Rapport fra Mattelyst-prosjektet i Nord-Gudbrandsdalen

Transkript

1 Nasjonalt Senter for Matematikk i Opplæringen Rapport fra Mattelyst-prosjektet i Nord-Gudbrandsdalen Etterutdanning i matematikk Astrid Bondø, Anne-Gunn Svorkmo, Svein H. Torkildsen Lesja Dovre Sel Vågå Lom Skjåk

2 Innledning Denne rapporten oppsummerer planlegging og gjennomføring av etterutdanningsprosjektet Mattelyst i 6K Nord-Gudbrandsdalen i perioden april 2013 til mai Matematikksenteret etablerte en fast stab bestående av Anne-Gunn Svorkmo, Svein H. Torkildsen (prosjektleder ), og Astrid Bondø (prosjektleder ) for å detaljplanlegge og gjennomføre prosjektene. Etter innspill fra deltakende skoler, ble det gjort små endringer undervegs i prosjektperioden. Dette vil framgå av rapporten. I tillegg til prosjektgruppen medvirket følgende personer på enkelte av samlingene: Hugo Christensen, Mike Naylor, Gerd Bones, Lill Sørensen, May Renate Settemsdal, Anne Hjønnevåg Nakken, Filip Witzell, Eskil Braseth, Bård Vinje, Olaug Lona Svingen og Morten Svorkmo. I rapporten gis det videre en begrunnelse for valg av opplegg for etterutdanningen. Begrunnelsen finner støtte i forskning og bygger på erfaringer fra fem etterutdanningsprosjekt i regi av Matematikksenteret. Det var ikke planlagt forskning i Mattelystprosjektet. Vurderingen av prosjektene bygger på deltakernes skriftlige og muntlige tilbakemeldinger underveis i prosjektperioden, og spørreskjema prosjektgruppene og lærere fylte ut. Utsagn i kursiv og blå tekstbokser er hentet fra kommentarene i sluttvurderingen. 2

3 Innhold Innledning... 2 Innhold... 3 Bakgrunn... 4 Deltakere... 5 Organisering... 5 Mål Samlinger... 6 Endringer... 8 Begrunnelser... 9 Utbytte av samlinger Kursdager Eksempelundervisning Nettverkssamlinger/skolebesøk og prosjektsamlinger Faglige tema Arbeid på egen skole Skoler som lyktes Skoler som ikke kom så langt Betydning for den enkelte Fortsatt utvikling og samarbeid i nettverk Vedlegg 1: Skjema for enkeltlæreres vurdering midtveis i prosjektet Vedlegg 2: Skjema for enkeltlæreres vurdering midtveis i prosjektet Vurdering ved avslutningen av prosjektperioden - mai Vedlegg 3: Oppsummering av Midtveisvurderingsskjema Vedlegg 4: Oppsummering av Sluttvurderingsskjema

4 Bakgrunn Høsten 2009 kontaktet pedagogisk rådgiver i Dovre kommune Matematikksenteret med forespørsel om veiledning i matematikk for noen lærere i Dovre kommune. Dovre kommune samarbeidet på det tidspunktet med fem nabokommuner om satsing på norsk, og målet var at de seks samarbeidende kommunene (6K) skulle satse på matematikk, med planlagt oppstart høsten 2010 eller Det ble gjort avtale med Dovre kommune om 6 kurs-/veiledningsdager for lærere i grunnskolen organisert som rene kursdager og kursdager som inkluderte eksempelundervisning. Dovre kommune ønsket med dette å bruke skoleåret til å vurdere om opplegget var noe 6K kunne bygge på i matematikksatsingen de skulle i gang med. Fredag 1. april 2011 ble det holdt et informasjonsmøte med rektorer og skolefaglig ansvarlige i Øvre Gudbrandsdalen, der tema var matematikksatsing 6K skole Nord-Gudbrandsdalen. Formålet var å drøfte mulighetene for et samarbeid om en storstilt satsing på etterutdanning i matematikk for lærere i grunnskolen. Svein H. Torkildsen deltok i møtet og hadde på forhånd blitt bedt om å skissere et mulig opplegg for en slik storsatsing på etterutdanning i matematikk. Opplegget som ble presentert bygde på erfaringer Matematikksenteret hadde opparbeidet gjennom Helgelandsprosjektene og Prosjekt i Sør- Østerdalen. På dette grunnlaget ble det foreslått et treårig etterutdanningsprosjekt der det skulle etableres ei prosjektgruppe ved hver av skolene. Skolene skulle velge seg et utviklingstiltak som alle involverte lærere skulle delta i. Prosjektgruppa skulle ha ansvar for framdrift i arbeidet og ellers organisere arbeidet på skolen. Skolene skulle organiseres i tre nettverk bestående av 5-7 skoler. Matematikksenteret foreslo at innsatsen fra senteret skulle bestå i å ha faglig ansvar for kursdager, nettverkssamlinger for prosjektgruppene i hvert nettverk, prosjektsamlinger for alle prosjektgruppene og kursdager med innlagt eksempelundervisning. Familiematematikk og kursing av lokale ressurspersoner ble også antydet som aktuelle innslag. Matematikksenteret skulle komme med forslag til omfang, organisering og et pristilbud. I august 2013 ble samarbeidsavtalen mellom Dovre kommune på vegne av kommunene i Nord- Gudbrandsdal og Nasjonalt Senter for Matematikk i Opplæringen signert. Avtalen omfattet et treårig prosjekt i kommunene med oppstart høsten

5 Deltakere Kommunene som inngikk i 6K var Lesja, Dovre, Vågå, Sel, Lom og Skjåk. Totalt var 18 skoler representert. Lesja kommune med Lesjaskog skole og Lesja skole Dovre kommune med Dovre skole, Dovre Ungdomsskole og Dombås skole Sel kommune med Heidal skole, Sel skole, Otta barneskole og Otta ungdomsskole Vågå kommune med Lalm skole, Vågåmo barneskole og Vågå ungdomsskole Lom kommune med Garmo skole 1, Loar skole og Lom ungdomsskole Skjåk kommune med Nordberg skole, Marlo skole og Skjåk ungdomsskole Organisering Hver skole etablerte en prosjektgruppe som hadde ansvar for å styre utviklingsarbeidet på skolen. Prosjektgruppen sørget for at erfaringer fra kursdager og andre samlinger ble spredt til kolleger som ikke var til stede. Matematikksenteret forutsatte at skolens administrasjon hadde en representant i prosjektgruppen. Prosjektgruppen deltok i nettverk med prosjektgruppene på skolene i regionen og på samlinger for alle prosjektgruppene. Skolene ble organisert i tre nettverk: Nettverk 1: Skolene i Lesja og Dovre kommune (5 skoler) Nettverk 2: Skolene i Sel og Vågå kommune (7 skoler 2 ) Nettverk 3: Skolene i Lom og Skjåk kommune (6 skoler) Mål Det overordnede målet for etterutdanningen ble i samarbeidsavtalen uttrykt slik: målet er å bedre elevenes læringsutbytte i matematikk/regning og bygge opp et felles syn på læring og undervisning i matematikk og regning for alle som er involvert i barnas læring. I prosjektbeskrivelsen ble dette målet nærmere presisert og utdypet: skape en felles forståelse for at målet med skolens matematikkundervisning er å utvikle elevenes helhetlige matematiske kompetanse 1 Garmo skole ble nedlagt høsten Otta skole valgte å lage to prosjektgrupper (1.-4. trinn og en for trinn). Ble en gruppe fra høsten

6 utvikle lærernes matematikkfaglige og didaktiske kompetanse slik at: o elevene kan få et større faglig utbytte av matematikkundervisningen o rekrutteringen til realfagstudier i høyere utdanning kan øke inspirere og hjelpe foresatte til å støtte elevene i deres arbeid med matematikk skape et godt faglig samarbeid mellom lærere på den enkelte skole og mellom kollegier på nærliggende skoler utvikle rutiner for vedlikehold av opparbeidet kompetanse ut over prosjektperioden En forutsetning for å nå disse målene var at de involverte lærerne både er interessert i og fikk mulighet for å engasjere seg i arbeidet. Følgende forventinger ble derfor uttrykt eksplisitt gjennom en folder som lærerne fikk utdelt på Kick-off samlingen: at du er innstilt på å utvikle deg selv både faglig og metodisk at du er en aktiv deltaker på kurs både eksternt og internt at du prøver ut nye opplegg med elevene dine at du samarbeider med kolleger om utvikling av matematikkundervisningen på skolen din at du følger opp skolens felles satsingsområde Samlinger Et inspirerende og motiverende prosjekt! Utviklingstiltaket ved den enkelte skole var et virkemiddel for å utvikle lærernes matematikkfaglige og didaktiske kompetanse og gi dem et konkret utgangspunkt for å skape et godt faglig samarbeid. Prosjektet la opp til følgende samlinger: Kick-off beregnet for alle lærere som deltok i prosjektet. Vekslet mellom fellesforedrag og parallelle verksteder tilpasset hovedtrinn. Felles oppstart med barnehagepersonell fra de seks kommunene 3. Kurssamlinger beregnet for alle lærere som deltok i prosjektet. Faglige og didaktiske diskusjoner med utgangspunkt i ulike tema og aktiviteter/oppgaver. Prosjektsamlinger samling for alle prosjektgruppene i regionen. Fellesforedrag, matematiske utfordringer, diskusjoner og erfaringsutveksling. Nettverkssamlinger/skolebesøk samling for prosjektgruppene i et nettverk. Erfaringsutveksling om arbeidet på den enkelte skole etterfulgt av fellesforedrag med faglige og metodiske innspill. To av nettverkssamlingene ble erstattet med skolebesøk, der ressurspersoner fra NSMO besøkte hver skole og ga veiledning på skolens utviklingsprosjekt. 3 Matematikksenteret og 6K startet samtidig med Mattelyst et toårig opplæringsprogram for barnehagepersonalet i kommunene. 28 barnehager deltok i prosjektet. 6

7 Eksempelundervisning beregnet for et utvalg lærere i nettverket. Ressurspersoner fra NSMO besøkte skolene en skole i et nettverk og gjennomførte et opplegg med elever som en del av en kursdag. Kursdagen bestod av matematikkaktivitet, forberedelse, eksempelundervisning, vurdering, og oppfølging av det faglige temaet ved å se på en mulig progresjon gjennom skoleløpet. Lokale ressurspersoner beregnet for utvalgte lærere i regionen. Spesielt interesserte lærere fikk opplæring i å holde kurs for lærere, slik at de kunne holde kurs i regionen både i prosjektperioden og etter at den er avsluttet. Foreldrematematikk beregnet for utvalgte lærere fra hvert nettverk. Kursdager med fokus på matematikk på vanlige foreldremøter og for kurskvelder for foreldre med matematikk som tema. Fordeling av samlingene, tabell 1: Type samling V 2013 H 2013 V 2014 H 2014 V 2015 H 2015 V 2016 Kick off 1 Kurssamlinger 3 1) 4 2) 4 2) 3 1) 3 1) 3 1) Prosjektsamlinger ) Nettverksamlinger/skolebesøk 3 3 4) 3 3 4) 3 3 Eksempelundervisning 2 5) 2 5) 2 5) 2 6) 2 6) 2 7) Kursdager ressurspersoner 2 2 Foreldrematematikk 2 Tabell 1 1) 2) 3) 4) 5) 6) 7) 1 kursdag for hvert av hovedtrinnene U-trinn og S-trinn en ekstra kursdag i tillegg til avtale om en kursdag per hovedtrinn. Siste prosjektsamling var avslutning med presentasjon av resultatene på hver skole Hver skole fikk tre timer veiledning på eget utviklingsprosjekt med en fra NSMO Kursholder fra NSMO planla (i samarbeid med lærer) og gjennomførte undervisningen En av lærerne i prosjektet planla (i samarbeid med NSMO) og gjennomførte undervisningen, NSMO ansvar for faglig innhold resten av dagen Hele gruppa planla i fellesskap undervisningen som en del av kursdagen. Progresjon for utviklingsprosjekt ved den enkelte skole, tabell 2: Høst 13 Vår 14 Høst 14 høst 15 Vår 16 Tabell 2 Definere mål og delmål for utviklingsprosjektet Utvikle tiltak for å nå målene Arbeid med tiltakene Oppsummere, vurdere og presentere 7

8 Endringer Kursdager Lærerne meldte behov for kurs i dataprogrammet GeoGebra. Det ble gitt som et ekstra tilbud våren 2014, der lærere fra ungdomsskolen hadde førsteprioritet. Som et ledd i samarbeid overgangen barnehage-skole fikk lærere på trinn tilbud om å delta på en kursdag for barnehageansatte høsten 2014, og barnehageansatte fikk tilbud om å delta på kursdag og eksempelundervisning sammen med trinn våren Nettverkssamlinger I stedet for nettverkssamlinger våren 2014, ble det planlagt besøk til den enkelte skole for å gi veiledning på utviklingsprosjektet. Dette tilbudet var skolene meget fornøyd med, og uttrykte behov for et skolebesøk til. Det ble gjennomført våren 2015, i stedet for planlagt nettverkssamling. Eksempelundervisning Planlegging og gjennomføring av siste eksempelundervisning våren 2016 ble endret etter ønske fra Matematikksenteret. Ønsket var å teste en ny modell fra MAM-prosjektet 4, der deltakerne og kursholderne fra Matematikksenteret i fellesskap planla ei undervisningsøkt. Opplegget ble gjennomført i en klasse, der 1-2 av kursdeltakerne (eller kursholderne) ble valgt til å lede arbeidet med elevene. Hele gruppa var ansvarlig for gjennomføringen, og alle hadde anledning til å ta «timeout» undervegs for å komme med innspill, spørsmål eller rådføre seg med hverandre og resten av gruppa dersom de var usikker eller lurte på noe. God oppbacking av matematikksenteret og fin kontakt med prosjektleiarane har vore positivt. 4 Mestre Ambisiøs Matematikkundervisning: 8

9 Begrunnelser Prosjektet ble organisert med utgangspunkt i erfaringer fra tidligere etterutdanningsprosjekt i regi av Matematikksenteret, og kan oppsummeres i seks punkter som i følge forskning viser seg å ha positiv innvirkning på læreres profesjonelle utvikling (Timperley, H. mfl, 2007). 1. Utvikling over en lengre tidsperiode Prosjektet gikk over en periode på tre år med et variert utvalg av aktiviteter der lærerne ble involvert. 2. Støtte av eksterne eksperter Ansatte ved Matematikksenteret og ressurspersoner knyttet til senteret fungerte som eksterne eksperter. Samlet har disse ekspertene god matematikkfaglig utdanning, solid matematikkdidaktisk innsikt, lang undervisningserfaring og erfaring med utviklingsarbeid knyttet til matematikkundervisning. 3. Sterkt involverte/engasjerte lærere Utviklingstiltaket ved den enkelte skole ga alle lærerne i prosjektet anledning til å bidra positivt til fellesskapet utover det å endre sin egen praksis. 4. Utfordre læreres forestilling om læring Lærernes begreper om matematikkundervisning ble utfordret gjennom praktiske aktiviteter, diskusjoner etter eksempelundervisning og presentasjoner av arbeid i egen klasse og på egen skole. 5. Deltakelse i et profesjonelt praksisnettverk Prosjektgruppene organiserte et felles utviklingstiltak og la til rette for faglige diskusjoner i kollegiet. Medlemmene i prosjektgruppene møtte kolleger fra andre skoler på nettverkssamlingene, noe som var et godt utgangspunkt for eksterne innspill og samarbeid om praksis. 6. Støtte fra skoleledelsen Det var en forutsetning at skolens ledelse skulle ha en representant i prosjektgruppa på skolen. Dette for å sikre at lederen hadde førstehånds kjennskap til prosjektgruppas og lærernes behov, og kunne gi moralsk støtte og sørge for en praktisk tilrettelegging som sikret fremdrift i arbeidet. 9

10 Utbytte av samlinger I løpet av prosjektperiodene var det lagt opp til evaluering på flere forskjellige måter: 1. oppsummering av dagen på kursdager, nettverkssamlinger og eksempelundervisning 2. samtaler med prosjektgruppene ved skolebesøk våren 2015 og spørreskjema til enkeltlærere midtveis i prosjektet, vedlegg 1 4. spørreskjema til prosjektgruppene og enkeltlærere ved prosjektavslutning, vedlegg 2 Oppsummering av svarene vises i vedlegg 3 og vedlegg 4. Kursdager I sluttvurderingen svarte deltakerne på i hvilken grad de har hatt utbytte av kursdager. Svaralternativene var tallene fra 1 til 4, der en betyr i liten grad og fire betyr i stor grad. Vurderingen av kursdagene viste et snitt på 3,2. Kursdagene var ikke forbeholdt medlemmene i Tusen takk for tre lærerike år, for gode eksempelundervisningar, trivlege skulebesøk, matnyttige kursdagar og store mengder fagleg påfyll. prosjektgruppene. Alle skolene sørget i løpet av prosjektperioden for at flest mulig lærere har deltatt på en eller flere kursdager. Gode rutiner for erfaringsdeling ble etablert, men tiden som ble avsatt varierte. Målet med kursdagene var å gi lærerne mulighet til å utvikle en teoretisk forankret praksis. Teoriene ble alltid illustrert med konkrete aktiviteter som lærerne kunne benytte i egen undervisning og forhåpentlig førte til at lærerne selv utviklet aktivitetsbaserte opplegg. Noen kommentarer fra lærene tyder på at vi lyktes med dette: På kursdagene har vi fått mange tips og ideer, som vi kan ta rett inn i undervisninga Fått faglig påfyll gjennom kurs. Diskutert med lærere som underviser på samme trinn. Det har fått meg til å reflektere over hva som er god matematikkundervisning Påfyll faglig og innsikt i ulike metoder, forankret i forskning Eksempelundervisning Det ble holdt til sammen seks samlinger med eksempelundervisning i alle tre nettverkene. Temaene på samlingene var bestemt av Matematikksenteret, men deltakerne fikk komme med ønsker etter behov undervegs i prosjektet. De tre første samlingene var bygd rundt faglige tema som brøk, måling og geometri. Kursholder planla opplegget for timen (i samarbeid med faglærer) og gjennomførte undervisningen. Resten av kursdagen bestod av samme tema (progresjon, aktiviteter og diskusjoner). For eksempel hvordan vi kan arbeide med brøk gjennom hele skoleløpet ( trinn). 10

11 Temaene på de tre siste samlingene var mer overordnet, to samlinger med tema Utforsking og en med Resonnering. Vertsskolene hadde ansvar for planlegging (i samarbeid med Matematikksenteret) og gjennomføring av undervisningen. Den siste eksempelundervisningen var annerledes, da vi fra Matematikksenteret ønsket å prøve ut metoder vi arbeider med i MAM-prosjektet 5. Kursholder foreslo en aktivitet (en ide), som ble diskutert og bearbeidet i fellesskap. På slutten av planleggingsfasen bestemte gruppen hvem som skulle gjennomføre økta, men alle hadde et felles ansvar for gjennomføringen. Det ble fine og lærerike faglige diskusjoner både i forkant og etterkant av undervisningen. Deltakerne var svært fornøyd med eksempelundervisningene, noe som vurderingen viser, med et snitt på 3,3. Viktig fokus på og bevisstgjøring av innholdet i matematikkundervisningen. Fokus på relasjonell forståelse. Var mer bevisst på å prate matematikk med elevene, bruke det matematiske språket. Fokus på at en ikke trenger komme fram til riktig svar, men får fram hvordan elevene tenker og resonnerer. Progresjon, konkretisering, ulike metoder og tilnærminger til lærestoffet var sentrale tema på disse kursdagene. Undervisningsøktene fokuserte aldri på ren ferdighetstrening. Begrepsforståelse og den matematiske samtalen var i hovedfokus. Det fikk stor betydning for mange lærere: Viser hvordan elevene kan arbeide mer selv og forske mer uten å gi dem svaret og fremgangsmetoden. Viser hvordan Samtaletrekk 6 kan brukes for å få elevene i tale og til å lytte til hverandre. Tenker mer i forkant av ei undervisningsøkt, metodebruk, ulike innfallsvinkler og bruk av konkretiseringsmateriell. Diskuterer i kollegiet. Jeg har blitt mer bevisst på å få fram muntlig aktivitet, bl.a. ved å benytte samtaletrekkene. Jeg føler også at undervisningen min er mer variert og jeg føler meg tryggere på å løsrive meg fra boka. Vi har vorte meir bevisst på å prate matematikk med elevane, bruke eit matematisk språ. Fokus på at ein ikkje treng kome fram til eit korrekt svar, og på problemløysing. Skolen har fått kjøpt inn mykje nytt konkretiseringsmateriell. Auka bruk. 5 Mestre Ambisiøs Matematikkundervisning. 6 Wæge, Kjersti: Samtaletrekk redskap i matematiske diskusjoner (Tangenten 2/2015) 11

12 Nettverkssamlinger/skolebesøk og prosjektsamlinger Nettverkssamlingene/skolebesøkene og prosjektsamlingene hadde et tredelt formål: 1. Presentasjon og drøfting av prosjektet og praksis ved den enkelte skole. 2. Muntlige rapporter og drøfting av utfordringer ved den enkelte skole prosessovervåking. 3. Faglig innspill i form av foredrag med innlagte aktiviteter. Disse samlingene fikk vurderingen 3,0. Det var godt oppmøte på samlingene, og deltakerne ga uttrykk for at det var nyttig å få kjennskap til satsingsområdene ved de andre skolene, diskutere fag, metode og organisering. På prosjektsamlingene presenterte skolene sine utviklingsprosjekt, målsettinger og tiltak for hverandre, og de fleste hadde laget en oversikt over dette i en folder som ble delt ut. I tillegg presenterte de konkrete opplegg som en eller flere klasser ved skolen hadde arbeidet med. På den siste samlingen hadde 14 av 17 skoler med elever som stod for presentasjonen. Sterkt fokus på fag og didaktikk. Fått dele opplegg og erfaringer med hverandre. Sett mange eksempler på og blitt mer bevisst på hvordan regning kan brukes i flere fag. Gjennom nettverkssamlingene erfarte vi at lærerne satte pris på å få besøke nærliggende skoler. Vertsskolene la sin ære i varm velkomst, der den praktiske rammen rundt samlingen alltid var godt tilrettelagt. Lærerne viste stolt fram sin arbeidsplass, fortalte om rutinene ved skolen og hvordan de organiserte og brukte konkretiseringsmateriell. Mange fikk tips og ideer som de ville ta i bruk på egen skole. Jeg har fått mange ideer og tips. Lært av kollegaer og kursing. Prosjektet, møtet med kollegaer og diskusjoner om undervisningsmetoder har bevisstgjort meg som matematikklærer. Nettverkssamlingene var en fin arena for erfaringsdeling og diskusjoner. Deltakerne på samlingene leste og diskuterte fagartikler, så filmer og arbeidet med opplegg utviklet gjennom prosjektet Mestre Ambisiøs Matematikkundervisning (MAM) 7. I evalueringen av prosjektet kommenterte lærere at kontakten mellom nettverkene og delingskulturen som ble utviklet gjennom prosjektene bør fortsette: Underviser ikke i matte, men har hatt gleden av felles gjennomgang fra mattelystgruppa for jeg er interessert i matematikk Flott opplegg som har satt matematikk i fokus. Fint med varierte samlinger; nettverk, eksempelundervisning osv 7 Mestre Ambisiøs Matematikundervisning. 12

13 Faglige tema Nedenfor følger en oversikt over hvilke faglige tema som ble berørt på de ulike samlingene i prosjektet. Bokstavene A, B, S, M og U forteller hvilket trinn kick-og kursdagene var beregnet for. Bokstaven B står for barnehagepersonell, S, M og U henviser til lærere på små-, mellom- og ungdomstrinn. A betyr alle lærerne. Kick-off Eksempelundervisning* Foredrag Brøk Sammen blir vi sterke! B+A Måling Abacadaba! Amazing Number Connections. B+A Geometri Utforsking I og II Verksted Resonnering Tangram S Geometri for de små S Nettverkssamlinger Problemløsing S+M God regning Uteskole S+M Romfigurer Terninger-variasjon i undervisningen M Perspektiv Algebra på en annen måte M+U Vurdering Praktisk matematikk M+U A4-matematikk M+U Prosjektsamlinger Matematisk modellering U Noen tanker om tilpasset opplæring Regning i alle fag I og II A Undervisningsprinsipper Matematikk med en kortstokk A Orkestrering Kursdager Overgangen barnehage-skole Digitale hjelpemidler GeoGebra Geogebra for ungdomstrinnet Tall og tallregning Regning i fag Problemløsing Mønster og algebra Modellering Arbeid på egen skole B+S S M+U U A A A A A Fint prosjekt for dei som har vore mykje på kurs. Det må arbeidast mykje meir med prosjektet dersom det skal bli eit felles lyft for skulen. Selve kjernen i denne type etterutdanningsprosjekt er utviklingsarbeidet på den enkelte skole og samarbeid mellom nærliggende skoler. Det planla vi å oppnå ved at: 1. Skolene skal definere et utviklingstiltak som aktuelle lærere skal involveres i, og skissere hvordan det skal organiseres og gjennomføres. 2. Lærere som har vært på kurs, eksempelundervisning, nettverk- og prosjektsamlinger skal dele sine erfaringer med resten av kollegiet. 3. Prosjektgruppene ved skolene i samme nettverk skal ha kontakt med hverandre i tillegg til de dagene Matematikksenteret har ansvar for. 13

14 Prosjektgruppene hadde ansvar for drive utviklingsarbeidet framover. Det var store forskjeller på hvor mye tid gruppen fikk avsatt til dette arbeidet, noe også sluttvurderingen bekreftet, tabell 3. Graden av hvor mye administrasjonen og andre lærere involverte seg i prosjektet varierte også fra skole til skole. Bruk av fellestid til samlinger for lærere i prosjektet fikk en skår på 2,8. Det samsvarer med vår opplevelse av at deltakerne var flinke til å dele opplegg og ideer de fikk på kursdager. Prosjektgruppen har hatt ansvar for å drive utviklingsarbeidet ved skolen framover. I hvilken grad har Snitt prosjektgruppa fått tid til å arbeide med prosjektet ,7 dere fått bruke av felles møtetid til samlinger for lærere i prosjektet ,8 administrasjonen vært involvert i prosjektet ,6 lærerne utenom prosjektgruppa involvert seg i prosjektet ,4 Tabell 3 viser hvor mange som svarte alternativene 1 4, der 1 er i liten grad, og 4 i stor grad. Arbeidet innad i prosjektgruppene var en utfordring for en del skoler. Medlemmene i prosjektgruppene ble spurt i hvilken grad de brukte tida til å se på rutiner, organisering, innhold og framdrift og hvordan de skulle motivere lærere til å delta i prosjektet, tabell 4. Tabellen viser at det er forskjeller på hvordan tida ble disponert. Tabellen viser at det ble brukt tid på å tilrettelegge for erfaringsdeling i kollegiet etter samlinger, noe som samsvarer godt med tabell 3. I hvilken grad har prosjektgruppa brukt tid på Snitt å diskutere rammebetingelser for arbeidet med prosjektet ,5 å drøfte hvordan arbeidet i prosjektgruppa skal legges opp ,7 å få lærere utenom prosjektgruppa til å delta i arbeidet ,5 å legge til rette for erfaringsutveksling i kollegiet etter samlinger ,9 Tabell 4 viser hvordan prosjektgruppene disponerte tida de hadde til rådighet. 1 er i liten grad, 4 er i stor grad. I kommentarfeltet i vurderingsskjema skrev flere lærere at de ønsket mer tid avsatt til å arbeide med prosjektet. Synes vi har for liten tid til å arbeide med prosjektet Skulle hatt samarbeidstid og gått gjennom stoffet en har hatt på kurs og laga undervisningsopplegg Skoler som lyktes Noen av skolene mente selv at de lyktes med prosjektet: Samarbeid i kollegiet. Dele ideer og erfaringer med hverandre. Mer bevisst på at elevane har ulike tilnærming i si matematiske forståing og mer opptatt av å få elevane til å reflektere over det de gjør og svarene de får Mindre fokus på læreboka og riktig svar, mer opptatt av læringsprosessen Meir fokus på faget generelt i kollegiet og i ledelsen. Vi ønsker alle å heve kvaliteten på matematikkundervisninga, samt å fokusere på matematikk i alle fag. Større fokus på læringsutbytte hos elevene, bruk av variert og praktisk undervisning. 14

15 Representanter fra administrasjonen kommenterte at prosjektet var et samlende løft for lærerne i matematikkundervisninga ved skolen, der fokus var på hva som kjennetegner god matematikkundervisning, elevens tenking og bruk av konkretiseringsmateriell. Også flere lærere som ikke underviser i matematikk så nytten av prosjektet: Fått presentert prosjektet og prøvd litt aktiviteter Positivt med regning, matematikk som praktisk fag Tenker mer gjennom hva jeg gjør i klasserommet Mer bevisst på allsidighet i matematikkfaget Tenker mer regning i andre fag Skoler som ikke kom så langt Noen av skolene mente selv at de ikke lyktes med prosjektet. De begrunnet det med at administrasjonen, av ulike grunner, var lite delaktig i prosjektet. Noen av skolene hadde utskiftinger i administrasjonen og/eller prosjektgruppa, og det førte til liten kontinuitet i arbeidet. Manglende rutiner på møtetid og fellestid til erfaringsutvekslinger og drøftinger gjorde også implementeringen av prosjektet vanskeligere. Det var i tillegg andre kommentarer som tydet på at enkeltlærere følte at prosjektet ikke lyktes: Mattelyst har ikkje vorte eit felles løft for kollegiet slik ALU var. Prosjektet har etter mitt syn vært matteseksjonen sitt, og vi andre har blitt lite involvert. På enkelte langdager har de snakket litt om prosjektet og vist oss forskjellig. Har ikke deltatt så mye på kurs og samlinger. Noen få om gangen har fått dratt. Har ikke fått dratt på kurs, fast ansatte har vært prioritert. Underviser ikke i matematikk og synes ideene er vanskelig å integrere i andre fag Prosjektet har etter mitt syn vært matteseksjonen sitt Jeg synes at dersom man ikke underviser i faget, bør man ikke bli tvunget til å bli med på prosjekt som er irrelevant. Helt topp med mattelyst, nå blir det viktig for oss å implementere dette på skolen vår. Betydning for den enkelte Takk for verdifull påfyll, både faglig og metodisk. Sluttvurderingen viste at prosjektet hadde stor betydning for den enkelte lærer, både for de som var med i prosjektgruppa og de som deltok på kursdager og eksempelundervisning. Det gjaldt også for lærere som følte at skolen ikke helt lyktes med prosjektet. De nevnte spesielt at de tok i bruk varierte arbeidsmåter (vurdering 2,7 av 4), konkretiseringsmateriell var en naturlig del av den daglige matematikkundervisningen (vurdering 2,7) og læreboka var en av flere kilder til matematisk aktivitet (vurdering 2,7 av 4). 15

16 Føler at prosjektet har hatt mye å si for meg som matematikklærer. Har blitt mer bevisst mine undervisningsmetoder. Bruker mer bevisst en undervisningsform der elevene er aktive og undersøkende og elevene står i sentrum for egen læring. Bruker varierte arbeidsmåter og konkreter. Tørre å løsrive seg fra læreboka. Dette prosjektet har vært en prosess. Metodene og oppleggene har vært slik at flere elever blir motivert til å synes det er gøy med matematikk. Prosjektet har gitt meg, personlig, en trygghet om at tanker jeg har hatt rundt det å undervise i matematikk har blitt bekreftet og satt i system. Blitt mer åpen for tilpassing, at ikke alle trenger å gjøre ting likt. Vi tenker og snakker matematikk sammen. Det finnes flere veier til Rom. Prosjektet har helt klart løftet mine tanker rundt matematikkundervisningen jeg gjennomfører. På hvilken måte vil jeg at elevene skal ta til seg kunnskapen og undersøke matematiske problemer. Fortsatt utvikling og samarbeid i nettverk Mange av lærerne ønsker at arbeidet de har startet i mattelyst-prosjektet må videreføres i en eller annen form. Noen skoler føler at de så vidt er kommet i gang, og flere er redd for at arbeidet skal stoppe opp. Mange har fått gode rutiner på samarbeid og erfaringsutveksling, og håper at ledelsen legger til rette for at samarbeidet kan fortsette. Flere ytrer ønske om at arbeidet i nettverkene skal fortsette, og vil gjerne at matematikksenteret på en eller annen måte opprettholder kontakten med regionen. Ønsker oppfølging fra matematikksenteret en gang per år de enste 2 åra. Lettere å holde trykket opp da. Ønsker oppfølging fra matematikksenteret skolåret På prosjektsamlingen 3. mai 2016 uttrykte Pedagogisk fagansvarlige i Lom og Dovre kommune at 6K skal jobbe for at nettverksarbeidet skal fortsette. De ønsker videre samarbeid med Matematikksenteret, via kursdager. Matematikksenteret stiller seg positive til å gjennomføre kursdager, med forbehold om at de har kapasitet når henvendelsene kommer. Det er kommet en forespørsel til Matematikksenteret om kurs i Alle Teller. Det gjenstår bare å fastsette dato. Takk for samarbeidet disse årene! Det har vært veldig bra! Tre lærere herfra reiser til Trondheim på videreutdanning i matematikk til høsten, men noen på venteliste. Tre stykker har tatt videreutdanning matematikk i Mattelystperioden. Til høsten blir det kurs i Alle Teller og Fosnot. 16 lærer

17 Vedlegg 1: Skjema for enkeltlæreres vurdering midtveis i prosjektet Evaluering Mattelyst 2015 Dette spørreskjemaet er utviklet for at oppdragsgiver 6K og tilbyder Matematikksenteret kan få et inntrykk av hvordan arbeidet med dette etterutdanningsprosjektet er per februar Vi ber om at flest mulig av lærerne får anledning til å fylle ut skjemaet. Medlem av skolens prosjektgruppe? JA Nei Underviser i matematikk dette skoleåret? JA Nei Underviser på tr tr 8.10.tr Adm. skole/kommune 1. Deltatt på Kick-off og kursdager Vi har hatt 3 kursdager for hvert av hovedtrinnene og en dag med GeoGebra for u-trinnet. Eget spørsmål om ressurspersoner. Velg det antallet du har deltatt på. (Rullegardin) 2. Deltatt på Eksempelundervisning Vi har hatt seks dager med eksempelundervisning i hvert nettverk. Velg det antallet du har deltatt på. (Rullegardin) 3. Deltatt på Nettverksamlinger/Skolebesøk Vi har hatt to nettverksamlinger og to skolebesøk til og med februar Velg det antallet du har deltatt på. (Rullegardin) 4. Deltatt på Kursdag for ressurspersoner Vi har hatt kursdager for ressurslærere. Velg det antallet du har deltatt på. (Rullegardin) 5. Deltatt på Prosjektsamlinger Vi har hatt 2 prosjektsamlinger. En ved oppstart i 2013 og en ved avslutning av første prosjektår, mai Velg det antallet du har deltatt på. (Rullegardin). 6. I hvilken grad opplever du å ha vært involvert i arbeidet med Mattelyst ved din skole/kommune? Velg en tallverdi. 1 betyr i liten/ingen grad. 6 betyr i stor grad. (Rullegardin). 7. I hvilken grad har du vært involvert i utviklingstiltaket ved skolen Velg en tallverdi. 1 betyr i liten/ingen grad. 6 betyr i stor grad. (Rullegardin). 8. Internt på skolen har jeg a) deltatt på samlinger for hele personalet Gjelder samlinger der Mattelyst har vært tema hele eller en del av tiden. Fra oppstart og fram til nå. Velg det antallet du har deltatt på. Sett 0 hvis du ikke arbeider på skole. (Rullegardin). b) deltatt på samlinger for team Gjelder samlinger der Mattelyst har vært tema hele eller en del av tiden. Fra oppstart og fram til 17

18 nå. Sett 0 hvis du ikke arbeider på skole. (Rullegardin). c) deltatt på fagsamlinger i matematikk Arbeid med fag eller didaktikk knyttet til Mattelystprosjektet. (Rullegardin). d) vært med i samarbeid om regning som grunnleggende ferdighet. Gjelder spesielt lærere på ungdomstrinnet. Svar "Ikke aktuelt" om du ikke underviser på ungdomstrinnet. e) vært involvert i arbeid knyttet til Mattelyst ut over dette Skriv stikkord. 9. På nevnte samlinger har vi a) fått informasjon fra kolleger som har vært på samlinger med Matematikksenteret Med samlinger menes kursdager, eksempelundervisning, prosjekt- og nettverksamlinger/skolebesøk. Velg antall (rullegardin). b) arbeidet med aktiviteter presentert av kolleger som har vært på samlinger Samme samlinger som nevnt i forrige spørsmål. Velg antall (rullegardin). c) arbeidet med opplegg utviklet ved egen skole I tilknytning til skolens utviklingsarbeid. Velg antall (rullegardin). d) drøftet egen praksis Som del av arbeidet med Mattelystprosjektet. Velg antall (rullegardin). e) annet - skriv stikkord Arbeid knyttet til Mattelyst og som ikke fanges opp av spørsmålene over. 10. I hvilken grad opplever du at det er lagt til rette for at DU kan arbeide med Mattelyst? 1: I svært liten grad 6: I stor grad (Rullegardin) Kommentar til spørsmål Hvor mange ganger har du i løpet av dette skoleåret benyttet ideer fra prosjektet i egen undervisning? (Rullegardin) Kommentar til spørsmål I hvilken grad har DU engasjert deg i arbeidet med Mattelyst? 1: I svært liten grad - 6: I stor grad (rullegardin) 13. På hvilken måte har Mattelystprosjektet påvirket din matematikkundervisning? Tekst i stikkords form. 14. Ledelsen ved min skole har dette skoleåret lagt til rette for interne samlinger i Mattelystprosjektet 15 Jeg hører til Velg nettverk (rullegardin) 18

19 Vedlegg 2: Skjema for enkeltlæreres vurdering midtveis i prosjektet Vurdering ved avslutningen av prosjektperioden - mai Dette spørreskjemaet er utviklet for at oppdragsgiver 6K og tilbyder Matematikksenteret kan få et inntrykk av hvordan arbeidet med dette skoleutviklingsprosjektet er blitt gjennomført. Vi ber om at flest mulig av lærerne får anledning til og vil ta seg bryet med å fylle ut skjemaet. Jeg hører til Velg nettverk (rullegardin med valgene N1, N2 og N3). Medlem av skolens prosjektgruppe? Ja Nei Undervist i matematikk i prosjektperioden ? Ja Nei Periodevis Underviser på trinn trinn trinn Administrasjon skole/kommune 1. ORGANISERING Prosjektgruppa har hatt ansvar for å drive utviklingsarbeidet ved skolen framover Rullegardin med svaralternativ 1-4 (1: I liten grad - 4: I stor grad) a. I hvilken grad har prosjektgruppa fått tid til å arbeide med prosjektet b. I hvilken grad har dere fått bruke av felles møtetid til samlinger for lærere i prosjektet c. I hvilken grad har administrasjonen vært involvert i prosjektet d. I hvilken grad har lærerne utenom prosjektgruppa involvert seg i prosjektet e. Hvilke lærergrupper ved skolen har deltatt i prosjektet (rullegardin med valgene Matematikklærere, 1.-4., 5.-7., U-trinn, Alle, og Vet ikke) 2. SAMLINGER Bidragene fra Matematikksenteret har vært organisert i fire ulike typer samlinger. Rullegardin med svaralternativ 1-4 (1: I liten grad - 4: I stor grad) a. I hvilken grad har du hatt utbytte av kursdager b. I hvilken grad har du hatt utbytte av eksempelundervisning c. I hvilken grad har du hatt utbytte av nettverkssamlinger/prosjektsamlinger 19

20 3. INNHOLD Arbeid med fag eller didaktikk knyttet til Mattelystprosjektet. Rullegardin med svaralternativ 1-4 (1: I liten grad - 4: I stor grad). I hvilken grad opplever du at prosjektet har gitt deg a. faglig påfyll b. metodisk påfyll c. muligheter til å drøfte fag og metoder d. mulighet til å påvirke innholdet på samlingene e. mulighet til å tilpasse prosjektet til behov på egen skole 4. GJENNOMFØRING a.-e. Rullegardin med svaralternativ 1-4 (1: I liten grad - 4: I stor grad). a. Har skolen tidligere (før Mattelyst) gjennomført organisert utviklingsarbeid som har foregått over et lengre tidsrom (gjelder uansett fag. Varighet i minst ett år). Ja Nei b. Hvis Ja: I hvilken grad har denne erfaringa kommet til nytte i arbeidet med Mattelyst d. I hvilken grad har skolen/kommunen sørget for at det på lærenes arbeidsplan har blitt rom for didaktisk refleksjon i kollegiet. e. I hvilken grad har forholdene blitt lagt til rette for lærere som ønsker videreutdanning i matematikk. f. I hvilken grad er innkjøp av konkretiseringsmateriell til skolen blitt prioritert g. Er det oppretta en fagkontakt/matematikkansvarlig ved skolen Ja Nei Vet ikke h. Har dere gjennomført foreldrekurs/-møter med fokus på matematikk Ja Nei Vet ikke 5. I KLASSEROMMET Dersom du ikke har undervisning, velg 1 og skriv en kommentar i punkt 6g. Rullegardin med svaralternativ 1-4 (1: I liten grad - 4: I stor grad) a. I hvilken grad har du innarbeida en undervisningsform der elevene er aktive og utforskende, og står i sentrum for egen læring. b. I hvilken grad har du tatt i bruk konkretisering som en naturlig del av den daglige undervisninga. c. I hvilken grad har du tatt i bruk varierte arbeidsmåter. d. I hvilken grad bruker du læreboka som en av flere kilder til matematisk aktivitet e. I hvilken grad har du «forsket» på egne elevers matematiske tenking f. I hvilken grad har du delt erfaringer fra egen undervisning med kollegiet 20

21 6. HELHETSVURDERING Rullegardin med svaralternativ 1-4 (1: I liten grad - 4: I stor grad) a. I hvilken grad synes du at dere har fått gjennomført utviklingstiltakene (jfr skolens prosjektplan). b. I hvilken grad har prosjektet hatt betydning for utvikling av matematikkundervisninga ved skolen. c. I hvilken grad kan dere dra nytte av prosjektet i framtida d. I hvilken grad mener du at prosjektet har utgjort en forskjell for elevene e. Hvilken betydning har prosjektet hatt for deg (skriv tekst) f. DETTE gjør jeg annerledes nå sammenlignet med FØR Mattelyst (skriv tekst) g. ANNET du måtte ha på hjertet (skriv tekst) 7. FOR PROSJEKTGRUPPA I hvilken grad har prosjektgruppa brukt tid på (se a - d) Rullegardin med svaralternativ 1-4 (1: I liten grad - 4: I stor grad) a. å diskutere rammebetingelser for arbeidet med prosjektet b. å drøfte hvordan arbeidet i prosjektgruppa skal legges opp c. å få lærere utenom prosjektgruppa til å delta i arbeidet d. å legge til rette for erfaringsutveksling i kollegiet etter samlinger 21

22 Vedlegg 3: Oppsummering av Midtveisvurderingsskjema Antall respondenter 196 Medlem av skolens prosjektgruppe? 56 Underviser i matematikk dette skoleåret? 120 Deltatt på samlinger 1 eller flere ganger 1. Kick-off og kursdager (3 + 1 GeoGebra u-trinn) Deltatt på Eksempelundervisning (seks per nettverk) Deltatt på Nettverkssamlinger/Skolebesøk (to av hver) Deltatt på Kursdag for ressurspersoner (2+2) Deltatt på Prosjektsamlinger I hvilken grad opplever du å ha vært involvert i arbeidet med Mattelyst ved din 137 svarer 3 eller mer skole/kommune? (6: stor grad) 7. I hvilken grad har du vært involvert i utviklingstiltaket ved skolen (6: stor grad) 137 svarer 3 eller mer 8. Internt på skolen har jeg deltatt på/vært involvert i 1 eller flere ganger a) deltatt på samlinger for hele personalet 183 b) deltatt på samlinger for team 111 c) deltatt på fagsamlinger i matematikk 104 d) vært med i samarbeid om regning som grunnleggende ferdighet (u-trinn) 70 e) vært involvert i arbeid knyttet til Mattelyst ut over dette På nevnte samlinger har vi 1 eller flere ganger a) fått informasjon fra kolleger som har vært på samlinger med NSMO 188 b) arbeidet med aktiviteter presentert av kolleger som har vært på samlinger 184 c) arbeidet med opplegg utviklet ved egen skole 125 d) drøftet egen praksis 154 e) annet - skriv stikkord 9 svar. Tre faglige (Vurdere læreverk, kurs i OneNote, samarbeid om matematikkdag) 10. I hvilken grad opplever du at det er lagt til rette for at DU kan arbeide med Mattelyst? (6: stor grad) 1-2: 35, 3-4: 94, 5-6: 54, ubesvart: 13 Kommentar til spørsmål kommentarer. De fleste om mangel på tid, dårlig organisering, lite samarbeid. 11. Hvor mange ganger har du i løpet av dette året brukt ideer fra prosjektet i egen undervisning? 148 (1 eller flere)* Kommentar til spørsmål 11. Bruker og deler aktiviteter og tips de har fått på kursdager/eksempelundervisning eller fra andre steder. Flere bruker ideene i andre fag, også noen som ikke underviser i matematikk. 12. I hvilken grad har DU engasjert deg i arbeidet med Mattelyst? (6 = stor grad) 1-2: 47, 3-4: 94, 5-6: På hvilken måte har Mattelystprosjektet påvirket din matematikkundervisning? * 14. Ledelsen ved min skole har dette skoleåret lagt til Ukentlig: 7, Hver 14. dag: 26, 1 gang/mnd: 119, Færre: 48 rette for interne samlinger i Mattelyst * 31 har aldri brukt ideer fra prosjektet i egen undervisning, 28 av dem underviser ikke i faget. ** 85 kommentarer oppsummert i punktene nedenfor o mer diskusjon rundt fag, metoder, aktiviteter, mer reflektert rundt valg av oppgaver o større delingskultur i kollegiet, mer samarbeid på team/erfaringsutveksling o mer kritisk til egen undervisning, fra tavleundervisning til utforskende undervisning o mer fokus på utforsking, alternative løsningsmåter og praktiske aktiviteter o økt faglig bevissthet, mer fokus på begrep og forståelse o bevisst på elevaktivitet, bruk av konkreter, mer kommunikasjon, få elevene i tale, gi elevene tenketid o større variasjon i metoder, bort fra læreboka, over til åpnere oppgaver/spørsmålsstillinger/problemløsing o blitt tryggere på egen undervisning o mer bevisst på regning som grunnleggende ferdighet i andre fag o mattelyst ikke har endret mine tanker/undervisning 22

23 Vedlegg 4: Oppsummering av Sluttvurderingsskjema Tilbakemelding fra 141 deltakere, hvorav 48 var medlem i en prosjektgruppe. 32 underviser ikke i matematikk. 1. Organisering. I hvilken grad* har snitt a. prosjektgruppa fått tid til å arbeide med prosjektet ,7 b. dere fått bruke av felles møtetid til samlinger for lærere i prosjektet ,8 c. administrasjonen vært involvert i prosjektet ,6 d. lærerne utenom prosjektgruppa involvert seg i prosjektet ,4 e. Hvilke lærergrupper ved skolen har deltatt i prosjektet Matematikklærere U-tr Alle Vet ikke Samlinger Snitt Bidragene fra NSMO har vært organisert i fire ulike typer samlinger. I hvilken grad har du hatt utbytte av a. kursdager ,2 b. eksempelundervisning ,3 c. nettverkssamlinger/prosjektsamlinger ,0 3. Innhold. I hvilken grad opplever du at prosjektet har gitt deg a. faglig påfyll ,8 b. metodisk påfyll ,7 c. muligheter for å drøfte fag og metoder ,5 d. mulighet til å påvirke innholdet på samlingene ,7 e. mulighet til å tilpasse prosjektet til behov på egen skole ,4 4. Gjennomføring. Tidligere erfaring med større utviklingsarbeid. 135 svarte JA. a. I hvilken grad har erfaringen kommet til nytte i arbeidet med Mattelyst? ,2 b. I hvilken grad er didaktisk refleksjon tema på lærernes arbeidsplan ,2 c. I hvilken grad er har forholdene blitt lagt til rette for lærere som ønsker vid.ut. i matematikk ,3 d. I hvilken grad er innkjøp av konkretiseringsmateriell til skolen blitt prioritert ,9 e. Er det utnevnt en fagkontakt ved skolen? 65 svarte JA. f. Er skolen medlem av LAMIS? 19 svarte JA. 5. I klasserommet. I hvilken grad Snitt a. innarbeida en undervisningsform der elevene er aktive og utforskende, og står i sentrum ,5 b. tatt i bruk konkretisering som en naturlig del av den daglige undervisninga ,7 c. har du tatt i bruk varierte arbeidsmåter ,7 d. bruker du læreboka som en av flere kilder til matematisk aktivitet ,7 e. har du «forsket» på egne elevers matematiske tenking ,2 f. har du delt erfaringer fra egen undervisning med kollegiet ,4 6. Helhetsvurdering. I hvilken grad a. synes du at dere har fått gjennomført utviklingstiltakene (jfr skolens prosjektplan) ,5 b. har prosjektet hatt betydning for utvikling av matematikkundervisningen ved skolen ,6 c. kan dere dra nytte av prosjektet i framtiden ,8 d. mener du at prosjektet har utgjort en forskjell for elevene ,6 e. Hvilken betydning har prosjektet hatt for DEG? Skriv tekst. ** f. DETTE gjør jeg annerledes nå sammenlignet med FØR Mattelyst. Skriv tekst. ** g. ANNET du måtte ha på hjertet. Skriv tekst. ** 7. For prosjektgruppa. I hvilken grad har prosjektgruppa brukt tid på Snitt a. å diskutere rammebetingelser for arbeidet med prosjektet ,5 b. å drøfte hvordan arbeidet i prosjektgruppa skal legges opp ,7 c. å få lærere utenom prosjektgruppa til å delta i arbeidet ,5 d. å legge til rette for erfaringsutveksling i kollegiet etter samlinger ,9 *1: I liten grad - 4: I stor grad ** Et utvalg av kommentarene er sitert undervegs i rapporten 23