Takk for fine framføringer
|
|
- Signe Mortensen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Takk for fine framføringer Etter oppfordring Kan skolene sende meg det dere har brukt i dag og som foreligger elektronisk? Presentasjoner små hefter - annet? Det blir lagt på Mattelyst-siden til gjensidig glede og nytte!
2 Orkestrering 5 praksiser Etter 5 Practices for Orchestraiting Produktive Mathematics Dicussions Smith & Stein, NCTM Mattelyst Nord-Gudbrandsdalen
3 Undervisning ikke bare-bare Målet er at elevene skal utvikle matematisk kompetanse ut fra egne forutsetninger. Kompetanse: Forståelse Beregning Anvendelse Resonnement Engasjement
4 Undervisningsprinsipper for planlegging, gjennomføring, vurdering 1. Struktur og sammenheng 2. Varierte aktiviteter 3. Organisering 4. Matematisering, Konkret Abstrakt 5. Kommunikasjon 6. Hjelpemidler
5 Oppgavetyper Rike oppgaver Leder fram til sentrale begrep, prosedyrer eller strategier Problemløsingsoppgaver Elevene har ikke lært en metode 5 aktiviteter: Telle i kor. Kvikkbilder. Regnesekvenser. Problemløsing. Spill. (Korte sekvenser som rike muligheter for å øve seg på samtaletrekkene)
6 Samtaletrekk GJENTA «Du sier at dette er et oddetall?» «Du sier at prosent betyr hundre?» «Så du sier at?» «er det det du mener?» TILFØYE «Har noen noe de vil føye til?» «Kari, du rekker opp hånda, har du noe å tilføye?» REPETERE «Kan du gjenta hva han sa med dine egne ord?» RESONNERE «Er du enig eller uenig? Begrunn.» «Hva mener du om det?» «Hvorfor tror du det?» VENTE «Ta den tiden du trenger vi venter.» (Tell sakte til 10 minst!) SNU OG SNAKK Snu deg og snakk med eleven ved siden av deg» ENDRE Har noen av dere endret tenkingen deres?»
7 Endre fra og til Forskning viser at skolearbeidet for det meste består av oppdrag som likner «problem» der læreren først har servert en foretrukket løsningsmetode. (Bergem, UIO). Konstruksjon av kunnskap skjer gjennom prosesser der vi tvinges til aktivt å behandle og bearbeide informasjon og så koble dette til den forståelsen vi allerede har. (Vygotsky). En slik undervisning forutsetter kognitivt krevende oppgaver, ikke rutineoppgaver.
8 Planlegge og gjennomføre God gjennomføring krever god planlegging Valg av aktivitet ut fra mål for timen Gjennomføring av en kognitivt krevende oppgave går gjennom tre faser: introduksjon utforsking diskusjon og oppsummering
9 David Crane s utfordring En fjerdeklasse trenger hver dag fem blader til sine to larver. Hvor mange blader ville elevene trenge til 12 larver? Utfordring for dere 2-3 stykker sammen Løs oppgaven på så mange forskjellige måter som mulig. Forestill dere hvilke metoder elevene deres kunne opp med og noter dem også. Ta også med metoder som vil gi feil svar! Lykke til!
10 Sammenlikn Elevene til Mr. Crane hadde 8 forskjellige strategier for å løse problemet. Sammenlikn med strategiene dere noterte. Noen like? Fil: Elevsvar på Mr. Cranes utfordring.pdf
11 Mr. Cranes forberedelse Veien om 1 Skaleringsfaktor Skalere opp Addisjonsmetode Andre Hvilke metoder har Mr. Cranes elever benyttet? Skriv navn og stikkord! Fil: Planlegge - overvåke.pdf
12 Strategi Veien om 1 Finn antall blad som trengs til en larve (2,5) og multipliser med 12 eller adder mengden for en 12 ganger. Skaleringsfaktor Finn at antall laver (12) er 6 ganger antallet vi starter med, så antall blad (30) må være 6 ganger mengden vi startet med (5). Skalere opp Øk antall blad og larver ved å fortsette å addere 5 blad og 2 larver til du får det ønskede antall larver. Addisjonsmetode Finn ut at antall larver har økt med 10 ( = 12) så antall blad må også øke med 10 ( = 15) Andre Skalere opp ved å sette sammen mengder med 2 blad og 5 larver Hvem og hva Janine og.. multipliserte 12 x 2,5 (streker representerte larver) Kyra og.. adderte 2,5 12 ganger (tegning av blad og larver) Jason og.. beskriver med en fortelling Jamal og.. tabell med blad og larver som øker med hhv 2 og 5 Missy og Kate Martin og.. tegning Melissa og.. - tabell
13 Mr. Cranes gjennomføring Gjennomføring av en kognitivt krevende oppgave går gjennom tre faser: introduksjon utforsking diskusjon og oppsummering Drøft gjennomføringen. Kommentarer? Fil: Mr. Cranes gjennomføring.pdf
14 Kommentarer Positivt Elevene fikk velge sin måte å løse problemet på Fikk elevene til å forklare resonnementene sine Elevene måtte samarbeide Elevenes tanker ble «offentliggjort» Elevene fikk anledning til å skape sin egen forståelse
15 MEN Hva var målet for timen? Rekkefølgen på presentasjonene bygde ikke opp mot viktige matematiske ideer. Hva med de to elevene som hadde feil svar? Fikk han forsikret seg om at de som han antok ville forstå når andre forklarte sine metoder? Diskusjonen i timen bar preg av «vis og fortell». Filtrerte ikke de matematiske ideene strategiene illustrerer Fremhevet ikke disse ideene trakk ikke fram forbindelser mellom dem vurderte dem ikke
16 Utfordring for dere 1. Skriv et matematisk mål for timen. Målet skal passe til den matematiske ideen i problemet elevene fikk å arbeide med. 2. Hvilke strategier bygger best opp om målet dere velger? 3. Hvilke elever ville dere velge ut til å presentere sine løsninger i hvilken rekkefølge (for å lede fram mot målet for timen)
17 Det er vanskelig å opprettholde det kognitive kravet mens elevene arbeider med oppgavene (Stein, Grover og Henningsen 1996) (man faller lett for fristelsen til å dele opp og forenkle problemet) å engasjere elevene i hverandres tenking
18 Slik KUNNE Mr. Crane gjort det Satt et klart matematisk mål for timen, f eks: Forskjellen på additativ og multiplikativ tenking. Effektive strategier i multiplikativ tenking. Vurdere hvilke elevarbeid som illustrerer multiplikativ tenking best? Valgt noen elever til å presentere sine løsninger ut fra disse kriteriene kanskje startet med den additative?
19 5 praksiser for å opprettholde det kognitive kravet 1. Hva vil jeg forvente av elevrespons? Del av planlegging før timen 2. Observere elevenes respons på oppgaven I utforskingsfasen 3. Velge ut elevarbeid til oppsummeringen I utforskingsfasen 4. Bestemme rekkefølge på elevenes presentasjoner I utforskingsfasen 5. Sammenlikne elevenes metoder og knytte dem til målet for timen I siste fase: Diskusjon og oppsummering
20 1. Forventet elevrespons Arbeid selv med problemet på forhånd gjerne sammen med en kollega se på problemet på ulike måter/representasjoner Bygg på egen erfaring / Resultater fra forskning Tenk gjennom hvordan du vil reagere på ulike typer elevrespons. Hvilke spørsmål stiller du? (Samtaletrekk!) Du slipper ta alt på sparket i timen, du kjenner lettere igjen elevenes strategier når du observerer
21 2. Observer elevene i arbeid Mens du går fra elevpar til elevpar Få fatt i hvordan elevene tenker still eventuelt spørsmål Undersøk om begge/alle elevene i gruppa henger med Samtaletrekk! Utfordr elevene på aspekter ved oppgaven de må vie oppmerksomhet Tenk over hvordan dette eventuelt kan brukes i oppsummeringen Ha for hånden en liste tilsvarende den dere har fått utlevert (Planlegge overvåke) og gjør kort notat om hvem som bruker hvilken strategi. Husk åpent rom for det uventede!
22 3. Velg ut elever til presentasjon Når du har en viss oversikt på elevenes arbeid, velger du ut de elevene du vil skal presentere Kriteriet for utvelgelse er målet for timen og strategier som illustrerer målet på en god måte gjerne med forskjellige representasjoner Om elevene får melde seg frivillig, velg de som passer best til planen din!
23 4. Rekkefølge på presentasjonene Skriv rekkefølgen i kolonnen til høyre i plandokumentet Gå fra det enkle til det avanserte Mr Crane kunne gjerne begynt med Missy/Kate og Melissa. Bedt elevene sammenlikne: Hva er likt? Begge har addert. Hva er forskjellig? Missy/Kate la samme tall (10) til både bladene og larvene. Melissa og.. la til 5 blad for hver gang hun økte med 2 larver
24 4. Rekkefølge forts. Lede fram mot multiplikativ tenking. Forslag: Hvem Martin og.. Jamal og.. Janine og.. Jason og... Hva Skalerer opp ved å sette sammen mengder på 2 larver og 5 blader - Tegning Skalerer opp på samme måte som Martin og.. - Tabell Veien om 1. Skisse av larver. Begrunnet regnestykke med svar. Skaleringsfaktor. (Forholdsregning)
25 5. Sammenlikne knytte til mål En mulighet med den valgte sekvensen Sammenlikn Jamil og Janine: Kan vi finne Janines faktor 2,5 i tabellen til Jamil? Sammenlikn Jasons forklaring med Jamal sin tabell og Martins tegning. Kan vi se Jasons skaleringsfaktor 6 i tabellen og tegningen?
26 Innen og mellom x 6 Larver Blad x 2, = 12 2 = x 12 x 5 x 5 Skaleringsfaktor x 6 Skaleringsfaktor Forholdsregning x 2,5 - Veien om 1 Forholdsregning?
27 Neste år - høst Når Hva Når Hva 1.9 Nettverksamling NV Eksempelundervisning Lesjaskog Lalm 2.9 Nettverksamling NV Eksempelundervisning Dombås Vågå U 3.9 Nettverksamling NV Eksempelundervisning Otta 1-4 Lom U 15.9 Kurs s-trinn Eksempelundervisning 16.9 Kurs m-trinn Otta U - Marlo 17.9 Kurs u-trinn
28 Neste år - vår Når Hva Når Hva 12.1 Kurs m-trinn 15.3 Eksempelundervisning Lesja Otta Kurs u-trinn 16.3 Eksempelundervisning Dovre U Loar 14.1 Kurs s-trinn 17.3 Eksempelundervisning Sel Nordberg 9.2 Nettverksamling NV Prosjektavslutning 10.2 Nettverksamling NV Nettverksamling NV 1
29 Og nå er HUN sjefen
Takk for fine framføringer
Takk for fine framføringer Etter oppfordring Kan skolene sende meg det dere har brukt i dag og som foreligger elektronisk? Presentasjoner små hefter - annet? Det blir lagt på Mattelyst-siden til gjensidig
DetaljerPlanlegging, prosess & produkt
MAM Mestre Ambisiøs Matematikkundervisning Planlegging, prosess & produkt Novemberkonferansen 2016 Ambisiøs matematikkundervisning En undervisningspraksis hvor lærerne engasjerer seg i elevens tenkning,
DetaljerClick to edit Master title style
Click to edit Master title style Ambisiøs matematikkundervisning Sandefjord 21.03.18 Ambisiøs Matematikkundervisning Kl. 12.15 13.00 Kvikkbilde Prinsipper og praksiser Ressurser Til neste gang? UTPRØVING
DetaljerUndervisning Planlegging, prosess og produkt
Undervisning Planlegging, prosess og produkt Forfatter: Svein H. Torkildsen Publisert dato: April 2016 Matematikksenteret Planlegging, prosess og produkt Å lære matematikk består i å lære ulike måter å
DetaljerTelle med 15 fra 4. Mål. Gjennomføring. Telle i kor Telle med 15 fra 4 Planleggingsdokument
Telle med 15 fra 4 Mål Generelt: Søke etter mønster og sammenhenger. Gi grunner for at mønstrene oppstår. Lage nye mønstre ved å utnytte mønstre en allerede har funnet. Utfordre elevene på å resonnere
DetaljerTelle med 4 fra 4. Mål. Gjennomføring. Telle i kor Telle med 4 fra 4 Planleggingsdokument
Telle med 4 fra 4 Mål Generelt: Søke etter mønster og sammenhenger. Gi grunner for at mønstrene oppstår. Lage nye mønster ved å utnytte mønster en allerede har funnet. Utfordre elevene på å resonnere og
DetaljerKvikkbilde Mål. Gjennomføring. Planleggingsdokument Kvikkbilde 4 12
Kvikkbilde 4 12 Mål Generelt: Sammenligne og diskutere ulike måter å se et antall på. Utfordre elevene på å resonnere omkring tallenes struktur og egenskaper, samt egenskaper ved regneoperasjoner. Spesielt:
DetaljerTelle med 0,3 fra 0,3
Telle med 0,3 fra 0,3 Mål Generelt: Søke etter mønster og sammenhenger. Gi grunner for at mønstrene oppstår. Lage nye mønstre ved å utnytte mønstre en allerede har funnet. Utfordre elevene på å resonnere
DetaljerKommunikasjon og muntlig aktivitet
Kommunikasjon og muntlig aktivitet 1. 4. trinn Ann-Christin Arnås ann-christin.arnas@gyldendal.no Kunnskapsløftet: Det er en del av den matematiske kompetansen å kunne kommunisere i og med matematikk.
DetaljerMAM Mestre Ambisiøs Matematikkundervisning. Realfagskonferansen Trondheim,
MAM Mestre Ambisiøs Matematikkundervisning Realfagskonferansen Trondheim, 03.05.16 Mestre Ambisiøs Matematikkundervisning matematikksenteret.no Utvikle en modell med tilhørende ressurser for skolebasert
DetaljerTelle med 19 fra 19. Mål. Gjennomføring. Telle i kor Telle med 19 fra 19 Planleggingsdokument
Telle med 19 fra 19 Mål Generelt: Søke etter mønstre og sammenhenger. Gi grunner for at mønstrene oppstår. Lage nye mønstre ved å utnytte mønstre en allerede har funnet. Utfordre elevene på å resonnere
DetaljerTelle med 120 fra 120
Telle med 120 fra 120 Mål Generelt: Søke etter mønstre og sammenhenger. Gi grunner for at mønstrene oppstår. Lage nye mønstre ved å utnytte mønstre en allerede har funnet. Utfordre elevene på å resonnere
DetaljerClick to edit Master title style
Click to edit Master title style Mestre Ambisiøs Matematikkundervisning København, 9. april 2019 astrid.bondo@matematikksenteret.no Et innblikk i MAM-prosjektet hva vi legger i ambisiøs matematikkundervisning
DetaljerMAM Mestre Ambisiøs Matematikkundervisning. Novemberkonferansen 2015
MAM Mestre Ambisiøs Matematikkundervisning Novemberkonferansen 2015 Eksempel: Telle i kor Film Kort omtale av aktiviteten Oversikt Introduksjon av aktiviteten Eksempler på aktiviteter Link til plandokument
DetaljerBruk av nettressurser i utvikling av matematikkundervisning. Seminar Realfagskommuner Pulje 1, 26. september 2016
Bruk av nettressurser i utvikling av matematikkundervisning Seminar Realfagskommuner Pulje 1, 26. september 2016 Hva er matematikk? Måter å se matematikk på: Regler resonnering Redskap eget fag Huske kreativitet
DetaljerOppgavestreng Halvering/dobling i multiplikasjon
Oppgavestreng Halvering/dobling i multiplikasjon Mål Generelt: Resonnere omkring egenskaper ved tall regneoperasjoner. Bruke ulike representasjoner i utforskning begrunnelse av egenskaper strategier. Spesielt:
DetaljerKvikkbilder i arbeid med tallforståelse. Forfatter Astrid Bondø
Forfatter Astrid Bondø Publisert dato: April 2016 Matematikksenteret Kvikkbilde Aktiviteten Kvikkbilde er designet for å engasjere elever i å visualisere tall og å forme mentale representasjoner av en
DetaljerMatematisk samtale Refleksjonsspørsmål trinn. Kjerneelementene i matematikk. Gi utfordrende oppgaver
Matematisk samtale 1. 4. trinn Ann-Christin Arnås ann-christin.arnas@gyldendal.no Kunnskapsløftet: Det er en del av den matematiske kompetansen å kunne kommunisere i og med matematikk. Elevene skal: -
DetaljerFire kort. Mål. Gjennomføring. Film. Problemløsing Fire kort
Fire kort Mål Generelt: Søke etter mønster og sammenhenger. Gjennomføre undersøkelse og begrunne resultat. Utfordre elevene på å resonnere og kommunisere. Spesielt: Finne alle kombinasjoner når de adderer
DetaljerTurnéplan: Byplansjefene - våren 2016
Man 9. mai. 2016 kl. 09:00 Lesja skule trinn: 4 7, antall: 70 2665 LESJA 61244160/ 90097488 Anne Slettum anne.slettum@lesja.kommune.no 61244162, 90097488 Man 9. mai. 2016 kl. 11:30 Lesja skule Tir 10.
DetaljerKommunikasjon og muntlig aktivitet
Kommunikasjon og muntlig aktivitet 5. 7. trinn Ann-Christin Arnås ann-christin.arnas@gyldendal.no Kunnskapsløftet: Det er en del av den matematiske kompetansen å kunne kommunisere i og med matematikk.
DetaljerFire kort. Mål. Gjennomføring. Film. Problemløsing Fire kort
Fire kort Mål Generelt: Søke etter mønster og sammenhenger. Gjennomføre undersøkelse og begrunne resultat. Utfordre elevene på å resonnere og kommunisere. Spesielt: Finne alle kombinasjoner når de adderer
DetaljerKvikkbilde 8 6. Mål. Gjennomføring. Planleggingsdokument Kvikkbilde 8 6
Kvikkbilde 8 6 Mål Generelt: Sammenligne og diskutere ulike måter å se et antall på. Utfordre elevene på å resonnere omkring tallenes struktur og egenskaper, samt egenskaper ved regneoperasjoner. Spesielt:
DetaljerDivisjon med desimaltall
Divisjon med desimaltall Mål Generelt: Divisjon med desimaltall. Mønster og sammenhenger i divisjon. Spesielt: Bruke overslag til å vurdere plassering av desimalkomma. Se hva som skjer med kvotienten når
DetaljerLag det tallet. Mål. Gjennomføring. Utstyr: Kortstokk. Organisering: 3-4 elever spiller sammen. Spillets gang:
Lag det tallet Mål Generelt: Vurdere tallstørrelser og forståelse for hva de ulike regneoperasjonene gjør med tallene. Eksperimentering med tall og øvelse i hoderegning. Spesielt: Prioritering av regnearter.
DetaljerEtterutdanningskurs "Mestre Ambisiøs Matematikkundervisning" høst vår 2016
Etterutdanningskurs "Mestre Ambisiøs Matematikkundervisning" høst 2015 - vår 2016 Om kurset Prosjektet "Mestre Ambisiøs Matematikkundervisning" (MAM) er et treårig prosjekt ved Matematikksenteret med oppstart
DetaljerEksempelundervisning utforsking. Nord-Gudbrandsdalen mars 2016 Anne-Gunn Svorkmo Astrid Bondø
Eksempelundervisning utforsking Nord-Gudbrandsdalen mars 2016 Anne-Gunn Svorkmo Astrid Bondø Matematikfaget skal lære eleverne at formulere faglige spørgsmål, fastlægge manglende opplysninger, vende tingene
DetaljerHva kjennetegner god matematikkundervisning? Sammen om oppdraget! Gardermoen Airport hotel, 15. november 2017 Astrid Bondø, NSMO
Hva kjennetegner god matematikkundervisning? Sammen om oppdraget! Gardermoen Airport hotel, 15. november 2017 Astrid Bondø, NSMO Hvem skal ut? pen pil ku penn Hvem skal ut? Hva kan være felles for denne
DetaljerFire kort. Mål. Gjennomføring. Film. Problemløsing Fire kort Planleggingsdokument
Fire kort Mål Generelt: Søke etter mønster og sammenhenger. Gjennomføre undersøkelse og begrunne resultat. Utfordre elevene på å resonnere og kommunisere. Spesielt: Finne alle kombinasjoner når de adderer
DetaljerMATEMATISK KOMPETANSE PRINSIPPER FOR EFFEKTIV UNDERVISNING
MATEMATISK KOMPETANSE PRINSIPPER FOR EFFEKTIV UNDERVISNING Svein H. Torkildsen Ny GIV 2012-13 Dette har vi fokus på God regning effektiv undervisning 10. trinn underyterne Elevers tenking Grunnleggende
DetaljerBarns tenking og den matematiske samtalen. Olaug Lona Svingen og Astrid Bondø Novemberkonferansen 2017
Barns tenking og den matematiske samtalen Olaug Lona Svingen og Astrid Bondø Novemberkonferansen 2017 Hvem skal ut? pen pil ku penn Hvem skal ut? Hva kan være felles for denne oppgaven til tross for
DetaljerUtforskende matematikkundervisning
Utforskende matematikkundervisning DATO: FEBRUAR 2018 Ingvill M. Stedøy NTNU Innholdsfortegnelse HVA ER UTFORSKING?... 3 STRUKTUR PÅ TIMEN... 3 UNDERVISNING FOR FORSTÅELSE... 3 Nøkkelelementer i utforskende
DetaljerUtforskende matematikkundervisning
Utforskende matematikkundervisning DATO: FEBRUAR 2018 Ingvill M. Stedøy NTNU Innholdsfortegnelse HVA ER UTFORSKING?... 3 STRUKTUR PÅ TIMEN... 3 UNDERVISNING FOR FORSTÅELSE... 3 Nøkkelelementer i utforskende
DetaljerELEVAKTIVE METODER: Snakke matte, samarbeidslæring og problemløsing. PÅBYGG TIL GENERELL STUDIEKOMPETANSE Skolering av lærere
ELEVAKTIVE METODER: Snakke matte, samarbeidslæring og problemløsing PÅBYGG TIL GENERELL STUDIEKOMPETANSE Skolering av lærere MATEMATIKK 2P-Y 15.januar 2013 Tone Elisabeth Bakken tone.bakken@ohg.vgs.no
DetaljerMattelyst Oppdatert sept -13
Dovre Lesja Lom Sel Skjåk Vågå Prosjektbeskrivelse for Nord-Gudbrandsdal-prosjektet våren 2013 våren 2016 Mattelyst Oppdatert sept -13 Innholdsfortegnelse Mål...2 Forankring...2 Tiltak...2 På administrativt
DetaljerModul nr Til værs med tall - Et luftig oppdrag
Modul nr. 2008 Til værs med tall - Et luftig oppdrag Tilknyttet rom: Newton Bodø 2008 Newton håndbok - Til værs med tall - Et luftig oppdrag Side 2 Kort om denne modulen Praktisk informasjon Modulplan
DetaljerUndervisningsprinsipper
Undervisningsprinsipper Mange veier fører til ROM, men de har alle noen felles karakteristiske trekk Svein H. Torkildsen, NSMO Fra TIMMS Advanced 2008 Figur 2.8 Lærernes syn på hvor ofte ulike arbeidsmåter
DetaljerVurdering. Anne-Gunn Svorkmo og Svein H. Torkildsen
Vurdering Anne-Gunn Svorkmo og Svein H. Torkildsen Vurdering av undervisning Film 8 x 6. Fram til ca 5:30. I deler av diskusjonen er elevene nokså stille. Drøft mulige årsaker til det og se spesielt på
DetaljerSkolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet ( ) Klasseledelse Regning Lesing Skriving Vurdering for læring
Skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet (2012-2017) Klasseledelse Regning Lesing Skriving Vurdering for læring Skolebasert kompetanseutvikling Skolebasert kompetanseutvikling innebærer at skolen,
DetaljerKjersti Wæge Samtaletrekk redskap i matematiske diskusjoner
Kjersti Wæge Samtaletrekk redskap i matematiske diskusjoner Matematiske diskusjoner og kommunikasjon fremheves som avgjørende for elevers forståelse og læring i matematikk. 1 Carpenter, Franke og Levi
DetaljerMatematisk samtale Multiaden 2015. Tine Foss Pedersen
Matematisk samtale Multiaden 2015 Tine Foss Pedersen Matematisk samtale - muntlige ferdigheter Vi bør vektlegge bruk av ulike uttrykksmåter, strategier og løsningsmetoder. Det skaper grunnlag for diskusjon:
DetaljerTurnéplan: Puslespillet - våren 2016
Man 11. jan. 2016 Kvam skule: trinn: 1 4, antall: 50 Kvam skule 2642 KVAM 61216450 Benedicte Lillegård kvam.skole@nord-fron.kommune.no 61216452 Varighet pr opplegg: 60 min. Elevene i 1.-4. trinn fordeles
DetaljerMatematikk 1 1-7, LGU11004/ 4MX1 1-7E1 A,B,C
Skriftlig eksamen i Matematikk -7, LGU004/ 4MX -7E A,B,C 5 studiepoeng ORDINÆR/UTSATT EKSAMEN 9. mai 204. Sensurfrist: 09.06.204 BOKMÅL Resultatet blir gjort tilgjengelig fortløpende på studentweb., senest
DetaljerNytt fra Matematikk-Norge. Matematikksenterets NRICH-prosjekt. Click to edit Master title style
Nytt fra Matematikk-Norge Matematikksenterets NRICH-prosjekt Click to edit Master title style Bodø 23.10.2018 NOU 2016: 14 Mer å hente Bedre læring for elever med stort læringspotensial Jøsendalutvalget
DetaljerRegning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter
Regning i alle fag Hva er å kunne regne? Å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder. Å kunne regne innebærer å resonnere og bruke matematiske begreper, fremgangsmåter, fakta og verktøy
DetaljerLOKAL LÆREPLAN I MUNTLIGE FERDIGHETER
LOKAL LÆREPLAN I MUNTLIGE FERDIGHETER Beate Børresen Høgskolen i Oslo FERDIGHETER OG SJANGERE I DENNE PLANEN Grunnleggende ferdigheter lytte snakke spørre vurdere Muntlige sjangere fortelle samtale presentere
DetaljerTi år med nasjonale prøver i regning
Ti år med nasjonale prøver i regning Resultater knyttet til symbolbruk og forståelse.. og en del annet Trondheim 28. november 2017 Grethe Ravlo Leder for prøveutviklingsgruppa ved Nasjonalt senter for
DetaljerEtterutdanningskurs "Mestre Ambisiøs Matematikkundervisning" høst 2015 - vår 2016
Etterutdanningskurs "Mestre Ambisiøs Matematikkundervisning" høst 2015 - vår 2016 Om kurset Prosjektet "Mestre Ambisiøs Matematikkundervisning" (MAM) er et treårig prosjekt ved Matematikksenteret med oppstart
DetaljerLærer: vil du høre hvordan vi har tenkt?
Lærer: vil du høre hvordan vi har tenkt? PROBLEMLØSNING FOR SMÅTRINNET Tove Branæs Tone Skori Griser og høner På en gård er det griser og høner. Det er til sammen 24 dyr og 68 bein på gården. Hvor mange
DetaljerRegning som grunnleggende ferdighet Ny GIV! Akershus Praktiske eksempler
Regning som grunnleggende ferdighet Ny GIV! Akershus Praktiske eksempler Sandvika 12.september 2011 Tone Elisabeth Bakken tone.bakken@ohg.vgs.no Hovedpunkter: Praktisk regning dag 1 Læringsmiljø Elevers
DetaljerTelle i kor. Forfatter Morten Svorkmo, Matematikksenteret
Telle i kor Forfatter Morten Svorkmo, Matematikksenteret Publisert dato: April 2016 Matematikksenteret Hva er Telle i kor? Telle i kor er en aktivitet hvor klassen teller sammen ved å legge til eller trekke
DetaljerEmne Multiplikativ tenking (proporsjonalitet, målestokk, forstørring, brøk som operator).
Tittel Puslespill Seilbåt Plass til bilde Tidsbruk En skoletime Antall elever Hele klassen. To og to elever samarbeider. Emne Multiplikativ tenking (proporsjonalitet, målestokk, forstørring, brøk som operator).
DetaljerTurnéplan: Hege Øversveen - våren 2016
Man 1. feb. 2016 kl. 09:00 Sel skule Sel skule: 61236980 Merete Aas merete.aas@sel.kommune.no 48106166 Man 1. feb. 2016 kl. 12:30 Heidal skule Heidal skule: trinn: 1 7, antall: 94 2676 HEIDAL 61210780/41205599
DetaljerUndervisning Planlegging, prosess og produkt
Undervisning Planlegging, prosess og produkt Forfattere: Svein H. Torkildsen Ingvill Merete Stedøy Publisert dato: August 2017 Matematikksenteret Planlegging, prosess og produkt Å lære matematikk består
DetaljerMUNTLIG EKSAMEN - OG LITT OM VEIEN DIT
MUNTLIG EKSAMEN - OG LITT OM VEIEN DIT 1 DEL 1 MUNTLIG EKSAMEN Hva er en god muntlig eksamen for elevene? Hvordan kan vi legge til rette for å en slik eksamenssituasjon? Hvordan finner vi frem til gode
DetaljerClick to edit Master title style. Rike oppgaver..eller rik undervisning
Click to edit Master title style Rike oppgaver.eller rik undervisning Rike oppgaver hva tenker du? Hva kjennetegner rike oppgaver? Hvorfor vil du arbeide med rike oppgaver? o Blir undervisningen god når
DetaljerSpråk og kommunikasjon i matematikk-klasserommet
Språk og kommunikasjon i matematikk-klasserommet Geir Botten og Hermund Torkildsen Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for lærer- og tolkeutdanning 1 Læring av geometriske begreper gjennom aktiv kommunikasjon
DetaljerFORELDREMØTE 8.februar 2017
FORELDREMØTE 8.februar 2017 Hva er Russisk matematikk utviklende opplæring i matematikk? - Prinsippene og tenkningen bak - Utfordringer - Erfaringer - Hvordan kan foresatte hjelpe? Hentet fra Russland
DetaljerTren deg til: Jobbintervju
Tren deg til: Jobbintervju Ditt første jobbintervju Skal du på ditt første jobbintervju? Da er det bare å glede seg! Et jobbintervju gir deg mulighet til å bli bedre kjent med en potensiell arbeidsgiver,
DetaljerFORELDREMØTE 25.april 2017
FORELDREMØTE 25.april 2017 Hva er Russisk matematikk utviklende opplæring i matematikk? - Prinsippene og tenkningen bak - Eksempel på noen oppgaver - Hva legges vekt på? - Hva bør elevene ha lært på de
DetaljerPrinsipper for god undervisning. Anne-Gunn Svorkmo Svein Torkildsen Astrid Bondø
Prinsipper for god undervisning Anne-Gunn Svorkmo Svein Torkildsen Astrid Bondø Lærere kan ikke gjøre hva de vil Vi er forpliktet på en læreplan som blant annet sier Opplæringa vekslar mellom utforskande,
DetaljerAlgebra - læring og undervisning
Algebra - læring og undervisning Margrethe Naalsund 17.03.17 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 TIMSS 2015, 9.trinn Bergem, Kaarstein og Nilsen (2016) Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
DetaljerUndersøkende matematikk i barnehage og skole. Barnehagekonferanser Bodø og Oslo, november 2016
Undersøkende matematikk i barnehage og skole Barnehagekonferanser Bodø og Oslo, november 2016 Camilla.justnes@matematikksenteret.no Undersøkende matematikk hva er det? Ett av flere kjennetegn på god læring
DetaljerKvikkbilde (4 3) 2 - transkripsjonen av samtalen
Kvikkbilde (4 3) 2 - transkripsjonen av samtalen Elevene på 4. trinn sitter ved pultene som er ordnet i en hestesko. Jørn Ove er lærer. 1 Jørn Ove Vi skal se på noen bilder. Det er noen kvikkbilder, noen
DetaljerCase 2 - Fordeling av sjokoladekake
Case 2 - Fordeling av sjokoladekake Thomas er lærer på 6.trinn og han begynner timen med å presentere følgende oppgave: Vi skal holde på med en oppgave som handler om at man skal dele rettferdig i mellom
DetaljerForeldremøte 28. september og 4. oktober Kjersti Melhus. Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk.
Foreldremøte 28. september og 4. oktober 2017 Kjersti Melhus Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Gerd Inger Moe Tidligere lærer ved Smeaheia skole Vårt utgangspunkt Barn
DetaljerReviderte læreplaner konsekvenser for undervisningen?
Reviderte læreplaner konsekvenser for undervisningen? Multiaden 2013 Innhold Kompetanse i matematikk Den reviderte læreplanen Hva skal elevene lære? Grunnleggende ferdigheter i matematikk Konsekvenser
DetaljerResonnering. Eksempelundervisning Nord-Gudbrandsdalen, oktober Anne-Gunn Svorkmo Astrid Bondø
Resonnering Eksempelundervisning Nord-Gudbrandsdalen, oktober 2015 Anne-Gunn Svorkmo Astrid Bondø MIRRORS Eksempler på puslespillet Mirrors med tilhørende løsninger. Bruk eksemplene til å bestemme mål
DetaljerSett ord på det! Tone Elisabeth Bakken
Tone Elisabeth Bakken Sett ord på det! Du ser vel at det er riktig at (2x + 3y) 2 er svaret når vi skal faktorisere uttrykket 4x 2 + 12xy + 9y 2? For kvadratroten av 4x 2 er 2x, kvadratroten av 9y 2 er
DetaljerProblemløsing trinn. Astrid Bondø Lesja, 24. september Sep-14
Problemløsing 8. 10.trinn Astrid Bondø Lesja, 24. september 2014 25-Sep-14 Drøft Hva er en problemløsingsoppgave? 1. Skriv et par stikkord individuelt 2. Diskuter med to-tre andre 3. Finn ut hva dere har
DetaljerForeldremøte 25. september og 3. oktober Kjersti Melhus. Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk.
Foreldremøte 25. september og 3. oktober 2019 Kjersti Melhus Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Gerd Inger Moe Tidligere lærer ved Smeaheia skole Vårt utgangspunkt Barn
DetaljerEksempler på lekpregede læringsaktiviteter
Eksempler på lekpregede læringsaktiviteter Illustrasjon: Pixabay.com Eksempel 1 Sorteringsaktivitet Ute: planter, blader, kongler, steiner, skjell, sportegn etter dyr, småkryp Inne: leketøy, geometriske
Detaljertimene og hjemme 36 både med og uten digitale verktøy fortløpende Kapittelprøve Arbeidsinnsats i 38 de hele tallene, bruke positive og mindre enn 0
ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 4. TRINN 2017/2018 Læreverk: Multi Lærer: Kaia Bøen Jæger og Carl Petter Tresselt UKE MÅL (K06) TEMA ARBEIDSFORM VURDERING 34 lese av, plassere og beskrive posisjoner i Koordinatsystemet
DetaljerTelle i kor steg på 120 frå 120
Telle i kor steg på 120 frå 120 Erfaringer fra utprøving Erfaringene som er beskrevet i det følgende er gjort med lærere og elever som gjennomfører denne typen aktivitet for første gang. Det var fire erfarne
DetaljerADDISJON FRA A TIL Å
ADDISJON FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til addisjon 2 2 Grunnleggende om addisjon 3 3 Ulike tenkemåter 4 4 Hjelpemidler i addisjoner 9 4.1 Bruk av tegninger
DetaljerNasjonal prøve i grunnleggende ferdigheter i å kunne regne 5. og 8. (9.) trinn
Nasjonal prøve i grunnleggende ferdigheter i å kunne regne 5. og 8. (9.) trinn Lillehammer 5. og 6. september 2017 Revidert versjon pga. offentlighet Grethe Ravlo Leder for prøveutviklingsgruppa ved Nasjonalt
DetaljerProblemløsing trinn. Astrid Bondø Skjåk, 22. september Sep-14
Problemløsing 1. 4.trinn Astrid Bondø Skjåk, 22. september 2014 25-Sep-14 Drøft Hva er en problemløsingsoppgave? 1. Skriv et par stikkord individuelt 2. Diskuter med to-tre andre 3. Finn ut hva dere har
DetaljerClick to edit Master title style
Tiltak for elever med utfordringer i matematikk Click to edit Master title style Olaug Lona Svingen Landsdelssamlinga 2018, Tromsø, 31.10.18 Innhold Hvem er disse elevene? Hvordan styrke den ordinære opplæringen,
DetaljerRike oppgaver. Kirkenes, May-08
Rike oppgaver Kirkenes, 15.04.08 5-May-08 Rike oppgaver? Hva er det? Hvorfor er det noe som elevene bør få arbeide med? Hvordan kan vi finne og lage rike oppgaver? 5-May-08 2 Problem Et problem er en spesiell
DetaljerÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 4. TRINN 2015/2016 (høst)
ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 4. TRINN 2015/2016 (høst) Læreverk: Multi Lærer: Mona Haukås Olsen og Anne Marte Urdal/Ruben Elias Austnes 34-36 37-40 MÅL (K06) TEMA ARBEIDSFORM VURDERING lese avlassere og beskrive
DetaljerØnsker å få til: -Elevmedvirkning for å lykkes med egenvurdering differensiering, mestring og progresjon -Utvikle vurdering for læring
Overordnet plan for fagene. Fag: Matematikk Trinn: 8. trinn Skole: Lindesnes ungdomsskole År: 2015/2016 Lærestoff: Nye Mega 8 a og 8b Vurdering. Prinsipper i vurdering. 1. Elevene forstår hva de skal lære
DetaljerLær deg å lære. Et hefte om læringsstrategier i bruk på Sædalen skole
Lær deg å lære Et hefte om læringsstrategier i bruk på Sædalen skole 1 I dette heftet finnes en oversikt over en del av læringsstrategiene som brukes på Sædalen skole. Læringsstrategier handler enkelt
DetaljerMATEMATIKK 1, 4MX15-10E1 A
Skriftlig eksamen i MATEMATIKK 1, 4MX15-10E1 A 15 studiepoeng ORDINÆR EKSAMEN 20. desember 2010. Sensur faller innen 11. januar 2011. BOKMÅL Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag etter
DetaljerUndervisning som stimulerer barns evne til matematiske tenkning «russisk matematikk» i norsk skole
Undervisning som stimulerer barns evne til matematiske tenkning «russisk matematikk» i norsk skole Novemberkonferansen 26. 27. november 2014 Kjersti Melhus Disposisjon for presentasjonen Litt om bakgrunnen
DetaljerTidlig innsats i regning hva er det og hvordan gjør vi det? Click to edit Master title style
Tidlig innsats i regning hva er det og hvordan gjør vi det? Click to edit Master title style Berede grunnen Scandic Hell 26. 27. februar 2018 Hva er regning? Hva er regning? Når elevene regner i fag arbeider
DetaljerMoro med matematikk 5. - 7. trinn 90 minutter
Lærerveiledning Passer for: Varighet: Moro med matematikk 5. - 7. trinn 90 minutter Moro med matematikk er et skoleprogram i matematikk hvor elevene får jobbe variert med problemløsingsoppgaver, spill
DetaljerPlanleggingsverktøyet tillater deg å tilpasse planene som passer dine behov. Du vil finne innstillingene i Planer, i menyen som er til høyre.
Fronter 19 Guide Planlegging Fronter 19 kommer med et nytt planleggingsverktøy som gjør det lettere for lærere å organisere deres undervisning. Det gir også elever en god oversikt over hva som må gjøres
DetaljerForeldremøte 5.september 2017
Foreldremøte 5.september 2017 Hva er russisk matematikk Utviklende opplæring i matematikk? - Prinsippene og tenkningen bak - Eksempel på noen oppgaver - Hva legges vekt på? - Hva bør elevene ha lært på
DetaljerSensorveiledning LSKMAT1Y18. Emnekode: Tall og algebra for yrkesfaglærere. Emnenavn: Dato: Torsdag Khaled Jemai
Sensorveiledning Emnekode: LSKMATY8 Emnenavn: Tall og algebra for yrkesfaglærere Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen, timer. Dato: Torsdag 20.2.8 Faglærer(e): Pål Jom Khaled Jemai Eventuelt: Hjelpemidler
DetaljerDialogisk undervisning: Å organisere produktive dialoger i helklasseøkter
Dialogisk undervisning: Å organisere produktive dialoger i helklasseøkter Dialogisk undervisning: å organisere produktive dialoger i helklasseøkter gir en introduksjon til spørsmålet hva er dialogisk undervisning?,
DetaljerHvordan få elevene til å forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem? Erfaringer fra pulje 1
Hvordan få elevene til å forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem? Erfaringer fra pulje 1 Camilla Nilsson og Skjalg Thunes Tananger ungdomsskole, Sola kommune MÅL: At tilhørerne etter presentasjonen
DetaljerForeldremøte 13.september 2017
Foreldremøte 13.september 2017 Hva er russisk matematikk Utviklende opplæring i matematikk? - Prinsippene og tenkningen bak - Eksempel på noen oppgaver - Hva legges vekt på? - Hva bør elevene ha lært på
DetaljerUlike uttrykksformer i matematikk
Ulike uttrykksformer i matematikk MARS 2019 Ingunn Valbekmo, Stig Atle Myhre og Stian Tømmerdal NTNU Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 REPRESENTASJONER ER ULIKE UTTRYKKSFORMER... 3 REPRESENTASJONSTYPER...
DetaljerORDINÆR/UTSATT EKSAMEN 19. mai Sensurfrist: dato.
Skriftlig eksamen i Matematikk 1 1-7, LGU11004 15 studiepoeng ORDINÆR/UTSATT EKSAMEN 19. mai 2014. Sensurfrist: dato. BOKMÅL Resultatet blir gjort tilgjengelig fortløpende på studentweb., senest første
DetaljerUtvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015
Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 16 32 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett
DetaljerKapittel 1: Studieteknikk Tankene bak kapitlet
Kapittel 1: Studieteknikk Tankene bak kapitlet Vi tror det er svært viktig å bruke noe tid på kapitlet om studieteknikk. Det legger grunnlaget for god læring både i norsk og andre fag resten av året. I
DetaljerLokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo
Lokal læreplan i muntlige ferdigheter Beate Børresen Høgskolen i Oslo Muntlige ferdigheter i K06 å lytte å snakke å fortelle å forstå å undersøke sammen med andre å vurdere det som blir sagt/gjøre seg
DetaljerRike oppgaver. Tana, May-08
Rike oppgaver Tana, 16.04.08 5-May-08 Rike oppgaver? Hva er det? Hvorfor er det noe som elevene bør få arbeide med? Hvordan kan vi finne og lage rike oppgaver? 5-May-08 2 Problem Et problem er en spesiell
DetaljerTelle i kor med 4 fra 5 - transkripsjonen av samtalen
Telle i kor med 4 fra 5 - transkripsjonen av samtalen Elevene på 5. trinn sitter parvis i klasserommet. Morten er lærer. Tallene skrives rad for rad i fem kolonner. Før tellingen starter har Morten skrevet
DetaljerÅrsplan i matematikk for 10. trinn
Årsplan i matematikk for 10. trinn Emne på etter KAP A GEOMETRI Før høstferien (34-39) analysere, også digitalt, egenskaper ved to- og tredimensjonale figurer og bruke dem i sammenheng med konstruksjoner
Detaljer