Matematikk i nord. Gunnar Kristiansen, stipendiat UIT - tidligere prosjektleder

Transkript

1 Matematikk i nord Gunnar Kristiansen, stipendiat UIT - tidligere prosjektleder

2 Matematikk i nord Intensjoner og gjennomføring Bakgrunn Mål Organisering Aktiviteter Suksesskriterier For å nå målsettingen med denne typen prosjekt Overføringsverdi Til lignende prosjekter 2

3 - Bakgrunn Utlysing av næringsrettede utviklingsmidler Tiltak for å bedre kompetansen til realfagslærere Tiltak for å øke rekrutteringen av elever til realfagene Utforming av søknad Søknaden til RDA var et samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Tromsø, avd. for lærerutdanning De regionale skolekontorene i Troms 28 skoler Prosjektstart Små endringer fra søknad 3

4 - Mål Elevene i Troms fylke skal få bedre matematikkundervisning og bedre forståelse av matematikk Målsettingen skulle nås gjennom etterutdanning, systematisering/prioritering og lokal erfaringsdeling Etterutdanning: Utviklingskurs UIT Lokal erfaringsdeling: Faglige fora på skolene - Formell etterutdanning -Uformell etterutdanning Systematisering prioritering Videreutvikling av egen og skolens samlede matematikkundervisning 4

5 - Mål Etterutdanning -Utviklingskurs/dialogkonferanser Nye og betre undervisningsmetoder gjennom kursing i matematikk/matematikkdidaktikk Erfaringsspredning og erfaringslæring Kompetanseheving Systematisering og prioritering Lokalt læreplanarbeid System for kartlegging av elevene Bevist variasjon mellom ferdighetstrening forståelse anvendelser kompetanseheving Lokal erfaringsdeling Spre utviklingskursene på den enkelte skole Erfaringsdeling mellom en skoles lærere kompetanseheving 5

6 - Mål Prosjektet hadde som mål å involvere hele skolekollegia tradisjonell etter og videreutdanning har blitt kritisert for å heve kompetansen hos enkeltlærere uten at denne kompetansehevingen kommer skolen som helhet til gode Forpliktelser Skolene Lærernes deltagelse Universitetet i Tromsø Etterutdanning Plan for systematisering og prioritering Oppfølging av prosjektskolene Forskning 6

7 - Organisering Nord-Troms Midt/Sør-Troms Kompetanselærer i hver region Styringsgruppe Universitetet i Tromsø Prosjektleder Forskningsfaglig styringsgruppe Forskning og dokumentasjon Forsker Indre-Troms Tromsø Prosjektet omfattet i alt 30 skoler i fylket. 7

8 - Organisering Regionale kompetanselærere 5 personer 40% stilling Krav til kompetanse Utvelgelse Sentrale i prosjektorganisasjonen Faglig bistand til skolene Sentrale i prosessene rundt systematisering/prioritering 8

9 - Aktiviteter Utviklingskurs Faglig læring, matematikk/matematikkdidaktikk Nye arbeidsmetoder, ideer til systematisering Skulle fungere som dialogkonferanser Erfaringsdeling/refleksjon om hvordan elever lærer matematikk Organisering Hvert kurs går over tre dager fordelt på 2-3 måneder. Utviklingskursene ble gjennomført desentralisert i hver region i samarbeid med regionkontaktene 12 forskjellige utviklingskurs i hver region i prosjektperioden Deltagelse Det ble gitt 12 forskjellige utviklingskurs i hver region 981 påmeldte lærere 9

10 - Aktiviteter Eksempel på utviklingskurs Tall telling og den første regningen (1.-4. trinn) Dette kurset tok for seg den første innlæringa av tallsymbolene, hvordan elevene teller (med ulike tellestrategier) og senere kommer over på regnestrategier for addisjon og subtraksjon. Kurset inneholdt ideer til hvordan vi kan få elevene til å forstå mer, metoder for å øve og hvordan læreren kan holde oversikt over emnet og elevenes framgang. Det ble gitt konkrete kartlegginger lærerne kunne prøve ut i egen klasse mellom kursdagene. Det ble lagt vekt på hvordan en kan variere bevisst mellom forståelse (problemløsing, resonnement og tankegang) og systematisk øving av ferdigheter. 10

11 11

12 - Aktiviteter Eksempel på utviklingskurs Kartlegging og tilpasset opplæring (1.-4. og trinn) Dette kurset tok for seg langtidsplanlegging, kartlegging og individualisering. Når en skal planlegge matematikkundervisningen i et lengre perspektiv er det viktig at en har oversikt over hvordan de enkelte kunnskapselementene henger sammen. I dette kurset viste en gjennom konkrete eksempler hentet fra læreplanen sammenhenger eller didaktiske strukturer som en må ta hensyn til dersom elevene skal oppleve en rød tråd i undervisningen. Videre fokuserte en på hvordan kartlegging kan brukes systematisk i undervisningen for å øke læringsutbyttet og som et middel for tilpasset opplæring. Kurset kan sees i sammenheng med tidligere nevnte Kjerneplan. Gjennom kurset fikk deltagerne presentert og prøvd ut ulike kartleggingsverktøy som Alle teller, Diamanten og KIM. Modeller for tilpasset opplæring, eller individualisering ble gjennomgått og diskutert. 12

13 - Aktiviteter Erfaringsdeling på den enkelte skole Hvorfor erfaringsdeling på den enkelte prosjektskole? Spredning av innhold på utviklingskurs Bidra til kulturendring Mange skoler har dyktige matematikklærere Erfaringer fra andre land 13

14 - Aktiviteter Systematisering og prioritering Utarbeidelse av en «Kjerneplan» Veiledning i bruk av «Kjerneplanen» på den enkelte prosjektskole 14

15 Suksesskriterier Kompetanselærere Avgrenset innhold på utviklingskurs Utprøving av ny kunnskap mellom hver kursdag Erfaringsdeling mellom skolene Kjerneplanen «Glødere på den enkelte skole» God kontakt med skolelederne 15

16 Overføringsverdi Måten vi brukte kompetanselærerne Desentraliserte utviklingskurs Innholdet på utviklingskursene Erfaringsdeling mellom skolene Ideen bak en Kjerneplan Prosjektets organisering 16