Etterutdanningsprosjektet MATTELYST Nord-Gudbrandsdalen

Transkript

1 Etterutdanningsprosjektet MATTELYST Nord-Gudbrandsdalen Å arbeide med skolebasert utviklingsarbeid Nettverksarbeid Svein H. Torkildsen, NSMO

2 Hva vil vi med MATTELYST? Få en felles forståelse av hva det vil si å være god i matematikk og regning en god matematikkundervisning bør inneholde Legge til rette for at lærere kan utvikle sin matematikkfaglige og didaktiske kompetanse slik at elevene får større faglig utbytte av matematikk- og regneundervisningen rekrutteringen til realfagsutdanninger øker

3 noen må kunne matematikk!

4 Hva vil vi inspirere og hjelpe foresatte til å støtte elevene i deres arbeid med matematikk skape et godt faglig samarbeid mellom lærere på den enkelte skole og mellom kollegier på nærliggende skoler utvikle rutiner for vedlikehold av opparbeidet kompetanse ut over prosjektperioden

5 Mye å holde styr på Dere bruker en hel dag nå Får en oversikt Begynner å tenke og planlegge Kanskje enda noe uklart på slutten av dagen Hva med kollegene dere? Hvilken tid får de? Ett år på å etablere prosjektet! Et rolig og kontrollert arbeid går raskest!

6 Men viktigst av alt Hvem har et eieforhold til MATTELYST? Hvem har initiert det? Med hvilket utgangspunkt? Hvordan blir det mottatt? Hvordan er rammene for prosjektet på den enkelte skole?

7 Arbeidsmetoder - skoleutvikling Spesielt for skolens ledelse om man vil ha litt ekstra LP-modellen, hefte på 50 sider Aksjonslæring del av Wikibok: Foredrag NTNU: Rapport UiO om aksjonslæring spesielt sidene Har dere erfaring med skoleutvikling?

8 Kritisk faktor: Skolekultur Åtte ivrige lærere kom tilbake fra kurs med ny kraft og smarte ideer. De fleste møtte veggen etter et år. Bare én hadde beholdt engasjementet. Lærerne hadde ikke fått støtte nok på skolen, ikke møtt nok forståelse for at metoden er tidskrevende eller de hadde støtt på annen type skepsis hos kolleger og ledelse. Konklusjonen er at aksjonslæring i skolen som endrings- og utviklingsstrategi kommer til kort hvis den ikke er godt forankret i skolekulturen.

9 Tre søyler Innspill fra NSMO Kursdager Eksempelundervisning Faglig innslag i nettverk og prosjekt Arbeid på den enkelte skole Erfaringsutveksling Skolens utviklingsprosjekt Regionalt samarbeid Nettverkssamlinger Prosjektsamlinger

10 Hvem deltar hvor? Kursdager og eksempelundervisning Utvalgte lærere fra skolen 3 x 40 på kursdager 6 x 15 på eksempelundervisning Nettverkssamlinger / skolebesøk Prosjektgruppene Andre lærere på faglig innspill Prosjektsamlingene regionalt samarbeid Prosjektleder Lærere/elever som presenterer skolens oppdrag på vegne av skolen

11

12 Arbeid på den enkelte skole Erfaringsdeling etter Kursdager og eksempelundervisning Nettverk- og prosjektsamlinger Arbeid med skolens utviklingsprosjekt Prosjektplan Tiltak drøfting og praktisk gjennomføring Individuelt arbeid med skolens satsingsområde Planlegge egen undervisning Møte med elevene

13 Prosjektgruppen Skoleleders ansvar å definere og klargjøre mandat og ressurser informere kollegiet gi legitimitet til prosjektleder Gruppens ansvar å klargjøre forventinger administrere praktiske oppgaver knyttet til prosjektet

14 Skolenes utviklingsprosjekt Ledes av prosjektgruppen Involverer en klart definert lærergruppe, så stor at det blir skolebasert utvikling Dere er spydspissene!

15 Hva med kolleger? Mange med hjerte for matematikk / regning? Kjenner dere typene: Spydspissene Full av ideer, rusher avgårde Den lojale som trofast bidrar med sitt De langsomme sunn skeptiker Bremseklossene tror ikke på det dette har vi prøvd før Vær nøye med hva dere bruker krefter på! Tenk gjennom ulike scenarier Hvordan møte motstand?

16 VI-prosjekt Kurs m.v. Sørg for at alle «blir med på noe» - kursdager osv. La alle få del i erfaringene fra kursdager osv. Skolens utviklingsprosjekt La det være en åpen debatt om skolens utviklingsprosjekt før det konkluderes Trekk deltakerne inn i arbeidet med konkrete og overkommelige oppgaver

17 Første fase i utviklingsprosjektet Høst 2013 Lærernes undervisningsprofil - individuelt Ståstedsanalyse kollegiet Utkast til mål Organisasjonsnivå, mellom lærere og mellom lærere og ledelse I klasserommet, utvikling av undervisning Vår 2014 Bearbeiding av mål Tiltak som støtter opp om tiltakene Tidsplan

18 Plan for utviklingsprosjektet

19 Spørsmål så langt? 10 min strekk på beina!

20 Overordnet mål noen ideer Organisasjonsnivå Tettere faglig samarbeid mellom Utvikle en plan for I klasserommet Problemløsing Konkretisering Kommunikasjon Grunnleggende ferdigheter i matematikk Regning i andre (alle?) fag

21 Dokumenter i Kommunikasjonskanal mellom skolen kommunal ledelse NSMO Lærerprofil avkryssingsskjema Beregnet på ALLE lærere som er med i MATTELYST Lastes ned og skrives ut. Ståsted avkryssingsskjema blir liggende utfylt i Dropbox Prosjektplan et levende dokument som justeres og oppdateres gjennom hele prosjektperioden Notater fra møter et skjema som skal dokumentere skolens aktiviteter i MATTELYST-prosjektet. Arbeidsdokument for prosjektgruppa

22 Dokumenter i

23 Lærerens undervisingsprofil Utføres av lærere som deltar i MATTELYST snarest mulig. Anonymt! Hensikt Tenke gjennom egen praksis som forberedelse til kollegiets arbeid med ståstedsanalyse Brukes som sammenlikningsgrunnlag ved slutten av prosjektet for å registrere eventuelle endringer. Mulig med Skolen på skolenivå Kommunen på kommunenivå NSMO på regionnivå

24 Ståstedsanalyse Hensikt Få i gang en samtale i kollegiet om prosjektet Lage et grunnlag for å starte på prosjektplanens innledning Dette er vi gode på Her har vi et forbedringspotensiale Noen data kan fylles ut av prosjektgruppen Avkryssingen settes etter en samtale i kollegiet

25 Notater Registrere aktiviteter i MATTELYST Møter med hele eller deler av prosjektdeltakerne Møter i prosjektgruppa Holde orden på arbeidsoppgaver ansvar tidsfrister

26 Prosjektplan 1

27 Prosjektplan 2

28 SMARTE mål - 1 S Spesifikke Presise Hvordan vite at det har skjedd en endring? M Motiverende Blir aktuelle aktører tatt med i utviklingen av målene Ser vi målet som nyttig for kollegiet, læreren, eleven A Ambisjonsrike Det gjør en forskjell om vi når målene Noe å strekke seg etter Realistisk med de ressursene vi har

29 SMARTE mål - 2 R Relevante Rettet mot et område med utviklingspotensiale Leder skolen mot en ønsket framtid Hører inn under rammene for MATTELYST T Tidsbestemte Langsiktige overordnet mål Kortsiktige delmål E Enkle Ikke for generelle Klare og tydelige Ikke enkle å oppnå

30 Prosjektplan 3

31 Ikke gap over for mye. Ta små munnfuller og tygg dem godt!

32 En første forsiktig start! Drøft i prosjektgruppene Hvilke funksjoner trenger vi i prosjektgruppa? Leder, sekretær, Hvilke forventninger har vi til administrasjonen oss selv og andre i prosjektgruppa kollegene ildsjeler, lojale slitere, sunne skeptikere, sabotører Hvordan skal vi presentere arbeidet med utviklingsprosjektet i kollegiet organisere arbeidet med skjema for undervisningsprofil få fram en ståstedsanalyse kollegiet enes om