«Fra ny forskrift til ny praksis» Hva er god startlånpraksis nå? Kim Christian Astrup

Transkript

1 «Fra ny forskrift til ny praksis» Hva er god startlånpraksis nå? Kim Christian Astrup

2 Er det mulig å etablere flere vanskeligstilte i eid bolig?

3 «Startlånsparadokset» Vanskeligstilte har lave inntekter Boligprisene er historisk høye Kommunen kan ikke gi høye boligtilskudd Vanskeligstilte må ikke få uforsvarlige høye belåningsgrader

4 Eierland = risikoland? Er det stor risiko for husstander med lav inntekter å eie egen bolig? Hva er risikoen ved å eie? Er det mer risikabelt å eie framfor å leie? Hvordan håndteres risikoen?

5 Tvangssalg et tilbakeblikk I 1992 ble 1033 boliger tvangssolgt renta var 13 prosent arbeidsledigheten var 6 prosent

6 rente tvangssalg

7 Det «vanskelige» leiemarkedet Det norske leiemarkedet består gjennomgående av små boliger. Leieforholdet er ofte kortsiktig og dyrt Stort innslag av seleksjons- og prisdiskriminering

8 Flyktig leietilbud og svakt leievern Ingen skattefordeler Gjennomgående høy leierisiko Forsikring mot leierisiko

9 Risiko for lavinntektsgrupper Innebærer lav inntekt større sårbarhet for uforutsette hendelser i husstandens økonomi? Bør vanskeligstilte heller leie bolig? NEI, ikke nødvendigvis.

10 Hva mener du kan være beste praksis for startlån i din kommune?

11 Belåningsgrad i forhold til inntekt Hvor mange ganger inntekten kan lånet være i forhold til inntekt?

12 Risikoprinsipper Risiko er ikke er problem dersom den håndteres. Risiko ved eie er ikke nødvendigvis høyere enn ved leie. I mange i tilfeller kan den være lavere.

13 Risikoprinsipper- forsettelse Risikoutfordringer for vanskeligstilte kan være forskjellig for folk flest. Lav inntekt impliserer ikke liten lånebetjeningsevne. Forsvarlig utlånspraksis til vanskeligstilte bør være forskjellig fra forsvarlig utlånspraksis i bankene.

14 Risiko ved eie avtar over tid.

15 Forskning viser et stort potensiale for boligeie blant vanskeligstilte

16 Forskning viser et stort potensiale for boligeie blant vanskeligstilte betydelig andel av bostøttemottakerne som per desember 2010 enten bodde i kommunal eller ikke-kommunalleiebolig, kan ha økonomisk mulighet til å bli boligeiere gitt deres inntekter,husholdssammensetning boligprisene på det tidspunktet Betingelse som lå til grunn var 20 års fastrente og 30 års nedbetaling. 50 årsløpetid ble vurdert anslagsvis 37 prosent av ikke-kommunale leieboere og 53 prosent kunne bli boligeiere dersom de etablerte seg i det rimeligste segment i sitt lokale boligmarked. Dog noen geografiske og demografiske variasjoner For barnefamilier og andre er det forholdsvis beskjedne tall med eierpotensialetberegnet til mellom fem og ti prosent av leieboerne både for ikkekommunale og kommunaleleieboere.

17 Utmåling av startlån. Betydningen av lånevilkår Lånetype Lånebetingelser Lån Belåningsgrad/ antall ganger inntekt Banklån Finanstilsynets retningslinjer(2010) Startlån Flytende rente +30 år Startlån Fast rente(20 år) +30 år Startlån Fast rente( 20 år) +50 år

18 Betjeningsevne og risikoindividuelle variasjoner Faktor1: inntekt og inntektsstabilitet Faktor2: hustandsstype Faktor3: økonomisk disposisjonsevne Faktor4: konsumentkompetanse Faktor5: tilgang skattefordeler og bostøtte Betjeningsevne og risikoeksponering kan kun fastslås gjennom en inngående individuell vurdering hvor de enkelte risikofaktorene vurderes separat og sees i sammenheng

19 Utnyttelse av eierpotensialet blant vanskeligstilte. -veien til en bedre startlånspraksis En klar boligsosial profil som tilgodeser varig vanskeligstilte Bankfaglig forsvarlig og kompetent vurdering og saksbehandling Gode kartleggings- og oppfølgingsrutiner God organisering av arbeidet med ordningen

20 JA flere vanskeligstilte kan eie sin egen bolig!