Mobbing og konsekvenser for psykisk helse. Kyrre Breivik

Transkript

1 Mobbing og konsekvenser for psykisk helse. Kyrre Breivik

2 Mobbing har tidligere ofte blitt ansett som enten noe sjeldent, en del av det å vokse opp eller det å konfrontere mobberen som et overgangsrituale Tidlig 70 tallet: Olweus gjennomførte den første systematiske undersøkelsen av mobbing 1982: Avisoppslag om tre år gamle gutter som hadde begått selvmord mest sannsynlig i alle fall delvis p.g.a mobbing 1983: Daværende Kirke- og undervisningsdepartementet lanserte en kampanje mot mobbing mye som en konsekvens at 3 ungdommer tok selvmord Siden 2000 tallet har det vært en enorm økning i forskningsinteresse på mobbing Mobbing er nå oppfattet av mange som et folkehelseproblem

3 Hva er mobbing? En spesiell form for aggresjon: Intensjon Repetisjon Maktubalanse Vanskelig å forsvare seg fysisk sterkere, mer populær, flere venner etc. Mobbing kan være verbal, fysisk og indirekte og kan også foregå digitalt Å differensiere mobbing fra andre former for aggresjon er viktig mht helsemessige konsekvenser for den utsatte (Hunter et. al., 2007; Turner et. al., 2015; Ybarra et. al.,2014)

4 To hovedtyper offer Rene offer (det passive mobbeoffer): Ofte engstelige, forsiktige, sensitive og stille Relativt lav selvfølelse Ofte få venner på skolen Guttene er ofte noe fysisk svakere enn sine jevnaldrende Både offer og mobber (Solberg,et.al, 2007) (provoserende mobbeoffer) Relativt få personer (10-20% av ofrene) Deler ofte karakteristika med både de som blir mobbet og de som mobber andre (dominant, aggressive og antisosial atferd) + ADHD

5 Tversnittstudier av mobbing Hawker & Boulton (2000): Meta-analyse av tversnittstudier. Barna som hadde opplevd mobbing hadde 1,67 6,22 høyere odds for å rapportere internaliseringsproblemer (spesielt høyt for depressive tendenser) Cook et. al. (2010). Meta-analyse av 23 studier som hadde med definisjon av mobbing. Barn som hadde opplevd mobbing hadde 3.26 høyere odds for utvikle internaliseringsproblemer. Omtrent like stor risiko for rene offer og offer-mobber gruppen. Sammenhengen var noe sterkere for ungdom (12-18) sammenliknet med barn (3-11) Gini & Pozzoli (2013). Meta-analyse av 24 tversnittstudier: Ofre hadde 2.17 høyere odds for å utvikle psykosomatiske problemer. Offer-mobber gruppen hadde litt høyere Odds enn den rene offer gruppen.

6 Tverrsnittstudier av mobbing Van Dam et. al. (2012): Meta-analyse av 7 populasjonsstudier. Barn som hadde opplevd mobbing hadde 2.3 høyere odds for å rapportere psykotiske symptomer som vrangforestillinger og hallusinasjoner van Geel et. al. (2014): Meta-analyse av 36 tverrsnittstudier (9-21 år). Ofre hadde 2.23 høyere Odds for rapportere selvmordstanker (n=34) og 2.55 høyere Odds for å ha prøvd å ta sitt eget liv (n=9). Høyere effektstørrelser mht selvmordstanker for Offer-mobber gruppen. Ingen forskjell mht. kjønn og alder Nielsen et. al. (2015): Meta-analyse av 7 tverrsnittstudier. Barn som hadde opplevd mobbing hadde en klart forhøyet risiko for å rapportere PTSD symptomer. Idsøe et. al. (2012). Blant mobbeofre i 8-9 klasse oppga 27,6% av guttene og 40,5% av jentene PTSD symptomer over klinisk cut-off

7 Langtidseffekter av mobbing Det finnes nå en rekke studier som tyder på at det å bli mobbet kan ha alvorlige langtidsvirkninger Fosse (2006): 50 prosent av voksne pasienter som søkte hjelp ved en psykiatrisk poliklinikk hadde vært utsatt for mobbing i skolen I en meta-analyse av 29 studier av det å bli mobbet i skolealder med oppfølging som gjaldt depresjon i gjennomsnitt 7 år senere viste at barn som opplevde mobbing i skolealderen hadde 2,06 høyere Odds for depresjon senere (Ttofi et. al., 2011) Gini & Pozzoli (2013). Meta-analyse av 6 langtidsstudier. Individer som hadde opplevd mobbing hadde 2,39 høyere Odds for å rapportere psykosomatiske symptomer.

8 Langtidseffekter av mobbing Å bli mobbet synes å øke risken for å utvikle senere eksternaliseringsproblemer (Metaanalyse:Reijntjes et. al. 2011) inkludert det å selv mobbe andre (Barker et.al., 2008; Haltigan & Vaillancourt, 2014) Det kan virke som en del skolemassakre er begått av barn/ungdom som har blitt sosialt ekskludert eller mobbet (Leary et. al., 2003; Sommer et. al. 2014). Men årsakssammenhengen er nok meget kompleks!

9 Langtidseffekter av mobbing Utsatt for mobbing i skolen Helse -Psykotiske opplevelser -Angst -Depresjon -Selvmord og selskading -Søvnproblemer Helse -Psykiatriske liderlser -Røyking -Økt betennelse Selvmord Angst Tilpasning -Svakere skoleprestasjon -Mindre lønn -Ustabilt arbeidsliv -Svak økonomisk styring Sosial -Problematisk forhold til foreldre -Få venner -Ingen å betro seg til Tenårene Voksen Wolke & Lereya, 2015

10 Resultatene er basert på to store longitudinelle studier fra Storbritannia (ALSPAC) og USA (GSMS) Barn som hadde opplevd mobbing hadde en større risiko for å oppleve mentale helseproblemer (angst, depresjon, selvmordstanker eller selvskading) som ung voksen enn barn som hadde opplevd barnemishandling (fysisk, seksuell, emosjonell og alvorlig svikt i oppdragelsen fra foreldrene )

11 Diagnoser Mentale problemer Angst Depresjon Selvskading/ selvmordsforsøk ALSPAC (n=4026) Hverken mishandlet eller mobbet (n=2205) Kun mishandlet (n=341) 15% 8% 5% 7% 17% 10% 7% 7% Kun mobbet (n=1197) 25%*** 13%*** 11%*** 12%*** Både mishandlet og mobbet (283) 29%*** 13%** 14%*** 13%*** GSMS (n=1273) Hverken mishandlet eller mobbet (n=682) Kun mishandlet (n=207) 11% 6% 2% 5% 17% 8% 9.5%*** 8.5% Kun mobbet (n=225) 36%*** 25.5%*** 11%*** 13%* Både mishandlet og mobbet (159) 30%*** 26%*** 13%*** 10% Lereya et. al., 2015

12 Er opplevd mobbing årsaken til problemene? En del risikofaktorer er blitt knyttet opp mot det å bli mobbet Få venner Økt depresjon og angst Problematiske familieforhold (f.eks. polyviktimisering) Lav sosioøkonomisk standard (Tippet & Wolke, 2014) LHBT, lærevansker, autisme og fysiske problem som uvanlig fedme Longitudinelle studier med kontrollvariabler støtter at mobbing fører til problemer Genetiske studier (f.eks. Arseneault et al. 2008) støtter at å bli utsatt for mobbing fører til problemer

13 Hvorfor fører mobbing til helseproblemer? Endring av sosial kognisjon Kan bli mer mistenksom i møte med andre lettere tillegge nederlag til seg selv automatiske negative tanker om utseende, evner etc.

14 Hvorfor fører mobbing til helseproblemer? Biologiske endringer (Vaillancort et. al., 2013) Å bli mobbet kan føre til dysregulering av HPA aksen nedsatt utskillelse av kortisol (liknende funn mht. barnemishandling, Holocaust overlevende, voldtektsofre og hos personer med PTSD. mentale helseproblemer og nedsatt imunforsvar. Endring av DNA metylering (metyleringsprosessene fungerer som genetiske av/på brytere) knyttet til utvikling av bl.a. depresjon. Forkortning av telomer lengden (beskytter enden av kromosomer) Økt betennelsesnivå i kroppen (Copeland et. al, 2014) helseplager

15 Resiliens (motstandsdyktighet) Ulike beskyttelsesfaktorer: Individfaktorer: høy selvfølelse konstruktiv mestringsstil Genetiske faktorer Familiefaktorer godt forhold til foreldre/ søsken Gode foreldreferdigheter McDougall & Vaillancourt, 2015; Ttofi et. al., 2014

16 Resiliens (motstandsdyktighet) Skolefaktorer Skolen makter å forhindre langvarig mobbing Gode venner/sosial støtte fra jevnaldrende Hvordan tilskuere til mobbingen reagerer er viktig (Terasahjo, 1997) Sosial støtte fra lærere og andre ansatte (f.eks. helsesøstre) ved skolen Terapeutiske tiltak for barn som har opplevd mobbing Få studier, men evalueringsstudier av terapeutiske tiltak som fokuserer på sosial ferdighetstrening (og ofte kognitiv mestringsteknikker) har generelt sett gitt positive effekter på grad av internaliseringsproblemer (lav selvfølelse, depresjon, sosial angst), sosial akseptanse fra venner og grad av mobbing (Berry & Hunt, 2009; DeRosier et. al., 2005; Fox & Bolton, 2003; Healy & Sanders, 2014) EN RCT av et foreldreferdighetsprogram via telefon (Positive parenting) på barn med problemskåre over cut-off fant nedgang i både antall barn som ble mobbet og de som hadde doble roller (bully-victims) (Borowski et. al., 2004) Kvarme et. al. (2015): Kvalitativ evaluering av støttegrupper for barn som har opplevd mobbing. Mobbingen opphører for alle barna (3 stk)

17 Hva er effektive tiltak for å forebygge mobbing? Kyrre Breivik

18 Meta analyse av effekt av anti-mobbeprogrammer fra hele verden (Ttofi & Farrington, 2009) 44 studier (24 programmer) Konklusjon: Skolebaserte antimobbeprogram reduserer å bli mobbet med 17-20% Reduserer andelen som mobber med 20-23% Tiltak som omfattet hele skolen var de mest effektive Olweusprogrammet (og programmer som bygger på det) blir trukket frem som særlig vellykkete. Gjennomsnittlig Oddsratio var 1.29 mens i de Norske Olweusundersøkelsene varierte OR fra 1,43 2,89 (ca. 30% nedgang i mobbing) De andre programmene i Norge med statsstøtte (Respekt, Zero & PALS) har også kunnet vise til positive resultater, men resultatene har vært mer varierende og det har ikke vært gjennomført like mange studier/analyser for å sannsynliggjøre at de har hatt effekt (Eriksen et. al., 2014)

19 Percent bullied Anita Skogstrand, Kyrre Breivik og Andrè Baraldsnes 19 Den nye nasjonale satsingen mot mobbing i Norge. Seks kohorter (346 skoler og elever), 4-7 klassinger 16 15, ,0 13,2 12,9 13,1 12,2 Cohort 1 Cohort ,3 9,2 8,7 9,2 7,0 9,8 Cohort 3 Cohort 4 Cohort 5 Cohort Oct year plus May year plus Oct year plus May year plus Oct year plus May year plus Olweus, 2015

20 Antimobbeprogram synes å best effekt på barnetrinnet En meta-analyse av Yeager et. al. (2015) av 19 studier viser at antimobbeprogram synes å ha mest effekt på barnetrinnet Effektevaluering av Olweusprogrammet tyder også på at effekten kan være noe svakere på ungdomstrinnet men at det tar lengre tid for at programmet virker

21 21 Moss 4-7 klassinger (8 skoler)ss Bergen 4-7 klassinger (7 skoler)ss Bergen 8-20 klassinger (16 skoler)ss

22 Mer indirekte tiltak mot mobbing Roland & Galloway (2004) stiller spørsmål ved om mobbespesifikk forebygging er det mest hensiktsmessige Fokuserer ikke nødvendigvis på roten til problemet (f.eks. klasseledelse, mangel av profesjonell kultur på skolen) Effekten av mobbespesifikke tiltak står i fare for å være kortvarig Bedre læringsmiljøsatsingen ( ) Formidling av forskningsbasert kunnskap (ofte via nettet) Lokale utviklingsprosjekter med utgangspunkt i lokale forutsetninger og behov En evaluering (Rokkan senteret) av skoler som hadde satt i gang lokale prosjekter fant ingen signifikant effekt av de lokale utviklingsprosjektene på mobbing i perioden for hverken 7,10 eller videregående (Christensen et. al.,2013) 64 prosjektskoler, 2432 andre skoler

23 Inkluderende skolesatsningen (Djupedalsutvalget, 2015) Et fokus på: Å styrke skolens profesjonelle kultur og evnen til og evnen til å læring og implementering Å sikre et trygt og godt psykososialt skolemiljø som er inkluderende, har god ledelse, fokuserer på relasjonsbasert klasseledelse med god lærer-elev relasjon, gode elev-elev relasjoner og god foreldre-elev relasjon Spesifikke tiltak mot krenkelser og mobbing Foreslått gjennomført bl.a. ved hjelp av: øke rettsikkerhet og rettsvern for elevene ved å øke skolens regelverkskompetanse og etterlevelse av opplæringsloven kap 9A. Storstilt skolebasert kompetanseutvikling et styrket støttesystem for skolen med tydelig ansvars-og oppgavefordeling

24 RKBU-Vest sitt høringssvar Generelt positivt innstilt til den foreslåtte satsningen Men understreker at satsningen er tidkrevende (stipulert til å vare fra ) Relativt stor usikkerhet knyttet til effekten av satsingen på mobbing/krenkelser Overraskende få studier har sett på faktorer ved skolen som ansees å være av betydning for nivået av mobbing/krenkelser (Saarento et. al., 2015) De fleste studiene gir begrenset informasjon om årsak/virkning Store utfordringer mht. vellykket implementering Den langsiktige satsningen forplikter til å også tenke noe mer kortsiktig og synes utvalget kunne vært enda tydeligere i sin støtte av bruk av og oppskalering i bruken av programmer/tiltak med dokumentert effekt som har mer umiddelbar virkning

25 Konklusjon Mobbing er et folkehelseproblem med klare helsemessige konsekvenser både på kort og lang sikt Forebygging av mobbing bør skje bredt ved å fokusere på bl.a. Bruk av tiltak med dokumenterte effekter Langvarig skoleutvikling (bl.a. ved øke kunnskap om mobbing/krenkelse, implementeringsevne, god ledelse, inkluderende skolemiljø) Etterlevelse av regelverket (for eksempel opplæringsloven kap 9a) Styrking av støttesystemet ved skolen bl.a. ved å i større grad følge opp barn som er blitt mobbet