Genetikk og psykiatriske lidelser Hvilke sammenhenger ser man?

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Genetikk og psykiatriske lidelser Hvilke sammenhenger ser man?"

Transkript

1 Genetikk og psykiatriske lidelser Hvilke sammenhenger ser man? Ted Reichborn-Kjennerud, dr. med. Avdeling for psykisk helse Nasjonalt Folkehelseinstitutt

2 Arv og miljø Genetiske ulikheter har lenge vært ansett som en uakseptabel forklaring på individuelle forskjeller i adferd og psykisk helse Spesielt etter 2. verdenskrig og i -70 årene Gener har vært forbundet med determinisme, skjebne og sosial ulikhet Miljøfaktorer skulle kunne forklare alt Schizofrenogen mor, Kjøleskapsmor (Autisme) Familien - den schizofrene som den egentlige friske

3 Fra enten-eller til samspill Mangel på vitenskapelige funn la grunnlag for en følelsesladet og lite rasjonell debatt Negative konsekvenser for forskning, forebygging, behandling og almen kunnskap Nytt paradigme basert på vitenskapelige funn har vokst frem de siste år Samspill - ikke enten-eller Sårbarhet - ikke determinisme

4 Oversikt over foredraget Eksempler på hvordan genene kan påvirke oss Er psykiske lidelser påvirket av gener? Undersøkelser Resultater av forskningen Betydning for forebygging og behandling?

5 Eksempel 1: Reaksjon på fare (Hariri et al., Science, Juli 2002) Kan individuelle genetiske forskjeller forklare hvorfor mennesker reagerer forskjellig på fare?

6 Serotonin (5-HT) Transmittor i hjernen (regulerer signaloverføring) Påvirker bl. a. stresstoleranse, angst, depresjon Genet for transport av serotonin (5-HTT) Finnes i en lang (l) og en kort (s) variant Individer med s/s og s/l har redusert funksjon i serotoninsystemet Dyreforsøk: Individer med l/l har lavere angstnivå og tåler stress bedre

7 Metode Reaksjon i hjernen på fryktfremkallende stimuli ble målt ved hjelp av avansert avbildningsteknikk (fmri) Individer med s/s og s/l varianter av 5-HTT genet ble sammenliknet med individer l/l varianten

8

9 Konklusjon Individuelle genetiske forskjeller påvirker vår reaksjon på frykt-fremkallende stimuli Viser at mennesker har ulik sensitivitet eller sårbarhet i forhold til omgivelsene Både positive og negative sider - høy sensitivitet kan øke overlevelsesevnen i farlige omgivelser

10 Eksempel 2: Livshendelser og depresjon (Caspi et al., Science, juli 2003) Kan genetiske forskjeller forklare at mennesker har ulik toleranse for følelsesmessige påkjenninger? Enkelte reagerer med depresjon på negative livshendelser eller mishandling i barndommen mens andre ser ut til å tåle det vesentlig bedre

11 Metode 847 barn fulgt opp regelmessig fra 3 til 26 år Undersøkelser: Depresjon, selvmordsforsøk/tanker Negative livshendelser som sykdom, død blant nære personer, kriser i arbeidslivet og i kjærlighetslivet Mishandling i barndommen Varianter av 5-HTT genet

12 Resultater Risiko for depresjon var lik for alle som ikke var blitt utsatt for negative livshendelser eller mishandling som barn uansett variant av 5-HTT genet Risiko for depresjon var signifikant høyere for individer med s/s eller s/l varianten av 5-HTT genet sammenliknet med individer med l/l varianten hvis de hadde opplevd negative livshendelser eller mishandling som barn

13

14

15 Konklusjon Genetiske sårbarhet for utvikling av depresjon kommer bare til uttrykk dersom negative livshendelser eller mishandling i barndommen forekommer Genetiske faktorer kan beskytte mot negativ effekt av miljøpåvirkning

16 Hva menes med arvelighet? Arvelighet er den delen av variasjonen for et trekk eller en lidelse som kan tilskrives genetiske forskjeller mellom mennesker

17 Hva er gener og hva gjør de? Arbeidstegninger for oppbygging av kroppen Består av DNA Organisert i 23 par kromosomer Et gen er en del av at kromosom som spesifiserer et protein Mennesket har gener

18 Spørsmål og forskningsmetoder 1. Går psykiske lidelser igjen i familier? 2. Hvis ja, skyldes dette gener og/eller miljø? 3. Hvis gener spiller en rolle, hvilke dreier det seg om og hva gjør de? FAMILE STUDIER TVILLING & ADOPSJONS STUDIER KOBLINGS- & ASSOSIASJONS- STUDIER

19 Familiestudier Sammenlikner vanligvis risiko for en lidelse hos førstegradsslektninger (foreldre, helsøsken) til personer som har eller ikke har lidelsen Både gener og felles familiemiljø kan være involvert

20 Fra Gottesman,1991 Risk for schizophrenia increases with genetic relatedness Risk (percent) Unrelated population risk 0% 4 Second degree 25% 9 First degree 50% 17 DZ twins 50% MZ twins 100%

21 Familiestudier Risiko (%) vs. slektskapsforhold Schizofreni Bipolar lidelse Alvorlig depresjon Befolkning (0%) 1.-grads slektn. (50%) To-eggede tvillinger (50%) En-eggede tvillinger (100%) Fra Plomin er al., 2001

22 Eksempler på psykiske lidelser som går igjen i familier Angstlidelser Alvorlig depresjon Schizofreni Manisk-depressiv lidelse Spiseforstyrrelser Alkoholisme Rusmiddelmisbruk ADHD

23 Adopsjonsstudier Sammenlikner forekomst av en lidelse hos biologiske foreldre eller søsken og adoptivforeldre eller -søsken Skiller mellom genetiske og miljømessige årsaksfaktorer Vanskelig å gjennomføre, derfor lite brukt Påvist arvelighet ved bl. a. schizofreni og alkoholisme

24 En-eggede tvillinger har 100% av genene sine felles Tvillingstudier Sammenlikner forekomst av en lidelse hos en-eggede og to-eggede tvillinger To-eggede tvillinger har ~50% av genene sine felles

25

26 Hva sier tvillingstudier oss? I hvor stor grad en lidelse påvirkes av gener og miljø (felles familiemiljø og miljøfaktorer som er spesifikke for det enkelte individ) Sier ikke noe om hvilke gener eller hvilke miljøfaktorer som påvirker lidelsen

27 Tvillingstudier av psykiske lidelser Arvelighet Angstlidelser Alvorlig Depresjon ~ 37% Schizofreni 60 80% Anorexia Nervosa 58 76% Alkoholisme 52 64% Røyking (avhengighet) ~70 %

28 Tvillingstudier av psykiske lidelser Moderat til høy grad av arvelighet Gener representerer sårbarhet ikke determinisme - miljøfaktorer er av vesentlig betydning Felles familiemiljø har liten eller ingen betydning

29 Molekylærgenetiske studier Identifiserer spesifikke gener forbundet med økt risiko for en lidelse Mange gener med liten effekt Additivt (a+b+c ) Komplekst samspill Samspill med miljøet

30 Koblingsstudier og assosiasjonsstudier Hvor er genene lokalisert? Hvilke gener er involvert?

31 For hvilke lidelser er det funnet gener? (Kendler, 2004) Schizofreni Manisk-depressiv lidelse Anorexia nervosa Bulimia nervosa ADHD

32 Forholdet mellom enkeltgener og psykiatriske lidelser (Kendler, 2004) Svakt OR ~ Mange gener involvert Eks.: Minst 10 gener assosiert med schizofreni Ofte uspesifikke sammenhenger Samme gen påvirker flere lidelser 5HT2A receptor - anorexi, bulimi, schizofreni Ofte avhengig av miljøfaktorer I svangerskapet eller etter fødsel

33 Samspill mellom gener og miljø Gen x miljø interaksjon Gen - miljø korrelasjon

34 Gen x miljø interaksjon Effekten av miljøpåvirkning blir modifisert av genetiske faktorer Sårbarhet vs. motstandsdyktighet

35 Bulik, 2002 Gen Eksempel 1: Gen x miljø interaksjon Miljø Resultat aabb AABB

36 Eksempel 2: Mishandling i barndommen og antisosial adferd Risikoen for antisosial adferd hos ungdom øker kraftig dersom de er blitt mishandlet som barn og har gener for lav MAO-A aktivitet (enzym i hjernen) (Caspi et al. 2003, Foley et al, 2004)

37 Foley et al., 2004

38 Gen - miljø korrelasjon Genetiske faktorer påvirker hva slags miljø et individ blir eksponert for En rekke livshendelser og sosial støtte er påvirket av genetiske faktorer, bl. a.: Forhold til venner og familie Skilsmisse Problemer i arbeidslivet Økonomiske problemer

39 Passiv gen-miljø korrelasjon Barn arver sine gener fra foreldrene og foreldrene preger barnas oppvekstmiljø Dobbel fordel Eks.: IQ, musikalitet Dobbel ulempe Eks.: Alkoholisme, stoffmisbruk Genetiske faktorer påvirker hvordan omgivelsene reagerer på individet Eks.: Utadvendt vs. innadvendt barn

40 Aktiv gen-miljø korrelasjon Barn velger eller påvirker sitt miljø aktivt i tråd med sine genetiske forutsetninger (f. eks. personlighetstrekk) Eks.: valg av venner, sosialt miljø, aktiviteter Dette vil kunne påvirke hvilke livshendelser de utsettes for Eks.: Kriminalitet, rusmidler

41 Betydning for forebygging Forebygging bør rettes mer inn mot risikogrupper (genetisk sårbarhet) og spesifikke miljøfaktorer basert på vitenskapelige funn Eks.: Føllings sykdom, hyperkolesterolemi

42 Betydning for behandling Kunnskap om årsaksforhold må integreres i behandlingen Eks. Schizofreni Funn av gener og deres produkter vil kunne bidra til utvikling av mer effektive medikamenter

Alvorlige psykiske lidelser

Alvorlige psykiske lidelser Alvorlige psykiske lidelser Schizofreni : Må ha minst 1 av følgende symptomer i minst 1 mnd. : Positive symptom Vedvarende bisarre vrangforestillinger (fokus på detaljer, prikk på ansiktet/nesa vokser

Detaljer

Alvorlige psykiske lidelser

Alvorlige psykiske lidelser Alvorlige psykiske lidelser Schizofreni : Må ha minst 1 av følgende symptomer i minst 1 mnd. : Positive symptom Vedvarende bisarre vrangforestillinger (fokus på detaljer, prikk på ansiktet/nesa vokser

Detaljer

30.10.2014. Spiseforstyrrelser Samsykelighet og Medisinering

30.10.2014. Spiseforstyrrelser Samsykelighet og Medisinering Spiseforstyrrelser Samsykelighet og Medisinering Psykiatrisk samsykelighet Høna eller egget? Sett fra egget side er høna bare et mellomstadium mellom to egg. Samsykelighet Diagnostisk utfordring må evt

Detaljer

Folkehelsen i Norge er generelt god

Folkehelsen i Norge er generelt god Hvordan kan lokale myndigheter bidra til god psykisk helse? Ernæring og andre strategier Arnstein Mykletun Professor og psykolog Folkehelsen i Norge er generelt god Forventet levealder 84 og 80 år for

Detaljer

Autismespekterforstyrrelser Sentrale utfordringer

Autismespekterforstyrrelser Sentrale utfordringer 1 Modeller for å forstå Sentrale utfordringer Terje Nærland Psykolog / PhD Forsker: Leder: NevSom Nasjonal kompetansesenter for nevroutviklingsforstyrrelser og hypersomnier, OUS SFF NORMENT - K.G. Jebsen

Detaljer

Født sånn OG blitt sånn: gener og miljø i barns utvikling

Født sånn OG blitt sånn: gener og miljø i barns utvikling Født sånn OG blitt sånn: gener og miljø i barns utvikling TTiT Tidlig Trygg i Trondheim Barn født i 2003/2004 Foreldre, lærere 1000 barn Identifiserer risiko og beskyttelsesfaktorer for utvikling av psykisk

Detaljer

Psykiatrisk komorbiditet ved ASD klinisk betydning og diagnostiske utfordringer. Tønsbergkonferansen, 02. juni 2016

Psykiatrisk komorbiditet ved ASD klinisk betydning og diagnostiske utfordringer. Tønsbergkonferansen, 02. juni 2016 Psykiatrisk komorbiditet ved ASD klinisk betydning og diagnostiske utfordringer Tønsbergkonferansen, 02. juni 2016 Elen Gjevik, konst. overlege, PhD BUPsyd, Oslo universitetssykehus Innhold Fenomenet komrobiditet

Detaljer

Status i forskning: Demens og arvelighet. Arvid Rongve Psykiatrisk Klinikk Helse Fonna

Status i forskning: Demens og arvelighet. Arvid Rongve Psykiatrisk Klinikk Helse Fonna Status i forskning: Demens og arvelighet Arvid Rongve Psykiatrisk Klinikk Helse Fonna Arvelighet og genetiske metoder Alzheimers sykdom og arvelighet Hva kan vi lære av de nye genene? Betydning for behandling

Detaljer

1 FRA BESTEFAR TIL BARNEBARN: En persons traumatiske opplevelser kan bli overført til de neste generasjonene, viser undersøkelsen.

1 FRA BESTEFAR TIL BARNEBARN: En persons traumatiske opplevelser kan bli overført til de neste generasjonene, viser undersøkelsen. 1 FRA BESTEFAR TIL BARNEBARN: En persons traumatiske opplevelser kan bli overført til de neste generasjonene, viser undersøkelsen. Minner kan gå i arv Dine barn kan arve din frykt og redsel, enten du vil

Detaljer

Handler det bare om skolen. Barn og unges psykiske helse. Edvin Bru. Læringsmiljøsenteret.no

Handler det bare om skolen. Barn og unges psykiske helse. Edvin Bru. Læringsmiljøsenteret.no Handler det bare om skolen. Barn og unges psykiske helse Edvin Bru Læringsmiljøsenteret.no Forekomst av psykiske helseplager 10-15 % av barn og unge har et problematisk nivå av symptomer på angst og/eller

Detaljer

Hvor er responsen når vi ikke bruker den? Tore Vignes og Stein Evensen

Hvor er responsen når vi ikke bruker den? Tore Vignes og Stein Evensen Hvor er responsen når vi ikke bruker den? Tore Vignes og Stein Evensen Responser Noen bruker vi hele tiden Noen bruker vi sjelden Noen har vi nesten ikke brukt! Where is the f.. response!? Klasser Funksjonelle

Detaljer

NORDISK TOPPMØTE om. psykisk helse. Oslo - Mandag 27. februar Camilla Stoltenberg Direktør, Folkehelseinstituttet

NORDISK TOPPMØTE om. psykisk helse. Oslo - Mandag 27. februar Camilla Stoltenberg Direktør, Folkehelseinstituttet NORDISK TOPPMØTE om psykisk helse Oslo - Mandag 27. februar 2017 Camilla Stoltenberg Direktør, Folkehelseinstituttet Hvorfor sliter unge psykisk? Hvordan kan vi forebygge psykiske plager og fremme god

Detaljer

FORELESNING 5 LIVSLØP

FORELESNING 5 LIVSLØP FORELESNING 5 LIVSLØP Løvetannenga Resiliens finnes i den store individuelle variasjonen man ser blant barns reaksjoner på alle slags alvorlig former for stress, risiko og påkjenninger. Hvordan går det

Detaljer

Psykiatri for helsefag.book Page 5 Monday, March 2, 2009 3:23 PM. Innhold

Psykiatri for helsefag.book Page 5 Monday, March 2, 2009 3:23 PM. Innhold Psykiatri for helsefag.book Page 5 Monday, March 2, 2009 3:23 PM Innhold Innledning grunnlaget for en kunnskapsbasert psykiatri.... 13 Hva er psykiatri?.........................................................

Detaljer

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Gerd Helene Irgens Psykiatrisk sykepleier Avdelingssjef gerd.helene.irgens@bergensklinikkene.no Når blir bruk av rusmidler et problem?

Detaljer

Kari Midtbø Kristiansen Daglig leder Aldring og helse. ABC-seminar Arendal september 2016

Kari Midtbø Kristiansen Daglig leder Aldring og helse. ABC-seminar Arendal september 2016 Kari Midtbø Kristiansen Daglig leder Aldring og helse ABC-seminar Arendal september 2016 Psykiatriens diagnoser baserer seg i stor grad på subjektive vurderinger og ikke på objektive funn Forståelsen er

Detaljer

Psykologi anno 2010. Del II: Er det flere som sliter psykisk nå enn før? Ved psykologspesialist Åste Herheim

Psykologi anno 2010. Del II: Er det flere som sliter psykisk nå enn før? Ved psykologspesialist Åste Herheim Psykologi anno 2010 Del II: Er det flere som sliter psykisk nå enn før? Ved psykologspesialist Åste Herheim Psykologi anno 2010, del II: læreplansmål Psykologi 2, del 1 og del 4: Beskrive ulike former

Detaljer

Kjennetegn på autisme, årsaker, forklaringsmodeller. Eirik Nordmark Spesialist nevropsykologi Barnehabiliteringen, autismeteamet

Kjennetegn på autisme, årsaker, forklaringsmodeller. Eirik Nordmark Spesialist nevropsykologi Barnehabiliteringen, autismeteamet Kjennetegn på autisme, årsaker, forklaringsmodeller Eirik Nordmark Spesialist nevropsykologi Barnehabiliteringen, autismeteamet Kjennetegn = Diagnose Autisme er definert i diagnosemanualene ICD-10 og DSM-V

Detaljer

Utfordrende atferd hos barn og unge med utviklingsforstyrrelser. Roy Salomonsen 12.10.15

Utfordrende atferd hos barn og unge med utviklingsforstyrrelser. Roy Salomonsen 12.10.15 1 Utfordrende atferd hos barn og unge med utviklingsforstyrrelser Roy Salomonsen 12.10.15 2 Hva menes med utfordrende atferd? Atferdsvansker kjennetegnes ved et gjentagende, og vedvarende mønster av dyssosial,

Detaljer

Hva er helsefremmende og hemmende for barn/unge med ADHD?

Hva er helsefremmende og hemmende for barn/unge med ADHD? Hva er helsefremmende og hemmende for barn/unge med ADHD? Siv Kvernmo, Professor/spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Institutt for klinisk medisin UiT Disposisjon Litt om ADHD Hvordan forstå ADHD?

Detaljer

Unge jenter spesielle problemer. Mental helse hos kvinner. Faktorer i tidlig ungdom. Depresjon vanlig sykemeldingsårsak

Unge jenter spesielle problemer. Mental helse hos kvinner. Faktorer i tidlig ungdom. Depresjon vanlig sykemeldingsårsak Unge jenter spesielle problemer Mental helse hos kvinner Depresjoner, angst og andre tilstander. Et kjønnsperspektiv Johanne Sundby Mange unge jenter har depressive symptomer Selvusikkerhet knytta til

Detaljer

Tverrfaglig seminar, Trondheim, 10.03.13 a) Behandleren hvordan unngå å bli den nyttige idiot. b) Om motivasjon og livsstilsendring

Tverrfaglig seminar, Trondheim, 10.03.13 a) Behandleren hvordan unngå å bli den nyttige idiot. b) Om motivasjon og livsstilsendring Tverrfaglig seminar, Trondheim, 10.03.13 a) Behandleren hvordan unngå å bli den nyttige idiot. b) Om motivasjon og livsstilsendring v/psykologspesialist Nils E. Haugen Hva bør du som behandler være oppmerksom

Detaljer

Traumer og genetisk sårbarhet for alvorlig psykisk lidelse. Monica Aas, PhD Post Doctoral Researcher University of Oslo

Traumer og genetisk sårbarhet for alvorlig psykisk lidelse. Monica Aas, PhD Post Doctoral Researcher University of Oslo Traumer og genetisk sårbarhet for alvorlig psykisk lidelse Monica Aas, PhD Post Doctoral Researcher University of Oslo http://www.oslo-universitetssykehus.no/aktuelt/nyheter/sider/priser-forfremragende-forskningsartikler-tildelt-for-2-halvar-2011.aspx

Detaljer

Autismespekterforstyrrelser. Kenneth Larsen Rådgiver Regional kompetansetjeneste for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi

Autismespekterforstyrrelser. Kenneth Larsen Rådgiver Regional kompetansetjeneste for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi Autismespekterforstyrrelser Kenneth Larsen Rådgiver Regional kompetansetjeneste for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi Autismespekterforstyrrelser Gruppe lidelser kjennetegnet ved kvalitative

Detaljer

Psykologi 2 Mennesket i gruppe og samfunn

Psykologi 2 Mennesket i gruppe og samfunn Figur side 317 Psykiske problemer Fysiske plager/ sykdom Psykiske problemer og fysiske plager eller sykdom henger sammen. Figur side 323 Fysisk aktivitet Fysisk virkning Velvære, avspennning Forebygger/reduserer

Detaljer

Hurtigtesten som utføres per i dag. Åpent møte 7 januar 2008 Gentesting ved bryst- og eggstokkreft

Hurtigtesten som utføres per i dag. Åpent møte 7 januar 2008 Gentesting ved bryst- og eggstokkreft Hurtigtest egnet for formålet? Åpent møte 7 januar 2008 Gentesting ved bryst- og eggstokkreft Overlege dr philos Torunn Fiskerstrand Haukeland Universitetssykehus Hurtigtesten som utføres per i dag 23

Detaljer

Beskriv hvordan tilknytning utvikles i følge Bowlby. Drøft kort hvilke andre faktorer som kan påvirke tilknytning hos barn.

Beskriv hvordan tilknytning utvikles i følge Bowlby. Drøft kort hvilke andre faktorer som kan påvirke tilknytning hos barn. Tilknytning kan defineres som det sterke emosjonelle båndet som oppstår mellom spedbarn og primær omsorgsgiver. Definisjonen fremhever at tilknytning har en emosjonell komponent i form av det faktiske

Detaljer

Alkohol og psykisk uhelse. Svein Skjøtskift Overlege, Avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus

Alkohol og psykisk uhelse. Svein Skjøtskift Overlege, Avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus Alkohol og psykisk uhelse Svein Skjøtskift Overlege, Avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus Avgrensning Problemet samtidig sykelighet er sett fra TSB Fokus på alkoholavhengighet, ikke skadelig

Detaljer

Ingeborg Rossow Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS)

Ingeborg Rossow Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) Ingeborg Rossow Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) Lange linjer Pårørende Hvilken betydning har foreldres alkoholbruk for barna med hensyn til helse og velferd? Økt problemomfang blant barn

Detaljer

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for voksne Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for

Detaljer

IKKE ALLE SÅR ER SYNLIGE

IKKE ALLE SÅR ER SYNLIGE IKKE ALLE SÅR ER SYNLIGE PSYKISKE LIDELSER Vi antar at om lag 70 000 barn og unge har psykiske lidelser som trenger behandling. Det er også høy risiko hvis barna blir utstøtt fra vennegruppen, er sosialt

Detaljer

Samhandlingspasienten endrer helhetlige forløp fastlegens rolle? J. Kolnes Spesialrådgiver Helse Bergen.

Samhandlingspasienten endrer helhetlige forløp fastlegens rolle? J. Kolnes Spesialrådgiver Helse Bergen. Samhandlingspasienten endrer helhetlige forløp fastlegens rolle? J. Kolnes Spesialrådgiver Helse Bergen. Pasientopplevelsen av samhandling i dag Oppgavene som skal løses i fellesskap: I en generisk modell

Detaljer

Spesialisthelsetjenestens psykiske helsevern for barn og unge: Oppdrag, forståelse og språk

Spesialisthelsetjenestens psykiske helsevern for barn og unge: Oppdrag, forståelse og språk Spesialisthelsetjenestens psykiske helsevern for barn og unge: Oppdrag, forståelse og språk Ingvar Bjelland Klinikkoverlege PBU Førsteamanuensis UiB Eiers (Helse- og sos-dpt.) forventning Tilbud til 5

Detaljer

Barn i risiko - om barn med foreldre som har rusproblematikk eller psykiske lidelser og om foreldrefungering 29.mars 2012

Barn i risiko - om barn med foreldre som har rusproblematikk eller psykiske lidelser og om foreldrefungering 29.mars 2012 Barn i risiko - om barn med foreldre som har rusproblematikk eller psykiske lidelser og om foreldrefungering 29.mars 2012 Karakteristika som man finner hos foreldre til barn utsettes for omsorgssvikt:

Detaljer

Forskning innenfor barneog ungdomspsykiatrien

Forskning innenfor barneog ungdomspsykiatrien Forskning innenfor barneog ungdomspsykiatrien Hva vektlegges? og hvilke funn har man gjort? NHS-konferanse Psykisk helse Oslo 14.10.04 Forskningssjef Sonja Heyerdahl Regionsentre for barn og unges psykiske

Detaljer

Psykiske lidelser i svangerskapet og etter fødselen. Psykiske lidelser i svangerskapet og etter fødselen

Psykiske lidelser i svangerskapet og etter fødselen. Psykiske lidelser i svangerskapet og etter fødselen Psykiske lidelser i svangerskapet og etter fødselen Psykiske lidelser i svangerskapet og etter fødselen Malin Eberhard-Gran, professor, dr.med. Norwegian Institute of Public Health Division of Mental Health

Detaljer

Nasjonal oppvekstkonferanse 2014

Nasjonal oppvekstkonferanse 2014 Barn- og unges i arktiske strøks psykiske helse - hvordan står det til her? Nasjonal oppvekstkonferanse 2014 Siv Kvernmo Det helsevitenskapelige fakultet Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet

Detaljer

Søvnvansker. Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no

Søvnvansker. Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no Søvnvansker Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no konsekvenser Risiko for sykemeldinger og uføretrygd dobbelt så stor ved alvorlig og langvarig søvnproblem Økt bruk av helsetjenester Langvarig søvnproblem

Detaljer

Legeerklæring for adoptivsøker

Legeerklæring for adoptivsøker Legeerklæring for adoptivsøker Ved søknad om adopsjon, skal legeerklæring følge som vedlegg til søknaden. Legeerklæringen skal dokumentere søkers fysiske og psykiske helsetilstand. 1 Adoptivsøkere må ha

Detaljer

Livshendelser, tap og sorg

Livshendelser, tap og sorg Regional seksjon psykiatri, utviklingshemning/autisme Livshendelser, tap og sorg Psykologspesialist Arvid N. Kildahl Storefjell - 11.11.15 Livshendelser og tap Alle opplever det. I et forebyggingsperspektiv

Detaljer

Egensøknad om behandling på Dagavdelingen

Egensøknad om behandling på Dagavdelingen Psykiatrisk divisjon Avdeling for personlighetspsykiatri Dato Egensøknad om behandling på Dagavdelingen Søknaden sendes seksjonsoverlegen ved Personlighetspoliklinikken, Avdeling for personlighetspsykiatri,

Detaljer

Resymé. NB Konklusjonene er mer utfyllende drøftet i hvert kapittel.

Resymé. NB Konklusjonene er mer utfyllende drøftet i hvert kapittel. Resymé «Dine gener er ikke årsak til det,» sier fremragende forskere på gener og samkjønnstiltrekning. La oss se på bevismaterialet og ha i tankene at mange av de følgende argumentene angår all menneskelig

Detaljer

Trond Nordfjærn PhD & Dr.philos

Trond Nordfjærn PhD & Dr.philos Psykologiske faktorer assosiert med rusmiddelbruk: Forskningsresultater fra den generelle befolkningen og pasienter med rusavhengighet Trond Nordfjærn PhD & Dr.philos Regional samhandlingskonferanse, 01.11.2011

Detaljer

Psykisk helse og muskelsykdommer

Psykisk helse og muskelsykdommer Psykisk helse og muskelsykdommer Fra ungdom til voksen Torun M. Vatne Psykologspesialist Phd 27.04.2016 Agenda 1. Psykisk helse 2. Psykisk helse og utvikling i tenår 3. Psykisk helse og utvikling i ung

Detaljer

«Når sjela plager kroppen»

«Når sjela plager kroppen» «Når sjela plager kroppen» Om forholdet mellom psykiske lidelser, somatisk sykdom og forventet levetid v/ Olav Elvemo 10.05.2017, side 1 Psykiske lidelser og forventet levetid Psykisk syke menn har 20

Detaljer

Ny kunnskap om risikofaktorer for CP

Ny kunnskap om risikofaktorer for CP U N I V E R S I T Y O F B E R G E N Ny kunnskap om risikofaktorer for CP Mette C Tollånes, MD, PhD Folkehelseinstituttet Forskningsmessig tilnærming kohort studie Eksponert Syk Frisk Syk Ueksponert Frisk

Detaljer

Genetisk epidemiologiske studier av psykiatriske lidelser

Genetisk epidemiologiske studier av psykiatriske lidelser Norsk Epidemiologi 2002; 12 (2): 145-150 145 Genetisk epidemiologiske studier av psykiatriske lidelser Ted Reichborn-Kjennerud Divisjon for Epidemiologi, Nasjonalt Folkehelseinstitutt Psykiatrisk Institutt,

Detaljer

Glemmer vi fysisk helse når problemet er psykisk helse og rus? Randi-Luise Møgster Klinikkdirektør Kronstad DPS Helse Bergen HF

Glemmer vi fysisk helse når problemet er psykisk helse og rus? Randi-Luise Møgster Klinikkdirektør Kronstad DPS Helse Bergen HF Glemmer vi fysisk helse når problemet er psykisk helse og rus? Randi-Luise Møgster Klinikkdirektør Kronstad DPS Helse Bergen HF Den forventede levetid er omkring 20 år kortere for mennesker med alvorlige

Detaljer

DEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent

DEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent DEPRESJON Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent Depresjoner er vanlig: Mellom 6 og 12 prosent har depresjon til enhver tid i Norge. Betydelig

Detaljer

Avhengighet og gener - et evolusjonært perspektiv

Avhengighet og gener - et evolusjonært perspektiv Avhengighet og gener - et evolusjonært perspektiv Dag O. Hessen University of Oslo, Dept. Biology Center of Ecological and Evolutionary Synthesis (CEES) Det sentrale spørsmål Er vår adferd og preferanser

Detaljer

Født Født sånn sånn eller blitt sånn? Monica Cheng Munthe-Kaas, OUS 11.09.2013

Født Født sånn sånn eller blitt sånn? Monica Cheng Munthe-Kaas, OUS 11.09.2013 Født Født sånn sånn eller blitt blitt sånn? sånn? Monica Cheng Munthe-Kaas, OUS 11.09.2013 Innlandskongressen for Helseforskning 11 September 2013 Monica Cheng Munthe-Kaas Gener versus Miljø HJERNEVASK

Detaljer

Kunnskapsstatus: arbeidsliv og psykisk (u)helse

Kunnskapsstatus: arbeidsliv og psykisk (u)helse Kunnskapsstatus: arbeidsliv og psykisk (u)helse Stian Reinertsen Faglig Rådgiver stian.reinertsen@napha.no Det store bildet De store tallene viser at uønsket passivitet fører til problemer. Mangel på arbeid

Detaljer

Psykisk helse for barn og unge i et helsefremmende og forebyggende perspektiv Møteplass: Barns helse 13. oktober 2010

Psykisk helse for barn og unge i et helsefremmende og forebyggende perspektiv Møteplass: Barns helse 13. oktober 2010 Psykisk helse for barn og unge i et helsefremmende og forebyggende perspektiv Møteplass: Barns helse 13. oktober 2010 Ellinor F. Major, dr. philos Ass. Divisjonsdirektør Divisjon for psykisk helse Folkehelseinstituttet

Detaljer

Sykdomsbyrde i Norge Helsekonferansen 7. mai 2013

Sykdomsbyrde i Norge Helsekonferansen 7. mai 2013 Sykdomsbyrde i Norge Helsekonferansen 7. mai 2013 Camilla Stoltenberg Direktør Folkehelseinstituttet Folkehelseprofiler og sykdomsbyrde I 2012 lanserte Folkehelseinstituttet kommunehelseprofiler I 2013

Detaljer

Metabolske forstyrrelser ved behandling med selek5ve serotonin reopptakshemmere hos pasienter med schizofreni og bipolar lidelse

Metabolske forstyrrelser ved behandling med selek5ve serotonin reopptakshemmere hos pasienter med schizofreni og bipolar lidelse Metabolske forstyrrelser ved behandling med selek5ve serotonin reopptakshemmere hos pasienter med schizofreni og bipolar lidelse Katrine Kveli Fjukstad Lege i spesialisering og PhD- kandidat MedforfaAere

Detaljer

Translasjonsforskning i utviklingsforstyrrelser status og muligheter i Norge

Translasjonsforskning i utviklingsforstyrrelser status og muligheter i Norge Translasjonsforskning i utviklingsforstyrrelser status og muligheter i Norge Ole A. Andreassen NORMENT, KG Jebsen Senter for Psykoseforskning Klinikk psykisk helse og avhengighet, Institutt for klinisk

Detaljer

Arv og miljø i stadig endring. Per Holth. professor, Høgskolen i Akershus

Arv og miljø i stadig endring. Per Holth. professor, Høgskolen i Akershus Arv og miljø i stadig endring Per Holth professor, Høgskolen i Akershus Hvis målet er å skape debatt, har Harald Eia hatt stor suksess med TV-serien Hjernevask på NRK. Men hvis suksessen skal måles i hva

Detaljer

Livsstil, gener og psykisk helse hos unge

Livsstil, gener og psykisk helse hos unge Livsstil, gener og psykisk helse hos unge Halvparten av oss utvikler en psykisk lidelse i løpet av livet. Debut alderen er veldig lav i forhold til andre sykdommer 1/2 rapporter symptomer i 14 års alderen

Detaljer

Traumereaksjoner hos mor som føder for tidlig

Traumereaksjoner hos mor som føder for tidlig Traumereaksjoner hos mor som føder for tidlig AUD R. MISUND FØRSTEAMANUENSIS, HIOA, MASTER I PSYKISK HELSEARBEID Dette vil jeg belyse: o Mitt fokus o Å føde for tidlig o Hva vet vi om foreldre til prematurt

Detaljer

Innføringskurs om autisme

Innføringskurs om autisme 1 Innføringskurs om autisme Diagnostisering og utredning av autisme 2 Utredning av barn med utviklingsforstyrrelser Grundig anamnesne Medisinsk/somatisk undersøkelser Observasjon i barnehage/skole/hjemme

Detaljer

PSYKISK UTVIKLINGSHEMMING MULIGE KONSEKVENSER FOR FORELDREROLLEN

PSYKISK UTVIKLINGSHEMMING MULIGE KONSEKVENSER FOR FORELDREROLLEN Psykologspesialist Anne M. Well PSYKISK UTVIKLINGSHEMMING MULIGE KONSEKVENSER FOR FORELDREROLLEN 15. februar 2016 Hva er konsekvensene av at personer med psykisk utviklingshemming får barn? Motivasjon

Detaljer

Tidlige tegn på autisme

Tidlige tegn på autisme Tidlige tegn på autisme Kenneth Larsen Teamleder Glenne regionale senter for autisme Studier viser at tidlig innsats er av avgjørende betydning for barn med autisme (Lovaas, 1987; Sheinkopf og Siegel,

Detaljer

Fremtidens tjenester. Monica Martinussen

Fremtidens tjenester. Monica Martinussen Fremtidens tjenester Monica Martinussen Bestilling fra Gerd til RKBU-Nord Hvordan ser dere at psykiske lidelser og rusmiddelproblemer utvikler seg og forandrer seg i den tiden vi er inne i nå? Hva kan

Detaljer

Tvangslidelser BOKMÅL. Obsessive-Compulsive disorders

Tvangslidelser BOKMÅL. Obsessive-Compulsive disorders Tvangslidelser BOKMÅL Obsessive-Compulsive disorders Hva er tvangslidelser? Mange med tvangslidelser klarer å skjule sin lidelse helt, også for sine nærmeste omgivelser. Likevel er tvangslidelser relativt

Detaljer

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Samarbeidsprosjektet treningskontakt Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen PSYKISK HELSE Alle har det 06.10.2014 Torhild Grevskott 1 Hva er psykisk helse Mennesker som hører stemmer i sine hoder,

Detaljer

Livshendelser hos personer med autisme og utviklingshemning

Livshendelser hos personer med autisme og utviklingshemning Livshendelser hos personer med autisme og utviklingshemning Sammenheng med angst og depresjon? Anne Langseth Rysstad Psykolog Spesialseksjon for utviklingshemming og autismediagnoser SUA Nasjonalt kompetansesenter

Detaljer

Fysisk aktivitet og psykisk helse

Fysisk aktivitet og psykisk helse Fysisk aktivitet og psykisk helse Innlegg på emnekurs: Exercise is medicine PMU 21. oktober 214 Egil W. Martinsen UiO/OUS Generelle psykologiske virkninger av fysisk aktivitet Økt velvære og energi Bedre

Detaljer

Kan schizofrenigåten løses? Hva vet vi om forekomst, årsaker og nytten av tidlig oppdagelse

Kan schizofrenigåten løses? Hva vet vi om forekomst, årsaker og nytten av tidlig oppdagelse Kan schizofrenigåten løses? Hva vet vi om forekomst, årsaker og nytten av tidlig oppdagelse Kan schizofrenigåten løses? Foredrag Bodø januar 2007 Overlege Petter Bugge Nordfjord psykiatrisenter Helse Førde

Detaljer

Down syndrom, fredag 8.april.

Down syndrom, fredag 8.april. Down syndrom, fredag 8.april. Livsprognose Gj.alder: > 60 år. 1900 2-4 år 1970 ca. 35 år Siste 30 år, en fordobling av mennesker med DS > 30 års alder Mye forskning på Tr 21 i utvikling (hjerne) Mye forskning

Detaljer

Bipolar lidelse Symptomer Manisk episode Hypoman episode

Bipolar lidelse Symptomer Manisk episode Hypoman episode Stemningslidelser Bipolar lidelse Er en alvorlig og kronisk lidelse som veksler mellom depresjon og mani/hypomani (bipolar = to- poler) Tidligere ble disse lidelsene omtalt som manisk- depressive lidelser.

Detaljer

BALANSEGANGEN MELLOM BEHANDLING OG ANDRE OPPGAVER I KOMMUNEN NASJONAL NETTVERKSSAMLING FOR PSYKOLOGER I

BALANSEGANGEN MELLOM BEHANDLING OG ANDRE OPPGAVER I KOMMUNEN NASJONAL NETTVERKSSAMLING FOR PSYKOLOGER I BALANSEGANGEN MELLOM BEHANDLING OG ANDRE OPPGAVER I KOMMUNEN NASJONAL NETTVERKSSAMLING FOR PSYKOLOGER I KOMMUNEN 9.NOVEMBER 2017 Åste Herheim Spesialist i klinisk samfunnspsykologi og psykolog i Drammen

Detaljer

Trening øker gjenvinning i celler Natur og miljø

Trening øker gjenvinning i celler Natur og miljø Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Trening øker gjenvinning i celler Trening øker cellulær gjenvinning hos mus. Er det

Detaljer

Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 30.06.10)

Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 30.06.10) Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 30.06.10) Søknaden sendes seksjonsoverlegen ved Personlighetspoliklinikken Avdeling for personlighetspsykiatri Oslo universitetssykehus HF, Ullevål

Detaljer

Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 17.06.13)

Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 17.06.13) Oslo universitetssykehus HF Klinikk psykisk helse og avhengighet Seksjon personlighetspsykiatri Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 17.06.13) Tlf. ekspedisjon: 22 11 83 75 Org.nr:

Detaljer

Innhold. Introduksjon av Dag Willy Tallaksen... 15 Forord... 18 DEL 1 FORSTÅELSE OG HOLDNING... 21. Kapittel 1 Frisk eller syk...

Innhold. Introduksjon av Dag Willy Tallaksen... 15 Forord... 18 DEL 1 FORSTÅELSE OG HOLDNING... 21. Kapittel 1 Frisk eller syk... Innhold Introduksjon av Dag Willy Tallaksen... 15 Forord... 18 DEL 1 FORSTÅELSE OG HOLDNING... 21 Kapittel 1 Frisk eller syk... 23 Psykisk lidelse... 23 Kulturuttrykk og myter... 23 Psykiatrisk forståelse

Detaljer

Hvorfor sitter vi oss i hjel når vi vet bedre? Elisabeth Wiken Telenius Fysioterapeut, PhD

Hvorfor sitter vi oss i hjel når vi vet bedre? Elisabeth Wiken Telenius Fysioterapeut, PhD Hvorfor sitter vi oss i hjel når vi vet bedre? Elisabeth Wiken Telenius Fysioterapeut, PhD Agenda Skapt for bevegelse! Tørre tall Hva påvirker aktivitetsnivået? Adferdsendring og barrierer Konkrete verktøy

Detaljer

Voksne for Barn 2014

Voksne for Barn 2014 Voksne for Barn 2014 Hvem er Voksne for Barn? o voksne som bryr oss om barn o ideell medlemsorganisasjon 2565 medlemmer 9 lokallag 205 talspersoner o etablert i 1960 o fremmer barns psykiske helse i Norge

Detaljer

Tilleggsintervju: AUTISME SPEKTER FORSTYRRELSER KIDDIE- SADS- PL 2009

Tilleggsintervju: AUTISME SPEKTER FORSTYRRELSER KIDDIE- SADS- PL 2009 Versjon 05.02.10 Tilleggshefte nr 8 Tilleggsintervju: AUTISME SPEKTER FORSTYRRELSER KIDDIE- SADS- PL 2009 Kiddie SADS (PL) 2009 Schedule for Affective Disorders and Schizophrenia present-life version For

Detaljer

Psykologiens dag 2011 Lars Smith. Professor emeritus PSI Seniorforsker RBUP

Psykologiens dag 2011 Lars Smith. Professor emeritus PSI Seniorforsker RBUP Psykologiens dag 2011 Lars Smith Professor emeritus PSI Seniorforsker RBUP Utgangspunkt: Barns følelsesrelaterte tilstander Hvorfor blir noen babyer glade, velbalanserte og medgjørlige barn, mens andre

Detaljer

5. Lazarus og Selye er kjent for sine teorier om a) sammensatt sykdomsutvikling b) livskvalitet c) stress d) overvektsproblemer

5. Lazarus og Selye er kjent for sine teorier om a) sammensatt sykdomsutvikling b) livskvalitet c) stress d) overvektsproblemer 1. Helsepsykologien kjennetegnes ved at den er a) dualistisk b) mer opptatt av psykologi enn av helse c) mer opptatt av helse enn av psykolgi d) ser på mennesket som en helhet 2.... er en relativt stabil

Detaljer

Født sånn eller blitt sånn: om gener, søppel-dna og epigenetikk

Født sånn eller blitt sånn: om gener, søppel-dna og epigenetikk Født sånn eller blitt sånn: om gener, søppel-dna og epigenetikk Dag O. Hessen University of Oslo, Dept. Biology Center of Ecological and Evolutionary Synthesis (CEES) Kappløpet et (kort) historisk tilbakeblikk

Detaljer

Psykisk helse i et samfunnsperspektiv hva kan vi gjøre for å forebygge psykiske problemer?

Psykisk helse i et samfunnsperspektiv hva kan vi gjøre for å forebygge psykiske problemer? Helse- og omsorgsdepartementet Psykisk helse i et samfunnsperspektiv hva kan vi gjøre for å forebygge psykiske problemer? Ellinor F. Major, fagdirektør psykisk helse Ernæring og psykisk helse Norsk Forening

Detaljer

Om å omsette resiliens til tiltak (21)

Om å omsette resiliens til tiltak (21) Om å omsette resiliens til tiltak (21) Cost offset analyser Om å omsette resiliens funn til tiltak Farer ved resiliensbegrepet Prinisipp for å bruke funn fra resiliens til tiltak Hvor mye kan bydel/ kommune

Detaljer

DEPRESJON selvmord. TK Larsen professor dr med seksjonsoverlege EPS Stavanger Universitets-sykehus/UiB

DEPRESJON selvmord. TK Larsen professor dr med seksjonsoverlege EPS Stavanger Universitets-sykehus/UiB DEPRESJON selvmord TK Larsen professor dr med seksjonsoverlege EPS Stavanger Universitets-sykehus/UiB plan for foredraget hva er depresjon? forekomst av selvmord litt om behandling oppsummering min bakgrunn

Detaljer

Ålesund/Volda. 1: Å se etter relativ styrke: definisjoner, historie, perspektiv, 4. bølge

Ålesund/Volda. 1: Å se etter relativ styrke: definisjoner, historie, perspektiv, 4. bølge Ålesund/Volda 1: Å se etter relativ styrke: definisjoner, historie, perspektiv, 4. bølge 1 Plan for dagen Forelesninger snu deg til sidemannen øvelser her i rommet Gruppe Forelesninger 2 FORELESNING 1

Detaljer

PPT for Ytre Nordmøre

PPT for Ytre Nordmøre Leder PPT/Psykolog Tormod Sandvik Presentert på 2 samling Kompetanseprogram mobbing i regi av PPT for Ytre Nordmøre 19. april 2016 - Kristiansund Hva er et psykisk traume Med uttrykket psykisk traume

Detaljer

Glimt av lykke. Ragnhild Bang Nes. Folkehelseinstituttet

Glimt av lykke. Ragnhild Bang Nes. Folkehelseinstituttet Glimt av lykke Ragnhild Bang Nes Folkehelseinstituttet oversikt Hva er lykke? Hvorfor lykke? Tre studier av lykke Grep for glimt av lykke Hva er lykke? Hva er lykke? Eudaimonisk lykke Utvikle ens potensiale,

Detaljer

Alkohol: Nevrobiologi og farmakologi Akutte tilstander og helseproblemer ved langvarig bruk Svein Skjøtskift

Alkohol: Nevrobiologi og farmakologi Akutte tilstander og helseproblemer ved langvarig bruk Svein Skjøtskift Alkohol: Nevrobiologi og farmakologi Akutte tilstander og helseproblemer ved langvarig bruk Svein Skjøtskift Overlege, Avd.for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus Nevrobiologi Gi en generell nevrobiologisk

Detaljer

Patentkrav. IA eller. 1. Forbindelse med formelen. hvor

Patentkrav. IA eller. 1. Forbindelse med formelen. hvor 1 Patentkrav 1. Forbindelse med formelen IA eller R 1 er hydrogen eller fenyl, eventuelt substitutert med halogen, CN eller C1-7- alkoksy eller C1-7-alkoksy substituert med halogen; R 3 er hydrogen eller

Detaljer

Behandling og omsorg for pasienter med alvorlige sinnslidelser. Hva kan vi lære av nyere forskning?

Behandling og omsorg for pasienter med alvorlige sinnslidelser. Hva kan vi lære av nyere forskning? Behandling og omsorg for pasienter med alvorlige sinnslidelser Hva kan vi lære av nyere forskning? Foredrag på NSHs psykiatrikonferanse 30/10-03 Professor Svein Friis Psykiatrisk Divisjon Ullevål universitetssykehus

Detaljer

Bioteknologi i dag muligheter for fremtiden

Bioteknologi i dag muligheter for fremtiden Bioteknologi i dag muligheter for fremtiden Arvestoff Genetisk materiale, DNA. Baser En del av et nukleotid som betegnes med bokstavene A, C, G og T. Med disse fire bokstavene skriver DNAtrådene sine beskjeder

Detaljer

LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Læreplangruppas forslag: Formål et psykologi er et allmenndannende fag som skal stimulere til engasjement innen både samfunns og

Detaljer

Ung i Vestfold Ekspertkommentar

Ung i Vestfold Ekspertkommentar Ung i Vestfold Ekspertkommentar Arne Holte Professor, Dr. Philos. Assistrende Direktør Nasjonalt folkehelseinstitutt Ung i Vestfold Vestfold Fylkeskommune Park Hotell, Sandefjord, 25. nov, 2013 Når den

Detaljer

Kjønn og mental helse - Pubmed

Kjønn og mental helse - Pubmed Kjønnsspesifikke forhold ved mental helse Brit Haver, professor dr. med. Universitetet i Bergen Er kjønn en relevant faktor ved studier av mental helse? Kjønn og mental helse - Pubmed 17.029 artikler

Detaljer

Ulikheter i helse. Øyvind Næss, seniorforsker dr med Epidemiologisk divisjon, Nasjonalt Folkehelseinstitutt og Universitetet i Oslo

Ulikheter i helse. Øyvind Næss, seniorforsker dr med Epidemiologisk divisjon, Nasjonalt Folkehelseinstitutt og Universitetet i Oslo Ulikheter i helse Øyvind Næss, seniorforsker dr med Epidemiologisk divisjon, Nasjonalt Folkehelseinstitutt og Universitetet i Oslo Hva er ulikheter i helse? Hvor store er ulikhetene i Norge og andre land

Detaljer

Brystkreft: hyppigheten øker men dødeligheten går ned hvorfor? Lars Vatten, dr med Professor i epidemiologi. Det medisinske fakultet NTNU, Trondheim

Brystkreft: hyppigheten øker men dødeligheten går ned hvorfor? Lars Vatten, dr med Professor i epidemiologi. Det medisinske fakultet NTNU, Trondheim Brystkreft: hyppigheten øker men dødeligheten går ned hvorfor? Lars Vatten, dr med Professor i epidemiologi Det medisinske fakultet NTNU, Trondheim 1 Dødelighetskurven for brystkreft viste en svakt økende

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Den kommunale skjenkepolitikken - Overordnet strategi for lokal folkehelse. 28.01.2014 Pål Iden Fylkeslege

Den kommunale skjenkepolitikken - Overordnet strategi for lokal folkehelse. 28.01.2014 Pål Iden Fylkeslege Den kommunale skjenkepolitikken - Overordnet strategi for lokal folkehelse 28.01.2014 Pål Iden Fylkeslege 1 En helhetlig rusmiddelpolitikk- Se meg - Stortingsmelding 30! Fortsatt restriktiv alkoholpolitikk.

Detaljer

Firfotmodellen. Kartleggingsverktøy til hjelp i daglig arbeid og samarbeid når vi er bekymret

Firfotmodellen. Kartleggingsverktøy til hjelp i daglig arbeid og samarbeid når vi er bekymret Firfotmodellen Kartleggingsverktøy til hjelp i daglig arbeid og samarbeid når vi er bekymret ungdomspsykiatri. 1 ungdomspsykiatri. 2 It takes a village to raise a child (Afrikansk uttrykk) ungdomspsykiatri.

Detaljer