Frode Heiestad Hvilke verktøy har vi i PALS-modellen for å drive godt forbyggende arbeid mot mobbing?

Transkript

1 Frode Heiestad 2016 Hvilke verktøy har vi i PALS-modellen for å drive godt forbyggende arbeid mot mobbing?

2 Dette skal vi se nærmere på: Hva kjennetegner skoler med godt psykososialt læringsmiljø? Hva sier forskningen om hva som virker for å forebygge mobbing? Hvilke elementer finnes i PALS-modellen knyttet til å drive godt forebyggende arbeid mot mobbing? Ved mistanke om mobbing Hva må vi gjøre og hva kan vi gjøre? Ved avdekking av mobbing Hva må vi gjøre og hva kan vi gjøre? Side 3

3 Bakgrunnen for økt fokus på antimobbearbeid i PALS Mobbing foregår også i PALS-skoler (Nova rapport 14/15) Djupedalsutvalget (NOU 2015:2) Nye krav fra Utdanningsdirektoratet for økonomisk støtte fra 2016 Elevundersøkelsen FN s barnekonvensjon Nytt regelverk Side 4

4 Mobbebegrepet «Gjentatt eller ondsinnet» atferd fra en eller flere individer rettet mot et individ som har vanskelig for å forsvare seg (Olweus)

5 Definisjon I følge Olweus (1986a; 1999; 2010) dreier mobbing seg om: 1. Negativ eller ondsinnet /aggressiv atferd 2. Gjentakende over en viss tid 3. En relasjon der det er ubalanse i faktisk eller opplevd styrkeforhold mellom utøver(e) og den som er utsatt

6 Hva kjennetegner skoler med godt psykososialt læringsmiljø? Side 7

7 Tenk Snakk Del Hva mener du kjennetegner «et godt psykososialt miljø»? Side 8

8 I. «Å høre til» (NOU 2015:2) Et trygt skolemiljø preges av at elevene trives på skolen, og at de ikke opplever krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering. Tilsvarende at elevene opplever: Mestring Utvikler faglige ferdigheter Utvikler sosiale ferdigheter Godt forhold til både lærere og medelever Skolen må ha kunnskap om og ferdigheter i å håndtere krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering Side 10

9 II. «Å høre til» (NOU 2015:2) Flere faktorer for å utvikle et godt psykososialt læringsmiljø Skolen må også ha evnen til å jobbe langsiktig og systematisk med å implementere nye tiltak. Faktorer av betydning for er: god skolekultur god skole- og klasseledelse rom for at både foreldre og elever får medvirke og være en ressurs i skolens arbeid Side 11

10 «Skolers arbeid med elevenes psykososiale miljø - Gode strategier, harde nøtter og blinde flekker» (NOVA 14/15) Tre strategier går igjen på tvers av skoler: 1. Atferdsregulering Omsorgsfull kontroll god klasseledelse og aktivt tilsyn, 2. Relasjonsarbeid mot elever og foreldre gjennom positivt elevsyn, forsterke positiv atferd, prioritet og støtte fra ledelsen 3. Sosiale aktiviteter trivselsledere, sosiale arrangement, oppløsing av timeplan

11 Hva sier forskningen om hva som virker for å forebygge mobbing? Side 13

12 Forskningsoppsummering 2/2014 «Forhold ved skolen som har betydning for mobbing» (Kunnskapssenter for utdanning) Forskning om mobbing hovedfunn Langsiktig og bredt anlagt arbeid med skolemiljøet er det beste tiltaket for å forhindre mobbing og uønsket atferd i skolen. Forståelse av mobbingens kontekst og gruppedynamikk. En mer inkluderende skole gir bedre læringsmiljø. Fem dimensjoner ved et godt skolemiljø: Trygghet Relasjoner Undervisning og læring Institusjonelle omgivelser Skoleutvikling Side 14

13 Fem dimensjoner ved et godt skolemiljø 1) Trygghet det vil si regler, normer, fysisk trygghet og sosio-emosjonell opplevelse av trygghet) 2) Relasjoner det vil si opplevelse av tilhørighet til skolen, respekt for ulikhet, sosial støtte, ledelse og forholdet mellom elevenes etniske bakgrunn og opplevelse av tilhørighet i skolen 3) Undervisning og læring - det vil si at undervisningen tar hensyn til hele bredden av lærerplanen, at elevene opplever å få faglig og sosial støtte og at lærere og elever opplever skolemiljøet som positivt. 4) Institusjonelle omgivelser det vil si fysiske omgivelser, ressurser og utstyr. 5) Gode prosedyrer for skoleutvikling

14 Forskningsoppsummering 2/2014 «Forhold ved skolen som har betydning for mobbing» (Kunnskapssenter for utdanning) Det er først og fremst systematisk og langsiktig arbeid med skolemiljø som gir varige resultater. Det er også enighet i forskningen om at godt skolemiljø: virker inn på motivasjonen for å lære demper negative effekter av sosioøkonomisk bakgrunn fører til mindre aggresjon og vold reduserer plaging og uønsket seksuell oppmerksomhet. Et godt skolemiljø fungerer som en buffer, en beskyttelsesfaktor for barn og unges læring og utvikling Side 16

15 Forskningsoppsummering 2/2014 «Forhold ved skolen som har betydning for mobbing» (Kunnskapssenter for utdanning) «Den beste måten å få bukt med problemer som mobbing, erting, plaging og vold i skolen er derfor å sette i verk tiltak som fremmer et godt skolemiljø. Det handler om at alle skolens aktører arbeider på flere fronter samtidig, i en koordinert innsats mot felles mål.» «Problemer som mobbing og uønsket atferd kan oppstå når ledelsen ikke forstår at godt skolemiljø forutsetter oppmerksomt og vedvarende arbeid.» Side 17

16 Nova rapport del 2 Skolers arbeid med elevenes psykososiale miljø - Gode strategier, harde nøtter og blinde flekker Tre strategier går igjen på tvers av skoler: 1. Atferdsregulering Omsorgsfull kontroll god klasseledelse og aktivt tilsyn, 2. Relasjonsarbeid mot elever og foreldre gjennom positivt elevsyn, forsterke positiv atferd, prioritet og støtte fra ledelsen 3. Sosiale aktiviteter trivselsledere, sosiale arrangement, oppløsing av timeplan

17 NOVA Rapport 15/14 - «Felles fokus» - en studie av skolemiljøprogrammer i norsk skole Konklusjon: Skolemiljøprogrammer i norsk skole virker reduserer mobbing, bedrer skolemiljø Programmer gir felles fokus Stor programutbredelse pragmatisk bruk Programkontaminering(smitte) vs. programbefruktning Side 20

18 Sosiale ferdigheter og mobbing Mobbing kan forebygges ved å øke elevenes sosiale ferdigheter, og å inkludere hele skolen i det forebyggende arbeidet (D. Cross) Risikofaktorer for at mobbing skal oppstå er for eksempel dårlige vennskap og mangel på sosial kompetanse (D. Pepler) Side 21

19 Risiko- og beskyttelsesfaktorer mobbing - på gruppenivå (Smith 2014) De som mobber Et høyere nivå av aggressiv og fiendtlig atferd overfor andre mennesker Mindre empati Dårlige vennskapsrelasjoner De som utsettes for mobbing Mangel på sosiale ferdigheter De blir avvist av jevnaldrende Både mobber og blir utsatt for mobbing Samme kjennetegnene som de som mobber eller mobbes + Lav selvtillit Dårlige faglige resultater De er i et dårlig skolemiljø

20 Tenk Snakk Del Oppsummer sammen med naboen det vi har snakket om så langt Side 23

21 Hvilke elementer finnes i PALS-modellen knyttet til å drive godt forebyggende arbeid mot mobbing? Side 24

22 Innsats mot mobbing på tre nivåer i PALS i dag Stopp mobbing: Ved mistanke om mobbing: Forebyggende universelt arbeid :

23 Innsats mot mobbing på tre nivåer i PALS i dag Uavhengig av nivå: - Prinsippet «Respons på intervensjon» - Samarbeid hjemskole Stopp mobbing: Ved mistanke om mobbing: Forebyggende universelt arbeid : * Kjernekomponentene i PALS * Steg for steg/sosiale ferdigheter * Mobbeforebygging i PALS * SWIS * Kartlegging av sosiale ferdigheter * Respons på intervensjon (RtI)

24 Innsats mot mobbing på tre nivåer i PALS i dag Uavhengig av nivå: - Prinsippet «Respons på intervensjon» - Samarbeid hjemskole Stopp mobbing: Ved mistanke om mobbing: * TIPS * SWIS Forebyggende universelt arbeid : * Kjernekomponentene i PALS * Steg for steg/sosiale ferdigheter * Mobbeforebygging i PALS * SWIS * Kartlegging av sosiale ferdigheter * Respons på intervensjon (RtI)

25 Innsats mot mobbing på tre nivåer i PALS i dag Uavhengig av nivå: - Prinsippet «Respons på intervensjon» - Samarbeid hjemskole Stopp mobbing: * FAV-ASP * Individuelle støtteteam Ved mistanke om mobbing: * TIPS * SWIS Forebyggende universelt arbeid : * Kjernekomponentene i PALS * Steg for steg/sosiale ferdigheter * Mobbeforebygging i PALS * SWIS * Kartlegging av sosiale ferdigheter * Respons på intervensjon (RtI)

26 Universell innsats 1: Forbyggende arbeid mot mobbing Å skape gode psykososiale læringsmiljøer «Kjernekomponentene i PALS» Side 29

27 Universell innsats 2: Forbyggende arbeid mot mobbing Redusere atferdsproblemer Lære elevene sosiale ferdigheter Emosjonslæring (Steg for steg) Mobbeforebygging i PALS (MF-PALS) Databaserte beslutninger SWIS Kartlegging av sosiale ferdigheter Respons på intervensjon Side 30

28 «Et trygt skolemiljø preges av at elevene trives på skolen, og at de ikke opplever krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering. Tilsvarende at elevene opplever mestring, utvikler både faglige og sosiale ferdigheter og har et godt forhold til både lærere og medelever.» NOU 2015:2 Å høre til Side 31

29 Tenk Snakk Del I hvilken grad ivaretar vi disse syv ferdighetsområdene ved vår skole? Er det områder vi bør styrke? Eventuelt hvordan? Side 32

30

31 Side 34

32

33 Universell innsats 3 MF-PALS Styrker og svakheter Trener de sosial ferdighetene selvhevdelse og selvkontroll Stopper mye uønsket atferd på et lavt nivå Møter utfordringen med «krenkelser» Hjelper elevene til å sette grenser for seg selv (også digitalt) Ansvarlig gjør tilskuerne (også digitalt) Lærer elevene forskjellen på å si ifra og sladre Utfordringer: Sårbare elever Voksne som blir instrumentelle Holde trykket oppe blant elever og ansatte på å bruke «stopp-gå vekk-si ifra» - tilpasse til alderstrinnet Side 36

34 Tenk Snakk Del Hvordan kan vi ved vår skole styrke arbeidet mot mobbing gjennom bruk av komponenter i PALS-modellen Side 37

35 Ved mistanke om mobbing Hva må vi gjøre og hva kan vi gjøre? Side 38

36 Handlings/aktivitetsplikten nasjonale føringer Mistanke Avdekking Intervensjon Oppfølging NOU 2015: Side 39

37 Når inntrer handlingsplikten? Den ansattes handlingsplikt inntrer når hun/han får kunnskap eller mistanke om at en elev blir utsatt for krenkende ord eller handlinger. Handlingsplikten inntrer også dersom den ansatte får en mistanke om at en elev utsettes for krenkende ord og handlinger. Dersom den ansatte er i tvil om en elev er utsatt for krenkende ord eller handlinger, er det viktig å huske at om eleven er krenket eller ikke, avhenger av elevens subjektive opplevelse, jf. 9a Side 40

38 Selektert: Teambasert problemløsning i mobbesaker -TIPS Den teambaserte problemløsningsmodellen er beskrevet i Håndbok Modul 1 og Modul 2. Modellen egner seg svært godt som arbeidsmåte knyttet til forebygging og håndtering av krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering i skolen. Den sikrer også at slike saker blir et felles ansvar og anliggende for hele skolen Side 41

39 Evaluere og revurdere handlingsplan Vurdere status og identifisere problemer i forhold til definerte mål Innhenting og bruk av data Utforme hypoteser og forståelsesgrunnlag Teambasert problemløsningsmodell Utvikle og iverksette handlingsplan Diskutere og velge løsninger Grunnlag for problemløsning Newton, Todd, Algozzine, Algozzine & Horner, 2008

40 Avdekking hva har vi i modellen? SWIS Sosial kartlegging Godt tilsyn og positiv involvering Godt skole-hjem samarbeid Side 44

41 Ved avdekking av mobbing Side 45

42 Indikert: Intervensjon hva har vi? Funksjonell atferdsvurdering (FAV) for kartlegging (ABC-analyse) Individuelle støtteteam Intervensjoner for både de som blir utsatt og utfører mobbing Prinsippet RtI Gode system intervensjoner Side 46

43 Indikert: Oppfølging hva har vi? Evaluere tiltak i FAV Foreldresamarbeid Prinsippet RtI o Side 47

44 Nyttige linker og bakgrunnsstoff Lovverk: UDIR om mobbing: Nova rapport 14/15: NOU 2015:2: Side 48

45 Nyttige linker og bakgrunnsstoff FN s barnekonvensjon: Nye krav fra Utdanningsdirektoratet for økonomisk støtte fra 2016: Elevundersøkelsen: elsen-2015/ Side 49

46 Donna Cross, professor ved University of Western Australia og Telethon Kids Institute