effekter av forebyggende psykisk helsearbeid - kunnskapsbasert praksis i skolen

Transkript

1 effekter av forebyggende psykisk helsearbeid - kunnskapsbasert praksis i skolen Bærum DPS for mellom i Norge handler hverdagen om å takle de psykiske problemene i 2007 hadde av de uføretrygdede (dvs. 26%) i Norge en psykisk lidelse i 2010 stod angst og depresjon i OECD landene for over 35 % av alle uføretrygdede andelen yngre øker mens gruppen over 45 er stabil snittalder for innvilget uføretrygd ved psyk. lidelser er lav (46 år - muskel- og skjelettlidelser 53 år) de samfunnsøkonomiske kostnadene er anslått til mellom 30 og 35 milliarder årlig 1

2 forskningsprosjekt kvantitativ metode med test og kontrollgruppe alle opplysninger som er benyttet er innhentet med spørreskjema til sammen har 1368 elever ved 8 videregående skoler i Akershus og Vestfold deltatt stegvis analyse formål undersøke effekten av å gjennomføre en kort forebyggende intervensjon på kunnskapen om og tilstanden ved den psykiske helsen blant de unge 2

3 utfallsvariabler, dvs. det vi måler effekt på elevenes kunnskapsgrunnlag evne til gjenkjennelse av signaler holdning og atferd ved hjelpsøking psykiske helse responsraten er i snitt 75% kjønnsfordelingen er 51 /49 68% bor sammen med både mor og far gjennomsnittlig husstandsinntekt er ,- 95% av er født i Norge 9% har en mor og/eller en far som er født et annet sted enn Norge omtrent halvparten har en venn eller vet om en som har psykiske problemer 3

4 Hva er bakgrunnen? omkring 20 % av alle ungdommer i Norge har psykiske problemer som går ut over deres fungeringsevne mens mellom 8 og 10 % har så alvorlige plager at de trenger behandling mange tør ikke dele problemene med andre. effekter på kort og lengre sikt ift kunnskap 4

5 (a) Ind 1 "Kjennskap til psykiske lidelser" Intgr 1 og 3 ( b) Ind 2 "Generell kunnskap om psykisk helse" Kontr gr 2 og 4 70, , , ,0 22 t0, f ør t1, etter t2, 6 mnd t3, 12 mnd 62,0 Intgr 1 og 3 tidspukt 60,0 Kontr gr 2 og 4 58,0 56,0 54,0 52,0 t0, f ør t1, etter t2, 6 mnd t3, 12 mnd tidspunkt (c) Ind 3 "Kunnskap om ulike diagnosers ytringsformer" 62,0 60,0 58,0 56,0 54,0 Intgr 1 og 3 Kontr gr 2 og 4 34,0 32,0 30,0 28,0 (d) Ind 4 "Evne til kopling av symptomer til diagnoser" 26,0 52,0 t0, f ør t1, etter t2, 6 mnd t3, 12 mnd tidspunkt 24,0 22,0 20,0 Intgr 1 og 3 Kontrgr 2 og 4 18,0 16,0 14,0 t0, f ør t1, etter t2, 6 mnd t3, 12 mnd tidspunkt 5

6 (f) Ind 6 "Kunnskap om hjelpeapp innen psykisk helse generelt " 42,0 40,0 38,0 36,0 ( g ) Ind 7 " Kunnskap om nærmiljøet s hjelpeap p innen psykisk helse" 34,0 32,0 Intgr uppe 1 og 3 Kontrgr 2 og 4 56,0 54,0 30,0 52,0 28,0 50,0 26,0 24,0 t0, f ør t1, etter t2, 6 mnd t3, 12 mnd tidspunkt 48,0 46,0 44,0 42,0 Intgr 1 og 3 Kontr gr 2 og 4 40,0 38,0 36,0 t0, f ør t1, etter t2, 6 mnd t3, 12 mnd tidspunkt effekter 6 og 12 måneder etter på holdninger til psykiske problemer atferd ved hjelpsøking og psykisk helse mao effekter på livssituasjon 6

7 utvikling blant de elevene som rapporterte om psykiske problemer, i % Intervensjonsgruppe 1+3 Kontrollgruppe 2+4 rett etter 6 mnd etter 12 mnd etter rett etter 6 mnd etter 12 mnd etter Uoppfordret hjelp fra andre 1. Ingen har tatt opp problemet 65, ,4 53,3 62,5 58,9 2. Venner og kjente 17,7 15,6 17,6 24,4 21,4 22,9 3. Lærer eller helsesøster 16,9 20, ,2 15,8 18,2 Faktisk håndtering av eget problem 1. Håper det går over av seg selv 34,2 34,7 32,5 30,3 34,5 36,9 2. Venner og kjente 46,8 42,6 41,4 51,5 41,9 34,2 3. Profesjonelt hjelpeapparat 18,9 22, ,2 23,6 28,8 kunnskap om hjelpeapparat i % Intervensjon Kontroll vet at de har en helsesøster ved skolen : 85* 65 vet at hun kan hjelpe til eller henvise ved psykiske problemer: 60** 28 vet hvor helsestasjon for ungdom ligger: 62* 38 vet at man kan få hjelp med psykiske problemer der: 55** 22 vet at de har en fastlege: det ville være naturlig å ta kontakt med han/henne:

8 egenrapportering av psykisk helse, innvirkning på hverdagen - Sammenliknet med HELTEF undersøkelsen i 2004 finner vi gjennomgående noe lavere problemnivå blant ungdommen - av de som rapporterer at de har problemer sier; - 34% at dette innvirker en god del eller mye på læring på skolen 26% at dette innvirker en god del eller mye hjemme i familien - 19% at dette innvirker en god del eller mye i forholdet til venner - 16% at dette innvirker en god del eller mye på fritidsaktiviteter - over 50 % sier at ingen i deres skolemiljø har tatt opp problemene med dem Sykehuset Asker og 8

9 effekt av VIP på SDQ-total, problemer med jevnaldrende, og angst etter 12 måneder SDQ-Nor totalskåre 0-40 Intervensjons gruppe SD N Kontroll gruppe 2+4 SD N Rett etter intervensjonen 9,22 5, ,88 5,1 249 Etter 12 mnd 8,9 5, ,08 6,2 249 Forskjell i endring i prosentav skalaens lengde 3,80 % Effekt ved Cohens d 0,15 Signifikansnivå ved t-test,007* Problemer med jevnaldrende 0-10 Rett etter intervensjonen 1,54 1, ,34 1,6 249 Etter 12 mnd 1,34 1, ,63 1,9 249 Forskjell i endring i prosentav skalaens lengde 4,90 % Effekt ved Cohens d 0,31 Signifikansnivå ved t-test,009** Angstskala 0-10 Rett etter intervensjonen 1,27 1, ,01 1,5 240 Etter 12 mnd 0,94 1, , Forskjell i endring i prosentav skalaens lengde 6,80 % Effekt ved Cohens d 0,37 Signifikansnivå ved t-test,001*** resultatene i perspektiv i 6 systematiske reviews og meta reviews av forebyggende psykisk helse generelt varierer effektstørrelsene fra -0,62 til 1,91 innen skolebaserte universelle intervensjoner innen forebyggende psykisk helse er imidlertid variasjonen langt lavere 0,27 0,57 i alle enkeltstudier, reviews og meta reviews rapporteres det om synkende effekter ved økende skolealder, mens flere studier finner at korte intervensjoner har større effekt enn de lengre 9

10 resultatene i perspektiv i en studie av 156 meta-analyser av psykologisk, psykoedukativ og atferdsmessig behandling fant man en gjennomsnittlig effekt på 0,47 for å sette effektmålene i et videre perspektiv undersøkte man i samme studie de gjennomsnittlige effektene i behandling ved bypass-kirurgi, kjemoterapi (cellegift) ved kreft og annen medikamentell behandling også lå under 0,50 resultatene i perspektiv få direkte sammenliknbare studier nasjonalt evalueringen av alle har en psykisk helse ved UiT og STEP, venn1.no og hva er det med Monica? av SINTEF har alle resultater som havner mellom 0,01 og 0,3 på Cohens d 10

11 resultatene i perspektiv i Olweus antimobbeprogram er effektstørrelsene i de beste evalueringene av programmet i relative prosentsatser i nedgang av mobbing og mobbere på 33 og 47% (Olweus 2010), dvs 3,1 og 6,5% i absolutte tall tilsvarende beregninger for de som har deltatt i VIP er, 6-12 mnd etter, kunnskapsøkning på mellom 45 og 75%, nedgang i problemer med jevnaldrende på 31,8% (4,9%) nedgang i forekomst av angst på 53,5% (6,8%) resultatene i perspektiv i den nylig utgitte rapporten Utvärdering av metoder mot mobbning om effekter av antimobbeprogram på svenske skoler er kostnadsrammene til gjennomføring i en skole med 300 elever. oppsummert er kostnadene knyttet til Olweus programmet per elev per år i snitt over 3 år = 1389,- ved samme dimensjonering kommer kostnader ved gjennomføring av VIP per elev per år i snitt over 3 år = 274,- 11

12 implikasjoner et forløp i behandling av en angstlidelse er varierende, og kostnadsbeskrivelser foruten de menneskelige lidelsene knyttet til dette er vanskelig likevel med forbehold kan man si at et behandlingsforløp for en ungdom på år med angst er individualterapi en gang hver 14 dag til en gang i uken i ett til to år i svært mange tilfeller regner man også med andre tiltak i den unges nærmiljø i snitt kan vi derfor anta at behandlingen innebærer mellom 26 til over 100 timer individualterapi og tilsvarende antall timer i tilstøtende nærmiljøtiltak implikasjoner om vi ser på effektene 12 måneder etter gjennomføring av VIP ved en middels stor skole, vil konkret 2-3 personer ha gått fra å ha angst, bli mobbet eller ha problemer med jevnaldrende til ikke å ha slike problemer. i tillegg kommer selvfølgelig de åpenbart relativt store endringene i kunnskap om og holdninger til psykisk helse og atferd i forhold til å søke hjelp på et tidligere tidspunkt til sammen snakker vi om sekssifrede fremtidige samfunnsmessige kostnadsbesparelser for hver enkelt skole x

13 forts implikasjoner 9a-1 Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjer helse, trivsel og læring elevenes arbeidsmiljølov i henhold til Utdanningsdirektoratet 2010, inneholder denne individuelle rettigheter for eleven rett til et godt fysisk skolemiljø rett til et godt psykososialt skolemiljø tradisjon i skolen... forskningsmiljøer og lærerutdanning Elevundersøkelsen nasjonale prøver, PISA og PRILS U-dir internasjonal skoleforskning og læringspykologi eks. John Hatties tidlige studier (også referert i Visible Learning ) av effekter innen kunnskapsformidling i skolen er gjennomsnittlig effekt på omkring 0,45 13

14 kunnskapsbasert praksis kunnskapsbasert praksis er å ta faglige avgjørelser basert på systematisk innhentet forskningsbasert kunnskap, erfaringsbasert kunnskap og elevenes ønsker og behov i en gitt situasjon hva er begrunnelsen for at vi gjør det vi gjør i arbeidet vårt? innen helse: + clearinghouses for best practice oppsummert de elevene som har problemer opplever involveringen fra nærmiljøet og skole som mangelfull relativt mange regner med at de psykiske problemene vil gå over av seg selv primærforebyggende intervensjoner kan være et viktig supplement til de øvrige tilbudene innen psykisk helse tiltaket synes kostnadseffektivt for skolene og fremmer samarbeid 14

15 oppsummert universelle forebyggende intervensjoner innen psykisk helse, slik som VIP, gir effekt på endring av elevenes; kunnskap atferd psykiske helse fordi problemene med psykisk helse i stor grad influerer situasjonen på skolen og elevenes læringsevne bør resultatene få betydning for; ressursfordeling til forebyggende psykisk helse generelt og beslutninger knyttet opp mot betydningen av psykisk helse som virkningsfaktor i kunnskapsutvikling og læringssituasjoner tiltak for oppfølging av funnene etablere kunnskapssenter eller clearinghouse for pedagogisk aktivitet knyttet til virksomme faktorer for kunnskaps- og læringsutvikling i skolen, jvf sammenhengene mellom utdanning og helse etablere en struktur som muliggjør en vurdering av en kort årlig oppfølging andre og tredje år ved videregående skole styrke tilgjenglighet og vurderingskompetanse ved lavterskeltilbud til ungdom nærmere analyser av variasjon i effekt ut fra gruppering ift psykisk helse og replikasjon av studiet 15

16 forskning skiller seg fra annen viten ved å re-presentere kunnskap gjennom systematiske analyser heller enn ved tilfeldige funn Jeg kan kontaktes på: e-post: tlf Bærum DPS 16