Hvordan kan ny forskning bedre behandlingen av psykiske lidelser?

Transkript

1 Hvordan kan ny forskning bedre behandlingen av psykiske lidelser? Ole A. Andreassen TOP-gruppen, Seksjon for psykoseforskning, Oslo universitetssykehus Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo o.a.andreassen@medisin.uio.no

2

3 Innhold Viktig grunnlagsforståelse Forskningsgjennombrudd Forskning klinisk praksis

4

5 Premisser Psykiatriske lidelser er komplekse, og det finnes ingen enkle løsninger (kjemi vs. psykologi) Psykiatrifeltet må gå fra previtenskaplig paradigmekamp til mer moden forståelse av kompleksitet Må søke pluralisme i forklaringer, og unngå biologisk reduksjonisme K. Kendler AJP 2005

6 Psykiske lidelser PSYKE Kliniske syndrom Deskriptive: - Atferd - Symptomer Psykose Stemning Misbruk A. Hariri

7 Psykiske lidelser Miljø: Psyko-sosiale forhold PSYKE Kliniske syndrom Deskriptive: - Atferd - Symptomer Psykose Stemning Misbruk Gener: Koder for protein - Mol gen teknikker Celler: Små molekyl endringer Systemer: Hjerneområder - MRI A. Hariri

8 Terapi - depresjon Normalisering av hjerneaktivering under behandling Antidepressiva Psykoterapi Brody et al. Arch Gen Psychiatry 2001

9 Terapi - depresjon Benedetti 2005

10 Grunnleggende premisser psykiske lidelser: NIMH National Institute of Mental Health - Psykiske lidelser er hjernesykdommer - Kompleks genetisk risiko og miljøfaktorer - Nåværende behandling er nødvendig men ikke tilstrekkelig - Utviklingslidelser

11 Forskning fjerner myter Magesår er forårsaket av intrapsykiske konflikter og kan kureres med psykoanalyse Autisme skyldes rigide, kalde mødre som drev barn inn i psykisk isolasjon Schizofreni kan behandles gjennom en regressiv prosess for at pasienten kunne arbeide seg gjennom psykosen

12 Innhold Viktig grunnlagsforståelse Forskningsgjennombrudd Forskning klinisk praksis

13 Forskningsfokus psykiske lidelser 1) Årsaker til psykiske lidelser Gener, miljø, atferd, utviklingsnevrovitenskap 2) Psykiske lidelser forløpsmønster Prediktive biomarkører, Longitudinelt design 3) Utvikle nye intervensjoner Rasjonelle terapier, Personalisert behandling 4) Betydning for folkehelsen Deltakelse brukere, pårørende etc Helseforskjeller 5) Betydning for praksis Insel TR. Arch Gen Psychiatry 2009

14 1. Årsaker

15 heart disease, breast cancer, restless leg syndrome, atrial fibrillation, glaucoma, amyotrophic lateral sclerosis, multiple sclerosis, rheumatoid arthritis, colorectal cancer, ankylosing spondylitis, autoimmune diseases Revolusjon i genetisk kunnskap Science 2007

16 Psykiatri og arv Heritabilitet (estimert andel av sårbarhet som skyldes genetiske faktorer) Bipolar lidelse Schizofreni Alkohol ADHD Alv. depresjon Panikkangst Gen angst Fobi Hj.kar sykdom Diabetes 2 Ca prostata Colorect ca

17

18 Vanlige genvarianter er assosiert med schizofreni Stefansson et al. Nature (7256):744-7.

19 Hva kan genetisk kunnskap brukes til? Ikke bedre diagnostikk Sykdomsforståelse Holdninger, pasient og pårørende OBS etiske konsekvenser Finne mekanismer for sykdom Utvikle ny behandling

20

21 Reduksjon rus + psykiatri Costello et al 2010

22 2. Forløpsmønstre

23 Arteriesklerotisk hjertesykdom

24 Prediktorer - biomarkører Planlegging av behandling estimere langtidsforløp Biomarkører ikke for diagnostikk ennå

25 3 T MRI OUS Psykisk helse midler

26 FreeSurfer Anatomical Segmentation Subcortical Segmentation Cortical Parcellation

27 Schizofreni Rimol et al. Biol Psychiatry 2010

28 3. Intervensjoner Cochrane oversikt Behandling: Medikament Psykoterapi Helsetjenesteorganisering Evidensbasert

29 Arteriesklerotisk hjertesykdom TIPS Vanlig

30 POP studien

31 Arteriesklerotisk hjertesykdom POP TIPS Vanlig

32 4. Folkehelse Stadig synkende mortalitetsrater Hjerte-kar sykdommer slag kreft Ikke noe bevis for redusert mortalitet eller morbiditet ved psykiske lidelser

33 Dødelighet Schizofreni 2-3 x høyere mortalitet 15-20% lavere levealder Colton et al., Prev Chronic Dis 2006 Bipolar lidelse 2 x høyere mortalitet 15% lavere levealder Øsby et al Arch Gen Psychiatry 2002 Unipolar depresjon 2 x høyere mortalitet Surtees PG, Am J Psychiatry 2008 Hovedårsak er kardiovaskulær sykdom

34 TOP studien alvorlig psykisk lidelse Risikofaktorer Prevalence, % 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 ** ** ** * ** ** Women U600 Women HUBRO Men U600 Men HUBRO * Schizofreni og bipolar lidelse vs normalbefolkningen 2-3 X økning 0,0 Smokers BMI BP Chol HDL TG Glucose Birkenaes et al. J Clin Psychiatry, 2006

35 Lancet 2009

36 .gap in life expectancy 1996 (25 years) 2006 (22.5 years). Antipsychotics associated with longer life expectancy

37 Innhold Viktig grunnlagsforståelse Forskningsgjennombrudd Forskning klinisk praksis

38 5. Praksis

39 Evidensbasert opplæring Insel TR. Arch Gen Psychiatry 2009

40 Fra forskning til klinikk

41 Psykoedukasjon forebygger tilbakefall Bipolar lidelse Psykoedukativ gruppe Ustrukturert gruppe Colom et al AGP 2003

42 Kontrollgruppen Standard behandling Psykoedukasjon - kun to timer Kriseintervensjon ved behov Forebygge tilbakefall Løse familiekonflikter Standard norsk behandling?

43 Kurs i bipolar lidelse Helse og Rehab Behandlingsprotokoll (for kursholdere) Beskrivelse av målsetning, form og innhold på kurset, stikkord for enkelte sesjonene osv. PP-presentasjoner PowerPoint-presentasjoner av hvert tema til bruk i undervisning Arbeidsbok (perm/spiralhefte) Til kursdeltakere/behandlere. Informasjon/faktakunnskap om bipolar lidelse og øvelser/verktøy tilknyttet de ulike temaene Brosjyre Informasjonsbrosjyre om pasientkurset Kontakt: o.a.andreassen@medisin.uio.no Gunnar.morken@ntnu.no

44 Tidlig intervensjon ved psykose Tilbudet utbygget i Norge siste år

45 Psykoseteamet ved Salten distriktspsykiatriske senter

46 Tidlig intervensjon ved psykose Tilbudet utbygget i Norge siste år Internasjonal satsing UK EI initiative: Ireland: Spania: Nederland: Danmark: Canada, Ontario: Australia: New Zealand: Singapore: Hvordan vet vi det virker?

47 Arteriesklerotisk hjertesykdom

48 VUP (uker) ** ** P<0.01 Melle et al. Arch Gen Psych 2004

49 Gj snitt score Tidlig intervensjon reduserer symptomer ved behandlingsstart ** ** ** PANSS positive PANSS negative PANSS almene no-ed ED ** P<0.05 Melle et al. Arch Gen Psych 2004

50 70 Tidlig intervensjon reduserer suicidalitet No-ED ED Ingen Tanker Planer Forsøk Melle et al. Am J Psych 2006 * p<0.001

51 Effekten av tidlig intervensjon på negative symptomer vedvarer i minst to år Melle et al. Arch Gen Psychiatry 2008

52 Konklusjon Psykiske lidelse bio-psyko-sosial forståelse, stress - sårbarhet Forskning essensielt for å utvikle best mulig behandling Forskning kan ha kort vei til behandling Overføring mellom forskning og klinikk kan bedres