Bergen Bolig og Byfornyelse ÅRSBERETNING

Transkript

1 Bergen Bolig og Byfornyelse ÅRSBERETNING

2 innhold Direktøren har ordet 4 Bomiljø 6 Boligforsyning og planlegging 8 Boligportefølje 9 Vedlikehold og utbedring 10 Administrasjon 13 IKT 14 Årsregnskapet 15 Regnskap 16 Revisjonsberetning 20 Boligportefølje 22 Forside: fra Corps de Garde, foto: Arne Nilsen, BT

3 BYRÅDSAVDELING FOR MILJØ, BYUTVIKLING OG TEKNISKE TJENESTER BYRÅD KOMMUNAL DIREKTØR BERGEN BYGG OG EIENDOM KF INFORMASJON STAB PERSONAL ØKONOMI BERGEN BOMPENGE- SELSKAP AS SEKSJON TEKNISKE TJENESTER SEKSJON MILJØ OG BYUTVIKLING SEKSJON BEREDSKAP SERVICE OG DOKUMENTASJONSSENTERET BYGGESAK PLAN GRØNN MILJØ VEG VANN- OG AVLØP BOLIG OPPMÅLING BYANTIKVAR BYDRIFT BYGG- VEDLIKEHOLD BERGEN BRANNVESEN 3

4 DIREKTØREN HAR ORDET Fokus på godt bomiljø 4 BBB er en tung aktør innenfor boligforsyningen i Bergen. Gjennom de siste 10 årene har BBB i gjennomsnitt bygget/byfornyet bortimot 150 boliger pr. år, noe som utgjør vel 15% av den samlede boligbygging i Bergen. Av totalt ca boliger i Bergen har BBB en prosentvis andel på i underkant av 5 %. Som profesjonell boligutleier er BBB den dominerende aktøren i Bergen. Mens BBB fra starten av fortrinnsvis hadde ordinære utleieboliger i sin portefølje, har bedriften etterhvert fått et stadig sterkere innslag av omsorgsboliger for prioriterte målgrupper. Antallet omsorgsboliger har økt fra 317 i 1992 til 1280 ved utgangen av 2002 og utgjør nå ca. 26 % av vår boligmasse. I 2002 ferdigstilte BBB i alt 62 boliger og hadde ved årsskiftet ytterligere 164 boliger under bygging. De samlede investeringer for ferdigstilte prosjekt var på i alt ca. kr. 89,5 mill hvorav Husbanken bidro med i alt kr. 43,5 mill eller 49 % av investeringene inklusiv kompensasjonstilskuddet. Men på tross av denne omfattende utbyggingen, avspeiler økonomiplanen behov for omfattende utbygging av PUboliger og psykiatriboliger de kommende år. Bestillingene på boliger med utvidet tilsyn er begynt å komme fra bydelene, og de første prosjektene er allerede realisert. Også behovet for ordinære utleieboliger er stort. Ifølge Boligavdelingen var tilgangen på ledige leiligheter i 2002 på 402, mens det i 1999 var hele 517 boligtildelinger. BBB er nå i gang med å realisere flere prosjekt for ordinære utleieboliger som vil imøtekomme noe av behovet. BBB samarbeider tett med de bestillende enheter i forhold til programmering av de ulike boligkategorier og tilbakemeldingene fra de kommunale avdelingene tyder på tilfredshet med de leverte boliger. Også samarbeidet med bydelene som har oppfølgingsansvaret for den enkelte beboer i forhold til behov, har blitt videreutviklet. BBB har et økt fokus på kundetilfredshet. Kontaktflaten mot beboerne er blitt styrket gjennom bomiljøarbeiderne ute på våre sonekontor og ordningen med tillitsvalgte beboere har gitt oss bedre tilbakemeldinger om behov som gjør seg gjeldende. BBB har som målsetning en rask og tjenlig oppfølging av henvendelser. BBB har i lang tid hatt økt oppmerksomhet mot bedring av bomiljøene. Vesentlige deler av etterslepet på vedlikehold er blitt tatt igjen og en er kommet godt i gang med bedring av uteareal og etablering av felleslokaler i våre boligområder. Denne innsatsen blir verdsatt av våre beboere. Vår målsetning er at våre boligområder skal hevde seg som gode bomiljø i en by preget av gjennomgående attraktive boligmiljø. Men det er stadig behov for å møte utfordringer knyttet til vedlikeholdet. Da det ble oppdaget farlig muggsopp i en leilighet i Frydenbølien i høst, ble det igangsatt omfattende undersøkelser av innemiljøet i boligene og nødvendige utbedringstiltak i forhold til anbefalinger fra ekspertisen med sikte på å fjerne mangler. BBB har fokus på effektiv drift. BBB har siden bedriften ble etablert basert store deler av driften og utbyggingen på kjøp fra eksterne. Dette har gitt bedriften kostnadseffektive priser på vedlikeholdstjenestene, på prosjektering og utbyggingsoppdrag, samtidig som det har gitt bedriften fleksibilitet og en slank organisasjon. Med den organisasjon som bedriften har, vil en kunne følge opp kundenes og

5 Dugnad i Nattlandsveien beboernes behov på en god og effektiv måte, noe som mange andre profesjonelle utleiere tillegger stor vekt. Samtidig har bedriften god kompetanse til planlegging og styring, og til kontroll og oppfølging av eksterne leverandører. BBB har utviklet en spesialkompetanse innenfor sitt område som gir bedriften komparative fortrinn. BBB vil framover innhente sammenlignbare tall i forhold til sine drifts-, forvaltnings-, vedlikeholds- og utbyggingsoppgaver. BBB er etablert for å dekke inn behovet for boliger for prioriterte grupper på vegne av Bergen kommune. BBB bidrar til å fremme livskvaliteten for den enkelte som blir tildelt bolig hos BBB. Ordningen med bostøtte gir den enkelte en forutsigbar boligsituasjon. Mens den statlige og kommunale bostøtten i 1992 utgjorde 8% av BBBs husleieinntekter i 1992, utgjorde den 40% i Dette innebærer at BBB har fått på plass en tjenlig husleieordning som fungerer i forhold til de etablerte bostøtteordninger. BBB hadde et godt regnskapsresultat i I forhold til budsjettet viste regnskapsresultatet bare mindre avvik. Det har vært ført en målrettet styring i forhold til bedriftens handlingsplan for 2002, og styret har vært gitt tertialvise rapporter. Oppfølgingen i forhold til handlingsplanen har vært god. Et siktemål i denne økonomiplanperioden har vært å redusere bedriftens negative likviditetsreserve gjennom å disponere overskudd til nedbetaling. BBBs negative likviditetsreserve er budsjettert å bli redusert med 28 mill. i BBBs budsjett for Gjeldssaneringen og innføringen av gjengs leie som ble gjennomført f.o.m. 2001, ga en styrking av bedriftens egenkapital andel fra ca.10 % i 2000 til vel 20 % i Dette er blitt videreført i 2002 hvor den nå er på vel 21 %. Økonomiplanen som bedriften la fram i 2002 viser at en sunn bedriftsøkonomisk utvikling for bedriften vil være avhengig av at det etableres kompensasjonsordninger fra bykassen i forhold til nye byggeprosjekt med negativ kontantstrøm. BBB skal ivareta Bergen kommunes interesser på en best mulig måte. Gjennom drift, vedlikehold og utbygging ivaretar og utvikler BBB realkapitalen på kommunens hånd. Bruttoverdiene av den eiendomsmasse som BBB forvalter er pr grovt anslått til ca.2,4-2,5 milliard. BBB er avhengig av et tett samspill med en rekke enheter innenfor kommunen og et godt samarbeid med eksterne instanser for å kunne levere tjenlig boliger for prioriterte grupper på en kostnadseffektiv måte. Etablerte relasjoner er blitt ivaretatt og videreutviklet gjennom året til beste for våre beboere og for Bergen kommune som eier. BBB har vektlagt å tilrettelegge for utvikling av de ansattes kompetanse. Gjennom kursvirksomhet og enkeltmedarbeideres deltagelse på kompetansegivende kurs, er bedriften bedre rustet til å møte de løpende utfordringer. Gjennom året har bedriften også hatt fokus på et godt arbeidsmiljø. Gjennomført arbeidsmiljøundersøkelse høsten 2002 bekrefter at bedriften har en høy score på arbeidsmiljøet. BBB har grunn til å si seg tilfreds med de resultat som ble oppnådd i Bjarte Høysæter Audun Øiestad 5

6 BOMILJØ BBB skal bidra til trygghet, trivsel og engasjement i sine boområder BOLIGER MED TILSYN OG OPPFØLGING De siste årene har kommunen satset på å tilrettelegge botilbud for personer som trenger for tilsyn for å kunne ivareta sitt boforhold. Gjennom nært tverretatlig samarbeid har BBB dette året tatt i bruk 28 boenheter som er tilrettelagt for dette formålet. Felles for botilbudene er at et mindre antall selvstendige leiligheter (5-8) tilknyttes en fellesbase med rom for tilsynstjenester og sosialt samvær. Botilbudene er rettet inn mot 3 ulike beboergrupper: Bostedsløse med en tidligere turbulent bokarriere Personer med varige psykiske problemer Flyktninger med særlig behov for tilsyn og veiledning Nyetableringene har skjedd ved faglig og administrativt samarbeid på tvers av kommunens etatsgrenser. Denne prosessen har også resultert i økt kjennskap og samhandling innen den kommunale boligforvaltningen generelt. ORGANISERT BEBOERMEDVIRKNING Leietakerne i de kommunale utleieboligene er organisert i et tillitsvalgtsystem. Hvert boområde velger sine representanter som fungerer som bindeledd mellom beboerne og BBB i bomiljøspørsmål. Oppgaven er for mange både uvant og krevende, og bedriften har derfor tilrettelagt jevnlige opplærings- og kontaktskapende tiltak for de tillitsvalgte. Det ble i høst gjennomført grunnkurs i tillitsvalgtarbeid, med hovedtemaene: Tillitsvalgtrolle og bomiljøarbeid Rettigheter og plikter for leietaker og husvert Konflikter og naboklager Dugnader og aktiviteter Det ble også dette året arrangert førjulssamling for de tillitsvalgte, for å skape kontakt og for gi dem en påskjønnelse for deres innsats. Dette er blitt en årviss tradisjon, som samler de fleste beboerrepresentantene til sosialt samvær. 6

7 Tartargaten omsorgsboliger BOMILJØTJENESTEN BBB har i lengre tid satset på å få etablert en stilling som bomiljøarbeider i hvert av våre 3 forvaltnings-distrikt. I år fikk bedriften opprettet den siste av disse stillingene, og de 3 medarbeiderne er nå etablert på hver sine utekontor tilknyttet oppsynsmannstjenesten for distriktene. Bomiljøstillingene letter samarbeidet med våre leietakere, og skaper økt engasjement for nærmiljøet. Bomiljøarbeiderne driver oppsøkende arbeid i boområdene, og har spesielt fokus på å Ivareta kontakten med distriktets tillitsvalgte Tilrettelegge for dugnader, nærmiljøaktiviteter og gode fellesarealer Bistå beboerne ved nabokonflikter og andre problemer i boområdet For å videreutvikle bomiljøtjenesten og samarbeidet rundt boligforvaltningen, er det i år gjennomført en presentasjon av våre tjenester for boligbyggelag / borettslag, og en tilsvarende presentasjonsrunde er innledet i forhold til sentrale samarbeidspartnere i bydelene. Bomiljøarbeidet blant utsatte beboergrupper favner om et bredt spekter av tiltak, der bedriften satser på å forene effekten av fysiske og sosiale virkemidler. For å bygge opp kunnskap på feltet, har de fleste medarbeiderne på bomiljøsiden deltatt på videreutdanningstilbud innen bomiljøarbeid, bostedsløshet og flerkulturelt samspill. Et studiebesøk hos Ålborg kommune bidro til økte kunnskaper om tilrettelegging for særlig vanskeligstilte / bostedsløse. GODE FELLESAREALER VIKTIG FOR TRIVSELEN Velholdte og funksjonelle fellesarealer er en viktig del av botilbudet vi skal tilrettelegge for våre leietakere. Vi har i år gjennomgått samtlige uteområder med et kritisk blikk, for å oppgradere eksisterende leke- og sitteplasser, og etablere nye oppholdsplasser så langt økonomien tillater det. Det har særlig vært et ønske om flere aktivitetsmuligheter for unge. Mindre oppholdsplasser og lekeplasser er etablert i alle våre 3 distrikter. På Nordnes er det opparbeidet en ny samlingsplass med utegrill, og i Lønborglien har boområdet fått en liten ballbane. Innledende tiltak for bedret trafikksikkerhet og god utebelysning er igangsatt, og vil bli videreført i årene som kommer. 7

8 8 BOLIGFORSYNING OG PLANLEGGING BBB skal utvikle helsebygg og andre spesialboliger, og tilrettelegge bolig- og miljøfornyelse BBB har i 2002 gjennomført boligforsyningsprogrammet fra kommunens økonomiplan og budsjett. Boligene er i hovedsak omsorgsboliger med statlige tilskudd. Brukerne er pleie/omsorgstrengende eldre, psykiatrisk langtidspasienter, utviklingshemmede, fysisk funksjonshemmede og andre vanskeligstilte. Slike anlegg har også tilhørende personalrom og andre fellesarealer. I tillegg har vi i samarbeid med bydelene arbeidet med å få etablert prosjekter for lavterskelboliger, dette har imidlertid vært komplisert å få realisert og fremdriften er her noe forsinket. Boliganlegg som vi ferdigstilte i 2002: Bergenhus bydel: Tartargaten bofellesskap - 9 omsorgsboliger i byfornyelsesområde Vestre Holbergsalmenning - 4 boliger m/tilsyn i byfornyelsesområde Corps de Garde - 1 prestebolig i rehab. verneverdig bygning Fana bydel: Lilletvedt bofellesskap - 10 omsorgsboliger Åsane bydel: Liakroken serviceboliger - 30 omsorgsboliger Laksevåg bydel: Lyderhorn bofellesskap - 8 omsorgsboliger Alle boliganleggene ble overlevert innenfor tidsplan og budsjett. For å ligge i forkant av kravene i ny brannlov 2002 har vi gjennomført boligsprinkling i alle omsorgsboliganleggene vi ferdigstilte i Andre boliganlegg under bygging i 2002: Fana bydel: Solhaug utleieboliger - 16 boliger i tidligere aldershjem Fyllingsdalen bydel: Fyllingsdalen serviceboliger tr.ii - 25 omsorgsboliger tilknyttet serviceboliganlegg Spelhaugen bofellesskap - 6 omsorgsboliger Laksevåg bydel: Leirvikåsen bofellesskap - 8 omsorgsboliger Årstad bydel: Gyldenpris serviceboliger - 34 omsorgsboliger Fantoft serviceboliger - 56 omsorgsboliger tilknyttet sykehjem Elvebakken (Wergeland) bofellesskap - 9 omsorgsboliger Søren Jaabæksvei bofellesskap - 8 omsorgsboliger i ombygget eldre boliganlegg Planlegging av den videre boligforsyningen i økonomiplanperioden har også vært i fokus i Det er fortsatt en vesentlig utfordring å få frem brukbare tomter til boligformålene. Vi har også gjennomført konkurranse etter prosjekter med tomt for å få et bredere marked, og på denne måten utnyttet de mulighetene som den nye loven om offentlige anskaffelser gir. Bolig- og miljøfornyelse har vi kombinert med omsorgsbolig-formål i prosjektet Gyldenpris serviceboliger, der BBB har ledet så vel bygningsmessige som tverretatlige, personrettete tiltak for å bedre bomiljøet i det eldre boligområdet Lien. Det nye anlegget sto bygningsmessig ferdig til årsskiftet. Vi har også gjennomført byfornyelsesarbeid i eiendommer i Tartargaten, Vestre Holbergsalmenning og Corps de Garde i System for bench-marking har vært under utvikling i BBB i 2002, vil bli videreutviklet i samarbeid med Husbanken i BBBs system for evaluering av prosjekter er i 2002 gjennomført med i all hovedsak meget gode tilbakemeldinger fra bestiller og bruker.

9 Liakroken omsorgsboliger - overlevering BOLIGPORTEFØLJE BBB skal tilpasse boligporteføljen til kommunens behov og vedtatte boligstrategi Boligmasse pr : Ved utgangen av 2002 forvaltet BBB 4920 boliger. (tall pr ) mot 4983 i Hovedårsaken til reduksjonen i forhold til 2001 er at de respektive boligbyggelag har overtatt forvaltningen av boliger som Bergen kommune har tildelingsrett til i tidligere solgte boligkompleks. I tillegg kommer 104 boliger i borettslag til bruk for flyktninger og lignende som forvaltes av Bergen og Omegn Boligbyggelag. Forvaltningsavtalen ble i henhold til styrevedtak forlenget ut Kjøp: Det tidligere aldershjemmet Solhaug ervervet for ombygging til 17 utleieboliger. Ervervet prestebolig for Birkeland menighet. strategier for avvikling av boliger i denne bydel og reetablering i andre områder. Salg av boliger: Det er solgt 12 leiligheter p.g.a. uhensiktsmessighet/vedtekter/salgspålegg. Pris pr. m 2 boligareal varierte fra kr ,- for leilighet i bydelene til kr ,- for leilighet i Bergen sentrum. 42 boliger i Solheimslien er vedtatt avviklet som kommunale utleieboliger. Det pågår ved årsskiftet forhandlinger vedrørende utleie/salg av boligene samlet. Omdisponering av boliger: Ved ombygging av ordinære utleieboliger er det i løpet av 2002 etablert 11 nye boliger for bostedsløse/botrening og 9 boliger tilrettelagt særlig for personer med psykiske lidelser. Videre er porteføljen av utleieboliger styrket med 22 enheter ved fristilling av tidligere trygdeboliger. husleieavtaler/husleielov vil arbeidet med å innføre gjengs leie for alle leiligheter først kunne fullføres i Husleiekontrakter: Arbeidet med å etablere særlig tilpassede boliger for brukergrupper med spesielle behov medfører en økning i antallet kontrakter på særlige vilkår etter husleielovens kapittel 11. Det er lagt vekt på å etablere kontraktsstandarder som best mulig ivaretar de spesielle forhold som ligger til grunn for det enkelte leieforhold. Tilpasning av porteføljen: Bystyret har i flere vedtak satt fokus på en bedre geografisk fordeling av kommunale utleieboliger. Dette prinsippet har lagt til grunn for BBBs disposisjoner de senere år, og arbeidet med å redusere antallet ordinære utleieboliger i Årstad bydel er videreført. BBB har også bidratt i boligavdelingens arbeid med å utrede Husleie: Gjengs leie er vedtatt som beregningsprinsipp for husleie for alle Bergen kommunes utleieboliger med unntak av presteboliger. Arbeidet med å tilpasse gjeldene husleier til gjengs leie har pågått også gjennom 2002 og største delen av boligmassen har i dag leier som relateres til slikt leienivå. Med bakgrunn i gjeldene 9

10 Corps de Garde prestebolig VEDLIKEHOLD OG UTBEDRING BBB skal effektivt og rasjonelt vedlikeholde kommunens boliger 10 Vedlikeholdsplanen for 2002 er gjennomført. Det er gjennomført vedlikehold for 45 mill. hvorav 34 mill er planlagt vedlikehold. De største prosjektene har vært: SOLHEIMSLIEN TRYGDEBOLIGER: Fasadeutbedring, overflatebehandling, utskifting av vinduer, utskifting av heis, brannalarm sentral og boligsprinkling, porttelefonanlegg. Kostnad: 10,2 mill. FRYDENBØLIEN 5 A B C 55 UTLEIEBOLIGER: Fasadeutbedring og overflatebehandling, utbedring av ventilasjonsanlegg. Kostnad: 2.4 mill. JÆGERMYREN 3 5, 9 BOLIGER FOR UTVIKLINGSHEMMEDE Fasadeutbedring og overflatebehandling. Kostnad: 0.6 mill AMALIE SKRAMSVEI 32 / UTLEIEBOLIGER: Fasadeutbedring, betongrehabilitering, Overflatebehandling. Kostnad: 1.8 mill JENS ROLFSENSGT TRYGDEBOLIGER Fasadeutbedring og overflatebehandling. Kostnad: 1.5 mill SKULDVEI 3 / PERSENBAKKEN 36 2 PRESTEBOLIGER: Fasadeutbedring og overflatebehandling. Kostnad: 2.6 mill. I tillegg er det gjennomført en rekke mindre vedlikeholdsprosjekt som omfatter bla utskifting av entredører og kjøkken og bad. Overordnet tilstandsanalyse med sikte på kartlegging av omfang og konkretisering av vedlikeholdsetterslepet pågår og vil bli lagt frem for styret i BBB våren Plan for installering av boligsprinkling og brannvarslings- anlegg av 800 omsorgsboliger er medtatt i økonomi plan perioden. BBB har fokus på effektiv kostnadsstyring innenfor forvaltning, drift og vedlikehold målt opp mot NBI og Holte Prosjekt sine norm tall for utleie boliger. Bortfall av leieinntekter ved skifte av leietaker er på 6.3 mill.

11 Lyderhorn bofellesskap

12 Lilletvedt bofellesskap

13 Fra venstre: Nils Lidtun, Marit Lillevik Bårdsen, Torstein Dahle, Irene Skarsten, Liv Røsseland, Stein Helge Olsen, Christopher Brun, Lisbeth Iversen, Jon Rødseth Foto: Petter Solheim ADMINISTRASJON BBB skal tilrettelegge for et godt arbeidsmiljø og god kvalitet på bedriftens service og tjenester Styret: Det har i løpet av året vært avholdt 8 styremøter og styret har hatt 66 saker til behandling. Ansattes representant Mari Halvorsen har etter eget ønsket ikke tatt opp sitt verv etter endt permisjon og Stein Helge Olsen er således blitt fast medlem. Styremedlemmer: Liv Røssland (Frp) leder Jon Rødseth (A) - nestleder Lisbeth Iversen (KrF) Christopher A. Brun (H) Marit Lillevik Bårdsen (H) Nils Lidtun (SP) Torstein Dahle (RV) Irene Skarstein (Uavh.) Stein Helge Olsen (ansattes representant) Varamedlemmer: Harald Kremner jr. (Frp) Wenche Hjertholm Natland (A) Jarle Sørås (KrF) Anne Karin Hella (H) Bjørg Buanes Steinstad (H) Marianne Bergvall (Uavh.) Turid Mattsson (SV) Roger Pilskog (A) Knut W. Eilertsen (ansattes representant) Administrasjon: Bedriften sorterer under Byrådsavdeling for Miljø, Byutvikling og Tekniske Tjenester. Bjarte Høysæter har i perioden vært konstituert direktør. Fra 1.11 tiltrådte Audun Øiestad som ny direktør. Ved årsskiftet har bedriften 39 stillingshjemler hvorav 36 var besatt. Gjennomsnittsalderen er 43 år. Det er en kjønnsmessig fordeling mellom menn/kvinner på ca. 60/40. Kvinneandelen er høyest innenfor økonomi og utbygging. Bedriften har de seneste år rekruttert flere kvinner med høyere utdannelse. Dette har resultert i en økning av gjennomsnittslønnen for de kvinnelige ansatte. Bedriften har i år ansatt en tredje bomiljøarbeider. Ingen ansatte sluttet i bedriften i Arbeidsmiljøundersøkelse gjennomført høsten 2002 bekreftet at bedriftens arbeidsmiljø er godt. Sykefraværet var 4,2 %. Bedriften har også i 2002 lagt stor vekt på å holde de ansatte faglig oppdatert innen sitt fagområde samt mer generell oppdatering innenfor ikt. Informasjon Bedriften utgir 3 ganger i året "Beboerbladet" informasjonsavis til våre leieboer. Bedriften har også egen hjemmeside på Internett. 13

14 IKT BBB skal ved hjelp av IKT bidra til effektiv bruk av ressurser Bedriften har høy fokus på viderutvikling / implementering av datateknologi for å gjøre den daglige drift i bedriften mest mulig rasjonell. Både Boligadministrasjonssystemet og Forvaltnings-drift- og vedlikeholdssystemet er videreutviklet gjennom året. Boligadministrasjonssystemet er oppgradert og det er spesielt fokusert på å øke sikkerhetsnivået i systemet. Det er også satt i gang arbeid med sikte på utvidet elektronisk kommunikasjon mot enkelte samarbeidspartnere. En doktor-avhandling finansiert av Forskningsrådet er avsluttet ved BBB innenfor området "Kostnad/nytteanalyse av FDV-system", med BBB som eksempel. I denne forbindelse er egen programvare (Open Source) utviklet og satt i drift for blant annet bestilling og fakturering. HUSLEIEINNTEKTER MILL.KR

15 ÅRSREGNSKAPET BBB skal sikre effektivitet innen sine virksomhetsområder og interne drift RESULTAT Årets regnskapsmessige resultat før disposisjoner viser et overskudd på 31,4 mill. Dette er 2,5 mill bedre enn budsjettert, men 8,8 mill lavere enn året før. Sum driftsinntekter er 269,6 mill mot budsjettert 268 mill. Driftsinntekter i 2001 var 261 mill. Sum driftsutgifter er 197,5 mill. Dette er et merforbruk i forhold til budsjett på 4,4 mill som i hovedsak relaterer seg til forvaltning og drift av boligmassen. Driftsresultatet er 2,8 mill lavere enn budsjettert. Renteutgifter og avdrag er i sum 6,2 mill lavere enn budsjettert. Dette skyldes et lavere rentenivå enn budsjettert, samt at noen låneopptak ble gjort senere på året enn budsjettert. likviditetsreserve i driftsregnskapet. Det regnskapsmessige overskudd på 31,4 mill foreslås anvendt til reduksjon av negativ likviditetsreserve i driftsregnskapet. Den negative likviditetsreserve i driftsregnskapet vil da være redusert til 27,7 mill. FREMTIDSUTSIKTER På grunn av bl.a gjeldsflytting til bykassen og innføring av gjengs leie fremstår bedriften nå som mer solid enn før disse tiltak ble gjennomført. Egenkapitalandelen er 21%. SOLIDITET Imidlertid er det fortsatt en overordnet målsetting for bedriften å redusere den negative likviditetsreserve i driftsregnskapet. Ytterligere reduksjon er budsjettert i 2003, men på et lavere nivå enn de foregående år. En vesentlig faktor mht bedriftens framtidige reduserte evne til fortsatt å redusere den negative likviditetsreserve er investeringsprosjektenes negative kontantstrøm. Det er på denne bakgrunn iverksatt en prosess med målsetting at bedriften helt eller delvis kompenseres for dette forhold fra og med LIKVIDITETSRESERVE/ RESULTATDISPONERING Den negativ likviditetsreserve var ved utgangen av året 191 mill. Herav kan 132 mill henføres til byggelånsfinansiering av investeringsprosjekter. De resterende 59 mill er negativ

16 REGNSKAP 2002 INVESTERINGSREGNSKAP 2002 Gruppe Tekst Regnskap 2002 Regnskap 2001 Inntekter: 60 Salg av anleggsmidler Overføringsinntekter/investeringstilskudd SUM INNTEKTER Utgifter: 23 Investeringer i fast eiendom Anskaffelser av maskiner, inventar og utstyr Andre utgifter i kapitalregnskapet Ekstraord. avdrag / innfrielser 0 0 SUM UTGIFTER: Finansieringstransaksjoner: 52 Utlån / kjøp av aksjer Avsatt til ubundne investeringsfond Avsatt til likviditetsreserven Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av likviditetsreserven SUM FINANSIERINGSTRANSAKSJONER NETTO FINANSIERINGSBEHOV Bruk av lån Salg av aksjer / andeler SUM FINANSIERING DRIFTSREGNSKAP 2002 Gruppe Tekst Regnskap 2002 Budsjett 2002 Regnskap 2001 Noter DRIFTSINNTEKTER 160 Husleie, egenandel Bostøtteoverføring Andre inntekter/refusjoner Premieavvik pensjonskostnader SUM DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER 100 Sum lønn- og sos.kostn Forvaltning og drift Bomiljøkostnader Vedlikehold eiendommer Tomgang Sum andre kostnader Sum tap på fordringer Avskrivning driftsmidler Avskrivn eiendommer SUM DRIFTSUTGIFTER DRIFTSRESULTAT FINANSPOSTER: 190 Renteinntekter Renteutgifter Avdrag Motkonto for avskrivninger,drift Motkonto for avskrivninger,eiend SUM FINANSPOSTER ORDINÆRT RESULTAT: Interne finansieringstransaksjoner: 153 Avsetninger Bruk av tidligere avsetninger Årets regnskapsmessige resultat

17 REGNSKAP 2002 BALANSEREGNSKAP 2002 Gruppe Tekst Noter EIENDELER A: Anleggsmidler: 227 Faste eiendommer og anlegg Utstyr, maskiner og transportmidler Aksjer og andeler Pensjonsmidler SUM ANLEGGSMIDLER B: Omløpsmidler 213 Kortsiktige fordringer Kontanter og bankinnskudd SUM OMLØPSMIDLER SUM EIENDELER EGENKAPITAL OG GJELD C. Egenkapital: 256 Disposisjonsfond Bundne driftsfond Ubundne kapitalfond Bundne kapitalfond Regnskapsmessig underskudd Regnskapsmessig overskudd Likviditetsreserve avsatt i driftsregnskap Likviditetsreserve avsatt i investeringsregnskap Kapitalkonto SUM EGENKAPITAL D. Langsiktig gjeld: 245 Langsiktig gjeld Påløpt pensjonsforpliktelse SUM LANGSIKTIG GJELD E. Kortsiktig gjeld 232 Kortsiktig gjeld Kassekreditt SUM KORTSIKTIG GJELD SUM EGENKAPITAL OG GJELD Ubrukte lånemidler memoria Memoria mva-komp Andre memoriakonti Motkonto for memoriakonti Sum memoriakonti 0 0 Liv Røsseland (Frp) - leder Jon Rødseth (A) - nestleder Irene Skarsten (uavh.) Nils Lidtun (SP) Lisbeth Iversen (KrF) Stein Helge Olsen - ansattes representant Christopher Brun (H) Torstein Dahle (RV) Marit Lillevik Bårdsen (H) Bjarte Høysæter konst. direktør ( til 31. okt. 02) Audun Øiestad direktør ( fra 01. nov. 02) 17

18 NOTE 1 Endring i arbeidskapital Arbeidskapital (tall i hele tusen) Omløpsmidler Kortsiktig gjeld Arbeidskapital Endring i AK fra forrige år BBB hadde pr en kortsiktig fordring mot bykassen på ca 38 mill kr, jfr note 4. Pr utgjorde midlertidig finansiering av investeringsprosjekter / nybygg ca 132 mill kr. NOTE 2 Pensjonsforpliktelser Kommunal- og regionaldepartementet har fastsatt ny 13 (med merknader) i forskrift av om årsregnskap og årsberetning for kommuner- og fylkeskommuner. Paragrafen gjelder regnskapsføring av pensjoner i kommuneregnskapet. Forskriften innebærer to viktige endringer i regnskapsføringen av pensjoner: 1. Den innbetalte premien til pensjonsleverandøren er ikke lenger å betrakte som årets samlede pensjonsutgift i regnskapet. 2. Det skal føres pensjonsforpliktelser og pensjonsmidler i kommunens balanse. Ad pkt.1: Siden den årlige kostnaden nå beregnes ut fra langsiktige forutsetninger om avkastning, lønnsvekst og G-regulering, betyr dette at den årlige regnskapsførte pensjonsutgift blir mer stabil enn den årlige premien som betales. Den årlige premien fastsettes av pensjonsleverandøren i henhold til det regelverk som gjelder for disse. Ad pkt. 2: Den enkelte kommune får ved balanseopplysningene oversikt over netto pensjonsgjeld (pensjonsforpliktelser fratrukket pensjonsmidler). En slik synliggjøring av pensjonsforpliktelsene bidrar til økonomistyringen og tydeliggjør de reelle forpliktelsene. I henhold til 13-4 kan balanseført premieavvik resultatføres (oppløses) på følgende to måter: 1. Hele premieavviket resultatføres i påfølgende regnskapsår. 2. Resultatføringen av premieavviket fordeles lineært over 15 år. Beregnet arbeidsgiveravgift av resultatført premieavvik behandles tilsvarende Eventuelt vedtak i henhold til pkt. 2 vil være bindende også for håndteringen av senere års avvik. Forslag til håndtering av premieavviket for 2002 vil bli fremlagt i forbindelse med bystyrets behandling av regnskapet for Det er lagt ved egen beregning vedrørende årets premieavvik. NOTE 3 Garantiansvar Ingen avsetninger foretatt i regnskapet for NOTE 4 Fordringer, kortsiktig- og langsiktig gjeld ovenfor Bykassen / kommunale avdelinger. Kortsiktige fordringer pr : Påløpt bostøtte Boligavdelingen kr Påløpt kompensasjonstilskudd " Div. utstående mot bydeler / enheter " Sum kr Kortsiktig gjeld pr : Mellomregning Nonneseterprosjekt kr Sum kr Langsiktig gjeld pr : Kommunal toppfinansiering kr Lånefond BK " Ktu / Host R/avdragsfritt " R/avdragsfritt lån KBY " Andre lån / komm. Toppfin. " Sum kr

19 NOTE 5 Aksjer og andeler Andeler i borettslag Bokført verdi Vestbo Boligbyggelag Storbergen Boligbyggelag Bergen og Omegn boligbyggelag Andre (private boligbyggelag) Sum andeler Egenkapitalinnskudd Bkp Inngående beholdning Endring / pensjonsmidler Utgående beholdning NOTE 6.1 DISPOSISJONSFOND 256 DEBET KREDIT Disposisjonsfond Bruk av fond Bruk av fond Avsetning til fond Disposisjonsfond Sum debet Sum kredit NOTE 6.2 BUNDNE DRIFTSFOND 251 DEBET KREDIT Bundne driftsfond Bruk av fond Avsetning til fond Bundne driftsfond Sum debet Sum kredit NOTE 6.3 UBUNDNE KAPITALFOND 253 DEBET KREDIT Ubundne kapitalfond Bruk av fond Avsetning til fond Ubundne kapitalfond Sum debet Sum kredit NOTE 6.4 AVSATT I KAPITALREGNSKAPET KTO DEBET KREDIT Underskudd i likviditetsreserve Bruk av likviditetsreserve Styrking av likviditetsreserve Underskudd i 0 likviditetsreserve Sum debet Sum kredit AVSATT I DRIFTSEGNSKAPET KTO DEBET KREDIT Underskudd i likviditetsreserve Bruk av likviditetsreserve Styrking av likviditetsreserve Underskudd i likviditetsreserve Sum debet Sum kredit

20 NOTE 7 DEBET KAPITALKONTO 2002 KREDIT Overskudd i kapital : Korrigert skjev IB Salg av fast eiendom 0 3 Investering i fast eiendom Nedskrevet fast eiendom Oppskrevet fast eiendom 0 6 Salg av aksjer og andeler Kjøp av aksjer og andeler 0 8 Nedskrevet aksjer og andeler 0 9 Oppskrevet aksjer og andeler 0 10 Avdrag på utlån 0 11 Utlån 0 12 Nedskrevet utlån 0 13 Oppskrevet utlån 0 14 Salg av biler, maskiner, inv., utstyr Kjøp av biler, maskiner, inv., utstyr 0 16 Nedskrevet biler, maskiner, inv., utstyr Oppskrevet biler, maskiner, inv., utstyr 0 18 Bruk av lån Avdrag eksterne lån Oppskrevet / overtatt lånegjeld Nedskrevet / overført lånegjeld Urealisert kurstap i år 0 Tilb.ført ureal.kurstap forr. år 0 24 Tilbakeført urealisert kursgev. forr. år 0 Tilbakeført lån av lånefondet BALANSE: Overskudd i kapital SUM DEBET SUM KREDIT Revisjonsberetning Til bystyret i Bergen kommune Revisjonsberetning for 2002 Bergen Bolig og Byfornyelse Bergen kommunerevisjon har revidert årsregnskapet for Bergen Bolig og Byfornyelse (BBB) for regnskapsåret 2002, som viser et netto driftsresultat på kr (ikke disponert netto driftsresultat). Årsregnskapet består av driftsregnskap, investeringsregnskap, balanseregnskap og noter. Årsregnskapet er avgitt av bedriftens styre og direktør. Vår oppgave er å uttale oss om årsregnskapet og øvrige forhold, i henhold til kravene i forskrift om revisjon av 13. januar Vi har utført revisjonen i samsvar med forskrift om revisjon og god kommunal revisjonsskikk. God kommunal revisjonsskikk krever at vi planlegger og utfører revisjonen for å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet ikke inneholder vesentlig feilinformasjon. Revisjon omfatter kontroll av utvalgte deler av materialet som underbygger informasjonen i årsregnskapet, vurdering av de benyttede regnskapsprinsipper og vesentlige estimater, samt vurdering av innholdet i og presentasjonen av årsregnskapet. I den grad det følger av forskrift om revisjon og god kommunal revisjonsskikk, omfatter revisjon også en gjennomgåelse av bedriftens økonomiforvaltning og den interne administrative kontroll. Vi mener at vår revisjon gir et forsvarlig grunnlag for vår uttalelse. Vi mener at årsregnskapet er avlagt i samsvar med lov og gjeldende forskrifter og gir et uttrykk for bedriftens økonomiske stilling 31. desember 2002 og for resultatet i regnskapsåret som er i overensstemmelse med god kommunal regnskapsskikk. Uten at det har betydning for konklusjonen i avsnittet over har vi funnet det nødvendig å gi følgende presisering til regnskapet: Med virkning for 2002 er det innført nye bestemmelser for kommunens pensjonskostnader i forskrift om årsregnskap og årsberetning. Ved regnskapsavleggelsen har BBB, som Bergen kommune for øvrig, fulgt de nye bestemmelsene på området. Den utgiftsførte pensjonskostnad i 2002 er på kr eksklusive arbeidsgiveravgift. Dersom BBB hadde utgiftsført den betalte pensjonspremien i samsvar med det gjeldende regnskapsprinsipp til og med 2002, ville utgiftsføringen vært på kr eksklusive arbeidsgiveravgift. Uten denne nye endringen ville BBBs netto driftsresultat i 2002 ha vært kr (inklusive arbeidsgiveravgift) lavere. Vi viser for øvrig til note 2 til regnskapet. Bergen, 8. mai 2003 BERGEN KOMMUNEREVISJON 20 Rolf Kalvø kommunerevisor Bente Utne

21 Det etableres stadig nye bomiljøtiltak på Løvstakksiden. Gyldenpris serviceboliger gir et løft til miljøet i Lien, noe som ble understreket både av bydelen og beboerne da senteret ble åpnet i april Like nedenfor står bomiljøet i Lotheveien nå for tur, som siste etappe i BBBs satsning på boliger og bomiljø i området. Fast bomiljøarbeider i Løvstakkveien bidrar til å holde tidligere innsats i hevd, samtidig som BBB nå deltar i kommunens planarbeid for å oppgradere hele Løvstakksiden, gjennom egen kommunedelplan for området rundt Puddefjorden.

22 BOLIGPORTEFØLJE Omsorgsboliger *) Andre utleieboliger **) Sum *) Serviceboliger + boliger for utviklingshemmede, psykiatri og fysisk funksjonshemmede **) Vanlige utleieboliger + boliger for flyktninger, prest, trygdeboliger, byfornyelse Andre utleieboliger Omsorgsboliger BOLIGER FORDELT PÅ BYDEL omsorgsboliger andre utleieboliger Sum Arna Bergenhus Fana Fyllingsdalen Laksevåg Ytrebygda Årstad Åsane Andre utleieboliger 0 Arna Bergenhus Fana Fyllingsdalen Laksevåg Ytrebygda Årstad Åsane Omsorgsboliger 22

23 BERGEN BOLIG OG BYFORNYELSE Organisasjonsplan pr DIREKTØR ØKONOMI ORGANISASJON PERSONAL ASS. DIREKTØR UTBYGGING DRIFT EIENDOM/ FORVALTNING OMRÅDETEAM OMRÅDETEAM OMRÅDETEAM ARNA ÅSANE BERGENHUS LANDÅS FYLLINGSDALEN LAKSEVÅG LØVSTAKKEN FANA YTREBYGDA 23

24 Bergen Bolig og Byfornyelse Postboks 1011 Sentrum Bergen Tlf Fax Besøksadresse: Allehelgensgt. 2 e-post: bbb@bergen.kommune.no Design: Eva Tuft Foto: Sture Nepstad