Høringsuttalelse evaluering av avdelingsstrukturen

Transkript

1 Høringsuttalelse evaluering av avdelingsstrukturen Fra: Avdeling for sykepleierutdanning Dato: Innledning og generelle kommentarer (inkl. beskrivelse av hvordan høringsprosessen har vært gjennomført) Den interne høringsprosessen startet med at saken ble tatt opp på Avdelings- og personalmøtet den Her ble det redegjort for saken og den videre saksbehandlingen. De tilsatte ble oppfordret til melde sin interesse for å delta i en dekanoppnevnt gruppe for å jobbe fram et forslag til høringsuttalelse. Videre ble det oppfordret til å komme med innspill til denne gruppen. Saken ble diskutert på møte i avdelingsstyret den På bakgrunn av de ulike innspillene skrev gruppen forslag til høringsuttalelse som ble lagt fram for avdelingsstyret og alle tilsatte ved avdelingen pr. e-post for kommentarer. På bakgrunn av disse kommentarene har dekan ferdigstilt høringsuttalelsen. Når det gjelder generelle kommentarer, vil vi trekke fram den positive utviklingen vi har hatt etter at vi ble en selvstendig avdeling. Avdelingens vil fortsette arbeidet for å bygge profesjonsidentitet og bidra til å bygge en forskningskultur. På denne måten ønsker vi å forsterke fellesskapsfølelsen og bevisstheten omkring utvikling av eget fagområde. Dette gjør det også lettere å få gjennomslag for interne omprioriteringer etc når det er nødvendig. En annen styrke ved å være egen avdeling er at man har en faglig ledelse man er trygg på representerer faget, og kan bruke krefter og ressurser på faglig utvikling. Samtidig vil vi trekke frem den variasjonen det er innenfor avdelingen. I tillegg til bachelorutdanning i sykepleie og yrkesfaglærer har vi gode fagmiljø med høy kompetanse innenfor helsesøster, jordmor, paramedic, anestesi-, akutt-, barne-, intensiv-, operasjon- og kreftsykepleie. Dette viser en stor faglig spennvidde, samtidig som det er miljøer som har store likheter og forståelse for hverandres styrke og utfordringer. En faglig gevinst av dette er en tett kobling mellom bachelor og videreutdanning. Dette sikrer kontinuitet og progresjon i studieforløp og muliggjør kompetanseutveksling og kapasitetsutnyttelse på en god måte. Fagtilsatte kan undervise på bachelor og videreutdanning i sine spesialemner og man får utnyttet både kompetansen og den totale kapasiteten til det beste for hele avdelingen. Vi vil også trekke fram størrelsen på avdelingen som positiv. Det er en avdeling med en størrelse og fagportefølje som er grei å lede og profilere. Dette har ført til at representanter fra avdelingen har blitt invitert inn i samarbeidsrelasjoner man tidligere ikke hadde. 2. Strategisk plan kjerneaktivitetene 2.1. Utdanning Sterke sider Avdeling for sykepleie har meget god søkning til bachelorutdanningen. Dette er en trend som har holdt seg relativt stabil i mange år. Når det gjelder videreutdanningene, er det også meget god søkning med unntak av Videreutdanning i aldring, eldres helse og velferd. Her har det vært noe svakere søkning enn ønskelig. Med sterk søkning følger også et høyt snitt for å komme inn på studiene. Avdelingen har også en god studiepoengsproduksjon og gjennomstrømning på studentene. Side 1 av 9

2 Avdelingen har hatt en markant økning i studenttallet de senere årene. I 2005 var det 711 studenter registrert ved avdelingen, og 2009 var dette tallet steget til 952 studenter. Pr dato vil det være vanskelig å øke opptaket på bachelorutdanningen i sykepleie pga begrenset tilgang på praksisstudieplasser. Høsten 2007 ble det etablert en ny bachelorutdanning for yrkesfaglærere. Studieplassene for studieretning helse- og sosialfag ble lagt til ASP. Yrkesfaglærerutdanningen drives i et samarbeid mellom NTNU og HiST. Til tross for at det er utfordringer knyttet til denne organiseringen i samarbeidet med NTNU, er dette et godt eksempel på en utdanning på bachelornivå som tilbys i et samarbeid på tvers av avdelingsgrenser i HiST. Når det gjelder videreutdanningene, har avdelingen mulighet for å øke opptaket, dette gjelder særlig innenfor ABIOK-utdanningene. En fordel ved å være en egen avdeling er at det har vært lite kontroversielt å søke departementet om intern omdisponering av studieplasser. Dette har åpnet muligheten for å starte videreutdanninger hvor det ellers ville vært svært vanskelig. Utdanninger som er kommet i stand ved midlertidig intern omfordeling av studieplasser, er bla. Jordmorutdanningen (120 studiepoeng) og Videreutdanning i akuttsykepleie (90 studiepoeng). I tillegg har denne omdisponeringen gjort det mulig å ha opptak på alle ABIOK-utdanningene og dermed kunne opprettholdt fagmiljøene innenfor alle spesialiseringene. ASP har, på alle nivå, et meget tett samarbeid med helsetjenestene i regionen og tilbyr utdanningsløp og opplæring i tett dialog med både spesialist- og kommunehelsetjenesten. Også avdelingens satsningsområder innenfor FoU er utviklet i tett samarbeid med praksisfeltet. Dette gjelder i første rekke Klinisk sykehjemsarbeids samarbeid med Søbstad helsehus undervisningssykehjem og Psykisk helsearbeids samarbeid med både DPS, NAPHA og øvrige utdanningsinstitusjoner i regionen. Psykisk helse hos kvinner og barn/unge har et samarbeid med Senter for sammensatte lidelser. ASP har fra 2005 tilbudt Nasjonal Paramedicutdanning (60 studiepoeng på deltid over to år). Denne utdanningen kom i stand etter initiativ fra Helse Midt-Norge og de lokale helseforetakene i Nord- og Sør-Trøndelag og Nordmøre og Romsdal. ASP har i lang tid satset på kompetanseutvikling innenfor løsninger for fjernundervisning. Ved flyttingen til Øya helsehus ble det satset sterkt på AV-utstyr som er tilpasset ønsket om å kunne gi gode desentraliserte utdanningstilbud. Ved ASP jobber fagpersonell og teknisk personell meget tett sammen. Dette har resultert i meget gode tekniske løsninger som er skreddersydd for å etterkomme ønsket om fjernundervisning fra regioner og institusjoner i ASPs nedslagsfelt. Dette gir avdelingen store utviklingsmuligheter når det gjelder fjernundervisning. Avdelingen er i ferd med å videreutvikle tilbudet innenfor fjernundervisning. Avdelingens strategi innenfor internasjonalisering er å bygge tette og kvalitativt gode relasjoner med utenlandske læresteder. Avdelingen tilstreber å ha samarbeidspartere hvor det er både forskningssamarbeid, student- og lærerutveksling og gjerne studentutveksling på flere nivå. Et eksempel på dette er et samarbeid i Namibia hvor bachelorstudenter og jordmorstudenter kan dra på internasjonalt opphold til samme sted. Avdelingen har også et godt samarbeid med universitetet i URACCAN i Nicaragua. Dette er et samarbeid som omfatter både student- og lærerutveksling. Avdelingen har også et velfungerende samarbeid med Universitetet i Tusla og College of Nursing Cuprija på Vest-Balkan. Dette er et samarbeid hvor HiST er representert ved både AHS og ASP og hvor man nå søker å utvide samarbeidet til å omfatte nye fagområder. Dette Side 2 av 9

3 er et godt eksempel på samarbeid omkring felles faglige interesseområder hvor samarbeidet foregår på tvers av avdelinger og uten at man har felles avdelingsrammer å forholde seg til. Alle tre satsningsområdene innenfor FoU har gode internasjonale nettverk med samarbeidspartnere. Avdelingen har et bredt tilbud av tverrfaglige videreutdanninger: Aldring, eldres helse og velferd, Psykisk helsearbeid, Pedagogisk veiledning og Tverrfaglig videreutdanning i kommunehelsetjenesten. Dette er gode eksempler på faglig samarbeid mellom avdelinger. Avdelingen har utviklet en felles metodeundervisning for alle videreutdanninger som er spesielt tilpasset sykepleiefaget. I tillegg har avdelingen påtatt seg ansvaret med å bygge opp en bachelorutdanning i tannpleie. Dette er et fagfelt som på en måte ligger noe på siden av de fagene som pr i dag hører hjemme ved avdelingen. På en annen side er dette et fag som har så stor betydning både innenfor forebyggende helsearbeid, arbeid med eldre etc, at vi mener det vil utgjøre et godt supplement til den fagporteføljen vi i dag har. Avdelingen driver praksisnær og forskningsbasert utdanning. Som følge av NOKUTs akkreditering av sykepleierutdanningen var avdelingen nødt til å satse tungt på kompetanseheving av fagstaben. Dette har gitt seg utslag i en kulturendring ved avdelingen. Det er blitt et sterkt fokus på FoU og forskningsbasert undervisning. Denne kompetansehevingen har foregått på alle nivå, fra høgskolelærer og opp til professor. Avdelingen har i denne perioden fått: En professor, en har kvalifisert seg til førsteamanuensis, åtte har fått opprykk til førstelektorer (en av disse har gått veien fra høgskolelærer i 2004) og 14 har avlagt master og fått opprykk til høgskolelektor. I løpet av perioden har avdelingen hatt 15 dr.gradsstipendiater. To av disse har levert og venter på disputas. En leverer i disse dager og ytterligere fem er forventet å levere i løpet av Dette er en formidabel kompetanseheving i løpet av en relativt kort periode. Denne satsningen har vært mulig pga en sterk lojalitetsfølelse i fagstaben og en bevissthet om at denne satsningen bringer fagmiljøet og avdelingen et langt steg videre i utviklingen av sykepleierfaget. Avdelingen har et eget Studentutvalg. Dette innebærer at sykepleiestudenter er representert i alle råd og utvalg (der studentene selv ikke har takket nei til å være representert). En slik organisering fører til en kort vei fra studentdemokratiet og opp til avdelingens faglige ledelse. Studentene opplever ingen konkurranse fra andre profesjoner om verv og funksjoner i avdelingen. De kan dermed drive et langsiktig og konstruktivt studentpolitisk arbeid Svake sider Søkningen på videreutdanning i eldres helse og velferd er ikke så god som vi hadde ønsket. I tillegg så vi ved siste opptak til videreutdanningene en sterkere trend til å takke nei til studieplass. Dette var i første rekke et problem innenfor ABIOK-utdanningene. Disse studentene har tidligere fått stipend/lønn fra St. Olavs Hospital. Denne ordningen er nå falt bort. Dette er et problem som i ettertid har vært tatt opp til diskusjon med St. Olavs Hospital. Praksisfeltet setter grenser for overopptak til utdanninger med praksisstudier i spesialisthelsetjenesten (avdelingen har avtale med Helse Midt-Norge om 10% overopptak). Det kan vise seg at dette er en grense som er for lav for at avdelingen skal kunne oppfylle departementets produksjonsmål etter første studieår i bachelorutdanningen i sykepleie. Det er Side 3 av 9

4 knyttet noe usikkerhet til utviklingen i søkertall for yrkesfaglærerutdanningen. Studenttallet er fra før lavt sett i forhold til kostnader ved drift og muligheten for å bygge sterke fagmiljøer. Når det gjelder undervisning på engelsk, har ikke avdelingen pr. i dag kommet i gang med dette. Det er planer om en modul i Global helse, som kan være et tilbud på engelsk. Dette er et undervisningstilbud som er knyttet opp mot praksisstudiene. Det vil være et obligatorisk emne i bachelorgraden og ikke minst tilbud for innreisende studenter. Bortfall av Særavtalen om lønns- og arbeidsvilkår for undervisnings- og forskerpersonale i staten gjør det vanskelig å utnytte høgskoleintern fagkompetanse på tvers av avdelingene. De økonomiske retningslinjene og administrasjonens håndhevelse av disse gjør det vanskelig å få utnyttet fagkompetanse på de øvrige avdelingene. Avdelingen har ikke kommet i havn med kompetansehevingsprogrammet, men dette skyldes i all hovedsak at det tar lang tid å gjennomføre et dr.gradsløp/professorkvalifisering. Et annet moment er at vi ikke har klart å bruke førstekompetansen så mye inn mot undervisning som vi ønsker. Dette pga at mye av denne kompetansen er bundet opp i veiledning av stipendiater og førstelektorkandidater. Dette er et forbigående fenomen og avdelingen vil i tiden som kommer bruke stadig mer førstekompetanse inn i undervisningen, både på beachelor- og videreutdanningsnivå Forsknings- og utviklingsarbeid Sterke sider ASP har valgt satsningsområder som står sentralt i sykepleiefaget, samtidig som de også er sentrale områder i samfunnet for øvrig og som absolutt innbyr til tverrfaglig samarbeid. Klinisk sykehjemsarbeid er et område som er godt egnet for fagmiljøer fra AHS, som for eksempel fysioterapi, fra AFT via miljøer som mat og ernæring, ingeniørfag via produktutvikling og design og ikke minst fra TØH gjennom bl.a. hvordan man kan bruke ulike økonomiske modeller for å få størst mulig helsegevinst innenfor de gitte rammevilkårene. I tillegg vil det være naturlig å samarbeide tettere omkring utdanning av ledere til helsesektoren. Psykisk helsearbeid er et område hvor det er et utstrakt samarbeid mellom AHS og ASP, men også her kan man lett se for seg samarbeid med andre avdelinger innenfor høgskolen. Det er et tett samarbeid mellom ASP og HiNT for å lage en samarbeidsmaster i Psykisk helsearbeid. Dette er en tverrfaglig mastergrad som i aller høyeste grad kan innbefatte flere fagmiljø ved høgskolen. Avdelingen planlegger utlysning av professorat innenfor dette området i løpet av våren. Også innenfor avdelingens tredje satsningsområde: Psykosomatisk helse hos kvinner og barn/unge er det et stort rom for tverrfaglig samarbeid. Et av resultatene av dette samarbeidet er opprettelsen av Senter for helsefremmende forskning. Dette er et samarbeid mellom HiST (AHS og ASP), NTNU, men bygger også på et faglig samarbeid med St. Olavs Hospital (Nasjonalt kompetansesenter for sammensatte lidelser). Dette satsningsområdet fikk også bevilgning fra NFR til bl.a. to stipendiater. Internasjonalt samarbeides det bl.a. med fagmiljø i Australia, Polen, Ungarn og Papua New Guinea. Side 4 av 9

5 Avdelingen er i ferd med å bygge opp nye FoU-relasjoner til praksisfeltet gjennom at samarbeidsmidlene (praksismidlene) ble omdefinert til å brukes til faglig utviklingsarbeid og forskningsprosjekter. Dette har ført avdelingen nærmere praksisfeltet og deres problemstillinger, gjennom bl.a. ulike modeller for kombinerte stillinger. Avdelingen mener dette er gode eksempler på at man ved å dyrke det faglige også kan åpne for det tverrfaglige/flerfaglige. Poenget er at slikt samarbeid må springe ut av genuint interesserte fagmiljø. Avdelingen har i løpet av årene som er gått siden 2004 klart å bygge opp tre satsningsområder som i dag er faglig meget godt forankret og som har utviklet både nasjonale og internasjonale nettverk. Disse tre fagområdene er noe ulik i sin orientering. Psykisk helsearbeid er det området som har sterkest knytning til undervisning gjennom sin satsning på en felles mastergrad sammen med HiNT. De to øvrige områdene er mer ensrettet mot forskning og utviklingsarbeid, men begge har en kompetanse som både kan utvikle moduler i en mastergrad og utvikle en egenakkreditert master i sykepleie Svake sider Relativt lav publikasjonsrate. Dette skyldes i første rekke at de som hadde kompetanse til å publisere, har blitt brukt til å veilede de som er i kompetansehevingsløp (til førsteamanuensis og førstelektor). Samtidig har det tatt lang tid for de som er inne i slike løp før de har kommet så langt at det har blitt resultater i form av publikasjoner. I det siste har vi sett at denne trenden er i ferd med å snu ved at flere stipendiater nå begynner å få publisert sine arbeider. Vi forventer at publiseringsraten vil stige betraktelig etter hvert som stipendiatene disputerer. Avdelingen har ikke i særlig grad klart å involvere studenter i FoU-prosjekter. Dette gjøres i Jordmorutdanningen, men ikke i særlig grad ved de øvrige utdanningene. Det tas sikte på å styrke forskningsmiljøet innenfor Psykisk helsearbeid slik at mastergradstudentene skal kunne gå inn i forskningsprosjekter drevet av tilsatte ved avdelingen. At lokaliseringen av Senter for helsefremmende forskning ble lagt til Dragvoll var ikke optimalt sett fra avdelingens side. En lokalisering nærmere Øya helsehus hadde vært å foretrekke. Ved å plassere fagmiljø nært hverandre kan man få en berikelse for alle parter, selv om man ikke er i samme organisatoriske enhet. Det at man velger å trekke ut en så vesentlig del av et ungt forskningsmiljø og plassere det så langt borte er vi redd kan føre til tap av kompetanse i avdelingen. Avdelingen hadde håpet på at disse fagpersonene skulle være et byggende element både faglig og forskningskulturelt. Eksternfinansiert FoU er et område avdelingen pr. dato ikke har utviklet nok. Dette skyldes i hovedsak at hovedfokus har vært rettet mot kompetanseheving, og at avdelingen har hatt veldig få med den formelle kompetansen som skal til for å være prosjektleder for eksternfinansierte forskningsprosjekter. I løpet av 2010 vil relativt mange ha levert dr.grad og ha mulighet for å være prosjektledere. Side 5 av 9

6 2.3. Samfunn og arbeidsliv Sterke sider Avdeling for sykepleierutdanning har hatt en økning i antall tilsatte i perioden etter at den ble egen avdeling. I 2005 var det totalt 69 årsverk i faglige stilling ved avdelingen. I 2009 var dette tallet steget til 82 årsverk. Dette er i tråd med økningen i studenttallet slik at antall studenter pr faglig tilsatt har vært uendret i denne perioden. Ser vi litt bak disse tallene i perioden fra 2005 ser vi at trenden er flere studenter pr faglig tilsatt, men pga omdisponeringen av studieplasser fra bachelorutdanningen til nye og mer ressursintensive videreutdanninger har tallet på studenter pr faglig tilsatt i 2009 falt til samme nivå som i ASP har tette relasjoner med sine samarbeidspartnere i regionen. Samarbeidspartnere blir invitert inn til å delta i utforming av studie- og fagplaner. Det er også en åpen dialog når det gjelder regionens behov for nye utdanninger og hvordan avdelingen kan møte disse behovene. Kompetanseutvekslingen mellom programmene internt i avdelingen muliggjør en god beredskap for å møte samfunnets behov for ny kompetanse. Dette er et stort pre når det gjelder å utvikle eksternfinansierte tilbud. Et eksempel på et tilbud som har blitt til via slikt samarbeid er Tverrfaglig videreutdanning i kommunehelsetjeneste (60 studiepoeng). Problemet man ofte støter på innenfor eksternfinansiert virksomhet er at den økonomiske situasjonen til våre samarbeidspartnere setter klare begrensninger. Avdelingen kan ha utviklet studietilbud som kompetansemessig er etterspurt, men som av økonomiske årsaker ikke blir gjennomført. Et eksempel på dette er en nettbasert utdanning i Farmakologi og medikamenthåndtering. Dette er et tilbud som ble utviklet primært for ambulansepersonell, men som ikke har kommet i drift. Dette er et tilbud som med relativt enkle justeringer kan tilbys mange yrkesgrupper. Studenter ved ASP har ofte relasjoner til institusjoner i praksisfeltet, enten via praksisperioder, sommerjobb eller via helgevakter etc ved siden av studiet. Ofte kan disse studentene bringe med seg ønsker for problemstilling til bacheloroppgave/ fordypningsoppgave innenfor videreutdanningene fra praksisfeltet. Avdelingen prøver i disse tilfellene å legge til rette for at studenten kan gjennomføre et slikt prosjekt. Avdelingen har formaliserte samarbeidsorganer med aktørene innenfor praksisfeltet. Dette gjelder på overordnet nivå: Mellom HiST og Helse Midt-Norge. På samme måte er det samarbeidsavtale mellom Spesialisthelsetjenesten, Kommunehelsetjenesten og ASP innenfor kompetanseutvikling. Også innenfor forskning er det slikt formalisert samarbeid bl.a. innenfor Midt-Norsk nettverks Program for helse- og sosialfaglig forskning. ASP har også gode samarbeidsrelasjoner med Regionalt senter for omsorgsforskning ved HiNT. Kompetanse ved avdelingen bidrar inn mot dette sentret både via bistilling og som utleie fra ASP. 19 av regionens kommuner er organisert i to utviklingsprogram. 10 kystkommuner deltar i utviklingsprogrammet Kysten er klar og ni andre kommuner deltar i utviklingsprogrammet Bli Lyst. Avdelingen har et nært samarbeid med begge disse utviklingsprogrammene. I første rekke har dette vært et samarbeid omkring desentralisert utdanning, både på bachelor- og videreutdanningsnivå. Som vi har vært inne på tidligere har avdelingen utviklet meget god kompetanse på fjernundervisning og vi har et bredt og nært samarbeid med regionen når det gjelder desentralisert utdanning. Avdelingen tilfører samarbeidspartnerne i regionen kompetanse i Side 6 av 9

7 bruk av AV innen fjernundervisning. ASP samarbeider både med fjernundervisningsmiljøet ved AFT og IT-miljøet ved AITeL. Dette er et samarbeid vi ønsker å fortsette med og bygge ut videre Svake sider Avdelingen forholder seg til et arbeidsliv/næringsliv som er preget av trange økonomiske rammer. Dette fører til en begrenset etterspørsel etter utdanning og kurs. ASP har begrensede ressurser til å opprettholde spesialiserte fagmiljø. Noe som fører til at fagmiljøene innenfor videreutdanning er sårbare i forhold til svingninger i studenttall. Små fagmiljø innenfor spesialiserte emner kan også føre til at man har for liten kapasitet til å fange opp utdanningsbehov på videre- og etterutdanning. Samtidig ser vi det som svært viktig å opprettholde disse fagmiljøene med en spisskompetanse som vi ofte er avhengig av for å kunne imøtekomme etterspørselen fra eksterne samarbeidspartnere Ressurser Sterke sider Avdelingen får en rammebevilgning fra virksomhetsnivået i HiST og forvalter denne inn mot et fag. Dette fører til en relativt stor forståelse for omfordeling mellom utdanninger og mellom programmer når dette er nødvendig. Studentrepresentasjon i alle råd og utvalg er profesjonsrettet og bidrar konstruktivt for utviklingen av sykepleiefaget. Det samme gjelder for avdelingsstyret. Det oppleves som meget positivt å ha eksterne representanter som kjenner feltet og arbeider målrettet for å bedre helsetjenestetilbudet Svake sider Det oppleves som vanskelig å være konkurransedyktig ved rekruttering til førsteamanuensisstillinger innenfor den FoU-rammen avdelingens økonomi setter. HiSTs ambisjon om å bruke 25% til FoU kan synes litt lite når det kommer til konkurranse om fagkompetanse med doktorgrad. Avdelingen opplever at administrasjonsordningen virker lite funksjonell. De administrative funksjonene virker oppdelt og har dermed lett for å bære preg av prosesser som representerer en dobbel kontroll. I den økonomiske situasjonen avdelingen er inne i, er det vanskelig å avsette ressurser til å utvikle ny eksternfinansiert virksomhet i det omfanget vi skulle ønske, men avdelingen vil arbeide for å frigjøre ressurser til dette formålet. Etter hvert som flere blir ferdig med sin kompetanseheving og oppnår forskerkompetanse ser vi positivt på mulighetene for å øke den eksternfinansierte aktiviteten også innenfor forskning. 3. Konkrete forslag til endringer i avdelingsstruktur og innhold Vi har nå vært igjennom avdelingens aktiviteter innenfor de sentrale delene av HiSTs strategiske plan. Hovedtrenden innenfor alle disse områdene er at avdelingen har hatt et oppsving i perioden etter at den ble egen avdeling. Ser vi på årsakene til denne utviklingen er det nok felles fagforståelse og profesjonsnærhet de viktigste elementene. Det at hele avdelingen enes om strategier, satsningsområder og at alle drar i samme retning er kanskje det største pre. Det som sannsynligvis vil prege avdelingens utdanninger sterkest i tida som kommer er Samhandlingsreformen (St.meld. nr. 47 ( )). Selv om reformen pr. dato ikke er Side 7 av 9

8 vedtatt er det stor sannsynlighet for at den blir det i en eller annen form i nær fremtid. Dette vil innebære nye utfordringer for hele helsesektoren og derigjennom både for sykepleiefaget og sykepleierutdanningen. Stortingsmeldingen løfter i første rekke fram tre hovedutfordringer for sektoren: 1) Pasientenes behov for koordinerte tjenester besvares ikke godt nok fragmenterte tjenester. 2) Tjenestene preges av for liten innsats for å begrense og forebygge sykdom og 3) Demografisk utvikling og endring i sykdomsbildet gir utfordringer som vil kunne true samfunnets økonomiske bæreevne. Å svare på disse utfordringene vil stille nye krav til de fleste aktørene i helsesektoren. Som en stor kompetanseleverandør inn mot sektoren er ASP opptatt av hva dette vil bety for utdanningen av sykepleiere, både innenfor sykepleierfaget og ikke minst hvilke nye utfordringer til samarbeid dette vil stille oss over for. For HiST og ASP er det klart at Samhandlingsreformen vil stille nye krav til samarbeid på tvers av avdelinger. ASP ser fortsatt for seg et nært samarbeid opp mot AFT og AITeL med tanke på nye teknologiske og datatekniske løsninger for å imøtekomme behovet for kommunikasjon og koordinerte tjenester. En annen viktig samarbeidspartner vil bli TØH. Fokuset på økonomisk drift vil sannsynligvis bli bare sterkere innenfor helsesektoren. Det vil bli stadig sterkere fokus på spørsmålet om hvordan få mest mulig helse ut av hver bevilgede krone og ikke minst opprettholde samfunnets økonomiske bæreevne. Samarbeidet med AHS må selvfølgelig fortsette, og bygges ut videre. Her vil det være aktuelt å samarbeide med flere av fagmiljøene. Avdeling for sykepleierutdanning er opptatt av hvordan man best kan utvikle den kompetansen som vil bli etterspurt i årene som kommer. ASP er av den oppfatning at man må utvikle gode profesjoner for å kunne utnytte disse i tverrfaglig samarbeid med andre profesjoner. Uten en god faglighet vil det være svært vanskelig å oppnå tverrfaglighet og tverrfaglig kompetanse. Avdeling for sykepleierutdanning har hatt en meget positiv utvikling siden den ble skilt ut som egen avdeling i Som vi har vært inne på har studentmassen økt betraktelig, kompetansehevingen har vært markant og avdelingens har i løpet av disse årene klart å bygge en forskningskultur inn i det som tradisjonelt har vært en undervisningskultur. På bakgrunn av erfaringer fra ASPs utvikling og suksessfaktorer er det kanskje på sin plass å vurdere om store sammensatte avdelinger har samme mulighet for å lykkes faglig som mindre og profesjonshomogene avdelinger har. Avdelingen mener det heller bør satses på kompetansesenter, forskningssenter, helseklynger etc bestående av høy kompetanse fra ulike miljøer for å ivareta tverrfaglig- og flerfagligheten. Innsparing på administrative kostnader blir ofte fremhevet som et argument for sammenslåing av enheter. Når det gjelder HiST økte ikke administrasjonen som en følge av at antallet avdelinger økte i I 2004 var det 157,3 administrative årsverk ved HiST, i 2006 var dette uendret, 157,1 administrative årsverk. For ASPs del har det vært en minimal økning i administrative årsverk siden Avdelingen fikk tildelt et halvt årsverk innenfor administrasjon av eksternfinansiert virksomhet da vi ble egen avdeling. Dette er en langt lavere økning i administrative støttefunksjoner enn økningen i studenttall skulle tilsi. 4. Avsluttende kommentarer Avdeling for sykepleierutdanning mener høgskolen må se på hvordan man kan ivareta samfunnsoppdraget på best mulig måte. Dette oppdraget blir bare mer og mer komplekst og fordrer at man tilrettelegger for samarbeidsarenaer mellom ulike fagmiljø framfor endrede organisatoriske enheter. Å skape organisatoriske enheter som kan svare på framtidas utfordringer tror ikke avdelingen er veien å gå. Som vi har vært inne på vil framtida kreve Side 8 av 9

9 langt mer komplekse samhandlingsmønstre enn det man kan inkorporere i en organisasjon som HiST. Avdeling for sykepleierutdanning vil derfor ønske et økt fokus på å utvikle sterke profesjoner, og at det skapes rom og arenaer for samarbeid på tvers av disse. På denne måten vil man kunne kombinere det beste fra flere profesjoner, som hver for seg får dyrke og utvikle sin faglighet til det beste for fellesskapet. Slike arenaer kan være kompetansesenter, forskningssenter, helseklynger etc bestående av høy kompetanse fra ulike miljøer som ivaretar tverrfaglig- og flerfagligheten til det beste for samfunnet. Vi har meget gode erfaringer med den faglige utviklingen siden ASP ble egen avdeling og vil på bakgrunn av dette ønske at den nåværende avdelingsstrukturen opprettholdes, i alle fall når det gjelder ASP. Den største svakhet ved dagens organisering av høgskolen er tosøylemodellen innenfor administrasjonen. Dette fører til en lite hensiktsmessig arbeidsform og beslutningsprosess på avdelingsnivå som virker direkte dysfunksjonell. Ved å samle både faglige og administrative ressurser under samme leder vil vi få en langt mer smidig og fleksibel organisasjon som vil stå sterkere i møte med de utfordringene vi ser i årene som kommer. Avdelingen skulle derfor gjerne ha hatt større råderett over de administrative ressursene som jobber tettest på primæraktiviteten. Side 9 av 9