Hvordan inkluderes og støttes barn med autisme i barnehagens hverdagsliv?

Transkript

1 Hvordan inkluderes og støttes barn med autisme i barnehagens hverdagsliv? Kathrin Olsen, PhD stipendiat, Nord universitetet, studiested Nesna, På PhD program på Institutt for spesialpedagogikk, UiO. Kathrin.olsen@nord.no

2 Barn med autisme i barnehagen Barn med autisme har vansker med språk, kommunikasjon, sosial interaksjon, i tillegg til begrenset atferd og spesielle interesser (World Health Organization (WHO) 1999). De sosiale vanskene påvirker kvalitet og engasjement i sosial interaksjon og utviklingen av relasjoner, og utfordrer deltakelse i lek og samspill med andre barn (Locke et al., 2015; Memari et al., 2015; WHO, 1999) Barn med autisme er mindre bevisst på mellommenneskelige signaler fra andre og mindre i stand til å tolke og respondere på signalene (Leach & LaRocque, 2011; WHO, 1999) Repeterende atferd og spesielle interesser, som kan bli intens, er ikke-sosiale egenskaper som kan påvirke livet og utviklingen til barn med autisme på en omfattende måte. Hvordan vanskene påvirker personen kan variere kontinuerlig, knyttet til faktorer som barnets velbefinnende, følelsesmessig kontroll, utvikling og forandringer i og mellom kontekst og krav (Constantino & Charman, 2016; Neil et al., 2016)

3 Barn med autisme i barnehagen Det er en kompleks oppgave både å forstå behovene til barn med autisme, og å tilpasse omgivelsene til dem. Forskning har hatt lite oppmerksomhet på hvordan det sosiale miljøet til barn med autisme påvirker læring og utvikling (Guralinick, 2008; Lord et al., 2005; Magiati et al., 2012) Personalet i barnehagen er nøkkelpersoner for å implementere strategier og tilnærminger for å inkludere barnet. Tidligere forskning (i skole) har vist at hvordan personalet jobber for å inkludere og støtte barn med autisme har stor betydning for barnets trivsel og læring (Symes & Humphrey, 2012) Hvordan personalet i barnehagen handler for å inkludere og støtte barnet, og hvordan de oppfatter sin egen praksis, vil derfor trolig påvirke mulighetene for å etablere et sosialt, trygt og effektivt læringsmiljø (Jordan, 2008).

4 Barn med autisme i barnehagen Alle barn har krav på et tilpasset og likeverdig tilbud i barnehagen, ut fra egne forutsetninger (Rammeplan for barnehagen, 2011) Det er velkjent at det sosiale miljøet spiller en viktig rolle i defineringen av lærevansker (Nabouzoka, 2004) Det er også anerkjent at den tidlige utviklingen og læringen har stor betydning for videre utvikling (Knitzer & Cooper, 2006) Stadig flere barn får diagnosen i førskolealder. Derfor er det et stort behov for mer kunnskap om støtte til barn med autisme i barnehagen (Prizant et al., 2003). Positive erfaringer med å være inkludert er knyttet til økt erfaring med interaksjon med jevnaldrende, som kan føre til bedring av sosiale ferdigheter og økt motivasjon for sosial interaksjon (Humphrey & Symes, 2010; Rotheram-Fuller et al., 2010)

5 Sosiokulturell læringsteori Læring kan defineres som endringer i bevissthet eller atferd, som ikke kan tilskrives psykologisk modning (Svartdal & Flaten, 2007) Disse endringene skjer i interaksjon med det sosiale miljøet (Säljö, 2001) Posisjonen ser dermed læring som noe som kan skje hele tiden, og det er bundet til konteksten (Wenger, 1998). For å forstå læring må man derfor undersøke hvordan læringer framkommer i praksis Det er dermed interaksjonen mellom barn med autisme og det sosiale miljøet som må studeres. For å forbedre praksis, må man ha kunnskap om hva som foregår i praksis (Kemmis et al., 2014)

6 Hva undersøker studien? Hvordan inkluderes barn med autisme i barnehagen? Hvordan støtter personalet barn med autisme i barnehagens hverdagsliv? Hvordan oppfatter personalet støtten som de gir til barna?

7 Metode: Etnografisk case studie, der samspill mellom barn med autisme og sosiale og kulturelle forhold i barnehagen studeres (Creswell 2012; Walsh 2012). Tre barn i tre barnehager er deltakere i studien. To barnehager i Norge og en i England. Barna blir fulgt i 13 dager hver, tre timer pr dag. Bruker deltakende observasjon, der forskeren pendler mellom observasjon og deltakelse (Fangen 2010). Ca ½ time hver dag gjennomføres video observasjon (Jordan & Henderson, 1995), der det filmes sekvenser av barnets aktivitet og samspill med andre i uformelle situasjoner i barnehagen Intervju gjennomføres med foreldre og lærer eller veileder for å få informasjon om barnets bakgrunn og utvikling. I tillegg gjennomføres fokusgruppe intervju med barnehagens personale etter observasjonsperioden, der utvalgte klipp av samspillsituasjoner vises og diskuteres (Jordan & Henderson, 1995)

8 Informasjon om utvalg: Barn og alder Vineland Sp selv sos Etnisitet Barnehage beliggenhet Barnehage storrelse Spes.ped ressurs Ole 5 år 2md Norsk Rural 57 barn, 4 avd. Lars 5 år 4md Norsk Urban 25 barn, 1 avd. Ben 4år 11md Afrikansk Urban 71 barn, 2 avd. 13 timer I uka 30 timer i uka ingen

9 Kvalitative analyser: 1. Hvordan inkluderes barn med autisme I barnehagen? 112 video observasjoner fra en barnehage er analysert i forhold til hvordan barnet er inkludert, med bruk av tematisk analyse (Braun & Clarke, 2006). 2. Hvordan støtter personalet barn med autisme I barnehagens hverdagsliv? Hvordan personalet gir sosial støtte til barna analysers ved bruk av tematisk analyse av ca 250 videoklipp. 3. Hvordan opplever personalet støtten som de gir til barna? Fokus gruppe intervju med personalet der de diskuterer støtte med bakgrunn I videoklipp, analysers også tematisk (Braun & Clarke, 2006) for å få kunnskap om hvordan de oppfatter den støtten de gir barnet med autisme.

10 (Humphrey & Lewis, 2008b; Leach & LaRocque, 2011; Lord et al., 2005; Mundy, 1995) Foreløpinge funn:

11 Foreløpige funn:

12 Foreløpige funn:

13 Mulig diskusjonstema:

14 Referanser Braun, V., & Clarke, V. (2006). Using thematic analysis in psychology. Qualitative research in Psychology, 3(2), doi: / qp063oa Constantino, J. N., & Charman, T. (2016). Diagnosis of autism spectrum disorder: reconciling the syndrome, its diverse origins, and variation in expression. The Lancet, 15(3), doi: Creswell, J. W., & Miller, D. L. (2000). Determining Validity in Qualitative Inquiry. Theory into Practice, 39(3), doi: /s tip3903_2 Dawson, G., Hill, D., Spencer, A., Galpert, L., & Watson, L. (1990). Affective Exchanges Between Young Autistic Children and Their Mothers. Journal of Abnormal Child Psychology, 18(3), Frameworkplan for the Content and Tasks for Kindergartens. (2011). Oslo: Norwegian Ministry of Education and Researh Guralnick, M. J. (2008). International Perspectives on Early Intervention: A Search for Common Ground,. Journal of Early Intervention, doi: Humphrey, N., & Symes, W. (2010). Responses to bullying and use of social support among pupils with autism spectrum disorders (ASDs) in mainstream schools: a qualitative study. Journal of Research in Special Educational Needs, 10(2), doi: /j x Jordan, & Henderson, A. (1994). Interaction analysis: foundations and practice. Palo Alto: Xerox. Knitzer, J., & Cooper, J. (2006). Beyond Integration: Challenges For Children's Mental Health. Health Affairs, 25(3),

15 Referanser: Leach, D., & LaRocque, M. (2011). Increasing Social Reciprocity in Young Children With Autism. intervention in School and Clinic, 44(3), doi: Locke, J., Olsen, A., Widemann, R., Downey, M. M., Kretzmann, M., Kasari, C., & Mandell, D. S. (2015). A Tangled Web: The Challenges of Implementing an Evidence-Based Social Engagement Intervention for children with Autism in Urban Public School settings. Behavior Therapy, 46(1), doi: /j.beth Lord, C., Wagner, A., Rogers, S., Szatmari, P., Aman, M., Charman, T.,... Yoder, P. (2005). Challenges in Evaluating Psychosocial Interventions for Autistic Spectrum Disorders. Journal of Autism and Developmental Disorders, 35(6), doi: /s Magiati, I., Tay, X. W., & Howlin, P. (2012). Early comprehensive behaviorally based interventions for children with autism spectrum disorders: a summary of findings from recent reviews and meta-analyses (Vol. 2, pp ). London: Future Medicine Ltd. Memari, A. H., Panahi, N., Ranjbar, E., Moshayedi, P., Shafiei, M., Kordi, R., & Ziaee, V. (2015). Children with Autism Spectrum Disorders and Patterns of Participation in Daily Physical and Play Activities. Neurology Research International, 2015, 1-7. doi: /2015/ Neil, L., Olsson, N. C., & Pellicano, E. (2016). The Relationship Between Intolerance of Uncertainty, Sensory Sensitivities, and Anxiety in Autistic and Typically Developing Children. Journal of Autism and Developmental Disorders, doi: /s Prizant, Wetherby, A. M., Rubin, E., & Laurent, A. C. (2003). The SCERTS Model. A Transactional, Family-Centered Approach to Enhancing Communication and Socioemotional Abilities of Children With Autism Spectrum Disorder. Infants and Young Children, 16(4),

16 Referanser: Rotheram-Fuller, E., Kasari, C., Chamberlain, B., & Locke, J. (2010). Social involvement of children with autism spectrum disorders in elementary school classrooms. Journal of Child Psychology and Psychiatry, 51(11), doi: /j x Symes, W., & Humphrey, N. (2012). Including pupils with autism spectrum disorders in the classroom: the role of teaching assistants. European Journal of Special Needs Education, 27(4), doi: / Säljö, R. (2001). Læring i praksis: et sosiokulturelt perspektiv (S. Moen, Trans.). Oslo: Cappelen akademisk. Svartdal, F., & Flaten, M. A. (2007). Læringspsykologi. Oslo: Ad Notam Gyldenda Walsh, D. (2012). Doing ethnography. In S. Clive (Ed.), Researching society and culture. London: SAGE Pulbications Ltd. Wenger, E. (1998). Communities of practice: learning, meaning, and identity. Cambridge: Cambridge University Press. Wong, C., & Kasari, C. (2012). Play and Joint Attention of Children with Autism in the Preschool Special Education Classroom. Journal of Autism and Developmental Disorders, 42(10), doi: World Health Organization (WHO). (1999). ICD-10: psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser : kliniske beskrivelser og diagnostiske retningslinjer (Statens helsetilsyn, Trans.). Oslo: Universitetsforlaget