Effekten av musikkterapi hos barn med autisme (2012/761)

Transkript

1 Rapport og sluttmelding Skjema for løpende rapport eller sluttmelding til de regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK) 2012/ Dokument-id: Dokument mottatt Effekten av musikkterapi hos barn med autisme (2012/761) 1. Generelle opplysninger a. Prosjektleder CRIStin Person ID Navn: Akademisk grad: Klinisk kompetanse: Stilling: Arbeidssted: Arbeidsadresse: Karin Moessler Dr. sc. mus. Musikkterapeut Senior forsker Uni Research GAMUT/Uni Research Helse Postnummer: 5015 Sted: Bergen Telefon: Mobiltelefon: E-post adresse: b. Prosjekt Hvilket prosjekt gjelder sluttmeldingen/rapporten? Effekten av musikkterapi hos barn med autisme (2012/761) 2. Sluttmelding/rapport og etisk vurdering Sluttmelding Side 1 av 5

2 Kortfattet, allment forståelig framstilling av prosjektets konklusjoner. Dette gjelder både positive og negative funn. Samendrag av prosjektets konklusjoner TIME-A prosjektet undersøkte effekten av improvisatorisk musikkterapi med barn med autismespekterforstyrrelse (ASF). 364 barn med ASF mellom 4 og 7 år og deres omsorgspersoner deltok i prosjektet. Deltakerne ble rekruttert fra ni forskjellige land over hele verden (Australia, Brasil, Israel, Italia, Korea, Norge, Storbritannia, USA og Østerrike). Halvparten av deltakerne ble tilbudt standardbehandling pluss foreldreveiledning. Vi refererer til dette som «utvidet standardbehandling». Den andre halvparten fikk tilbud om improvisatorisk musikkterapi i tillegg til utvidet standardbehandling. Helsepersonell og foreldre ble bedt om å vurdere alle barn over en periode på inntil ett år fra oppstarten. Utfallet av barnets utvikling ble målt ved hjelp av Autism Diagnostic Observation Schedule (ADOS), Sosial Responsivitetsskala (SRS) og en livskvalitetsskala. Baseline data De fleste barn og deres familier 85% av de som fikk musikkterapi og 75% av de som bare fikk utvidet standardbehandling deltok i alle tiltakene som ble gjennomført i løpet av 12 måneder. I Norge ble tilbudet tatt godt imot, og alle deltakere gjennomførte hele prosjektforløpet. Utvidet standardbehandling viste seg å være ganske omfattende. Barna i hele prosjektet fikk i gjennomsnitt 40 økter av ulike behandlingsformer (for eksempel logopedi og språktrening, sensorisk/motorisk terapi) i løpet av fem måneder etter oppstart. I Norge fikk 89 % av familiene eller barnehage-/skolepersonalet veiledning fra spesialisttjenesten (for eksempel autismeteamet) og 78% av deltakerne deltok i pedagogiske eller adferdsterapeutiske tilbud (for eksempel TEACCH, Treatment and Education of Autistic and Communication related handicapped Children; eller TIOBA, Tidlig Intensive Opplæring Basert på Atferdsanalyse). Avlastningstilbudet i Norge skiller seg ut som et unikt tilbud sammenlignet med andre land. Deltakerne i musikkterapigruppen fikk i gjennomsnitt 19 musikkterapitimer og 36 økter med andre behandlinger, mens de som ikke fikk musikkterapi tok imot 45 økter med andre behandlinger. Det kan tyde på at et tilbud om musikkterapi kan delvis erstatte andre behandlingsformer. Foreldre i begge gruppene fikk i tillegg gjennomsnittlig 3 timer med foreldreveiledning. Hovedfunn Hovedresultatene viser at alvorlighetsgraden av autismesymptomer, som reflekterer barnets sosiale evner, forbedret seg i gjennomsnitt på samme måten i den gruppen som fikk musikkterapi og den som bare fikk utvidet standardbehandling. Men alvorlighetsgraden av autismesymptomer forbedret seg for flere av deltakerne som fikk musikkterapi (95 av 182, eller 52 %) enn for de som bare fikk utvidet standardbehandling (76 av 182, eller 42 %). Sekundære analyser viste positive tendenser som gjelder en forbedring av livskvaliteten, en økning i sosial motivasjon og en reduksjon av autistiske manierismer. I tillegg viste det seg at relasjonelle faktorer i den musikkterapeutiske prosessen har en betydning for barnets utvikling. Resultatene viser at musikalske og emosjonelle inntoningsprosesser (attunement) Side 2 av 5

3 kan predikere terapieeffekten, dvs. at forskere ser en sammenheng mellom inntoningsprosesser og en reduksjon av autistiske symptomer knyttet til sosiale evner. Kunnskapsmessige, helsemessige og samfunnsmessige nytte Kunnskap TIME-A resultatene utdyper tidligere kunnskap om effekten av musikkterapi med barn med ASF. Tidligere studiene har vist lovende resultater, men en systematisk metaanalyse (Cochrane) av studiene kunne også vise at alle disse hadde sine begrensninger. Antall deltakere var få og barna ble ikke fulgt opp over lengre tid. De fleste kliniske studiene som er gjort på barn med ASF har de samme metodiske svakhetene som hos de tidligere musikkterapistudiene. Studiene er ofte for små, og de undersøker sjeldent de relevante utfallsmålene, og effektene blir ikke målt over lengre tid. TIME-A prosjektet kunne inkludere et unikt stort antall av deltakere, oppfølging av barn skjedde over en periode av 12 måneder og studiedesignet fulgte strenge metodiske krav. Alt dette kunne være veiledende for framtidig effektforskning på forskjellige terapiformer innenfor autismefeltet. I tillegg kan funnene være veiledende for å videreutvikle musikkterapeutisk metodikk med spesielt hensyn til betydningen av relasjonelle faktorer som inntoning og synkronisering. Helse og Samfunn Funnene viser ikke at musikkterapi forbedrer autismesymptomer hos barn med ASF. Likevel kan barn med ASF ha nytte av musikkterapi på andre områder. I en kontekst der andre terapiformer heller ikke har påvist effekter på kjernesymptomer, er det relevant å peke på tendenser som viser at musikkterapi kan fremme livskvaliteten og barnets motivasjon for sosiale handlinger. Mange foreldre med barn som fikk musikkterapi, rapporterte at barnet trivdes i musikkterapi og at de hadde nytte av foreldreveiledningen. Noen integrerte musikken i større grad i sitt hverdagsliv og opplevde det som positivt. Å kunne bruke musikk som motivasjonskilde kan være en viktig faktor for å støtte andre sosio-emosjonelle prosesser i terapien men også i barnets hverdag. Kortfattet redegjørelse for gjennomføringen av prosjektet i forhold til opprinnelig søknad og plan for gjennomføring. Prosjektet ble gjennomført innenfor den planlagte tidsrammen og har vært vellykket i å fullføre de planlagte målene. I tillegg skapte prosjektet et datagrunnlag for nye prosjekter. Lenke til eventuell publikasjon Side 3 av 5

4 3. Vedlegg # Type Filnavn Lagt inn dato 1. TIME-A_subproject publication_outcome predictor 2. TIME-A_subproject publication_cochrane review on music therapy for people with ASD 3. TIME-A_subproject publication_systematic review on the temporal stability of ASD 4. TIME-A_feasibility study 5. TIME-A_treatment guidelines 6. TIME-A results_subproject publication on outcomes Mössler et al_2017_jadd_the therapeutic relationship as predictor of change in music therapy with children with ASD.pdf Geretsegger 2014 (Cochrane)_Music therapy for people with autistic spectrum disorder.pdf Bieleninik 2017 (PLOS One) Tracing the temporal stability of autism spectrum diagnosis and severity as measured by the Autism Diagnostic Observation Schedule.pdf Geretsegger 2016 (Journal of Music Therapy) Feasibility of a trial on improvisational music therapy for children with autism spectrum disorder.pdf Geretsegger 2015_Common characteristics of improvisational approaches in music therapy for children with ASD.pdf Crawford 2017 (HTA)_International multicentre randomised controlled trial of Side 4 av 5

5 7. Sluttmelding / publikasjon improvisational music therapy for children with autism spectrum disorder. TIME-A study.pdf Bieleninik 2017 (JAMA) TIME-A.pdf 4. Ansvarserklæring Jeg erklærer at prosjektet vil bli gjennomført I henhold til gjeldende lover, forskrifter og retningslinjer I samsvar med opplysninger gitt i denne søknaden I samsvar med eventuelle vilkår for godkjenning gitt av REK Side 5 av 5