Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av psykoselidelser

Transkript

1 Elektronisk høringsskjema Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av psykoselidelser Høringsperiode: Kommentarer må være sendt senest Skjemaet brukes til: - kommentarer knyttet til bestemte avsnitt eller anbefalinger - svar på spørsmålene nevnt i høringsbrevet - generelle kommentarer Navn Organisasjon, tiltak, instans Dekan Gjert Kristoffersen og Forskningsdirektør Hege Eriksen Universitetet i Bergen, Det humanistiske fakultet og Uni Research, Uni Helse Kommentar nummer Kapittel /side / spørsmål / dissens: Kommentarer: 1 Generell Universitetet i Bergen og Uni Helse har satset mye de siste år på å bygge opp internasjonal forskning på musikkterapifeltet, blant annet gjennom samarbeid om oppbygging av GAMUT Griegakademiets senter for musikkterapiforsking. Vi synes det er positivt at de nye retningslinjene i kap 13.8 fanger opp noe av den faglige utvikling og forsking på feltet. De funn som er gjort, bl.a. av forskningsmiljøet i Bergen, gir grunnlag for å anbefale at musikkterapi tas inn i disse nasjonale retningslinjene. Med tanke på presis forståelse og anvendelse av retningslinjene, finner vi likevel grunn til å peke på noen vesentlige problemer knyttet til denne delen av høringsutkastet, både i forhold til terminologi og i beskrivelse av evidens og nødvendig kompetanse ved anvendelse. Merknadene er utarbeidet i nært samarbeid med fagmiljøet. Nedenfor følger noen konkrete kommentarer og forslag, der forslag til justering av første avsnitt i kap 13.8 kommer sist, da dette bygger på de andre forslagene. Kommentarene nedenfor peker blant annet på at utkastet til retningslinjer er for uklare når det gjelder forholdet mellom musikkterapi, danseterapi, dramaterapi og kunstterapi. I dette ligger det fra vår side selvsagt ingen generell negativ holdning til de andre fagfeltene, men det er avgjørende at anbefalinger som gjelder et spesifikt behandlingsområde avgrenses presist med hensyn til evidens og tilgang på kompetanse.

2 2 Kap. 13.8, s. 114 overskrift Høringsutkastet bruker termen kunstterapi som paraplybegrep på en måte som ikke er etablert i norsk språkbruk. På engelsk er betegnelsen arts therapies brukt, der flertallsformen arts skiller paraplybegrepet fra det spesifikke begrepet art therapy (bildende kunstterapi). I Norge er termen kunstterapi tatt i bruk på ulike måter, som regel tilsvarende begrepet art therapy. Det blir derfor veldig forvirrende om retningslinjene skulle bruke denne termen som paraplybegrep. Det er også alvorlig, da det skaper uklarhet i forhold til evidens og tilgang på kompetanse (se kommentarene 3-5). Det er her viktig å peke på at den norske situasjonen skiller seg vesentlig fra situasjonen i England. I de engelske NICE clinical guidelines 82 brukes betegnelsen arts therapies, men dette bygger på en nasjonal ordning for samordning og offentlig godkjenning av de aktuelle utdanninger. Det finnes ikke tilsvarende ordninger i Norge og heller ikke noe etablert paraplybegrep. Overskriften endres til en opplisting av de terapiformer som helsemyndighetene mener det er grunnlag for å inkludere, ut fra evidens og tilgang på kompetanse, altså: 13.8 Musikkterapi.. 3 Kap. 13.8, s. 114 andre og tredje avsnitt (beskrivelse av evidens) Den evidensen som er referert, er i all hovedsak tatt fra musikkterapeutisk forsking. Det er slett ikke gitt at slike funn kan generaliseres til andre terapiformer enn musikkterapi, da både virkningsmekanismer og effekter kan være ulike. I forhold til schizofreni er det for eksempel slik at de Cochrane-reviews som i dag foreligger om effekten av henholdsvis danseterapi, dramaterapi og kunstterapi ikke konkluderer med at effekter er dokumentert, mens det første Cochranereviewet som dokumenterte slike effekter for musikkterapi ble publisert i 2005, med oppdatering i Dessuten fremtrer referanse 318 som noe mindre relevant i forhold til det feltet retningslinjene omfatter. Med tanke på å tydeliggjøre evidensgrunnlaget, vil vi foreslå at denne referansen erstattes av det nylig oppdaterte Cochrane-reviewet om effekten av musikkterapi på schizofreni og schizofreniliknende tilstander. - Andre avsnitt justeres til: Forsking viser at musikkterapi er særlig effektiv for å redusere negative symptomer. Det er også indikasjoner på at virkningen er til stede 6 måneder etter at intervensjonen er avsluttet. Musikkterapi er like effektiv for pasienter som er innlagt i døgnenheter som for dem som får poliklinisk behandling (317;318). - Nåværende referanse 318 erstattes av følgende referanse: Mössler K., Chen X. J., Heldal T. O., Gold C. (2011). Music therapy for schizophrenia and schizophrenia-like disorders. Cochrane Database Syst Rev. 2011(12).

3 4 Kap. 13.8, s. 114 anbefaling Skal en anbefaling om behandling kunne implementeres på en faglig forsvarlig måte, må det være helt klart hvilke terapiformer helsemyndighetene tilrår og hvilke krav som stilles til kompetanse. På begge disse punkt er anbefalingen i sin nåværende form uklar. Som pekt på i kommentar 1, er ikke kunstterapi en gangbar paraplybetegnelse i Norge, og det er derfor uklart hvilke terapiformer det her vises til. Derfor blir også kravet om kompetanse utydelig. Det er strengt tatt ingenting som heter offentlig godkjent kunstterapeut i Norge. Desto viktigere er det at disse retningslinjene stiller klare og tydelige krav til kompetanse. For pasientenes sikkerhet er det selvsagt avgjørende å skille mellom yrkesutøvere som har tatt noen helgekurs og fagpersoner med fullverdig universitetsutdanning på masternivå (og alle mulige mellomnivå). Vi kjenner ikke detaljene når det gjelder utdanningssituasjonen for danseterapi, dramaterapi og kunstterapi i Norge, men kan kort gjøre greie for det kompetansekravet som bør gjelde for musikkterapi. Masternivået er etablert som kompetansekrav for musikkterapiutøvelse i de fleste europeiske land. NICE clinical guidelines 82 i England er for eksempel utarbeidet med dette som forutsetning. Den norske situasjonen på musikkterapifeltet avspeiler dette. Ved Universitetet i Bergen er musikkterapi etablert som en femårig integrert masterutdanning, med mulighet for påbygning til ph.d.-nivå. Tilsvarende utdanningstilbud finnes ved Norges musikkhøgskole i Oslo. Etter vår vurdering bør norske helsemyndigheter være tydelige på at musikkterapeutisk yrkesutøvelse i helsevesenet forutsetter godkjent musikkterapiutdannelse på masternivå. Norges musikkhøgskole og Universitetet i Bergen gikk derfor i 2010 sammen med Norsk forening for musikkterapi og Musikernes fellesorganisasjon om en søknad om autorisasjon av musikkterapeuter etter helsepersonell-loven (i skrivende stund er departementets beslutning ennå ikke gjort). I anbefalingen erstattes paraplybetegnelsen kunstterapi med en opplisting av de terapiformer som helsemyndighetene mener det er grunnlag for å inkludere, ut fra evidens og tilgang på kompetanse. Videre erstattes offentlige godkjente kunstterapeuter med et krav om godkjent masterutdannelse i den aktuelle terapiformen. Vi anbefaler også at et tillegg om autorisasjonsordning for feltet innarbeides, da det vil sikre pasientene på den mest entydige måten. Anbefalingen justeres til: 1a/A Musikkterapi fremmer tilfriskning, og behandlingen bør starte i akuttfase, med henblikk på å moderere de negative symptomene. Behandlingen må utføres av terapeuter med godkjent masterutdanning i musikkterapi. Det bør etableres en nasjonal ordning for autorisasjon av musikkterapeuter. Når dette er

4 etablert oppjusteres kompetansekravet til å gjelde terapeuter med slik autorisasjon. A 5 Kap. 13.8, s. 114 første avsnitt Ut i fra kommentarene 2-4, mener vi at det er grunner til å revidere den generelle beskrivelsen som gis i første avsnitt. Hovedproblemene med avsnittet er a) den uklarhet i begreper som vi har pekt på over, b) at det ikke i tilstrekkelig grad er tatt høyde for forskjeller mellom den internasjonale og den nasjonale situasjonen på de ulike enkeltfelt, og c) at referansene til dels er gamle, til dels brukes som om de støtter opp om en paraplybetegnelse mens de i utgangspunktet springer ut av enkeltfelt (dance therapy, art therapy, og drama therapy). - Beskrivelsen gjøres om, slik at de problemene som er pekt på over reduseres: De senere årene har musikkterapi... vært tatt i bruk i arbeidet med psykoselidelser, der fasespesifikke tilnærminger og lidelsens symptomatologi er vektlagt (314, 317). I noen land er fellesbetegnelsen arts therapies etablert for musikkterapi, danseterapi, dramaterapi og kunstterapi (315). En tilsvarende fellesbetegnelse og samordning av utdanninger og godkjenningsordninger er ikke etablert her i landet. Godkjente utdanninger på masternivå eksisterer i Norge for musikkterapi Norsk musikkterapiforskning viser at musikkterapi både kan inngå i behandling innen psykisk helsevern ( ) og i kommunalt arbeid med forebygging, helsefremmende tiltak og inkludering i lokalsamfunnet (316). - Referanse 315 erstattes eller suppleres med følgende referanse: Karkou V., Sanderson P. Arts Therapies A Research Based Map of the Field. London: Elsevier; Referanse 316 erstattes med følgende referanse: Stige B.; Aarø, L. E. Invitation to Community Music Therapy. New York: Routledge; Hvis nødvendig, føy til nye rader (bruk sett inn og rader under i tabellfunksjonen på verktøylinjen).

5 Bruk skjemaet slik: - Hver kommentar legges i egen rad - I første boks skrives kommentarnummer og i tredje boks selve kommentaren / eventuelle forslag til endringer - I andre boks skrives enten henvisning til kapittel og sidetall eller henvisning til spørsmål stilt i høringsbrevet eller generell hvis kommentaren ikke er knyttet til noen av de nevnte Ved henvisning til forskningslitteratur ønsker vi referanse. Eksempel: 7 Kap side 28 Kommentar 8 Spørsmål 3 Kommentar 9 Generell Kommentar Utfylt skjema sendes postmottak@helsedir.no. eller Helsedirektoratet, avdeling psykisk helsevern og rus Att: Karin Irene Gravbrøt (Saksnr. 11/7850) Postboks 7000 St Olavs plass, 0130 Oslo