Group-based parent-training programmes for improving emotional and behavioural adjustment in children from birth to three years old

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Group-based parent-training programmes for improving emotional and behavioural adjustment in children from birth to three years old"

Transkript

1 Group-based parent-training programmes for improving emotional and behavioural adjustment in children from birth to three years old Sammendrag fra pågående oppdatering av Cochrane-oversikt på oppdrag for Helsedirektoratet Desember 204 Prosjektgruppe Hege Kornør, RBUP Karla Soares-Weiser, Enhance Reviews Hanna Bergman, Enhance Reviews Nicola Mayaan, Enhance Reviews Jane Barlow, University of Warwick Vedlegg (på engelsk) A Search strategy and history A2 Flow chart of screening process A3 Brief characteristics of studies and scales A4 Characteristics of included studies A5 Risk of bias tables A6 Descriptive results A7 Meta-analyses A8 Data not in meta-analysis A9 Contents of parenting programmes A0 Studies not included Konklusjon Oppdateringssøket identifiserte 2 nye studier som ble inkludert, i tillegg til de åtte studiene i den den forrige Cochrane-oppdateringen. Den store økningen i antall studier hadde imidlertid ingen særlig betydning for konklusjonen: Resultatene ga noe støtte for å anvende gruppebaserte opplæringsprogrammer for å forbedre sped- og småbarns følelsesmessige og atferdsmessige regulering. Den begrensete dokumentasjonen viste imidlertid at effekten av opplæringen ikke vedvarer over tid.

2 Dokumentasjonen er så langt ikke solid nok til å gi noen klare konklusjoner om betydningen av opplæringsprogrammer i primærforebygging av psykiske problemer hos sped- og småbarn, og ytterligere forskning på dette viktige området er nødvendig. Bakgrunn Emosjonelle og utagerende forekommer hyppig hos barn. Forskning tyder på at funksjon spiller en viktig rolle for å hjelpe barn til en god tilpasning, og de første månedene og årene er særlig viktige. Foreldreopplæring kan ha en betydning for forbedring av emosjonelle og utagerende hos sped- og småbarn. Denne oversikten gjelder og omsorgspersoner og deres barn i alderen null til tre år. Dette er den andre oppdateringen av Cochrane-oversikten, som kom ut for første gang i Den forrige oppdateringen ble publisert i 200, med litteratursøk fra Den gang inkluderte forskerne åtte studier i oversikten. Formål Den systematiske oversiktens spesifikke mål var å: a) vurdere om gruppebaserte opplæringsprogrammer forbedrer emosjonelle og utagerende blant barn i alderen 0-3 år; b) avgjøre om programmer er effektive som primær (universell) forebygging av emosjonelle eller utagerende hos barn. Litteratursøk Vi søkte i databasene CENTRAL, MEDLINE, EMBASE, CINAHL, PsycINFO, Sociological Abstracts, Social Sciences Citation Index / Conference Paper Citation Index, ASSIA, ERIC, Clinicaltrials.gov og ICTRP, i juli 204. Søkene resulterte i 2.25 treff, hvorav gjensto etter at dubletter var fjernet (vedlegg A, A2 og A0). Treffene ble gjennomgått av to forskere uavhengig av hverandre. Inklusjonskriterier Studiedesign: Randomiserte eller kvasirandomiserte kontrollerte forsøk Populasjon: Barn i alderen null til tre år (maksimal gjennomsnittsalder tre år og måneder), og minst én omsorgsperson Intervensjon: Sammenlikning: Utfall: Gruppebaserte opplæringsprogrammer Andre tiltak, venteliste eller ingen tiltak Emosjonelle og utagerende hos barna, målt med standardisert instrument Barlow, J., Smailagic, N., Ferriter, M., Bennett, C., & Jones, H. (200). Group-based parent-training programmes for improving emotional and behavioural adjustment in children from birth to three years old. Cochrane Database Syst Rev(3), CD doi: 0.002/ CD pub2 2

3 Inkluderte studier Vi inkluderte 29 studier, mot åtte i den forrige utgaven av Cochrane-oversikten (vedlegg A3 og A4). Studiene fant sted i Australia, Canada, Mexico, Peru, Storbritannia og USA, og omfattet til sammen 3796 deltakere. Deltakere Deltakerne var hovedsakelig dyader av barn (som tiltaket var rettet mot) og primæromsorgsperson, som oftest mor. Barna hadde allerede en eller annen form for risiko for i halvparten av studiene. I de øvrige studiene ble tiltakene gitt som primærforebygging. Intervensjoner De gruppebaserte opplæringsprogrammene varte -2 ganger over en uke til sju måneder, og tre av programmene hadde oppfriskningskurs (booster). Programmene hadde teoretisk forankring i utviklingsteori, sosial læringsteori og kognitiv atferdsterapi (vedlegg A9). Sammenlikningsbetingelser Kontrollgruppene fikk enten venteliste (2 studier) eller ingen tiltak, herunder ordinære hjelpetilbud (6 studier). I én studie fikk kontrollgruppen en informasjonsbrosjyre og i to studier manglet informasjon om kontrollgruppene. Setting og oppfølging Programmene ble gitt i primærhelsetjenesten (community setting), i barnehager eller på sykehus. Oppfølgingstiden varierte mellom ingen oppfølging (utfall målt ved programslutt) og tre år. Data og analyser Én forsker registrerte data fra de inkluderte studiene, hvorpå en annen forsker kontrollerte dataene. Vi innhentet beskrivelser av studiene og vurderte risiko for skjevheter (vedlegg A5) i henhold til Cochrane Collaborations håndbok. Vi beregnet den sammenlagte effektstørrelsen på tvers av studier ved hjelp av standardiserte gjennomsnittsforskjeller («random effects model») med 95 % konfidensintervaller. Valget av effektmål baserte vi på bruk av forskjellige instrumenter for å måle utfallene i de ulike studiene. For hvert utfall vurderte vi tilliten til resultatet ved hjelp av GRADE-metoden, og oppsummerte funnene i GRADE-tabeller. I GRADE-tabellene er effektstørrelsene tolket ved hjelp av Cohens d, hvor et standardavvik på: 0,2 representerer en liten gruppeforskjell 0,5 representerer en middels forskjell 0,8 representerer en stor forskjell. Fire av de inkluderte studiene manglet data som kunne legges inn i metaanalysen, og én norsk studie inkluderte barn som var noe eldre (inntil åtte år). Resultatene fra disse er beskrevet i tekst (vedlegg A6). 3

4 Noen utfall ble kun rapportert i én studie, og mange studier hadde multiple mål for det samme utfallet. Slike data er gjengitt som gjennomsnittsforskjeller med 95 % konfidensintervaller (vedlegg A8). Resultater Effekter ved programslutt Et blandet kunnskapsgrunnlag viste at gruppebasert opplæring, sammenliknet med ingen opplæringstiltak (GRADE-tabell og vedlegg A7): Trolig gir en liten reduksjon i observatørrapportert negativ barneatferd i samspill med Muligens gir en liten reduksjon i rapporterte emosjonelle og utagerende hos barnet Muligens gir en liten reduksjon i observatørrapporterte emosjonelle problemer hos barnet Det er usikkert om gruppebasert opplæring har noen effekt på: e utagerende atferds problemer hos barnet negativ barneatferd i samspill med GRADE-tabell Effekter ved programslutt Utfall Relativ effekt * Antall Tillit til deltakere resultatet (studier) (GRADE) Emosjonelle og utagerende Utagerende Gjennomsnittlig skåre på rapporterte emosjonelle og utagerende var 0,75 (, til 0,4) standardavvik lavere i intervensjonsgruppen enn i kontrollgruppen. Dette utgjør en moderat forskjell til fordel for gruppebaserte Gjennomsnittlig skåre på rapporterte utagerende var 0,4 (,4 til 0,5) standardavvik lavere i intervensjonsgruppen enn i kontrollgruppen. Dette utgjør en liten forskjell til fordel for gruppebaserte Emosjonelle Gjennomsnittlig skåre på emosjonelle vurdert av observatør var problemer 0,65 (,4 til 0,5) standardavvik lavere i intervensjonsgruppen enn i Observatørvurdering kontrollgruppen. Dette utgjør en moderat forskjell til fordel for gruppebaserte Negativ 42 (5 studier) 262 (5 studier) liten svært liten,3,4 67 ( studie) liten,6 Gjennomsnittlig skåre på rapportert negativ var 0,49 50 standardavvik høyere (0,08 lavere til,05 høyere) i intervensjonsgruppen enn i kontrollgruppen. Dette utgjør en liten til moderat forskjell til fordel for gruppebaserte ( studie) svært liten 5,7 Positiv Gjennomsnittlig skåre på observatørrapportert negativ var 0,59 (0,84 til 0,33) standardavvik lavere i intervensjonsgruppen enn i kontrollgruppen. Dette utgjør en moderat forskjell til fordel for gruppebaserte 253 (4 studier) middels 2 *Ettersom forskjellige instrumenter ble brukt til å måle utfallene beregnet vi standardisert gjennomsnittsforskjell (standardised mean difference; SMD) med 95 % konfidensintervall i parentes, som effektstørrelse. Vi har brukt Cohens tommelfingerregel for tolkning av effektstørrelsene: en forskjell på 0,2 tolkes som en liten forskjell, 0,5 som en moderat forskjell og 0,8 som en stor forskjell. Tre av fem studier ble vurdert til å ha høy risiko for skjevheter pga utilfredsstillende randomisering og allokering. 2 Alle fire studier ble vurdert til å ha uklar risiko for skjevheter pga mangelfull beskrivelse av randomiserings- og allokeringsprosedyrer. 3 Betydelig heterogenitet (I 2 = 63 %). 4 Konfidensintervallet viser både fravær av effekt og betydelig nytte av intervensjonen. 5 Studien ble vurdert til å ha uklar risiko for skjevheter pga mangelfull beskrivelse av randomiserings- og allokeringsprosedyrer. 6 Kun en studie med 67 deltakere. 7 Kun en studie med 50 deltakere, og konfidensintervallet viser både fravær av effekt og betydelig negativ effekt av intervensjonen. 4

5 Effekter ved korttidsoppfølging ( 6 måneder) Et blandet kunnskapsgrunnlag viste at gruppebasert opplæring sammenliknet med ingen opplæringstiltak (GRADE-tabell 2 og vedlegg A7): Trolig gir en liten reduksjon i rapporterte utagerende Muligens ikke har noen effekt på rapporterte emosjonelle problemer Muligens ikke har noen effekt på observatørrapportert negativ barneatferd i samspill med Muligens ikke har noen effekt på observatørrapportert positiv barneatferd i samspill med Det er usikkert om gruppebasert opplæring har noen effekt på: e emosjonelle og utagerende hos barnet GRADE-tabell 2 Effekter ved korttidsoppfølging ( 6 måneder) Utfall Relativ effekt (SMD med 95 % konfidensintervall i parentes)* Antall deltakere (studier) Tillit til resultatet (GRADE) Emosjonelle og utagerende Utagerende Emosjonelle problemer Negativ Positiv Gjennomsnittlig skåre på rapporterte emosjonelle og utagerende 367 var 0,63 standardavvik lavere (,3 lavere til 0,03 høyere) i (3 studier) intervensjonsgruppen enn i kontrollgruppen. Dette utgjør en moderat forskjell til fordel for gruppebaserte Gjennomsnittlig skåre på rapporterte utagerende var 0,37 (0,66 til 0,08) standardavvik lavere i intervensjonsgruppen enn i kontrollgruppen. Dette utgjør en liten forskjell til fordel for gruppebaserte Gjennomsnittlig skåre på rapporterte emosjonelle var 0,08 standardavvik lavere (0,29 lavere til 0,4 høyere) i intervensjonsgruppen enn i kontrollgruppen. Dette utgjør en liten eller ingen forskjell. Gjennomsnittlig skåre på observatørrapportert negativ var 0,9 standardavvik lavere (0,49 lavere til 0,2 høyere) i intervensjonsgruppen enn i kontrollgruppen. Dette utgjør en liten eller ingen forskjell. Gjennomsnittlig skåre på observatørrapportert positiv var 0,48 standardavvik høyere (0,03 til 0,92) i intervensjonsgruppen enn i kontrollgruppen. Dette utgjør en liten til moderat forskjell til fordel for gruppebaserte 387 (3 studier) 43 (5 studier) 462 (5 studier) (2 studier) svært liten,2,3 middels liten 3,4 liten 3,5 liten 6,7 *Ettersom forskjellige instrumenter ble brukt til å måle utfallene beregnet vi standardisert gjennomsnittsforskjell (standardised mean difference; SMD) med 95 % konfidensintervall i parentes, som effektstørrelse. Vi har brukt Cohens tommelfingerregel for tolkning av effektstørrelsene: en forskjell på 0,2 tolkes som en liten forskjell, 0,5 som en moderat forskjell og 0,8 som en stor forskjell. Studiene ble vurdert til å ha uklar risiko for skjevheter pga mangelfull beskrivelse av randomiserings- og allokeringsprosedyrer. 2 Betydelig heterogenitet (I 2 = 77 %). 3 Konfidensintervallet viser både fravær av effekt og betydelig nytte av intervensjonen. 4 Betydelig heterogenitet (I 2 = 79 %). 5 En av tre studier ble vurdert til å ha høy risiko for skjevheter pga utilfredsstillende randomisering og allokering. 6 En av studiene ble vurdert til å ha høy risiko for skjevheter pga utilfredsstillende randomisering og mangelfull beskrivelse av allokeringsprosedyrer. 7 Kun to studier med deltakere. Effekter ved langtidsoppfølging (-3 år) Et blandet kunnskapsgrunnlag viste at gruppebasert opplæring sammenliknet med ingen opplæringstiltak (GRADE-tabell 3 og vedlegg A7): Trolig gir liten eller ingen effekt på observatørrapportert positiv barneatferd i samspill med Muligens gir noe reduksjon i rapporterte utagerende 5

6 Muligens gir noe reduksjon i rapporterte emosjonelle problemer Det er usikkert om gruppebasert opplæring har noen effekt på: e emosjonelle og utagerende hos barnet GRADE-tabell 3 Effekter ved langtidsoppfølging (-3 år) Utfall Relativ effekt (SMD med 95 % konfidensintervall i parentes)* Antall deltakere (studier) Tillit til resultatet (GRADE) Emosjonelle og utagerende Utagerende Emosjonelle problemer Negativ Positiv Gjennomsnittlig skåre på rapporterte emosjonelle og utagerende 86 var 0,35 standardavvik lavere (,08 lavere til 0,38 (2 studier) høyere) i intervensjonsgruppen enn i kontrollgruppen. Dette utgjør liten eller ingen forskjell. Gjennomsnittlig skåre på rapporterte utagerende var 0,5 (0,27 til 0,02) standardavvik lavere i intervensjonsgruppen enn i kontrollgruppen. Dette utgjør en ubetydelig forskjell til fordel for gruppebaserte Gjennomsnittlig skåre på rapporterte emosjonelle var 0, standardavvik lavere (0,29 lavere til 0,4 høyere) i intervensjonsgruppen enn i kontrollgruppen. Dette utgjør en ubetydelig forskjell til fordel for gruppebaserte Gjennomsnittlig skåre på observatørrapportert negativ var 0,07 standardavvik lavere (0,3 lavere til 0,6 høyere) i intervensjonsgruppen enn i kontrollgruppen. Dette utgjør en liten eller ingen forskjell. Ingen studier undersøkte effekt på positiv ved langtidsoppfølging 059 (5 studier) 758 (2 studier) 284 (2 studier) svært liten,2,3 liten liten 4 middels *Ettersom forskjellige instrumenter ble brukt til å måle utfallene beregnet vi standardisert gjennomsnittsforskjell (standardised mean difference; SMD) med 95 % konfidensintervall i parentes, som effektstørrelse. Vi har brukt Cohens tommelfingerregel for tolkning av effektstørrelsene: en forskjell på 0,2 tolkes som en liten forskjell, 0,5 som en moderat forskjell og 0,8 som en stor forskjell. Studiene ble vurdert til å ha uklar risiko for skjevheter pga mangelfull beskrivelse av randomiserings- og allokeringsprosedyrer. 2 Betydelig heterogenitet (I 2 = 52 %). 3 Konfidensintervallet viser både fravær av effekt og betydelig nytte av intervensjonen. 4 En av studiene ble vurdert til å ha uklar risiko for skjevheter pga mangelfull beskrivelse av randomiserings- og allokeringsprosedyrer. Den andre studien ble vurdert itl å ha høy risiko for skjevheter fordi den var en klynge-rct med justerte data som ikke kunne brukes. En av tre studier ble vurdert til å ha høy risiko for skjevheter pga utilfredsstillende randomisering og allokering. Konklusjon Implikasjoner for praksis Resultatene ga noe støtte for å anvende gruppebaserte opplæringsprogrammer for å forbedre sped- og småbarns følelsesmessige og atferdsmessige regulering. Den begrensete dokumentasjonen viste imidlertid at effekten av opplæringen ikke vedvarer over tid. Alle de inkluderte studiene prøvde ut opplæringsprogrammer basert på atferdsteori, kognitiv atferdsteori eller modellæring, og resultatene må derfor ikke generaliseres til andre typer Dokumentasjonen er så langt ikke solid nok til å gi noen klare konklusjoner om betydningen av opplæringsprogrammer i primærforebygging av psykiske problemer hos sped- og småbarn, og ytterligere forskning på dette viktige området er nødvendig. 6

7 Implikasjoner for forskning Det er behov for grundige studier av opplæringsprogrammer, både som primærforebyggende og som tiltak for risikogrupper. Studiene bør inkludere flere deltakere for å øke forskningens gyldighet og relevans. Langtidsoppfølging er viktig for å undersøke om tiltakene har noen effekt på sikt. Det kan tenkes at det er nødvendig med programmer som inneholder oppfriskningskurs for å beholde en virkning over tid. Mer forskning er trengs for å kunne svare på denne typen spørsmål. 7

Sammendrag. Innledning

Sammendrag. Innledning Sammendrag Innledning Omtrent 80 prosent av alle hjerneslag er iskemiske, et resultat av blokkering av oksygentilførselen til hjernen. Dersom det ikke blir påvist intrakraniell blødning og det ikke foreligger

Detaljer

Hvordan Kunnskapsesenterets

Hvordan Kunnskapsesenterets Foredrag på seminaret Rehabilitering av brystkreftpasienter, 11. mars 2009 Hvordan Kunnskapsesenterets jobber vi med en systematisk nye PPT-mal oversikt Lene K. Juvet, (prosjektleder) Forsker, PhD. Hvorfor

Detaljer

Kunnskapsesenterets Bruk og tolkning nye PPT-mal av meta-analyser. Jan Odgaard-Jensen, statistiker

Kunnskapsesenterets Bruk og tolkning nye PPT-mal av meta-analyser. Jan Odgaard-Jensen, statistiker Kunnskapsesenterets Bruk og tolkning nye PPT-mal av meta-analyser Jan Odgaard-Jensen, statistiker Formål og innhold Grunnleggende definisjoner Hva er en meta-analyse? Hva er formål med meta-analyser Forutsetninger

Detaljer

nye PPT-mal bruk av legemidler i sykehjem Louise Forsetlund, Morten Christoph Eike, Elisabeth Gjerberg, Gunn Vist

nye PPT-mal bruk av legemidler i sykehjem Louise Forsetlund, Morten Christoph Eike, Elisabeth Gjerberg, Gunn Vist Effekt av tiltak Kunnskapsesenterets for å redusere uhensiktsmessig bruk av legemidler i sykehjem nye PPT-mal Louise Forsetlund, Morten Christoph Eike, Elisabeth Gjerberg, Gunn Vist Bakgrunn for oppdraget

Detaljer

Kunnskapsesenterets Bruk og tolkning av meta-analyser. nye PPT-mal. Jan Odgaard-Jensen, statistiker

Kunnskapsesenterets Bruk og tolkning av meta-analyser. nye PPT-mal. Jan Odgaard-Jensen, statistiker Kunnskapsesenterets Bruk og tolkning av meta-analyser nye PPT-mal Jan Odgaard-Jensen, statistiker Formål og innhold Grunnleggende definisjoner Hva er en meta-analyse og hva er formålet? Forutsetninger

Detaljer

Oppsummering av forskning om tiltak Kunnskapsesenterets for å utjevne sosiale forskjeller nye PPT-mal i kosthold og fysisk aktivitet

Oppsummering av forskning om tiltak Kunnskapsesenterets for å utjevne sosiale forskjeller nye PPT-mal i kosthold og fysisk aktivitet Oppsummering av forskning om tiltak Kunnskapsesenterets for å utjevne sosiale forskjeller nye PPT-mal i kosthold og fysisk aktivitet Geir Smedslund, forsker Innhold 1. Om hvordan Kunnskapssenteret tenker

Detaljer

nye PPT-mal Kunnskapsesenterets psykisk helsevern for voksne Effekt av tiltak for å redusere tvangsbruk i (Rapport nr 9-2012) Hamar 21.

nye PPT-mal Kunnskapsesenterets psykisk helsevern for voksne Effekt av tiltak for å redusere tvangsbruk i (Rapport nr 9-2012) Hamar 21. Hamar 21. november 2013 Effekt av tiltak for å redusere tvangsbruk i Kunnskapsesenterets psykisk helsevern for voksne nye PPT-mal (Rapport nr 9-2012) Kristin Thuve Dahm, forsker 6. desember 2013 2 Kunnskapsesenterets

Detaljer

Hvordan forstå meta-analyse

Hvordan forstå meta-analyse Hvordan forstå meta-analyse Nettverkskonferansen i kunnskapsbasert praksis 2016 Professor Birgitte Espehaug, Senter for kunnskapsbasert praksis Workshop 05.04.2016 og 06.04.2016 Agenda Kort introduksjon

Detaljer

Kunnskapsesenterets Bruk og tolkning nye PPT-mal av meta-analyser. Jan Odgaard-Jensen, statistiker

Kunnskapsesenterets Bruk og tolkning nye PPT-mal av meta-analyser. Jan Odgaard-Jensen, statistiker Kunnskapsesenterets Bruk og tolkning nye PPT-mal av meta-analyser Jan Odgaard-Jensen, statistiker Formål og innhold Hva er en meta-analyse Hva er formål med meta-analyser Forutsetninger for å gjennomføre

Detaljer

Systematiske oversikter Meta-analyser Cochrane collaboration Internettressurser

Systematiske oversikter Meta-analyser Cochrane collaboration Internettressurser Hege Kornør 04.12.2009 GA01 2015 Nye Auditorium 13, Domus Medica Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Systematiske oversikter Meta-analyser Cochrane collaboration Internettressurser Plan 0900 Forelesning 1000

Detaljer

effekter av forebyggende psykisk helsearbeid i videregående skole et longitudinelt intervensjonsstudie med Solomons design Bærum DPS

effekter av forebyggende psykisk helsearbeid i videregående skole et longitudinelt intervensjonsstudie med Solomons design Bærum DPS effekter av forebyggende psykisk helsearbeid i videregående skole et longitudinelt intervensjonsstudie med Solomons design Bærum DPS foredragets oppbygning: innledning intervensjon bakgrunn/metode/design

Detaljer

Systematiske oversikter Meta-analyser Cochrane collaboration Internettressurser

Systematiske oversikter Meta-analyser Cochrane collaboration Internettressurser Hege Kornør 01.10.2009 GA02 A1.1001 Auditorium Domus Odontologica Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Systematiske oversikter Meta-analyser Cochrane collaboration Internettressurser Plan 1300 Forelesning 1400

Detaljer

Effekt av smitteverntiltak i. barnehager og skoler

Effekt av smitteverntiltak i. barnehager og skoler Effekt av smitteverntiltak i Kunnskapsesenterets nye PPT-mal barnehager og skoler Ingeborg Lidal, MD, PhD; Austvoll-Dahlgren A, Berg RC, Vist GE Seksjon for forebyggende, helsefremmende og organisatoriske

Detaljer

Kunnskapsesenterets Cochrane collaboration

Kunnskapsesenterets Cochrane collaboration Hege Kornør 04.11.2009 GA01 2010 Store Auditorium, Domus Medica Systematiske oversikter Meta-analyser Kunnskapsesenterets Cochrane collaboration nye PPT-mal Internettressurser Plan 1300 Forelesning 1400

Detaljer

Kunnskapssenterets rolle på nye PPT-mal. legemiddelområdet

Kunnskapssenterets rolle på nye PPT-mal. legemiddelområdet Kurs i samfunnsfarmakologi, 24. november Kunnskapsesenterets Kunnskapssenterets rolle på nye PPT-mal legemiddelområdet Ingvil Sæterdal, forsker Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten 1. desember

Detaljer

Effekt av psykomotorisk behandling og behandling i varmt klima på sykefravær og arbeidsførhet hos personer med fibromyalgi

Effekt av psykomotorisk behandling og behandling i varmt klima på sykefravær og arbeidsførhet hos personer med fibromyalgi Effekt av psykomotorisk behandling og behandling i varmt klima på sykefravær og arbeidsførhet hos personer med fibromyalgi Notat Litteratursøk med sortering Juni 2010 Bakgrunn: Nasjonalt kunnskapssenter

Detaljer

Hvor finner du svaret? En introduksjon til informasjonskilder og databasesøking

Hvor finner du svaret? En introduksjon til informasjonskilder og databasesøking Hvor finner du svaret? En introduksjon til informasjonskilder og databasesøking Ida-Kristin Ørjasæter Elvsaas, forsker Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten ❹ Vurdér søkeresultatet og endre evt.

Detaljer

Mater et magistra. Et eksempel på hvordan et foreldreveiledningsprogram kan tilpasses og tas i bruk i marginaliserte grupper

Mater et magistra. Et eksempel på hvordan et foreldreveiledningsprogram kan tilpasses og tas i bruk i marginaliserte grupper Mater et magistra Et eksempel på hvordan et foreldreveiledningsprogram kan tilpasses og tas i bruk i marginaliserte grupper Erfaringer og resulter av PMTO - kurs for somaliske og pakistanske mødre i Oslo

Detaljer

The Cochrane Library. en veiledning fra Medisinsk bibliotek

The Cochrane Library. en veiledning fra Medisinsk bibliotek The Cochrane Library en veiledning fra Medisinsk bibliotek Juli 2013 Veiledninger fra Medisinsk bibliotek Medisinsk bibliotek har utarbeidet en rekke veiledninger. Alle veiledningene kan fås i våre lokaler,

Detaljer

Kunnskapsesenterets Episiotomi, hjelper det? nye PPT-mal

Kunnskapsesenterets Episiotomi, hjelper det? nye PPT-mal Kunnskapsesenterets Episiotomi, hjelper det? nye PPT-mal htm@kunnskapssenteret.no Plan for foredraget Info om Kunnskapssenteret Hva er en systematisk oversikt? Resultater fra en Cochrane oversikt 2 Nasjonalt

Detaljer

Summary of findings (SoF) tabell

Summary of findings (SoF) tabell Summary of findings (SoF) tabell Resultat-tabell som viser kvaliteten på dokumentasjonen på tvers av utfallsmål PICO-spørsmål 1.6: Hva er effekten av kontinuerlig monitorering av fysiologiske og nevrologiske

Detaljer

nye PPT-mal barselkvinner

nye PPT-mal barselkvinner Seksjon for primærhelsetjenesten Screening Kunnskapsesenterets for depresjon barselkvinner nye PPT-mal Liv Merete Reinar, forskningsleder Spørsmålet Ulike screeningtester nøyaktighet for å identifisere

Detaljer

Effekt av tilpassede tiltak for helsestasjonstjenesten

Effekt av tilpassede tiltak for helsestasjonstjenesten Resultater fra en oversikt over systematiske oversikter Effekt av tilpassede tiltak for helsestasjonstjenesten Annhild Mosdøl, Nora Blaasvær, Gunn Vist Hva rapporten svarer på? Hvilke tilpassede tiltak,

Detaljer

The Cochrane Library

The Cochrane Library The Cochrane Library En veiledning fra Medisinsk bibliotek August 2010 Veiledninger fra Medisinsk bibliotek Medisinsk bibliotek har utarbeidet en rekke veiledninger til hjelp i informasjonsjungelen. Alle

Detaljer

Kunnskapskilder og litteratursøk i klinisk praksis. Fjernundervisning 21.04.15 Kristin Østlie Seksjonsoverlege ph.d. Sykehuset Innlandet HF

Kunnskapskilder og litteratursøk i klinisk praksis. Fjernundervisning 21.04.15 Kristin Østlie Seksjonsoverlege ph.d. Sykehuset Innlandet HF Kunnskapskilder og litteratursøk i klinisk praksis Fjernundervisning 21.04.15 Kristin Østlie Seksjonsoverlege ph.d. Sykehuset Innlandet HF Kunnskapsbasert praksis Ulike typer kunnskap Forskningsbasert

Detaljer

Nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på 5. trinn 2015

Nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på 5. trinn 2015 Nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på 5. trinn 2015 Resultater fra nasjonale prøver på 5. trinn høsten 2015 er nå publisert i Skoleporten. Her er et sammendrag for Nord-Trøndelag: - I snitt

Detaljer

CONSORT Consolidated Standards of Reporting Trials

CONSORT Consolidated Standards of Reporting Trials CONSORT Consolidated Standards of Reporting Trials Børge Strømgren, 2017 Consolidated Standards of Reporting Trials Randomiserte kontrollerte forsøk (RCT: Randomised Controlled Trials) er gullstandarden

Detaljer

Effekt av smitteverntiltak i barnehager og skoler

Effekt av smitteverntiltak i barnehager og skoler Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Effekt av smitteverntiltak i barnehager og skoler Ingeborg Lidal, Berg RC, Austvoll-Dahlgren A, GH Straumann, Vist GE Problemstilling Hva er den dokumenterte effekten av

Detaljer

Oppdatert kunnskap om effekter av trening ved brystkreft

Oppdatert kunnskap om effekter av trening ved brystkreft Oppdatert kunnskap om effekter av trening ved brystkreft Lene Kristine Juvet Seniorforsker Kunnskapssenteret Førsteamanuensis, Fakultet for helsevitenskap, HBV Professor II/seniorforsker Line Oldervoll,

Detaljer

Dette er barnet mitt betydningen av fosterforeldres emosjonelle investering for barnets fungering

Dette er barnet mitt betydningen av fosterforeldres emosjonelle investering for barnets fungering Dette er barnet mitt betydningen av fosterforeldres emosjonelle investering for barnets fungering Heidi Jacobsen, PhD, forsker Nasjonalt kompetansenettverk for sped- og småbarns psykiske helse RBUP Øst

Detaljer

Grunnleggende statistikk. Eva Denison 25. Mai 2016

Grunnleggende statistikk. Eva Denison 25. Mai 2016 Grunnleggende statistikk Eva Denison 25. Mai 2016 Agenda Hva er statistikk, og hvorfor trenger vi det? Beskrivende statistikk Statistisk analyse Meta-analyse Hva er statistikk? En måte å kvantitativt beskrive

Detaljer

Kunnskapshierarkiet- Hva betyr det for oss? Olav M. Linaker 2011

Kunnskapshierarkiet- Hva betyr det for oss? Olav M. Linaker 2011 Kunnskapshierarkiet- Hva betyr det for oss? Olav M. Linaker 2011 1 Hva er forskning og kunnskap Forskning er å finne ny kunnskap på en troverdig måte Vi ser stadig forskningsresultater som spriker. SSRI

Detaljer

SJEKKLISTE FOR VURDERING AV EN RANDOMISERT KONTROLLERT STUDIE (RCT) Målgruppe: studenter og helsepersonell Hensikt: øvelse i kritisk vurdering

SJEKKLISTE FOR VURDERING AV EN RANDOMISERT KONTROLLERT STUDIE (RCT) Målgruppe: studenter og helsepersonell Hensikt: øvelse i kritisk vurdering SJEKKLISTE FOR VURDERING AV EN RANDOMISERT KONTROLLERT STUDIE (RCT) Målgruppe: studenter og helsepersonell Hensikt: øvelse i kritisk vurdering FØLGENDE FORHOLD MÅ VURDERES: Kan vi stole på resultatene?

Detaljer

Kunnskapsesenterets Utvikling av nasjonale retningslinjer nye PPT-mal for slagbehandling

Kunnskapsesenterets Utvikling av nasjonale retningslinjer nye PPT-mal for slagbehandling Helsedirektoratet, 01.09.2008 Kunnskapsesenterets Utvikling av nasjonale retningslinjer nye PPT-mal for slagbehandling Atle Fretheim, Forskningsleder, Seksjon for forebygging og internasjonal helse Hva

Detaljer

Vedlegg 3 Sjekkliste for Bruk av skjema i oppfølgning av diabetes

Vedlegg 3 Sjekkliste for Bruk av skjema i oppfølgning av diabetes Vedlegg 3 Sjekkliste for Bruk av skjema i oppfølgning av diabetes Er formålet med oversikten klart formulert? Ja, oversikten undersøker om allmennlegers bruk av skjemaer for registrering av klinisk data

Detaljer

Alarm Distress Baby Scale (ADBB) - En skala for å oppdage tidlige tegn på sosial tilbaketrekning

Alarm Distress Baby Scale (ADBB) - En skala for å oppdage tidlige tegn på sosial tilbaketrekning Alarm Distress Baby Scale (ADBB) - En skala for å oppdage tidlige tegn på sosial tilbaketrekning Vibeke Moe, Førsteamanuensis/Psykologspesialist Klinikk for barn og familier, Psykologisk institutt, UiO

Detaljer

Læringsnettverk, Drammen, 13. oktober 2015. Forebygging av fall. Hilde H. Holte, seniorforsker

Læringsnettverk, Drammen, 13. oktober 2015. Forebygging av fall. Hilde H. Holte, seniorforsker Læringsnettverk, Drammen, 13. oktober 2015 Forebygging av fall Hilde H. Holte, seniorforsker Bestilling/forslag Helse Vest RHF er bestiller/forslagsstiller Oppdatering av dokumentasjon for pasientsikkerhetsprogrammet

Detaljer

Screening- og kartleggingsverktøy for utsatte barn Database i Helsebiblioteket

Screening- og kartleggingsverktøy for utsatte barn Database i Helsebiblioteket Screening- og kartleggingsverktøy for utsatte barn Database i Helsebiblioteket Monica Martinussen RBUP-Nord Universitetet i Tromsø Database over måleinstrumenter Bakgrunn for prosjektet: Helsedirektoratet

Detaljer

Psykososiale tilleggsbehandlinger har liten eller ingen innvirkning på behandlingseffekt

Psykososiale tilleggsbehandlinger har liten eller ingen innvirkning på behandlingseffekt Psykososiale tilleggsbehandlinger har liten eller ingen innvirkning på behandlingseffekt hos opiatavhengige i Notat fra Kunnskapssenteret Mars 2012 Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Postboks

Detaljer

Effekt!av!arbeidsmarkeds/ltak! på!deltakelse!i!arbeidslivet!for! innvandrere!

Effekt!av!arbeidsmarkeds/ltak! på!deltakelse!i!arbeidslivet!for! innvandrere! Effektavarbeidsmarkeds/ltak pådeltakelseiarbeidslivetfor innvandrere PresentasjonavrapportfraKunnskapssenteret [VegardStrøm,IngerScheel,ThereseKris/neDalsbø,IngvildKirkehei] RigmorCBerg,Seksjonsleder Innhold''

Detaljer

Samleskjema for artikler

Samleskjema for artikler Samleskjema for artikler Metode Resultater Artl nr. Årstall Studiedesign Utvalg/størrelse Intervensjon Kommentarer Funn Konklusjon Relevans/overføringsverdi 1 2005 Saudi Arabia Retrospektiv kohort singel

Detaljer

Regional forskingskonferanse for Psykiatri og rusfeltet Vår 2013. Olav M. Linaker PH, St. Olavs Hospital/INM, NTNU

Regional forskingskonferanse for Psykiatri og rusfeltet Vår 2013. Olav M. Linaker PH, St. Olavs Hospital/INM, NTNU Regional forskingskonferanse for Psykiatri og rusfeltet Vår 2013 Olav M. Linaker PH, St. Olavs Hospital/INM, NTNU Effektiv forskning Dette møtet skal handle om å gjøre forskningsarbeidet vårt effektivt

Detaljer

Helseeffekter av screening for kolorektal kreft. Hurtigoversikt

Helseeffekter av screening for kolorektal kreft. Hurtigoversikt 2016 Helseeffekter av screening for Hurtigoversikt Hovedbudskap Det skal fattes en beslutning om hvorvidt det skal etableres et nasjonalt screeningprogram for. Kunnskapsenteret i Folkehelseinstituttet

Detaljer

Prognose for og oppfølging av ekstremt premature barn. Systematisk oversikt

Prognose for og oppfølging av ekstremt premature barn. Systematisk oversikt 2017 Prognose for og oppfølging av ekstremt premature barn Systematisk oversikt Utgitt av Tittel English title Ansvarlig Folkehelseinstituttet, Avdeling for kunnskapsoppsummering, Kunnskapssenteret Prognose

Detaljer

Meta-analyser og systematiske oversikter. Klinisk beslutningslære IIC/IID Kristine Pape, Institutt for samfunnsmedisin

Meta-analyser og systematiske oversikter. Klinisk beslutningslære IIC/IID Kristine Pape, Institutt for samfunnsmedisin Meta-analyser og systematiske oversikter Klinisk beslutningslære IIC/IID Kristine Pape, Institutt for samfunnsmedisin kristine.pape@ntnu.no Hva er det? Oversiktsartikkel (review) Systematisk oversikt (systematic

Detaljer

Bakgrunnsdokumentasjon til nasjonale retningslinjer for helsestasjoner. Notat fra Kunnskapssenteret November 2015

Bakgrunnsdokumentasjon til nasjonale retningslinjer for helsestasjoner. Notat fra Kunnskapssenteret November 2015 Bakgrunnsdokumentasjon til nasjonale retningslinjer for helsestasjoner Notat fra Kunnskapssenteret November 2015 Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Postboks 7004, St. Olavs plass N-0130 Oslo

Detaljer

Litteratursøk Anita Nordsteien

Litteratursøk Anita Nordsteien Litteratursøk 09.11.16 Anita Nordsteien HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD PROFESJONSHØGSKOLEN Hva er en forskningsartikkel? Publisert i et tidsskrift med fagfellevurdering/ peer review (eng.) Presenterer

Detaljer

Hvordan søke etter systematiske oversikter?

Hvordan søke etter systematiske oversikter? SENTER FOR KUNNSKAPSBASERT PRAKSIS CENTRE FOR EVIDENCE BASED PRACTICE AVDELING FOR HELSE- OG SOSIALFAG FACULTY OF HEALTH AND SOCIAL SCIENCES Hvordan søke etter systematiske oversikter? Lena Nordheim, 5

Detaljer

Kunnskapsbasert praksis på Kunnskapsesenterets legemiddelområdet hvordan gjør vi nye PPT-mal det?

Kunnskapsbasert praksis på Kunnskapsesenterets legemiddelområdet hvordan gjør vi nye PPT-mal det? Legemiddelforskning i Norge: -Spiller det noen rolle? Kunnskapsbasert praksis på Kunnskapsesenterets legemiddelområdet hvordan gjør vi nye PPT-mal det? Marianne Klemp, Forskningsleder Offentlige institusjoners

Detaljer

RI-5: Spørsmål og svar

RI-5: Spørsmål og svar Turid Helland: RI-5 (bokmål) 1 RI-5: Spørsmål og svar 1. Hva står RI-5 for? RI-5 står for Risiko-Indeks, og viser til risiko hos fem-åringer for å utvikle dysleksi i skolealder. I forbindelse med den longitudinelle

Detaljer

Har Supported Employment effekt? Foreløpig kunnskapsstatus. Heid Nøkleby Inkluderingskompetanse 20. september 2016

Har Supported Employment effekt? Foreløpig kunnskapsstatus. Heid Nøkleby Inkluderingskompetanse 20. september 2016 Har Supported Employment effekt? Foreløpig kunnskapsstatus Heid Nøkleby Inkluderingskompetanse 20. september 2016 Oversikt Seksjon for velferdstjenester, Kunnskapssenteret Oppdraget fra Arbeids- og velferdsdirektoratet

Detaljer

Intermitterende oksygen ved. kronisk obstruktiv lungesykdom

Intermitterende oksygen ved. kronisk obstruktiv lungesykdom Helse Midt-Norges forskingskonferanse i Ålesund Intermitterende oksygen ved Kunnskapsesenterets kronisk obstruktiv lungesykdom nye PPT-mal (KOLS) Therese Opsahl Holte Ålesund 15. sept 2008 2 Bakgrunn KOLS-pasienter

Detaljer

Intravenøse infusjoner i PVK og SVK - METODERAPPORT

Intravenøse infusjoner i PVK og SVK - METODERAPPORT Intravenøse infusjoner i PVK og SVK - METODERAPPORT Metoderapporten er felles for prosedyrene om intravenøse infusjoner i perifert venekateter (PVK) og sentralt venekateter (SVK). Formålet med prosedyren:

Detaljer

Nye medisinke aspekter ved Down syndrom. Petra Aden Overlege PhD Seksjon for nevrohab-barn OUS

Nye medisinke aspekter ved Down syndrom. Petra Aden Overlege PhD Seksjon for nevrohab-barn OUS Nye medisinke aspekter ved Down syndrom Petra Aden Overlege PhD Seksjon for nevrohab-barn OUS Vekst Søvn/Søvnapne Hørsel Syn Atlantoaksial instabilitet Barn med Down syndrom (DS) 140 120 100 80 60 alle

Detaljer

Mater et Magistra. Et eksempel på hvordan et foreldreveiledningsprogram kan tilpasses og tas i bruk for marginaliserte grupper

Mater et Magistra. Et eksempel på hvordan et foreldreveiledningsprogram kan tilpasses og tas i bruk for marginaliserte grupper Mater et Magistra Et eksempel på hvordan et foreldreveiledningsprogram kan tilpasses og tas i bruk for marginaliserte grupper Erfaringer og resulter av PMTO - kurs for somaliske og pakistanske mødre i

Detaljer

Dokumentasjon av litteratursøk

Dokumentasjon av litteratursøk Dokumentasjon av litteratursøk Tittel/tema på prosedyren: Spørsmål fra PICO-skjema: Kontaktdetaljer for gruppen: Bibliotekar som utførte/veiledet søket: Håndtering av rene kirurgiske sår Hvordan håndtere

Detaljer

Torunn Askim, Førsteamanuensis, Det medisinske fakultet, NTNU

Torunn Askim, Førsteamanuensis, Det medisinske fakultet, NTNU Torunn Askim, Førsteamanuensis, Det medisinske fakultet, NTNU Helse i Utvikling 12, Oslo 1. november 2012 1 Nasjonale faglige retningslinjer - Behandling og rehabilitering ved hjerneslag (Helsedirektoratet,

Detaljer

SJEKKLISTE FOR VURDERING AV EN KOHORTSTUDIE

SJEKKLISTE FOR VURDERING AV EN KOHORTSTUDIE SJEKKLISTE FOR VURDERING AV EN KOHORTSTUDIE Målgruppe: studenter og helsepersonell Hensikt: øvelse i kritisk vurdering FØLGENDE FORHOLD MÅ VURDERES: Kan vi stole på resultatene? Hva forteller resultatene?

Detaljer

Slagbehandlingskjeden Trondheim

Slagbehandlingskjeden Trondheim Slagbehandlingskjeden Trondheim Samhandling i praksis NSH-konferansen 2006. Hild Fjærtoft Ett års oppfølging av 320 pasienter med akutt hjerneslag. En klinisk randomisert studie Et samhandlingsprosjekt

Detaljer

Velferdsteknologi satt i system!

Velferdsteknologi satt i system! Velferdsteknologi satt i system! En utfordring og mange muligheter? Seminar HINT 29.03.2011 Hva er teknologi? 2 Teknologi som begrep Innbefatter mer en hardware Teknologi (av gresk, techne, håndverk, dyktighet,

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: STK1000 Innføring i anvendt statistikk Eksamensdag: Onsdag 12. oktober 2016 Tid for eksamen: 10.00 12.00 Oppgavesettet er på

Detaljer

STUDIEÅRET 2012/2013. Utsatt individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Tirsdag 27. august 2013 kl

STUDIEÅRET 2012/2013. Utsatt individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Tirsdag 27. august 2013 kl STUDIEÅRET 2012/2013 Utsatt individuell skriftlig eksamen i VTM 200- Vitenskapsteori og metode Tirsdag 27. august 2013 kl. 10.00-12.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 5 sider inkludert forsiden

Detaljer

Liten i barnehagen. May Britt Drugli. Professor, RKBU, NTNU. Stavanger, 23/5-2013

Liten i barnehagen. May Britt Drugli. Professor, RKBU, NTNU. Stavanger, 23/5-2013 Liten i barnehagen May Britt Drugli Professor, RKBU, NTNU Stavanger, 23/5-2013 Referanser i: Tidlig start i barnehage 80% av norske ettåringer er nå i barnehagen Noen foreldre ønsker det slik Noen foreldre

Detaljer

VEDLEGG 3 SJEKKLISTE FOR Å VURDERE KVALITATIV FORSKNING

VEDLEGG 3 SJEKKLISTE FOR Å VURDERE KVALITATIV FORSKNING 1 VEDLEGG 3 SJEKKLISTE FOR Å VURDERE KVALITATIV FORSKNING How do patients with exacerbated chronic obstructive pulmonary disease experience care in the intensive care unit (Torheim og Kvangarsnes, 2014)

Detaljer

Kurs i kunnskapshåndtering å finne, vurdere, bruke og formidle forskningsbasert kunnskap i praksis. Hege Kornør og Ida-Kristin Ørjasæter Elvsaas

Kurs i kunnskapshåndtering å finne, vurdere, bruke og formidle forskningsbasert kunnskap i praksis. Hege Kornør og Ida-Kristin Ørjasæter Elvsaas Kurs i kunnskapshåndtering å finne, vurdere, bruke og formidle forskningsbasert kunnskap i praksis 16.mars 2007 Hege Kornør og Ida-Kristin Ørjasæter Elvsaas Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten

Detaljer

Kapittel 3: Studieopplegg

Kapittel 3: Studieopplegg Oversikt over pensum Kapittel 1: Empirisk fordeling for en variabel o Begrepet fordeling o Mål for senter (gj.snitt, median) + persentiler/kvartiler o Mål for spredning (Standardavvik s, IQR) o Outliere

Detaljer

effekter av forebyggende psykisk helsearbeid - kunnskapsbasert praksis i skolen

effekter av forebyggende psykisk helsearbeid - kunnskapsbasert praksis i skolen effekter av forebyggende psykisk helsearbeid - kunnskapsbasert praksis i skolen Bærum DPS for mellom 350-400 000 i Norge handler hverdagen om å takle de psykiske problemene i 2007 hadde 130 000 av de uføretrygdede

Detaljer

Logistisk regresjon 2

Logistisk regresjon 2 Logistisk regresjon 2 SPSS Utskrift: Trivariat regresjon a KJONN UTDAAR Constant Variables in the Equation B S.E. Wald df Sig. Exp(B) -,536,3 84,56,000,25,84,08 09,956,000,202 -,469,083 35,7,000,230 a.

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet. «Internett-behandling for insomni»

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet. «Internett-behandling for insomni» Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet «Internett-behandling for insomni» Bakgrunn og hensikt Har du søvnvansker? Da er dette en forespørsel til deg om å delta i en forskningsstudie for å prøve

Detaljer

Effekt av motiverende samtale på alkohol, tobakk, fysisk aktivitet og ernæring

Effekt av motiverende samtale på alkohol, tobakk, fysisk aktivitet og ernæring Effekt av motiverende samtale på alkohol, tobakk, fysisk aktivitet og ernæring Notat fra Kunnskapssenteret Formidling av oppsummert forskning April 2015 Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Postboks

Detaljer

Kommunens ordinære forebyggende tjenester hva virker?

Kommunens ordinære forebyggende tjenester hva virker? Seksjon for forebyggende, helsefremmende og organisatoriske tiltak Kommunens ordinære forebyggende tjenester hva virker? Helse i utvikling 12 Eva Denison, forsker, professor Agenda Kommunens ordinære forebyggende

Detaljer

Zippys venner; effekter av et universelt stressmestrings program for 6-8 åringer.

Zippys venner; effekter av et universelt stressmestrings program for 6-8 åringer. Zippys venner; effekter av et universelt stressmestrings program for 6-8 åringer. Mette Ystgaard og Solveig Holen Seksjon for epidemiologi og forebygging, RBUP Øst og Sør RBUP Øst og Sør er ett av fire

Detaljer

MF9370 Ph.D.-kurs i systematiske oversikter og metaanalyse

MF9370 Ph.D.-kurs i systematiske oversikter og metaanalyse MF9370 Ph.D.-kurs i systematiske oversikter og metaanalyse PROGRAM Kursleder: Faglærere: Sted: Hege Kornør (HK), hege.kornor@kunnskapssenteret.no Kjetil Gundro Brurberg (KGB) Eva Denison (ED) Signe Flottorp

Detaljer

Effekten av tidlig innsats- Virksomme tiltak (ungsinn.no) Monica Martinussen RKBU-Nord

Effekten av tidlig innsats- Virksomme tiltak (ungsinn.no) Monica Martinussen RKBU-Nord Effekten av tidlig innsats- Virksomme tiltak (ungsinn.no) Monica Martinussen RKBU-Nord Regionalt kunnskapssenter for barn og unge (RKBU Nord) RKBU Nord er et institutt ved UiT, Norges arktiske universitet.

Detaljer

Intensiv trening og habilitering til førskolebarn med cerebral parese: et pågående PhD-prosjekt

Intensiv trening og habilitering til førskolebarn med cerebral parese: et pågående PhD-prosjekt Intensiv trening og habilitering til førskolebarn med cerebral parese: et pågående PhD-prosjekt Nasjonal forskningskonferanse i habilitering 31. oktober 2013 ved stipendiat Hilde T. Myrhaug 06.11.2013

Detaljer

Oppgaven: Evidens for omlegginger i sykehus

Oppgaven: Evidens for omlegginger i sykehus Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Oppgaven: Evidens for omlegginger i sykehus Anne Karin Lindahl, avdelingsdirektør i Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Evidens Vitenskapelig dokumenterte effekter

Detaljer

Spørsmålsformulering. - hva skal du lete etter hvor? Hanne Elise Rustlie prosjektbibliotekar i litteratursøk Sykehuset Innlandet HF

Spørsmålsformulering. - hva skal du lete etter hvor? Hanne Elise Rustlie prosjektbibliotekar i litteratursøk Sykehuset Innlandet HF Spørsmålsformulering - hva skal du lete etter hvor? Hanne Elise Rustlie prosjektbibliotekar i litteratursøk Sykehuset Innlandet HF Agenda v Kunnskapsbasert praksis v Forberedelse til litteratursøk v Spørsmålsformulering

Detaljer

Strøm, H. K. & Ulvund, S. E. (27.05.2014). Beskrivelse og vurdering av tiltaket: Urolige spedbarn. I M. Martinussen (red), Ungsinn, tiltak nr. 40.

Strøm, H. K. & Ulvund, S. E. (27.05.2014). Beskrivelse og vurdering av tiltaket: Urolige spedbarn. I M. Martinussen (red), Ungsinn, tiltak nr. 40. Urolige spedbarn Strøm, H. K. & Ulvund, S. E. (27.05.2014). Beskrivelse og vurdering av tiltaket: Urolige spedbarn. I M. Martinussen (red), Ungsinn, Strøm, H. K. & Ulvund, S. E. (27.05.2014). Beskrivelse

Detaljer

Flytdiagram og søkestrategi for søk etter systematiske oversikter

Flytdiagram og søkestrategi for søk etter systematiske oversikter Flytdiagram og søkestrategi for søk etter systematiske oversikter Forskningsspørsmål: Gir familieterapi bedre effekt enn individuell behandling for ungdom med spiseforstyrrelser? P Unge med spiseforstyrrelse

Detaljer

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige?

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige? Hvordan fungerer ordninger for unge og langtidsledige? Av Heidi Vannevjen SaMMENDRAG I 29 ble det innført ordninger for unge mellom 2 og 24 år og langtidsledige som hadde vært ledige i to år. Garantien

Detaljer

Demens/kognitiv svikt - mistanke om

Demens/kognitiv svikt - mistanke om Demens/kognitiv svikt - mistanke om Treff i 1 database Nasjonale faglige retningslinjer Treff i 1 database Treff i 5 databaser Treff i 3 databaser Treff i 1 database Treff i 4 databaser Kunnskapsbaserte

Detaljer

Hvordan søke etter systematiske oversikter?

Hvordan søke etter systematiske oversikter? SENTER FOR KUNNSKAPSBASERT PRAKSIS CENTRE FOR EVIDENCE BASED PRACTICE AVDELING FOR HELSE- OG SOSIALFAG FACULTY OF HEALTH AND SOCIAL SCIENCES Hvordan søke etter systematiske oversikter? Lena Nordheim, 5

Detaljer

Demens og eldre innvandrere

Demens og eldre innvandrere Demens og eldre innvandrere - Litteraturoppsummering - Manmeet Kaur, NAKMI - mk626@cam.ac.uk Bakgrunn for prosjektet Et 3-årig forsknings- og fagutviklingsprogram (2011 2014) innen helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Effekt av arbeidsrettet rehabilitering i spesialisthelsetjenesten

Effekt av arbeidsrettet rehabilitering i spesialisthelsetjenesten 1 Effekt av arbeidsrettet rehabilitering i spesialisthelsetjenesten Gunn Hege Marchand Stipendiat institutt for nevromedisin, NTNU Lege ved klinikk for fysikalsk medisin og rehabilitering, St. Olavs hospital

Detaljer

Nye databasar og systematiske litteratursøk

Nye databasar og systematiske litteratursøk Nye databasar og systematiske litteratursøk Eksempel frå tema innan barnevern Gerd Vik Biblioteket Sogndal 25.11.2015 Nye databasar frå 2015 Frå 1.januar 2015: Wiley Online (Oria skal finne artiklane)

Detaljer

Effektiv selvhjelp på Internett: Forebygging, tidlig intervensjon og behandling av depresjon

Effektiv selvhjelp på Internett: Forebygging, tidlig intervensjon og behandling av depresjon Effektiv selvhjelp på Internett: Forebygging, tidlig intervensjon og behandling av depresjon Ove K. Lintvedt, Cand. Psychol., Pd.D. stipendiat Institutt for psykologi Det Helsevitenskapelige fakultet,

Detaljer

The International ADHD in Substance use disorders Prevalence (IASP) study

The International ADHD in Substance use disorders Prevalence (IASP) study The International ADHD in Substance use disorders Prevalence (IASP) study Samarbeid med: ICASA (Nederland, Frankrike, Sveits, Spania, Ungarn, Norge, Sverige, Belgia, Australia og USA) Norsk bidrag finansiert

Detaljer

Administrering av øyedråper og øyesalve METODERAPPORT

Administrering av øyedråper og øyesalve METODERAPPORT Administrering av øyedråper og øyesalve METODERAPPORT Dette er en felles metoderapport for administrering av øyedråper og administrering av øyesalve. Formålet med prosedyren: Formålet med prosedyren er

Detaljer

Lesing og vurdering av forskningslitteratur og forskningsbasert kunnskap

Lesing og vurdering av forskningslitteratur og forskningsbasert kunnskap Lesing og vurdering av forskningslitteratur og forskningsbasert kunnskap Klinisk beslutningslære IIA/IIB Kristine Pape, Institutt for samfunnsmedisin kristine.pape@ntnu.no «nytt»/utvidet tema fra i fjor

Detaljer

Kunnskapsgrunnlaget for forebygging

Kunnskapsgrunnlaget for forebygging Samfunnsmedisingruppa, Sommarøy 19-20 august 2010 Kunnskapsgrunnlaget for forebygging Anne Karin Lindahl, Avdelingsdirektør Disposisjon Litt om Kunnskapssenteret t Kunnskapsgrunnlaget pg g for forebygging

Detaljer

Spørsmålsformulering. Kunnskapsesenterets. & Hvordan søke i databaser for å finne forskningslitteratur? nye PPT-mal

Spørsmålsformulering. Kunnskapsesenterets. & Hvordan søke i databaser for å finne forskningslitteratur? nye PPT-mal Hvordan lager vi gode fagprosedyrer? Oslo, 14. juni 2011 Spørsmålsformulering Kunnskapsesenterets & Hvordan søke i databaser for å finne forskningslitteratur? nye PPT-mal Sari Ormstad, Forskningsbibliotekar

Detaljer

Hjemme eller institusjonalisert. rehabilitering?

Hjemme eller institusjonalisert. rehabilitering? NSH konferanse 30. mai 2011 Rehabilitering -livet er her og nå! Hjemme eller institusjonalisert Kunnskapsesenterets nye PPT-mal rehabilitering? Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør 1. juni 2011 2 Kunnskapsbasert

Detaljer

Samleskjema for artikler

Samleskjema for artikler Samleskjema for artikler Metode Resultater Artikkel nr. Årstall Studiedesign Utvalg/størrelse Intervensjon Kommentarer Funn Konklusjon Relevans/overføringsverdi 1. 2007 Pratt et al 2. 2006 Emblem et 3.

Detaljer

Postmenopausal blødning

Postmenopausal blødning Postmenopausal blødning Nasjonale faglige retningslinjer Kunnskapsbaserte kliniske fagprosedyrer Kunnskapsbaserte retningslinjer Kunnskapsbaserte kliniske oppslagsverk Kunnskapsbaserte systematiske oversikter

Detaljer

Metaanalyse. Metaanalyse. Hvorfor metaanalyse. Metaanalyse. Kritikken har vært betydelig. Valg av aktuelle studier

Metaanalyse. Metaanalyse. Hvorfor metaanalyse. Metaanalyse. Kritikken har vært betydelig. Valg av aktuelle studier Metaanalyse Metaanalyse Statistisk analyse av resultater fra flere separate studier Statistisk analyse av resultater fra flere separate studier kombinere resultater fra ulike studier for om mulig identifisere

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Fra www til zzz: Nettbehandling av insomni

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Fra www til zzz: Nettbehandling av insomni Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Fra www til zzz: Nettbehandling av insomni Bakgrunn og hensikt Dette er en forespørsel om å delta i en forskningsstudie for å prøve ut effekten av et internettbasert

Detaljer

Regionsenter for barn og unges psykiske helse (RBUP Nord)

Regionsenter for barn og unges psykiske helse (RBUP Nord) Forebyggingsenheten Regionsenter for barn og unges psykiske helse (RBUP Nord) Disposisjon Oppdrag og målsetning. Vitenskapelige kriterier. Prosedyrer. Presentasjon av databasen på nettet. Spørsmål og drøfting.

Detaljer

Hovedoppgavestudenter -09 IIIA

Hovedoppgavestudenter -09 IIIA Hovedoppgavestudenter -09 IIIA Solveig.taylor@ub.ntnu.no Informasjonssøking Informasjonssøking = Søkestrategi + Søketeknikk Hvilke baser? Hvilke søkeord? Kombinasjon av søkeord? (søkeprofil) Bruk av databaseverktøy

Detaljer

Hvordan finne kunnskap om akuttpsykiatri?

Hvordan finne kunnskap om akuttpsykiatri? Hvordan finne kunnskap om akuttpsykiatri? Akuttnettverket, Gardermoen 30.april 2013 Monica Stolt Pedersen Forskningsbibliotekar Sykehuset Innlandet HF Avdeling for kunnskapsstøtte/bibliotektjenesten E-post:

Detaljer

Stabilisering av columna

Stabilisering av columna Norwegian trauma competency service Stabilisering av columna Metode, fremgangsmåte og resultat Elisabeth Jeppesen MPH, PhD Beskyttelse av columna - historikk 80 tallet: under bokstaven A i ATLS primærundersøkelse

Detaljer