SEKTOR 4 Sosialtjenesten og barnevern

Transkript

1 SEKTOR 4 Sosialtjenesten og barnevern funk. Netto driftsutgifter og tiltak ift. vedtatt budsjett (tall i 1000 kr) Bud Tiltak 2015 Tiltak 2016 Tiltak 2017 Tiltak Sosial rådgivning og veiledning Tilbud til personer med rusproblemer Kommunale sysselsettingstiltak Introduksjonsordninger Kvalifiseringsprogrammet Økonomisk sosialhjelp Bistand til etablering/opprettholdelse av egen bolig SUM SOSIALHJELP Barneverntjenesten Barneverntiltak i familien Barneverntiltak utenfor familien SUM BARNEVERN Tiltak Ny ordning for skjenkekontroll Inntekter LAR-behandling, refusjon fra Helse Fonna Økt stillingsressurs mv. juridisk avdeling Økte tiltakskostnader barnevern Introduksjonsstønad (utover alminnelig lønnsvekst) Kvalifiseringsstønad (utover alminnelig lønnsvekst) Sosialhjelp (utover alminnelig lønnsvekst) Hovedaktiviteter Funksjon 242 Sosial rådgivning og veiledning Drift av sosialkontortjeneste, gjeldsrådgivning, mottak av flyktninger, utgifter til interkommunalt krisesenter mv. Funksjon 243 Tilbud personer m/rusproblemer Helestasjon for rusmisbrukere og miljøarbeidertjeneste for rusavhengige som bor i bolig. Funksjon 244 Barnevernstjenesten Barnevernstjenesten inkludert oppfølging av vedtak, barnevernberedskap/ vakt, og utgifter til sakkynding bistand/advokat til utredning og saksbehandling. Funksjon 251/252 Barneverntiltak Tiltak når barnet ikke er plassert av barnevernet føres på funksjon 251, mens tiltak når barnet er plassert av barnevernet føres på funksjon 252. Funksjon 273 Kommunale sysselsettingstiltak Aktivitets og sysselsettingstiltak til personer som ikke har muligheter på det ordinære arbeidsmarkedet på grunn av funksjonshemming, psykiske vansker eller rusproblemer. Omfatter kjøp av arbeidsplasser ved Solstein. Funksjon 275 Introduksjonsordningen Inntekter og utgifter knyttet til introduksjonsloven, med unntak av utgifter til norskopplæring (funksjon 213). Omfatter stønad, organisering og tilrettelegging. Funksjon 276 Kvalifiseringsprogrammet Inntekter og utgifter knyttet til kvalifiseringsordningen. Funksjon 281 Økonomisk sosialhjelp Økonomisk sosialhjelp etter lov om sosiale tjenester. Funksjon 283 Bistand til bolig Boligkontoret, videreformidling av tilskudd til etablering og utbedring av egen bolig.

2 Status og utfordringer for sosialtjenestenn NAV Karmøy NAV Karmøy er inne i sitt femte driftsår. Nytt for 2015 er at virksomheten legges inn under helse gjennomført brukerundersøkelse også i 2014,, med positiv utvikling. Tilbakemeldingene er bra, og man fikk en høyere score enn i Økt antall sosialhjelpsmottakere og brukere i NAV innebærer større arbeidsbelastning for f de ansatte. og omsorgsetaten. Det er som krever aktivitet istedenfor den ofte passive ytelsen som sosialhjelp er. Det er et mål å gi et kvalitativt godt tilbud, og at 30 prosent av brukeree skal gå ut i arbeid eller utdanning. Budsjettet for er justert ned med ca. 2,4 mill. kroner (reelt, etter at prisvekst er lagt til). Dette har sin bakgrunn i antall deltagere i ordningen siden høsten 2013 er e kommet på et lavere nivå ennn budsjettet for er basert på. Introduksjonsordningenn Funksjonenn omfatter introduksjonsstønad, samt kommunens utgifter til organisering, utbetalingg og oppfølging av ordningen. Formålet er å styrke brukergruppens mulighet for deltakelse i yrkes økonomiske selvstendighet. og samfunnslivet, og bedre deress Karmøy har gjort flerårige vedtak for mottak av flyktninger, noe som gjør det enklere å planlegge. Totalt skulle det bosettes 90 flyktninger i perioden De fleste av disse er bosatt i 2013 og Det er dette vedtaket som ligger til grunn for rådmannens budsjettforslag. IMDi har imidlert anmodet Karmøy kommune om å bosette flere flyktninger, og rådmannen viser til egen sak om dette. Det har vært en økning i antall flyktninger som går et tredje år på introduksjonsordningen, noe som skyldes at man har mottatt flere som ikke har noe skolebakgrunn. Basert på gjeldende vedtak om bosetting av flyktninger, vil det være færre flyktninger som skal bosettes i På den bakgrunn foreslås det en reell reduksjon på 1,4 mill. kroner i introduksjonsstønad. Det er ikke lagt inn finansiering av prosjektet «Norsk i praksis» i 2015, men det er e anmodet om støtte fra IMDi til dette. Kvalifiseringsordningenn Ordningen er rettet mot personer som over tid har mottatt sosialhjelp, eller som står i fare for å bli langvarig sosialhjelpsmottakere, eller e ikke kan nyttiggjøre seg andre tiltak. Programmet skal inneholde arbeidsrettede tiltak og aktiviteter som trengs for å komme i arbeid eller aktivitet. Deltakere på programmet avlønnes med kvalifiseringsstønad. Kvalifiseringsordningen err en rettighet på lik linje med sosialhjelp, men her stilles krav i større grad til bruker. Det er en ytelse Økonomisk sosialhjelp Utbetalingene til økonomisk sosialhjelp har økt mye over tid, fra f 13,8 mill.. kroner i regnskap til 19,1 mill. kroner i regnskap Budsjettet for 2014 tok høyde for den veksten som var kjent da. Siden den gang har utgiftene fortsattt å øke. Per august var kostnaden k 24 prosent høyere ennn samme perioden i Økende arbeidsledighet har vært en viktig kostnadsdriver. Særlig høsten 2013 så man en stor økning. I antalll personer har ledigheten økt med 15 prosent fra august 2013 til august I dennee perioden har man m sett en økning i antall brukere, og utgifter til supplerendee sosialhjelp. Dette er et mønster også i nabokommuner. Nye rundskriv fra staten innebærer at man også har et større fokus enn før på barn i de familiene som søker sosialhjelp. Det er likevel viktig å understreke at Karmøy har lave utgifter til sosialhjelp, 55 prosentt lavere ennn gjennomsnittett i sammenlignbare kommuner, noe som har hatt sammenheng med et lavt antalll brukere med sosialhjelp.

3 Rådmannen foreslår en reell økning på 5,8 mill. kroner til sosialhjelp. Et slikt anslag er usikkert, og vil avhenge av blant annet den økonomiske utviklingen og arbeidsledighet Helt ledige i Karmøy jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Krisesenter Vest IKS Det er budsjettert med tilskudd til selskapet i henhold til vedtak i representantskapet. Rus og psykisk helse Samordning og omorganisering av rus og psykiske helsetjenester gir økt mulighet for å øke innsatsen når det gjelder forebyggende tiltak, tidlig innsats og behandling av lette til moderate lidelser. Samordning av tjenesten vil gi mulighet for i større grad å samle og målrette kompetansen. Dette kan ha effekt for alle målgrupper og spesielt overfor personer med omfattende og komplekse problemstillinger. På sikt kan en samlet rus og psykisk helsetjeneste gi driftsfordeler. Samordningen gjøres innen for dagens ressurser. I tillegg vil en samlokalisering av mottaks og oppfølgingstjenesten for rus til Bygnes medføre en økt mulighet til effektivisering av drift. Vedtatt bygging av et Mottaks og oppfølgingssenter (MO senter) på Bygnes er planlagt ferdig i Utvikling, organisering og lokalisering av rusomsorg og psykisk helsetjenestetilbud må også sees i sammenheng med utviklingen av lokalmedisinsk senter i kommunen. Regjeringen har varslet en satsing på en opptrappingsplan for rus fra Det er sentrale føringer for prioritering av forebyggende helsearbeid og rus og psykisk helsetjeneste. Regjeringen har signalisert at 200 mill. kroner av veksten i kommunens inntekter i 2015 er begrunnet i behovet for å styrke disse områdene. På grunn av det totale handlingsrommet i budsjettet er ikke satt av kommunale midler til styrking av området. Karmøy ligger i midtsjiktet av sammenlignbare kommuner (Kommunegruppe 13) når det gjelder ressursbruk på personer med rusproblemer, men noe under gjennomsnittet. Det er en utfordring å vri innsats over til forebygging og rehabilitering av rus og psykiske lidelser. Det er behov for å utvikle helsefremmende og forebyggende tiltak for rus og psykiske lidelser samt tiltak for personer med moderate psykiske lidelser i kommunen. En større samordning av psykisk helsetjeneste kan trolig gi muligheter til en tidligere innsats. Rustjenesten Innenfor rus og aktivitetstjenesten vil det være en rekke utfordringer i Det må kontinuerlig arbeides for å utvikle tilbud som passer den enkelte når det gjelder behandling, oppfølging og aktivitet. Å ha egnede boliger for brukeren og en tilpasset boligoppfølging slik at brukeren kan fungere i boligen og miljøet er en annen viktig oppgave. Nye, unge brukere medfører behov for tjenester i lang tid framover. Det har vært stor utvikling og endring innen rusbehandling de siste år. Det er rustjenesten som henviser til spesialisthelsetjenesten for rusbehandling. For å få til tilpassede tiltak trengs det avklareringer av ansvarsfordeling og den behandling spesialisthelsetjenesten kan gi. Målet med rusbehandling/oppfølging av rusmiddelavhengige er i dag tredelt; Rusfrihet. redusert rusing/bedre livsmestring. Skaderedusering. Det er behov for ytterligere kompetanseheving når det gjelder oppfølging av rusmiddelavhengige og det er innvilget midler fra Fylkesmannen. Legemiddelassistert rehabilitering Det tilstrebes realistiske og individuelle målsettinger for LAR pasienter og andre ruspasienter. Enkelte har i perioder et aktivt rusmisbruk mens de er i behandling. Brukere følges opp og behandles ut fra individuelle behov. LAR håndteringen blir mer komplisert. Mange nye

4 brukere oppleves svakt fungerende og det stilles krav til en tett oppfølging. Kommunen er i forhandling med Helse Fonna vedrørende fortsatt LAR medikasjon i kommunen. Avtalen medfører refusjon for tjenester utført av kommunen tilsvarende ca. 2 mill. kroner årlig. Dersom det ikke oppnås en avtale må driftsbudsjettet reduseres tilsvarende. Tilskudd kommunalt rusarbeid Kommunen har for 2014 mottatt tilskudd tilsvarende 4,8 mill. kroner. Det vil søkes tilskudd om mulig også i Tilskuddene er fordelt på Opprettholde drift i LAR, Møteplassen, Pilehagen og sysselsetting rus. Dette er midler som i 2013 var inkludert i rammefinansieringen. Totalt 2,6 mill. kroner. Opprettelse av ruskonsulent til arbeid med personer mellom år 0,6 mill. kroner. Oppretting av ambulant nattpatrulje 1,6 mill. kroner. Nattpatruljen vil bidra til økt trygghet for personer med rus og psykiske lidelser og kan bistå brukere, samarbeidspartnere og politi i kriser rundt brukerne. Tiltaket blir delvis finansiert via tilskudd. Egenfinansiering må forsøkes inndekket via omprioritering innen tjenesten. Utgifter i forbindelse med flytting av Rustjenesten/MO senteret og opprettholdelse av LAV Flytting av LAR var planlagt til Det er nå vedtatt bygging av nytt MO senter der LAR er en del av tilbudet. Det er i tillegg vedtatt at det fortsatt skal være et lavterskeltilbud lokalisert sentralt i Kopervik. Det ble planlagt to stillinger for å drifte et satellittlokale for LAR. For å drifte et satellittlokale for Lavterskel er det behov for en av disse stillingene. Stillingene legges inn fra Dag og aktivitetstilbud Det finnes gode arbeids og aktivitetstilbud, eksternt og internt i kommunen. Kommunen har 3 dagsentra for personer med psykisk lidelse som hver for seg driver gode aktivitetstilbud. I tillegg drives et aktivitetstilbud for personer med rusvansker (TIO). Samordning av dag og aktivitetstilbud for mennesker med rus og psykiske vansker planlegges fra 2015 i tråd med plan for rus og psykisk helsetjeneste og omorganisering av tjenestene. Samordning av kommunal arbeidstrening, dag og aktivitetstilbudene vil gi mulighet til å tilpasse aktiviteten til den enkelte bruker bedre, også de svakeste brukerne. Enkelte klarer knapt sosiale treff, mens mange har et større potensiale og kan utføre konkrete aktivitets og arbeidsoppgaver. 50 lappsprosjektet, der konkrete oppgaver utført er videreført i Opptil 4 5 personer deltar hver gang. Det vil vurderes behovet for antall dagsentra. Det er også behov for lavterskeltiltak, forbedre støttekontaktordning og øke samarbeid med frivillige lag og organisasjoner. Dette forutsettes utført innenfor ordinære rammer. Lokalmedisinske tiltak for rus og psykisk helse i kommunen Det er behov for å utvikle helsefremmende og forebyggende tiltak for rus og psykiske lidelser samt tiltak for personer med moderate psykiske lidelser i kommunen. Første del av prosjektet har omhandlet organiseringen av rus og psykisk helsetjenesten. Andre del av prosjektet vil omfatte innholdet i tjenestene. Det vurderes også å opprette forebyggende tilbud og lærings og mestringstilbud. Effekter av samordningen av dag og aktivitetssentra vil trolig ikke gi driftsmessige effekt før i Kommunepsykolog Det er mottatt tilskudd til 2 kommunepsykologer. Intensjonen er å styrke den forebyggende innsatsen når det gjelder barn og unge samt tidlig innsats for å forebygge frafall i skole og arbeidsliv. Samarbeid med fastleger vil være sentralt for å komme tidlig inn med innsats. Her startes det opp et samarbeidsprosjekt med kommunale fastleger. Dette er et 6 årig tilskudd med gradvis økende kommunal egenandel og gradvis overføring til kommunal drift. Individrettede, grupperettede tiltak samt veiledning av helsepersonell vil være sentralt. Den ene psykologen er tilsatt medio 2014, den andre er ikke tilsatt ennå. Det statlige tilskuddet gis ved nedtrapping fra til over en 6 årsperiode. Kommunal egenandel er første året kr med opptrapping til kr fra det 4. til og med det 6 året. Finansiering av den første psykologstillingen gjøres ved omprioritering innen rus og psykisk helsetjeneneste og tas fra funksjon 234 og 254. Etter omorganiseringen av rus og psykisk helsetjeneste må det vurderes om driftsfordeler kan gi midler til å tilsette den andre kommunepsykologen. Rådmannen forutsetter at den økte kommunale egenandelen i økonomiplanperioden prioriteres innenfor eksisterende budsjettramme.

5 Kommunale sysselsettingstiltak Ansatte ved Solstein som ikke klarer å innfri bedriftens og NAVs krav om produktivitet har tidligere risikert å miste sitt tilbud om arbeid ved Solstein. De siste årene har det vært etablert tilbud om seniorarbeidsplasser ved Solstein. Dette koster rundt 1 million kroner per år. Rådmannen foreslår videreføring av disse plassene. Psykisk helsetjeneste/boliger/boligoppfølging Brukere med dårlig funksjon og alvorlig diagnose blir i dag prioritert og får tjenester i kommunen. Brukerne har et sammensatt og komplekst hjelpebehov og kommunen tilbyr i dag en rekke tjenester innen bolig, aktivitet og helse og omsorgstjenester. Her er det viktig med kontinuitet og stabilitet i oppfølgingen og at en benytter rette personer på rett plass i forhold til kompetanse. Det ytes også tjenester til brukere med relativt god funksjon og lettere/ moderate diagnoser, og flere av brukerne har god rehabiliteringsevne. Frivillige lag og organisasjoner har ulike aktiviteter som supplerer kommunes tjenestetilbudet på en god måte. Forekomsten av alvorlig psykisk lidelse er stabil og ligger på 1 2 prosent av befolkningen. Det er økningen av moderate lidelser som øker og det er bekymringsfullt at stadig flere blir uføretrygdet på grunn av en psykisk lidelse. Lærings og mestringstilbud, samarbeid med fastleger, samt kortvarig og målrettet oppfølging kan være virkningsfullt. Det er forbedringspotensial i samarbeidet med NAV for å få flere av brukergruppene i arbeid. Psykisk helseteam er i dag integrert sammen med hjemmetjenesten i 6 ulike hjemmetjenester. Ny organisering vil samle psykisk helseteam i avdeling nord og sør. Dette forventes å styrke og samordne kompetansen og redusere sårbarheten i drift. Tilgjengeligheten og kvaliteten på tjenestetilbudet for brukerne vil opprettholdes. Boliger 4 brukere i kommunale trygdeboliger er registrert med behov for annen bolig. På grunn av truende adferd skaper de frykt og uro blant brukere og andre i nabolaget. Det er en utfordring å skaffe egnede boliger til brukergruppa. Østremtunet er et forsterket botilbud for personer med psykiske lidelser der 9 personer får et tilbud. Flere nye bruker har en mer omfattende fysisk sykdom som krever økt oppfølging. Hittil har tjenesten klart å gi tilbud med høy kvalitet uten å øke opp bemanningen. Pilehagen boliger gir botilbud til personer med rusmiddelavhengighet og psykiske lidelser. 10 boliger er i bruk til totalt 11 personer. Det gamle bygget med 4 boliger er ferdig oppusset og brannsikret høsten Boligoppfølging Boligsosial handlingsplan er revidert i Det er en nødvendighet for at rusmiddelmisbrukere skal få best mulig oppfølging og rehabilitering, at de har en bolig og at det gis tilpasset oppfølging i boligen. Det er en utfordring å skaffe egnet bolig i et naturlig bomiljø der rusmiddelmisbrukerne kan fungere. Det er derfor behov for flere og mer differensierte boliger. Rusavhengige og personer med alvorlig psykisk lidelse får bedre behandling. Dette medfører økt gjennomsnittlig levealder samtidig som lidelsen vedvarer for kronikergruppen. Dette får konsekvenser for bemanningen rundt brukergruppen. På bakgrunn av dette sees også en økning i antall eldre rusmiddelavhengige. Det vil derfor være behov for heldøgn omsorgstiltak (bolig/institusjon) for denne brukergruppen framover. Kommunen er opptatt i Husbanken sitt boligsosiale velferdsprogram. Boligsosialt velferdsprogram skal bidra til en tettere kobling mellom kommunenes særskilte boligsosiale oppgaver og øvrige velferdsoppgaver. Arbeidet starter høsten Det mottas statlig tilskudd til 2 stillinger som videreføres i 1 2 år. Det vises til omtale av disse i sektor 8.

6 Status og utfordringer for barnevernstjenesten På tross av styrking tidligere år har Karmøy ca 4 prosent lavere netto driftsutgifter per innbygger til barnevern av sammenlignbare kommuner, justert for beregnet utgiftsbehov. En stor andel av budsjettet er knyttet opp til omsorgstiltak som lønn fosterhjem og betaling for opphold i institusjon. Det er dette området som trekker kostnadene opp i Karmøy, mens ressursbruk på saksbehandling er lavere enn gjennomsnittet. Økt antall meldinger og tilhørende økning i saksmengde medfører økt arbeidspress på saksbehandlerne, Antall saker til fylkesnemda og rettsapparatet viser en gradvis økning og er økt med 70 % fra 2012 til 1. halvår I 2012 var det totalt 51 saker(tilsvarer 57 barn) til fylkesnemd og rettsapparatet, 1. halvår 2014 er tallet 43 saker (tilsvarer 64 barn). Det er på denne bakgrunn lagt inn 0,8 nye årsverk i juridisk avdeling i 2014, noe som foreslås utvidet med ytterligere 0,2 årsverk i Antall barn som fikk tilbud om hjelpetiltak i hjemmet etter undersøkelsen i 2013, var 117 nye barn mot 104 nye barn i Barnevernloven er endret fra , med presisering av at ʺhjelpetiltak skal ha som formål å bidra til positiv endring hos barnet eller i familienʺ samtidig med en lovfesting av ʺforsvarlighetskravetʺ fra samme tidspunkt. I praksis medfører dette et større fokus på endringstiltak som rettes direkte mot omsorgsfunksjonen til foreldrene, for eksempel via målrettet veiledning. Dette er et kommunalt ansvar, og Bufetat har derfor gradvis redusert sine veiledningstiltak samtidig med at kommunene bygger opp tiltaksteam med egne fagveiledere. I Karmøy er 2 årsverk satt av til dette. (1 årsverk er i tillegg satt av til veiledning i fosterhjem.) Denne tjenesten har vist seg svært verdifull både faglig og kostnadsmessig, og har kortet ned tiltaksperioden for den enkelte familie. Det er nå ventelister, og det er et klart behov for styrking av denne veiledertjenesten. Antall barn i omsorgstiltak utgjør 120 barn i gjennomsnitt til enhver tid. Manglende fosterhjemsrekruttering fra Bufetats side, medfører plasseringer i dyrere statlige tiltak i lengre perioder før plassering i kommunale fosterhjem. Dette fører til mange flyttinger og ekstra kostnader forbundet med dette både menneskelig og økonomisk. Økning i kommunenes egenandel for barn i institusjon utgjør en merkostnad for kommunen. Det er lagt 1,3 mill. kroner i statlig rammetilskudd til Karmøy for å kompensere for dette. Bufetat sin omorganisering medfører at kommunen må benytter omsorgstiltak med lang geografisk avstand. Dette betyr økte reise og oppholdsutgifter og tidsbruk for ansatte, klienter og deres familier, samt økte utgifter til politibistand. Utgifter til politibistand er fordi politiets ressursmangel gjør at kommunen dekker noe av kostnadene til dette. Store avstander medfører derfor ekstra kostnader uten at Bufetat har ansvar for det. Antall barn i ettervern har økt de siste årene på grunn av lovendringer. Dette medfører økte utgifter. Kostnadene til barn med tiltak der barnet er plassert av barnevernet har økt med 38 prosent fra 2010 til 2013, og kostnadene fortsetter å vokse i Per august var kostnadene ca. 14 prosent høyere enn året før. Antall barn under offentlig omsorg har økt med 12 % bare siden Karmøy kommune har ca. 10 barn i institusjon til enhver tid, og årlig egenandel per 2014 er kr per barn. Det er inngått avtale med Bokn kommune om barneverntjenester fra Karmøy kommune fra 1. januar Avtalen medførte opprettelse av 1 ny stilling fra samme tidspunkt. Drifts og tiltaksmidler blir i sin helhet refundert fra Bokn kommune.

7 Nøkkeltall for sektoren K13 = Kommunegruppe 13 (sammenlignbare kommuner) Karmøy Karmøy K13 K13 Norge Netto driftsutgifter til sosialtjenesten, per innbygger år herav til økonomisk sosialhjelp, per innbygger år Brutto investeringsutgifter sosialtjenesten, kr. per innb Andel innbyggere år som er sosialhjelpsmottakere 2,3 % 2,3 %.... 3,9 % Andel innbyggere år som mottar kvalifiseringsstønad 0,23 % 0,26 % Årsverk i sosialtjenesten per 1000 innbyggere 0,81 0,85 1,08 1,10 1,15 Nto driftsutg. barnevern, kr/innb. justert for beregn. utg.behov Andel barn med under søkelse, av antall innbygger e 0-17 år 2,5 % 3,8 %.. 3,8 % 4,1 % Andel barn med barnevernstiltak, av antall innbyggere 0-17 år 3,7 % 4,2 %.. 4,4 % 4,8 % Stillinger med fagutdanning per 1000 innbyggere 0-17 år 2,9 3,3 3,4 3,9 3,9 Andel undersøkelser med behandlingstid over tre måneder 14,8 % 18,5 %.. 24,4 % 24,9 % Andel barn med tiltak med utarbeidet plan 92 % 90 %.. 83 % 79 % Sosialtjenesten Karmøy har meget lave utgifter til sosialtjeneste. Dette har først og fremst sammenheng med en vesentlig lavere andel sosialhjelpsmottakere, og dermed lavere utgifter til økonomisk sosialhjelp. Også antall årsverk er lavere enn gjennomsnittet i K13. Denne situasjonen har vært stabil over tid. Karmøy ligger i midtsjiktet når det gjelder utgifter til tilbud til personer med rusproblemer, men noe under gjennomsnittet i K13. Utgiftene til kommunale sysselsettingstiltak er høyere enn gjennomsnittet i K13. Barnevernstjenesten Barnevernstjenester er styrket med nye stillinger både i Karmøy og nasjonalt. Karmøy har fremdeles en lavere andel stillinger med fagutdanning enn gjennomsnittet i K13. Samlet ressursbruk ligger noe lavere enn gjennomsnittet i K13, med unntak av tiltakskostnader for barn som er plassert av barnevernet hvor Karmøy har en ressursbruk rett i overkant av gjennomsnittet. Karmøy har en høy andel barn med tiltak med utabeidet plan. Andelen undersøkelser med behandlingstid over tre måneder har økt en del fra 2011 til 2013, men er fortsatt lavere enn landsgjennomsnittet.

8 Mål og tiltak 2015 Omlegging skjenkekontroll (SEN12) Nåværende avtale om salgs og skjenkekontroller varer ut Det er igangsatt et prosjekt for å få til et interkommunalt samarbeid om kontrollvirksomhet, etter en modell som brannvesenet i Sør Rogaland har. Det forventes økonomisk støtte fra Helsedirektoratet, via KoRus Vest i Stavanger. Haugesund kommune blir vertskommune og prosjektleder. Det antas at Karmøy brann og redningsvesen blir lokal administrator for kontrollørene. Prosjektperioden vil vare fra ca. oktober 2014 og ut 1. halvår Minimum antall kontroller er regulert i alkoholloven. Basert på tilgjengelig informasjon anslås kostnaden å øke med kroner i forhold til dagens avtale. Fra 2015 budsjetteres også lønnskostnader i administrasjonen i tilknytning til skjenkesaker på funksjon 242, i tråd med prinsippene i Kostra. Inntekter LAR behandling (HO11) Kommunen er i forhandling med Helse Fonna vedrørende fortsatt LAR medikasjon i kommunen. Avtalen medfører refusjon for tjenester utført av kommunen tilsvarende ca. 2 mill. kroner årlig. Dersom det ikke oppnås en avtale, vil helseforetaket utføre disse oppgavene selv, og driftsbudsjettet vil reduseres tilsvarende. Juridisk avdeling (SEN13) Det er lagt en økning på kroner utover lønnsvekst til juridisk avdeling. Økningen skal legge til rette for å øke antall årsverk i avdelingen fra 2,8 til 3,0 årsverk jurister. Bakgrunnen er utviklingen i saksmengden. Fra 2003 til 2013 tredoblet antall saker seg. Gjennom hele den perioden var kontoret bemannet med 2,0 årsverk jurister. I budsjettet for 2014 ble det funnet rom for å øke dette til 2,8 årsverk. Saksmengden fortsetter imidlertid å øke, og rådmannen foreslår derfor å øke bemanningen til 3,0 årsverk. Det er særlig saker knyttet til barnevernet som har hatt en kraftig vekst. Kostnadene til juridisk avdeling skal belastes kostrafunksjon 244 Barnevernstjeneste for kostnader knyttet til saker i Fylkesnemda. En økt andel av kostnadene til juridisk avdeling vil derfor bli belastet barnevernet. Økt ramme tiltakskostnader barnevern (HO12) Anslag for økte utgifter til tiltak for barn i omsorg (funksjon 252) foreslås økt med totalt 5 mill. kroner. Økt ramme introduksjonsordningen (HO13) Rammen for funksjon 275 Introduksjonsordningen reduseres med 1,4 mill. kroner justert for pris og lønnsvekst, jf. omtale over. Redusert ramme kvalifiseringsordning (HO14) Anslag for utgifter til kvalifiseringsordningen er redusert med 2,4 mill. kroner fra budsjett 2014, justert for pris og lønnsvekst, jf. omtale over. Økt ramme økonomisk sosialhjelp (HO15) Anslag for økonomisk sosialhjelp foreslås økt med 5,8 mill. kroner fra budsjett 2014, justert for prisog lønnsvekst, jf. omtale over. Mål 2015 Sosialtjenesten inkl. mottak av flyktninger Få 30 prosent av brukerne i kvalifiseringsprogrammet ut i arbeid eller utdanning. Få 70 prosent av flyktningene som går ut av introduksjonsordningen ut i jobb. Svare på 90 prosent av alle henvendelser via kontakt bruker innen 48 timer. Høyere score på brukerundersøkelsen. Rus og aktivitetstjenesten Opprette en samordnet virksomhet for rus og psykisk helsetjeneste fra Samordning og utvikling av dag og aktivitetstilbud. Samordne psykisk helseteam i to avdelinger. Utvikle tydelig pasientforløp med differensiering i tjenestetilbudet. Utvikle lærings og mestringstilbud, herunder oppstart av Kid kurs (mestring av depresjon). Utvikle og dokumentere tjenester på områdene lavterskeltiltak og boligoppfølging. Videreføre «50 lapps» tiltaket med ukentlig tilbud til 4 5 brukere. Barnevernstjenesten Overholde lovbestemt saksbehandlingstid for barn som henvises på grunn av mulig omsorgssvikt. Utarbeide tiltaksbank for målrettet styrking av foreldrekompetanse. Samordning av rammebetingelser for fosterhjem i nordfylket.