TILTAKSPLAN FOR SAMMENHENGENDE SYKKELVEGNETT I NARVIK

Transkript

1 TILTAKSPLAN FOR SAMMENHENGENDE SYKKELVEGNETT I NARVIK

2 Innhold SAMMENDRAG INNLEDNING Prinsipper for hovednett for sykkeltrafikk i Narvik Prinsippløsninger for sykkelanlegg Organisering HOVEDRUTER FOR SYKKEL I NARVIK Rutebeskrivelser Rute 11: Bjerkvik- Sjøbakken Rute 12: Ankenes - Framnes Rute 13: Bjerkvik Skoglund Turløyper SYKKELPARKERING Generelt Prinsipper for sykkelparkering Nye sykkelparkeringsplasser Parkeringsvedtekt krav til sykkelparkering Drift og vedlikehold SYKKELVEGVISNING Generelt om skilting Nasjonal sykkelrute Annen skilting Sti- og løypenett TILTAKSPLAN Tiltaksplan overordnet Prioritet innafor rute 11: Bjerkvik - Sjøbakken: Prioritet innafor rute 12: Ankenes-Framnes, punkt som må vurderes tilrettelagt Tiltak sykkelparkering Tiltaksplan for sammenhengende sykkelvegnett i Narvik Side 1

3 SAMMENDRAG I tiltaksplanen for sammenhengende sykkelvegnett i Narvik tas det utgangspunkt i de traseene som inngår i Plan for sammenhengende hovednett for sykkeltrafikk, vedtatt i Narvik kommune april Hovedvegnettet for sykkel er i tiltaksplanen inndelt i strekninger som igjen er inndelt i hovedruter. Hovedrutene er direkte ruter mellom viktige målpunkter. De lokale rutene tilknyttes områdene mellom hovedvegnettet, der viktige skoleveger inngår, men de kan også være alternative ruter til hovedvegnettet. Hovedrutene og lokalrutene er beskrevet med tekst, bilder, ortofoto og med forslag til tiltak langs rutene. Tiltaksplanen omfatter også følgende temaer: Sykkelparkering Drift og vedlikehold Sykkelvegvisning Narvik kommune er prosjekteier og Statens vegvesen har hatt prosjektlederansvaret for tiltaksplanen. Arbeidet har vært gjennomført som et samarbeidsprosjekt mellom Narvik kommune, fylkeskommunen og Statens vegvesen, Region nord. Tiltaksplan for sammenhengende sykkelvegnett i Narvik Side 2

4 1 INNLEDNING I tiltaksplanen for sammenhengende sykkelvegnett i Narvik tas det utgangspunkt i de traseene som inngår i Plan for sammenhengende hovednett for sykkeltrafikk, vedtatt i Narvik kommune i april I tiltaksplanen er tilstand langs sykkelvegnettet registrert og det er foreslått tiltak i prioritert rekkefølge. Viktige målgrupper er transportsyklisten og barn og unge Det nye nettet er sammenhengende Planen danner grunnlaget for en videre satsning på aktiv transport Planen vektlegger holdningsskapende arbeid i kommunen i henhold til Narvik kommunes trafikksikkerhetsplan for å fremme bl.a. sykling ( ): o Integrering av trafikkopplæring i grunnskolen o Trafikksikkerhet innarbeides i internkontrollforskriften i barnehager og skoler o Utdeling av refleksvester og reflekser I tillegg skal følgende forhold prioriteres: Synliggjøring av sykkelruter Sykkelparkering Økt fokus på vedlikehold, inkludert vintervedlikehold 1.1 Prinsipper for hovednett for sykkeltrafikk i Narvik Sykkelvegnettet skal omfatte de viktigste traseer mellom boligområder, arbeidsplasser og sentrumsfunksjoner. Ved valg av traseer skal det tas hensyn til lokalisering av skoler, idrettsanlegg og liknende. Traseene skal fremstå som sikre og naturlige valg som tilbyr syklistene god fremkommelighet. Det skal være mulig å sykle i 30 km/t. Rutene skal være sammenhengende og ikke brattere enn bilvegen. Snarveger skal etterstrebes. Kryssinger med annen trafikk skal utformes på enkelt og så trafikksikkert som mulig Boliggater med fartsgrense 40 km/t eller lavere kan regnes som fullverdige sykkeltraseer. Turvegene vil være et supplement til hovednettet. 1.2 Prinsippløsninger for sykkelanlegg I tiltaksplanen er det skilt mellom hovedruter og lokale sykkelruter. Hovedrutene er direkte ruter mellom viktige målpunkt. Lokale ruter er tilknyttet boligområdene rundt og områdene mellom hovedvegnettet. Statens vegvesen har definert fem aktuelle prinsippløsninger for utforming av sykkelanlegg i Håndbok 233 Sykkelhåndboka, Utforming av sykkelanlegg: Prinsippløsning A: Syklisten i blandet trafikk med biler. Prinsippløsning B: Sykkelfelt på begge sider av vegen, fortau ensidig eller tosidig. Prinsippløsning C: Sykkelveger, g/s-veger. Prinsippløsning D: Sykling på vegskulder. Prinsippløsning E: Sykling i kollektivfelt. Tiltaksplan for sammenhengende sykkelvegnett i Narvik Side 3

5 Valg av prinsippløsning er i stor grad avhengig av fartsgrense og mengde biltrafikk, men også tilgjengelig areal og volum på sykkeltrafikken er vesentlige parametere. For ÅDT opp mot og fartsgrense 50 km/t eller lavere anbefales sykkelfelt som løsning. Mellom ÅDT kan både g/s-veg og sykkelfelt vurderes. Der det er relativt store trafikkmengder og plassproblemer, er redusert fartsgrense (40 km/t) kombinert med fartsdempende tiltak en aktuell løsning for sykling blandet med biltrafikk. Nasjonal sykkelstrategi og Statens vegvesen sine håndbøker 017 Veg- og gateutforming og 233 Sykkelhåndboka skal legges til grunn for detaljplanleggingen. 1.3 Organisering Arbeidet med plan for sammenhengende hovednett for sykkeltrafikk i Narvik og tiltaksplan er organisert som et samarbeid mellom Statens vegvesen, Nordland fylkeskommune og Narvik kommune. Narvik kommune er prosjekteier og Statens vegvesen har hatt prosjektlederansvaret for planen. Kommunen har hatt ansvar for å legge til rette for medvirkning (internt og eksternt) og politisk behandling. 2 HOVEDRUTER FOR SYKKEL I NARVIK I denne tiltaksplanen omtales rutene hver for seg. Rutene er nummerert fra da de nasjonale rutene har nummerering fra Hovedrutene er ruter på langs av Narvik og tverrforbindelser mellom nord og sør. Rutene følger i hovedsak hovedvegnettet for biltrafikken. De lokale rutene server områdene mellom hovedvegnettet, der viktige skoleveger inngår, men de kan også være alternative ruter til hovedvegnettet. Hovedruter og lokale ruter som inngår i det sammenhengende sykkelvegnettet er gitt ekstra høy fokus med hensyn til drift og vedlikehold, men også i forhold til tiltak som bedrer fremkommeligheten og sikkerheten langs rutene. I tiltaksplanen beskrives hovedrutene og de lokale rutene, og det foreslås tiltak. Det er studenter som har gjennomført feltarbeid med registrering av tilstand langs hovednettet for sykkeltrafikk, og gitt en beskrivelse av hvordan standarden oppleves. Til hver rutebeskrivelse ligger det: Ortofoto der den aktuelle ruta er påtegnet. Bilder med beskrivelse av tilstand. Tiltaksplanen omfatter også følgende temaer: Sykkelparkering (kapittel 3) Drift og vedlikehold (kapittel 4) og Sykkelvegvisning (kapittel 5) I kapittel 6, handlingsprogrammet, er tiltak prioritert med grovt kostnadsoverslag. Handlingsprogrammet gjelder perioden Tiltaksplan for sammenhengende sykkelvegnett i Narvik Side 4

6 2.1 Rutebeskrivelser I denne tiltaksplanen er følgende ruter definert som hovedruter: Rute 11, rød: Bjerkvik Sjøbakken Rute 12, svart: Ankenes - Framnes Rute 13, gul: Bjerkvik - Skoglund Turløyper: merket oransje i kart Resten av hovednettet er definert som lokale ruter og inngår i hovednettet. Tiltaksplan for sammenhengende sykkelvegnett i Narvik Side 5

7 2.2 Rute 11: Bjerkvik- Sjøbakken Strekning: Fra Bjerkvik til Sjøbakken, merket rødt i kart Trollvikveien/Medbyveien/E10 Vestover fra Bjerkvik og Nordmoveien/E6 nordover. Strekningen Yttermoveien, Salomonsvei og Storfjellveien forbi boligfelt, barnehage og idrettsanlegg. Mellom Bjerkvik og Narvik: E6/ fra Bjerkvik til Narvik. En ny bru, Hålogalandsbrua, er under bygging og vil være ferdig i Narvik: Rombaksveien/Kongensgate/E6 inn til sentrum. Opplevelse av strekning Traseen starter i Bjerkvik og går helt ned i strandkanten, noe som gir en unik naturopplevelse. Går videre langs sjøen på hele strekningen, forbi svaberg og fine rasteplasser. En kan for eksempel stoppe ved Geisvik, som er en tilrettelagt rasteplass med toalett. En sykler videre mot Øyjorda med fine strandområder, campingplass og vakker nordnorsk fjære. Turen går videre over Hålogalandsbrua (når den er ferdig), en arkitektonisk perle som gir et flott utkikkspunkt mot Rombaksfjorden. Herfra og inn mot sentrum er det mange historisk interessante steder, for eksempel Veteranplassen. Beskrivelse Bjerkvik, E10: Det går gang- og sykkelveg frem til bensinstasjonen før man sykler inn på parkeringsplassen. På vei ut av Bjerkvik kommer man igjen ut på gang- og sykkelveg. Denne er fin og bred å sykle på. Bjerkvik, E6: Strekningen har godt og bredt fortau/gang- og sykkelveg, samt blandet trafikk på veg for tilkomst til hus. Den føles derfor trygg å sykle på. E6 er ganske trafikkert, så det er bra at syklister er adskilt fra denne vegen. Tiltaksplan for sammenhengende sykkelvegnett i Narvik Side 6

8 Bjerkvik, Yttermoveien, Salomonsvei og Storfjellveien: Strekningens opptegnede ruter er i hovedsak transport årer til skolen, boligområder og idrettsanlegget. Løypa som er tegnet opp i boligfeltet går i blandet trafikk, men vegen er bred og holder god standard, så dette er ikke et stort problem. I tillegg til denne oppmerkete strekningen er det en del gode snarveger som er fine å ta seg fram på sykkel på og som representerer et trygt alternativ for barn som skal til skolen. E6 mellom Bjerkvik og Narvik: Vegen er smal på hele strekket. Ved tungtrafikk bruker traileren hele vegbanen. Møter man en syklist, må traileren svinge over i motsatt kjørebane. Siden vegen er tidvis svingete og uoversiktlig, kan det oppstå farlige situasjoner og forbikjøringer både for bilist og syklist. På store deler av strekningen er fartsgrensen 80, slik at møtende bilist kan komme brått på. Vegens skulder er smal og til tider ikke-eksisterende. Å ha blandet trafikk på denne strekningen er ikke optimalt, men man kan i hvert fall legge til rette for syklister ved å lage bredere skulder på vegen, slik at biler kunne passert syklist, uten å måtte over i motsatt kjørefelt. Det forventes bedre tilrettelegging i forbindelse med bygging av Hålogalandsbrua. E6 Fra jernbaneovergangen ved Narvik Storsenter til Narvik Camping: Denne strekningen er veldig bra og har separat gang- og sykkelveg/ fortau hele vegen. Gang- og sykkelvegens start ved Campingen burde vært skiltet, da den er umulig å finne hvis man ankommer på E6 fra Bjerkvik. Kongensgate fra Narvik Storsenter til Narvik Sentrum: Hele strekket er veldig oppstykket. Dersom fortau benyttes, må man krysse mange utkjøringer og lyskryss, noe som fører til kontinuerlig fartsreduksjon og usammenhengende sykling. På grunn av dette vil nok mange velge vegbanen for å spare tid. Der er det imidlertid mye biler og hensynsløs kjøring. På ettermiddagen er fortauene så fulle av fotgjengere at det nesten er umulig å ta seg fram. Det beste alternativet ville være å lage sykkelfelt gjennom byen. Da ville syklistene fått et mer effektivt alternativ, som ikke setter liv og helse i fare. Lokalruter tilknyttet strekningen: Bjerkvik: De vestlige (for E6) lokalrutene fungerer godt til sykling, til tross for at de bare delvis er asfaltert (ellers grus og sti). Dagens lengde Yttermoveien, Salomonsvei og Storfjellveien: 1,1 km E6 Nordover fra Bjerkvik: 1,8 km E10 vestover fra Bjerkvik: 3,5 Fra Bjerkvik til Narvik: 30,8 km Framtidig lengde: 12 km etter at ny veg og bru er ferdigstilt Standard Bra standard på gang- og sykkelveg på E10 ut av sentrum. Ganske skiftende type veg gjennom sentrum, der det er både fortau, «sykkelfelt» (oppmerket felt for gang- og sykkelsti) og løsning med blandet trafikk gjennom parkeringsplassen. Samtlige løsninger er godt asfaltert, bortsett fra sykkelvegen over Elvegårdsbrua. Tiltaksplan for sammenhengende sykkelvegnett i Narvik Side 7

9 E6 i Bjerkvik er godt tilrettelagt for syklister med nedsenkede fortauskanter og god vegbredde. Bjerkvik, Yttermoveien, Salomonsvei og Storfjellveien: God E6 Fra jernbaneovergangen ved Narvik Storsenter til Narvik Camping: God Kongensgate fra Narvik Storsenter til Narvik Sentrum: Strekningen holder brukbar standard, men har mye høye fortauskanter. Infrastrukturen er dårlig planlagt for syklende. Brukere: Transportsyklister til/fra og mellom Bjerkvik og Narvik, til/fra skole/hjem/idrettsanlegg/friluftsområder i Bjerkvik og gjennom Narvik. Viktige målpunkt: Idrettsanlegg, skoler og arbeidsplasser i Bjerkvik, Narvik Camping, Industriområde ved Ornesvik og Taraldsvik, Narvik Storsenter og Narvik sentrum. Trafikkmengde/ÅDT: 3000 Fartsgrense: 80,70, 60, 50 og 30 km/t Punkt fra befaring sommeren 2013: Trollvikveien/E10: Når du kommer inn mot Bjerkvik fra vest er dette krysset ugunstig. Krysset kommer brått på, da man har stor fart etter nedoverbakken. Det er i tillegg uoversiktlig, så man ser ikke bilene som kommer før man er svært nær krysset. Trollvikveien/E10: En vesentlig del av ruta gjennom Bjerkvik sentrum går gjennom parkeringsplasser. Her er det ikke noe oppmerket felt for syklister, noe som fører til at syklistene blir syklende midt på parkeringsplassen. Omtrentlig samtlige biler har parkert med fronten inn slik at de blir nødt til å rygge ut igjen. Syklister som kommer i høy fart er vanskelig å få øye på når man rygger, og dette kan skape sammenstøt og nestenulykker som kunne vært unngått med å lage en egen sykkelveg. Tiltaksplan for sammenhengende sykkelvegnett i Narvik Side 8

10 2.3 Rute 12: Ankenes - Framnes Strekning Kongensgate fra Narvik kommune, Havnegata, Fagernesveien, E6, Beisfjordbrua, Ankenesveien. Samt Malmveien og Liabakken. Merket svart i kart. Opplevelse av strekning: Ruten starter ved småbåthavna i Ankenes med utsikt over LKAB/malmanlegget, Narvik sentrum og rett ut Vestfjorden. Ruta går mot Jektnes langs Ankenesveien. Ved kirka, Ankenes torg/park, er det et krigsminnesmerke. Kirka er en åttekantet trekirke fra slutten av 1800-tallet. Sykkelvegen fortsetter bak støyskjermer til Millerjordnes, over Beisfjordbrua med fin utsikt mot fjellene og Beisfjorden. Traseen går via Fagernes industripark og følger indre havn mot Narvik sentrum via Havnegata. Her fins det en del av Narviks gamle, ærverdige funksjonærboliger inn mot LKABs område. Lokal rute går via Åsvegen, ned Svardalsbakken og følger Hardhausvegen mot E6. Lengde Ca. 11,5 km. Dagens situasjon Ruta er lengdemessig innenfor transportetapper. Strekningen er stedvis ikke tilrettelagt for syklister og transportsyklistene bruker derfor E6 som sykkelveg. Viktige målpunkt: Ankenes barne- og ungdomsskole, Ankenes alpinanlegg og lysløype. Badestrand ved småbåthavna. Trafikkmengde: ÅDT Ankenes-Beisfjordbrua: 5800 Fra tunell til rundkjøring ved Brugata:12500 Fartsgrense: 70, 60, 50 og 30 km/t Tiltaksplan for sammenhengende sykkelvegnett i Narvik Side 9

11 Punkt fra befaring sommeren 2013: Ved undergang fra kongens gate til Havnegata: Høy fortauskant. På Fagernesveien like før Havnegata er fremkommeligheten kronglete med fortau kun på den ene siden av vegen i tillegg til mye parkerte biler. Langs Fagernesveien er det mye biler og høy fart og ingen naturlig tilkomst til gang- og sykkelveg før et langt stykke bort (når man kommer fra Ankenes). Første del av sykkelvegen fra brua: Støyvegg som skjermer mot bilene blir sikthinder for syklister som skal til brua. Som syklist har man ingen kontroll over biler som skal svinge inn, før man er halvveis ute i krysset. For å forbedre situasjonen bør støyveggene kortes ned/ erstattes delvis av glass eller plast. Jektvika: Gang- og sykkelvegen slutter brått og munner ut i et åpent kryss. Det er ikke helt naturlig hvor man skal videre, så her bør det skiltes. Tiltaksplan for sammenhengende sykkelvegnett i Narvik Side 10

12 2.4 Rute 13: Bjerkvik Skoglund Rute fra Bjerkvik sentrum mot Tromsø/Alta. Merket gult i kart. Det er gang- sykkelveg opp mot bolig bebyggelsen og egen sykkelveg som fortsetter et stykke langs Nordmoveien/E6 til Bjørnberget. Denne sykkelruta er hovedsakelig for de som kommer nordfra, eller skal nordover. Bør skiltes som en del av hovednettet. 2.5 Turløyper Strekninger merket oransje i kart. Start krysset Ornesveien/Rombaksveien. Derfra Ornesveien, Strandveien, Sjøveien, Vassvikkaia, Lomveien, rekreasjonssti langs sjøen, Kvitvikveien, Flyplassveien, Storholtveien, Malmveien, Alleen, Stadionbakken og Lillevikveien. Tiltaksplan for sammenhengende sykkelvegnett i Narvik Side 11

13 Opplevelse av strekning Ruta starter ved Veteranplassen, følger gammel ferdselsvei langs sjøen til Ornesvika der det er en badeplass. Krysser denne og følger strandsonen helt til Vassvika. Ved utløpet av Taraldsvikelva kan man velge å koble seg på ekspressruta fra Bjerkvik. Fra Vassvika passeres småbåthavna og fortsetter inn i Lyngedalstien, Galapagos og til flyplassen. Turen rundt Framnesodden går på smal sti der sykkelen må trilles et stykke. Fra Arbeiderveien, langs Storholtet, med utsikt over utskipingskaia fortsetter ruta på Malmveien og følger denne inn mot sentrum. Det er også et turområde som starter ved Fjellheim (fra Reinvegen). Området er et friluftsområde men gir adkomst til både Fagernesfjellet og Tøttadalen. Her ligger FUNN-hytta som er turmål. Beskrivelse av strekningen Strandveien, Sjøveien, Vassvikkaia, Lomveien, rekreasjonssti langs sjøen, Kvitvikveien, Flyplassveien: Dette er en av de bedre strekningene i Narvik, med gang- og sykkelstien ved den lille havna som et prakteksemplar. Vegene er gode og oppleves som helt greie å sykle på. Strandpromenaden Alleen, Stadionbakken og Lillevikveien: Strekningen er preget av dårlig standard, noe som gjør at man foretrekker å sykle på vegen. Sykling på vegen går for det meste fint, siden vegene er brede og ikke veldig trafikkerte. Imidlertid ligger det flere skoler og barnehager i området, noe som tilsier at gang- og sykkelveger bør være mulig å sykle på. Opplevelse av lokalruter tilknyttet strekningen: Varierende standard men sykling på vegen går for det meste fint. Grei tilkomst til idrettsanlegg. Lengde: 7,6 km Brukere: mosjonister. Mange barnefamilier sykler her for rekreasjon og naturopplevelse. Viktige målpunkt: Ornesvika, industriområde, flyplass, Fartsgrense: 50 km/t på deler av sterkningen. Tiltaksplan for sammenhengende sykkelvegnett i Narvik Side 12

14 3 SYKKELPARKERING 3.1 Generelt Tilbudet til sykkelparkering ved viktige målpunkt i Narvik er i dag mange steder for dårlig. I tillegg til at det flere steder er få eller ingen parkeringsplasser til sykler, er stativene ofte i dårlig forfatning. For å få flere til å velge sykkel fremfor bil i hverdagen, må det etableres gode og trygge sykkelparkeringsplasser i nærheten av målpunktene til syklisten. 3.2 Prinsipper for sykkelparkering Når det skal velges lokalisering og type sykkelstativ i Narvik, skal følgende prinsipper legges til grunn: Sykkelparkering skal etableres ved viktige målpunkter. Avstanden mellom parkering og målpunkt skal være maks 25 m. Parkeringen skal virke avvisende på tyver (f.eks. ha belysning). Parkeringen skal være funksjonell, solid og så vedlikeholdsfri som mulig. Parkeringen skal ha god estetisk utforming og være tilpasset stedlig utemøblering. Kapasiteten skal være tilstrekkelig. Sykkelramme og/eller forhjul må kunne låses fast i stativet. Generelt bør det tilstrebes sykkelparkering med overbygg der sykler skal stå parkert en hel arbeidsdag eller lenger. I praksis innebærer dette at det bør være sykkelparkering med overbygg ved arbeidsplasser, kollektivknutepunkter og ved skoler. For korttidsparkering av sykler er det tilstrekkelig med sykkelstativ uten overbygg. Utforming av sykkelparkeringsplasser bør følge anbefalinger i Statens veivesens håndbok 017, Veg- og gateutforming. 3.3 Nye sykkelparkeringsplasser Det er i anledning arbeidet med tiltaksplan for sykkelvegnettet i Narvik gjort en vurdering av behovet for nye sykkelparkeringsplasser. Det prioriteres å legge til rette for god og sikker sykkelparkering ved skolene. Her bør det etableres sykkelparkering under tak. Dette følges opp av kommunen som et viktig tiltak for å stimulere til økt sykkelbruk. Mulige målpunkt for sykkelparkering: - sentrumsområder - idrettsanlegg - skoleområdene - HIN-området - Teknologibyen - Øyjorda (ved brufoten) - Bjerkvik sentrum - sykehuset Kostnader Tall hentet fra 2009 viser at sykkelparkering koster ca. 1000,- pr. sykkel og ca. 4000,- pr. sykkel derfor sykkelparkering under tak. Siden den gang er det kommet et utall av løsninger for sykkelparkering, men tallene kan likevel være retningsgivende. Tiltaksplan for sammenhengende sykkelvegnett i Narvik Side 13

15 3.4 Parkeringsvedtekt krav til sykkelparkering Kommunens parkeringsvedtekt er bindende for behandling av saker etter plan- og bygningsloven og skal anvendes i bygge- og reguleringssaker ved nybygg, ombygging eller bruksendring. Det foreslås at kommunen vedtar revidert vedtekt der det kreves at det i arealplaner og i bygge- og delesaker skal avsettes areal til sykkelparkering på egen grunn i samsvar med de kravene som er stilt i vedtekten. Tiltaksplan for sammenhengende sykkelvegnett i Narvik Side 14

16 4 Drift og vedlikehold av sykkeltraseer 1. Prinsipp for vinterdrift av hovedruter for sykkel: Start ved snødybde: HOVEDRUTER Tørr snø (cm) Våt snø (cm) Friksjon my Ferdig brøytet/strødd hverdager innen kl. 11, rød:..bjerkvik Sjøbakken 12, svart: Ankenes Framnes 13, gul: Bjerkvik - Skoglund 5 3 >0, Prinsipp for vinterdrift av lokale ruter for sykkel: Start ved snødybde: LOKALE RUTER Tørr snø (cm) Våt snø (cm) Friksjon my Ferdig brøytet/strødd hverdager innen kl. grønn:..samleveger/-gater 10 7 >0, grønn:..atkomstveger/-gater >0, Med unntak av vinterdrift som er angitt (forenklet) i tabellene ovenfor, skal hovedruter og lokale ruter ha drift og -vedlikehold som anbefalt i Drifts- og vedlikeholdsstandard (utgitt 2009 av Vegforum for byer og tettsteder). 4. Fortau og gang- og sykkelveger plasseres i utgangspunktet i samme vegtype som tilhørende bilveg og utførelsen skal koordineres med brøyting av kjørebanen. 5. Brøyting og strøing av sykkelvegene skal være slik at syklistene velger å ferdes der framfor bilvegene, men der fartsgrensen er 40 km/t eller lavere, regnes boliggater som fullverdige sykkeltraseer. 6. Ved vedvarende snøvær skal brøytefrekvensen være så stor at kravet til maksimal snømengde overholdes minimum mellom klokken 06:00 og 22:00. Under ekstreme værforhold kan dette kravet fravikes. 7. Nattestid, helg og helligdager må trafikantene kunne forvente en lavere standard. 8. Gang- og sykkelveiene feies om våren samtidig som kjøreveiene, når de klimatiske forholdene tillater det. Hovedregelen er at det skal være ferdig rengjort ved utgangen av mai måned. Utover sommeren blir det kostet iht. behovsvurdering. TURLØYPER 9. Turløypene (oransje) er til en viss grad sammenfallende med de lokale rutene, men omfatter også veger som ikke er blir holdt ved like av kommunen eller vegvesenet. De strekningene dette gjelder benyttes på eget ansvar i den stand de befinner seg i. Tiltaksplan for sammenhengende sykkelvegnett i Narvik Side 15

17 5 SYKKELVEGVISNING 5.1 Generelt om skilting Skilting må være helhetlig og sees i sammenheng med andre skiltprosjekt i kommunen og i regionen. Brukerne må få en helhetlig forståelse av rutene. Alle hovedruter skal skiltes. Der man ønsker å merke en lengre sammenhengende sykkelrute, skal i utgangspunktet de mørkerøde veivisningsskiltene for sykkel, skilt brukes. (Skiltene kan altså ikke erstatte de blå opplysningsskiltene 520 sykkelvei, 521 sykkelfelt eller 522, gang- og sykkelvei, de kommer i tillegg). Figur 5-1. Skilt 751, 753, 755 og 757. Formålet med merking av en sykkelrute er: å sikre at syklisten er langs sykkelruten på vei til målet å skape trygghet og bekreftelse underveis å gi korrekt anvisning i forhold til om sykkelruten er en del av et sykkelanlegg eller går i veibanen å bidra til å øke den positive opplevelsen det er å sykle å vise andre veifarende at veistrekningen er en sykkelrute å markedsføre sykkelruten og sykling som rekreasjon Før det kan merkes, må den aktuelle ruta være av en viss lengde, og hele ruta må være trafikksikker og ha god fremkommelighet. Det må i tillegg innhentes en godkjenning fra skiltmyndigheten. Tiltak som må prioriteres og gjennomføres er utarbeide skiltplan (sykkelveivisning) og sette opp skilt i henhold til skiltplan, på alle ruter. Kostnad per rute settes til ca Nasjonal sykkelrute Nasjonal sykkelrute nr. 10 skal gå gjennom hele Nordland, langs rv. 17 via rv. 80 til Bodø og videre gjennom Lofoten. Ruta skal merkes med sykkelruteskilt, skilt 753, 755 og Annen skilting Underskilt til enveiskjøring som tillater to-veis sykling. Tiltaksplan for sammenhengende sykkelvegnett i Narvik Side 16

18 5.4 Sti- og løypenett Narvik kommune lager egen skiltplan for sti- og løypenettet i kommunen. Skiltplan for sammenhengende sykkelnett bør koordinere med denne. 6 TILTAKSPLAN Generelt ligger følgende kriterier til grunn for prioritering av tiltak i handlingsprogrammet: Tiltaket vil føre til at flere velger sykkel fremfor bil. Tiltaket vil bedre fremkommeligheten og trafikksikkerheten for syklister i kryss. Det skal vektlegges at ruta skal bli sammenhengende, trygg og forståelig. 6.1 Tiltaksplan overordnet Det blir tunnel gjennom byen som medfører at Kongensgate muligens får en annen klassifisering og blir fylkeskommunal veg. Kongensgate har bredde nok til å skille syklister og gående og bilister Stormyra, Bjerkvik får ny reguleringsplan og må koordineres med denne planen Kommunedelplan for Øyjord må ta for seg muligheten for sykkelveg unntatt for sentrumsområdene som kan tilpasses med sykkelfelt. 6.2 Prioritet innafor rute 11: Bjerkvik - Sjøbakken: 1. Øyjord-Stormyra. Sørge for sykling i tunnel, a. må ha sykkelveg her da man kommer rett ut på E6 2. Kongensgate: plass til sykkelfelt på begge sider a. Må skiltes b. Se på kryssløsninger c. Belysning som er attraktiv (lavere stolper) 3. Stormyra-Bjerkvik: vurdering av fartsgrense fra Bjerkvik sentrum til Hamnvik (via Medby). Dersom det skal være gående på denne strekningen må de være fysisk adskilt fra syklistene. a. Nedsatt fartsgrense fra Esso til 50 km/t uten sykkelveg b. Med sykkelveg til 70 km/t Tiltaksplan for sammenhengende sykkelvegnett i Narvik Side 17

19 c. Tilrettelegge med egne avkjørsler mot sjøen d. Gammel bru over Elvegårdselva må ses på e. Sykkeltrase for Bjerkvik sentrum 4. Taraldsvikbrua-Hålogalandsbrua a. Ha sykkelveg helt til campingplassen (brukes også som joggeløype) b. Krysset ved Teknologibyen er uoversiktlig, må vurderes c. sykkelveg bør gå helt til «nybrua» d. Hålogalandsbrua: ha sykling på en side 6.3 Prioritet innafor rute 12: Ankenes-Framnes, punkt som må vurderes tilrettelagt 1. brua 2. planovergang Fagernes 3. jernbaneovergang 4. farlige kryss 5. fartsgrense 6. skilting 6.4 Tiltak sykkelparkering Det prioriteres å legge til rette for god og sikker sykkelparkering ved rådhuset og ved skolene. Det bør etableres parkeringsanlegg under tak. Dette følges opp av kommunen som et viktig tiltak for å stimulere til økt sykkelbruk. I tillegg innarbeides krav til sykkelparkering ved alle nye forretningsbygg og offentlige bygg i kommunens parkeringsregulativ og i bestemmelser til nye reguleringsplaner, inkl. sentrumsområdet i samarbeid med næringslivet, særlig korttidssykkelparkering. Sykkelparkering i Narvik I tillegg skal det sendes et brev (vedlagt brosjyre eller informasjonsskriv om sykkelparkering) til alle eiere av dagligvarebutikker der de oppfordres til å etablere solide, trygge og pene sykkelparkeringsplasser for sine kunder og ansatte. Tiltaksplan for sammenhengende sykkelvegnett i Narvik Side 18

20 Kongsvik i Tjeldsund. Her har de fått bygd sykkelanlegg for å ha trafikkopplæring Tiltaksplan for sammenhengende sykkelvegnett i Narvik Side 19