Nr Side NORSK LOVTIDEND. Avd. I. Lover og sentrale forskrifter mv.

Transkript

1 Nr Side NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Nr. 2 Utgitt 25. mars 2011

2 Innhold Side Lover og ikrafttredelser. Delegering av myndighet 2011 Feb. 11. Lov nr. 5 om endr. i lov 17. februar 1989 nr. 2 om bidragsforskott (heving av inntektsgrensa for rett til fullt bidragsforskott mv.) Feb. 25. Lov nr. 6 om endr. i vegtrafikkloven (gjennomføring av direktiv 2006/126/EF om førerkort) Okt Jan. 12. Delegering av myndighet etter lov om kontroll med produkter og forbrukertjenester (produktkontrolloven) til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) (Nr. 1894) Ikrafts. av lov 21. januar 2011 nr. 4 om endringar i einingsregisterlova og føretaksregisterlova (Nr. 84) Jan. 28. Ikrafts. av lov 20. juni 2008 nr. 47 om endringer i straffeprosessloven mv. (overføring av kompetanse til å innkalle til soning og behandle søknader om soningsutsettelse) (Nr. 99) Jan. 28. Deleg. av myndighet til Olje- og energidepartementet etter lov om merking av forbruksvarer m.v. (Nr. 100) Jan. 28. Deleg. av myndighet til Samferdselsdepartementet etter lov om merking av forbruksvarer m.v. (Nr. 101) Feb. 11. Ikrafts. av lov 14. januar 2011 nr. 2 om endringer i dekningsloven (rettsvern for avtaler om inntredelsesrett i langsiktige kraftavtaler) (Nr. 132) Feb. 11. Deleg. av mynde etter lov 28. juni 1974 nr. 58 om odelsretten og åsetesretten (Nr. 137) Feb. 11. Deleg. av Kongens myndighet etter lov 16. juli 1999 nr. 69 om offentlige anskaffelser 11a til Arbeidsdepartementet (Nr. 150) Feb. 16. Deleg. av myndighet til å overføre saker fra kommunal barneverntjeneste til sideordnet eller overordnet forvaltningsorgan, jf. forvaltningsloven 9 annet ledd (Nr. 152) Feb. 17. Deleg. av myndighet etter skattebetalingsforskriften (Nr. 155) Feb. 18. Overføring av kompetanse til å fastsette forskrift om det europeiske sjøsikkerhetsbyrået EMSA (Nr. 156) Forskrifter 2010 Mai 28. Forskrift om masterstudiene ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (Nr. 1888) Sept. 10. Forskrift om velferdstjeneste for sivile vernepliktige (Velferdsreglement) (Nr. 1890) Jan. 14. Forskrift om stopp i fisket etter havbrisling (Nr. 82) Jan. 24. Forskrift om midlertidig fritak fra overproduksjonsavgift på kumelk i kvoteåret 1. mars februar 2012 (Nr. 85) Jan. 28. Forskrift om fastsettelse av avgiftsgrunnlag og avgiftssatser i folketrygden for visse grupper medlemmer for året 2011 (Nr. 96) Jan. 28. Forskrift om avgifter til folketrygden for året 2011 for misjonærer mv. som er opptatt i folketrygden i medhold av folketrygdloven 2 8 (Nr. 97) Jan. 28. Forskrift om avgifter til folketrygden for året 2011 for arbeidstakere utsendt til Norge fra Amerikas forente stater og Canada (Nr. 98) Feb. 2. Forskrift om regulering av og adgang til å delta i fangst av sel i Vesterisen og Østisen i 2011 (Nr. 106) Feb. 3. Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning (Nr. 107) Feb. 3. Forskrift til lov om pensjonsordning for oppdragstaker i statlig beredskaps- eller Feb. familiehjem (Nr. 109) Forskrift om særskilte beskyttelsestiltak for å forhindre spredning av afrikansk svinepest fra Russland (Nr. 113) Feb. 8. Forskrift om bruk av fartøy i oljevern (Nr. 130) Feb. 11. Forskrift om rettsvern for avtaler om inntredelsesrett i langsiktige kraftavtaler (Nr. 133) Feb. 9. Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Fjellhaug Internasjonale Høgskole (Nr. 184) Feb. 18. Forskrift om gebyr til Luftfartstilsynet mv. (Nr. 185) Feb. 23. Forskrift om overgangsregler til endringer i pensjonsskattereglene (Nr. 189) Feb 23. Forskrift om tilskudd til etablering og tilpasning av bolig, med mer (Nr. 191)

3 Feb. 23. Forskrift om tilskudd til utleieboliger fra Husbanken (Nr. 192) Feb. 23. Forskrift om kompetansetilskudd til boligsosialt arbeid fra Husbanken (Nr. 193) Feb. 23. Forskrift om kompetansetilskudd til bærekraftig bolig- og byggkvalitet fra Husbanken (Nr. 194) Feb. 23. Forskrift om opptak til praktisk-pedagogisk utdanning ved Norges teknisknaturvitenskapelige utdanning (NTNU) (Nr. 202) Feb. 24. Forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret (Nr. 203) Mars 1. Forskrift om midlertidig opphevelse av forbud mot lysfiske i Skagerrak uten observatør om bord (Nr. 205) Mars 1. Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Lillehammer (Nr. 212) Mars 1. Forskrift om opptak, studier og eksamen i de praktiske studiene i film og fjernsyn ved Høgskolen i Lillehammer (Nr. 213) Mars 1. Forskrift om forebyggelse av anslag mot sikkerheten i luftfarten mv. (Nr. 214) Mars 3. Forskrift om regulering av fisket etter brosme, lange og blålange i Islands økonomiske sone i (Nr. 216) Endringsforskrifter 2009 Des. 22. Endr. i forskrift om økonomiforvaltningen for kirkelige fellesråd og menighetsråd i Den norske kirke (Nr. 1905) Des. 15. Endr. i forskrift om bankers adgang til lån og innskudd i Norges Bank mv. (Nr. 1880) Okt. 12. Endr. i forskrift om friinntekt og inntektsgrenser for uførepensjonister og mottakere av tidsbegrenset uførestønad (Nr. 1881) Jan. 13. Endr. i forskrift om regulering av fisket etter torsk i Nordsjøen og Skagerrak i 2011 (Nr. 81) Jan. 21. Endr. i forskrift om dyrehelsemessige vilkår for produksjon, import, eksport og bruk av rånesæd (Nr. 83) Jan. 24. Endr. i forskrift om kvoteordningen for melk (Nr. 86) Jan. 25. Endr. i utlendingsforskriften (behandlingsgebyr ved søknad om reisebevis og utlendingspass) (Nr. 87) Jan. 25. Endr. i forskrift om kontroll med, overvåkning av bluetongue og restriksjoner på forflytning av dyr som er mottakelige for bluetongue (Nr. 90) Jan. 21. Endr. i forskrift om særskilte beskyttelsestiltak i forbindelse med utbrudd av munn- og klauvsjuke i Bulgaria (Nr. 94) Jan. 24. Endr. i forskrift om registrering av juridiske personer m.m. i Enhetsregisteret og forskrift om registrering av foretak (Nr. 95) Jan. 27. Endr. i forskrift om kompensasjon av mva (Nr. 103) Jan. 31. Endr. i forskrift om regulering av fisket for fartøy som fører grønlandsk flagg i Norges økonomiske sone i 2011 (Nr. 104) Feb. 1. Endr. i forskrift om reaksjoner ved overtredelse av akvakulturloven (Nr. 105) Feb. Feb. 2. Endr. i forskrift til utfylling og gjennomføring mv. av skattebetalingsloven (skattebetalingsforskriften) (Nr. 108) Endr. i forskrift om besiktelse, bygging og utrustning av passasjerskip i innenriks fart (Nr. 111) Feb. 4. Endr. i inkassoforskriften (Nr. 112) Feb. 7. Endr. i forskrift om regulering av fisket etter lodde i Barentshavet i 2011 (Nr. 114) Jan. 31. Endr. i forskrift til privatskolelova (Nr. 127) Feb. 7. Endr. i forskrift om ytterligere krav til transport, omsetning og import av akvakulturdyr og produkter av disse (Nr. 129) Feb. 10. Endr. i forskrift om regulering av fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62 N i 2011 samfiske (Nr. 131) Feb. 9. Endr. i forskrift om internasjonal person- og godstransport, samt kabotasje (Nr. 145) Feb. 10. Endr. i Stortingets forretningsorden (Nr. 146) Feb. 10. Endr. i Stortingets forretningsorden (Nr. 147) Feb. 11. Endr. i vedtak om overføring av myndighet til kommunen, fylkesmannen, Statens landbruksforvaltning og Direktoratet for mineralforvaltning etter konsesjonsloven, jordlova og odelsloven (Nr. 148)

4 Feb. 11. Endr. i forskrift om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften) (Nr. 149) Feb. 15. Endr. i utlendingsforskriften (innreiseforbudets varighet ved brudd på utlendingsloven når utlendingen har barn i riket) (Nr. 151) Feb. 16. Endr. i forskrift om endring i forskrift 21. desember 2007 nr til utfylling og gjennomføring mv. av skattebetalingsloven (skattebetalingsforskriften) (Nr. 153) Feb. 16. Endr. i forskrift om kvotefaktor i fisket etter norsk vårgytende sild i 2011 (Nr. 154) Feb. 17. Endr. i forskrift om begrensning i bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier og andre produkter (produktforskriften) (Nr. 157) Feb. 18. Endr. i forskrift om jakt, felling, fangst og fiske i statsallmenning (Nr. 158) Feb. 18. Endr. i forskrift om flytelefonisertifikat (flytelefonisertifikatforskriften) BSL C 5 2a (Nr. 159) Feb. 21. Endr. i forskrift om import fra tredjestater av visse levende dyr, bier, humler og ferskt kjøtt av visse dyr (Nr. 160) Feb. 21. Endr. i forskrift om vilkår for rett til ytelser etter lov om Statens pensjonskasse og etter enkelte andre lover når det foreligger rett til ytelser etter folketrygdloven (Nr. 161) Feb. 21. Endr. i forskrift om materielle konkurranseregler i EØS-avtalen (Nr. 186) Feb. 21. Endr. i forskrift om materielle konkurranseregler i EØS-avtalen (Nr. 187) Feb. 23. Endr. i forskrift om oppkreving av gebyr til statskassen for besiktelser, sertifikatutstedelse mv. som foretas i henhold til skipssikkerhetsloven mv. (Sjøfartsdirektoratets gebyrforskrift) (Nr. 188) Feb. 25. Endr. i forskrift til lov om felles regler for det indre marked for naturgass (naturgassforskriften) (Nr. 195) Feb. 24. Endr. i forskrift til lov om toll og vareførsel (tollforskriften) (Nr. 196) Feb. 24. Endr. i forskrift om maksimalpriser for kjøring med drosjebil (Nr. 197) Feb. 25. Endr. i forskrift om årsregnskap m.m. for banker, finansieringsforetak og morselskap for slike (Nr. 198) Feb. 25. Endr. i forskrift om årsregnskap m.m. for forsikringsselskaper (Nr. 199) Feb. 28. Endr. i forskrift om alkoholsterke og aromatiserte drikker mv. (Nr. 200) Feb. 22. Endr. i forskrift om regulering av fisket etter lodde i Barentshavet i 2011 (Nr. 201) Feb. 25. Endr. i forskrift om regulering av fisket etter norsk vårgytende sild i 2011 (Nr. 204) Mars 1. Endr. i forskrift om gjennomføringen av bestemmelsene om sammenslåing av eiendommer til felles viltområde i viltlovens 37 (Nr. 206) Mars 1. Endr. i forskrift om kart, stedfestet informasjon, arealformål og kommunalt planregister (kart- og planforskriften) (Nr. 207) Mars 1. Endr. i forskrift om regulering av fisket etter norsk vårgytende sild i 2011 (Nr. 208) Mars 1. Endr. i forskrift fastsatt av Skattedirektoratet til utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven av 26. mars 1999 nr. 14 (Nr. 209) Mars 1. Endr. i forskrift om regulering av fisket etter sild sør for 62 N i 2011 (Nr. 210) Mars 1. Endr. i forskrift om fastsetting av kvotefaktor i fisket etter makrell i 2011 (Nr. 211) Diverse 2010 Nov. 19. Særskilte regler for de kirkelige valg 2011 (Nr. 1892) Des. 15. Endr. i særskilte regler for de kirkelige valg 2011 (Nr. 1893) Jan. Jan. 25. Kunngjøring av rentesats for inntektsåret 2010 til bruk ved fremføring av underskudd og overskytende friinntekt i henhold til forskrift 30. april 1993 nr. 316 om skattlegging av inntekt vunnet ved utvinning og rørledningstransport av petroleum (Nr. 88) Kunngjøring av normrentesats for inntektsåret 2010 til bruk ved anvendelse av forskrift 18. august 1998 nr. 819 om skattemessig behandling av leie av flyttbar produksjonsinnretning på kontinentalsokkelen (Nr. 89) Jan. 26. Vedtak om fastsettelse av renter for beskatning av kraftforetak for inntektsåret 2010 (Nr. 91) Jan. 26. Vedtak om pris på kraft ved interne leveranser etter skatteloven 18 3 annet ledd bokstav a nr. 3 for inntektsåret 2010 (Nr. 92) Jan. 21. Fusjon mellom Høgskolen i Oslo og Høgskolen i Akershus (Nr. 93) Feb. 3. Forskrift om oppheving av diverse forskrifter på det arbeidsmarkedspolitiske området (Nr. 110) Feb. 4. Vedtak om å legge sentral vergemålsmyndighet til Statens sivilrettsforvaltning (Nr. 128) Mars 2. Vedtak etter merverdiavgiftsloven 19 3 om videreføring av fritak ved anskaffelse av redningsfartøy Redningsselskapet (Nr. 215)

5 Rettelser Nr. 3/2009 s. 485 (i forskrift 5. mars 2009 nr. 289 om studium og eksamen ved høgskulen i Volda) Nr. 6/2009 s. 897 (i forskrift 3. juni 2009 nr. 595 om endring i forskrift 27. september 2002 nr om visse forurensende stoffer i næringsmidler) Nr. 4/2010 s. 738 (i forskrift 1. mars 2010 nr. 400 om endring i forskrift 27. september 2002 nr om visse forurensende stoffer i næringsmidler) Nr. 15/2010 s (i forskrift 28. desember 2010 nr om endring i forskrift 23. desember 1994 nr om losberedskapsgebyr og losingsgebyr (losgebyrer)) Oversikt over rettelser... Bestillinger, adresseendringer m.v omslagsside 4. omslagsside

6 25. feb. Lov nr NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Utgitt 25. mars 2011 Nr feb. Lov nr Lov om endringar i lov 17. februar 1989 nr. 2 om bidragsforskott (heving av inntektsgrensa for rett til fullt bidragsforskott mv.) Prop.25 L ( ), Innst.175 L ( ), Lovvedtak 39 ( ). Stortingets første og andre gangs behandling hhv. 3. og 10. februar Fremmet av Arbeidsdepartementet. Kunngjort 11. februar 2011 kl Endringar i følgjande lov: Lov 17. februar 1989 nr. 2 om bidragsforskott (heving av inntektsgrensa for rett til fullt bidragsforskott mv.). I I lov 17. februar 1989 nr. 2 om bidragsforskott vert gjort følgjande endringar: 5 skal lyde: 5. Forskottets størrelse Departementet fastsetter det beløp som kan utbetales som bidragsforskott per barn. Beløpet kan forhøyes eller reduseres med en tredjedel, avhengig av forskottsmottakers inntekt. Forhøyet forskott ytes dersom mottakeren ikke ville ha hatt bidragsevne etter barnelova 71 første ledd andre punktum vurdert som enslig uten barn. Redusert forskott ytes dersom mottakerens inntekt overstiger en grense fastsatt av departementet. Den som setter fram krav om forskott eller som er tilstått forskott, skal selv dokumentere sine inntektsforhold i den utstrekning og på den måte som bidragsfogden bestemmer. Dersom det ikke legges fram slik dokumentasjon, kan krav om forskott avslås eller tilstått forskott stanses. Departementet kan gi forskrift om hva som skal regnes for inntekt etter paragrafen her og om inntektsgrensen for å kunne motta forskott med ordinær sats. Inntektsgrensen fastsettes under hensyn til antall egne barn som forskottsmottakeren bor sammen med og forsørger og under hensyn til om vedkommende bor alene sammen med barna eller også har ektefelle eller samboer. 7 sjette leddet vert oppheva. 7 sjuande og åttande leddet vert sjette og sjuande leddet. II Lova her tek til å gjelde 1. mai 2011 og får òg verknad for saker der forskott er gitt eller vert gitt med verknad for tidsrom før denne datoen. 25. feb. Lov nr Lov om endringer i vegtrafikkloven (gjennomføring av direktiv 2006/126/EF om førerkort) Prop.52 L ( ), Innst.176 L ( ), Lovvedtak 40 ( ). Stortingets første og andre gangs behandling hhv. 10. og 15. februar Fremmet av Samferdselsdepartementet. Jf. EØS-avtalen vedlegg XIII nr. 24f (Europaparlaments- og rådsdirektiv 2006/126/EF). Kunngjort 25. februar 2011 kl Endringer i følgende lov: Vegtrafikklov 18. juni 1965 nr. 4.

7 22. des. Nr I I lov 18. juni 1965 nr. 4 om vegtrafikk gjøres følgende endringer: 24 fjerde til syvende ledd skal lyde: Den som skal få førerkort må være edruelig, og det må ikke være noe å si på hans vandel ellers. Han må ha tilstrekkelig syn og førlighet, nødvendig fysisk og psykisk helse og ha bestått førerprøve. Ved kjøring til førerprøve anses kandidat som fører av motorvognen. Departementet kan gi forskrift om førerprøve og førerett, herunder gebyr, gyldighetstid, fastlagt føreropplæring før førerprøve, helsekrav, krav til tilleggsopplæring og vilkår og begrensninger i føreretten. Departementet kan gi forskrift om førerkort og kompetansebevis, herunder gebyr, førerkortklasser, gyldighetstid, utferdigelse, utskifting, unntak fra førerkortplikt, midlertidig kjøretillatelse, aldersbevis og bevis for å ha gjennomgått bestemt trafikkopplæring. Dersom innehaver av førerkort ikke lenger fyller de krav som er fastsatt til syn, helse og førlighet etter femte ledd, plikter han å gi melding om det til fylkesmannen som må gi melding til politiet, jf nytt tiende ledd skal lyde: Departementet kan gi forskrift om kvalifikasjonskrav, herunder grunn- og etterutdanning for førerprøvesensorer. Loven trer i kraft straks. II 22. des. Nr Forskrift om endring i forskrift om økonomiforvaltningen for kirkelige fellesråd og menighetsråd i Den norske kirke Hjemmel: Fastsatt av Kultur- og kirkedepartementet 22. desember 2009 med hjemmel i lov 7. juni 1996 nr. 31 om Den norske kirke (kirkeloven) 9 og 14. Kunngjort 15. februar 2011 kl I I forskrift 25. september 2003 nr om økonomiforvaltningen for kirkelige fellesråd og menighetsråd i Den norske kirke gjøres følgende endringer: 4 3 skal lyde: Årsbudsjettet skal omfatte all den virksomhet rådet har ansvar for, jf Årsbudsjettet skal være realistisk. Det skal vedtas på grunnlag av de inntekter og utgifter som rådet kan forvente i budsjettåret. Årsbudsjettet skal stilles opp på en oversiktlig måte og i samsvar med oppstillingskrav i forskriftens vedlegg 1A og 1B. Rådet avgjør selv hvordan ytterligere inndeling av budsjettet skal skje. Prioriteringer, målsettinger og premisser som budsjettet er bygget på skal komme tydelig frem. De enkelte bevilgninger skal føres opp med beløp og tekst som angir hva bevilgningen gjelder. Årsbudsjettet skal vise beløp for det år budsjettet gjelder for, det foregående budsjettår og det sist avlagte årsregnskap. Det skal vedtas separate drifts- og investeringsbudsjett dersom det skal foretas investeringer i budsjettåret. Driftsbudsjettet skal omfatte: 1. Alle løpende inntekter og innbetalinger i året. 2. Løpende inntekter og innbetalinger avsatt i tidligere budsjettperioder som planlegges anvendt i årsbudsjettet. 3. Anvendelse av inntekter som nevnt i 1 og 2 på ulike formål. Driftsbudsjettet skal settes opp i balanse slik at alle inntekter, innbetalinger og bruk av avsetninger er endelig disponert eller ført opp til avsetning for bruk i senere budsjettperioder. Dersom rådet tidligere har vedtatt å fordele et regnskapsmessig merforbruk over flere år, skal slik avsetning være dekket inn. Tilsvarende gjelder for øvrige pliktige avsetninger. Det skal budsjetteres med et brutto driftsresultat som minst gir tilstrekkelig dekning for renter, avdrag og nødvendige avsetninger. Investeringsbudsjettet skal omfatte: 1. Bruk av lånemidler. 2. Inntekter og innbetalinger knyttet til investeringsprosjekter. 3. Øvrige inntekter og innbetalinger som ikke er løpende. 4. Inntekter og innbetalinger som nevnt under pkt. 1 3 avsatt i tidligere budsjettperioder, som planlegges anvendt i årsbudsjettet. 5. Overføringer fra driftsbudsjettet. 6. Utlån, forskutteringer og tiltak av investeringsmessig karakter dekket inn ved inntekter og innbetalinger som er nevnt under pkt. 1 5, herunder avsetninger. 7. Øvrige finansieringstransaksjoner knyttet til utlån og forskutteringer.

8 22. des. Nr Investeringsbudsjettet skal settes opp i balanse slik at alle utgifter, utbetalinger og avsetninger bevilgningsmessig er dekket inn. For budsjettåret 2010 skal minimum 20 prosent av merverdiavgiftskompensasjonen fra investeringer overføres til investeringsregnskapet. For 2011 skal minimum 40 prosent overføres, for 2012 minimum 60 prosent og for 2013 minimum 80 prosent. Fra og med budsjettåret 2014 skal merverdiavgiftskompensasjonen fra investeringer i sin helhet regnes som inntekter knyttet til investeringsprosjekter og budsjetteres i investeringsregnskapet, jf. sjuende ledd nr skal lyde: Årsregnskapet skal bestå av et driftsregnskap, investeringsregnskap, balanseregnskap og noteopplysninger. Driftsregnskapet skal omfatte: 1. Alle løpende inntekter og innbetalinger i året. 2. Løpende inntekter og innbetalinger avsatt i tidligere regnskapsår som er anvendt i regnskapsåret. 3. Anvendelsen av midler som nevnt i pkt. 1 og 2, herunder avsetninger av midler for anvendelse i senere regnskapsår og til finansiering av investeringer i årets investeringsregnskap. Investeringsregnskapet skal omfatte: 1. Bruk av lånemidler. 2. Inntekter og innbetalinger knyttet til investeringsprosjekter. 3. Øvrige inntekter og innbetalinger som ikke er løpende. 4. Inntekter og innbetalinger som nevnt under pkt. 1 3 avsatt i tidligere regnskapsår, som er anvendt i regnskapsåret. 5. Inntekter i driftsregnskapet anvendt for investeringer i årets investeringsregnskap. 6. Utlån, forskutteringer og tiltak av investeringsmessig karakter dekket inn ved inntekter og innbetalinger som er nevnt under pkt. 1 5, herunder avsetninger. 7. Øvrige finansieringstransaksjoner knyttet til utlån og forskutteringer. Driftsregnskap og investeringsregnskap skal stilles opp i henhold til vedlegg 2A og 2B til denne forskriften og vise regnskapstall på samme detaljeringsnivå som rådet har brukt i årsbudsjettet. Oppstillingene skal minst vise beløp for vedkommende års regnskap, årsbudsjett og sist avlagte årsregnskap. Balanseregnskapet skal vise status for rådets eiendeler, egenkapital og gjeld ved utgangen av regnskapsåret. Det skal stilles opp i henhold til vedlegg 3 til denne forskriften. Balanseregnskapet skal minst vise beløp for sist avlagte årsregnskap i tillegg til årets regnskap. For regnskapsåret 2010 skal minimum 20 prosent av merverdiavgiftskompensasjonen fra investeringer overføres til investeringsregnskapet. For 2011 skal minimum 40 prosent overføres, for 2012 minimum 60 prosent og for 2013 minimum 80 prosent. Fra og med regnskapsåret 2014 skal merverdiavgiftskompensasjonen fra investeringer i sin helhet regnes som inntekter knyttet til investeringsprosjekter og føres i investeringsregnskapet, jf. tredje ledd nr skal lyde: All tilgang og bruk av midler i løpet av året som vedrører fellesrådets/menighetsrådets virksomhet skal fremgå av driftsregnskapet eller investeringsregnskapet. Regnskapsføring av tilgang og bruk av midler bare i balanseregnskapet skal ikke forekomme. Alle utgifter, utbetalinger, inntekter og innbetalinger skal regnskapsføres brutto. Dette gjelder også for de interne finansieringstransaksjonene. Det skal således ikke gjøres fradrag for tilhørende inntekter til utgiftene, og heller ikke skal inntektene framstå med fradrag for eventuelle tilhørende utgifter. Alle kjente utgifter, utbetalinger, inntekter og innbetalinger i året skal tas med i årsregnskapet for vedkommende år, enten de er betalt eller ikke når årsregnskapet avsluttes. Dette skal likevel ikke medføre at avleggelsen av årsregnskapet må forskyves utover de frister som er bestemt, jf For lån skal kun den delen av lånet som faktisk er brukt i løpet av året føres i investeringsregnskapet. Den delen av lånet som ikke er brukt, registreres som memoriapost. I den grad enkelte utgifter, utbetalinger, inntekter eller innbetalinger ikke kan fastsettes eksakt ved tidspunktet for regnskapsavleggelsen, registreres et anslått beløp i årsregnskapet for vedkommende år. Justering i henhold til eksakt beløp foretas i det påfølgende regnskapsår. Årsregnskapet skal føres i overensstemmelse med god kommunal regnskapsskikk, både når det gjelder selve regnskapsføringen og når det gjelder den økonomiske informasjonen årsregnskapet gir. Virkningen av endringer i regnskapsprinsipp i 2010 og senere som påvirker arbeidskapitalen skal føres direkte mot konto for prinsippendringer fra og med Vedlegg 1A skal lyde: Budsjettskjema Driftsbudsjettet Inntekter Brukerbetaling, salg, avgifter og leieinntekter Salg av driftsmidler/fast eiendom Refusjoner/overføringer Budsjett (år t) Budsjett (år t-1) Regnskap (år t-2)

9 22. des. Nr Budsjettskjema Driftsbudsjettet Budsjett (år t) Kalk. inntekt ved komm. tj.ytingsavtale Statlige tilskudd Rammeoverføring/tilskudd fra egen kommune Tilskudd fra fellesråd/menighetsråd Andre tilskudd, gaver, innsamlede midler 9 Sum driftsinntekter Sum (L1:L8) Utgifter Lønn og sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester Refusjoner/overføringer Kalk. utg. ved komm. tj.ytingsavtale Tilskudd og gaver 15 Sum driftsutgifter: Sum (L10:L14) 16 Brutto driftsresultat: (L9 L15) Renteinntekter og utbytte Mottatte avdrag på utlån Renteutgifter og låneomkostn Avdrag på lån Utlån, kjøp av aksje, andeler o.l. 22 Netto finansinntekter/-utgifter Sum (L17 + L18 L19 L20 L21) Avskrivninger Motpost avskrivninger 25 Netto driftsresultat Sum (L16 + L22 L23 + L24) Interne finansieringstransaksjoner: Bruk av udisponert fra tidl. år (overskudd) Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond 29 Sum bruk av avsetninger Sum (L26:L28) Avsatt til dekning fra tidligere år (underskudd) Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne fond Overført til investeringsbudsjettet 34 Sum avsetninger Sum (L30:L33) MERFORBRUK/MINDREFORBRUK = 0 L25 + L29 L34 Budsjett (år t-1) Regnskap (år t-2) Vedlegg 1B skal lyde: Budsjettskjema Investeringsbudsjettet Budsjett (år t) Investeringer i anleggsmidler Kalk. utgift ved komm. tj.ytingsavtale Renteutgifter, låneomkostninger Avdrag på lån (ekstraord.) Utlån, kjøp av aksjer, andeler o.l Avsetninger 7 Årets finansieringsbehov Sum (L1:L6) Finansiert slik: Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av driftsmidler/fast eiend Refusjoner Tilskudd til investeringer Mottatte avdrag på utlån (ekstraord.) Mottatte avdrag på utlån (ekstraord.) 14 Sum ekstern finansiering Sum (L8:L13) Overført fra driftsbudsjettet Budsjett (år t-1) Regnskap (år t-2)

10 22. des. Nr Budsjettskjema Investeringsbudsjettet Budsjett (år t) Bruk av avsetninger 17 Sum finansiering Sum (L14:L16) 18 Udekket/udisponert = 0 L7 L17 Budsjett (år t-1) Regnskap (år t-2) Vedlegg 2A skal lyde: Regnskapsskjema 1 Driftsregnskapet Regnskap (år t) Inntekter Brukerbetaling, salg, avgifter og leieinntekter Salg av driftsmidler/fast eiendom Refusjoner/overføringer Kalk. inntekt ved komm. tj.ytingsavtale Statlige tilskudd Rammeoverføring/tilskudd fra egen kommune Tilskudd fra fellesråd/menighetsråd Andre tilskudd, gaver, innsamlede midler 9 Sum driftsinntekter Sum (L1:L8) Utgifter Lønn og sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester Refusjoner/overføringer Kalk. utg. ved komm. tj.ytingsavtale Tilskudd og gaver 15 Sum driftsutgifter: Sum (L10:L14) 16 Brutto driftsresultat: (L9 L15) Renteinntekter og utbytte Mottatte avdrag på utlån Renteutgifter og låneomkostn Avdrag på lån Utlån, kjøp av aksje, andeler o.l. 22 Netto finansinntekter/-utgifter Sum (L17 + L18 L19 L20 L21) Avskrivninger Motpost avskrivninger 25 Netto driftsresultat Sum (L16 + L22 L23 + L24) Interne finansieringstransaksjoner: Bruk av udisponert fra tidl. år (overskudd) Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond 29 Sum bruk av avsetninger Sum (L26:L28) Avsatt til dekning fra tidligere år (underskudd) Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne fond Overført til investeringsregnskapet 34 Sum avsetninger Sum (L30:L33) 580 REGNSKAPSMESSIG MINDREFORBRUK (OVERSKUDD) L25 + L29 L REGNSKAPSMESSIG MERFORBRUK L25 + L29 Regulert budsjett (år t) Opprinn. budsjett (år t) Regn skap (år t- 1)

11 22. des. Nr Regnskapsskjema 1 Driftsregnskapet (UNDERSKUDD) Regnskap (år t) L34 Regulert budsjett (år t) Opprinn. budsjett (år t) Regn skap (år t- 1) Vedlegg 2B skal lyde: Regnskapsskjema Investeringsregnskapet Regnskap (år t) Investeringer i anleggsmidler Kalk. utg. ved komm. tj.ytingsavtale Renteutgifter, låneomkostninger Avdrag på lån (ekstraord.) Utlån, kjøp av aksjer, andeler o.l Avsetninger 7 Årets finansieringsbehov Sum (L1:L6) Finansiert slik: Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av driftsmidler/fast eiend Refusjoner Kalk. inntekt ved komm. tj.ytingsavtale Tilskudd til investeringer Mottatte avdrag på utlån (ekstraord.) 14 Sum ekstern finansiering Sum (L8:L13) Overført fra driftsregnskapet Bruk av avsetninger 17 Sum finansiering Sum (L14:L16) /980 Udekket/udisponert L7 L17 Regulert budsjett (år t) Opprinn. budsjett (år t) Regn skap (år t- 1) Vedlegg 3 skal lyde: Regnskapsskjema BALANSE EIENDELER: Regnskap (år t) Regnskap (år t-1) A Kap 2.2 Anleggsmidler Faste eiendommer og anlegg Utstyr, maskiner og transportmidler Utlån 2.21 Aksjer og andeler B Kap 2.1 Omløpsmidler Kortsiktige fordringer 2.18 Aksjer og andeler 2.12 Sertifikater 2.11 Obligasjoner 2.10 Kasse, bankinnskudd C SUM EIENDELER: (A + B) EGENKAPITAL OG GJELD: D Kap 2.5 Egenkapital Disposisjonsfond Bundne driftsfond Ubundne investeringsfond 2.55 Bundne investeringsfond Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK (investering) Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK (drift)

12 22. des. Nr Regnskapsskjema BALANSE Regnskap (år t) Regnskapsmessig mindreforbruk (Udisp. overskudd) Regnskapsmessig merforbruk (Uinndekket underskudd) Kapitalkonto Gjeld E Kap 2.4 Langsiktig gjeld Ihendehaverobligasjonslån Sertifikatlån Andre lån F Kap 2.3 Kortsiktig gjeld 2.31 Kassekredittlånt Annen kortsiktig gjeld G SUM GJELD OG EGENKAPITAL: (D + E + F) Kap 2.9 Memoriakonti Ubrukte lånemidler Andre memoriakonti Motkonto for memoriakontiene Regnskap (år t-1) Vedlegg 4a skal lyde: Kontoplan for fellesråd og menighetsråd i ettsoknskommuner 1. Funksjonsinndeling Under funksjonen Kirkelig administrasjon føres alle utgifter/inntekter som er relatert til driften av fellesrådet og tilhørende administrasjon, herunder lønn til daglig leder og administrativt personale for øvrig, kontorutgifter, møteutgifter mv. Under funksjonen Kirker føres alle utgifter og inntekter som har forbindelse med kirkebygget og den gudstjenestelige virksomhet som foregår i kirken. Det vil gjelde utgifter til bygging, drift og vedlikehold av kirker, utgifter til stillinger for kirketjener, klokker, organist/kantor, utgifter til inventar og utstyr mv. Også inntekter relatert til kirkene, for eksempel ved utleie, skal føres under denne funksjonen. Under funksjonen Kirkegårder føres alle utgifter og inntekter som har forbindelse med kirkegårdsdriften, bl.a. utgifter til anlegg og drift av kirkegårder, herunder gravkapeller, lønn til kirkegårdsarbeidere og avgift ved feste av grav. Også eventuelle utgifter/inntekter ved drift av krematorier hører inn under denne funksjonen. Under funksjonen Annen kirkelig virksomhet føres alle utgifter knyttet til virksomhet innen undervisning, diakoni, kirkemusikk og andre liknende tiltak. Dersom det er ønskelig kan funksjonene deles inn i underfunksjoner for eksempel for den enkelte kirke eller aktivitet, men ved rapporteringen av regnskapsdata skal kun funksjonene som er omtalt benyttes. 2. Artsinndeling Nedenfor følger obligatorisk artsinndeling. Dersom det er ønskelig kan denne inndelingen for internt bruk bygges ut med flere siffer. Utgifter Forklaring Lønn 010 Fastlønn Lønn for fast ansatte i faste stillinger. Lønn for vikar for fast ansatt i ulønnet permisjon/lønn for personer engasjert i ledig stilling. Avtalefestede tillegg, helge- og høytidstillegg, T-tillegg. 020 Vikarer Vikarutgifter som kommer i tillegg til fast lønnsutbetaling under stillinger art 010, for eksempel vikarlønn for personer som har permisjon med lønn fra sin stilling. 030 Ekstrahjelp Lønnsutgifter for midlertidig stillinger. Sommerhjelp, sesonghjelp, engasjementer. 040 Overtid Overtidsbetaling utover fast regulativlønn, fast overtidsgodtgjøring. 050 Annen lønn Lønnsutgifter til lærlinger, stipendiater, sysselsettingstiltak. 060 Trekkpliktige godtgjørelser Trekkpliktig stipend, honorar (trekkpliktig), fri avis, overskudd på godtgjørelser jf. art 160 og art Godtgjørelse folkevalgte Tapt arbeidsfortjeneste til medlemmer av menighetsråd og fellesråd, lønn til menighetsrådets/fellesrådets leder, møtegodtgjøring.

13 22. des. Nr Pensjonsinnskudd Pensjonkassen, for eksempel KLP eller egen pensjonskasse, AFP. 095 Trekkpliktige forsikringsordninger Kollektive ulykkes- og gruppelivsforsikringer, arbeidsgiveravgiftspliktige forsikringsordninger. 099 Arbeidsgiveravgift Arbeidsgiveravgift av artene Varer og tjenester 100 Kontormateriell Forbruksmateriell, abonnementer på tidsskrifter, faglitteratur, driftsutgifter til kontormaskiner og skrivere mv. 110 Aktivitetsrelatert forbruksmateriell/utstyr/tjenester Utgifter ved forbruk av materiell/utstyr/tjenester ved virksomhetsutøvelse etter kirkelovens 9 og 14, bl.a. ved dåpsopplæring (Min Kirkebok), ved konfirmasjon (for eksempel ved utdeling av NT), ved gravferd (for eksempel anskaffelse av urne), ved gudstjenester (for eksempel betaling av kor) m.m. 120 Annet forbruksmateriell Utgifter ved forbruk av varer og tjenester som ikke dekkes av art 100 og 110, bl.a. velferdstiltak, tjenestedrakt, rengjøringsmateriell, mat etc. 130 Post, bank, telefoni og datalinjer Porto, banktjenester, abonnementsavgift og tellerskritt til telefon/mobiltelefon, datakommunikasjon mv. 140 Annonser, reklame, informasjon og Stillingsannonser og kunngjøringer, informasjon, gaver ved representasjon representasjon mv. 150 Opplæring, kurs (ikke oppgavepliktige) Opplæringstiltak for ansatte, kursavgifter, utgifter til kursholder. 155 Reiseutgifter, opplæring (ikke Reiseutgifter i forbindelse med kurs, opplæring. oppgavepliktige) 160 Utgifter og godtgjørelser for reiser og diett, Skyssgodtgjørelse, reisegodtgjørelse for kurs, kjøregodtgjørelse, bil mv. som er oppgavepliktige, men ikke kostgodtgjørelse. trekkpliktige 165 Andre oppgavepliktige, men ikke Telefongodtgjørelse, flyttegodtgjørelse, stipend som ikke er trekkpliktige ytelser trekkpliktige, oppgavepliktige konsulenthonorar mv. 170 Reiseutgifter/drift av egne transportmidler Ikke oppgavepliktige reiseutgifter (tog, buss, fly mv.), drift av egne maskiner og transportmidler, årsavgift og forsikring for transportmidler og maskiner, drivstoff, vedlikehold mv. 180 Energi Elektrisk kraft mv. til belysning og oppvarming. Olje, parafin, ved til oppvarming. 185 Forsikringer Forsikring av bygninger og anlegg. Forsikring av personer/personell som ikke er trekk- og oppgavepliktig, jf. art Leie av lokaler og grunn Husleie, festeavgift mv. 195 Avgifter, gebyrer og lisenser Kontingenter, kommunale avgifter, eiendomsavgifter, kopieringsavtale, lisenser på dataprogram mv. 200 Inventar og utstyr Kjøp, leie/leasing av inventar og utstyr inkludert innkjøps-/eller anskaffelsesutgifter. Anskaffet for varig eie eller lengre bruk i virksomheten. Kontorinventar, kontorutstyr, kommunikasjonsutstyr, utsmykning, salmebøker, verktøy, kjøkkenutstyr, musikkinstrumenter, noter mv. 210 Leie, leasing, kjøp av transportmidler Alle utgifter i forbindelse med kjøp og leie av transportmidler inkl. innkjøpsutgifter. 220 Leie, leasing, kjøp av maskiner Alle utgifter i forbindelse med kjøp og leie av maskiner inkludert innkjøpsutgifter. Kopimaskin, oppvaskmaskin, traktor, gravemaskin, etc. 230 Vedlikehold og byggetjenester, nybygg Alle utgifter knyttet til kjøp av tjenester for vedlikehold av bygg, anlegg og utstyr. Alle utgifter knyttet til kjøp av tjenester ved nybygg og etablering nye anlegg (gravlund, park). 240 Serviceavtaler og reparasjoner Serviceavtaler for teknisk infrastruktur (IT, maskiner mv.), brannvarslingsanlegg, alarmsystemer mv. og mindre reparasjoner som utgjør en del av slike avtaler. 250 Materialer til vedlikehold Utgifter til materiale ved vedlikehold av bygninger, anlegg mv. som fellesrådet/menighetsrådet utfører selv. 260 Renhold, vaskeri og vaktmestertjenester Kjøp av tjenester knyttet til rengjøringstjenester mv. 265 Vakthold og vektertjenester, alarmsystemer Kjøp av tjenester knyttet til vakthold og utgifter til alarmsystemer. 270 Konsulenttjenester/kjøpte tjenester Juridisk bistand, kontrolloppgaver (revisjon), regnskapstjenester. Jf. art 165 for utbetaling av oppgavepliktige konsulenthonorar.

14 22. des. Nr Grunnerverv Kjøp av tomt og grunn (salgssum). Dokumentavgift og tinglysingsgebyr. Gjelder kun for investeringsregnskapet. 285 Kjøp av eksisterende bygg og anlegg Kjøp av bygg og anlegg (salgssum). Dokumentavgift og tinglysningsgebyr. Gjelder kun for investeringsregnskapet. Refusjoner (utgifter) 300 Refusjon til staten/statlige institusjoner For eksempel utgiftsrefusjon til bispedømmerådet. 330 Refusjon til kommune For eksempel ved at kommunen har forskuttert utgifter for fellesrådet, jf. art Refusjon til fellesråd For eksempel ved at andre fellesråd har forskuttert utgifter for fellesrådet gjennom for eksempel samarbeidsprosjekter, ivaretakelse av arbeidsgiveransvar etc. 350 Refusjon til menighetsråd For eksempel ved at menighetsråd har forskuttert utgifter for fellesrådet. 370 Refusjoner til andre For eksempel ved at andre (frivillige organisasjoner) har forskuttert utgifter for fellesrådet. 380 Interne overføringer 390 Kalkulatoriske utgifter ved kommunal tjenesteyting Kalkulatorisk verdi av tjenester som kommunen yter etter avtale, jf. kirkelovens 15 fjerde ledd. Beløpet som utgiftsføres skal være identisk med beløpet under art 790. Tilskudd og gaver til andre 400 Tilskudd til staten/statlige institusjoner Overføring/gave til for eksempel bispedømmerådet uten konkret krav til gjenytelse. 439 Mva, generell kompensasjonsordning Brukes både i drifts- og investeringsregnskapet. 430 Tilskudd til kommunen/kommunale institusjoner 440 Tilskudd/gaver til fellesråd 450 Tilskudd/gaver til menighetsråd 465 Overføring av ofringer/innsamlede midler til andre Overføring av midler fra ofringer, innsamlingsaksjoner. Beløpet skal være identisk med inntekter under art Tilskudd/gaver til andre Overføring av midler til for eksempel frivillige organisasjoner som ikke er samlet inn gjennom særskilt innsamlingsaksjon, jf. art 465. Finansieringsutgifter 500 Renteutgifter Renteutgifter, låneomkostninger, kurstap vedrørende finansielle instrumenter. 510 Avdragsutgifter 520 Utlån, kjøp av aksjer og andeler 530 Dekning av tidligere års negative regnskapsmessige merforbruk 540 Avsetninger til ubundne fond 550 Avsetninger til bundne fond 570 Overføring til investeringsregnskapet Gjelder kun for driftsregnskapet 580 Regnskapsmessig overskudd 590 Avskrivninger Gjelder kun for driftsregnskapet Inntekter Forklaring Salg, egenbetaling og avgifter 600 Brukerbetaling ved kirkelige tjenester Inntekter fra betaling i forbindelse med vigsel og gravferd. 610 Betaling fra deltakere Deltakerbetaling (egenandeler) ved kurs, leirer, reiser, betaling fra foreldre, kontingenter mv. 620 Salg av varer og tjenester, gebyrer mv. utenfor avgiftsområdet Salgs- og leieinntekter (ekskl. husleie) av varierende karakter som er avgiftsfrie (jf. art 650). Mva.-reglene bestemmer hva som skal føres her. 630 Husleieinntekter/utleie av lokaler/festeavgift Leieinntekter fra personalboliger, festeavgifter for gravplass m.m., utleie av lokaler (kirken, menighetshus etc.) 650 Avgiftspliktig salg av varer og tjenester Mva.-pliktige salgsinntekter, jf. art 620 og art Salg av driftsmidler Inntekter fra salg av driftsmidler. Dersom middelet ved anskaffelse har vært definert som kapitalutgift (og aktivert i balanseregnskapet) føres inntekten som kapitalinntekt. Mva.- pliktig salg føres på art Salg av fast eiendom Inntekter fra salg av tomt, bygning m.m.

15 22. des. Nr Refusjoner (Inntekter) 700 Refusjoner fra staten/statlige institusjoner Refusjon fra Aetat. Refusjonsinntekter for ivaretakelse av oppgaver etter avtale med bispedømmerådet. 710 Sykelønnsrefusjon/refusjoner fra trygdeetaten Sykelønnsrefusjon fra folketrygden, refusjon for fødselspenger. 728 Refusjon for mva. påløpt i Brukes kun i driftsregnskapet. investeringsregnskapet 729 Refusjon for mva. påløpt i driftsregnskapet Brukes kun i driftsregnskapet. 730 Refusjon fra kommunen/kommunale Refusjonsinntekter for ivaretakelse av oppgaver etter avtale med institusjoner kommunen. Kompensasjon for merverdiavgift. 740 Refusjon fra fellesråd For eksempel ved at fellesrådet har forskuttert utgifter for andre fellesråd (for eksempel ved samarbeidsprosjekter eller ivaretakelse av arbeidsgiveransvar). 750 Refusjon fra menighetsråd For eksempel ved at fellesrådet har forskuttert utgifter for menighetsråd (for eksempel ved samarbeidsprosjekter eller ivaretakelse av arbeidsgiveransvar). 770 Refusjon fra andre For eksempel ved at fellesrådet har forskuttert utgifter for andre (frivillige organisasjoner). 780 Interne overføringer Skal være lik 380 for virksomheten totalt. 790 Kalkulatoriske inntekter ved kommunal tjenesteyting Kalkulatorisk verdi av tjenester som kommunen yter etter avtale, jf. kirkelovens 15 fjerde ledd. Beløpet som inntektsføres skal være identisk med beløpet utgiftsført under art 390. Tilskudd og gaver fra andre 800 Tilskudd fra staten/statlige institusjoner Tilskudd fra bispedømmerådene til kirkelig virksomhet i kommunen, diakoni og undervisning, OVF-midler (Opplysningsvesenets fond), Kirkerådet mv. 830 Tilskudd fra kommunen/kommunale institusjoner 840 Tilskudd fra fellesråd 850 Tilskudd fra menighetsråd 860 Offer/innsamlet til egen virksomhet 865 Offer/innsamlet til annen virksomhet (eksterne offer) Finansiell overføring fra egen kommune. Skal være identisk med art Tilskudd/gaver fra andre Finansinntekter 900 Renteinntekter Renteinntekter, kursgevinster vedrørende finansielle instrumenter. 910 Bruk av lån 920 Mottatte avdrag på utlån, aksjesalg, andeler mv. 930 Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk 940 Bruk av ubundne fond 950 Bruk av bundne fond 970 Overført fra driftsregnskap Gjelder kun for investeringsregnskapet 980 Regnskapsmessig underskudd Dersom det etter bruk av avsetninger fortsatt er underskudd skal det føres her. 990 Motpost avskrivninger Gjelder kun for driftsregnskapet. Motpost til avskrivinger som de enkelte funksjonene er belastet med, jf. art 590. Inntektsføring av avskrivingene behøver ikke fordeles på funksjoner, men inntektsført beløp skal være lik summen av art 590. Vedlegg 4B skal lyde: Kontoplan for menighetsråd i flersoknskommuner 1. Funksjonsinndeling Det er ikke stilt som krav til menighetsrådene i flersoknskommuner at utgifter og inntekter skal fordeles på ulike funksjoner. Dersom det er ønskelig kan imidlertid menighetsrådene fordele utgifter og inntekter på ulike funksjoner, for eksempel etter aktivitet, men ved rapporteringen av regnskapsdata skal utgiftsartene og inntektsartene ikke være spesifisert på funksjoner.

16 22. des. Nr Artsinndeling Nedenfor følger obligatorisk artsinndeling. Denne er noe mindre detaljert enn tilsvarende inndeling for fellesrådene, men har samme oppbygging. For artene og kan menighetsrådene i flersoknskommuner benytte samme inndeling som fellesrådene, eller inndeling som rådet finner hensiktsmessig. Dersom det er ønskelig kan artsinndelingen for internt bruk også bygges ut med flere siffer. Utgifter Forklaring Lønn, sosiale utgifter, arbeidsgiveravgift Lønnsutgifter faste stillinger, vikarer, engasjementer etc., pensjonsutgifter, arbeidsgiveravgift Kjøp av varer, tjenester og utstyr Utgifter til materiell, utstyr, kurs, reiser, maskiner, ulike tjenester etc. 300 Refusjon til staten/statlige institusjoner For eksempel ved at bispedømmerådet har forskuttert utgifter for menighetsrådet. 330 Refusjon til kommune For eksempel ved at kommunen har forskuttert utgifter for menighetsrådet, jf. også art Refusjon til fellesråd For eksempel ved at fellesråd har forskuttert utgifter for menighetsrådet gjennom samarbeidsprosjekter, ivaretakelse av arbeidsgiveransvar etc. 350 Refusjon til menighetsråd For eksempel ved at andre menighetsråd har forskuttert utgifter for menighetsrådet. 370 Refusjoner til andre For eksempel ved at andre (frivillige organisasjoner) har forskuttert utgifter for menighetsrådet. 390 Kalkulatoriske utgifter ved kommunal tjenesteyting Kalkulatorisk verdi av tjenester som kommunen yter etter avtale, jf. kirkelovens 15 fjerde ledd. Beløpet som utgiftsføres skal være identisk med beløpet under art Tilskudd til staten/statlige institusjoner Overføring/gave til for eksempel bispedømmerådet uten konkret krav til gjenytelse. 429 Mva., generell kompensasjonsordning Brukes både i drifts- og investeringsregnskapet. 430 Tilskudd til kommunen/kommunale institusjoner 440 Tilskudd/gaver til fellesråd 450 Tilskudd/gaver til menighetsråd 465 Overføring av ofringer/innsamlede midler til andre Overføring av midler fra ofringer, innsamlingsaksjoner. Beløpet skal være identisk med inntekter under art Tilskudd/gaver til andre Overføring av midler til for eksempel frivillige organisasjoner som ikke er samlet inn gjennom særskilt innsamlingsaksjon, jf. art Renteutgifter Renteutgifter, låneomkostninger etc. 510 Avdragsutgifter 520 Utlån, kjøp av aksjer og andeler 530 Dekning av tidligere års negative regnskapsmessige merforbruk 540 Avsetninger til ubundne fond 550 Avsetninger til bundne fond 570 Overføring til investeringsregnskapet Gjelder kun for driftsregnskapet 580 Regnskapsmessig overskudd 590 Avskrivninger Gjelder kun for driftsregnskapet Utgiftsført beløp skal være lik art 990. Inntekter Forklaring 600 Brukerbetaling ved kirkelige tjenester Inntekter fra betaling i forbindelse med for eksempel vigsel og gravferd. 610 Betaling fra deltakere Deltakerbetaling (egenandeler) ved kurs, leirer, reiser, betaling fra foreldre, kontingenter mv. 620 Salg av varer og tjenester, gebyrer mv. utenfor avgiftsområdet Salgs- og leieinntekter (ekskl. husleie) av varierende karakter som er avgiftsfrie (jf. art 650). Mva.-reglene bestemmer hva som skal føres her. 630 Husleieinntekter/utleie av lokaler/festeavgift 650 Avgiftspliktig salg av varer og tjenester Mva.-pliktige salgsinntekter, jf. art 620 og art Salg av driftsmidler Inntekter fra salg av driftsmidler. Dersom middelet ved anskaffelse har vært definert som kapitalutgift (og aktivert i balanseregnskapet) føres inntekten som kapitalinntekt. Mva.-pliktig salg føres på art 650.

17 15. des. Nr Salg av fast eiendom Inntekter fra salg av tomt, bygning m.m. 700 Refusjoner fra staten/statlige institusjoner Refusjon fra Aetat. Refusjonsinntekter for ivaretakelse av oppgaver etter avtale med bispedømmerådet. 710 Sykelønnsrefusjon/refusjoner fra trygdeetaten Sykelønnsrefusjon fra folketrygden, refusjon for fødselspenger. 728 Refusjon for mva. påløpt i Brukes kun i driftsregnskapet. investeringsregnskapet 229 Refusjon for mva. påløpt i driftsregnskapet Brukes kun i driftsregnskapet. 730 Refusjon fra kommunen/kommunale institusjoner Refusjonsinntekter for ivaretakelse av oppgaver etter avtale med kommunen. Kompensasjon for merverdiavgift. 740 Refusjon fra fellesråd For eksempel ved at menighetsrådet har forskuttert utgifter for fellesråd. 750 Refusjon fra menighetsråd For eksempel ved at menighetsrådet har forskuttert utgifter for andre menighetsråd. 770 Refusjon fra andre For eksempel ved at menighetsrådet har forskuttert utgifter for andre bl.a. frivillige organisasjoner mv. 790 Kalkulatoriske inntekter ved kommunal tjenesteyting Kalkulatorisk verdi av tjenester som kommunen yter etter avtale, jf. kirkelovens 15 fjerde ledd. Beløpet som inntektsføres skal være identisk med beløpet utgiftsført under art Tilskudd fra staten/statlige institusjoner Tilskudd fra bispedømmerådene til kirkelig virksomhet i kommunen, diakoni og undervisning, OVF-midler (Opplysningsvesenets fond), Kirkerådet mv. 830 Tilskudd fra kommunen/kommunale Finansiell overføring fra egen kommune. institusjoner 840 Tilskudd fra fellesråd Tilskudd fra fellesråd som ikke er knyttet opp til særskilte ytelser. 850 Tilskudd fra menighetsråd Tilskudd fra andre menighetsråd. 860 Offer/innsamlet til egen virksomhet 865 Offer/innsamlet til annen virksomhet Inntekter fra ofringer, innsamlingsaksjoner som skal utbetales til andre. Beløpet skal være identisk med utgifter under art Tilskudd/gaver fra andre 900 Renteinntekter 910 Bruk av lån 920 Mottatte avdrag på utlån, aksjesalg, andeler mv. 930 Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk 940 Bruk av ubundne fond 950 Bruk av bundne fond 970 Overført fra driftsregnskapet Gjelder kun for investeringsregnskapet 980 Regnskapsmessig underskudd 990 Motpost avskrivninger Gjelder kun for driftsregnskapet. Inntektsført beløp skal være lik art 590. Endringene trer i kraft 1. januar II 15. des. Nr Forskrift om endring i forskrift om bankers adgang til lån og innskudd i Norges Bank mv. Hjemmel: Fastsatt av Norges Bank 15. desember 2010 med hjemmel i lov 24. mai 1985 nr. 28 om Norges Bank og pengevesenet mv. (sentralbankloven) 19 og 20. Kunngjort 28. januar 2011 kl I I forskrift 25. februar 2009 nr. 240 om bankers adgang til lån og innskudd i Norges Bank mv. gjøres følgende endringer:

18 28. mai Nr første ledd skal lyde: Norges Bank fastsetter rentesatsen for folioinnskudd og D-lån. Renten på folioinnskudd kan fastsettes med ulike satser på de vilkår og etter de prosedyrer som Norges Bank fastsetter. 4 fjerde ledd skal lyde: Renten for innskudd godskrives, eventuelt belastes bankens konto første oppgjørsdag etter at innskuddet er plassert i Norges Bank. Dersom den første dagen og eventuelt påfølgende dager i en måned ikke er bankdag(er), vil renten for denne/disse dagen(e) utbetales, eventuelt belastes andre bankdag i denne måneden. Endringene trer i kraft 3. oktober II 12. okt. Nr Forskrift om endring i forskrift om friinntekt og inntektsgrenser for uførepensjonister og mottakere av tidsbegrenset uførestønad Hjemmel: Fastsatt av Arbeidsdepartementet 12. oktober 2010 med hjemmel i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) Kunngjort 1. februar 2011 kl I I forskrift 30. april 1997 nr. 392 om friinntekt og inntektsgrenser for uførepensjonister gjøres følgende endringer: Navnet på forskriften skal lyde: Forskrift om friinntekt og inntektsgrenser for uførepensjonister 1 første ledd skal lyde: Med inntektsgrense menes den pensjonsgivende inntekt som en uførepensjonist kan ha ved siden av ytelsen uten at det anses å foreligge en vesentlig endring, se folketrygdloven første ledd. 3 skal lyde: Bestemmelsen om ett års ventetid i folketrygdloven annet ledd gjelder ikke for en uførepensjonist som deltar på varig tilrettelagt arbeid jf. forskrift 11. desember 2008 nr om arbeidsrettede tiltak mv. kapittel første punktum skal lyde: Bestemmelsen om ett års ventetid i folketrygdloven andre ledd gjelder ikke for en uførepensjonist som mottar kommunal omsorgslønn, godtgjørelse for politiske tillitsverv eller godtgjørelse for tillitsverv i politiske organisasjoner. Endringene trer i kraft straks. II 28. mai Nr Forskrift om masterstudiene ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo Hjemmel: Fastsatt av styret ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo 28. mai 2010 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven) kap. 3, 4 og 5. Kunngjort 8. februar 2011 kl Forskriftens virkeområde og formål Forskriften gjelder for masterstudiene ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO). Forskriften gir regler om organisering av studier, gjennomføring av vurderinger, krav for tildeling av grader og bestemmelser om AHOs og studentenes rettigheter og plikter ved AHO. Forskriften skal kvalitetssikre en forsvarlig gjennomføring av studiene ved AHO. Forskriften forutsetter at studentene følger normert studieprogresjon. For studenter som har søkt om og fått innvilget avvik fra normert progresjon, skal anvendelsen av reglene ta hensyn til dette, med mindre noe annet er særskilt angitt. Når det i det følgende er fastsatt at en tidsfrist går ut på en bestemt dato og denne datoen ikke er virkedag, blir fristen forskjøvet til nærmeste etterfølgende virkedag.

19 28. mai Nr Definisjoner Eksamen Skriftlig, muntlig, prosjektinnlevering eller annen vurdering av studentens kunnskaper og ferdigheter som gir grunnlag for fastsettelse av karakter på vitnemålet eller som inngår i beregningsgrunnlag for en karakter som angis på vitnemålet. En eksamen kan omfatte flere deleksamener og i så fall skal kursbeskrivelsen gi opplysninger om den innbyrdes vekting av disse deleksamenene. Erfaringsbasert master Et masterstudium av 90 eller 120 studiepoengs omfang, inkludert selvstendig arbeid. Evaluering Vurdere, gi karakter til en students faglige prestasjon. Fordypningskurs Tematiske kurs av 6 sp omfang som gis på masternivå. Grad Tildeles etter gjennomført studieprogram av et gitt omfang. AHO tildeler gradene Master og Philosophae doctor (Ph.d). Grunnkurs Kurs som gis innenfor grunnundervisningen. Grunnundervisning Obligatorisk undervisning som går over de tre første årene av studiene master i industridesign og master i arkitektur. Gjestestudent Benyttes om en student som ikke er tatt opp til et studieprogram, men til ett eller flere kurs på individbasert avtale. Kontinuasjonseksamen Eksamen som arrangeres for studenter som ikke har bestått ordinær eksamen eller som ønsker å forbedre karakter på tidligere eksamen. Kurs Et semester er bygget opp av kurs med ulik kreditering og varighet. Kursene ved AHO har følgende betegnelser: Grunnkurs, fordypningskurs og studiokurs. Læringsutbytte Beskrivelse av den minimumskompetanse studenten skal ha ved gjennomført og bestått kurs. Mastergrad Et studium på 300 eller 330 studiepoeng som fyller kravene til graden master. Masterundervisning En samlet betegnelse på undervisningen som gis på masternivå etter grunnundervisningen. Ny eksamen Eksamen som arrangeres for studenter som har gyldig fravær ved ordinær eksamen. Ph.d. Doktorgrad på grunnlag av forskerutdanningsprogram og godkjent disputas. Selvstendig arbeid Arbeid av et nærmere angitt omfang og type som inngår i studiet, og som skal vise forståelse, refleksjon og modning. Arbeidet kan være av teoretisk, praktisk eller kunstnerisk art, og utført individuelt eller i grupper. Semester Et studieår består av to semestre. Hvert semester har et omfang av 30 studiepoeng (sp.). Normalt vil høstsemesteret være på 19 uker og vårsemesteret 21 uker, totalt arbeidstimer. Semesterplan En detaljert beskrivelse av det enkelte kurs som deles ut ved semesterstart. Semesterevaluering Vurdering av undervisningen på et kurs sett i forhold til læringsmålene for kurset. Evalueringen kan også omfatte læringsmiljø og administrative tjenester. Semesterevalueringer foretas av studenter, sensorer og lærere i iht. fastsatte retningslinjer. Sensorutvalg Utvalg som oppnevnes for sensur av eksamen, prøve, bedømmelse av oppgaver eller annen vurdering der resultatet inngår i vitnemålet eller regnes inn i karakter for vedkommende studium. Student En student som er tatt opp til et av høgskolens studier på grunnlag av generelle opptakskrav og øvrige krav i studieplanen, og som har betalt semesteravgift til Studentsamskipnaden i Oslo (SiO) og semesterregistrert seg i henhold til gjeldende bestemmelser. Studiokurs Prosjekteringskurs med omfang fra 18 til 24 studiepoeng.

20 28. mai Nr Studioundervisning En undervisningsform basert på prosjektarbeid i studio som integrerer undervisning i faglig kunnskap og ferdigheter som del av prosjektarbeidet. Studioundervisningen er undervisningsintensiv og innebærer tilstedeværelse og høg grad av kunnskapsutveksling mellom lærer og student. Studieplan En plan som beskriver læringsmål, faglige komponenter, oppbygging og gjennomføring av studier som ikke har sentralt fastsatte rammeplaner. Studiepoeng Ett studieår skal tilsvare 60 studiepoeng, og ett 26,7 arbeidstimer Studieprogram Et sett kurs som danner en studiemessig helhet, og som studenter tas opp til, får studierett til og som fører fram til en grad. Studieretning En faglig spesialisering innenfor et studieprogram, beskrevet i studieprogrammets studieplan. Studierett Rettigheter tilknyttet et studieprogram, for eksempel rett til organisert veiledning, smågruppeundervisning og oppgaveløsning, Studieretten tildeles etter institusjonens tilbud om studieplass og studentenes aksept av denne. Utdanningsplan En plan for studenten og AHO om plikter og ansvar begge parter har for studentens studieløp samt ansvar studenten har overfor sine medstudenter. Vurdering De tilbakemeldingene som gis en student på grunnlag av prestasjonene han/hun utfører innenfor et kurs som bedømmes. Kriterier for vurdering skal gå fram av studie- og semesterplan. 3. Opptak og søknadsfrister 3 1. Opptak til første år Den årlige opptaksrammen fastsettes av styret. For opptak til Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO) kreves generell studiekompetanse og beståtte opptaksprøver. Søkerne rangeres i en kombinasjon av ordinær rangering, i henhold til forskrift om opptak til høyere utdanning 7 1 til 7 13 og beståtte opptaksprøver etter regler fastsatt av AHO. Opptaksprøvene er felles for studieretningene master i arkitektur og master i industridesign, og går over to trinn: Hjemmeoppgave og skoleoppgave. Opptakskomiteen har ansvar for innhold og form på opptaksprøven. Komiteen vurderer og rangerer opptaksprøvene. Den formelle delen av opptaket skjer gjennom Samordna Opptak, i henhold til deres frister og forskrift om opptak til høyere utdanning Overgang til annet studieprogram Søknad om overgang til annet studieprogram ved AHO vurderes av Opptaks- og godkjenningsutvalget. Overgang vurderes i forhold til motivasjon og faglige kvaliteter, på bakgrunn av søknad, portfolio og intervju. Ved overgang i løpet av første år kan de to første semestrene godkjennes som likeverdige. Øvrige obligatoriske kurs i grunnundervisningen må gjennomføres på ordinær måte. Ved overgang på masternivå vil det bli foretatt innpassing i forhold til nivå og AHOs faglige krav. Overgang til annet studieprogram er avhengig av plass på det aktuelle programmet. Søknadsfrister for overgang kunngjøres på AHOs nettsider Godkjenning av tidligere utdanning/innpassing i studiet Studenter tatt opp ved det nasjonale opptaket (NOM) kan søke om godkjenning av tilsvarende utdanning fra annen institusjon, for avkorting av studiet. Det gis anledning til godkjenning av inntil to semestre i grunnundervisningen og inntil to semestre i masterundervisningen. Søknad om slik godkjenning må sendes i løpet av første semester i utdanningen. Opptaks- og godkjenningsutvalget er vurderingsorgan for godkjenning av tidligere utdanning. Praksis gir ikke uttelling i form av studiepoeng og godkjenning som del av utdanningen Opptak til masternivå AHO tar opp studenter senere i studiet på bakgrunn av fullført min. 3 års utdanning ved tilsvarende institusjon. Opptak på masternivå skjer en gang pr år. Søknad rettes til AHO på eget skjema innen 1. april. Bekreftede kopier av vitnemål med karakterutskrift, CV og ev. dokumentasjon på språkkunnskaper, samt portfolio skal følge søknaden. For opptak til Master i landskapsarkitektur kreves også motivasjonsbrev. Opptaksrammen fastsettes av AHOs styre. Opptaks- og godkjenningsutvalget er opptaksorgan og avgjør innpassing i studiet Utveksling AHO tar opp utvekslingsstudenter gjennom programmene Nordplus og Erasmus. I tillegg har AHO inngått avtaler med enkelte undervisningsinstitusjoner utenfor Europa. Rektor godkjenner AHOs utvekslingsavtaler.