Norge treng små, mellomstore og store kommunar! Nils Aarsæther, professor Inst. f. sosiologi, statsvitskap, samfunnsplanlegging

Transkript

1 Norge treng små, mellomstore og store kommunar! Nils Aarsæther, professor Inst. f. sosiologi, statsvitskap, samfunnsplanlegging

2 Nils Aarsæther - fagleg bakgrunn Utdanna i sosiologi (h.fag), statsvitskap (dr.grad) vidareutd. i samfunnsplanlegging (Samplan) I arbeid ved Universitetet i Tromsø sidan 1974; Professor og leder av BA/MA-program i Samfunnsplanlegging og kulturforståelse Forsking på kommunar sidan 1970-talet på tema - Kommunens rolle i næringsutvikling, innovasjon, samfunnsutvikling - Plan- og budsjettarbeid, PBL 2008 og planstrategi - Lederrroller, demokratisering, kommunedelsutval

3 Vi har eit kommunemønster godt tilpassa geografien i landet Krevande geografi enorm variasjon Enda større skilnader gror fram raskare byvekst, bygdestagnasjon men inga avfolking Blitt store sprik mellom største og minste kommune Velferdspolitisk skal alle skal i prinsippet motta dei same tenestene, og av same kvalitet Ei kjempeutfordring. Korleis har det gått? Jo, over all forventning godt, sånn ved første inntrykk Men kan vi vite det? Ja. Det er undersøkt. Grundig.

4 Eit solid kunnskapsgrunnlag om kommunar og lokaldemokrati Befolkningsstatistikken i SSB finmaska, oppdatert (folketellingar ikkje lenger nødvendige) Spreidde forskingsinnsatsar frå 1950-talet av. Stranda-mysteriet fx KS Forskning talet Internasjonalisert kommuneforsking Norges Forskingsråd sitt program for kommunalforskning Prosjektinnsatsar i NFR, KMD og KS-regi pluss universitet og høgskolar sine bidrag. Denters m.fl. 2014: Size & Local Democracy.

5 Myte-knusing. Forsking viser: Kommunane som viktige drivarar i distrikts- og regionalutvikling Kommunane står for mykje innovasjon/nyskaping i offentleg sektor og i samarbeid med sivilsamfunnet Kommunar i periferien maktar å stabilisere folketalet (etter 2009) Lite forskjell i tenestekvalitet mellom store og små kommunar Lite forskjell i det å trekke til seg kompetent og stabil arbeidskraft mellom store og små kommunar Størst politisk engasjement i små kommunar

6 Når kunnskapsinnhentinga viser at norske kommunar gjer jobben - Ser regjeringa behovet for ein omfattande strukturreform i kommunal sektor - Vanskeleg å grunngi, men i forskinga har vi sett at fenomenet «Løysing søker problem» kan oppstå: «Vi har ei løysing. Kan vi finne eit problem å anvende den på?». - Historisk sett har vi sett anvending av standardmodellar utfalde seg. - Nokre gongar går det bra. Men oftast ikkje.

7 Den logiske argumentasjonen for store kommunar Regjeringa ønsker å løyse eit problem ved å legge til rette for store kommunar, men utan å begrunne det med gode faglege argument. Slike argument finst: - Utnytte stordriftsfordelar - Innsparing (jfr. Finland) - Tilrettelegging for kommersiell drift (jfr. Danmark) - Tilrettelegging for storbyvekst og sentralisering (jfr. Sverige) Min påstand: Regjeringa kludrar det til ved å sette opp andre begrunnelsar, som i liten grad har med store kommunar å gjere

8 Regjeringas uttrykte mål med kommunestrukturreform er greie: (1) Eit sterkt lokaldemokrati (2) Gode tenester (3) Styrke rolla som samfunnsutviklar (4) Kompetent myndighetsutøvar

9 (1) Kor finn vi godt demokrati: Opplyste og engasjerte folk? Svar: Mindre kommunar betre enn større. - Storkommunar: Større avstand mellom folk og folkevalde/ ordførar, folk har mindre kunnskap om kommunale forhold, lågare valdeltaking - Mindre kommunar har ein «Politisk verdikjede» som fungerer: Frå brukarbehov til representant vedtak - gjennomføring borgarvurdering (valg)-

10 = Antal folkevalde posisjonar vi skal fylle den Av dei meir enn på frivillig basis) - (Neppe stort fleire enn 600 i lønna ombod, ordf.) - Ei formidabel hæravdeling i forsvaret av lokalsamfunn i by og bygd - Folkevalde som utviklar ein unik kompetanse, til å sjå utfordringar på tvers, og ikkje stivne i sektortenking. Ikkje gjennom utdanninga eller i det vanlege arbeidslivet - -Blir det betre demokrati av færre demokratisk kompetente borgarar?

11 428 Om Norge fjernar 300 heiltidsordførarar.betyr det eit lettare liv på Stortinget, i departementa, med færre delegasjonar Kravstrukturen i det norske styringssystemet blir svekka. Mest tap for distriktsamfunna Danske erfaringar med dette systemet: - Sterkare fagstyre, - meir sektortenking, - Ned til 2450 folkevalde - Omkostningsfull omstillingsfase

12 428: Samfunnsbygging gjennom Heiltidsordføraren sin innsats 1975: Heiltidsordførar i 21% av kommunane 1986: Heiltidsordførar i 46% 2010: Heiltidsordførar i 92% Ordførar på heiltid - gir politisk kompetanseløft og kapasitetsauke - bygger opp kravstruktur i distrikts-norge forkjemparar for næringsliv, samferdsel og sjukehus - gjett om det betyr noko! - Kan ordførarinnsats forklare noko av den sterke «trassen» vi opplever i ein periode med byvekst?

13 (2) Tenester: Mest tilfredse folk i mindre kommunar. - Mulighet for å jobbe på tvers, etatsmessig, mindre sektortenking Kan trekke på nettverksressursar - Brukarar / pårørande er tett på - Frivillighet i samspel med kommune - Lokalt næringsliv i tett samspel med kommunen - Nettverk utover kommunesamfunnet Evne til nyskaping / innovasjon - Sjefar tett på støttar arbeidet med å finne nye løysingar, sette nye koplingar i system

14 (3) Kommunen sin innsats i samfunns- og næringsutvikling Mindre kommunar har streva med næringsutvikling i alle år, meir enn bykommunane (her kom mykje av seg sjøl) Mindre kommunar først på 1970-talet gehør for verdien av å drive tiltaks- og næringsarbeid i eigen regi Alle kommunar har avsatt personale til dette her har ordførar ei nøkkelrolle Alle distriktskommunar har næringsfond. Tildelingar når ut til små næringsaktørar og gründarane Og så kanskje den største ressursen:

15 Det er samfunna kring landets eksportnæringar som kan tape Skadeleg for Norge om det er by-økonomien som skal vere forbildet (boligpris-økonomien) Størstedelen av eksportnæringslivet befinn seg i kommunar utanfor storbyane. Eksportbaserte, utsatte kommunar som Båtsfjord, Berlevåg, Gamvik, Lebesby, Nordkapp, Måsøy, Hasvik, Loppa treng sterk frivillig innsats og sterke talspersonar i samspel med næringslivet Heldigvis: Men i dag veks folketalet i desse kystkommunane, etter ei lang nedgangstid. Kommunestatus kan ha vore heilt avgjerande.

16 Små og mellomstore = Sosial kapital satt i system Lettast å få til i mindre miljø altså i mindre kommunar (oversikt er stikkordet) Tyngre å skape med store avstandar (sosiale skiljer oppstår lettare med geografisk avstand) Handlar om opningar for å gå på tvers (porøse etatsgrenser) Og: «normen om å stille opp» ser vi fx i arbeid når det gjeld den årlege TV-aksjonen OG: Kvar månad, år etter år, samlar dei frivillige seg for å drøfte lokalsamfunnet sine behov og utfordringar. Og dei må stå til ansvar 14. sept.

17 Konklusjon - Det gir store samfunnsgevinstar for eit land som Norge å ha eit system som gir rom for mindre og mellomstore kommunar. Spesielt for det eksportretta næringslivet - Frivillige samanslåingar der det er konkrete oppgåver som kan bli betre utført, ja - Interkommunalt samarbeid må bli meir «transparent» - Og eit reformarbeid motivert av det å vise handlekraft, og av overdrivne forestillingar om stordriftens gleder er ingen god ide.