Praktiske erfaringar med skogkoordinering og om eit troll med tre hovud

Transkript

1 Praktiske erfaringar med skogkoordinering og om eit troll med tre hovud

2 Prosjekt Ørstaskogen Tilrettelegging for skogbruk Nødvendig infrastruktur i og ut av skogen Realistiske eksempeldrifter Praktisk og økonomisk referanse, lokale erfaringar Virkesterminal Biobrensel Skogeigarsamarbeid Gode døme på samarbeidsløysingar Betre avkasting ved felles drift, enn å drive kvar for seg 3 årig prosjekt Prosjektleiar 80% still. Prosjekteigarar: Allskog Ørsta kommune Fylkesmannen i MR

3 Ørstaskogen: ein bra ressurs daa planta gran Ny takst i /3 av prod. skogareal 2/3 av volumet i dag Primært planta Ørstaplanen Fullt fokus og systematisk innsats gav: store volum og god kvalitet samanhengande felt ein verdifull ressurs! Målet no: optimalt utbytte og effekt for skogeigar og vidare verdikjede miljø samfunnet elles

4 MEN: dette er også Ørstaskogen Utprega skogreisingskommune Få har erfaring med haustingsskogbruk Driftspris kva er det? Når kan grana hoggast? Ekstrem teigdeling Snittareal 150 daa prod.skog - fordelt på fleire teigar. Liten økonomisk betydning for den enkelte eigar Blir det for mykje styr, kan skogen heller stå I denne situasjonen: Samarbeid er ein føresetnad for å få til noko!

5 Skogeigarsamarbeid kva gjer Ørstaskogen? Utprøving av skogeigarsamarbeid i praksis Skubbar litt, dreg litt er hjelpemotor Må kunne stå på eigne bein etter prosjekttida Kva samarbeidsform er ynskjeleg? Eigna? Kortsiktig eller langsiktig? Formell eller uformell? Aktiv eller passiv eigar? Her: vegen blir til medan vi går! Frivillige løysingar avgrensar kva som er råd å få til

6 Melsbygda 23 eigarar 51 teigar, 1100 daa Mykje gran m3 no Taubaneterreng, kraftlinjer Felles skogsveg Opprusting til bilveg Tilpassing til driftsopplegget Samarbeid Samdrift? Driftssamarbeid? Tynning i 2012? Må skje på tvers av grensene

7 Melsbygda skogsamdrift Framlegg til langsiktig driftssamarbeid 20 år 1. Skogressursar Andelsfordeling Volum, driftsnetto, hogsttidspkt Forslag til driftsplan Skog og Landskap 2. Økonomi Skatt, mva, skogfond 3. Jus Avtalerett Konsesjon

8 Trollet sine tre hovud: korleis få til skogeigarsamarbeid? 1. Samle og motivere skogeigarane til samarbeid 1. Informasjon 2. 3T 3. Jantelova 2. Samarbeid i praksis 1. Forenkling 2. Førehandsplanlegging 3. Samarbeid i den formelle verda

9 1. Samle og motivere skogeigarane til samarbeid Svært innsatskrevande Koble til noko konkret Stegvis prosess Praktisk utfordring å nå alle partar i alle aldersgrupper og på heile Norgeskartet viktig at alle blir sett og høyrt Informasjon Forstå kvifor samarbeid er viktig Grunnlag å ta avgjerd på Jantelova 3T Erfaring! Vanskeleg å velje eigna løysing Ekstern, nøytral part må vere med! Tid - Trott (=målfokus) - Tillit

10 2. Samarbeid i praksis Det enkle er ofte det beste eller? Kortsiktig eller langsiktig Har gjerne vegsamarbeid i dag Naturleg å bygge på det Driftssamarbeid Uforpliktande Lettare å realisere, låg terskel Dei passive driv lettare med Er like langt når drifta er avslutta Førehandsplanlegging Må ta litt rennfart!

11 3. Samarbeid i den formelle verda Langsiktig organisering: løysingane er ikkje klare Som å jage sauer: Anten må stien vere kjend, Eller så må nokon gå føre med mjølbøtta Viss ikkje målet er kjent, må premieringa vere desto betre Skatt, moms, avtalerett, skogfond, konsesjon må avklarast Ei oppgåve for eit samla skogbruk Skal dette vere reelt alternativ: Må ha tryggleik for at løysingane er gjennomtenkte og ordningane er utprøvde Forenkling Skjema, rolledeling, registrering.

12 Skogsamdrift eit reelt alternativ? Er bruksordning i Jordskifte betre eigna enn frivilleg avtale? Er prisen for høg ved frivilleg avtale? Tidsbruk, styr, ressurskrevande Jordskifteverket må involverast Sikrar at alle vert med på eit rettferdig grunnlag Den som vil mest, risikerer mest Overgangen frå ord til handling kan vere hard Har svært begrensa erfaringsgrunnlag enno Roltla og Småteigene Berre hogstmoden skog Tidsavgrensa Tilbake til start etter hogst

13 Kortsiktige samarbeid Mest realistiske løysinga Minst styr Naturleg innanfor eit veglag Skogreisarane gav oss eit optimalt utgangspunkt Bygge kultur for samarbeid Førehandsplanlegging er heilt vesentleg Informasjon og samordning av partane Fysiske tiltak på infrastruktur Driftsselskapa må ha lenger tidsperspektiv Men då må tida nyttast betre Skogkoordinator Nøytral part, målretta arbeid, handlekraft

14 Kva må til oppsummert Førehandsplanlegging Vi har god tid på oss når vi dyrkar skog Men då må tida nyttast! Legg grunnlag for samarbeid gjennom det Nøytral part som har tillit skogkoordinator Målretta arbeid Dei klarte det i 1951 Områdevis tenking Samarbeid også mellom aktørane Her er vi på god veg Avklarte rammer Tydeleg opptrakka sti