Troms i eit fugleperspektiv

Transkript

1 Troms 150 år Troms i eit fugleperspektiv Troms blir til Troms i bygginga av Nord-Norge Troms i nedbygginga av Nord-Norge Ein tromsidenitet? Vil Troms overleva?

2 Troms i eit fugleperspektiv Sysselsetting i hovudnæringar i Nord-Norge 1900, 1950og primær sekundær tertiær primær sekundær tertiær primær sekundær tertiær Nordland 70,2 19,9 9,8 40,1 27,6 32,3 5,6 18,9 75,5 Troms 74,8 15,1 10,2 46,9 21,6 31,5 4, ,9 Finnmark 73,5 12,0 14,5 40,4 27,2 32,4 6,4 16,3 77,4 Nord-Norge 72 17,4 10,6 42,2 25,7 32,1 5,2 16,8 78,0 Norge 41,9 27, ,7 37,3 2,7 20,0 77,3

3 Troms blir til 1787: Futedømma Senjen og Tromsø blir flytta frå Nordlandene til Finnmarkens amt i samband med frigivinga av handelen på Finnmarken 1794: Tromsø blir etablert 1814: Amtmannssetet blir flytta frå Alta til Tromsø (Johan Caspar Krogh) 1837: To distriktsformannskap i realiteten to amt med ein amtmann 1847: Amtmann Harris foreslår deling med Senjen og Tromsø, Lofoten og Vesterålen futedømme og Lødingen prestegjeld som eige amt 1863: Departementet støttar Harris sitt forslag. Forkasta av Odelstinget 1866: Troms blir eige fylke 1940: Tromsø sete for Nord-Norge-administrasjonen og for regjeringa! 1961: Byane med i fylkeskommunen 1975: Oppretting av fylkesting med direkte val

4 Troms i bygginga av Nord-Norge Ideen om Nord-Norge skapt av nordnorske intellektuelle i Nordlændingernes forening på 1880-talet Slår igjennom blant landsdelens politiske og økonomiske elitar på 1910-talet Hans A. Meyer frå Mo i Rana foreslår universitet til Tromsø i 1918 Ei rekke organisasjonar blir «nordnorske», tre aviser i Tromsø har Nord-Norge som tittel eller undertittel. Nord-Norges Fiskerforbund Hålogaland historielag og tidsskriftet Håløygminne etablert i Harstad i 1920 Etter krigen: Nordland i spissen for Nord-Norge-bygging: Studieselskapet for nordnorsk næringsliv 1947, pådrivar for Nord-Norge-planen 1951 «integrasjonsregionalisme» 1971/1972: Hålogaland Teater og Universitetet i Tromsø «motstandsregionalisme». EF-kamp! 1974: Landsdelsutvalget for Nord-Norge med sete i Bodø 1994 som kulminasjon på nordnorsk masseregionalisme: EU-kamp og Nordnorsk kulturhistorie. Avisa Nordlys under «Ivan» som sentral aktør.

5 Troms i nedbygginga av Nord-Norge Nord-Norges forvitring med rivalisering Tromsø og Bodø som motor 1990-talet: «Konkurranseregionalisme» byregionar som motor. Innovasjon, innovasjon er Moses og profetane! Nord-Norge-identiteten utfordra av andre kollektive identitetar (kvensk og samisk revitalisering, Barentsregion-bygging), byrjande fylkesfisering) 2000-talet: Motstridande tendensar Fram til 2005: Regionalisering - inspirert av europeiske tendensar. Tendens: Fylka med byar som hadde ambisjonar om, eller kunne mistenkast å ha ambisjonar om, å bli sentra for storregionar, var for (Troms, Hordaland, Sør-Trøndelag, Vest- Agder). Dei fylka som frykta å bli fjernstyrt frå ein by utanfor eige fylke var i mot (Rogaland, Nordland, Finnmark) Etter 2005: Nordområda og etter 2007 Arktis som nye regionar med uklare grenser. Voner om Nord-Norge som ny oljeprovins Sterkare rivalisering mellom Troms og Nordland. Finnmark orienterer seg austover Nordnorsk Kulturråd nedlagt 2007, Landsdelsutvalet nedlagt i 2011

6 Ein Troms-identitet? 1993: Generelt i Norge: Befolkninga identifiserte seg sterkast med Norge (80 prosent), lokalsamfunnet (65 prosent), så kommunen og landsdelen (60 prosent). Til slutt fylket med 50 prosent I Nord-Norge: Her står fylkesidentiten sterkare enn i resten av landet med Finnmark på første plass (61 prosent) og Troms på delt fjerdeplass (57) Men dei tre nordnorske fylka låg også høgast når det gjeld stor tilknyting til landsdelen og Troms heilt på topp (75 prosent), med Finnmark og Nordland på andre og tredjeplass Ei elitegransking i 1999: Bare 13 prosent støtta fylkeskommunen, men 30 prosent i Troms. 60 prosent sterk tilknyting til fylket I 2008: Nordland fylke vel å få skrive fylkeshistorie, Troms ikkje

7 Vil Troms overleva? Troms sitt prosjekt har vore å nedleggja seg sjølv til fordel for ein større region men samstundes stått for ei fylkesfisering Sparebanken Nord-Norge som regionbyggjar: Agenda Nord-Norge I 2014 Likeeins avisa Nordlys ( Landsdelsavisa i nord, Nordnorsk debatt etc) Jf. trebindsverket Hvor går Nord-Norge ( ) Spenning mellom UiT Norges arktiske universitet og Nord universitet. Narvik! Den nordnorske befolkninga framleis sterk Nord-Norge-identitet: I 2013 meinte 75 prosent i Nordland, 73,3 i Troms og 73,3 i Finnmark at den nordnorske identiteten var viktig eller svært viktig og 87,9, 91 og 89 prosent at nordnorsk samarbeid var viktig eller svært viktig. Like høg oppslutning blant ungdom Særleg sterk motstand mot tonivåmodell i Nord-Norge Utfallet av diskusjonane om kommunesamanlåingane kan bli avgjerande Dersom svært mykje større kommunar, vil ikkje dagens fylkesinndeling overleva Likeeins dersom sterkt press for kommunesamanslåingar på tvers av dagens fylkesgrenser Spennande tider, men Troms blir neppe 200 år!