Statens vegvesen. Referat. Steinmaterialkomiteen møte 1/2009. Møte nr: 1 Sted: Møteleder: Til stede:

Transkript

1 Statens vegvesen Referat Dato: Tid: 10:00-15:00 Referent: Vegard Opsahl Saksbehandler/innvalgsnr: Vegard Opsahl Vår dato: Vår referanse: vegops Steinmaterialkomiteen møte 1/2009 Møte nr: 1 Sted: Møteleder: Til stede: Forfall: Kopi til: Vegdirektoratet i Trondheim, Abelsgate 5. Møterom: Sirkuss Nils Uthus Per Helge Fredheim (Norsk Bergindustri), Kai-Frode Solbakk (Mesta), Peer- Richard Neeb (NGU), Eyolf Erichsen (NGU), Geir Berntsen (NCC), Ragnar Bragstad (ATI), Ingunn Glenjen, Vegard Opsahl, Einar Aasprong, Merete Holmen Murvold (Standard Norge), Øystein Myhre og Nils Uthus Inge Hoff, Cecilie Hagby og Kjell Arne Skoglund Innledning v/nils 1 ½ år siden sist møte i komiteen. På tide med møte nå pga sluttføring av revisjon av kap. 5 i Hb 018. Nils har gjennomført en rydding i komiteens medlemmer. Gjennomgang møtereferat møte Inneholder stort sett endringer i Hb 018 kap. 5 og 6. Anbefalingene for kap. 6 er stort sett tatt inn i den reviderte versjonen fra En del av punktene for kap. 5 bør diskuteres videre. Magnetkis PHF spør om bakgrunnen for at det er omtalt. ØM: Bakgrunnen har ikke noe å gjøre med tekniske egenskaper i asf. sammenheng, men har visstnok å gjøre med drivverdighet for kisen! GB skal kravet om LA endres fra 35 til 30? Problematisk med tanke på standarden, men det er ønskelig med strengest mulig krav. Postadresse Telefon: Kontoradresse Fakturaadresse Statens vegvesen Telefaks: Abels gate 5 Statens vegvesen Vegdirektoratet firmapost@vegvesen.no 7030 TRONDHEIM Regnskap Postboks 8142 Dep Båtsfjordveien Oslo Org.nr: VADSØ Telefon: Telefaks:

2 2 Gjennomgang steinmaterialkomiteens mandat og organisering Det har stått uendret siden opprettelsen av komiteen og endres ikke. Medlemslisten og rollen til de forskjellige er noe endret siden oppstart, og her kan det komme noen små korrigeringer/endringer. Mandatet er godkj./underskrevet av Tekinologiavd., iflg. NU. Ellers ingen innvendinger. Er det noen andre som bør være med? GB: Ivar Horvli er ikke aktuell lenger (har ønsket å redusere komitédeltakelse pga. ny jobb), PRN: Andre fra NTNU? Børge Wigum bør komme inn i komiteen. Han er imidlertid bosatt på Island, og er dessuten med i tilslagsgruppen (norsk speilgruppe for CEN/TC 154) slik at vi kan dra nytte av hans kompetanse der. På den annen side er han brukt på NTNU for å undervise også om steinmaterialer, og en direktekobling til Steinmaterialkomitéen kunne være aktuell da komitéens arbeid er rettet veldig spesifikt mot materialer til veg. PHF: Behov for ad hoc kompetanse på spesielle tema. Fullt mulig å hente inn fagpersoner hvis det er behov. Bergindustrien har en teknisk komité hvor deltakelse i (og arbeid i) Steinmatr.komite vanligvis er på dagsorden. RB: Avinor? Få fagpersoner. Bare Geir Lange. GB: Kontrollrådet? NU har vurdert dem, men da er det en rekke andre som også bør inkluderes. Generelt representerer ikke personene i komiteen entreprenørene de jobber hos, men de representerer organisasjonene de er med i. Møtesteder: En bør også samles i forbindelse med for eksempel Stein i vei konferansen. Hvor står Steinmaterialkomiteen i forhold til Speilkomiteen? NU viser linjen for arbeid og implementering av CEN-standarder. PHF: Hvor langt er SVV kommet i å kreve dokumentasjon fra Pukk og grusprodusenter? NU: Produsenter som bare produserer til ubunden bruk kreves det ikke 3. partskontroll for (attestasjonssystem 4). ØM: Det vises til standardene i revisjonen av kap. 5 og 6 i Hb 018, hvor dette presiseres bedre enn før. I asfaltsammenhenge er det gitt detaljerte dokumentasjonskrav i konkurransegrunnlaget. KFS: Et problem med manglende dokumentasjon hos leverandører når entrepenøren regner på tilbud. Må kanskje forkaste mulige levrandører når materialet skal brukes i asfalt. EE: Sertifisering i for eksempel forbindelse med nyanlegg blir problematisk siden en bruker materialer fra veglinjen. RB: Mobile verk i linjen skal være sertifisert. Revisjon av håndbok 018 NU: Det skal komme ut en komplett versjon i 2010! Kap. 5 og vedlegg 3 skal da være revidert. Kap. 6 forblir nesten uendret i forhold til 2009 utgaven. ØM: Samle alt vi har av nesten ferdige endringer. Parallelt med utgivelsen for 2010 vil det jobbes med saker som krever grundigere gjennomgang for neste versjon etter denne. Kap. 5 er det jobbet en del med både internt i SVV og med hjelp fra konsulenter. Rød farge er foreslåtte endringer. Grønt betyr ting en må jobbe mer med (eller avklare). Gult og grått er slettinger og endringer. Vedlegg Nils kontakter Børge

3 3 3 er steinmaterialkomiteens produkt. Vedlegg 3 (v/øm): V3.1 Bør ha fokus på at prøvingsstandardene NS-EN xxxxx er de som gjelder, pga. produktstandardene. V3.2 Bør hovedsaklig referere til NS-EN-standarder der sådanne foreligger. Hb 014 kommer i andre rekke. EE: I spesielle tilfeller hvor det ikke finnes NS-ENstandarder bør det refereres til Hb 014. ØM: Produktstandardene inneholder ikke alle de kravene vi ønsker/trenger i Norge i dag, og dette må dekkes i Hb 018, og det kan da være nødvendig å vise til metodebeskrivelser i 014. NU: Noe av dette kan dekkes i nasjonale tillegg til produktstandardene. V3.3 Må endres i forhold til det nye i kap. 5 og 6. Kravene skal stilles i kapitlene, ikke i vedleggene. Vedlegget er en kortversjon av kravene, men skal i utgangspunktet ikke angi krav, kun oppsummere og gi supplerende opplysninger. V3.4 Endre framstilling av tabellene? GB: Kanskje ikke gjøre så store endringer med tanke på utgivelsen i 2010? ØM: Se arbeidet i forhold til når nye standarder kommer i norsk versjon. EE: Ønsker vi en enkel oversikt når vi uansett må se i de respektive kapitlene for å finne de detaljerte kravene? NU: Vedlegget skal være en kort innføring/veiledning til kravene. KFS: Vedlegget bør beholdes slik at alt er samlet i en perm. V3.5 Også dette punkt, hvis det skal beholdes, må bare gjengi oppsummering fra produktstandardene og må ikke være i strid med disse. Man må være klar over forskjeller mellom krav SVV stiller overfor entreprenører mht. sluttprodukt, og krav til produsenter/leverandører mht. levert produkt (ut fra fabrikk), for eksempel leveranse fra pukkverk til asfaltentreprenør. V3.6 Tabeller med handelssorteringer bør vurderes er det noe som mangler eller bør strykes? Spesielt antas det at fotnotene til tabellen (sikterenhetskategorier) er en miks av de kategorier fra de forskjellige produktstandardene. Dette må det ryddes opp i. V3.7 HMS. Kan kanskje utgå. Alternativt at det i starten presiseres hvor man finner gjeldende komplett regelverk. Regelverket bør ikke gjengis her i vedlegg 3, men man kan kanskje oppsummere hvilke forhold det spesielt må legges vekt på i forbindelse med grus- og pukkproduksjon. ØM: Eventuelt også vise til andre steder i Hb 018 (kap. 0). PHF: Må være i henhold til arbeidsmiljøloven, men vi kan også stille strengere krav her. Steinmatrialkomiteen må komme med innspill til revidering av vedlegget. Det skal som nevnt ikke inneholde krav (som er skrevet i hovedkapitlene i Hb 018), men kan være kortversjon/oversiktstabeller. Vedlegget må revideres med tanke på de krav som er gyldige akkurat nå. Vi kan jobbe videre med en eventuell veileder på lengre sikt. Alle

4 4 Kap 6 NU: Det meste er ferdig, men vi ønsker å se mer på et par saker. Glimmer. Det meste av krav er fjernet. Dette må vurderes videre. I kap. 5 er også de fleste kravene fjernet. Problemet er at svake materialer som glimmer ofte havner i 0-fraksjonen når et steinmateriale knuses ned. Vi har ingen tilfredsstillende testmetoder for mekaniske egenskaper for 0-fraksjoner. Volumet av glimmer er stort i forhold til vekt. I asfalt vil glimmeret binde opp mye bindemiddel. Det kan også bli for mye finstoff i ubundne materialer. Glimmer i finfraksjonen er et tema det bør jobbes med i komiteen. Det holder ikke med krav til Micro Deval pga at denne testen ikke kan brukes på fine fraksjoner. PRN: Må vi unngå bruk av slike tilslag til asfalt? GB: En må bestemme hvilke testmetoder som er egnet. Å sette spesifikke grenseverdier er vanskelig, og kanskje ikke helt riktig. EE: En kan kanskje stille krav til at finfraksjonen siktes bort hvis glimmerinnholdet er for stort og eventuelt erstattes av annen filler. Sverige: Grusdekker og ubundne bærelag til veg med fast dekke har krav om mindre enn eller lik 40 % eller 50 % fri glimmer i finfraksjonen. NU: NCC har utført noen tester med vändskakmetoden, men Svenskene har gjort mer. Erfaringene fra NCC er det interessant å få informasjon om. Vi må ha et arbeidsmøte på dette med glimmer og eventuelt formulere et prosjekt i regi av komiteen. Hvordan angriper vi dette? Primært gjennom NGU. PHF/PRN/EE: Mange typer glimmer, og store forskjeller mellom de. EE: Også vurdere krav til kloritt, som har stor spesifikk overflate. EE: Viser også til tidligere notat om dette, utsendt etter forrige møte SMK (nov. 2007). PHF: Glimmer er viktig for produsentene å ha kunnskap om. Gravitative metoder, testing tørt. EE: Glimmer kan også skape problemer som finstoffbelegg på grovfraksjonen og derved lage vedheftprobl. Alle Nils. Send ut dette på nytt. Geir ØM: I hvilken grad skal Steinmatr.kom. se på materialtyper/avrettingslag generelt? Nils: Vi jobber internt med dette, og vil se blant annet på hvordan svenskene gjør dette. Tillater ikke sprengstein helt opp. Vi (SVV, samt i Steinmatr.kom.) må ta en diskusjon på dette. Flere anlegg begynner å bli mer bevisste om denne materialbruken. Nils: Vil også se på dette i forb. med komprimeringskrav. Vil bruke Steinmatr.kom. som en høringsinstans for krav/forslag som SVV kommer med. Ønsker at Steinmatr.kom. arbeid konsentreres om noen relativt få temaer, og så blir de høringsinstans for annet arbeid i tillegg. Finstoffkrav bør kanskje stilles med tanke på hele kurven. PHF: Beskrivelser i Hb 018 til masser til omfylling av plastrør uavhengig av dimensjon. Konsulenter stiller ofte krav til bruk av fraksjonen 8/11. Denne fraksjonen gir problemer med store rester av finmaterialer hos tilslagsprodusenter. Rørprodusentene sier at fraksjoner med opp til Dmax på 22 er fullt ut brukbart. Må få inn en presisering om at 8/11 ikke er et krav fra Hb 018 (konsulentenes krav), men at rørprodusentene sine krav kan følges. PHF viser bl.a. til innspill fra Bård Moen, som har vært i kontakt med ØM. ØM oppfordrer alle om å komme med innspill til kap 5. og vedlegg 3 før neste Alle

5 5 møte. Siste utgave blir lagt ut på siden Konsentrere arbeidet om enkelte ting som materialegenskaper (spesielt finstoff),. NU om Micro Deval. Krav til Micro Deval for materialer til forsterkningslag i forhold til krav i bærelag. Er de for strenge? PRN: Skal det være krav til Micro Deval i bituminøse massetyper i kap. 5? Kulemøllekravene gir tilfredsstillende krav. På sikt kan det hende en går over til Micro Deval. GB: Micro Deval egner seg best til å skille svake materialer. På sterkere materialer er kulemøllen bedre. NU: Bruken av 11-masser i asfalt gjør at testing på 10/14 blir vanskelig, så vi må forske på bruken av 8/11 til Micro Deval og kulemølle. (Eventuelt andre fraksjoner som for eksempel 4/6,3) Prøvingsstandardene gir åpning for å teste på alternative fraksjoner, men gir produktstandardene det? Mulig dette må presiseres i nasjonale tillegg. Må ha en opprydding av dette (hvilke fraksjoner som kan brukes/godkjennes for typegodkj., og produksjonskontroll/stikkprøvekontroll.) Eksakte krav kontra egenskaper som kan kompensere der de eksakte kravene ikke møtes. Kan være aktuelt? Andre saker MHM: Revisjon av NS-EN standardene, og Formålet med revisjon er å harmonisere standardene mhp kategorier, definisjoner og graderingskrav Egne standarder for produksjonskontroll og typeprøving vil bli laget. Framdrift: komitéen CEN/TC 154 skal ha klart forslag i sept. 2009, blir klart til høring i løpet av Vanligvis 4 mnd. høringsperiode. Norsk speilkomité behandler innkomne kommentarer mht å sende felles svar til TC 154. Vil neppe bli standarder før Forholde oss til nåværende standarder inntil videre. Merete sender info om komitéarbeider, høringer mv inkl. link til aktuell nettside. Merete sender ut informasjon EE: Aktiviteter å jobbe videre med. - Sandekvivalent i f.t. slemmemetoden - Miljøvennlige vegdekker, delen om støv og relasjoner med hensyn på helse. NGU har jobbet en del med støv. I prosjekter NGU har jobbet med tidligere ligger det diverse grunnlag for å kunne stille krav til optimalisering av steinblandinger, total gradering (optimal blanding for å gi minst mulig støvmengde). Mer fokus på miljø i samfunnet gir gode muligheter for å få midler til slike prosjekter. - Testmetoder for 0/4-fraksjonen. Denne har store betydning for slitasje (støvproduksjon) når vi stadig reduserer Dmax. Det bør være av interesse for pukk- og grusbransjen om strengere krav om bruk av knust 0/4 i asfalt for bedre massebalanse. - Poleringseffekt, test som NGU utfører. Forbedring av friksjonsegenskaper ved bevisst valg av steinmateriale. De eneste som har noe fokus på dette per i dag er Region øst. Ellers veldig liten interesse. En stor utfordring å få fokus på dette. RB: Havarikommisjonen for ulykker på veg vil trolig sette fokus på friksjon ved gjennomgang av ulykker.

6 6 NU: Det er initiert arbeider med å få i gang et etatsprosjekt på vegteknologi som inkluderer mange av disse sakene. Mulig forprosjekt i 2010 og igangsetting av hovedprosjektet fra Eventuelt et bransjeprosjekt? Skissere litt mer konkret prosjekt. Nils og Eyolf (Alle) PHF: Steinmaterialkomiteen skal arbeide med vegteknologiske saker slik at vi får bedre veger. Vi ser et økende forfall. Fokus på materialkvalitet er viktig. GB: Vi skal sikre at materialene som brukes i nye konstruksjoner skal være så gode at de nye vegene ikke forfaller slik dagens veger gjør. ØM: Fokus på levetid må også komme inn for lagene under dekket. Riktig bruk av Hb 018 skal hindre at for dårlige materialer brukes. EE: Bruk av ÅDT-tunge som dimensjonerende last ved valg av for eksempel dekke. KFS: Det ser ut til at det er ønsker i bransjen om en fortsettelse av et prosjekt som SIV. EE: Sommerstudent som skal se på forholdet konstant volum og konstant masse for de 3 trommeltestene. 4-5 forskjellige tilslag. Dvs. kalibrering i forhold til volum (behov større i Norden enn i Europa for øvrig). Geir Berntsen sin internettside vil fortsatt brukes for Steinmaterialkomiteen. Adressen er og her vil en finne møtereferater og andre relevante dokumenter. Neste møte Videomøte. Mandag 15. juni kl 10:00