Statens vegvesen. Statens vegvesen Vegdirektoratet, Teknologi Trondheim (Tek-T) Abels gate 5, Teknobyen innovasjonssenter Møterom Sirkuss

Transkript

1 Statens vegvesen Referat Dato: Tid: Referent: 20. juni Brynhild Snilsberg Saksbehandler/innvalgsnr: Brynhild Snilsberg Vår dato Vår referanse: brysni Referat fra Steinmaterialkomiteen, 20. juni 2007 Møte nr.: 3/2007 Sted: Statens vegvesen Vegdirektoratet, Teknologi Trondheim (Tek-T) Abels gate 5, Teknobyen innovasjonssenter Møterom Sirkuss Møteleder: Geir Berntsen Formål: Faglig møte om steinmaterialer til vegformål Til stede: Geir Berntsen, Ivar Horvli, Ragnar Bragstad, Nils Uthus, Eyolf Erichsen og Brynhild Snilsberg Forfall: Cecilie Hagby, Per Helge Fredheim, Kai-Frode Solbakk, Kjell Arne Skoglund, Peer-Richard Neeb og Svein Helge Frækaland Kopi til: Ruth G. Haug, Kjersti K. Dunham, Tore Hoven, Eirik Øvstedal, Alf Kveen, Øystein Myhre og Merete Murvold Postadresse Telefon Kontoradresse Fakturaadresse Statens vegvesen Telefaks Brynsengfaret 6A Statens vegvesen Vegdirektoratet OSLO Regnskap Postboks 8142 Dep Båtsfjordvn Oslo Org.nr: VADSØ Telefon Telefaks

2 2 Saksliste: 1. Referat fra møtet Oppdatering av 018 a. Gjennomgang av arbeidslisten i møtereferatet 3. Kl.12:00-13:00. Presentasjon av mastergradsoppgaver ved NTNU: a. Vidar Antonsen - oppgave (klikk på link for detaljer) b. Vegard Opsahl - oppgave (klikk på link for detaljer) 4. Fortsettelse oppdatering av Eventuelt Ansvar / frist 1. Referat fra møtet Sitat: Steinmaterialkomiteen anbefaler at KM blir godkjent i en overgangsperiode så lenge KM-verdien ligger under for eksempel 17. Denne verdien bør diskuteres, Steinmaterialkomiteen VEDTAR at KM ( 19) blir godkjent for produksjonskontroll og deklarering i en overgangsperiode (ut over ). I tillegg mener Steinmaterialkomiteen at KM kan brukes i kvalitetskontroll. Saken fremmes for Speilkomiteen i 154. Nasjonalt tillegg i MD standarden? Prøveintervall i produksjonskontroll: avhengig av geologien i forekomsten (homogenitet/innhomogenitet), bør presiseres ut ifra volum produsert. Kommentarer fra standarden kan overføres til 018. Nasjonalt tillegg? I 018 slettes kommentarteksten ang. kalk/glimmerinnhold og krav til KM. 2. Oppdatering av 018 gjennomgang av arbeidslisten i møtereferatet 1 Viktig, må gjøres nå 2 Viktig, men utsettes til neste revisjon 3 Utsettes

3 3 Ansvar / frist Liste over aktuelle arbeidsoppgaver for kap. 52 "Materialer og utførelse" 1. Vurdere hvordan NS-EN "Mekanisk stabiliserte materialer. Spesifikasjoner" kan implementeres i 018. Forholdet til NS-EN 13242? (Korngradering) TC 227 jobber med dette. 5 års revisjon av standarden neste år, masser på 0,5 og 1 mm siktet bør justeres. Hovedsakelig masse > 32 mm som brukes i Norge. Se på de svenske standardene. 2. Vurdere om det er behov for klimatilpassing av krav til ubundne materialer. Det er forventet økt nedbør i enkelte områder av landet og grunnvannstanden er forventet å øke. Skal det settes strengere krav til vannømfintlighet og i større grad benyttes masser uten finstoff? Forhold til økt isingsfare må vurderes. Klimaprosjektet, innspill fra DP 5, men vi er gjerne med på diskusjon. Skaffe info om hva som ligger i metoden, Geir tar kontakt med Henrik Broms. 3. Kravene til LA og FI må gjennomgås på nytt. Det vil sannsynligvis være behov for mindre justeringer. Vurdere om vi skal holde oss strengt til de klassene som tidligere er definert. Bitumenstabiliserte bærelag: Senke krav til LA fra 35 til 30 siden kategori 35 ikke er gyldig i henhold til standarden (NS EN 13043). Penetrert pukk senkes til 30. For alle dekker med ÅDT < 300 LA 40. Sementstabilisert pukk som før. Mekanisk stabiliserte bærelag: ÅDT < 300 LA 40, ÅDT LA 35, ÅDT > 1500 LA 30. Øvre forsterkningslag: ÅDT < 300 LA 40. FI: strengere krav til drenerende dekker, forkiling og overflatebehandling 4. Krav til komprimering og komprimeringskontroll må gjennomgås. I dag er beskrevet Proctor, nivellement og platebelastning. Metodene er arbeidskrevende og medfører at vi ikke har kontroll med komprimeringen. Det må undersøkes om vi kan benytte andre metoder for komprimeringskontroll; f.eks. minifallodd, vanlig fallodd eller andre metoder. Samtidig må det settes krav til komprimering som samsvarer med nye metoder. Dette vil kreve at vi kommer i gang med arbeidet forholdsvis tidlig. Valsemålinger-situasjonen. Komprimeringskontroll som står i 018 bør endres, andre metoder bør vurderes. Diskusjon med Geir Geir Ivar (FI) Eyolf (LA) Kai-Frode/ Nils

4 4 Ansvar / frist leverandører av valseutstyr. Stabilitet av materialer. Komprimeringskontroll. Lillian. Nils formulerer/konfererer med Kai- Frode 5. Gitt kontrollomfang for ubundne materialer synes vanskelig å få gjennomført. Er kravene våre for strenge? Det er i hvert fall behov for en gjennomgang av disse med utgangspunkt i den kontrollen som utføres i virkeligheten. 6. Abrasive egenskaper for ubundet materiale. Dette er et tema Steinmaterialkomiteen har hatt fokus på siste år og spørsmålet blir hvordan kravet skal formuleres. Krav til Micro-Deval må inn, men vi må diskutere om vi skal akseptere at kulemølle-testen benyttes. 7. Vurdere hvordan vil skal formulere kravet til finstoffinnhold slik at dette stemmer overens med CEN-standardene. Hva gjør vi med kravet om at materialene skal være ikke-telefarlig? Krav til finstoff - metylen blått og sandekvivalentmetoden. Forskjellige mineraler vil ha forskjellig telefarlighet. 8. Kan vi sette krav til ubundet materiale ut fra andre produktstandarder så som NS-EN "Jernbanepukk" og NS-EN "Vassbyggingsstein"? Fra kan f.eks. fraksjonen for testing av LAverdi benyttes. Fra kan steinstørrelse/kornfordeling sannsynligvis benyttes. 9. Tilpasse krav til massesammensetning for Gjb til ny teststandard. (Husker ikke nummeret i farta.) 10. Bruk av materialer fra linja. Geir/ Kai-Frode Eyolf Eyolf/Ivar Cecilie Geir Liste over aktuelle arbeidsoppgaver for kap. 6 "Vegdekker" 1. Komprimeringskontroll for grusdekker. (Samme som for pkt. 4 for kap. 52) 2. Gjennomgang av kravene som er satt til tilslag. Komme med forslag til justeringer. Særlig synes det som om kravet til mølleverdi (og knustandel av finpukk) kan justeres ut fra SIV-prosjektet. Ivar/Nils/ Kai-Frode

5 5 Ansvar / frist 3. Behov for å presisere at alle fraksjoner i en asfaltmasse skal være dokumentert mht. egenskaper. F.eks. er ofte ikke LA-verdi angitt for fraksjoner mindre enn mm, men LA-testen angir egenskapene for forekomsten massene er produsert fra og må derfor oppgis. 4. Beskrive hvordan resulterende LA-, FI- og AN-verdi skal bestemmes for et tilslagsmateriale som er sammensatt av materialer fra flere ulike forekomster. Blande det materialet (resepten) som inngår, og kjøre testene på det? I 018 skal enkeltmaterialene oppfylle kravene. 5. Krav til lyshet på steinmaterialer? Står ikke i 018 (refererer til internrapport 2190), men i kontraktsgrunnlaget. Nils evaluerer, og kommer med ev. begrunnelse for hvorfor det ikke skal være med. 6. Bør det settes krav til typen steinstøv (mineralogi) som dannes som følge av piggdekkslitasje. (Hva med strøsand og støvdannelse?). Ragnar Ragnar Nils Brynhild 3. Kl.12:00-13:00. Presentasjon av mastergradsoppgaver ved NTNU: a. Vidar Antonsen Betydning av filler og kornkurve for funksjonsegenskaper for asfalt. Se notat på nettsiden. b. Vegard Opsahl Bestandighet av asfaltdekker, laboratorietesting av utvalgte dekker. Se notat på nettsiden. 4. Eventuelt Tenke igjennom hvem som bør få kopi av referatet, og om vi i så fall bør endre på detaljgraden på det som skrives. Lage en kort årsrapport (1 side) og ev. årsplan m/ budsjett. Distribusjonsliste? Neste møte Hver enkelt som har fått en oppgave lager et notat som sendes til alle i Steinmaterialkomiteen for behandling før neste møte!! Neste møte vil bli i uke 36 (3. eller 4. september) i Oslo.

6 6 Notat nr 1B-2007 Til: Steinmaterialkomiteen Kopi til: Frå: Ivar Horvli, NTNU (19. juni 2007) Signatur: Revisjon av Statens vegvesens Hb 018 Vegbygging (utg. 2005) - krav til FI og LA 1. Kap. 52 Materialer og utførelse Ref møte Steinmaterialkomiteen 23. mars 2007, Pkt 3: Kravene til LA og FI må gjennomgås på nytt. Det vil sannsynligvis være behov for mindre justeringer. Vurdere om vi skal holde oss strengt til de klassene som tidligere er definert. Ansvar: Ivar (FI) Eyolf (LA) Tabell 1 viser dagens krav til steinmaterialer for vegoverbygning, og tabell 2 Horvlis forslag til reviderte krav til LA og FI. Tabell 3 og 4 viser E. Erichsen s forslag med Horvli s forslag til justering på disse. Begrunnelsen for disse justeringene er å unngå slakkere krav til LA for mekanisk stabilisert materiale enn for bitumenstabiliserte (gjelder ÅDT ). Med dette får vi også samme krav til mekanisk stabilisert og bit.stab materiale over hele trafikkspekteret. Dette fører til en forenkling i kravspesifikasjonene uten at det går på bekostning av reell funksjon. Med disse justeringene vil krav til mekanisk styrke for steinmaterialer til bærelags blir forenkla til ett krav for mekanisk stabilisert materiale og ett krav for bitumenstabilisert materiale differensiert etter trafikkgrupper. Når det gjelder krav til FI er filosofien at overflatebehandling og drenerende masser + Ska krever lavere FI enn andre bituminøse dekker. Med disse revisjonene vil tabell 2 gi en fullstendig (detaljert) oversikt over krav til steinmateriale for dekker, bærelag og forsterkingslag.

7 7 Tabell 1: Oversikt over dagens krav til tilslag for vegbygging, forenkla oversikt Ref hb 018 (2005) Vedlegg 3 Vedlegg 3 - Steinmaterialer < ÅDT > Dekke Flisighetsindeks, FI Mølleverdi, AN Bærelag 1) FI Mekanisk stab. bærelag - - FI Bitumenstab. bærelag 2) Forsterkningslag, for: Øvre forsterkningslag Nedre forsterkningslag 1) For Cp bør LA 45 og FI (intet krav). 2) For Pp med ÅDT < kan LA være inntil 40. Figur V3.2 Forenklet oversikt over krav til flisighetsindeks (FI), Los Angeles-verdi (LA) og mølleverdi (AN) for tilslag til dekker, bærelag og forsterkningslag. For noen massetyper er kravene strengere enn vist i tabellen. For fullstendige krav, se kapitlene 5 og 6 i normalen Tabell 2: Forslag til reviderte krav til tilslag for vegbygging (maksimalverdier), komprimert tabell som er gyldig for alle massetyper (ref Horvli: tab 3B i notat nr 1) ÅDT Dekke Flakindeks, FI (8/16 mm) 1) < > * FI (8/16 mm) Grus 35 xxxxxxx xxxxx xxxxxxx xxxxxx xxxxxx * FI (8/16 mm) Eo, Do xxxxxxx xxxxxx xxxxxx * FI (8/16 mm) Dog xxxxx xxxxxxx xxxxxx xxxxxx * FI (8/16 mm) Da xxxxxx * FI (8/16 mm) Egd xxxxx xxxxxxx xxxxxx xxxxxx Los Angeles-verdi (LA) 1) * LA Ska xxxxx xxxxxx xxxxx * LA Da xxxxxx Mølleverdi AN Tabell 2 (forts) Trafikkgrupper OBS: gjelder tabell for bærelag og forsterkingslag A B C D E F Bærelag 2) 3)

8 8 FI (8/16 mm) mekanisk stabilisert bærel xxxxxx xxxxxx * FI (8/16 mm) Fp (grovpukk og fin-) xxxxx xxxxxxx xxxxxx xxxxxx FI (8/16 mm) bitumenstabilisert bærel * FI (8/16 mm) forkilingspukk til Pp og Fp Los Angeles-verdi (LA) mek stab 4) bærelag Los Angeles-verdi (LA) bitumensta 4) bærelag LA Pp forkilingspukk LA Cp ( 40) ( 40) ( 40) ( 40) ( 40) ( 40) Microdeval MDE Mølleverdi AN Forsterkingslag FI ik Ik Ik Ik Ik ik Los Angeles-verdi (LA) øvre forsterkningslag nedre forsterkningslag Microdeval MDE Mølleverdi AN ) Gjelder alle dekker og bærelag unntatt *. Kravet gjelder innen graderingen 8/16 mm og dermed også for graderingene 8/11 mm og 11/16 mm og for delfraksjonene 8/10 mm; 10/12,5 mm og 12,5/16mm. 2) For forkilingspukk til Fp og Pp skal FI < 20 3) For Cp bør LA 50 (men ikke noe krav) 4) Dersom det samlede innhold av kalk og glimmer er størrre enn 12 %, bør materialets egnethet vurderes spesielt ik = ingen krav *Tall med blå skrift: Verdier fra kap 5 oh 6 i hb 018 (2005)

9 9 Tabell 3 Forslag til nye krav spesifisert for ulike bærelagsmasser Ref Erichen notat av 22. juni 2007: Tabell 7. Forslag til nye krav. Lagtype ÅDT Materialteknisk egenskap >15000 Dekke Bærelag LA, Mekanisk stabilisert bærelag 35 30* LA, Bitumenstabilisert bærelag LA, Sementstabilisert pukk Micro-Deval-koeffisient, M DE Forsterkningslag for: Øvre forsterkningslag Nedre forsterkningslag Øvre/nedre forsterkningslag Micro-Deval-koeffisient, M DE : * revisjonsforslag IvH

10 10 Tabell 4 Forslag til nye krav spesifisert for ulike bærelagsmasser (Ref Erichen notat av 22. juni 2007: Tabell 8. Forslag til nye krav spesifisert for ulike bærelagsmasser) BÆRELAGSTYP E Knust grus (Gk) Knust fjell (Fk) Forkilt pukk (Fp) Knust betong (Gjb I) Asfaltert grus (Ag) Asfaltert sand (As) Asfaltert pukk (Ap) Penetrert pukk (Pp) Emulsjonsgrus (Eg) Emulsjonspukk (Ep) Skumgrus (Sg) Sementstabilisert pukk, Cp 1) - Anbefalt verdi. ÅDT * 35 30* 35 30* 35 30* 1) 1) 1) * revisjonsforslag IvH