Beiseforsøk mot svartskurv og sikader i potet
|
|
- Knut Askeland
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 R. Nærstad et al. / Grønn kunnskap 9 (2) 419 Beiseforsøk mot svartskurv og sikader i potet Ragnhild Nærstad 1), Arne Hermansen 1), Arild Andersen 1), Erling Stubhaug 2), Tor J. Johansen 3) / ragnhild.naerstad@planteforsk.no 1) Planteforsk Plantevernet, 2) Planteforsk Apelsvoll forskingssenter avd. Landvik. 3) Nordnorsk kompetansesenter Holt. Sammendrag Resultatene med hensyn på effekten mot svartskurv fra beiseforsøkene med tolklofosmetyl (Rizolex) og pencycuron (Prestige og Monceren) er litt sprikende. Det var ingen sikre gjennomgående forskjeller mellom svartskurvmidlenes virkning. I noen felt har beisingen ført til utsatt spiring, mens i andre felt har det ført til flere spirer. Angrepet av svartskurv på de underjordiske stenglene har blitt noe redusert ved beising. Det har blitt variable utslag på totalavlingen. I noen felt har beising ført til redusert avling, mens i andre felt har avlingen økt. I gjennomsnitt er det en tendens til avlingsøkning ved beising. I noen felt har beisingen påvirket størrelsesfordelingen i avlingen slik at andelen små knoller har økt. Resultatene med hensyn på potetsikade fra beiseforsøkene viser at det var en tendens til færre potetsikader tidlig i sesongen i ruter beiset med Prestige og mer potetsikader i ruter beiset med Rizolex enn i de ubehandlede kontrollrutene. Seinere i sesongen var det liten effekt av beisingen på sikadeangrepet. Innledning Svartskurv blir forårsaket av soppen Rhizoctonia solani (kjønnet stadium: Thanatephorus cucumeris) og er en vanlig sykdom på potet. Rhizoctonia solani er en jordboende sopp som finnes i alle områder det dyrkes potet. Smitten som blir overført med settepotetene har størst betydning for infeksjon ved spiring. Ytterligere beskrivelse av symptomer og skade forårsaket av svartskurv presenteres i andre foredragsartikler til dette møtet.
2 420 R. Nærstad et al. / Grønn kunnskap 9 (2) Potetsikaden (Empoasca vitis) er en allsidig skadegjører som angriper en rekke plantearter. Voksne sikader flyr inn i potetåkeren i mai/juni. De tar til seg næring og legger egg i bladnerver og bladstilker. De første nymfene sees oftest i begynnelsen av juli. De voksne sikadene lever lenge og både nymfer og voksne stikker og suger på undersiden av bladene så lenge de oppholder seg i åkeren. Et giftstoff i sikadens spytt fører til at bladkantene visner og bøyer seg oppover. Symptomene sees særlig på de midtre og øvre delene av planten. Det finnes ulike fungicider som virker mot svartskurv som kan brukes til beising av settepotet, tolklofosmetyl i Rizolex, flutolanil i Moncut og pencycuron i Monceren (ikke godkjent i Norge) og Prestige (nylig godkjent). Prestige inneholder også et insekticid med virkning mot sikader, imidakloprid. Her presenteres resultater fra ulike feltforsøk hvor disse beisemidlene har vært med. Materiale og metoder Serie 1. Beiseforsøk mot svartskurv og sikade Prestige er et nytt beisemiddel med virkning mot svartskurv og sikader. Beising med Rizolex er tatt med for sammenligning av svartskurveffekten. Sprøyting med pyretroidet Sumi-Alpha er tatt med for sammenligning av virkningen på potetsikader. Tabell1. Behandlinger i beiseforsøk mot svartskurv og sikade Ledd Virksomt stoff Handelspreparat Handelspreparat Behandlingstid Pr tonn eller daa 1 Kontroll vann 2 Tolklofosmetyl 500g/l Rizolex 50FW 250 ml /tonn Før setting 3 Imidakloprid 106,7g + pencycuron 220g/kg Prestige 300 g/tonn Før setting 4 Imidakloprid 106,7g + pencycuron 220g/kg Prestige 600 g/tonn Før setting 5 Esfenvalerat 50g/l Sumi-Alpha 30 ml/daa Ca. 20/6 6 Esfenvalerat 50g/l Sumi-Alpha 3 X 30 ml/daa Ca. 20/6, 4/7, 18/7 Det ble lagt ut felt i Jeløy og omland forsøksring og i Vestfold forsøksring i 2000, 2001 og I 2000 og 2001 ble det også lagt ut felt på Planteforsk Holt med bare ledd 1 til 4, da det ikke er sikadeproblemer i Nord-Norge. Feltene ble anlagt med feltvertenes settemateriale. Feltforsøkene var blokkforsøk med tilfeldig rutefordeling og fire gjentak. Mengden voksne potetsikader ble registrert på gule limfeller plassert i rutene. Feltet i Vestfold forsøksring i 2000 ble ikke høstet på grunn av dårlige værforhold.
3 R. Nærstad et al. / Grønn kunnskap 9 (2) 421 Serie 2. Beising mot svartskurv i tidligpotet (plast) Monceren er foreløpig ikke godkjent i Norge. Siden Rizolex er det eneste aktuelle midlet som er godkjent mot svartskurv i dag, er dette tatt med i forsøket til sammenlikning. Tabell 2. Behandlinger i beiseforsøk mot svartskurv i tidligpotet Ledd Virksomt stoff Handelspreparat Handelspreparat Behandlingstid pr tonn eller daa 1 Kontroll ubeiset 2 Pencycuron 250g/l Monceren FS ml/tonn ved utsetting til groing 3 Pencycuron 250g/l Monceren FS ml/tonn like før setting 4 Tolklofosmetyl 500g/l Rizolex 50FW 300 ml /tonn ved utsetting til groing 5 Tolklofosmetyl 500g/l Rizolex 50FW 300 ml /tonn like før setting I 2004 ble det lagt ut felt i tidlig plast potet i Aust-Agder forsøksring, Vestfold forsøksring og Forsøksringen SørØst. Feltene ble anlagt som blokkforsøk med tre gjentak. Forsøkene ble gjennomført med settepoteter fra feltvert og som en antok hadde smitte, uten at det ble registrert mengde sklerotier på dem. Feltene ble anlagt på steder der en forventet stort angrep av svartskurv. Serie 3. Beising av settepoteter mot svartskurv etter behov Før setting ble beisebehovet vurdert ut fra en risikovurdering for angrep av svartskurv i potet som er utarbeidet i Danmark. Tabell 3. Behandlinger i beiseforsøk mot svartskurv etter behov Ledd Virksomt stoff Handelspreparat Handelspreparat Behandlingstid pr tonn eller daa 1 Kontroll -ubeiset 2 Tolklofosmetyl 500g/l Rizolex 50FW 250 ml /tonn Ved setting eller eller eller Flutolanil 400g/l Moncut 40 SC 125 ml/tonn Feltene ble anlagt med feltvertenes settemateriale. Feltforsøkene var parvise ruter av beiset og ubeisede settepoteter med åtte gjentak tilfeldig plassert i feltet. I 2002 ble det anlagt felt i Jeløy og omland forsøksring (med Rizolex) og i Solør og Odal forsøksring (med Moncut). I 2003 ble det anlagt felt i Vestfold forsøksring, i Jeløy og omland forsøksring, i Ottadalen forsøksring og i Stjørdal og omegn forsøksring. Settepotetene som ble brukt i forsøket i Stjørdal hadde minimalt med svartskurvsklerotier og de ble satt seint på grunn av været. Det ble ikke sendt inn prøver fra feltet og det kommenteres ikke videre her. I 2004 ble det anlagt felter i Vestfold forsøksring, i Solør og Odal forsøksring, i Ottadalen forsøksring, i Hedmark forsøksring og i Forsøksringen SørØst. I alle forsøkene i 2003 og 2004 ble det brukt Rizolex.
4 422 R. Nærstad et al. / Grønn kunnskap 9 (2) Resultater og Diskusjon Serie 1. Beiseforsøk mot svartskurv og sikader Resultat med hensyn på svartskurv I svartskurvforsøkene på Planteforsk Holt førte beising til mindre angrep på underjordiske stengler og færre planter med soppbelegg på stenglene og færre knoller med overflatenekroser. Beising hadde derimot ingen sikker innvirkning på totalavlingen. Ved bruk av høyeste dose Prestige var det en tendens til seinere spiring og det ble signifikant høyere andel små knoller enn i de andre leddene. Tabell 4. Sammendrag av resultatene fra felt på Planteforsk Holt i 2000 og 2001 Ledd, spiring *Under- % Avling Vekt Vekt Vekt Tørr- % knoller % % Behand jordisk planter kg/daa % % 42- % stoff med overflate grønne -ling stengel med under % overflate- med knoller angreps- sopp- 42 mm 70 nekroser svartskurv indeks belegg mm mm sklerotier på stengel 1 Kontroll 77,0 16,5 15, ,4 52,0 5,6 23,5 8,1 0,0 1,2 b b a a b 2 Rizolex 75,1 2,9 0, ,2 50,6 3,2 23,3 3,3 0,0 1,2 a a a a a 3 Prestige 75,8 0,9 0, ,6 51,3 4,1 24,0 2,7 0,0 1,2 a a a a a 4 Prestige 63,0 2,8 0, ,8 44,5 2,7 23,7 1,1 0,0 1,0 a a b b a P% 5,2 0,0 0,0 i.s. 1,1 2,3 5,6 i.s. 0,2 i.s. i.s. (LSD5%) (5,48) (5,32) (6,02) (5,15) (3,32) *Angrepet på underjordiske stengler er registrert etter en skala fra 0 til 3 der 0 betyr frisk, 1 betyr opp til 1/3 av underjordiske stengel angrepet, 2 betyr 1/3 2/3 av stengel angrepet og 3 betyr over 2/3 av stengel angrepet. Alle underjordiske stengler på 10 planter pr rute ble undersøkt i juni/juli. Indeks = ((Stengler i klasse 0 X 0) +(Stengler i klasse 1 X 1)+( stengler i klasse 2 X 2)+(Stenkler i klasse 3 X 3)) X 100/(Totalt antall stengler X 3) Ledd med samme bokstav etter tallene er ikke signifikant forskjellige (LSD5%). I feltet på Jeløy i 2000 ble det raskere spiring etter beising med Rizolex enn i de andre leddene. Det var samme tendensen i 2002, mens i feltet i Vestfold 2002 ble det dårligere spiring i leddet beiset med Rizolex. Samlet for svartskurv og sikadefeltene på Sør-Østlandet i 2000, 2001 og 2002 ble det ikke sikre utslag i spiringen etter beising med Rizolex eller Prestige. Samlet for alle feltene førte beising med Rizolex eller Prestige til signifikant lavere andel planter med soppbelegg på stenglene, men det ble ikke sikre utslag for beising på underjordiske stengelangrep. Det var ingen sikker effekt av beisingene på totalavling, men det ble en lavere andel store knoller i ledd beiset med Rizolex og full dose Prestige. Det ble mye overflatenekroser på knollene, men
5 R. Nærstad et al. / Grønn kunnskap 9 (2) 423 ingen sikre forskjeller mellom behandlingene. Det var generelt lite svartskurv-sklerotier på knollene og beisingen reduserte mengden til nesten null. Tabell 5. Sammendrag av resultatene av felt i Jeløy og omland forsøksring i 2000, 2001 og 2002 og i Vestfold forsøksring i 2001 og 2002 med hensyn på svartskurv og avling Ledd, spiring *Under- % Avling Vekt Vekt Vekt Tørr- % knoller % % Behand jordisk planter kg/daa % % 42- % stoff med overflate grønne -ling stengel med under % overflate- med knoller angreps- sopp- 42 mm 70 nekroser svartskurv indeks belegg mm mm sklerotier på stengel 1 Kontroll 30,9 15,8 1, ,5 52,6 31,8 24,4 29,6 0,2 3,3 b abc ab 2 Rizolex 35,0 13,9 0, ,7 53,3 30,2 24,5 32,4 0,0 3,5 a c a 3 Prestige 33,1 12,9 0, ,1 51,6 32,3 24,7 27,6 0,0 3,7 a abc a 4 Prestige 30,8 12,8 0, ,0 53,4 30,9 24,8 29,2 0,0 2,2 a bc a 5 Sumi- 33,6 16,9 1,1 a ,9 50,3 34,7 24,5 25,6 0,3 5,9 Alpha b a b 6 Sumi- 30,3 15,5 1, ,4 51,0 33,5 24,5 28,5 0,1 3,7 Alpha b ab a P% i.s. i.s. 0,2 i.s. i.s. i.s. 3,5 i.s. i.s. 0,2 i.s. (LSD5%) (1,18) (3,09) (0,18) *Angrepet på underjordiske stengler er registrert etter en skala fra 0 til 3 der 0 betyr frisk, 1 betyr opp til 1/3 av underjordiske stengel angrepet, 2 betyr 1/3 2/3 av stengel angrepet og 3 betyr over 2/3 av stengel angrepet. Alle underjordiske stengler på 10 planter pr rute ble undersøkt i juni/juli. Indeks = ((Stengler i klasse 0 X 0) +(Stengler i klasse 1 X 1)+( stengler i klasse 2 X 2)+(Stenkler i klasse 3 X 3)) X 100/(Totalt antall stengler X 3) Ledd med samme bokstav etter tallene er ikke signifikant forskjellige (LSD5%). Resultater med hensyn på potetsikader I feltet i Jeløy og omland forsøksring i 2000 var det mye sikader. Sprøyting med Sumi-Alpha og beising med Prestige reduserte sikadeangrepet. I feltet i Vestfold forsøksring i 2000 var det også en del sikader, men ingen klare forskjeller mellom behandlinger. I 2001 var det en del sikader i begge feltene, men ingen sikre forskjeller mellom behandlingene. I 2002 var det mye sikader tidlig på sesongen i begge felt. I feltet i Jeløy og omland forsøksring ble mesteparten av potetsikadepopulasjonen drept ved første sprøyting tidlig i juni og det var ingen klare forskjeller mellom behandlinger. I feltet i Vestfold forsøksring var det mye sikader utover sommeren, men ingen klare forskjeller mellom behandlinger. Samlet for alle feltene tidlig på sommeren var det en tendens til mer sikader i ledd beiset med Rizolex enn i kontroll og mindre sikader i ledd beiset med Prestige. På ettersommeren var det klart mindre sikader i ledd sprøytet tre ganger med Sumi-Alpha.
6 424 R. Nærstad et al. / Grønn kunnskap 9 (2) Tabell 6. Sammendrag av sikaderegistreringer i juni og juli fra feltene i Jeløy og omland forsøksring og i Vestfold forsøksring i 2000, 2001 og (Beregningene er gjort på gjennomsnittsresultat fra hvert av feltene.) Ledd, Behandling Voksne potetsikader pr limfelle registrering registrering registrering registrering 1 Kontroll 76,2 18,4 15,5 13,4 b 2 Rizolex 85,2 21,4 16,8 15,5 b 3 Prestige 300g 62,0 16,4 15,2 13,2 b 4 Prestige 600g 69,6 18,8 11,9 14,2 b 5 Sumi-Alpha 1gang 73,9 18,5 15,4 14,2 b 6 Sumi-Alpha 3 ganger 73,8 18,8 9,6 9,2 a P% i.s. i.s. i.s. 2,5 (LSD5%) (3,91) Avlingsresultater relatert til både svartskurv og sikader Det var mye sikader i feltet i Jeløy og omland forsøksring i 2000 og lite svartskurvskader og det ble best avlingsresultat etter sprøyting med Sumi- Alpha. I feltet i Jeløy og omland forsøksring i 2001 var det moderat med sikader og moderat med svartskurvskader og det ble best avlingsresultater etter beising med Rizolex. I feltet i Vestfold forsøksring i 2001 var det moderat med sikader og mye svartskurvskader. Her førte beising med Rizolex og lav Prestige dose til litt flere stengler pr plante og en større andel knoller i størrelsen mm. I feltet i Jeløy og omland forsøksring i 2002 var det moderat med svartskurvskader og veldig mye sikader tidlig, men lite utover i sesongen og det ble ingen sikre utslag i avlingen av behandlingene. I feltet i Vestfold forsøksring i 2002 var det mye sikader og mye svartskurvskader og det var en tendens til større avling i leddene som var beiset med Prestige eller sprøytet med Sumi-Alpha tre ganger. I svartskurv og sikadefeltene på Sør-Østlandet i 2000, 2001 og 2002 ser resultatene av behandlingene ut til å være avhengig av om sikader eller svartskurv var av størst betydning i det enkelte felt. Dette var også forventet. Serie 2. Beising mot svartskurv i tidligpotet I beiseforsøket i Vestfold førte beising av settepotetene ved utsetting til forgroing til markant avlingsøkning, særlig ved bruk av Monceren. Beising ved utsetting til forgroing økte andelen knoller over 40 mm i forhold til beising ved setting og ubeiset kontroll. Sammenlagt for alle feltene var det imidlertid ingen sikre effekter av de forskjellige behandlingene. Dette er en videreføring av forsøkene fra I fjor fikk en positivt utslag for beising, og størst utslag for beising like før setting (Stubhaug, 2004).
7 R. Nærstad et al. / Grønn kunnskap 9 (2) 425 Tabell 7. Sammendrag av tre felt med beising mot svartskurv i tidligpotet i 2004 Forsøks- Spir Antall Angreps- % Antall Over Under totalt Tørrledd -ing stengler grad friskt knoller kg/daa stoff med ris med mm mm % svart- svart- kg/daa kg/daa skurv skurv 1. Ubeiset 6,7 7,3 1, ,2 kontroll 2. Monceren 6,1 6,6 1,6 97 0, ,9 før forgroing 3. Monceren 6,8 5,5 1,4 96 0, ,4 før setting 4. Rizolex 6 7,5 1,7 97 1, ,3 før forgroing 5. Rizolex 5,7 7,0 1,8 96 0, ,0 før setting P% i.s. i.s. i.s. i.s. i.s. i.s. i.s. i.s. i.s. Serie 3. Beising av settepoteter mot svartskurv etter behov En risikovurderingsmodell for angrep av svartskurv i potet som er utviklet i Danmark ble brukt til å vurdere beisebehovet i forsøkene. I alle de ti forsøkene det presenteres data for her ble det vurdert å være behov for beising. Beisebehovet vurderes ut fra forgrøde, vekstskiftet, mengden sklerotier på knollene, sortens spirehastighet, lengen på groene ved setting, jordtype, gjødseltype, jordtemperatur, forventet vekstavlutning og tid fra vekstavslutning til opptak. Tabell 8. Sammendrag av 10 forsøk med beising etter behov i perioden 2002 til 2004 Ledd, Spiring % Avling Vekt % Vekt Vekt % Tørr- % knoller % % Behandling planter kg/daa under % stoff med overflate grønne med 42 mm 42- mm % overflate med knoller sopp- 55 mm -nekrose svartskurv belegg sklerotier på stengel 1 Kontroll 23,5 0, ,5 60,4 19,7 24,4 21,3 11,4 1,7 2 Rizolex 26,3 0, ,7 61,1 20,5 24,3 18,0 10,1 1,7 (Moncut) P% 1,8 i.s. 0,0 i.s. i.s. i.s. i.s. i.s. i.s. i.s. Beisingen ført til sikker avlingsøkning i feltene i Rygge 2002, Solør 2002, Rygge 2003 og Hedmark 2004, mens det ble sikker avlingsreduksjon i feltet i Rygge I de andre feltene ble det ingen sikre avlingsutslag for beisingen. Samlet for alle beising etter behov forsøkene har beising av settepotetene
8 426 R. Nærstad et al. / Grønn kunnskap 9 (2) ført til litt raskere spiring og større avling, men det har ikke gitt noen sikre effekter på mengden svartskurvskader på knollene. Det var ingen sikker korrelasjon mellom den relative avlingseffekten av beising og hver av enkeltfaktorene i risikovurderingsmodellen eller summen av dem. Avsluttende diskusjon I disse forsøkene har det vært variabel avlingseffekt av beising mot svartskurv. I andre norske beiseforsøk har det samme vært tilfelle (Brøndum & Møllerhagen 1995, Johansen m.fl. 1998). Dette kan skyldes at beisemidlene ikke bare påvirker svartskurvsoppen, men også de andre mikroorganismene på settepotetene og i jorda. Beiseeffekten vil derfor blant annet avhenge av hvordan denne forandringen i konkurranseforholdet mellom mikroorganismene på settepoteten og i jorda påvirker potetens vekst. Forsøkene har ikke gitt oss svar på om når beisebehov er tilstede. Det er derfor behov for ytterligere studier vedrørende dette. Det er mulig at avlingsresultatene fra småruteforsøk med Rizolex kan ha blitt påvirket av potetsikader, da det ser ut til at potetsikadene foretrekker poteter beiset med Rizolex. Dette vil trolig ha mindre betydning ved beising av hele felt. I forsøk i Norge, Sverige og Danmark har beisemidlet Prestige hatt en effekt på sikadeangrepet tilsvarende 1-2 gangers sprøyting med et pyretroid (Andersen 2004). En vekselvis bruk av pyretroid og Prestige vil redusere sannsynligheten for utvikling av resistens hos sikadene mot insekticidene. Referanser Andersen, A Resultater fra forsøk i med potetsikade middelprøving og VIPS. Grønn kunskap 8(1): Brøndum, J.J. & Møllerhagen, P.J Dyrkingsteknikk Rizolexbeising av settepotet. Jord- og plantekultur Johansen TJ, Tollefsen, R. & Hermansen, A Svartskurv i potet forsøk med ulike jordtemperaturer, dyrkningstiltak og jordsmittenivåer. Planteforsk Rapport 23/98. ISBN Stubhaug, E Beising mot svartskurv i tidligpotet under plast. Grønn kunskap.8(1):
Sikrer avling og kvalitet uavhengig av beiseteknikk
Sikrer avling og kvalitet uavhengig av beiseteknikk MONCEREN Effektiv beskyttelse mot svartskurv. PRESTIGE Beskytter mot svartskurv og sugende insekter. ANBEFALING Bruk bare friske settepoteter som er
DetaljerSvartskurv i potet; symptomer og skade
A. Hermansen / Grønn kunnskap 9 (2) 407 Svartskurv i potet; symptomer og skade Arne Hermansen / arne.hermansen@planteforsk.no Planteforsk Plantevernet Sammendrag Svartskurv er en vanlig sjukdom i potet.
DetaljerBeising av settepoteter
Produktinformasjon sesongen 2013 Beising av settepoteter Effektiv beskyttelse mot svartskurv Det er god økonomi å beise mot insekter Beskyttelse av potetene hele vekstsesongen Beiseteknikk EFFEKTIV BESKYTTELSE
DetaljerGenerelt om beising i potet og virkningen på ulike sjukdommer. Ragnhild Nærstad Bioforsk Plantehelse
Generelt om beising i potet og virkningen på ulike sjukdommer Ragnhild Nærstad Bioforsk Plantehelse Svartskurv forårsakes av Rhizoctonia solani (Thanatephorus cucumeris) Knollsmitte og jordsmitte skader
DetaljerBilde 1: Bladflekker av Alternaria solani (7/10-2013). Bilde 2: Sporer isolert fra flekkene.
Rapport Forsøk med Amistar mot tørrflekksyke i potet 2013 Ingen sikre avlingsutslag for sprøyting med Amistar mot tørrflekksyke i Kuras i 2013, men tendens til størst avling ved sprøyting ved begynnende
DetaljerTørrflekksjuke forårsaket av sopper?
326 R. Nærstad & A. Hermansen / Grønn kunnskap 8 (2) Tørrflekksjuke forårsaket av sopper? Ragnhild Nærstad / ragnhild.naerstad@planteforsk.no Arne Hermansen / arne.hermansen@planteforsk.no Planteforsk
DetaljerOlje- og proteinvekster
Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) 135 Foto: Einar Strand 136 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 7 (1) Sortsforsøk i våroljevekster Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll unni.abrahamsen@bioforsk.no
DetaljerMarkdag i potet, Reddal- 02. juli. Sigbjørn Leidal
Markdag i potet, Reddal- 02. juli Sigbjørn Leidal Disposisjon Velkommen, arrangører og deltakere! Program : Tørråtebekjemping Tiltak mot PVY i potet Forsøksresultater (N-gjødsling Arielle og sølvskurvbeising)
DetaljerBehandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel
Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 9 (1) 123 Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning Utvikling av de viktige
DetaljerJord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Frøhøsting. Foto: Lars T. Havstad
Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) 179 Frøhøsting Foto: Lars T. Havstad 180 Havstad, L.T. et al. / Bioforsk FOKUS 7 (1) Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei Lars T. Havstad 1, John I.
DetaljerStripesprøyting med glyfosat, vekstregulering og N-gjødsling til frøeng av bladfaks etablert med ulik såmengde og radavstand
T. S. Aamlid et al. / Grønn kunnskap 9 (1) 311 Stripesprøyting med glyfosat, vekstregulering og N-gjødsling til frøeng av bladfaks etablert med ulik såmengde og radavstand Trygve S. Aamlid 1), Stein Kise
DetaljerJord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Dyrkingsteknikk. Foto: Mikkel Bakkegard
Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 249 Dyrkingsteknikk Foto: Mikkel Bakkegard 250 Stubhaug, E. et al. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Settepotetstørrelse og setteavstand til Solist og Arielle Erling
DetaljerFagmøte potet Landvik 16. Februar 2012
Fagmøte potet Landvik 16. Februar 2012 v/ Sigbjørn Leidal, Jan Karstein Henriksen, Tommy Christiansen, Erling Stubhaug, Asbjørn Moen og Alf Einar Bjørnstad (Norgro) Program fagmøte, 10-12.30 Tidligpotet
DetaljerVekstavslutningsforsøk effekter på tørråte og skurv
R. Nærstad et al. / Grønn kunnskap 9 (2) 451 Vekstavslutningsforsøk effekter på tørråte og skurv Ragnhild Nærstad 1), Arne Hermansen 1), Vinh Hong Le 1), Jafar Razzaghian 1), Andrew Dobson 1), Eldrid Molteberg
DetaljerResultater fra middelprøvingen
160 O. Elen & U. Abrahamsen / Grønn kunnskap 9 (1) Resultater fra middelprøvingen Oleif Elen 1) & Unni Abrahamsen 2) / oleif.elen@planteforsk.no 1) Planteforsk Plantevernet, 2) Planteforsk Apelsvoll forskingssenter
DetaljerFront page. Pencycuron og Imidakloprid Suspensjonskonsentrat
Front page 5 liter Pencycuron og Imidakloprid Suspensjonskonsentrat Kombinert sopp- og insektmiddel til beising mot svartskurv og sugende insekter i potet. Sammensetning: Pencycuron..........................................................
DetaljerRødråte et problem i 2009
Rødråte et problem i 2009 Arne Hermansen, Maria-Luz Herrero, Elisa Gauslå og Ragnhild Nærstad Bioforsk Plantehelse Bioforsk-konferansen 2010 Innhold Symptomer Er rødråte noe nytt? Hvilke organsimer kan
DetaljerPDF created with pdffactory trial version Forsøksringen Agder
Plantevern i potet - 2009 Nyheter og endringer Ugras Skadedyr Sopp Potetvirus Y Tørråtemidler nyheter / endringer Ranman er godkjent! Virksomt stoff i Ranman (cyazofamid) OK 2008 Orginalt klebemiddel/
DetaljerØKT KONKURRANSEKRAFT FOR NORSKE POTETER BEISING AV SETTEPOTETER MED KJEMISKE OG BIOLOGISKE MIDLER TIL ULIKE TIDER
ØKT KONKURRANSEKRAFT FOR NORSKE POTETER BEISING AV SETTEPOTETER MED KJEMISKE OG BIOLOGISKE MIDLER TIL ULIKE TIDER Håvard Eikemo Ragnhild Nærstad Vinh Hong Le Bioforsk/NIBIO Feltforsøkene er utført av NLR
DetaljerJord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Plantevern. Foto: John Ingar Øverland
Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 171 Plantevern Foto: John Ingar Øverland 172 Havstad, L. Y. & Lindemark, P. O. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Soppbekjemping i frøeng av engsvingel Lars T. Havstad
DetaljerResultater fra forsøk med bekjempingsstrategier i hvete
U. Abrahamsen et al. / Grønn kunnskap 9 (2) 327 Resultater fra forsøk med bekjempingsstrategier i hvete Unni Abrahamsen 1), Oleif Elen 2), Mauritz Åssveen 1) / unni.abrahamsen@planteforsk.no 1) Planteforsk
DetaljerGjødsling til økologisk bygg
161 Gjødsling til økologisk bygg Annbjørg Øverli Kristoffersen 1, Kari Bysveen 2 & Erik Aaberg 3 1 Bioforsk Landbruk, 2 Norsk Landbruksrådgiving Viken, 3 Norsk Landbruksrådgiving Oppland annbjorg.kristoffersen@bioforsk.no
DetaljerPrøving av bygg- og havresorter på Sør-Vestlandet
64 Prøving av bygg- og havresorter på Sør-Vestlandet Mauritz Åssveen & Jan Tangsveen Bioforsk Øst Apelsvoll mauritz.aassveen@bioforsk.no Innledning Det er ingen offisiell verdiprøving av kornsorter på
DetaljerJord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Åkerbønner. Foto: Unni Abrahamsen
Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) 135 Åkerbønner Foto: Unni Abrahamsen 136 John Ingar Øverland & Unni Abrahamsen / Bioforsk FOKUS 4 (1) Sorter av åkerbønner John Ingar Øverland 1 & Unni
DetaljerNettoinnhold: 5 L L1011186 NORW/06T PPE 4054039
L1011186 NORW/06T PPE 4054039 Fludioksonil - flytende konsentrat til beising Flytende soppmiddel til beising av settepotet mot svartskurv, sølvskurv, svartprikk og flatskurv. Les alltid etiketten nøye
DetaljerVekstavslutning uten Reglone
Vekstavslutning uten Reglone - Alternative metoder for vekstavslutning Camilla Bye, NLR Innlandet www.nlrinnlandet.no Hva skjer i EU? EU-kommisjonen har besluttet å ikke fornye godkjenning av Diquat, virkestoffet
DetaljerSoppbekjempelse i hvete - sammenligning av midler og blandinger
Abrahamsen, U. et al. / Bioforsk FOKUS 8 (1) 105 Soppbekjempelse i hvete - sammenligning av midler og blandinger Unni Abrahamsen 1, Oleif Elen 2 & Terje Tandsether 1 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk
DetaljerInsektsbekjempelse i potet
Insektsbekjempelse i potet Camilla Bye, NLR Innlandet www.nlrinnlandet.no Hvorfor insektsbekjempelse? Mye insekter denne sesongen Gjør skade på bladverket og gir mindre grønnmasse Kan medføre et lavere
DetaljerFosfor og kalium. Startgjødsling til korn. Innledning. Startgjødsling til korn kombimaskin med ekstra gjødselaggregat
Fosfor og kalium Startgjødsling til korn Mikkel Bakkegard, Anne Kari Bergjord, Bernt Hoel, Hans Tandsæther og Lasse Weiseth, Planteforsk mikkel.bakkegard@planteforsk.no, anne.kari.bergjord@planteforsk.no,
DetaljerBelgvekster. Foto: Unni Abrahamsen
Belgvekster Foto: Unni Abrahamsen Ellen Kristine Olberg et al. / Bioforsk FOKUS 1 (2) 99 Forsøk med erter til modning ELLEN KRISTINE OLBERG, MAURITZ ÅSSVEEN OG UNNI ABRAHAMSEN Bioforsk Øst Apelsvoll ellen.kristine.olberg@bioforsk.no
Detaljer«Aa Poteten er en makeløs Frugt, den står i Tørke, den står i Væte, men vokser» skrev Knut Hamsun i boken Markens grøde.
«Aa Poteten er en makeløs Frugt, den står i Tørke, den står i Væte, men vokser» skrev Knut Hamsun i boken Markens grøde. Potet dyrking og bruk Tekst og foto: Kirsty McKinnon, Bioforsk Økologisk kirsty.mckinnon@bioforsk.no
DetaljerKorleis auke potetavlinga med 1000 kg/daa
Korleis auke potetavlinga med 1000 kg/daa Av Jon Olav Forbord Hjelpemiddel Settepotetkvalitet Beising Lysgroing/varmebehandling Jordarbeiding/settedjup Settetidspunkt (nedbør i Trøndelag) Gjødsling Mikronæring
DetaljerHalmbehandling i timoteifrøeng
Halmbehandling i timoteifrøeng Lars T. Havstad Apelsvoll forskingssenter avd. Landvik, John Ingar Øverland, Vestfold forsøksring og Jørn K. Brønstad, Innherred forsøksring. lars.havstad@planteforsk.no,
DetaljerNorsk utgave av det danske beslutningsstøttesystemet Plantevern Online for ugrassprøyting i korn
100 K. S. Tørresen et al. / Grønn kunnskap 8 (2) Norsk utgave av det danske beslutningsstøttesystemet Plantevern Online for ugrassprøyting i korn Kirsten Semb Tørresen 1) / kirsten.torresen@planteforsk.no
DetaljerBehandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel
96 Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel Unni Abrahamsen NIBIO Korn og frøvekster, Apelsvoll unni.abrahamsen@nibio.no Innledning svært klimaavhengige. Temperatur og hyppigheten av
DetaljerAlternative metoder til bekjempelse av jordbærmjøldogg og jordbærøyeflekk
611 Alternative metoder til bekjempelse av jordbærmjøldogg og jordbærøyeflekk Anita Sønsteby 1), Ragnhild Sween 1), Arne Stensvand 2) / anita.sonsteby@planteforsk.no 1) Planteforsk Apelsvoll forskingssenter
DetaljerSjukdommer i erter og oljevekster (og åkerbønne) spredning og bekjempelse. Unni Abrahamsen og Guro Brodal Bioforsk
Sjukdommer i erter og oljevekster (og åkerbønne) spredning og bekjempelse Unni Abrahamsen og Guro Brodal Bioforsk Proteinmøte 2. desember 2008 Sjukdommer i ert (Ertevisnesjuke (Aphanomyces euteiches),
DetaljerBehandling av frøhalm, stubb og gjenvekst i frøeng av Klett rødsvingel
T. S. Aamlid et al. / Grønn kunnskap 9 (1) 305 Behandling av frøhalm, stubb og gjenvekst i frøeng av Klett rødsvingel Trygve S. Aamlid 1), Stein Kise 2), Åge Susort 1) & Anne A. Steensohn 1) / trygve.aamlid@planteforsk.no
DetaljerJord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Integrert plantevern
Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) 111 Integrert plantevern Foto: Einar Strand 112 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Integrerte tiltak betydning for sjukdomsutvikling i hvete Unni Abrahamsen
DetaljerHalmbehandling og kjemisk tynning i frøeng av timotei
235 Halmbehandling og kjemisk tynning i frøeng av timotei Lars T. Havstad 1 & John I. Øverland 2 1 Bioforsk Øst Landvik, 2 Vestfold Forsøksring lars.havstad@bioforsk.no Innledning Når frøenga blir eldre
DetaljerFosforgjødsling til vårkorn
131 Fosforgjødsling til vårkorn Annbjørg Øverli Kristoffersen Bioforsk Øst Apelsvoll annbjorg.kristoffersen@bioforsk.no I 27 ble det innført ny fosfornorm til korn og i 20 ble korreksjonslinja for justering
DetaljerHvilken betydning har Potetvirus Y (PVY) i potet? Potetmøte Hamar 25. januar 2011 v/ Sigbjørn Leidal
Hvilken betydning har Potetvirus Y (PVY) i potet? Potetmøte Hamar 25. januar 2011 v/ Sigbjørn Leidal Hva er et virus? Arvestoff (DNA, RNA) Proteinkappe Enkle, små partikler Har ikke egen stoffomsetning
DetaljerFriske bringebær i høstmørke hvordan produsere dem
545 Friske bringebær i høstmørke hvordan produsere dem Nina Heiberg 1), Arnfinn Nes 2), Roald Lunde 1), Bjørn Hageberg 2) / nina.heiberg@planteforsk.no 1) Planteforsk Ullensvang forskingssenter avd. Njøs,
DetaljerJord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Plantevern. Foto: Einar Strand
Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) 79 Plantevern Foto: Einar Strand 80 Abrahamsen, U. & Tandsether, T. / Bioforsk FOKUS 7 (1) Forsøk med vekstregulering og soppbekjempelse i bygg Unni Abrahamsen
DetaljerJord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Vekstforhold
Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) 7 Vekstforhold Foto: Unni Abrahamsen 8 Vær og vekst 2014 Hans Stabbetorp, Anne Kari Bergjord Olsen & Per Y. Steinsholt Bioforsk Landbruk hans.stabbetorp@bioforsk.no
DetaljerSoppbekjempelse i hvete - sammenligning av midler og blandinger
Abrahamsen, U. et al. / Bioforsk FOKUS 7 (1) 85 Soppbekjempelse i hvete - sammenligning av midler og blandinger Unni Abrahamsen 1, Oleif Elen 2 & Terje Tandsether 1 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk
DetaljerVår- og høstbehandling av frøeng. Foto: Jon Ingar Øverland
Vår- og høstbehandling av frøeng Foto: Jon Ingar Øverland 278 L. T. Havstad et al. / Grønn kunnskap 9 (1) Behandling av dekkvekstens halm i gjenleggsåret ved frøavl av timotei, engsvingel og rødkløver
DetaljerVekstnytt korn og potet Nr 1 29.04.2009
Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket Vekstnytt korn og potet Nr 1 29.04.2009 For besøk eller spørsmål, ring følgende: Korn: Jon Marvik, tlf 90 76 01 65 Potet: Sigbjørn Leidal, tlf: 90 57 36 41 VIPS/VARSLING
DetaljerVannmetningstoleranse i korn, olje- og proteinvekster
Waalen, W. et al. / Bioforsk FOKUS 1 (1) Vannmetningstoleranse i korn, olje- og proteinvekster 13 Vekstforhold Wendy Waalen 1, Annbjørg Øverli Kristoffersen 1 og Tove Sundgren 2 1 Bioforsk Landbruk, 2
DetaljerAvpussing og brenning til ulike tider om våren i frøeng av engsvingel
L. T. Havstad et al. / Grønn kunnskap 9 (1) 299 Avpussing og brenning til ulike tider om våren i frøeng av engsvingel Lars T. Havstad 1), John Ingar Øverland 2) & Per Ove Lindemark 3) / lars.havstad@planteforsk.no
DetaljerSkurv i potet noen foreløpige resultater fra skurvprosjektet
258 Skurv i potet noen foreløpige resultater fra skurvprosjektet Arne Hermansen 1, Merete Wiken Dees 1, Arild Sletten 1, Ricardo Holgado 1, Eldrid Lein Molteberg 2, Tor J Johansen 3, May Bente Brurberg
DetaljerVekstforhold. Foto: Unni Abrahamsen
Vekstforhold Foto: Unni Abrahamsen 8 Steinsholt, P.Y. et al. / Bioforsk FOKUS 5 (1) Vær og vekst 2009 Per Y. Steinsholt 1, Anne Kari Bergjord 2 & Hans Stabbetorp 1 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk
DetaljerBedre utnyttelse av vårhvetesortenes resistens mot bladflekksjukdommer
128 Bedre utnyttelse av vårhvetesortenes resistens mot bladflekksjukdommer Unni Abrahamsen NIBIO Korn og frøvekster, Apelsvoll unni.abrahamsen@nibio.no I 2013 startet Bioforsk og Norsk Landbruksrådgiving
DetaljerJord- og Plantekultur 2010 / Bioforsk FOKUS 5 (1) Plantevern. Frøavl. Foto: John Ingar Øverland
Jord- og Plantekultur 2010 / Bioforsk FOKUS 5 (1) 203 Plantevern Frøavl Foto: John Ingar Øverland 204 Havstad, L.T. et al. / Bioforsk FOKUS 5 (1) Tidspunkt for soppbekjemping i frøeng av timotei og engsvingel
DetaljerStrategier for soppbekjempelse i bygg
O. Elen & U. Abrahamsen / Grønn kunnskap 9 (1) 167 Strategier for soppbekjempelse i bygg Oleif Elen 1) & Unni Abrahamsen 2) / oleif.elen@planteforsk.no 1) Planteforsk Plantevernet, 2) Planteforsk Apelsvoll
DetaljerForsøk med bixafen i hvete
91 Forsøk med bixafen i hvete Unni Abrahamsen 1, Oleif Elen 2 & Terje Tandsether 1 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Plantehelse unni.abrahamsen@bioforsk.no Bruk av soppbekjempingsmidler med ulik virkningsmekanisme
DetaljerUlike høstemetoder ved frøavl av timotei
248 Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei John I. Øverland 1 & Lars T. Havstad 2 1 Vestfold Forsøksring, 2 Bioforsk Øst Landvik john.ingar.overland@lr.no Innledning I våre naboland Danmark (DLF-Trifolium
DetaljerJord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Gjødsling. Foto: Per J. Møllerhagen
Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) 263 Gjødsling Foto: Per J. Møllerhagen 264 Per J. Møllerhagen / Bioforsk FOKUS 4 (1) Gjødslingsnormer og sortsrespons for nitrogen til potet Per J. Møllerhagen
DetaljerSorter til økologisk dyrking. Borghild Glorvigen Solør-Odal forsøksring. Foto: Ingun Brøndbo Moss, SOF
Sorter til økologisk dyrking Borghild Glorvigen Foto: Ingun Brøndbo Moss, SOF Hvordan velge riktig sort? Markedet Sortsmateriale til salgs Tørråte og resistensegenskaper Dyrkingsegenskaper (veksttid, avling,
DetaljerSorter, gjødsling, vasking og kvalitet i tidligpotet
437 Sorter, gjødsling, vasking og kvalitet i tidligpotet Erling Stubhaug 1), Åsmund Bjarte Erøy 1), Arne Vagle 2), Sigbjørn Leidal 3), Solveig Haugan Jonsen 4), Tor Anton Guren 5) / erling.stubhaug@planteforsk.no
DetaljerJord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad
Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 157 Gjødsling Foto: Lars T. Havstad 158 Havstad, L. T. et al. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling med urea og andre nitrogenformer i frøeng av flerårig raigras
DetaljerBorghild Glorvigen Norsk Landbruksrådgiving Potet /1/2017
Stengelråte er ikke hva det var Borghild Glorvigen Norsk Landbruksrådgiving 19/1/2017 Problemet stengelråte Dårlig vekst Svarte, bløte, illeluktende stengler Redusert avling - små knoller Redusert kvalitet
DetaljerKontaktgjødsling forsøk i 2003 og 2004
288 M. Bakkegard og U. Abrahamsen / Grønn kunnskap 9 (2) Kontaktgjødsling forsøk i 2003 og 2004 Mikkel Bakkegard, Unni Abrahamsen / mikkel.bakkegard@planteforsk.no Planteforsk Apelsvoll forskingssenter
DetaljerBehandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel
118 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 10 (1) mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS- Unni Abrahamsen Bioforsk Landbruk Unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning svært klimaavhengige. Hyppigheten av regn er
DetaljerIntensiv dyrking av hybridrug
Intensiv dyrking av hybridrug Unni Abrahamsen og Terje Tandsether, Planteforsk Apelsvoll forskingssenter unni.abrahamsen@planteforsk.no, terje.tandsether@planteforsk.no Planteforsk Grønn forskning 1-23
DetaljerJord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Morten Berntsen
Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 105 Gjødsling Foto: Morten Berntsen 106 Hoel, B. & Tandsæther, H. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Delt gjødsling til hvete, tidspunkt og nitrogenmengder Bernt Hoel
DetaljerINTEGRERAD BEKÄMPNING (IPM) OCH BIOLOGISK SJUKDOMSKONTROLL. Arne Tronsmo Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap, UMB 19/11/2010
INTEGRERAD BEKÄMPNING (IPM) OCH BIOLOGISK SJUKDOMSKONTROLL Arne Tronsmo Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap, UMB 19/11/2010 1 BIOLOGISK BEKJEMPELSE = Utnytte naturens eget forsvar mot sykdommer
DetaljerSoppsprøyting høst og vår ved frøavl av engrapp
245 Soppsprøyting høst og vår ved frøavl av engrapp Trygve S. Aamlid 1, John Ingar Øverland 2, Anne A. Steensohn 1 & Åge Susort 1 1 Bioforsk Øst Landvik, 2 Norsk landbruksrådgiving Viken trygve.aamlid@bioforsk.no
DetaljerNettoinnhold: 5 L L174805 NORW/09R PPE 4029836
L174805 NORW/09R PPE 4029836 Fludioksonil - flytende konsentrat til beising Flytende soppmiddel til beising av settepotet mot svartskurv, sølvskurv, svartprikk og flatskurv. Sammensetning: Fludioksonil
Detaljeri grunnskoleopplæring
1Voksne i grunnskoleopplæring Opplæringsloven fastslår at voksne over opplæringspliktig alder som trenger grunnskoleopplæring, har rett til dette så lenge de ikke har rett til videregående opplæring. Retten
DetaljerVerdiprøving i potet gjennomføring, sortsoversikter og parametere som registres
Verdiprøving i potet gjennomføring, sortsoversikter og parametere som registres Sortsforsøk på Bioforsk Øst Apelsvoll Oppformering av sorter til verdiprøvingsfeltene på Bioforsk Øst Apelsvoll Gangen i
DetaljerResultater fra «Nitratprosjektet»
Gjennestad 2. mars 218 Resultater fra «Nitratprosjektet» Siri Abrahamsen «Nitratprosjektet» 214-218 Mål: Mer kontroll på N-gjødslinga Ulike sorters N-behov Riktig nitratnivå i plantesaft/ grønnfarge i
DetaljerVekstavslutning i potet effekter på flassing og andre modningsparametere
444 E. Lein Molteberg et al. / Grønn kunnskap 9 (2) Vekstavslutning i potet effekter på flassing og andre modningsparametere Eldrid Lein Molteberg 1), Kristian Haug 1), Robert Nybråten 1), Tor Anton Guren
DetaljerValue added-indikatoren: Et nyttig verktøy i kvalitetsvurdering av skolen?
Value added-indikatoren: Et nyttig verktøy i kvalitetsvurdering av skolen? Kortversjon av SSBs rapport 42/2011 Behov for value added-indikatorer på grunn av økt interesse for skolens resultatkvalitet De
DetaljerAnalyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk pa ungdomstrinnet 2015 for Telemark
Analyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk pa ungdomstrinnet 2015 for Telemark Fakta om nasjonale prøver Formålet med nasjonale prøver er å vurdere og utvikle elevens grunnleggende ferdigheter
DetaljerBekjemping av overvintringssopp på greener. Kan mikrobiologiske preparat eller alginater erstatte kjemiske plantevernmidler?
Kan mikrobiologiske preparat eller alginater erstatte kjemiske plantevernmidler? Bekjemping av overvintringssopp på greener Av Trygve S. Aamlid, Tatsiana Espevig og Trond Pettersen, Bioforsk Turfgrass
DetaljerSertifisert settepotetavl i Norge
Sertifisert settepotetavl i Norge Potetmøte på Gardermoen, 28. januar 2009 Ola Nøren Johansen, Mattilsynet Settepotetavl i Norge Mange skadegjørere i potet: Virus, bakterier, sopp og skadedyr: Behov for
DetaljerBehandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel
118 mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS- Unni Abrahamsen Bioforsk Landbruk Unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning Utvikling av de viktige bladflekksjukdommene i hvete, hveteaksprikk, hvetebladprikk
DetaljerOm lysgroing av settepotet (og litt til) Rissa / Klett 26. februar 2009
Om lysgroing av settepotet (og litt til) Rissa / Klett 26. februar 2009 Knut Sundset, Oppdal Forsøks- og Driftsplanring INNLEDNING I økologisk potetdyrking er potettørråte (phytophtora infestans) den største
DetaljerFosforprosjektet vestre Vansjø
Fosforprosjektet vestre Vansjø www.bioforsk.no/vestrevansjo Delprosjekt 2 Fosforgjødsling til korn og gras Grasblandinger til buffereng Fosforgjødsling til korn Formål: Undersøke effekt av redusert fosforgjødsling
DetaljerEtablering av grasfrøeng Utarbeidet av Vestfold Bondelag i samarbeid med Bioforsk Øst og Forsøksringen Fabio Tekst: Trygve Aamlid og Kari Bysveen
Frø & formering Tema 1 C - Engfrø Etablering av grasfrøeng Utarbeidet av Vestfold Bondelag i samarbeid med Bioforsk Øst og Forsøksringen Fabio Tekst: Trygve Aamlid og Kari Bysveen Etablering av engsvingel
DetaljerJord- og Plantekultur 2013 / Bioforsk FOKUS 8 (1) Plantevern. Korn. Foto: Unni Abrahamsen
Jord- og Plantekultur 2013 / Bioforsk FOKUS 8 (1) 99 Plantevern Korn Foto: Unni Abrahamsen 100 Abrahamsen, U. & Tandsether, T. / Bioforsk FOKUS 8 (1) Forsøk med vekstregulering og soppbekjempelse i bygg
DetaljerProduksjon av økologiske settepoteter med god kvalitet
396 G. J. Aasgård / Grønn kunnskap 9 (2) Produksjon av økologiske settepoteter med god kvalitet Grim Jardar Aasgård / grim.jardar.aasgaard@lfr.no Øko-Gudbrand Forsøksring Innledning Økologisk avlet frø
Detaljer4. 18 kg N (13,3 kg vår + 4,7 kg v/hypping) kg N (17,2 kg vår + 5,8 kg v/hypping) kg N (21 kg vår + 7 kg v/hypping
KALIBRERING AV NITRATKURVE I MANDELPOTET Forsøksvert: Stein Aasmund Ørstad, Ørstadmoen Anleggsår: 2014 Forsøksopplegg: Norsk Landbruksrådgiving Forsøksmål Finne fram til riktig nitratnivå i plantesaft
DetaljerMinoritetsrådgivere ved utvalgte ungdomsskoler og videregående skoler (MR)
2014 Forebyggingsseksjonens oversikt over henvendelser til minoritetsrådgivere, integreringsrådgivere, Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og regionale koordinatorer. NB: Når du leser tallene, vær oppmerksom
DetaljerPOTTIFRISK IMPROVED POTATO SEED TUBER QUALITY THROUGH BETTER DISEASES CONTROL METHODS. May Bente Brurberg Potetnytt - bransjemøte
POTTIFRISK IMPROVED POTATO SEED TUBER QUALITY THROUGH BETTER DISEASES CONTROL METHODS May Bente Brurberg Potetnytt - bransjemøte 19.01.16 POTTIFRISK 2015-2019 Hovedmål Forbedre norsk potetproduksjon gjennom
DetaljerOverhalla Klonavlssenter AS
Overhalla Klonavlssenter AS Overhalla KlonavlssenterAS Godkjent prebasissenter innen settepotetavlen Eiere, Gartnerhallen ca 42 %, resten lokalt Ansatte, 3,5 stilling Produksjon - 150-200 tusen miniknoller
DetaljerStordrift på korn i Norge En analyse av driftsgranskingsbrukene for korn
Stordrift på korn i Norge En analyse av driftsgranskingsbrukene for korn Samarbeidsprosjekt mellom: Kornprogrammet hos FM og FK i Østfold og i Oslo/Akershus samt Bondelagene i Østfold og Akershus og Fylkesmannen
DetaljerVekstregulering og delt vårgjødsling i frøeng av engsvingel
226 L. T. Havstad & I. Øverland / Grønn kunnskap 9 (1) Vekstregulering og delt vårgjødsling i frøeng av engsvingel Lars T. Havstad 1) & John Ingar Øverland 2) / lars.havstad@planteforsk.no 1) Planteforsk
DetaljerFlatskurv (Streptomyces spp.) kartlegging og identifisering: - resultater fra skurvprosjektet
Flatskurv (Streptomyces spp.) kartlegging og identifisering: - resultater fra skurvprosjektet Nasjonalt potetseminar, Hamar 24.-25. januar 2011 Merete Wiken Dees PhD-student, Bioforsk/UMB Flatskurv kartlegging
DetaljerSoppbekjemping i frøeng. Lars T. Havstad, Bioforsk Landvik
Soppbekjemping i frøeng Lars T. Havstad, Bioforsk Landvik Fra ei andreårseng av Vega timotei Bakgrunn Det har blitt større og større oppmerksomhet rundt soppsjukdommer i grasfrøavlen Våte vekstsesonger
DetaljerNitratmåling i blad - metode for å treffe. riktig N-gjødsling?
Nitratmåling i blad - metode for å treffe Foto: Rune Karlsen riktig N-gjødsling? Siri Abrahamsen Rådgiver potet Hvor vil vi? Utarbeide hjelpemiddel til å treffe riktig mengde nitrogen Mål: Stor avling
DetaljerRødsvingel. - Frøavlsegenskaper til nye sorter - Vårgjødsling og vekstregulering. Lars T. Havstad. Korn og frøvekster.
Rødsvingel - Frøavlsegenskaper til nye sorter - Vårgjødsling og vekstregulering Lars T. Havstad. Korn og frøvekster. NIBIO Landvik Rødsvingel (Festuca rubra) Med lange utløpere (Viltvoksende i Norge):
DetaljerVekstregulering. Forsøk med Moddus i bygg, havre og høstkorn
Vekstregulering Forsøk med i bygg, havre og høstkorn Unni Abrahamsen & Terje Tandsether, Planteforsk Apelsvoll forskingssenter unni.abrahamsen@planteforsk.no, terje.tandsether@planteforsk.no For å holde
DetaljerEr det mulig å bekjempe grasugras i grasfrøavlen?
252 K. S. Tørresen & R. Skuterud / Grønn kunnskap 8 (1) Er det mulig å bekjempe grasugras i grasfrøavlen? Kirsten Semb Tørresen / kirsten.torresen@planteforsk.no Rolf Skuterud / rolf.skuterud@planteforsk.no
DetaljerIPV-strategier mot gulrust i vårhvete 2018
83 IPV-strategier mot gulrust i vårhvete 2018 Unni Abrahamsen 1, Guro Brodal 2 & Andrea Ficke 2 1 NIBIO og frøvekster, 2 NIBIO Plantehelse unni.abrahamsen@nibio.no Barunn Siden 2014 har vi hvert år hatt
DetaljerVelg en gjennomprøvd potetstrategi for å få optimal effekt og minimal resistensutvikling
Råd til å dyrke... Velg en gjennomprøvd potetstrategi for å få optimal effekt og minimal resistensutvikling En ny vekstsesong er på gang og hos Syngenta er vi her for å råd gi deg hele veien. Vi skal sørge
DetaljerHvorfor virker glyfosat noen ganger dårlig på kveka - er kveka blitt resistent?
K. S. Tørresen & R. Skuterud / Grønn kunnskap 8 (2) 339 Hvorfor virker glyfosat noen ganger dårlig på kveka - er kveka blitt resistent? Kirsten Semb Tørresen/ kirsten.torresen@planteforsk.no Rolf Skuterud
DetaljerBERGEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE I BARNEHAGENE HOVEDRAPPORT - VÅREN 2016. Anne-Christin Boge, Bergen kommune
BERGEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE I BARNEHAGENE HOVEDRAPPORT - VÅREN 2016 Anne-Christin Boge, Bergen kommune INNHOLD 1 Sammendrag 2 Om undersøkelsen 3 Presentasjonsstruktur Del 1 Samlede resultater 4 Presentasjonsstruktur
DetaljerLagerråter i potet. Borghild Glorvigen Fagkoordinator i potet Norsk Landbruksrådgiving
Lagerråter i potet Borghild Glorvigen Fagkoordinator i potet Norsk Landbruksrådgiving Hva er lagerråte? Vanligvis sjukdom som blir synlig etter ei tid på lager Latent sjukdom potetene hemmer organismen
Detaljer