Innhold. 0. Forord Formål 2. Teoretisk forankring a) Mange intelligenser b) Læringsstiler c) Læringsstrategier lære å lære d) Oppsummering
|
|
- Anita Gjerde
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 VEDLEGG TIL STRATEGIPLAN FOR OPPVEKSTSEKTOREN
2 Innhold 0. Forord Formål 2. Teoretisk forankring a) Mange intelligenser b) Læringsstiler c) Læringsstrategier lære å lære d) Oppsummering 3. Situasjonen høst 2007 e) Bakgrunn for iverksetting av MILL-programmet i Verdal f) Hva er gjort fram til i dag i forhold til MILL? 4. Videre arbeid g) Organisering h) Skolefritidsordningene i) De foresatte j) Læringsarenaer og læringsmiljø k) Kompetanseheving av personalet l) Ressurser m) Evaluering n) Samarbeidspartnere 2
3 0. Forord Programmet legger til grunn at læring ikke skjer uten at den som skal lære, er aktiv i sin egen læringsprosess. For pedagogen flyttes fokus fra planlegging av egen undervisning til planlegging av elevens læring. Gjennom MILL-programmet skal elevene bli kjent med seg selv og sin egen måte å lære på og ta i bruk sine styrker og læringsstiler. Hver lærer skal kjenne elevene bedre i forhold til hvordan de lærer og hvilke styrkesider de har. 1. Formål Bidra til at skolene og barnehagene kan realisere strategiene innenfor de fem satsingsområdene som kommunestyret har vedtatt for oppvekstsektoren i kommunen, jfr strategiplanen for oppvekstsektoren Teoretisk forankring Læringsprogrammet har sitt teoretiske grunnlag i forsknings- og utviklingsarbeid rundt Mange intelligenser (Howard Gardner), Læringsstiler (Rita Dunn & Ken Dunn) og Læringsstrategier (Carol Santa). a) Mange Intelligenser Howard Gardners teori om Mange intelligenser hjelper oss til å erkjenne og se mangfoldet blant mennesker. I sitt arbeid har han identifisert og klassifisert 8 intelligenstyper: o språklig/lingvistisk intelligens ordflink o matematisk/logisk intelligens tallflink o romlig/visuell intelligens formflink o kroppslig/kinestetisk intelligens kroppsflink o musikalsk intelligens musikkflink o sosial/interpersonlig intelligens menneskeflink o personlig/intrapersonlig intelligens selvflink o naturalistisk intelligens naturflink Gardner viser hvordan man gjennom bevisst bruk av tenkningen rundt mange intelligenser kan utvide inngangsporten til læring. I følge Gardner vil flere elever få økt sitt læringsutbytte dersom tilretteleggingen av læringssituasjonen og undervisningen systematisk tar i bruk elementer fra Mange intelligenser. b) Læringsstiler Læringsstiler beskriver hva som påvirker den enkelte når han/hun skal konsentrere seg, absorbere, organisere og lære nytt og vanskelig stoff. Rita og Ken Dunn har gjennom 35 års forskning kommet frem til 21 elementer som påvirker innlæringssituasjonen. Forskning på læringsstiler viser hvorfor noen elever har gode resultater med tradisjonell undervisning, mens andre ikke oppnår like gode faglige prestasjoner. Læringsstilmodellen hjelper oss til å forstå andre, oss selv og tilpasse undervisningen bedre til hver enkelt elev. c) Læringsstrategier lære å lære Lære å lære baserer seg på Dr. Carol Santas prosjekt Criss Creating Independence through Student-owned Strategies. Noe av kjernen i Lære å lære er at elevene blir bevisst på sin egen læring og læringsstrategier gjennom at de uttrykker på forskjellige måter hva de kan, hva de har lært og hva de gjorde for å lære. De elevene som lærer best er de som er metakognitive, det vil si at de overvåker sin egen læringsprosess, reflekterer over og aktivt påvirker den. Elevene lærer strategier som er enkle å ta i bruk, og som hjelper eleven til å ta kontroll over egen læring Refleksjon og samarbeid er sentralt. 3
4 d) Oppsummering Mange intelligenser (MI) vi ser etter barnets/elevens begavelser og sterke sider. o Hva barnet/eleven liker o Hva barnet/eleven er god til Læringsstiler (L) fysiske og psykiske læringsfaktorer som er med på å påvirke læring. o Hvordan det enkelte barn lærer nytt og vanskelig stoff best o Hvordan det enkelte barn liker å ha det når hun/han arbeider Læringsstrategier (L) lære å lære o Hva lærte du? o Hva gjorde du for å lære og huske? o Hva kan du gjøre når du ikke forstår? Figur: Teorioversikt. Forståelsesramme og fellestrekk. 4
5 3. Situasjonen høsten 2007 e) Bakgrunn for iverksetting av MILL-programmet i Verdal a Kommunestyret vedtok i februar 2005 Plan for kvalitetsutvikling i oppvekstsektoren der det overordna målet er at alle barn og unge i Verdal skal utvikle sine egne evner ut fra sine egne forutsetninger i et helhetlig oppvekstmiljø. b I august 2005 vedtok kommunestyret Strategiplan for oppvekstsektoren som er en oppfølging og en konkretisering av kvalitetsutviklingsplanen. En av strategiene i denne planen er: Opplæringen skal bygge på et bredt spekter av metoder som tar hensyn til mangfoldet av barn/elever og lærings-/utviklingsfaktorer. c d Ansvarlig for tiltak: Rådmannen. Høsten 2006 ble den nye skolereformen Kunnskapsløftet iverksatt. Formålet er at elevene skal sikres tilpasset opplæring med muligheter til å utvikle evner og talenter i samsvar med generell del av læreplanen, læringsplakaten og læreplanene for fag. Revidert rammeplan for barnehager, Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, ble fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars I avsnitt 2, Læring, heter det bl.a. at barnehagen skal gi barn grunnleggende kunnskap på sentrale og aktuelle områder. f) Hva er gjort fram til i dag i forhold til MILL? o Alle rektorene deltok på to dagers studietur til Klepp kommune våren o Noen ledere og lærere deltok på MILL-konferansen i Skien høsten Studieturen ble fulgt opp med felles samling og erfaringsutveksling. o Kurs i Dunn & Dunns læringsstilmodell v/ Tone Guldahl. o Kurs i Mange intelligenser for alle ansatte v/lene Heibø Knudsen og Yngvar Høie. o Kurs i Læringsstrategier v/ Mette Bunting og Tommy Nordbø. o Det er etablert MILL-gruppe i kommunen med representanter for barnehagen, barnetrinnet, ungdomstrinnet og Utdanningsforbundet. o En del av MILL-gruppa var i januar 2006 i Skien kommune der de møtte skolesjefen og besøkte en ungdomsskole. o Foredrag av Kari Lotsberg, lærer i Skien, for lærerne ved flere skoler. o Ansatte fra flere skoler har vært på skolebesøk i Skien. o Studietur til Billund for barnehagestyrerne og rådgiver for barnehagene, mai o Kurs i Mange intelligenser for barnehageansatte v/ressurspersoner fra Billund. o Skoleåret 07/08 ble det ansatt tre MILL-veiledere, en for barnehagene, en for barneskolene og en for ungdomsskolene. o MILL-veilederne deltok på Skienskonferansen september 2007, og var i november 2007 i Skien på barnehage- og skolebesøk samt møte med leder og ansatte ved pedagogisk senter. o MILL-veilederne har høsten 2007 gjennomført tre kurs i MILL for nyansatte. o MILL-veilederne har høsten 2007 etablert kontakt med enhetene og avtalt videre samarbeid. o De fleste enhetene har kommet i gang med MILL-arbeidet, men i varierende grad. 5
6 4. Videre arbeid g) Organisering Programansvarlig - styringsgruppe Kommunalsjef oppvekst er programansvarlig og har det totale økonomiske ansvaret for MILL-programmet. Kommunalsjefen leder styringsgruppa som, foruten kommunalsjefen, består av virksomhetslederne i oppvekstsektoren. Styringsgruppa er et faglig og innflytelsesrikt programråd som har følgende funksjoner: o Bidra til at prosjektet får de nødvendige ressurser og status o Behandle og gi råd i de saker som prosjektansvarlig framlegger o Gi kommunalsjefen aktiv støtte for å sikre framdrift Gruppa møtes etter behov, men minst fire ganger årlig. For å sikre politisk forankring skal styringsgruppa møte formannskapet en gang årlig Ansvar: Kommunalsjef oppvekst Kommunal MILL-gruppe Det er opprettet ei kommunal MILL-gruppe med følgende representasjon: o En representant for barnehagene o En representant for barnetrinnet o En representant for ungdomstrinnet o En representant for PPT o Rådmannens rådgivere for oppvekst o En representant for Utdanningsforbundet o En representant for MILL-veilederne MILL-gruppa ledes av kommunalsjef oppvekst. MILL-gruppa har det operative utøvende ansvar for at MILL-programmet blir gjennomført: o Planlegge, lede, utføre og kontrollere programmet o Identifisere og følge opp kritiske suksessfaktorer (faktorer som, dersom de inntreffer, vil kunne hindre en vellykket gjennomføring av MILL-programmet) o Handle når avvik oppstår o Sørge for å holde kommunalsjefen orientert om utviklingen i prosjektet, ressursbehov, justeringsbehov etc. o Evaluere MILL-programmet hver vår og foreta de nødvendige justeringer av strategiplanen for oppvekstsektoren som legges fram for politisk behandling Ansvar: Kommunalsjef oppvekst 6
7 MILL-veiledere MILL-veilederne skal: o I samarbeid med den enkelte barnehage/skole, inspirere/hjelpe barnehagen/skolen til å utvikle kompetanse i å omsette teoretisk forståelse for flerintelligensteorien til praktisk handling i det daglige arbeidet med barn og elever. Hjelpe skolen/barnehagen å komme i gang Skape felles profesjonelt arbeidsfellesskap i teamene Gi pedagogisk veiledning til enheter/team/enkeltansatte o Foreslå tiltak som kommunen bør iverksette for at skolene og barnehagene skal komme videre i MILL-arbeidet. o Formidle erfaringer mellom enhetene. Ansvar: MILL-veilederne MILL-plan MILL-veilederne utarbeider forslag til en overordnet MILL-plan med målsettinger og progresjonsplaner. Dette for å sikre kontinuitet og bedre grunnlag for samarbeid mellom enhetene. Ansvar: MILL-veilederne Forslaget behandles av kommunens MILL-gruppe og vedtas av styringsgruppa. Ansvar: Kommunalsjef oppvekst Skolene og barnehagene bygger sin MILL-plan på denne. Ansvar: Rektorene og styrerne Nettverk Representanter for MILL-gruppene ved ungdomsskolen, barneskolene og barnehagene i hver av de to ungdomsskolekretsene utgjør et nettverk. Dessuten må Ressurssenter oppvekst være representert i nettverkene. o Nettverket skal sikre elevene progresjon, kontinuitet og gjenkjennelse i MILLarbeidet, samt sikre overgangene mellom trinnene. Nettverket anvendes aktivt som arena for ideer, erfaringsutveksling og refleksjon mellom kolleger. o Nettverket må ha jevn og planmessig kontakt for å sikre godt samarbeid. o Samarbeidet enhetene imellom og med barne- og familietjenesten skal resultere i en konkret plan for samarbeidet om elevenes opplæring på bakgrunn av MILLprogrammet. Ansvar: Rektorene ved ungdomsskolene Nettverk for ledere MILL settes på planene for ledermøtene. Ansvar: Rådmannen MILL-gruppe ved hver skole og barnehage Skolens MILL-gruppe består av rektor og teamlederne (avdelingslederne). Barnehagens MILL-gruppe består av styreren og de pedagogiske lederne. 7
8 Den enkelte skole/barnehage bestemmer selv om det er hensiktsmessig å utvide MILLgruppa, som ledes av rektor/styrer. Det kan innenfor enkelte oppvekstområde avgjøres om to eller flere enheter skal ha felles MILL-gruppe. Skolen/barnehagen lager sin egen utviklingsplan på grunnlag av den overordnede planen. Her skal felles progresjon og særlige satsingsområder for egen skole/barnehage komme fram. Videre gjøres rede for hva som kjennetegner godt resultat, og hvordan skolen/barnehagen vil evaluere sitt MILL-arbeid. Det er rektors/styrers ansvar å påse at denne planen er detaljert nok til at ansatte har mulighet til å gjennomføre den i sine grupper. Ansvar: Styrer/rektor Når: Kontinuerlig Teamene Teamene ved skolene og barnehagene skal følge opp skolens/barnehagens MILL-plan på det enkelte trinn/for den enkelte aldersgruppa. I teamene skal det legges til rette for tid til samarbeid, refleksjon og bevisstgjøring i forbindelse med MILL-programmet, bl.a. hvordan MILL skal implementeres ved gjennomføring av læreplanene. Dette skal være synlig i halvårsplaner, arbeidsplaner og annen skriftlig dokumentasjon. Ansvar: Teamleder Den enkelte ansatte De ansatte er forpliktet til å følge MILL-programmet, herunder delta på felles kompetanseheving, planlegging, gjennomføring og evaluering av MILL-programmet Ansvar: Hver enkelt ansatt 8
9 Organisasjonskart Styringsgruppe Prosjektleder Prosjektgruppe Rektor/styrer MILL gruppa To ungdomsskolekretsnettverk MILL-veiledere TRINNTEAM Ungdomsskole TRINNTEAM Barneskole BARNEHAGE TEAM Lærer Lærer Lærer Pedag Lærer og Pedag og h) Skolefritidsordningene o SFO omfattes av MILL-programmet o Ansatte skal ha innføring i MILL o Virksomheten i SFO tilrettelegges så langt mulig ut fra kunnskap om MILL o Ansatte i SFO kjenner barnas og egne sterke sider Ansvar: Rektor i) De foresatte o De foresatte får regelmessig orientering om skolens/barnehagens MILL-arbeid o Barnehagen/skolen har MILL som tema på foreldremøter o FAU og samarbeidsutvalget orienteres om og drøfter MILL-arbeidet ved skolen/barnehagen o MILL er et av temaene på konferansetime for den enkelte elev/det enkelte barn o Foresatte forventes å være viktige bidragsytere i kartleggingen av barnets/elevens potensial, sterke sider og utviklingsmuligheter 9
10 Ansvar: Styrer/rektor j) Læringsarenaer og læringsmiljø o Barnehagenes og skolenes inne- og uteområde tilrettelegges for varierte læringsaktiviteter og stimulerer til faglig og personlig utvikling ut fra kunnskap om Mange Intelligenser og Læringsstiler. o Det psykososiale læringsmiljøet preges av respekt og trygghet, struktur og forutsigbarhet. (Ref Opplæringsloven 9a.). De voksne framstår som tydelige ledere der elever/barn lærer Trygg og god omgangsform elev-elev, barn-barn, voksen-voksen, voksen barn/elev Skolen arbeider systematisk med å fremme positiv elevatferd og sosial kompetanse Ansvar: Styrer/rektor k) Kompetanseheving av personalet og annet utviklingsarbeid Skoleåret 2007/2008 Kommunalt nivå Oktober 2007: 3 timers kurs i Mange intelligenser, Læringsstiler og Læringsstrategier for nyansatte Ansvar: MILL-veilederne Februar 2008: Kurs i Læringsstrategier i praksis tilbud til alle ansatte. Ett, eventuelt to, halvdags kurs for skoleansatte 28. februar Ett kurs for barnehageansatte 29. februar Ansvar: MILL-veilederne Kurs i skolevandring for skoleansatte med personalansvar. Ansvar: Kommunalsjef oppvekst Annet utviklingsarbeid: Aktivitetsdag kl en dag i tiden Hensikt: Erfaringsutveksling gjennom utstilling av MILL-materiell fra barnehage, barnetrinn og ungdomstrinn på Verdalsøra ungdomsskole og Verdalsøra barneskole. Ansvar: Kommunalsjef oppvekst i samråd med virksomhetslederne Progresjonsplan MILL (MILL-trapp) barnehage 10. trinn utarbeides. Ansvar: MILL-veilederne utarbeider forslag Når: Innen Kommunalsjef oppvekst sender planen på høring i barnehager og skoler med uttalefrist MILL-gruppa utarbeider forslag og styringsgruppa vedtar planen Når: Innen
11 Barnehage-/skolenivå En kritisk suksessfaktor i MILL-programmet er å skape et felles, profesjonelt praksisfelleskap på den enkelte barnehage/skole. Pedagoger og assistenter som får felles skolering, kan etablere samforståelse og felles språk for pedagogisk utvikling. MILL-gruppen med styrer/rektor i spissen skaper rom for refleksjon og erfaringsutveksling på den enkelte enhet slik at barnehagen/skolen utvikler seg som lærende organisasjon. Mye læring kan skje ved at det ved den enkelte skole/barnehage etableres studiegrupper som tar utgangspunkt i ei relevant lærebok i praktisk MILL-arbeid. Ansvar: Styrer/rektor Skoleåret 2008/2009 Kommunalt nivå 1. Kompetanseheving ansatte Kurs for nyansatte i Mange Intelligenser, Læringsstiler og Læringsstrategier Kurs i Mange Intelligenser, praktisk rettet a. i kombinasjon med kurs for nyansatte i Mange Intelligenser, Læringsstiler og Læringsstrategier b. på enkeltskoler Kurs i Læringsstrategier for barnehageansatte Kollegaveiledning i team ved hver enkelt skole Ansvar: MILL-veilederne 2. Annet utviklingsarbeid: Aktivitetsdag kl en dag i tiden Hensikt: Erfaringsutveksling gjennom utstilling av MILL-materiell fra barnehage, barnetrinn og ungdomstrinn på Verdalsøra ungdomsskole og Verdalsøra barneskole. Ansvar: MILL-veilederne 3. Evaluering av forsøkene med skolevandring våren 2008 Målgruppe: Alle ledere i skolen med personalansvar Når: Tidlig høst 2008 Ansvar: Kommunalsjef oppvekst 4. Skolevandring gjennomføres ved alle skolene Ansvar: Rektorene Barnehage-/skolenivå Progresjonsplan MILL implementeres Ansvar: Styrerne og rektorene med veiledning av MILL-veilederne l) Ressurser Økonomi Kostnadene fordeles slik at kommunenivået dekker utgifter til kursholdere, honorar til veiledere og forelesere. Ansvar: Rådmannen 11
12 Nødvendige vikarutgifter. Ansvar: Styrer/rektor Tid: Fellestid, planleggingsdager og annen tid Disponible tidsressurser til utvikling og kompetanseheving styres inn mot MILL-programmet: Kurs, intern læring, refleksjon og erfaringsutveksling, nettverksmøter, MILL-gruppemøter. Ansvar: Virksomhetsleder m) Evaluering Hver vår evaluerer den enkelte barnehage og skole sitt MILL-arbeid innen 1. juni. Evalueringsrapportene sendes virksomhetsleder og o danner grunnlag for styringsgruppas justering av neste års MILL-program o er en del av grunnlaget for prosjektleders oppfølging av barnehagene og skolene. Ansvar: Rektor/styrer n) Noen sentrale samarbeidspartnere o Skien kommune o Billund kommune o Høgskolen i Nord-Trøndelag o Trøndelag kompetansesenter o Verdal videregående skole o Levanger videregående skole o Skolene i Levanger o Oppvekstenheten på Levanger o Fylkesmannen o KS o Utdanningsorganisasjonene 12
KUNNSKAPSLØFTET: PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING FOR PEDAGOGISK PERSONALE I GRUNNSKOLENE
Levanger kommune Verdal kommune KUNNSKAPSLØFTET: PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING FOR PEDAGOGISK PERSONALE I GRUNNSKOLENE I VERDAL OG LEVANGER KOMMUNER 2006-2008 1. Innledning Kunnskapsløftet er en ny og omfattende
DetaljerVerdal kommune Sakspapir
Verdal kommune Sakspapir Strategiplan for oppvekstsektoren 2008-2009 Saksbehandler: E-post: Tlf.: Arvid Vada arvid.vada@verdal.kommune.no 74048290 Arkivref: 2005/6435 - /A20 Saksordfører: (Ingen) Utvalg
DetaljerVerdal kommune Sakspapir
Verdal kommune Sakspapir Strategiplan for oppvekstsektoren 2008-2009 Saksbehandler: E-post: Tlf.: Arvid Vada arvid.vada@verdal.kommune.no 74048290 Arkivref: 2005/6435 - /A20 Saksordfører: (Ingen) Utvalg
DetaljerKVALITET... Lederkonferansen 2016
KVALITET... Rammeplanen er et grunnlagsdokument for utviklingen av nasjonale standarder og lokale læreplaner i skoleslaget. Den forutsetter at det etableres kvalitetssikringssystem for systematisk oppfølging
DetaljerZippys venner. Forankring og organisering i skolen.
Zippys venner - et skoleprogram for 1.-4. trinn som gir økt mestring og bedre læringsmiljø Forankring og organisering i skolen. Barn og unge tilbringer en stor del av livet på skolen. Det er i dag større
DetaljerI følge Dunn og Dunn (1993) defineres læringsstiler slik: Hvordan vi konsentrer oss, tar inn, bearbeider, og husker nytt stoff.
LÆRINGSSTILER HVORDAN LÆRER DU? Hva er læringsstiler? I følge Dunn og Dunn (1993) defineres læringsstiler slik: Hvordan vi konsentrer oss, tar inn, bearbeider, og husker nytt stoff. Ann Elisabeth Gunnulfsen
DetaljerLP-modellen som utviklingsarbeid i skolen
Høgskolen i Hedmark LP-modellen som utviklingsarbeid i skolen Anne-Karin Sunnevåg Nordisk LP- konferanse Hamar 30.-31.10.08 Hvorfor utviklingsarbeid? Kunnskapsløftet og Stortingsmelding nr. 30 har begge
DetaljerVår ref: Deres ref Saksbehandler Dato 2012/6959-12 Knut Olav Dypvik 90405148 07.05.2013
Fosnes kommune Fosnes oppvekst og kultur Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Postboks 2600 7734 Steinkjer Att. Ragnhild Sperstad Lyng Vår ref: Deres ref Saksbehandler Dato 2012/6959-12 Knut Olav Dypvik 90405148
DetaljerGrong kommune 7871 Grong TILSYNSRAPPORT. Skolebasert vurdering. Grong kommune Grong barne- og ungdomsskole
Grong kommune 7871 Grong TILSYNSRAPPORT Skolebasert vurdering Grong kommune Grong barne- og ungdomsskole 1 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning... 4 2. Om tilsynet med Grong kommune Grong
DetaljerForsvarlig oppfølgning av barnehager i Ski kommune. - jf. Barnehageloven 8 og 16
Forsvarlig oppfølgning av barnehager i Ski kommune - jf. Barnehageloven 8 og 16 Innhold Innhold Innledning... 4 Organisering og myndighetsfordeling... 5 Informasjonsflyt og kompetansespredning... 5 Forsvarlig
DetaljerKastellet skole Positivt skolemiljø Det er mitt valg
Kastellet skole Positivt skolemiljø Det er mitt valg Hva skal jeg snakke om Kastellet skole «Det er mitt valg» opplæringsprogram om skolemiljø, sosiale ferdigheter og forebyggende arbeid på Kastellet skole
DetaljerVirksomhetsplan 2015-2018. Fåvang skole
Virksomhetsplan 2015-2018 Fåvang skole Dette kjennetegner Fåvang skole Elevene Opplever læring og mestring. Er aktive og trygge. Har tillit til hverandre og de voksne. Personalet Er profesjonelt. Er inkluderende
DetaljerBEBY-sak 57-04: Forvaltningsrevisjonsprosjektet "Barnevern i barnehager". Delrapport I
BEBY-sak 57-04: Forvaltningsrevisjonsprosjektet "Barnevern i barnehager". Delrapport I BEBY-sak 262-04 Forvaltningsrevisjonsprosjektet "Barnevern i barnehager II: Barnehagenes formidling av bekymring til
DetaljerArkivnr. Saksnr. 2008/3619-2 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og kultur Saksbehandler: Bodil Brå Alsvik
Saksframlegg Arkivnr. Saksnr. 2008/3619-2 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og kultur Saksbehandler: Bodil Brå Alsvik Høring - forslag til endringer i bestemmelsene om vurdering i forskrift
DetaljerFOU Oppvekstsektoren Kristiansand kommune. Arild Rekve 25.04.12
FOU Oppvekstsektoren Kristiansand kommune Arild Rekve 25.04.12 Senter for praksisrettet utdanningsforskni ng Utfordringer i utdanningssystemet 7.3% av elevene i Kristiansand mottar spesialundervisning
DetaljerPPT for Ytre Nordmøre
Dialog konferanse i Caroline 1.mars 2013 Margreth Karlsvik «Rett diagnose, men feil medisin?» Prosjektet er et samarbeid mellom kommunene i PPT- distriktet for Ytre Nordmøre (Aure-Averøy-Kristiansund-
DetaljerKvalitetssystem Redigert av TA 25.06.2012 Godkjent av LFL. System for kvalitetssikring etter opplæringsloven for Vestvågøy Kommune
System for kvalitetssikring etter opplæringsloven for Vestvågøy Kommune OVERORDNET OVERORDNET KUD KUD UTD.-DIR. UTD.-DIR. FYLKESMANN FYLKESMANN ANDRE ANDRE SKOLEEIER SKOLEEIER ADM. ADM. POL. POL. Skole
DetaljerSaksframlegg. Trondheim kommune. LEKSER OG LEKSEHJELP I TRONDHEIMSSKOLEN Arkivsaksnr.: 10/17294
Saksframlegg LEKSER OG LEKSEHJELP I TRONDHEIMSSKOLEN Arkivsaksnr.: 10/17294 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til innstilling: 1. Formannskapet ber rådmannen fortsette å utvikle leksehjelptilbudet
DetaljerSaksgang ved avklaring knyttet til mulig behov for spesialundervisning. PPT for Ytre Nordmøre v/ leder Tormod Sandvik
Saksgang ved avklaring knyttet til mulig behov for spesialundervisning. PPT for Ytre Nordmøre v/ leder Tormod Sandvik Spesialundervisning Alle barn har krav på tilrettelagt undervisning. For unger som
DetaljerHØRING - NOU 2009:18 Rett til læring. Innstilling fra utvalget for bedre læring for barn, unge og voksne med særskilte behov.
HØRING - NOU 2009:18 Rett til læring. Innstilling fra utvalget for bedre læring for barn, unge og voksne med særskilte behov. Vi viser til høringsbrev datert 22. juli 2009 Rett til læring Rett til læring
DetaljerMotivasjon og mestring for bedre læring
Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet 2 Innføring av valgfag Økt fleksibilitet Varierte arbeidsmåter Et mer praktisk og relevant ungdomstrinn Egen strategi for gjennomføring
DetaljerUtviklingsplan skuleåret 2015-2016. Vasshus skule a
Utviklingsplan skuleåret 2015-2016 Vasshus skule a Innhald Innleiing s. 3 Oppsummering av læringsmiljø og læringsresultat s. 4 Prioriterte utviklingsområder for skulen s. 5 Mål, milepælar, kompetanse og
DetaljerArkivsak: 14/12152 Tittel: SAKSPROTOKOLL: VERSJON 2.0 AV NORGES BESTE BARNEHAGE OG NORGES BESTE SKOLE
DRAMMEN KOMMUNE Saksprotokoll Utvalg: Bystyret Møtedato: 16.06.2015 Sak: 72/15 Arkivsak: 14/12152 Tittel: SAKSPROTOKOLL: VERSJON 2.0 AV NORGES BESTE BARNEHAGE OG NORGES BESTE SKOLE Behandling: Nicoline
DetaljerModul 1: Hva er ledelse av klasser og elevgrupper?
Modul 1: Hva er ledelse av klasser og elevgrupper? En av de mest avgjørende ferdighetene til en lærer er evne til å lede elevgrupper og undervisningsforløp. Klasse- og gruppeledelse kan defineres og forstås
DetaljerVennskap og deltakelse Kompetansesatsing for barnehageansatte i 2012
Vennskap og deltakelse Kompetansesatsing for barnehageansatte i 2012 Innledning og mål Kunnskapsdepartementet har i mange år arbeidet for å videreutvikle barnehagen som en lærende organisasjon. Kvalitetsutvikling
DetaljerLæringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag
Vurderingsbidrag Fag: Norsk Tema: Lesing, skriftlige tekster Trinn: 1.trinn Tidsramme: 1 måned ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging Konkretisering
DetaljerSkolebilde for Gran ungdomsskole skoleåret 2014 2015
Del I Side 1 Skolebilde for Gran ungdomsskole skoleåret 2014 2015 Del I (Fylles ut av skolen før skolevurderingsbesøket.) Elever 2012 255 2013 270 2014 267 Årsverk undervisningspersonale med godkjent utdanning.
DetaljerHandlingsplan for et godt læringsmiljø ved Sandvollan skole
Handlingsplan for et godt læringsmiljø ved Sandvollan skole Kunnskap: Vi vil ha en skole der elevene tilegner seg grunnleggende kunnskaper og ferdigheter, og hvor alle får utvikle sine evner og stimuleres
DetaljerARBEIDSBOKA Kapittel 1 NN kommune
ARBEIDBOKA Kapittel 1 NN kommune Hvordan bruke ARBEIDBOKA? il hver samling blir det tilrettelagt et nytt kapittel i arbeidsboka som kommunene og fylkeskommunen kan bruke som utgangspunkt for eget utviklingsarbeid
DetaljerStore forskjeller i kommuner mellom barnehager og mellom skoler. Hva kan gjøres? Thomas Nordahl 27.03.14
Store forskjeller i kommuner mellom barnehager og mellom skoler. Hva kan gjøres? Thomas Nordahl 27.03.14 Innhold Kort innføring i statistikk Forskjeller og likheter mellom barnehager og skoler - Kristiansand
DetaljerSpråktiltaket. Oppdragsbeskrivelse og organisering
Videreføring Språktiltaket Strukturell kvalitet Gjennomføring Pedagogisk kvalitet Oppdragsbeskrivelse og organisering Alle barna skal oppleve mestring i språklige aktiviteter i barnehagen, og møte et språkmiljø
DetaljerSOL i Levanger kommune
SOL i Levanger kommune Planer og erfaringer fra implementeringsfasen. Samling i Steinkjer i regi av oppvekstprogrammet 1. september 2015 v/fagansvarlig grunnskole Hilde H. Karlsen og SOL koordinator Marieke
DetaljerFELLES STANDARD FOR LESING I LINDESNESSKOLEN
FELLES STANDARD FOR LESING I LINDESNESSKOLEN MÅL: Elevene i Lindesnesskolen har gode leseferdigheter. I vedlegg til denne planen vil det finnes tips og ideer til metoder og tiltak. LESESTIMULERING Rett
DetaljerKUNNSKAPSLØFTET PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I VERDAL OG LEVANGER KOMMUNER MÅLGRUPPE PERSONALE I GRUNNSKOLEN 2007-2008
KUNNSKAPSLØFTET PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I VERDAL OG LEVANGER KOMMUNER MÅLGRUPPE PERSONALE I GRUNNSKOLEN 2007-2008 side 1 av 11 1. Innledning Planen for kompetanseutvikling omfatter prioriterte opplæringstiltak
DetaljerOm kvalitetsutvikling i grunnskolen i Gjøvik kommune - systematisk arbeid over tid. v/ Ingun Øwre Skolekontoret
Om kvalitetsutvikling i grunnskolen i Gjøvik kommune - systematisk arbeid over tid. v/ Ingun Øwre Skolekontoret HVA SLAGS SKOLE TRENGER VI? En skole med dyktige ledere og lærere En skole med god kvalitet
DetaljerLESING, LÆRING OG VURDERING PÅ STORETVEIT SKOLE
LESING, LÆRING OG VURDERING PÅ STORETVEIT SKOLE STORETVEIT HAR LESING OG VURDERING FOR LÆRING SOM SATSINGSOMRÅDER. ELEVENE VIL I LØPET AV TRE ÅR LÆRE: LESESTRATEGIER, ULIKE MÅTER Å LESE PÅ LÆRINGSSTRATEGIER,
DetaljerET INKLUDERENDE LÆRINGSMILJØ SOM FORUTSETNING FOR LÆRING FOR ALLE ELEVER 8.4.16
ET INKLUDERENDE LÆRINGSMILJØ SOM FORUTSETNING FOR LÆRING FOR ALLE ELEVER 8.4.16 FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane og
DetaljerAsk barnehage. Forventninger fra foreldre til barnehage, fra barnehage til foreldre. Et barn. er laget av hundre. Barnet har.
Ask barnehage Forventninger fra foreldre til barnehage, fra barnehage til foreldre Et barn er laget av hundre. Barnet har hundre språk hundre hender hundre tanker hundre måter å tenke på å leke og å snakke
DetaljerHØRINGSSVAR FRA DRAMMEN KOMMUNE OM ET FORSVARLIG SYSTEM I OPPLÆRINGSLOVEN
DRAMMEN KOMMUNE Det Kongelige Kunnskapsdepartement Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Vår referanse 13/11221/5/ANNPOR Arkivkode A00 &13 Deres referanse Dato 09.12.2013 HØRINGSSVAR FRA DRAMMEN KOMMUNE OM ET FORSVARLIG
DetaljerLeseplan. Barneskole. Skole: Spt, sykehus - undervisning, 18.05.15. Rektor: Torunn Høgblad Kontaktperson lesing: Grethe Stolpestad
Leseplan Barneskole Skole: Spt, sykehus - undervisning, 18.0.1. Rektor: Torunn Høgblad Kontaktperson lesing: Grethe Stolpestad Skien kommune har hatt et målrettet fokus på lesing som grunnleggende ferdighet
DetaljerSaksframlegg. Trondheim kommune. SKOLEDAGENS LENGDE I GRUNNSKOLEN I TRONDHEIM Arkivsaksnr.: 06/22268
Saksframlegg SKOLEDAGENS LENGDE I GRUNNSKOLEN I TRONDHEIM Arkivsaksnr.: 06/22268 Forslag til innstilling: 1. Skolene i Trondheim skal ha en skoledag som gir god tid til undervisning, skolemåltid, fysisk
Detaljer07.05.2013. Elev får. tilfredsstillende utbytte av undervisningen. Elev får ikke. tilfredsstillende utbytte av undervisningen
1 Sentrale prinsipper i Likeverdsprinsippet Likeverdig opplæring er ikke en opplæring som er lik, men Lærer, en opplæring eleven selv som tar hensyn til at elevene er ulike. Inkluderende opplæring En konsekvens
DetaljerVerdal kommune Sakspapir
Verdal kommune Sakspapir Læringsutbytte i grunnskolen Saksbehandler: E-post: Tlf.: Arvid Vada arvid.vada@verdal.kommune.no 74048290 Arkivref: 2007/9376 - / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr.
DetaljerVurdering på barnetrinnet. Nå gjelder det
Vurdering på barnetrinnet Nå gjelder det 2 Nå gjelder det 1. august 2009 ble forskrift til opplæringsloven kapittel 3 Individuell vurdering i grunnskolen og i videregående opplæring endret. Denne brosjyren
DetaljerStatus for forebyggingsprosjektene i skole og barnehage
Status for forebyggingsprosjektene i skole og barnehage Pr. 11. november 2010 Tidlig innsats i barnehagen hadde oppstart i april 2009, og prosjektet hadde følgende overordnede mål: Forebygge språk- og
DetaljerTILSTANDSRAPPORT FOR KROER SKOLE 2015
TILSTANDSRAPPORT FOR KROER SKOLE 2015 Kroer skole Foto: Ivar Ola Opheim 1 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 3 2 Fakta om skolen... 4 2.1 Elever og ansatte... 4 2.2 Elevenes forutsetninger... 4 2.3 Spesialundervisning...
DetaljerKompetansetiltak for barnehagemyndighetene 2012-2014 - Språklig og kulturelt mangfold
Kompetansetiltak for 2012-2014 - Språklig og kulturelt mangfold Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO) skal på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet gjennomføre kompetanseutviklingstiltak innen
DetaljerTid Hva Ansvar. Rektor og spes.ped drar på besøk til barnehagene for å møte skolestarterne.
RUTINER VED OVERGANG FRA BARNEHAGE TIL SKOLE Gjelder alle barn Fet skrift: Trondheim kommune sine rutiner. Normal skrift: Rutiner utarbeidet gjennom prosjektet Bedre språk. Tid Hva Ansvar Februar Barnehagebesøk:
DetaljerMedarbeidersamtale. Veiledningshefte. Medarbeidersamtale. Mars 2004 Avdeling for økonomi og personal
Medarbeidersamtale Veiledningshefte Mars 2004 Avdeling for økonomi og personal Steinkjer kommune Avdeling for økonomi og personal 1 Steinkjer kommune Avdeling for økonomi og personal 2 Medarbeidersamtale
DetaljerOpplæringsloven 5-4. Unni Dagfinrud Seniorrådgiver 04.05.2016
Opplæringsloven 5-4 Unni Dagfinrud Seniorrådgiver 04.05.2016 Opplæringsloven 1-3 Tilpasset opplæring og tidlig innsats Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen
DetaljerRutiner for brukermedvirkning og informasjon ved Aremark skole, I opplæringsloven heter det blant annet i 1-1 om formålet med opplæringa:
AREMARK SKOLE Rutiner for brukermedvirkning og informasjon ved Aremark skole, Aremark kommune. Behandlet i Samarbeidsutvalget 5. november 2013. 1.Innledning I opplæringsloven heter det blant annet i 1-1
DetaljerArbeidstid Dagskurs for tillitsvalgte 4.desember 2013. Aina Skjefstad Andersen
Arbeidstid Dagskurs for tillitsvalgte 4.desember 2013 Aina Skjefstad Andersen Arbeidstid for skoleverket - KS 20.nov startet arbeidstidsforhandlingene for skoleverket mellom Utdanningsforbundet og KS Håpet
DetaljerMEDARBEIDERSAMTALEN INNLEDNING. GJENNOMFØRING Obligatorisk. Planlegging og forberedelse. Systematisk. Godkjent August 2010 Evaluert/revidert: 06/12,
INNLEDNING MEDARBEIDERSAMTALEN Det er vanlig å definere medarbeidersamtalen som er samtale mellom en ansatt og leder som er planlagt, forberedt, periodisk tilbakevendende, forpliktende og fortrolig. Samtalen
DetaljerBakgrunn for Kunnskapsløftet
Kunnskapsløftet Bakgrunn for Kunnskapsløftet Internasjonale undersøkelser viste at norske elever hadde dårlige faglige resultater i forhold til de ressursene vi bruker på utdanning i Norge Store forskjeller
DetaljerBratsberg skole. Arbeidsløype spesialpedagogikk
Bratsberg skole Arbeidsløype spesialpedagogikk Innhold Frister Fra bekymring til tiltak Kartlegging vi kan gjennomføre ved skolen IOP Mistanke om vold/ overgrep i hjemmet Faser i arbeidet med barn som
DetaljerFylkesråd for utdanning Unni M. Gifstad Strategisk kompetansestyring Kick Off Samling for ledere og tillitsvalgte Nfk Bodø, 26.
Fylkesråd for utdanning Unni M. Gifstad Strategisk kompetansestyring Kick Off Samling for ledere og tillitsvalgte Nfk Bodø, 26. oktober 2011 Hei alle sammen! Jeg synes det er spennende å være tilstede
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 08/2001 A20 Jan Samuelsen
SAKSFRAMLEGG Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 08/2001 A20 Jan Samuelsen RAPPORTERING AV RESULTATER RÅDMANNENS FORSLAG: Følgende plan legges til grunn for rapportering av resultater i skolene:
DetaljerHANDLINGSPLAN MOT MOBBING
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Vi vil bidra til å skape et godt fysisk og psykososialt oppvekstmiljø som fremmer helse, trivsel og læring for elevene ved Eidebakken skole. Januar 1997 Revidert våren 2009 HANDLINGSPLAN
DetaljerKompetanse og læring. Ved Jan Olav Haugen. Olavsgaard, Skedsmo 14. april 2010
Kompetanse og læring Ved Jan Olav Haugen Olavsgaard, Skedsmo 14. april 2010 Vågå Hærens sanitet FRT SiA Ahus Skedsmo HiAk Bidra til idèer om kompetanse - i forhold til farlig avfall Hva er kompetanse?
DetaljerInnledning. Kleppestø, januar 2014. Åge Rosnes Fagsjef skole
Innledning Forskning viser at de ulike «overgangene» gjennom utdanningsløpet til en elev kan være utfordrende. Viktigheten av gode overganger er også godt omtalt i NOU «Mangfold og mestring». I Fagavdeling
DetaljerRUTINER FOR BEHANDLING AV ELEVKLAGER
Personal og lønn RUTINER FOR BEHANDLING AV ELEVKLAGER Vedtatt av fylkesrådmannen i sak nr 423/06 Iverksatt fra 1. august 2006 1 Bakgrunn Fylkesrådmannens vedtak er basert på en rapport fra en arbeidsgruppe
DetaljerMILL i Verdal kommune. Progresjonsplan MILL i Verdal kommune
Progresjonsplan MILL i Verdal kommune Progresjonsplan MILL Verdal kommune Alle barn og unge i Verdal skal utvikle sine evner ut fra sine forutsetninger i et helhetlig oppvekstmiljø (Strategiplan for oppvekstsektoren
DetaljerBÆRUM KOMMUNE «SOA_NAVN»
BÆRUM KOMMUNE «SOA_NAVN» Kunnskapsdepartementet postmottak@kd.dep.no Deres ref.: Vår ref.: Dato: 09/155573/LBERGE 25.11.2009 Høringsuttalelse om Midtlyngutvalgets innstilling NOU 2009:18 Rett til læring
DetaljerSkien kommune Oppvekst
Skien kommune Oppvekst Det kongelige kunnskapsdepartement postboks 8119 dep 0032 OSLO Barnehager Kontoradresse : Postadresse : Telefon : Telefaks : Bankkonto : Org nr : Skistredet 11/13 Postboks 158, 3701
DetaljerStåstedsanalyse for videregående skole
Ståstedsanalyse for Videregående Ståstedsanalysen er et refleksjons- og prosessverktøy og et hjelpemiddel til bruk ved gjennomføring av basert vurdering jf. 2-1 i forskriften til opplæringsloven og 2-1
DetaljerStudieplan 2013/2014
Studieplan 2013/2014 Årsstudium i sosialpedagogikk Studiepoeng: 60 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er et heltidsstudium (60 studiepoeng) over to semestre (høst og vår). Samlinger og undervisning
DetaljerTverrfaglig samarbeid for barn og unge
Tverrfaglig samarbeid for barn og unge Illustrasjon: Anne Hvål Samarbeidsmodell og samarbeidsrutiner MODELL FOR TVERRFAGLIG SAMARBEID I BAMBLE KOMMUNE Samarbeidsmodellen skal bidra til godt samarbeid og
DetaljerVerdal kommune Sakspapir
Verdal kommune Sakspapir MILL i Verdal - orientering Saksbehandler: E-post: Tlf.: Heidi Holmen heidi.holmen@verdal.kommune.no Arkivref: 2007/5839 - /A20 Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Driftskomiteen
DetaljerBEGRUNNELSE FOR KARAKTER VED KLAGE PÅ STANDPUNKTKARAKTER I FAG
Oppvekst- og utdanningsavdelinga VEILEDNING BEGRUNNELSE FOR KARAKTER VED KLAGE PÅ STANDPUNKTKARAKTER I FAG GRUNNSKOLEN Tromsø, mai 2014 Denne veilederen er ment å være en innføring i de kravene som stilles
DetaljerPlan for den kulturelle skolesekken
Plan for den kulturelle skolesekken Foto: Erlend Haarberg for Dønna kommune 2016/17 2019/20 Vedtatt i formannskapet 15.3.2016 sak 28/16 1 HVA ER DEN KULTURELLE SKOLESEKKEN? Den kulturelle skolesekken er
DetaljerDen naturlige skolesekken
Den naturlige skolesekken og skolehager 27.1.2012 Eldri Scheie 1 Den naturlige skolesekken (DNS) Organisering Hva kjennetegner DNS Relasjoner til strategiplaner og læreplan Skolehager og DNS 2 Organisering
DetaljerLæringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag
Vurderingsbidrag Fag: Engelsk Tema: Avisartikkel Trinn: 7.trinn Tidsramme: 2 uker ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging Kompetansemål Konkretisering
DetaljerMal for vurderingsbidrag
Mal for vurderingsbidrag Fag: Norsk Tema: For og imot Trinn: 4 Tidsramme: 4 timer ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging Konkretisering Kompetansemål
Detaljer1 Bakgrunn og intensjon. 1.1 Mandat. 1.2 Skolen som lærende organisasjon. 1.3 Forankring. 1.3.1 Planer og visjoner
1 Bakgrunn og intensjon 1.1 Mandat 1.2 Skolen som lærende organisasjon 1.3 Forankring 1.3.1 Planer og visjoner 2 Arbeidsmåte - hvordan gjør vi det? 2.1 Struktur og rammer 2.2 Å komme i gang 2.2.1 Hva skal
DetaljerDOK2analysemodellen 1
DOK2analysemodellen 1 LP-MODELLEN En strategi for å utvikle godt læringsmiljø og gode læringsresultater, basert på teori og empiri En arbeidsmåte for lærere for å bli bedre i stand til å analysere og håndtere
DetaljerStudieplan 2013/2014
Engelsk GLU 1-7 Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2013/2014 Studiet er et deltidsstudium som består av to emner, hver på 15 studiepoeng. Studiet går over 2 semester. Innledning
DetaljerRisør barneskole. Skolen har 392 elever fra 1. 7. trinn. Skolefritidsordningen har 193 barn fordelt på 4 baser
Risør barneskole Risør barneskole Skolen har 392 elever fra 1. 7. trinn Skolefritidsordningen har 193 barn fordelt på 4 baser Ansatte på Risør barneskole Skolens ledelse består av rektor og to inspektører
Detaljer4. samling for ressurspersoner pulje 4 26. og 27. november 2013. Ida Large, Reidunn Aarre Matthiessen og Trude Saltvedt
4. samling for ressurspersoner pulje 4 26. og 27. november 2013 Ida Large, Reidunn Aarre Matthiessen og Trude Saltvedt Mål for dag 1 Deltakerne skal få inspirasjon og ideer til implementering og spredning
DetaljerVerdal kommune Formannskapet 15.06.06 sak 063/06 Brukerundersøkelse 2006 vedlegg 1-18 5,2 5,1 5,0 5,0 5,4. Verdal Snitt nettverk Høyest nettverk
6,0 5,5 5,0 4,5 4,0 3,0 2,0 1,0 Profil. Gjennomsnittlig brukertilfredshet barnehage 5,3 5,5 5,2 5,4 5,3 5,2 5,1 5,0 5,0 5,1 5,3 5,1 5,4 5,4 4,9 5,2 4,8 4,7 Gjennomsnitt Resultat for Trivsel Brukermedvirkning
DetaljerKannik skole 24 august 2015. Nina Bøhnsdalen. Kommunalt foreldreutvalg i Stavanger
Hjem-skole samarbeid Kannik skole 24 august 2015 Nina Bøhnsdalen Kommunalt foreldreutvalg i Hjemmeside: www.linksidene.no/kfu E-post: kfu@stavanger.kommune.no Tlf. 5191 2762 Alle former for samarbeid kan
DetaljerHalvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, Loftet Høst 2013
Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, Loftet Høst 2013 HALVÅRSPLANA BYGGER PÅ ÅRSPLAN FOR INNSET OG VONHEIM BARNEHAGER 2013 OG PLAN FOR KOMPETANSE- OG KVALITETSUTVIKLING 2013-2016 UKEPLAN LOFTET
DetaljerÅrsbudsjett 2011 oppvekst området - R2
Saksframlegg Arkivnr. Saksnr. 2011/196-1 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og kultur 27.01.2011 Saksbehandler: Daniel Kvisten Årsbudsjett 2011 oppvekst området - R2 Dokumenter i saken: 1 S
DetaljerVeiledede studiegrupper første studieår
1 Veiledede studiegrupper første studieår (Revidert 9. juni 2016) Studiegruppene: Studiegruppas arbeid og oppgaver presenteres i en enkel «Instruks for studiegruppene» (vedlagt). Studentene skal lære å
DetaljerRETNINGSLINJER FOR LOKALT GITT EKSAMEN I OPPLAND FYLKEKOMMUNE. ELEVER
RETNINGSLINJER FOR LOKALT GITT EKSAMEN I OPPLAND FYLKEKOMMUNE. ELEVER Utdrag fra retningslinjer fastsatt av fylkesopplæringssjefen etter drøfting med de tillitsvalgte. Innhold: Styringsdokumenter Skriftlig
DetaljerSpesialundervisning og spesialpedagogisk hjelp
1 Spesialundervisning og spesialpedagogisk hjelp Bestilling Orienterer om ressursbruk, behovskartlegging og tildeling, innenfor området spes.ped både i skole og barnehage. Tilleggmoment: Effekten, tiltak/verktøy,
DetaljerHandlingsplan mot mobbing ved Høyland ungdomsskole
Handlingsplan mot mobbing ved Høyland ungdomsskole August 2016 Arbeid mot mobbing Innhold: 1. Begrepsavklaring 2. Tiltak forebygging 3. Avdekking av mobbing 4. Hva gjør du når du oppdager at en elev blir
DetaljerKompetanse for kvalitet
Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning for grunnskolen i Aure kommune 2012-2015 2015/2016 Vedtatt av hovedutvalg for helse og oppvekst 12.05.15 Innhold 1. Forord... 3 2. Bakgrunn...
DetaljerForeldremøte. Nye 1.trinns elever Våren 2015
Foreldremøte Nye 1.trinns elever Våren 2015 Kaland skole Barneskole 1.-7.trinn Ca.250 elever skoleåret 2015-2016 7 skole- og SFO-assistenter 20 lærere 2 avdelingsledere rektor 1 konsulent Læreplan Kunnskapsløftet
DetaljerProsjektplan. Framtidas grunnskole i Alvdal. utredningsprosjekt
Prosjektplan Framtidas grunnskole i Alvdal utredningsprosjekt Prosjekteier: Alvdal kommune Prosjekt start: April 2013 Prosjekt slutt: April 2014 2 Forutsetninger: I økonomiplanen 2013-2020 er det lagt
DetaljerEVALUERING Den gode skole i Sigdal 2007-2010
EVALUERING Den gode skole i Sigdal 2007-2010 Våren 2007 ble det utformet felles utviklingsmål for Sigdalsskole. Alle interessegruppene i skolen; lærere, elever, rektoret, foreldre og politikere utformet
DetaljerSKJEMA FOR UNDERVISNINGSPLANLEGGING: Tema: Matematikk 7. trinn.
Eksempel på utfylling av skjema for undervisningsplanlegging og innsending av eksempler på konkrete vurderingsopplegg. Eksemplene er et UNDERVEISPRODUKT og er ikke tenkt som fasit verken på hva som er
DetaljerFORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR GRUNNSKOLEN I SKIEN KOMMUNE
FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR GRUNNSKOLEN I SKIEN KOMMUNE Forskriften er vedtatt av Hovedutvalg for oppvekst i Skien 09 06 2016. Gjeldende fra 01 08 2016. Ordensreglementet er gitt med hjemmel i lov
DetaljerLP-modellen Hamar kommune. Gunnar Jørgensen, Solvang skole Lars Arild Myhr, PPT
LP-modellen Hamar kommune Gunnar Jørgensen, Solvang skole Lars Arild Myhr, PPT Dagens tekst: Bakgrunn for LP-modellen LP-modellen i Hamar kommune. Motto: Eleven i sentrum, med trykk på omgivelsene. Opplevd
DetaljerTJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE
TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE BAKKELY BARNEHAGE Data fra enhetens styringskort for 2011-2013 Fokusområde Suksessfaktor Indikator Mål 2013 2013 2012 2011 Ansatte Relevant 1. Faglig og personlig
DetaljerRealfagskommuner Sidsel Sparre, Utdanningsdirektoratet Gardermoen, 19. mai 2016
Realfagskommuner Sidsel Sparre, Utdanningsdirektoratet Gardermoen, 19. mai 2016 Hvorfor trenger vi en nasjonal realfagsstrategi? Mange elever går ut av grunnskolen med mangelfull kompetanse i matematikk
DetaljerRUTINER FOR OVERGANG FRA BARNEHAGE TIL SKOLE I SUNNDAL KOMMUNE
RUTINER FOR OVERGANG FRA BARNEHAGE TIL SKOLE I SUNNDAL KOMMUNE Rutiner for overgang fra barnehage til skole i Sunndal kommune 1. Mål og begrunnelse 1.1 Målsetting Rutinene skal sikre at overgangen fra
DetaljerHANDLINGSPLAN MOT MOBBING KVIKNE SKOLE
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING KVIKNE SKOLE 1. Avdekking av mobbing. 1.1 Vi skal ha en årlig mobbeundersøkelse hvert år - 5.- 10.klasse gjennomfører Elevinspektørene, som er en undersøkelse på nettet som alle
DetaljerÅrsplan 2016. Voksenopplæringen. Årsplanen inneholder noen faktaopplysninger om enheten.
Årsplan 2016 Voksenopplæringen Årsplanen inneholder noen faktaopplysninger om enheten. Årsplanen beskriver hvilke utfordringer og overordnede målsettinger som er særlig viktige for enheten i 2016. Årsplanen
DetaljerVelkommen til Gjerdrum ungdomsskole. Skoleåret 2013-2014
Velkommen til Gjerdrum ungdomsskole Skoleåret 2013-2014 Første skoledag Læring vs undervisning God læring er avhengig av driv og vilje hos den enkelte til å ta på seg og gjennomføre et arbeid God undervisning
DetaljerNORDRE SUNNMØRE 24.05.2011
UTVIKLINGSARBEID FOR PEDAGOGISKE LEDERE, NORDRE SUNNMØRE 24.05.2011 1 Pedagogisk ledelse gjennom prosjektarbeid MÅLENE FOR PEDAGOGISK LEDELSE 1. Å styrke den pedagogiske lederens rolle som leder 2. Å kunne
Detaljer