JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2011 UTTALELSE FRA AKERSHUS BONDELAG

Transkript

1 Akershus Bondelag Utarbeidet av Toril Wikesland Til Anders Huus, Næringspolitisk Notat Kopi til JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2011 UTTALELSE FRA AKERSHUS BONDELAG Til grunn for fylkesstyrets uttalelse er innspill fra 14 lokallag, 3 fagutvalg (grønt, korn og miljø) og fra møte med landbrukssamvirket organisasjonenes regionale / lokale tillitsvalgte. 1 Oppsummering over de mest prioriterte tiltakene Entydige signaler fra årets innspill er bekymringen for kornproduksjonens fremtid. Det er grunnleggende nødvendig å bedre den generelle økonomien i næringen. I dagens situasjon med dårlig lønnsomhet for hele næringen, vil en eventuell ytterligere differensiering mellom produksjonene være høyst urimelig. Den økonomiske utfordringen gjelder alle produksjoner og over hele landet. Prioriterte tiltak i årets oppgjør må være: 1. Bedre kornøkonomi 2. Innføring av grøftetilskudd 3. Sikre tilgang på kapital 2 Pris 2.1 Korn Budsjettnemndas tall for 2009 viser igjen at kornprodusenten kommer dårlig ut økonomisk. Siden det er vanskelig å ta ut en høyere pris i markedet uten at kostnadene veltes over på husdyrprodusentene i form av økt pris på kraftfôr, er det nødvendig å bruke budsjettmidler for å styrke økonomien hos kornprodusenten. Målpris Tabell 1. Forventet kostnadsutvikling Totale kostnader Kostnadsvekst, % 1,7 Kostnadsvekst, kroner 6451,2 Ett årsverk korn/daa 750 Kg/daa 413 Økning i kostnader pr/daa 8,60 Økning i kostnader øre/kg 2,08 Vi forutsetter en kostnadsøkning på 1,4 % på innsatsfaktorer i jordbruket. Det utgjør ca 1,70 øre pr/kg korn. Med et ustabilt internasjonalt marked og kostnadsøkninger på innsatsfaktorene som ikke er kontrollerbare for næringen selv, er det særs viktig at det tas hensyn til et slikt ustabilt prisbilde utover gjødsel og energi. Det må gis muligheter for justeringsforhandlinger dersom kostnadsøkningen blir større enn antatt.

2 Norges Bondelag 2av 17 Kornbonden må få samme kronemessige inntektsutvikling som andre grupper, og at inntektsforskjellen mellom bonden og andre grupper blir redusert. Går en ut i fra en kronemessig lik inntektsutvikling som andre grupper gir det en økning i pris på ca 5 øre/kg, dersom man bruker SSB sin prognose for lønnsvekst på 3,4 % for I tillegg må inntektsforskjellen reduseres med 20 % av inntektsgapet eller kr som utgjør 14 øre. Tabell 2. Forventet inntekstutvikling Gjennomsnittslønn Lønnsvekst, % 3,6 Lønnsvekst kroner 15206,4 Ett årsverk korn, daa 750 Kg/daa 413 Økning kr/daa 20,28 Økning øre/kg 4,91 Tabell 3. Forventet reduksjon i inntektsforskjell Gjennomsnittslønn andre grupper Gjennomsnittslønn landbruk Gap til andre inntekstgrupper Nivåheving (20 % av inntektsgap) kr Ett årsverk korn/daa 750 Kg/daa 413 Økning kr/daa 55,97 Økning øre/kg 13,55 Det bør være en selvfølge at økte kostnader og inntektsutvikling på linje med andre grupper skal dekkes med økt pris i markedet. Produksjonsavhengig tilskudd For å dekke noe av inntektsgapet til andre grupper, må resten av pristillegget gis som tilskudd i form av et grunntilskudd pr. produsert kg korn. Et produksjonsavhengig tilskudd vil føre til at det fokuseres på god agronomi for å få best og størst mulig avling og at mindre skifter ikke tas ut av produksjon på grunn av manglende lønnsomhet. Dette vil være positivt både for den totale matproduksjonen og for miljøet. 2.2 Matkorn Selv om bare 15 % av landets jordbruksareal ligger i Akershus og Østfold, er nesten 40 % av Norges kornareal i disse fylkene. 51 % av den Norske hveten ble dyrket i Akershus og Østfold i De klimamessige forholdene gjør disse områdene særlig velegnet for kornproduksjon. Norsk topografi gjør seg likevel gjeldene også her, slik at det er en grense for hvor mye man kan effektivisere i form av større enheter og maskiner. Effektiviseringsgevinsten er mange steder hentet ut. Fokuset på stadig større enheter gjør at produsenten ikke klarer å drive optimalt - noe som bl.a. resulterer i mindre avlinger. Skal det sikres et mer stabilt volum mathvete må dette gjøres med økt pris på mathvete og større prisforskjell mellom matkorn og fôrkorn. I jordbruksforhandlingene for 2009 og 2010

3 Norges Bondelag 3av 17 ble det ingen endring i målprisen for korn, og differansen mellom mat- og fôrkorn også uendret. De siste års kornavlinger har vært svært varierende både i kvalitet og mengde. Endringer i klima og strengere miljøkrav gjør det mer utfordrende å dyrke korn i Norge. En dårlig kornhøst kan gi svært lite tilgang til norskprodusert matkorn. Det derfor viktig å stimulere til kvalitetstankegang, at flere satser på å oppnå matkornkvalitet på avlingen. Tabell 4. Endringer i kostnader, mill.kr for målpris, AK tilskudd og matmel Kvantum 1000 tonn Endringer kostnader, mill. kr 21 øre økning, alt korn 1254,2 263,38 Målpris, 7 øre/kg 1254,2 87,79 Tilskudd 14 øre/kg 1254,2 117,14 Tillegg matmel 7 øre/kg (matkorn) ,08 Tabell 5. Ekstra kostnader knyttet til å produsere mathvete. Økt gjødsling, 5 kg N kr/da 50 En ekstra soppsprøyting 50 2 kjøringer 30 Ekstra tørking 30 Sum kr/da 160 Kg/daa 437 Økt kostnad for hveteproduksjon, øre/kg 37 Prisen på alt korn økes med 7 øre/kg. I tillegg innføres et grunntilskudd på 14 øre/kg for alt korn. Prisen på matkorn må økes med 7 øre/kg for å øke differanse mellom matkorn og fôrkorn. 2.3 Proteinvekster Økt innenlands produksjon av protein er viktig. Viktig i forhold til vekstskifte særlig knyttet til fusarium og mykotoksiner men også andre soppsykdommer. Genmodifiserte (GMO) varer er i dag ikke tillatt i Norge, men på verdensbasis er dette mer og mer utbredt. Det blir vanskeligere å få tak i GMO frie råvarer til fôrproduksjon. En økning av norskdyrkede proteinvekster vil være med på å sikre tilgangen til GMO frie råvarer. Prisen på oljefrø og erter og bønner økes med 30 øre/kg. 2.4 Kjøtt og egg Det må tas ut i markedet en økning i målprisene. Det er utfordrende å ta ut merpriser i markedet med den kjedekampen og det store fokuset på at mat skal være så billig. Det tyder på at markedssituasjonen ut over våren er under kontroll

4 Norges Bondelag 4av 17 og vil gi mulighet for uttak av målpris. Det er bekymringsfullt at det i dag ikke er mulig å få dekket opp økningen i kostnadene. Kostnadsveksten på kraftfôr er urovekkende. Forbudet mot produksjon av egg i 3-høners bur trer i kraft i Det er viktig at eggprodusentene får styrket økonomien og kontroll spesielt på utviklingen i kraftfôrkostnadene. Egg har de siste årene hatt størst vekst i forbrukerpriser. Tall fra budsjettnemnda i jordbruket viser at vederlaget pr årsverk har gått ned. Det er derfor nødvendig med en økning i målprisen. Det bør være mulig med større dekning av kostnadsøkningen via en prisøkning. 2.5 Melk Se punkt Potet og grønnsaker Akershus Bondelag støtter fellesutvalget på grønt for Østfold og Akershus, sine innspill om at det bør være rom for å øke målprisene for potet med 20 øre og for grønt med 7 %. 3 Budsjettoverføringer 3.1 Grøfting Innføring av rentestøtte til grøfting var ingen suksess. Erfaringene er at det ikke stimulerer til verken ny grøfting eller utbedring av gamle grøftesystemer. Det er helt avgjørende å gjeninnføre direkte tilskudd til grøfting for å oppnå bedre jordstruktur, og dermed imøtekomme kravene for å drive mer miljøvennlig kornproduksjon. Med små marginer og presset økonomi i jordbruket blir det liten satsing på langsiktige investeringer som grøfting. Det er ikke kornøkonomi til å investere selv i de mest kostnadseffektive tiltakene, fordi inntjeningstiden er for lang. I regionen er 40 % av jorda bortleid, noe som øker behovet for grøftetilskudd ytterligere. Kornprodusentene skal: Produsere optimalt - volum og kvalitet Produsere på en miljøvennlig måte Bidra til at landbruket er en del av løsningen i klimaregnskapet (Stortingsmelding nr. 39) Det avgjørende nå er at målene i Stortingsmeldingen følges opp i praktisk politikk. Med grøftetilskudd oppnår vi: Grøfting er et klimatiltak Bedret jordstruktur Økt avlingspotensial Bedre utnyttelse av gjødsel og plantevernmidler Øke muligheten for å redde avlingene ved vanskelige innhøstingsforhold Øke muligheten for å nå målet om 15 % økologisk produksjon innen Grøfting er spesielt viktig i Akershus fordi: RMP programmet for Akershus inneholder forskrifter som krever redusert jordarbeiding om høsten. Kravene har sin bakgrunn i EUs vanndirektiv, noe som medfører strenge krav til bønder i områder som drenerer til sårbare vassdrag. Skal bøndene innfri disse kravene, er nytten av å ha godt drenert jord og oppgraderte hydrotekniske anlegg meget stor. For å

5 Norges Bondelag 5av 17 tilfredsstille krav til en miljøvennlig matproduksjon mener vi at sentrale myndigheter også må prioritere grøfting høyt. En stor andel av dagens grøfter i Akershus over 30 år gamle og er i dårlig forfatning. Endret nedbørsmønster med hyppigere og kraftigere nedbørsmengder øker behovet for god grøftetilstand. God grøftetilstand øker muligheten for å ha kontroll over overflatevannet og dermed hindre erosjon. Effektivisering med større og tyngre redskap, øker marktrykket. God drenering av jorda vil redusere pakkeskader. Eksisterende grøfter er ikke dimensjonert for dagens effektive landbruk God jordstruktur er et element som forskerne nevner er et godt tiltak for å forhindre oppblomstring av fusariumsopp som utvikler mykotoksiner. Grøftetilskudd Det må derfor innføres et grøftetilskudd. Grøftetilskuddet må dekker 30 % av grøftekostnadene, beregnet ut fra godkjente grøfteplaner. Kostnaden for å grøfte er ca 4000 kr/dekar. Dette vil utgjøre et behov for grøftetilskudd på 18 mill. kr hvert år. Med denne grøftehastigheten tar det om lag 50 år å grøfte 50 % av arealene i Akershus. Nasjonalt prosjekt Det må etableres et nasjonalt prosjekt knytte til grøfting tilsvarende miljøvennlig spredning av husdyrgjødsel, der kornfylkene bør være forsøksfylker. Spesielt i områder som har et høyt smittepress i forhold til fusarium kunne dette være aktuelt for å gjøre erfaringar med effekten av grøfting i stor skala. Det haster med å komme i gang med grøftetilskudd, maskiner og ekspertise er snart helt fraværende. 3.2 Grovfôrbasert husdyrproduksjon Styrke økonomien i grovfôrproduksjon Heve intervallgrensene for arealtilskuddet til grovfôr dekar og over 400 dekar Arealtilskuddet på grovfôr Økonomien i grovfôrproduksjonen må bedres for å sikre dagens - og fremtidig produksjon. En stadig større del av fôrrasjonen til drøvtyggere baseres på kraftfôr. Husdyrprodusentene i dag trenger mer areal til gras for å tilpasse seg effektivitetskrav i melk - og kjøttproduksjonen og større forholdstall for melkeproduksjonen. Arealgrensen for første tilskuddssats på 250 dekar er en begrensning når man har behov for å øke innsatsfaktorene på fôrsiden. Det er ikke reelt eller logisk at grensen for avkorting er 250 dekar. Første intervallet for arealtilskudd for grovfôr må heves til 400 dekar. Dagens system virker dessuten konkurransedreiende i forhold til leiejord og korndyrking i kornområdene. Begrensningen er drivende mot mer bruk av kraftfôr framfor å dyrke grovfôr. Melk og kjøtt Se punkt 9 og 10

6 Norges Bondelag 6av Kraftfôrkrevende produksjoner Det bør tas en gjennomgang av prisnedskrivingsordningen og fraktordningen for korn og kraftfôr. Grunntilskudd Dagens ordninger kommer under sterkt press når verdensmarkedsprisene på korn ligger rundt og sågar over norske priser. Det er viktig at vi har en robust ordning, som kan handtere slike situasjoner. Derfor kan det bl.a. være mer formålstjenlig/målrettet å bruke grunntilskudd for kjøtt enn prisnedskrivningstilskudd når økte kraftfôrkostnader skal og må kompenseres. På denne måten vil vi også kunne oppnå at godt grovfôr får økt verdi. Frakt Fraktordningene som skal håndtere merkostnadene på frakt, er sentrale for å kunne opprettholdet den norske landbruksmodellen og distriktsjordbruket. Dette gjelder særskilt kostnader knyttet til korn / kraftfôr og slakt. Det er av avgjørende betydning at en fortsetter arbeidet med å finne ytterligere bedre løsninger for disse kostnadene slik at den norske modellen ikke blir ødelagt. 4 Skatt/avgift/avskrivninger Avskrivningsreglene på landbruksbygninger Avskrivingssatsene på driftsbygninger bør stå ift forventet levetid. Dagens sats er altfor lav på den bygningsmessige delen og stimulerer ikke til oppgradering av bygningene. 5 Næringsutvikling og kapitaltilgang Investeringsfond med ekstern finansiering Miljøfond a la skogfondet Økt BU pott til fylket Bedre rentestøttemuligheter Økte avskrivningssatser for driftsbygninger Det er et betydelig investeringsetterslep på norske gårdsbruk. Dårlig inntektsutvikling i jordbruket over lengre tid har ført til manglende investeringer i nytt driftsapparat. I stedet tæres det på egenkapitalen i hele næringen. Med økende fokus på klima, miljø og dyrevelferd stilles det nye og skjerpede krav. Investeringsbehovet for miljøtiltak i landbruket vil de neste årene bli betydelige. Når det innføres krav gjennom forskrifter som krever investeringer, må det følge med finansieringsmuligheter. Det kan løses som en del av en investeringspakke, som må finansieres uten å belaste det årlige jordbruksoppgjøret. 5.1 Investeringspakke Det må tilrettelegges for god og rimelig kapitaltilgang med langsiktige perspektiver. Investeringsplaner for matproduksjon gjelder flere 10 års perspektiv og forutsetter langsiktighet i finansieringsbetingelsene. En offentlig investeringspakke vil gjøre det mer forutsigbart og mer økonomisk motiverende å investere. Pakken bør bestå i økte BU - midler,

7 Norges Bondelag 7av 17 større satsing på rentestøttemuligheter, et eget investeringsfond og økte avskrivningssatser for driftsbygninger. Investeringsfond Et investeringsfond som er et virkemiddel for å sikre driftsapparat for matproduksjonen i Norge. Fondet finansieres fra statsbudsjettet via et tildelingsbrev, med føringer for satsingsområder og er uavhengig av årlige forhandlinger i jordbruksoppgjøret. Et konkret forslag til finansieringskilde er at oljefondet investerer i dette fondet. Det vil gi god og langsiktig avkastning, og det vil komme hele Norge til gode i form av matvaretrygghet og - sikkerhet. Midlene tildeles etter søknader om prosjekter og dekker en prosentandel av investeringskostnaden. Fondet forvaltes av Innovasjon Norge. Klima og miljøfond Investeringsbehovet for klima-/ miljøtiltak i landbruket vil de neste årene være betydelig. De statlige tilskuddsmidlene som finnes i dag til dette, er ikke tilstrekkelige for å nå kravene. Det bør åpnes for at en kan sette av midler i et klima-/miljøfond. Og det kan finansieres på samme måte som skogfondet er lagt opp i dag. Den delen av inntekten som avsettes til klima- /miljøfond blir ikke tatt til inntekt og beskattet. Inntektsføring skjer når pengene tas ut igjen fra fondet. Det er her skattefordel oppstår, fordi en andel av dette uttaket er skattefritt når pengene brukes til formål med skattefordel. Den skattefrie andelen av utbetalt klima- /miljøfond bør være 85 %, og alle tiltak som kan dekkes med fondet gir skattefordel (med unntak av merverdiavgift). Det vil si at når man investerer i klima-/miljøtiltak med en lapp som har vært innom klima-/miljøfondskonto, så er det bare 150 kr som blir beskattet. Rekruttering Et oppgradert driftsapparat er viktig for fremtidig satsing på landbruksproduksjon og for rekrutteringen. 5.2 Kostnader på innsatsfaktorene Kostnadsutviklingen på viktige og sentrale innsatsfaktorer stiger, varierer mer og oftere enn før. Dette vanskeliggjør riktig bakgrunnsmateriell for forhandlingene det enkelte år. Det er særs viktig at bakgrunnsmaterialet fanger opp og gjør bedre grep for å sikre best mulig bilde av den reelle situasjonen for bonden. Det har bl.a. vært vist til korrigering av målprisene året etter, justeringsforhandlinger og ytterligere etterregning av målpris. Slike tiltak for å kompensere det reelle kostnadsbildet, får mulig inntektseffekt først senere år. Bonden har utfordringen det året kostnadene inntreffer og skal betales det året de gjelder, System som legger opp til muligheter for kompensasjon i ettertid, neste år eller sågar året etter, er ikke godt nok. Det gir etterslep som ikke gagner bondens økonomi. Det må jobbes for å utvikle enda bedre tiltak som kompenserer raskere. Andre kostnader utover variable driftskostnader som våre medlemmer er bekymret for, er renteutviklingen. Det er forventninger om at renten vil stige framover. Dette vil forverre betalingsevnen spesielt for de som har gjort store investeringer. Hvordan kan vi gi dem et skjerpet sikkerhetsnett? 6 Miljø og økologisk landbruk Differensierte tilskuddsatser for endret jordarbeiding.

8 Norges Bondelag 8av 17 Friske midler til skjerpede krav i RMP Nye friske midler til kulturlandskapspleie, beitende dyr og gjerding Friske midler til SMIL ordningen Midler til forskning, formidling og informasjonstiltak Egen finansieringskilde for krav i vanndirektivet Hovedutfordringen i vårt område på miljøsiden, er forurensing og stor erosjon til vassdragene. Redusert jordarbeiding eller gjenlegg til gras på utsatte arealer er de mest effektive tiltakene som kan iverksettes. Redusert jordarbeiding medfører negative økonomiske konsekvenser for landbruksproduksjonen. For å nå målene om god miljøtilstand i vassdragene er det helt nødvendig at tapt fortjeneste i produksjonen kompenseres og at det finnes attraktive virkemidler for å øke oppslutningen om miljøtiltak i landbruket. Virkemiddelbruk Tiltakene bør i første rekke baseres på frivillig deltagelse som ytterligere satsing på informasjon og veiledning blant annet gjennom ordningen gratis miljøråd. Dessverre kommer flere og flere tiltak fra myndighetene som forbud via forskrifter, noe vi beklager sterkt. Det bidrar ikke til en offensiv prosess innen næringen. De økonomiske rammevilkårene må legges betydelig bedre til rette dersom matproduksjonen og da spesielt korn og matkornmengden, skal opprettholdes og helst øke i henhold til behovet framover etter som miljøkravene innføres. Manglende kompensasjon og en dårligere kornøkonomi, vil føre til at flere leier bort jorda. Den totale miljøinnsatsen vil bli skadelidende. Det må lønne seg både miljømessig og økonomisk å gjøre en miljøinnsats Regionale miljøprogram (RMP) Det har vært framgang de siste årene i oppfølging av RMP men dessverre er fremgangen i ferd med å stoppe opp. Dette skjer til tross for at flere og nye prioriterte vassdrag har behov for mer oppslutning. I vassdrag med de sterkeste forskriftene har det vært til dels sterk uro blant bøndene når det opereres med ulike satser i ulike vassdrag som Halden kontra Morsavassdraget. Dette tilsvarer behov for en økning i RMP potten på nærmere 4 mill kr. Uroen forsterker seg når bøndene erfarer manglende kompensasjon i forhold til avlingstap. Målet om å harmonisere tilskuddssatsene i RMP til endret jordarbeiding på tvers av erosjonsklasser mener Akershus Bondelag fortsatt er feil satsing. Det er helt nødvendig innenfor en begrenset økonomisk ramme å prioritere de tiltakene som har størst effekt. Utregninger gjort av Bioforsk viser at erosjon ved høstpløying er ca 40 ganger høyere i erosjonsklasse 4 enn i erosjonsklasse 1. I Akershus er det utfordringer med overgjødsling og erosjon til vassdrag. Dette bør være et hovedfokus i miljøarbeidet. Dersom 45 % av de resterende høstpløyde arealene i klasse 4 blir liggende i stubb vil dette ha like stor effekt som å la hele det resterende areal i erosjonsklasse 1 og 2 (til sammen) ligge i stubb. Tall fra Bioforsk sier at % av avrenningen kommer fra % av arealet Ensidig planteproduksjon Mykotoksiner i korn I de senere årene har man sett sterk økning i mykotoksiner i norsk korn. I enkelte områder er problemet så stort at kornavlingen ikke kan brukes i kraftfôr. Akershus er nesten et rent

9 Norges Bondelag 9av 17 kornfylke. Kornarealer utgjør mer enn 80 % av det totale dyrkede arealet. Monokulturer hvor samme planteart dyrkes år etter år, er vanlig. Nå ser vi langsiktige virkninger av en slik driftsform. Vekstskifte Vekstskifte og et mer allsidig landbruk bidrar til å sikre mindre sopproblemer som Fusarium som utvikler Mykotoksiner. Skal landbruket produsere kvalitetskorn til kraftfôr, må det også tilrettelegges for større vekstskifte som inkluderer gras og mer grovfôrbasert husdyrhold. Husdyrgjødsel Det er lite husdyrgjødsel i Akershus, og vi har stort ledig spredeareal i motsetning til andre steder i Norge. Det er utfordringer med å bruke husdyrgjødsla på en agronomisk og miljømessig optimal måte. Gjennomgangen av gjødselforskriften forventes å resultere i langt strengere krav til bruk av husdyrgjødsel fremover. Det må tilføres midler øremerket til utvidet lagerkapasitet. Pilotprosjektet Miljøvennlig spredning av husdyrgjødsel, må gjøres om til å gjelde for hele landet. Dette er spesielt relevant i Akershus fordi husdyrgjødselspredning på vassdragsnære, erosjonsutsatte områder også er et forurensningsproblem. En slik ordning bør også gjelde utstyr til spredning av biorest fra biogassanlegg på landbruksarealer. Beiting/ Kulturlandskap 35 % av Norges truede arter er knyttet til jordbrukets kulturlandskap. Gjengroing og mangel av skjøtsel i gamle beiteområder er en trussel for det biologiske mangfoldet og for fremtidig landbruksproduksjon. Det at arealene er blitt dyrket og holdt i hevd i generasjoner er en viktig årsak til et rikt mangfold i naturen. Gjerdebehovet er stort og økonomiske stimuleringstiltak begrenset. Dette er en av grunnene til manglende utnyttelse av beite. Beitetilskudd er viktig bidrag til å dekke kostnader for å utnytte beiteressursene. Anslagsvis dekar tidligere jordbruksareal, mye gammelt beiteareal, er i en fase av gjengroing. 12 % av RMP - midlene brukes til tiltak for kulturlandskapet mot i landet forøvrig 30 %. Dette gjør utfordringene ekstra store i tillegg til miljø- og vannkvalitetsproblemene. Tilskudd til kulturlandskap og organisert beitebruk utgjør i fylket beskjedne 3 millioner kroner mens tall fra søknadsrunden 2010 sier kr 6,5 mill., og burde vært betydelig større med tanke på de miljøutfordringene vi har. 6.3 SMIL- midlene En svært liten andel av SMIL- midlene går til Akershus. Med så små midler som kommunene disponerer, er de ikke i stand til å bøte på miljøutfordringene. Potten må økes kraftig. Det er viktig at overordnede myndigheter signaliserer i sine anbefalinger at en prioriterer bruk at SMIL-midlene i våre områder spesielt til hydrotekniske anlegg men og til gjødsellager, fangdammer og til gjerding. Det må understrekes ovenfor kommunene at midlene må gå til miljøtiltak i regi av den aktive bonde. 6.4 Bioenergi / -gass Bioenergi er et satsingsområde for landbruket fremover. De økonomiske rammene for utvikling av alternative energikilder bør ligge under Olje- og energidepartementets budsjetter. Bioenergiprogrammet bør få økte rammer. Anlegg for varmesalg og anlegg for produksjon og salg av brensel er prosjekter som bør prioriteres.

10 Norges Bondelag 10av 17 Arbeidet med bioenergi må intensiveres ytterligere. Det er viktig at det blir satt inn tilstrekkelige ressurser på forskning innen biogass for å sikre en mest mulig energi- og kostnadseffektiv foredling av innsatsmidlene. Rammevilkårene bør utformes slik at innsatsmidlene i størst mulig grad brukes lokalt for å redusere utslipp fra transport så mye som mulig. For å følge opp klimameldingen og Klimakur 2020 må det gjøres betydelig utviklingsarbeid for oppbygging av kunnskap om biogass, energisparing, alternativ energi og driftsopplegg for klimariktig landbruk. Dette kan gjøres ved å støtte oppbygging av nasjonale pilotsentra for kompetanse og utvikling innen klima /energi, eksempel: lavenergi - klima prosjektet ved Hvam vgs og som eies av næringen selv sammen med fylkeskommunen. 6.5 Vanndirektivet Andre fase med nye vannområder er nå i gang. Fortsatt er det kryssende målsetninger og problemstillinger knyttet til miljø kontra behovet for økt matproduksjon. En rekke faktorer rokker ved politiske, juridiske og økonomiske sider ved retten og praktiseringen til det å produsere mat. Det er fortsatt behov for å tydeliggjøre dette ovenfor myndighetene. Norges Bondelag utfordres på å synliggjøre konsekvensene av dette ift matproduksjonen i Norge. Finansiering Kommunene og miljøforvaltningen presser på for å kunne påvirke disponeringene av RMP midlene. Forslaget om at tiltakene i landbruket skal finansieres med RMP midler, er ikke en selvfølge. For å oppfylle vanndirektivets krav må det sikres friske midler utover dagens avtalemidler og helst på andre budsjetter Miljøavgift Miljøavgift på plantevernmidler utgjør en kostnad for norske bønder på anslagsvis 60 millioner hvert år. Det er mange offentlig instanser som gjerne vil disponere disse. Plantevernmiddelavgiften må tilbakeføres til næringen med tanke på en fremtidsrettet bruk. Det er dyrt og tidkrevende å få godkjent plantevernmidler i Norge. Forskningen må løftes. Derfor bør disse midlene tilbakeføres for bruk til miljøtiltak og forskning for ytterligere forbedringer i plantevernmiddelbruk Forskning Det er viktig at hele næringen får mer kunnskap om samspillet og enkeltfaktorenes betydning for kvalitet og miljø i planteproduksjonen før drastiske tiltak velges. Skal landbruket produsere kvalitetskorn til kraftfôr, må det utvikles og tilrettelegges for større vekstskifte, sikres tilgang på oppdaterte sorter, riktig tilpasning i plantevernbruken, nye dyrkningsteknikk osv. Skal landbruket bidra til et bedre klima og opprettholde eventuelt øke produksjonen, må det settes av mer øremerkede midler til forskning som fremmer nye gode driftsmetoder for bonden, og det er behov for dokumentasjon på effekten av de ulike klimatiltakene som settes i verk. Formidling Behovet for formidling av nyere forskningsresultater som skal omgjøres til praktisk landbruksproduksjon, er stort. Her synes det å være noen svarte hull i overgangen fra Bioforsk

11 Norges Bondelag 11av 17 til praktisk landbruk. Vi får innspill fra våre medlemmer om at denne overgangen ikke blir ivaretatt godt nok, og at det er behov for at større andel av forskningsmidlene må vris om til formidlingsbehovet. Norsk Landbruksrådgiving representer knutepunktet mellom forskning og operativ virke. r Landbruksrådgivingen / forsøksringene har kompetansen til å utføre og tolke praktiske forsøk som kan kvalitetssikre forskningens tallmateriale, f.eks. tall fra NILF og Bioforsk. Det er nødvendig å tilføre Landbruksrådgivingen midler slik at de kan drive forsøk som gir bønder kunnskap om jordarbeidingsmetoder, om virkningen av miljøtiltak og utprøving av kornsorter som er motstandsdyktige og tåler nye klimautfordringer. Miljøveiledning Gratis miljøråd er et veiledningstilbud til bønder som vil gjennomføre gode miljøtiltak på gården. Det har vært et frivillig tilbud i sterkt prioriterte områder. Det gis veiledning i forhold til ordningene i regionalt miljøprogram, diskusjon om jordarbeidingspraksis, vekstskifte og gjødslingspraksis. Det blir sett på muligheter for utbedring av hydrotekniske anlegg og mulighet for å søke støtte til spesielle miljøtiltak i jordbruket. Midler til tilbud om gratis miljøråd bør økes for å nå flere brukere og må utvides til å gjelde de nye vannområdene. Når landbruket og forvaltningen jobber sammen for å oppnå resultater, blir også resultatet best. I Morsa er 90 % av produsentene med i RMP. Her har det vært betydelig samarbeid og oppmuntring til miljøinnsats. Dette viser at informasjon og kunnskap gir motivasjon. Midlene til informasjons- og utviklingstiltak må økes, slik at en også i andre vassdrag/ vannområder får mulighet til å drive utadrettet informasjon og mobiliseringsarbeid i forhold til miljø. Økologisk landbruk Ordninger som fremmer tilgang på husdyrgjødsel Stimulering til grøfting Motivere til norske proteinråvarer til økologisk kraftfôr Økologiske produkter har markedsmessige muligheter. Produksjonsformen kan bidra til å nå målsetninger knyttet til miljø og klima. Det er viktig å understreke forbrukerens forventninger til å finne varer i hyllene. Markedet tåler prisøkningen samtidig som tilskuddene som finnes forsterkes slik at det blir bedring i produsentens økonomi. Forbudet mot å bruke fiskemel i økologisk kraftfôr burde være unødvendig da produksjon av norsk fiskemel skjer på fabrikker hvor det ikke produseres benmel, ulikt resten av EUområdet. Risikoen for innblanding er derfor ikke til stede i Norge. Forbudet vil gjøre alt kraftfôr og økologisk spesielt, betydelig dyrere og vanskeliggjør en god økonomi. Erstatningen i økologisk kraftfôr er svært små da det er begrensninger på økologisk soya. Tilgang på husdyrgjødsel Akershus har produsenter som er interessert i å produsere økologisk, men de mangler husdyrgjødsel, noe som begrenser mulighetene. Skal det bli bedre må det innføres særlige tiltak som bedrer tilgangen på husdyrgjødsel. En kan begynne med å forbedre de tilskuddsordninger som fremmer husdyrhold i Akershus. Det er knyttet større risiko til

12 Norges Bondelag 12av 17 økologisk planteproduksjonen, og lønnsomheten er svært variabel. Dette gjør mulig satsing enda mer usikker. 7 Velferdsordninger Sosial - og velferdsordninger som er bedre enn det andre vil kalle sosial dumping Tilskuddsatsen må følge lønnsveksten Utbetales to ganger i året. Helse, miljø og sikkerhet (HMS) Det er viktig at mest mulig av pengene som blir bevilget, blir brukt ute hos bonden. Velferdsordninger Det er spesielt viktig at næringens utøvere sikres økonomisk, dersom sykdom skulle oppstå. Norges Bondelag bør forhandle fram utvidet yrkesskadedekning i folketrygden som en kollektiv ordning. Husdyr og grønnsaksproduksjonene er svært arbeidskrevende og har en arbeidshverdag som innebærer stor arbeidsmengde og høyt press. Dette setter også krav til kompetente vikarer. Behovet for ferie og fritid er en forutsetning skal bonden og familie fungere over år i sin produksjon. Ordningene må forbedres og komme et stykke videre slik at landbrukets arbeidsgiver, Stortinget, kan tilby forsvarlige sosial og velferdsordninger. Det burde ikke i dagens Norge være urealistisk med minimum en dag fri pr. uke for husdyrprodusentene. Ordningene med tilskudd til ferie og fritid har sakket sterkt akterut, både når det gjelder nivå og antall feriedager. Tilskuddssatsene for avløsning for ferie og fritid, og for avløsning ved sjukdom må økes med friske midler og ikke gå på bekostning av ordinære inntektsmuligheter som ligger i budsjettpotten. Det er et stort behov for å styrke avløserordningen med å øke avløsertilskuddet. Tilskuddsatsen må følge lønnsveksten ellers i samfunnet. Tilskuddet må utbetales to ganger i året. 8 Korn- og kraftfôr Kornøkonomien Norsk kornproduksjon står ovenfor store utfordringer. Arealet går ned samtidig som avlingsøkningen går saktere. I tillegg øker befolkning og forbruk i Norge. For å ta vårt ansvar for større selvforsyning, må kornproduksjonen i Norge øke bl.a. fordi korn er en forutsetning som innsatsfaktor i de fleste husdyrproduksjoner. For å opprettholde og helst øke den norske kornandelen til mat og kraftfôr er det nødvendig å øke den norske kornproduksjonen. Beregninger gjort av Norges Bondelag viser at dersom dagens forbruksmønster opprettholdes må kornproduksjonen øke med dekar. Dersom trenden fortsetter med økt konsum av hvitt kjøtt og egg, kreves det korn på dekar eller alternativt en avlingsøkning på 18 % frem mot Dette er ikke forenlig med en fortsatt negativ utvikling i kornproduksjonsøkonomien.

13 Norges Bondelag 13av 17 Beredskapslager Med de spesielle agronomiske utfordringene som norsk kornproduksjon har i forhold til mange andre land på grunn av klimatiske forhold, er det viktig at en har såkorn tilpasset norske forhold. Norge har begrenset mulighet for å importere såkorn i de årene det ikke er selvforsyning, og man er derfor avhengig av å ha egenprodusert såkorn tilgjengelig. Med det økende matbehovet verden står overfor, er det viktig at også Norge har en buffer av korn i beredskap, både til mat og til fôr. Oppbygging av beredskapslager for korn er et samfunnsansvar og må i sin helhet dekkes av staten utenom jordbruksoppgjøret. 9 Melk (ku og geit) 9.1 Melk Kraftig bedring i økonomien i melkeproduksjonen Øke driftstilskuddet til melkeproduksjon. Felles kvotetak for samdrifter og enkeltmannsforetak Øke intervallet for husdyrtilskuddet til melkekyr. Økonomi Det må settes inn kraftigere virkemidler for å bedre økonomien i melkeproduksjon. Akershus Bondelag støtter fortsatt ideen om at det må utarbeide en egen tiltakspakke for melk. Dette må skje der nedgangen er størst. Inntektsmuligheter Med økende gap mellom norske priser og priser i EU, blir importvernet enda svakere. Dette er bekymringsfullt. Slik situasjonen er i dag, er det små muligheter for å ta ut behovet for inntekstøkning i markedet. En bør kunne ta ut noe på økt pris i markedet, forutsatt sikring av tollnivået. Melkekvoter Ordningen med forskjellige kvotetak for samdrifter og enkelt foretak er utsatt for et press da økonomien i melkeproduksjonen er svært dårlig. Spesielt i samdrifter hvor det er investert i nytt og større driftsapparat, er presset stort. Kvoteleie bør gjelde på like vilkår i samdrifter og på enkelt bruk. Når det gjelder felles kvotetak eller ei, bør det være felles tak for samdrifter og enkeltmanns foretak. Taket settes til 500 tonn, gjeldende for nye samdrifter. Eksisterende samdrifter må få beholde dagens kvote. En må understreke at de som har allerede bygget nye samdriftsfjøs med forutsetning for å bygge seg opp til dagens kvote, må det gjelde egne regler slik at forutsigbarheten for deres økonomiske forutsetninger holder og en unngår samme lurerier som de første samdriftene opplevde. Det er i dag en rasjonaliseringseffekt ved 1 robot med om lag 500 tonn. Tilsvarende tilpasning ble gjort på svin ifbm nye konsesjonsgrenser. Eksisterende enheter med høyere produksjon fikk dispensasjon fra de nye reglene. Det bør være muligheter for nyetableringer. Derfor bør det fortsatt avsettes volum minst på nivå med i fjor av den statlige kvoten uansett kvoteoverskudd eller ikke ifbm kjøp og salg.

14 Norges Bondelag 14av 17 Ved å fremme nyetableringskvote kan dette styrke det lokale fagmiljøet. Styrking av fagmiljø kan være med på å demme opp for fortsatt nedgang i dårligere økonomiske tider. Det må gjøres et arbeid for å redusere kostnadene knyttet til å utvide produksjonsrettighetene innenfor melkesektoren. I dag bindes det opp for mye kapital i kjøp av rettigheter. Dette bør være del av en helhetlig vurdering i forbindelse med revidering av melkeforskriften der et partssammensatt utvalg bør gjøre et grundig forarbeid. Skattemessige forhold i forbindelse med kjøp og salg må tas med i utredningene. Budsjettmidler Husdyrtilskuddet; Intervallene må stå i forhold til andre reglene som kvotetak. Dersom det blir et felles tak på 500 tonn som er mulig for begge foretaks formene må dagens inndeling endres og tilpasses vedtatte kvotetaket. Med 500 tonn vil produksjonen kreve rundt 60 kyr. Det siste intervallet må da oppjusteres til intervallet Dette antallet vil stå mer i samsvar med størrelsen på foreslåtte kvotetak. Driftstilskuddet; Som tiltak for å bedre økonomien i melkeproduksjonen, bør også driftstilskuddet løftes. Satsene bør økes med kr Økologisk melkeproduksjon Ved å prioritere melkekvote og åpne for nyetableringer av økologisk melkeproduksjon til områder med ensidig planteproduksjon, vil en sikre gjødsel til økologisk kornproduksjon. Økonomien kan forbedres ved å øke arealtilskuddet til denne produksjonen. For å begrense de betydelige kostnadsøkningene på økologisk kraftfôr, må det legges til rette for en prisøkning til norskprodusert økologisk korn framfor å importere dyrere økologisk korn. Det bør gjøres en spesifikk gjennomgang av behovet for kostnadskompensasjon spesielt for økologisk kraftfôr. 10 Kjøtt og egg 10.1 Storfekjøtt Betydelig bedring i økonomien i storfekjøttproduksjonen Utvide intervallene for produksjonstilskudd ammeku; 1-30, og Distriktstilskudd for hele Akershus Budsjettmidler De påslag som kom innen produksjonstilskudd og driftstilskudd til spesialisert kjøttproduksjon, har ikke vært tilstrekkelig til å motivere til produksjon. Økonomien i produksjonen må styrkes ved at det tilrettelegges for å kunne satse på heltid med ammeku. Fødende dyr har krav på tilsyn. De fleste produsentene må i dag ha arbeid utenom gården for å kunne brødfø seg. Det burde legges mer til rette for heltidssatsing i ammeku produksjon. Erfaringer tilsier at produksjonen må være omkring 70 ammekyr. Intervallet for produksjonstilskudd ammeku må utvides til 1 30 kuer, kuer og over 50. Akershus Bondelag vil understreke behovet for det sentrale virkemidlet som kan bidra til å sikre økonomien i fylkes produksjon av storfekjøtt. Distriktstilskuddet på storfekjøtt gjelde for

15 Norges Bondelag 15av 17 hele Akershus. Slik det fungerer i dag, virker det produksjonshemmende. Skal det bli en økning i produksjonen, forutsetter det bedre priser og bedre lønnsomhet Sau Øke beitetilskuddet Bedringen i økonomien er nødvendig skal produsentene klare å dekke kostnadsveksten som har vært. I dag ytes det fullt tilskudd kun til sauer over ett år pr Dette fører til at flere velger å fôre utrangerte sauer til januar, for å ta ut tilskuddet med fare for å «fôre billigst mulig» i denne perioden. Å flytte telledato fra 31. desember til april vil føre til at gamle og utrangerte sauer vil bli slaktet om høsten. Eventuelle overfôringslam må slaktes før april. Færre produsenter gjør at fellesoppgaver som fellesbeite og sanking, blir mer og mer arbeidskrevende. Dagens ordning med fellesskapsløsninger i beitebruk må videreføres og styrkes Kraftfôrbasert husdyrproduksjon Utfordringen for næringen er de dramatiske kostnadsøkningene. Kraftig kostnadsvekst som ikke kan hentes inn uten tilsvarende prisøkning på produkt, gir uholdbar og ikke bærekraftig økonomi over tid. Utsiktene til fortsatt kostnadsvekst aktualiserer grunntilskudd i tillegg til økning i målpris. Økte priser på korn må i større grad tas ut i markedet gjennom kjøttprisen. En annen faktor av betydning er at kraftfôrbransjen må få kontroll på sine kostnadsøkninger. Dessuten er det behov for økt forutsigbarhet både i tilgang og kvalitet på fôrkorn. 11 Grønnsaker, frukt og potet Øke arealintervallet for AK - tilskuddet grønt til dekar Øke AK tilskuddet på potet med kr 100 Øremerke midler til utprøving og testing av nye og alternative plantevernmidler. Rammevilkårene og inntektspotensialet må styrkes slik at en har mulighet til å opprettholde eller øke produksjonen av norske varer i takt med markedet generelt. Inntektsmuligheter Forbruket av potet, frukt og grønt har ekspandert de siste årene, og er økende. Konkurransen fra det utenlandske markedet er stor, selv når det er toll på produktene. Det betyr at de norske varene ikke alltid har mulighet til å ta ut avtalt målpris. Men for enkelte produkter og forbrukere tåler markedet høyere priser. Budsjettmidler Grønt - produsentene trenger en grunninntekt som er forutsigbar. AK- tilskuddet er en mer forutsigbar inntekt enn mulig målpris. Ved å bedre arealtilskuddet vil produsentene få en større mulighet til å konkurrere på pris. Dette vil kunne føre til økt konkurransekraft for de norske produsentene, og det vil gi et sikkerhetsnett som vil gjøre at flere tør å satse på økt grønt - og potetproduksjon. Arealgrensene for grønnsaker og bær heves til 100 dekar. Dette vil gi et viktig bidrag til produsentene. Satsen for potet økes med kr 100.

16 Norges Bondelag 16av 17 Økologisk landbruk. Det er viktig å beholde omleggingstilskuddet og arealtilskuddet på dagens nivå. Det er behov for økt satsing på produktutvikling og informasjonstiltak. Satsingen må ligge på distribusjonstiltak og det er viktig at etterspørsel i markedet og den økologiske produksjonen blir samstemte. Avlingsskadeerstatning. Beiteskader må inn under ordningen. Produsenter som har gjort nødvendige og pålagte tiltak for å stenge skadegjørere ute må få erstatning ifbm slike skader. Plantevern Det må til en hver tid forskes på skadegjørere i grøntsektoren. Flere kulturer har de siste årene opplevd at det ikke finnes noen bekjempelsesmetoder for enkelte skadegjørere. Noen kulturer opplever økte utfordringer på grunn av at viktige plantevernmidler blir forbudt og ingen alternativer eller at kostnadene økes i form av dyrere alternativer. Det må øremerkes midler til utprøving og testing av nye og alternative plantevernmidler. Det er viktig at arbeidet med å fremskaffe alternative bekjempingsmetode (integrert plantevern) prioriteres ytterligere. Økte forskningsmidler til plantevern må prioriteres høyt under årets jordbruksforhandlinger. Potet Akershus Bondelag støtter grøntutvalget om å sette ned en arbeidsgruppe som ser på utfordringene for potetnæringen og kommer med forslag til løsninger på kort og lang sikt. Med stadig mer intensiv dyrking øker smittepresset. Behovet for friske settepoteter, og riktige sorter blir enda viktigere. Hastigheten på utviklingen av nye potetsorter er for liten. 12 Annet 12.1 Birøkt Det er nødvendig å bidra til bedre økonomi også for de som driver med birøkt. Deres arbeid for pollenering er av største betydning. Dagens ordning trenger oppjustering av tilskudd pr. kube. Jordbruksprodusenter som får tilskudd fra andre ordninger under jordbruksavtalen, må gis kubetilskudd fra første kube Jordvern Øke presset på konsekvenser og alternativ utredning ved nedbygging av matjorda Jobbe for at all matjord må vernes Juridisk bindene fylkesdelsplaner. I Akershus er 16 % av alt areal dyrket mark hvorav 90 % kan benyttes til matkorn produksjon. Presset på dyrket og dyrkbar jord er enormt. Det er ikke tilstrekkelig vern av matjorda i dag. Vernehjemmel

17 Norges Bondelag 17av 17 Forslaget om å styrke jordvernet via jordloven er ikke tilstrekkelig. Det er ikke samsvar ift annet lovverk, nasjonale føringer som for transport og samferdselsplaner osv. Det er heller ikke juridisk tilstrekkelig i forhold til annen lovgivning. Utkastet som foreligger, foreslår at det skal opprettes jordvernområder. Områder med verdifull dyrket jord skal vernes. Definering av hva som er verdifull er relativt generell og gir muligheten for store skjønnsvurderinger og dispensasjoner som avviker fra formålet. Når teksten i lovforsalget sier at Det skal legges vekt på i hvilke grad arealet er egnet til mat- eller fôrproduksjon. For Akershus dreier det seg om det meste av det arealet som dyrkes i dag. Er myndighetene villig til å si at f. eks 80 % av matjorda i Akershus er verdifulle arealer? Vi tror ikke det. Sterkere virkemidler Det er behov for enda sterkere virkemidler. Fortsatt er det svært mangelfullt med konsekvensvurderinger og alternative løsninger som utredes i offentlige planer på alle nivåer. Bondelaget bør få finansiell støtte fra myndighetene for det arbeidet som gjøres på fylkes- og lokallagsnivå for å sikre at kommunene i arealplanene bl.a. gjør pålagt forarbeid med utredning om konsekvenser og alternative løsninger til nedbygging av matjorda. Dette viser at regionaliseringen av politikken gir oss som organisasjon større utfordringer Aksjoner Tilbakemeldingene fra lokallagene er at de gjerne stiller opp på positive aksjoner. Aksjonsdagen med utdeling av aviser el. tilsvarende hvor hensikten er å skaffe oppmerksomhet i forkant av jordbruksoppgjøret er en type aksjon hvor det er relativt enklere å engasjere medlemmene. Når det gjelder aksjoner ved brudd i jordbruksforhandlingene innser lokallagene at det er nødvendig med aksjoner som rammer Storting og Regjering. Å blokkere egne anlegg er lite populært. På grunn av beliggenhet og nærhet til Oslo faller det seg ofte slik at medlemmene i Akershus Bondelag blir ansvarlig for å gjennomføre aksjoner av mer nasjonalt preg i tillegg til sine lokale aksjoner. Her må det til et større samarbeid med de andre fylkeslagene. Aksjonene må kreve få folk, skape stemning som er positiv for landbruket og begrense at yrkeskollegaer blir rammet.