Sentrale faktorer i produksjonsøkonomien påsau og storfe.
|
|
- Anita Corneliussen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Sentrale faktorer i produksjonsøkonomien påsau og storfe. Hva betyr beite for økonomien? Økonomi i storfekjøttproduksjonen Ammeku Kvigekjøtt Kastrat Totalt fôrforbruk Fem fra beite % % % Daa grovfôr 8-12 da 5-7 da 6-8 da DB , ,
2 - Dekningsbidrag Inntekter Avregning på slakt (kategori, vekt, klasse, feittgruppe) Tillegg per kg kjøt: (Avtale, pulje, Gilde Extra ) Andre tillegg Utgifter - Fôrkostnader (Grovfôr, kraftfôr) - Andre kostnader (Veterinærutgifter) -diverse (utstyr, strø) - Verdi kalv = Dekningsbidrag 1 + Tilskudd Husdyrtilskudd AK tilskudd Distriktstilskudd = Dekningsbidrag Faste kostnader Maskiner Renter/avdrag Forsikring Strøm Lønn Hva betyr beite for økonomien? Beite er en forutsetning for økonomien i ammkeuproduksjonen. Produksjonen av kjøtt og mjølk foregår oftest i beiteperioden
3 IE-185 UK-35 AR-800 AR-2200 BR-140 BR-240 BR-340 BR-600 BR-600B CO-75 AU-450 AU-720 AT-25F AT-35 AT-120 AT-150T DE-230 DE-260 DE-280 DE-800 DE-525T FR-45 FR-70 FR-90A FR-90B UK-90 UK-98 SE-160 NO-17 NO-60 PL-12 PL-30 ES-700 ES-790 ES-5800 IT-910 IT-2880T CA-9600 US PE-1100 CN-300 CN-940 AU-27K ZA-75K ID-SU-1 ID-SU-2 0 Cut & Carry Approximation of feed costs by production system US$ per 100 kg carcass weight sold Silage Feedlot Pasture Source: Own calculations Arealbehov per ammeku m/kalv Avling per daa, FEM Per ammeku m/kalv Beitetype Dagar beiting Slått Beiteopptak Behov for daa Innmark: * Fulldyrka slått+beite ,0 * Skiftebeite m/pussing ,7 * Kulturbeite, godt ,5 * Kulturbeite, dårleg ,0 Utmark: * Dårleg ,0 * Middels ,0 * Godt ,
4 Kan beite styrke økonomien? Utnytte ressurser som ellers er utilgjengelige. Utmarksbeite Innmarksbeite som ikke kan høstes maskinelt Sparer ensilering/plast, maskinskostnader Høyere fôropptak behov for mindre kraftfôr Bedre helse og trivsel Lavere avling Møkk Planters toleranse for beiting Energinivå Ammeku Pr ammekuenhet med full fremfôring behov 5480 FEm. 27 % fra beite. Pr ammekuenhet med salg av kalv, behov 3860 FEm 50 % fra beite
5 To forutsetninger et og samme driftsopplegg Bruk 1 Antall FEm høstet på beite 1480 FEm Tilgang på utmarksbeite fra juni til september Kulturbeite resten av året. Pris utmarksbeite kostnad ved transport av dyr 2500,- + saltestein 0,10 øre pr FEm Kostnad kulturbeite 0,77 pr FEm (gjødsel, vedlikehold beiter) Bruk 2 Antall FEm høstet på beite 1480 FEm Ikke tilgang på utmark kun kulturbeite Må leie 80 da med beite leiepris kr 100,- Kostnad egne kulturbeite 0,77 pr FEm (gjødsel, vedlikehold beiter) Kostnad leide beiter0,77 pr FEm (gjødsel, vedlikehold beiter). 0,40 pr FEm i leiekostnad To forutsetninger et og samme driftsopplegg. 30 ammekyr med full fremfôring. Bruk 1 Produksjonsinntekter ,- Fôrkostnader 8241,- Annet 1888,- Dekningsbidrag ,- Tilskudd 9438,- AK 1866,- Beitetilskudd 1300,- Sum DB ,- Bruk 12 Produksjonsinntekter ,- Fôrkostnader 9177,- Annet 1888,- Dekningsbidrag ,- Tilskudd 9527,- AK 2554,- Beitetilskudd 700,- Sum DB ,- Differanse DB ,
6 Andre faktorer Utmarksbeite Ettersyn Sanking Transport Nok næring til alle raser? Innmarksbeite Gjerding og vedlikehold Parasitter Produksjonsresultater Elisabeth Kluften
7 % Tapte kalver % Døde og kreperte fra fødsel til avvenning A B C D E G H Landet F Hva ved forbedret produksjonsresultat? Dekningsbidrag 2 kr kr kr kr kr kr kr kr Beste 1/3 Midtre 1/3 Dårligste 1/3 Differanse ,- Dekningsbidrag 2 % Dødfødte
8 g/ dag Korrigert tilvekst okser 1631 g/ dag g/ dag A B C D E F G H Landet Dekningsbidrag ved ulike avvenningsvekt to besetninger som selger oksekalv Dekningsbidrag Lav tilvekst Differanse ,- Høy tilvekst Dekningsbidrag
9 Eksempel kostnader etablering av beite Rydding og tynning 700,-/da Oppsamling/ fjerning av kvist 225,-/ da Fylkesvise midler SMIL RMP (30-70%) Kilde: Beiting, kulturlandskap og tapsforebygging. Ramstad og Setran Kostnader gjerding 6 tråds gjerde pr lm Forsterking eksisterende gjerde 15,- pr lm Nytt forsterket sauegjerde 50,- pr lm Kilde: Beiting, kulturlandskap og tapsforebygging. Ramstad og Setran ,20 pr løpemeter i ettersyn/ vedlikehold
10 Eksempel beite 97 da 4700 m med gjerde ,- i gjerdeetablering Årlig vedlikehold 5640,- Antall FEm for eksempel 250 Fem/ da Årlige vedlikeholdskostnader pr FEm 0, Andre faktorer Beiting hindrer gjengroing, holder kulturlandskapet åpent og øker opplevelsesverdiene i landskapet Beiting gir økt dyrevelferd Beiting er viktig med tanke på verdifulle kulturlandskapsområder Beiting er en form for skjøtsel som kan bidra til å heve biologisk mangfold Innmark 350,- Utmark 300,- AK tilskudd
Hvordan få til et godt økonomisk resultat? Aktivt fjellandbruk Røros 2016 Elisabeth Kluften
Hvordan få til et godt økonomisk resultat? Aktivt fjellandbruk Røros 2016 Elisabeth Kluften Innmarksbeite Økonomi Slakt Priser Interesse Utmarksbeite Livdyr Muligheter Kostnader Raser Rundballer Ressursgrunnlag
DetaljerØkonomi og Biffring Effektivt og profesjonelt samarbeid gjennom spesialisering
Økonomi og Biffring Effektivt og profesjonelt samarbeid gjennom spesialisering Mål i storfekjøttproduksjonen Optimalt driftsopplegg Optimal drift Optimal arbeidsdag Hva er målet?.best mulig økonomisk resultat
DetaljerLandbrukshelg Øyer 31. januar og 1. februar. Asgeir Svendsen, Fagsjef storfe Nortura
Landbrukshelg Øyer 31. januar og 1. februar Asgeir Svendsen, Fagsjef storfe Nortura Utvikling i antall kyr i Norge 2000 2005 2013 2014 Kyr i alt 341 466 321 520 306 343 298 125 Mjølkekyr 301 199 271 436
DetaljerBruk av beite. Vegard Urset, Avlssjef. Teksten i plansjene er utarbeidet av Øystein Havrevold, Nortura
Bruk av beite Vegard Urset, Avlssjef Teksten i plansjene er utarbeidet av Øystein Havrevold, Nortura Kvifor bruk av beite Gunstig for dyra dyra treng mosjon For å utnytta ein stor fôrressurs Billig fôr
DetaljerØkologisk kontra konvensjonell produksjon av storfekjøtt Lønnsomhet og investeringsrom. Stjørdal 25.10.2010 Bård Næss
Økologisk kontra konvensjonell produksjon av storfekjøtt Lønnsomhet og investeringsrom Stjørdal 25.10.2010 Bård Næss Hvorfor se på denne forskjellen? Politiske mål om økt økologisk produksjon og forbruk
DetaljerNordisk byggtreff Hamar 17.-19.09.2013. Elisabeth Kluften. Produksjons og bygningsøkonmi
Nordisk byggtreff Hamar 17.-19.09.2013. Elisabeth Kluften Produksjons og bygningsøkonmi Produksjons og bygningsøkonomi i norsk storfekjøttproduksjon Norsk storfekjøttproduksjon Dekningsbidrag og driftsopplegg
DetaljerØkonomi i ammeku produksjon og kastratoppdrett på gamle raser. Bengt Egil Elve, Nortura
Økonomi i ammeku produksjon og kastratoppdrett på gamle raser Bengt Egil Elve, Nortura Økende interesse for bevaringsverdige storferaser Interessante som ammeku i ett ekstensivt driftsopplegg Gamle storferaser
DetaljerBeiteressurser på innmark og i utmark
Beiteressurser på innmark og i utmark Hvordan få til en optimal beitebruk på innmark og i utmark v/jørgen Todnem Bioforsk Øst Fôropptak beite Fôropptak påvirkes av: Dyret (art, rase, kjønn o.l) Beitet
DetaljerAmmeku og ungdyr: Fôropptak og produksjon på beite gjennom sesongen Øystein Havrevoll, Nortura
Ammeku og ungdyr: Fôropptak og produksjon på beite gjennom sesongen Øystein Havrevoll, Nortura Foredraget er tileigna minnet om Torstein H. Garmo som døydde 21.12.2017. Han var ein kunnskapsrik og erfaren
DetaljerTine Produksjonsplan - ØRT
Tine Produksjonsplan - ØRT Dekningsbidragskalkyler for storfe og sau. Produsent: Rådgiver: 05 29 3087 Valle V.G.Skole. Adresse: Boks 3 2851 Lena Tlf: 61 14 33 50 E-postadresse: vallevdg@oppland.org Kristoffer
DetaljerLandbruksforum Snåsa Håvard Jystad Rådgiver storfe Nord-Trøndelag
Landbruksforum Snåsa 02.12.2014 Håvard Jystad Rådgiver storfe Nord-Trøndelag Prognose 2015 pr november 2014 Produksjon % Anslag import Salg % Markedsbalanse Storfe/kalv 79 400 100 7 570 (1) 95 200 101-8
DetaljerBeiteleieavtale. Mellom. Beiteleier:., eier av gnr..og bruksnr i kommune. Denne avtalen er inngått.(dato), og inneholder følgende punkter:
Beiteleieavtale Mellom Utleier:, eier av gnr..og bruksnr i kommune. Beiteleier:., eier av gnr..og bruksnr i kommune. Denne avtalen er inngått.(dato), og inneholder følgende punkter: 1. Leietiden er på..
DetaljerVIKTIGE SUKSESSFAKTORER I AMMEKUPRODUSKSJON. Froland 5. november 2013. A.G.
VIKTIGE SUKSESSFAKTORER I AMMEKUPRODUSKSJON. Froland 5. november 2013. A.G. Hva er målet?.best mulig økonomisk resultat i gardsdrifta ut fra gardens ressurser. Dvs. å finne det driftsopplegget som gir
DetaljerØkonomien i jordbruket. Troms Bondelag 15-16.3.12 Øyvind Hansen
Økonomien i jordbruket Troms Bondelag 15-16.3.12 Øyvind Hansen Driftsgranskingar i jord- og skogbruk Rekneskapsstatistikk, driftsregnskap 835 enkeltbruk og 37 samdrifter tilfeldig trekt frå SLF sin database
DetaljerKan oksen og ammekua utnytte ledig kapasitet i mjølkeproduksjonsfjøs?
Kan oksen og ammekua utnytte ledig kapasitet i mjølkeproduksjonsfjøs? Fagmøter Rendalen, Folldal og Tynset 7. og 8.februar 2016 Kristoffer Skjøstad, Tine Når er det aktuelt å tenke kjøtt som et alternativ?
DetaljerProsjekt Økt Storfekjøttproduksjon i Sør-Trøndelag. Oppstart Ammeku. Tirsdag 01.12.15 Skaugdal Grendahus
Prosjekt Økt Storfekjøttproduksjon i Sør-Trøndelag Oppstart Ammeku Tirsdag 01.12.15 Skaugdal Grendahus Agenda for kvelden. Valg av driftsopplegg/info om raser Dekningsbidrag/Driftsplan Bygge opp produksjon
DetaljerØkonomien i robotmelking
Økonomien i robotmelking v/ rådgiver Jostein Vasseljen, avdeling driftsøkonomisk analyse, Kart- og statistikkdivisjonen Det monteres ca. 200 nye melkeroboter i norske fjøs årlig. Kapasiteten til en melkerobot
DetaljerBeitebruksprosjektet! Marie Skavnes, FMLA - Gjøvik 18 februar 2012
Beitebruksprosjektet! Marie Skavnes, FMLA - Gjøvik 18 februar 2012 Hjelp: Plasser her et liggende bilde Velg først bredden av bildet i Formater autofigur, størrelse (23,4cm), så ok. Beskjær bildet i høyden
DetaljerMuligheter i å investere i bygg til ammeku
Muligheter i å investere i bygg til ammeku Harald Pedersen Tveit Regnskap AS Agrovisjon 29. oktober 2016 1 Tveit Regnskap AS 2 Muligheter i investere i bygg til ammeku Dekningsbidrag god og dårlig drift
DetaljerElisabeth Kluften. Norturas rolle i etablering og oppfølging Biffring i Glåmdalen
Elisabeth Kluften Norturas rolle i etablering og oppfølging Biffring i Glåmdalen Norturas rolle Litt om ideen Biffring Igangssetting innledende prosess Etablering Oppfølging Hva er en biffring?? En samarbeidsløsning
DetaljerKommunesamling produksjonstilskudd 27. august 2015
Kommunesamling produksjonstilskudd 27. august 2015 Program 0930-1000 Kaffe m.m. 1000-1010 Åpning v/joar Brukvangen, Fylkesmannen 1010-1025 Jordbruksoppgjøret 2015 v/ldir 1025-1130 Miljøkrava i forskrift
DetaljerBeiteplanlegging. Grovfôrkoordinator Oddbjørn Kval-Engstad. Disponering av tilgjengelig areal til gitt dyretall med ønsket fôropptak
Beiteplanlegging Grovfôrkoordinator Oddbjørn Kval-Engstad Beiteplan Disponering av tilgjengelig areal til gitt dyretall med ønsket fôropptak Tilvekst av beiteavling gjennom sesongen Disponering av ulike
Detaljer1 Vurdering av sats for kompensasjon ved restriksjoner i bruk av utmarksbeite på grunn av rovvilt
Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning Avdeling for statistikk og analyse Gry-Heidi Ruud, Svein Olav Holien og Agnar Hegrenes 09.12.2009 1 Vurdering av sats for kompensasjon ved restriksjoner
DetaljerOppstart med ammekuproduksjon Norvald Aas Solvang
Oppstart med ammekuproduksjon Norvald Aas Solvang Grunnlag for oppstart Oppvokst med mjølk-ku Nummer 3 i søskenflokken Landbruksutdanning Jobbet 6 år som skogsarbeider og 6 år som utmarkskonsulent/oppsyn
DetaljerHedmark. Storfekjøttsatsingene. Oslo/Akershus. Vegard Urset Koordinator for satsingene
Storfekjøttsatsingene Hedmark Oslo/Akershus Storfekjøttproduksjonen i Hedmark skal øke med 20 % innen 2020 og med bedret lønnsomhet Vegard Urset Koordinator for satsingene Storfekjøttproduksjonen i Oslo
DetaljerStort eller lite sauebruk, hva kan jeg regne med å tjene på saueholdet? Lars-Ivar Fause
Stort eller lite sauebruk, hva kan jeg regne med å tjene på saueholdet? Lars-Ivar Fause Kilder/ Bidragsytere Statistisk Sentralbyrå (SSB) Statens Landbruksforvaltning NILF Sauekontrollen Nortura Team Småfe
DetaljerTillegg til plansjer Midt-Norge
Tillegg til plansjer Midt-Norge Hvorfor kan vi ikke øke prisen på storfe mer? - men har økt med 30% siden 2006! (kpi økt med 11,5 %) Utbytte skjærekalkylen storfe Indrefilet 1,2 % Ytrefilet 2,0 % Mørbrad
DetaljerHvordan øke produksjonen av storfekjøtt?
Norges Bondelag Vår dato Revisjon Vår referanse 18.09.2015 15/00513-8 Utarbeidet av Elin Marie Stabbetorp og Anders Huus Til Lederkonferansen Kopi til Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt? 1 Innledning
DetaljerØkonomien i intensiv/ekstensiv oppfôring av okser. Fagsjef Ann-Lisbeth Lieng Felleskjøpet Agri SA
Økonomien i intensiv/ekstensiv oppfôring av okser Fagsjef Ann-Lisbeth Lieng Felleskjøpet Agri SA Agenda Utvikling i produksjonen Valg av strategi Fôringsrelaterte faktorer og økonomien 2 Svak økning i
DetaljerTILTAKSSTRATEGI FOR SMIL- OG NMSK-MIDLER FOR MODUM KOMMUNE 2016-2019
TILTAKSSTRATEGI FOR SMIL- OG NMSK-MIDLER FOR MODUM KOMMUNE 2016-2019 BAKGRUNN: Tilskudd som bevilges i henhold til Forskrift om miljøtiltak i jordbruket kommer fra bevilgninger over jordbruksavtalen. Tilskudd
DetaljerAnders Mona. 26. oktober 2010
Grovfôrkvalitet og beitebruk økoløft kjøt ø Anders Mona NLR NT 26. oktober 2010 Økokjøt grovfôrbasert produksjon!? 80 90 % av fôret er grovfôr Viktig med rett kvalitet Ulike produksjonsretningar krev ulikt
DetaljerDagens produksjon på Telemarkskua!
Dagens produksjon på Telemarkskua! Hvilke dri7sformer har vi? Melkeprodusent med egne produkter (smør, rømme, ost osv.) for videresalg. Melkeprodusent tradisjonell med levering Bl meieri/tine. Ammeku produsent
DetaljerUtvalde kulturlandskap i M. og R. Fjellgardane og seterdalane i Øvre Sunndal
Utvalde kulturlandskap i M. og R. Fjellgardane og seterdalane i Øvre Sunndal Fjellgardane og seterdalane i øvre Sunndal T Utvalde kulturlandskap: Fjellgardane og seterdalane i Øvre Sunndal Felles synfaring:
DetaljerBeite til sau Fagtema på årsmøte i Alvdal Sau og Geit Alvdal 14.02.2012. Jørgen Todnem v/bioforsk Øst Løken
Beite til sau Fagtema på årsmøte i Alvdal Sau og Geit Alvdal 14.02.2012 Jørgen Todnem v/bioforsk Øst Løken Utmarksbeite / fjellbeite Forutsetning for saueholdet i fjellbygdene Kan en greie seg med bare
Detaljer«All-time-high» for Haugalandsbonden!!!!
Pressemelding: «All-time-high» for Haugalandsbonden!!!! fører rekneskapen for i alt 1.5 gardsbruk i regionen, og i løpet av ein 3- årsperiode har ein fylgt utviklinga på eit knippe av desse bruka. Det
DetaljerDriveveger for storfe Luftegårder og beite. Lars Erik Ruud Tine Høgskolen i Hedmark
Driveveger for storfe Luftegårder og beite Lars Erik Ruud Tine Høgskolen i Hedmark Tilgang til uteliv er positivt for velferd, trivsel, klauvhelse, generell helse (immunforsvar), fordøyelse, mindre spenetråkk,
DetaljerHANDBOK ØKOLOGISK LANDBRUK
HANDBOK ØKOLOGISK LANDBRUK Økonomi Grete Lene Serikstad Martha Ebbesvik Bioforsk Økologisk 2008 Bioforsk Økologisk 2008 Redaktør: Grete Lene Serikstad Alle henvendelser kan rettes til: Bioforsk Økologisk
DetaljerSlik gjør jeg det og noen tanker om fremtiden. Leif Ove Sørby Melk og storfekjøttprodusent Øvre Eiker
Slik gjør jeg det og noen tanker om fremtiden Leif Ove Sørby Melk og storfekjøttprodusent Øvre Eiker Gården Fossesholm i Øvre Eiker, Buskerud. 25 m.o.h. Melk Kjøttproduksjon på ammeku Kornproduksjon Arbeidskraft
DetaljerØkt storfekjøttproduksjon. Norge. Rapport fra ekspertgruppen Februar 2013. Kommunesamling 30. mai 2013 Tor Arne Ruud
Økt storfekjøttproduksjon i Norge Rapport fra ekspertgruppen Februar 2013 Kommunesamling 30. mai 2013 Tor Arne Ruud Ekspertgruppen Tor Arne Ruud, leder (Animalia) Hans Thorn Wittussen (Nortura) Bjørn-Ole
DetaljerNy Giv Tjen penger på sau
Ny Giv Tjen penger på sau Hordaland Februar 2014 Harald Pedersen Tveit Regnskap AS 1 Tveit Regnskap AS 2 Tveit Regnskap AS www.tveit.no 150 ansatte hvorav 75 autoriserte regnskapsførere Rådgiver / regnskapsfører
DetaljerKjøttproduksjon på drøvtyggere med grovfôr
Vibeke Lind NIBIO Tjøtta Norsk grobfôrbasert melke- og kjøttproduksjon. Fokhol Gård Kjøttproduksjon med grovfôr Eksempler Ulik høstetid, sau og ammeku Norm og restriktiv vinterfôring ammeku Beite Kastratproduksjon
DetaljerVanlig jordbruksproduksjon. Sole, Ragnhild Skar
Vanlig jordbruksproduksjon Sole, 6.3.2018 Ragnhild Skar Grunnvilkår vanlig jordbruksproduksjon Grunnvilkår vanlig jordbruksproduksjon Grunnvilkår vanlig jordbruksproduksjon Rundskriv nr 5/2018 (kommentarrundskrivet),
DetaljerVanlig jordbruksproduksjon, avkorting og salg av grovfôr. Sole, 2.9.2015 Ragnhild Skar
Vanlig jordbruksproduksjon, avkorting og salg av grovfôr Sole, 2.9.2015 Ragnhild Skar Produksjonstilskudd vanlig jordbruksproduksjon 2 Grunnvilkår Tilskudd etter forskriften kan gis til foretak som driver
DetaljerFremtidens Melkeku! Gry-Heidi O. Hansen og Cathinka Jerkø. Holt, 05.03.15
Fremtidens Melkeku! Gry-Heidi O. Hansen og Cathinka Jerkø Holt, 05.03.15 Pedagogisk oppbygning av temaet: 1) Mål for kvigeoppdrettet 2) Anbefalt vektutvikling og hold 3) Hvordan nå målet 4) Eksempel på
DetaljerBonden som byggherre, Skjetlein 4.februar 2015. Økonomirådgiver Siri Langmo og Kirsti Margrethe Haave Myran
Bonden som byggherre, Skjetlein 4.februar 2015 Økonomirådgiver Siri Langmo og Kirsti Margrethe Haave Myran Driftsplanlegging Begynt å tenke på oppgradering av driftsbygningen? Da er god planlegging viktig!
DetaljerKartlegging av mage- og tarmparasitter hos førsteårsbeitende kjøttfekalver i Ringsaker
Kartlegging av mage- og tarmparasitter hos førsteårsbeitende kjøttfekalver i Ringsaker Bakgrunn Utnyttelse av beiteressurser, både på innmark og i utmark, er viktig i spesialisert storfekjøttproduksjon.
DetaljerBeitekapasitet, dyrevelferd og kjøttproduksjon på inngjerdet sauebeite. Annette Bär, Berit Hansen og Lise Aanensen Bioforsk Nord Tjøtta
Beitekapasitet, dyrevelferd og kjøttproduksjon på inngjerdet sauebeite Annette Bär, Berit Hansen og Lise Aanensen Bioforsk Nord Tjøtta Finnmark bondelag Alta,10. nov. 2009 1 Disposisjon Kort presentasjon
DetaljerNystad, 40 mål, ikke hverken eller..
Nystad, 40 mål, ikke hverken eller.. Norsk Hjorteavlsforening. 1988 1 Vedtekter 1. Årsmøtet er høyeste organ 2. Typisk årsmøte 1. Ivareta medlemmers interesser 2. Opprettholde kontakt og dialog overfor
DetaljerGeno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2015
Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2015 Jordbruksoppgjøret 2015 Geno ser det som viktig å styrke satsingen i jordbruket, dette kan gjøres gjennom investeringsvirkemidler og økt lønnsomhet
DetaljerBeitepatruljen BA skjøtsel av kulturlandskap i bynære strøk. Johan Ellingsen Beitepatruljen
Beitepatruljen BA skjøtsel av kulturlandskap i bynære strøk Johan Ellingsen Beitepatruljen 1 Etablert i 2006 som andelslag av 5 bønder med hest, ku og sau Startet med oppdrag fra Oslo kommune, Bymiljøetaten
DetaljerVitaMineral in.no norm
VitaMineral - En liten del av VitaMineral fôrrasjonen, en stor del av resultatet! Er det nødvendig å gi tilskuddsfôr? Dagens melke- og kjøttproduksjon kjennetegnes av kravet til høy avkastning og økt lønnsomhet.
DetaljerBeitebruksplan Leksvik kommune
Beitebruksplan Leksvik kommune 1 1 HISTORIKK OG FAKTA 1.1 Bakgrunn Med bakgrunn i Landbruksplan for Leksvik kommune, perioden 2012-2016 «Robust og framtidsretta» skal det som et tiltak utarbeides en beitebruksplan
DetaljerOptimalt beite til sau. Ragnhild K. Borchsenius rådgiver
Optimalt beite til sau Ragnhild K. Borchsenius rådgiver Planlegg lammingstid og innmarksbeite ut fra tilveksten på utmarksbeite 1. Når skal første pulje leveres til slakt? 2. Hva er vanlig beitesleppdato?
DetaljerMiljøplan- Trinn 1 Kart over jordbruksarealene (eget/leid areal) Gjødslingsplan Jordprøver Sprøytejournal Sjekkliste Tiltaksplan for å etterkomme off. krav Dokumentasjon på gjennomføring av tiltak Miljøplankart
DetaljerTjen penger på sau. Skei i Jølster Januar 2015. Harald Pedersen Tveit Regnskap AS
Tjen penger på sau Skei i Jølster Januar 2015 Harald Pedersen Tveit Regnskap AS 1 Tveit Regnskap AS 2 Tveit Regnskap AS www.tveit.no 160 ansatte hvorav 76 autoriserte regnskapsførere Rådgiver / regnskapsfører
DetaljerNofima og Kontali analyse har fått i oppdrag fra FHF å studere kostnadsutviklingen i lakseoppdrett, og vise hva som er de viktigste kostnadsdriverne.
Nofima og Kontali analyse har fått i oppdrag fra FHF å studere kostnadsutviklingen i lakseoppdrett, og vise hva som er de viktigste kostnadsdriverne. Siden 2012 har kostnadene økt med 5 kroner (for ferdig
DetaljerFagsamling tilskotsforvaltning. 4 - jordbruksareal
Fagsamling tilskotsforvaltning 4 - jordbruksareal Produksjonstilskot, 4, jordbruksareal Fulldyrka jord Overflatedyrka jord Innmarksbeite Minst 50 % av arealet skal vere dekka av grasartar og beitetålande
DetaljerRogaland Bondelag (intern)
Rogaland Bondelag (intern) Utarbeidet av Olav Sande Til Kopi til Oppsummering av kravet 2014. Heile kravdokumentet fin ein på www.bondelaget.no I kravet frå Bondelaget og småbrukarlaget finn ein igjen
DetaljerUtfordringer og muligheter i forbindelse med gjerding Marie Skavnes, FMLA Oppdal 9. februar 2012
Utfordringer og muligheter i forbindelse med gjerding Marie Skavnes, FMLA Oppdal 9. februar 2012 Hjelp: Plasser her et liggende bilde Velg først bredden av bildet i Formater autofigur, størrelse (23,4cm),
DetaljerNøkkeltal 2011. Foto: Asbjørn Voll
Nøkkeltal Foto: Asbjørn Voll 2 Rekneskapslaga på Jæren og Dalane Nøkkeltal INNHALDSLISTE INNLEIING... 4 NØKKELTAL NYTTEVERDI OG FORKLARING AV OMGREP BLANT TALA... 5 Kva er nøkkeltal?... 5 Føremål og nytteverdi
DetaljerLevende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet
Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet Nasjonal konferanse om forvaltning av biologiske og genetiske verdier i kulturlandskapet 12. juni 2007 Per Harald Grue Landbruket
DetaljerUtvikling av OBB i Regionalt miljøprogram
Utvikling av OBB i Regionalt miljøprogram 2005: Tilskudd til lønnet tilsyn: 60 %, opptil maks. 40 000 2009: Tilskudd til vedlikehold av sperregjerder: kr 1/meter Siden 2004: Dyretilskuddet økt fra 5 kr/småfe
DetaljerBruksutbygging Økonomi
Bruksutbygging Økonomi 1. De store linjene Hva har du mest lyst til? Hva tidsperspektiv har du på drifta? Hva tenker eventuell neste generasjon? Aktuelt å selge garden eller jorda? Veivalg først, så planlegging
DetaljerHVA ER EN GOD ØKONOMI?
HVA ER EN GOD ØKONOMI? Hvorfor fører vi regnskap Forstå ditt regnskap Regnskapet som styringsverktøy Skatteregnskap/Driftsregnskap MÅL MED REGNSKAPET Regne ut skattenivået mva. og skatt Måle resultat -
DetaljerEksamen. 14. november LBR3001 Plante- og husdyrproduksjon. Programområde: Landbruk. Nynorsk/Bokmål
Eksamen 14. november 2016 LBR3001 Plante- og husdyrproduksjon Programområde: Landbruk Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemiddel Bruk av kjelder Vedlegg Informasjon om vurderinga
DetaljerProduksjonstilskudd pr og i årene som kommer. Kompetansesamling 30. august 2016
Prduksjnstilskudd pr. 31.7.2016 - g i årene sm kmmer Kmpetansesamling 30. august 2016 Nytt denne søknadsmgangen Vanlig jrdbruksprduksjn: Oppdaterte tall fr gjennmsnittsavdrått melkeku: 7 600 liter < 3
DetaljerGJENNOMSNITTSTALL FOR MELKEPRODUKSJON
GJENNOMSNITTSTALL FOR MELKEPRODUKSJON Meldal og Orkdal 2011 2012-2013 Gjennomsnittstallene er en del av «Best på melk», et 3-årig prosjekt i regi av Meldal Bondelag, Orkdal Bondelag, og Landbrukslaget
DetaljerJordbruksforhandlingene 2011/2012 og den spesialiserte storfekjøttproduksjonen
Jordbruksforhandlingene 2011/2012 og den spesialiserte storfekjøttproduksjonen Forslag til tiltak fra TYR 1 Norges Bondelag / Norsk Bonde- og Småbrukarlag Hamar, xx.xx.xxxx Ammekuproduksjonen og Jordbruksforhandlingene
DetaljerNøkkeltal 2012. Foto: Fylkesmannen i Rogaland, Landbruksavdelinga. Foto: Asbjørn Voll
Nøkkeltal 2012 Foto: Fylkesmannen i Rogaland, Landbruksavdelinga Foto: Asbjørn Voll INNHALDSLISTE INNLEIING... 3 NØKKELTAL NYTTEVERDI OG FORKLARING AV OMGREP BLANT TALA... 4 Kva er nøkkeltal?... 4 Føremål
DetaljerLangs åpne grøfter og kanaler: Tilskudd kan gis for årlig skjøtsel av kantarealer langs åpne grøfter og kanaler knyttet til innmark.
Forskrift om regionale miljøtilskudd for jordbruket i Troms Fastsatt av Fylkesmannen i Troms 06. juni 2013 med hjemmel i lov av 12. mai nr 23 om jord (jordlova) 18 og delegasjonsvedtak i brev av 14. desember
DetaljerMarkedets behov for forkorn. Karin Røhne Markedssjef Kraftfôr Felleskjøpet Agri
Markedets behov for forkorn Karin Røhne Markedssjef Kraftfôr Felleskjøpet Agri Momenter Utviklingstrekk i norsk husdyrproduksjon Forbruket av norsk fôrkorn Hva skjer fremover? Gitt utviklingen - hva bør
DetaljerDriftsgranskningene 2014 Økonomien på robotbruk Storfekjøttproduksjon
Driftsgranskningene 2014 Økonomien på robotbruk Storfekjøttproduksjon Landbruksøkonomidagen i Midt Norge Seminar 15.03.2016 Jostein Vasseljen 16.03.2016 1 Divisjon Kart og statistikk Avdeling Driftsøkonomisk
DetaljerJordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd
VEDLEGG 1 Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter 375 - Kap. 4150, Jordbruksavtalen, inntekter 0 = Nettoeffekt av tilskudd 375 + Avtalepriser fra
DetaljerTILSKUDDSORDNINGER I LANDBRUKET
TILSKUDDSORDNINGER I LANDBRUKET RMP -Regionale miljøtiltak i landbruket. SMIL -Spesielle miljøtiltak i jordbruket. REGIONALE MILJØTILTAK I LANDBRUKET Formålet med ordningen: Å sikre et aktivt og bærekraftig
DetaljerSITUASJONSBESKRIVELSE. Mange har et utgangspunkt der grovfôrkvalitet og mengde kunne vært bedre
SITUASJONSBESKRIVELSE Mange har et utgangspunkt der grovfôrkvalitet og mengde kunne vært bedre Historiske data Kukontrollen Informasjon fra bruker Regnskap TINE Driftsanalyse (EK) 24. oktober 2011 Kukontrollen
DetaljerGjødselvareforskriften er under revisjon endringer kan bli problematiske for jordbruket i Rogaland
Gjødselvareforskriften er under revisjon endringer kan bli problematiske for jordbruket i Rogaland SLF seminar 19. september 2011 Heidi Knutsen, NILF Konsekvenser av mulige endringer av gjødselvareforskrift
DetaljerBeiting i utmark. Tilsyn på beite regler. Beitedyrstatistikk. Problemstillinger for beitedyreier Problemstillinger for grunneier
Beiting i utmark Beitedyrstatistikk Problemstillinger for beitedyreier Problemstillinger for grunneier Tilsyn på beite regler Organsisert beitebruk regler RMP - SMIL Antall beitedyr i Vestfold Endring
DetaljerFôring av ammeku og påsett Kjøtt i Nordland januar Ann-Lisbeth Lieng, Fagsjef Drøv FKA
Fôring av ammeku og påsett Kjøtt i Nordland 22-25 januar Ann-Lisbeth Lieng, Fagsjef Drøv FKA Dagens agenda Fôring av ammekua - Grovfôret - Hold og holdvurdering - Fylleverdi - Fôring gjennom året strategien
DetaljerSaksnr. L.nr. Arkivkode Dato 14/306-7 3395/14 V00 19.08.2014 PROSJEKTBESKRIVELSE LANDBRUKSPROSJEKT I FOLLDAL
Teknisk, Landbruk og Utvikling Notat Saksnr. L.nr. Arkivkode Dato 14/306-7 3395/14 V00 19.08.2014 PROSJEKTBESKRIVELSE LANDBRUKSPROSJEKT I FOLLDAL Formannskapet i Folldal kommune gjorde 05.06.2014 følgende
DetaljerForslag til endringer i 3 og 9 i forskrift nr om produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket
Unntatt offentlighet Høringsnotat Forslag til endringer i 3 og 9 i forskrift 19.12.2014 nr. 1817 om produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...2 1. Bakgrunn...3
DetaljerVanlig jordbruksproduksjon
Vanlig jordbruksproduksjon Fagsamlinger september 2019 Egil Kolberg og Ragnhild Skar 30. sep 2019 Forskrift om produksjonstilskudd. 2. Grunnvilkår Tilskudd etter forskriften kan gis til foretak som er
DetaljerTABELLVERK TIL FORSKRIFT OM SATSER FOR OG BEREGNING AV ERSTATNING VED KLIMABETINGEDE SKADER I PLANTE- OG HONNINGPRODUKSJON
TABELLVERK TIL FORSKRIFT OM SATSER FOR OG BEREGNING AV ERSTATNING VED KLIMABETINGEDE SKADER I PLANTE- OG HONNINGPRODUKSJON Tabell 1. Omregningstabell for beregning av fôr på lager OMREGNINGSTABELL FOR
DetaljerØkonomi ved å ta i bruk jordbruksarealer ute av drift
www.norsok.no Økonomi ved å ta i bruk jordbruksarealer ute av drift NORSØK FAGINFO 8/2018 Norsk senter for økologisk landbruk Rose Bergslid og Martha Ebbesvik NORSØK rose.bergslid@norsok.no, martha.ebbesvik@norsok.no
DetaljerJordbruksforhandlingene 2019/2020 og
Jordbruksforhandlingene 2019/2020 og FORSLAG TIL TILTAK FRA TYR Vedtak i styret sak 10-2019 TYRs AMBISJONER FOR DEN SPESIALISERTE STORFEKJØTTPRODUKSJONEN. Generelt: TYR som avls- og interesseorganisasjon
DetaljerVeien til O+ Elisabeth Kluften, Nortura
Veien til O+ Elisabeth Kluften, Nortura O+ 2 Kvalitetstilskudd storfe Avtaleåret 2015/2016 Klasse O og bedre + 4,- pr kg Avtaleåret 2016/2017 Klasse O +3,- pr kg Klasse O+ og bedre +7,- pr kg På et okseslakt
DetaljerSPØRSMÅL OG SVAR - REGIONALE MILJØTILSKUDD FOR JORDBRUKET I BUSKERUD 2014
SPØRSMÅL OG SVAR - REGIONALE MILJØTILSKUDD FOR JORDBRUKET I BUSKERUD 2014 Må jeg har levert søknad om produksjonstilskudd før jeg kan søke regionalt miljøtilskudd? Nei. Du trenger ikke å ha søkt om produksjonstilskudd
DetaljerJordbruksoppgjøret 2014 produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ferie og fritid. Kommunesamling Sogn og Fjordane
Jordbruksoppgjøret 2014 produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ferie og fritid Kommunesamling Sogn og Fjordane Innhold Endringer fra 1.7.2014 Endringer i jordbruksavtalen og produksjonstilskuddsforskriften
DetaljerUtmarksbeite. Brit Eldrid Barstad. Fylkesmannen i Sør- Trøndelag. Avdeling for landbruk og bygdeutvikling
Utmarksbeite Brit Eldrid Barstad Fylkesmannen i Sør- Trøndelag Avdeling for landbruk og bygdeutvikling Husdyr på utmarksbeite Sør-Trøndelag Dyreslag Sør-Trøndelag Ant. brukere Dyretall Mjølkekyr/ ammekyr
DetaljerKostnadsdrivere i oppdrett
Kostnadsdrivere i oppdrett - i Norge, og i - i konkurrentland Presentasjon til Marin samhandlingsarena, Ålesund, 3/5 2016 Audun Iversen, Øystein Hermansen og Otto Andreassen, Nofima Ruth Kongsvik Brandvik,
DetaljerJordbruksforhandlingene 2016/2017 og den spesialiserte storfekjøttproduksjonen
Jordbruksforhandlingene 2016/2017 og den spesialiserte storfekjøttproduksjonen FORSLAG TIL TILTAK FRA TYR AMMEKUA SIN ROLLE I NORSK STORFEKJØTTPRODUKSJON -fra avl til biff- Produksjon av kvalitet på norske
DetaljerMiljøplan- Trinn 1 Kart over jordbruksarealene (eget/leid areal) Gjødslingsplan og jordprøver Sprøytejournal Sjekkliste Tiltaksplan for å etterkomme o
Miljøplan- Trinn 1 Kart over jordbruksarealene (eget/leid areal) Gjødslingsplan og jordprøver Sprøytejournal Sjekkliste Tiltaksplan for å etterkomme off. krav Dokumentasjon på gjennomføring av tiltak 2011-2012
DetaljerRegional samling april/mai 2014
Regional samling april/mai 2014 Organisert beitebruk generelt Forskrift - høyringsforslag i korte trekk Anna info om beitelag Tap av sau -vs- rovvilterstatning Svanhild Aksnes, Fylkesagronom i Husdyr 1
DetaljerStrategiplan for bruk av nærings- og miljømidler i Halsa kommune for perioden 2013 2018
Strategiplan for bruk av nærings- og miljømidler i Halsa kommune for perioden 2013 2018 Planen er utarbeidet i samarbeid mellom Halsa kommune og faglaga i Halsa kommune. 2 Innhold 1 Bakgrunn... 2 2 Nasjonale
DetaljerBeitebruksplan for Os prosjektbeskrivelse, 21.05.12
Beitebruksplan for Os prosjektbeskrivelse, 21.05.12 Bakgrunn I Os kommune finner vi noen av landets beste fjellbeiter. Store deler av arealene er vegetasjonskartlagt og viser at vel 75 % av beitene er
DetaljerEndringer som følge av jordbruksoppgjøret Sole, Ragnhild Skar
Endringer som følge av jordbruksoppgjøret 2015 Sole, 2.9.2015 Ragnhild Skar Produksjonstilskudd - regelendringer Innmarksbeite Det har vært et krav om at for innmarksbeitearealer gis det bare tilskudd
DetaljerEksempeloppgave. Fagkode: LBR3005 Fagnavn: Økonomi og driftsledelse. Side 1
Eksempeloppgave Fagkode: LBR3005 Fagnavn: Økonomi og driftsledelse Side 1 Informasjon Eksamenstid: 4 timer Hjelpemidler: Antall sider: 11 Antall vedlegg: 3 Kilder: Andre opplysninger: Alle hjelpemidler
DetaljerFrisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst
Frisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst Målet med reportasjen er å setje fokus på praktiske løysingar for oppstalling av frisk kalv, god avdrått og avkastning med mjølkeproduksjon
DetaljerAreal- og beitetilskudd Målretting for å bevare kulturlandskapet og hindre gjengroing
Unntatt offentlighet Rapport Areal- og beitetilskudd Målretting for å bevare kulturlandskapet og hindre gjengroing Rapport-nr.: 13/2005 Rapport: Avdeling: Areal- og beitetilskudd Målretting for å bevare
DetaljerGrovfôrmangel hva kan gjøres? Bengt Egil Elve Tilførselsleder storfe
Grovfôrmangel hva kan gjøres? Bengt Egil Elve Tilførselsleder storfe Lite grovfôr ikke ta forhastede slutninger! For å begrense tapet på grunn av svikt i grovfôravlingen er det: Viktig å få oversikt på
DetaljerTILTAKSSTRATEGI FOR BRUK AV NÆRINGS- OG MILJØMIDLENE FOR LANDBRUKET I SIGDAL KOMMUNE
TILTAKSSTRATEGI FOR BRUK AV NÆRINGS- OG MILJØMIDLENE FOR LANDBRUKET I SIGDAL KOMMUNE 2016-2019 Sigdal 24.11.2015 BAKGRUNN: Tilskudd som bevilges i henhold til Forskrift om miljøtiltak i jordbruket kommer
Detaljer