Høringsinnspill fra Østfold Bondelag til jordbruksforhandlingen 2012

Transkript

1 1 av 15 Næringspolitisk Postboks 9354 Grønland 0135 OSLO Norge Att.: Arild Bustnes Vår saksbehandler Nina Glomsrud Saxrud Deres dato Deres referanse Høringsinnspill fra Østfold Bondelag til jordbruksforhandlingen 2012 Uttalelsen er basert på fylkesstyrets og korn-, grønt og miljøutvalgets holdninger. I tillegg til innspill fra 18 lokallag, Østfold Bygdeungdomslag og 11 produsentlag/avlslag/organisasjoner. Uttalelsen er bygd opp etter mal fra Norges Bondelag. Høringsinnspill fra Østfold Bondelag til jordbruksforhandlingen Innledning; Oppsummering over de mest prioriterte tiltakene Bakgrunn og forutsetninger Pris Budsjettoverføringer Skatt/avgift/avskrivninger Næringsutvikling og kapitaltilgang Miljø og økologisk landbruk Velferdsordninger Korn og kraftfôr Melk Kjøtt og egg Grønnsaker, frukt og potet Annet Bondelagets Servicekontor AS Postadresse: Besøksadresse: Telefon: E-postadresse: Morstongveien 29 Morstongveien ostfold@bondelaget.no 1850 SLITU 1859 SLITU Østfold Bondelag (intern) Org.nr.: Bankkonto: Internett: Bondelagets Servicekontor AS Org.nr.: MVA Bankkonto bondelaget.no/ostfold eller nettbonden.no

2 Norges Bondelag 2 av Innledning; Landbruksmeldinga slår fast behovet for økt matproduksjon. Sjølforsyningsgraden må økes i takt med den økende befolkningen. Imidlertid er det sagt lite om hvordan målet skal nåes. Østfold Bondelag vil understreke betydningen av gode inntektsmuligheter for å nå de ambisiøse målene for norsk landbruk. Vi må sikre optimal produksjon på de arealene som har størst potensial. Et viktig virkemiddel for å oppnå dette, er jordvern. Hvis ikke nedbyggingen av dyrka mark, bremses ned, kan ikke selvforsyningsgraden opprettholdes. Hovedutfordringen mht. å øke selvforsyningen handler hovedsakelig om å øke norsk fôrkornproduksjon. Østfold Bondelag mener det må lages en handlingsplan for hvordan produksjonen av fôrkorn skal økes de neste årene. Handlingsplanen må inneholde målsettinger for areal- og avlingsutvikling brutt ned på år. 2. Oppsummering over de mest prioriterte tiltakene 1. Det er særlig kornøkonomien som må løftes, men en økning her må også veies opp mot økonomien i de kraftfôrkrevende produksjonene. 2. Stimuleringstiltak som fører til økt produksjon av storfekjøtt 3. Grøftetilskudd må innføres 4. Investeringstilskudd og rentestøtteordningen må økes kraftig. 5. Velferdsordningene må styrkes, noe som også er et viktig element i forhold til rekruttering. 6. Fondsavsetningsordning må på plass 7. Økt fokus på forskning og utvikling, og da særlig innenfor sortsutvikling og plantevern.

3 Norges Bondelag 3 av Bakgrunn og forutsetninger Kornproduksjon i Østfold har gjennomgått en kraftig strukturrasjonalisering siste 30 år med en sterk avskalling av de minste bruka, se figur 2. Fortsatt kan man si at det i stor grad er en variert bruksstruktur. Imidlertid ser vi en bekymringsfull utvikling i kornareal. Utviklingen er sammenfallende med utviklingen i kornarealet for landet totalt sett. Fra 2004 til 2011 har kornarealet falt med vel 6000 daa pr. år (figur 1 i vedlegget). Dette står i sterk kontrast til behovet for økt matproduksjon. Denne utviklingen må snus. For kjøttproduksjon har Østfold har hatt en betydelig vekst for fjørfe, mens produksjon er relativt stabil eller svakt økende for svinekjøtt. For gris har det vært en sterk reduksjon i antall produsenter og det er viktig å ta vare på de produsentene som er igjen. For storfekjøtt er utviklingen negativ med lav produksjon og et betydelig fall. Fra 2000 til 2010 har produksjon av storfekjøtt falt med vel 23 prosent. Dette har flere årsaker. Bl.a. har det vært en kraftig reduksjon i antall melkekuer og eksport av kalv ut av fylket som gir redusert produksjon. Selv om det har blitt noe flere ammekuer har dette ikke på langt nær kompensert for reduksjon i antallet melkekuer. Sett i lys av vannmiljøutfordringer og kulturlandskap er utviklingen i grovfôrdyr bekymringsfull. Melkeproduksjon har gjennomgått en kraftig strukturendring som har skutt ekstra fart etter år Gjennomsnittskvota er i dag på ca. 230 tonn. Østfold Bondelag mener: Det må være et grunnleggende prinsipp om at det må lønne seg å ta i bruk arealene for produksjon av mat og fôr. Hovedandelen av Østfoldjordbruket består i dag av deltids kornbruk på daa. Denne brukstypen har i dag svært dårlig lønnsevne og klarer heller ikke å investere for å møte fremtidige utfordringer. Dette er svært bekymringsfullt og er ikke forenlig med behovet for en økt kornproduksjon med større fokus på kvalitetsproduksjon. Det er av avgjørende betydning at grunnlagsmaterialet, herunder utvalget til referansebruka, gir et korrekt bilde av virkeligheten slik at man får et balansert oppgjør som sikrer våre krav. Det må tas større hensyn til effekten av mekanismer som tapper næringa for kapital, eks. jordleie, kvoteleie og kvotesalg. Vi mener at resultatmålet for jordbruksoppgjøret bør være vederlag til arbeid og at også egenkapitalen gis en fast godtgjøring. Vi ser ikke at dette er et problem i forhold til det faktum at vi er selvstendig næringsdrivende. I jordbruksoppgjøret 2012 bør noe av inntektsforskjellen til andre grupper reduseres, i tråd med regjeringens målsettinger i St.meld. nr 9 om å videreutvikle inntektsutviklingen i jordbruket. En ytterligere forsterkning av kanaliseringspolitikken vil øke miljøproblemene, særlig knyttet til vann i fylket.

4 Norges Bondelag 4 av Pris Det er viktig at målprisene løftes, og at markedsregulator greier å ta dem ut. Det er et problem at deler av den forutsatte prisøkningen blir værende igjen på mellomledd. Vi mener det er av avgjørende betydning at vi utnytter handlingsrommet i de internasjonale handelsavtalene for å gjenskape et fungerende tollvern. Uten dette vil bedring av landbrukets økonomi i de største og viktigste produksjonene i økende grad måtte tas over budsjettmidler 5. Budsjettoverføringer Styret i Østfold Bondelag prioriterer; Prisnedskriving det forutsettes at prisnedskrivingen på korn minst videreføres på dagens nivå. Frakt - frakttilskudd er viktig for å sikre et landbruk over hele landet. Øke rammen for investeringstilskudd og rentestøtte o Grøfting det må øremerkes investeringsmidler til grøfting og vi ønsker en opptrappings plan på grøfting 100 mill., med en sats 1500 per daa i Velferdsmidlene - satsene må økes innenfor rammen, slik at dagens pott brukes opp. Særlig viktig mht. rekruttering Dyretilskudd for å møte det økende underskuddet for storfekjøtt mener vi det bør innføres et særskilt tilskudd for okseslakt 1000 kr pr okseslakt under forutsetning at: o Kvalitetsfremmende (ikke slakt i klasse P og O minus) o Minimumsvekt på 250 kg Innretning på virkemidlene Østfold Bondelag ønsker en strukturprofil på tilskudd som reflekterer den faktiske strukturen i Østfoldjordbruket. Selv om budsjettmidler hovedsakelig brukes for å jevne ut forskjeller i inntektsmuligheter i de grovforbaserte produksjonene, er det viktig å merke seg at fjørfeproduksjon og slaktegrisproduksjon utvilsomt bidrar til heltids sysselsetting i kombinasjon med planteproduksjon på mange Østfoldbruk. I disse produksjonene brukes det i dag svært lite budsjettmidler. Østfold Bondelag mener derfor at det bør brukes budsjettmidler også til kraftfôrbaserte produksjoner, både som husdyrtilskudd (struktureffekt) og kostnadsreduserende tilskudd.

5 Norges Bondelag 5 av Skatt/avgift/avskrivninger Enkeltpersonforetak har ikke samme mulighet som aksjeselskap til å bygge opp egenkapital til fremtidige investeringer. Denne ulempen for enkeltpersonforetak må endres. Investeringsbehovet for tiltak i landbruket vil de neste årene være betydelig. Fond for investerings-, klima- og miljøtiltak etter mal fra skogfond Kadaverhentordningen Østfold Bondelag krever at kadaverordningen skal omfatte alle dyreslag. I dag er ikke fjørfe en del av ordningen. Fjerne dokumentavgift på næringsdelen ved generasjonsskifte. Dette er en kostnad som kan bli betydelig, og særlig ramme unge bønder som vil inn i næringa. Eiendomsskatt - fritak for eiendomsskatt på driftsbygninger også i det som tidligere ble kalt tilleggsnæring, som nå omtales som bygdenæringer i landbruket. 7. Næringsutvikling og kapitaltilgang Lønnsomheten er utvilsomt en viktig faktor for rekruttering til norsk landbruk. Det er viktig at den norske bonden kan være gründer, nytenkende, og utnytte de nærliggende mulighetene. Derfor er det viktig at det finnes investeringsvirkemidler og rentestøtte, slik at bønder, og særlig de unge kan satse og lykkes med sin nytenking. Samtidig skal den tradisjonelle driften verdsettes og gir muligheter gjennom ordningene. Investeringsvirkemidler - Det viktigste er å øke rammen for tilskudd. Østfold Bondelag ønsker også en betydelig økning av rentestøtten. Forvaltningen bør bli hos Innovasjon Norge, men kunnskapen rundt at dette er politiske virkemidler må økes. Måleverktøyene til Innovasjon Norge må tilpasses dette. Det er viktig at avtalepartene er svært tydelige og presise i forhold til at det er Fylkesmannen som skal forvalte midlene i samråde med næringsorganisasjonene. Østfold Bondelag ønsker å beholde taket på kr ,- Lager og tørker til planteproduksjon må prioriteres langt sterkere RLK midlene må beholdes og om mulig økes. Dette er midler direkte til kunnskapsøkning for landbruket viktig å beholde og utvikle. Men også her er det svært viktig at det kommer klart frem at næringsorganisasjonene skal delta i forvaltningen av midlene. Andre poster under LUF Midlene til skogbruk og bioenergi må ha en utvikling på linje med i fjor.

6 Norges Bondelag 6 av 15 Bioenergi er, og må være et satsingsområde for landbruket, i tiden fremover. Potten må økes, og arbeidet må intensiveres ytterligere. o Videreføre og øke tilskuddordningen til flis o Gode rammevilkår for biogass som sikrer lokal utnyttig av husdyrgjødsel og biorest, der det gir god miljøeffekt. o Det bør særlig stimuleres til bruk av bioenergi i husdyrproduksjoner med stort oppvarmingsbehov. Tiltak for å redusere beiteskader av gjess Denne ble i fjor lagt inn under RMP, det er viktig at RMP potten økes tilsvarende også i år, og at flere fylker kan få dra nytte av ordningen. Det må synliggjøres fra forhandlingsutvalget at behovet vil være økende fremover, både til forskning og tiltak. De nasjonale pottene for de ulike satsingene innen bygdenæringene er det viktig at beholdes. Avtalepartene må legge til rette for at midlene markedsføres og blir benyttet til beste for næringa. Inn på tunet her har avtalepartene bidratt til at mye har kommet godt på plass i en voksende næring. Østfold Bondelag er opptatt av at: o Potten med nasjonale IPT midler beholdes o Inn på tunet løftet sørge for midler til en evaluering med henblikk på om flere varige IPT tilbud blir opprettet. o Lokallagene og Østfold Bondelag mener at et evt. kompetansesenter for Inn på tunet bør legges inn under Bondelaget. Reiseliv Utviklingsprogrammet for grønt reiseliv må videreføres på dagens nivå. Programmet må gjøres mer kjent. Utviklingsprogram for matspesialiteter fra norsk landbruk Østfold Bondelag er opptatt av at potten må beholdes på samme nivå som i dag. Denne ordningen er viktig å videreføre. Vi ser en særlig vekst i salget av matspesialiteter det siste året. Dette viser betydningen av at lokale matspesialiteter bidrar til å styrke forbrukerpreferanser for norsk mat. Matnavene er viktige kunnskapsformidlere og må beholdes. Midler fra ordninga må i størst mulig grad komme primærleddet til gode. Hest i næring; Det er gode muligheter for sysselsetting, rekruttering og næringsutvikling knyttet til hest. Østfold Bondelag oppfordrer til fortsatt å ha fokus på næringsmessig hestehold både i forhold til skatt og avgift, men ser at det er utfordringer knyttet grensedragning mot privat/hobbyhestehold.

7 Norges Bondelag 7 av Miljø og økologisk landbruk Østfold Bondelag støtter uttalelsen til felles miljøutvalg for Østfold og Akershus a) Miljø Miljøutfordringene i Østfold er store. Fylket vårt har vann og vassdrag med store vannkvalitetsproblemer. Det er ambisiøse målsettinger som skal nås. Vi mener at økt tilskudd og fokus på RMP er det miljøtiltaket som på sikt vil gi det beste resultatet for å bedre vannkvaliteten i alle våre vann og vassdrag. Det er behov for mer midler til miljøtiltak. Avtalepartene må balansere måloppnåelsen opp mot andre mål som landbruket skal dekke. Avtalepartene må løpende vurdere størrelsen på juridiske og økonomiske virkemidler i forhold til gjennomføringen av vanndirektivet. RMP midlene går i Østfold i hovedsak til kostnads/ulempekompensasjon til bønder som får redusert handlefrihet/fleksibilitet gjennom juridiske krav. Norges Bondelag må ha en svært restriktiv linje til å legge flere miljøkrav inn i produksjonstilskuddet. I forbindelse med rulleringen av RMP program mener SLF følgende forhold vil være viktige å ivareta i de regionale miljøprogrammene: o Resipientorientert forvaltning der vannområdene (om nødvendig vannforekomstene) grupperes etter behov for tiltak o Oppfølging av godkjente forvaltningsplaner skal være førende for prioriteringer o Tiltakspakker der det trengs en særskilt innsats, men doseringen må tilpasses behovet. o Unngå unødvendig driftsrestriksjoner/-ulemper o Satsene skal gjenspeile miljøeffekt og/eller driftsulemper o Satsene bør i noen grad gjenspeile tiltakskostnadene, og ikke overstige disse i vesentlig grad Østfold Bondelag støtter dette. Innføringen av vanndirektivet har som krav at tiltakene skal være kunnskapsbasert og kostnadseffektive. Det legges ned svært stor innsats i ulike forskningsmiljøer for å bidra til at dette skjer. Utviklingen på området går fort og det er utfordrende for forvaltningen å ta i bruk den nyeste og beste kunnskapen/metodene. Det er også en treghet hos konsulentbransjen mht. å ta i bruk den nyeste kunnskapen/metodikken. Det er risiko for at landbruket blir pålagt unødvendige kostnader som følge av at ny kunnskap ikke blir tatt i bruk. Avtalepartene må være pådrivere for at dette ikke skjer. Informasjons- og utviklingstiltak potten må økes, men det er viktig at midlene kanaliseres til miljørådgiving hos den enkelte bonde. Vi ser at i de tilfeller hvor landbruket og forvaltningen har jobbet sammen for å oppnå resultater er også effektene best. Erfaringer viser at informasjon og kunnskap gir motivasjon.

8 Norges Bondelag 8 av 15 SMIL- midlene - I Østfold er kommunenes andel av SMIL-midler svært liten. Med så små midler som kommunene har, vil de ikke være i stand til å satse offensivt for å bøte på miljøutfordringene. Vi mener derfor at potten må økes. Det er viktig at en prioriterer bruk at SMIL-midler til gjødsellager, fangdammer, hydrotekniske anlegg og til stell av kulturlandskapet. Det er viktig at det understrekes ovenfor kommunene at midlene må gå til miljøtiltak i regi av den aktive bonde. Dersom SMIL -midlene forsvinner og går inn i andre ordninger, er det viktig at de øremerkes til tiltak som nevnt over. Økt grasproduksjon på Østlandet - Miljømessig har jordbrukspolitikken de siste årene gitt store utfordringer på erosjonsutsatte områder på Østlandet. For å bedre miljøarbeidet er det viktig og stimulere til økt andel grasproduksjon på disse områdene. Gras hindrer avrenning og er et bra miljøtiltak både mht. Vannmiljø, klima og kulturlandskap. For å nyttiggjøre seg disse naturressursene må det legges til rette for økonomisk lønnsomme produksjoner basert på grasproduksjon, også i sentrale strøk. Husdyrgjødsel. Østfold har stort spredeareal i forhold til mengde husdyrgjødsel. Lokalt kan det likevel være utfordringer knyttet til optimal miljømessig og agronomisk utnyttelse av gjødsla. Husdyrgjødsla bør brukes i vekstsesong og mange bruk har for liten lagerkapasitet. Midler til utvidet lagerkapasitet må derfor prioriteres. Pilotprosjektet Miljøvennlig spredning av husdyrgjødsel. Østfold Bondelag foreslår at pilotordningen videreføres ett år til, men tas opp til vurdering når nytt regelverk for organisk gjødsel er ferdigstilt. b) Økologisk landbruk. Lokallagene i Østfold har prioritert tilskudd til økologisk landbruk ned i forhold til de andre miljøtilskuddsordningene. Det er stor enighet om at marked og etterspørsel på økologiske varer må samstemmes bedre. Vi mener at markedets kjøpsvilje må være bestemmende for hvor mye man skal satse på økologisk landbruk. Målet må være å dekke markedets etterspørsel, for å motvirke import. Vi mener at et samarbeid i hele verdikjeden må til, og at man må jobbe med videreutvikling og synliggjøring av produktene gjennom emballasjedesign, distribusjon og informasjonstiltak Beholde omleggingstilskuddet og arealtilskuddet til økologisk landbruk på dagens nivå. Arealtilskuddet ved økologisk kornproduksjon omgjøres til å gjelde produksjon per kg fremfor areal. Dette kan også være en mulig dreining av de andre tilskuddene innenfor økologisk produksjon altså over på kg fremfor antall og daa. Vi ønsker at det ved bruk at utviklings- og forskningsmidler prioriteres satsing på produktutvikling og informasjonstiltak.

9 Norges Bondelag 9 av Velferdsordninger Østfold Bondelag sammen med Østfold Bygdeungdomslag mener at for å sikre rekrutteringa til næringa, må gode ordninger for fødselspermisjon, ferieavvikling og sykdom ligge til grunn. Østfold Bondelag støtter innspillet til Norske Landbrukstjenester. Videre mener vi at; Avløsertilskuddet må følge kostnadsutviklingen, og økes til minimum kr ,- For å ta igjen tapt kostnadsutvikling bør tilskuddet per dag ved sykdomsavløsning økes til kr 1.600,- Regelverket må tilpasses og følge forandringer i forhold til folketrygden, spesielt gjelder dette ved svangerskapspermisjon. Innføring av ekstra utbetaling i februar særlig viktig for nyetablerte Egenmelding for bønder bør tas opp til ny vurdering Tilskudd til avløsning ved sykdom bør ikke avkortes for inntekt utenom bruket Fjerne krav til næringsinntekt for nyetablerte for å få tilskudd under sykdom Purkeringer må få avløserstøtte ut fra reell produksjon ordningen må gjennomgås for satellitt i purkering ordningen er ikke innrettet på en slik måte at den tar høyde for denne produksjonsformen. 10. Korn og kraftfôr Østfold Bondelaget viser til uttalelsen og beregninger utført av kornutvalget i Østfold og Akershus. a) Målpris Østfold Bondelag mener det bør være en selvfølge at økte kostnader og inntektsutvikling på linje med andre grupper skal dekkes med en kombinasjon av budsjettmidler og markedsinntekter. Målprisen på alt korn økes med 20 øre/kg b) Tillegg for matkvalitet Beregninger utført av kornutvalget viser det at kostnadene ved å dyrke mathvete er høyere enn prisdifferansen i dag mellom fôr og mathvete, dette må kompenseres. Målprisen for matkorn må i tillegg økes med 7 øre/kg, for å kompensere for kostnadene og for å bidra til økt selvforsyningsgrad. c) Prisforhold bygg/havre Østfold Bondelag mener den relative reduksjonen i havreprisen på 6 øre per kg i forhold til bygg fra jordbruksoppgjørene i 2010 og 2011 kan reverseres, da det er innført kvalitetstrekk etter innhold av mykotoksiner i havre. Norges Bondelag bør

10 Norges Bondelag 10 av 15 ta et initiativ overfor kornkjøperne i forhold til at målprisen for havre teknisk justeres etter kvalitetstrekk slik at målpris oppnås. d) Proteinvekster Økt innenlands produksjon av protein er viktig, særlig som vekstskiftekultur, og også som bidrag for å redusere problematikken rundt fusarium, mykotoksiner og andre soppsykdommer. Prisen på oljefrø og erter må derfor økes med 40 øre/kg. e) Genmodifiserte varer Genmodifiserte varer er i dag ikke tillatt i Norge, men på verdensbasis er dette mer og mer utbredt. Det blir vanskeligere å få tak i GMO frie råvarer til fôrproduksjon. En økning av norskdyrkede proteinvekster vil være med på å sikre tilgangen til GMO frie råvarer. Jmfr. Arealtilskudd til helsæd av proteinvekster. c) Beredskapslager Det økende matbehovet verden står overfor er det viktig at også Norge har en buffer av korn i beredskap, både til mat og til fôr. Potten til beredskapslager for såkorn må dobles. Beredskapslager for matkorn er et samfunnsansvar, som må dekkes i sin helhet av Staten utenom jordbruksoppgjøret. 11. Melk Melkeproduksjon er en kostnads- og arbeidskrevende produksjon. Næringa har fortsatt et stort investeringsbehov, og opplever en stadig avgang av produsenter. Melk- og storfeproduksjon er særlig viktig i forhold til kulturlandskap og utfordringene knyttet til vannmiljø. Videre er signaliserer landbruksmeldinga økt satsing på denne produksjonen. Østfold Bondelag krever overgang fra kronetoll til prosenttoll, også for faste oster Målprisen på melk bør heves noe Driftstilskuddet til melkebruk bør heves Østfold Bondelag mener intervallet for husdyrtilskudd bør endres fra 1-16 til 1-25, og fra 26 til 50, (eller bare over 25) for mer å reflektere gjennomsnittsbesetningen. Samtidig må husdyrtilskuddet økes slik at besetninger i det nederste intervallet ikke kommer dårligere ut. Østfold Bondelag mener at kvotetaket for enkeltbruk kan heves noe. Arealtilskudd for gras må ikke innrettes slik at det fører til en ekstensivering av

11 Norges Bondelag 11 av 15 produksjon. Behovet for økt matproduksjon gjør at vi må sørge for at arealene blir brukt effektivt til mat og fôr produksjon. Det bør innføres et eget arealtilskudd for helsæd av proteinvekster. Erter/bønner/lupiner i blanding med korn brukt som helsæd vil bidra til økt selvforsyning av protein. Dyrkingsområdet for proteinvekster vil utvides fordi man ikke trenger å vente til fullmodning. Nivået på tilskuddet bør utredes, men Østfold Bondelag mener det bør være på om lag kr 50,- mer per daa enn for grovfôr. Økt tilskudd til gjerding. 12. Kjøtt og egg a) Storfe/kjøtt Dyretilskudd for å møte det økende underskuddet for storfekjøttet mener vi det bør innføres et særskilt tilskudd for okseslakt på kr 1000,- pr okseslakt under forutsetning at det er: o kvalitetsfremmende (ikke slakt i klasse P og O minus) o en minimumsvekt på 250 kg b) Sau Sauenæringa i Østfold er en liten næring i vårt fylke, og den opplever også et rovdyrpress. Produksjonen baseres i hovedsak på inngjerdede områder i innmark. Østfold Bondelag mener at telledatoen på sau bør flyttes til 20. aug. Da får man et riktigere tall i forhold til vinterfora produksjonsdyr. Det er viktig at det er de faktiske avlsdyra som får tilskudd. Vi krever dekning på inntil 80% av totalkostnaden til rovviltgjerder. Vi krever at det også gis tilskudd til vedlikehold. Krever en viss økning på målpris. c) Svin Det er med bekymring Østfold Bondelag ser en avskalling av antall svineprodusenter i vårt fylke, selv om produksjonen har økt. Krever en økning i målpris på kr 0,80 Strukturtillegg; tilskuddet må øke på de første 35 avlspurkene og de første 1400 slaktegrisene. Østfold Bondelag støtter Norsvins krav og mener det bør være en økning på kr 1000,- per avlspurke, og for hver av de første 35 purkene og 30,- per slaktegris for de første 1400.

12 Norges Bondelag 12 av 15 d) Fjørfekjøtt Kylling og kalkun er ikke en del av markedsreguleringssystemet, og lider av manglende sikkerhetsnett ved overproduksjon. Det er et klart behov for å øke prisene til produsent. Dette er avhengig av at man gjennom året har et prisuttak som er høyere enn referanseprisen. En styrking av tollvernet og kontroll med kjedemakta er av avgjørende betydning for dette. Innføring av konsesjonssaldo over 3 år for kylling og kalkun. Dette vil avhjelpe markedssituasjonen, og sikre full utnytting av produksjonsapparatet. Øke prisnedskrivingstilskuddet for korn. Det må innføres et sikkerhetsnett ved prisreduksjon ved bunnfradrag på 10 %. Fjørfenæringa opplever at CO2 avgiften økes. Det ser ikke ut til at fritak for denne næringa er mulig å få til, selv om vi ønsker at dette fortsatt jobbes med. Østfold Bondelag ønsker videre at dyreproduksjoner med stort oppvarmingsbehov blir prioritert når det gjelder støtteordninger til bioenergianlegg. e) Egg Eggpris her steget betraktelig i butikk, uten at bondens oppgjørspris har økt. Det har vært gjort betydelige investeringer i denne næringa de siste årene. I følge Norsk Fjørfelag koster et fjørfehus i dag rundt 5 millioner kroner. Dersom man skal dekke kapitalkostnadene og samtidig ha en timelønn på linje med avløseren (kr 200,- per time), må man ha en målprisøkning på kr 1.75,- per kg egg. Målprisen på egg må økes betydelig. 13. Grønnsaker, frukt og potet Viser til innspill fra felles grøntutvalg i Østfold og Akershus. Produksjonen i Østfold står for en stor del av verdiskapingen fra landbruket. Vi ser at potetnæringen står ovenfor store utfordringer, samt at plantevernmiddelsituasjonen er prekær. Målpris økes med 7% for grønnsaker og 20 øre for potet Plantevernsituasjonen og sortstilgangen må bedres Arealtilskuddet må økes, og alt areal skal være tilskuddsberettiget. Arealtilskudd grønnsaker økes med 100,- kr per daa, og arealbegrensningen økes fra 80 daa til 100 daa Arealtilskudd potet økes fra kr 65,- til kr 175,- per daa. a) Potet Potetnæringen i Norge er inne i en vanskelig situasjon. Det er en stor utfordring for produsentene å skaffe seg friskt plantemateriale /friske settepoteter. Sortsutviklingen av potet går tregt og vi er i ferd med å få et dårlig utvalg av plantemateriale, for å møte konkurransen må det jobbes mer effektivt med å skaffe frem nye potetsorter.

13 Norges Bondelag 13 av 15 Det må skaffes tilveie forskningsmidler som øremerkes til bruk av sortsutprøving av potet i Norge. b) Uholdbar plantevernsituasjon i næringen Flere grøntprodusenter har de siste årene opplevd at en ikke har noen eller svært begrenset bekjempelsesmetoder for enkelte skadegjørere næringen. Viktige og effektive plantevernmidler går ut av markedet, eller en opplever økte kostnader i form av dyrere bekjempingsmidler. Det er viktig å se Norden i sammenheng når det gjelder forskningsresultater på plantevern. Siden vi er i samme klimasone, bør det ligge til rette for at vi kan bruke forskningsresultater over landegrensene. Østfold Bondelag mener at en gjennom årets jordbruksforhandlinger må øremerke midler til utprøving og testing av nye og alternative plantevernmidler. Det er viktig at arbeidet med å fremskaffe alternative bekjempingsmetoder (integrert plantevern) prioriteres ytterligere. Økte forskningsmidler til plantevern må bli prioritert høyt under årets jordbruksforhandlinger. I dag er det ingen kjemiske ugrasmidler til bruk i korsblomstra vekster (Blomkål, brokkoli, hodekål) under plast. Plantevernmiddelavgiften må tilbakeføres til næringa, og nye plantevernmidler må komme raskere ut til bonden, slik at antall dispensasjoner går ned, og at konkurransesituasjonen opprettholdes. 14. Annet a) Grøfting Det grøftes for lite i norsk jordbruk. Grøfting er et tiltak som er positivt mht til økt arealproduktivitet og reduserte klimautslipp. Endret klima med fuktig vær gjør denne utfordringen enda større. Østfold Bondelag støtter representantskapets uttalelse og krever at det må stimuleres til økt grøfting med økonomiske virkemidler. Østfold Bondelag mener at det må innføres tilskudd til grøfting som dekker 30% av grøftekostnadene (ca kr 1500,- per daa i vårt område). Det må settes ambisiøse mål for satsinga, slik at det fører til en dobling av dagens grøftenivå. Satsingen må være langsiktig. b) Birøkt: Østfold Bondelag mener næringsmessig birøkt bør prioriteres høyere. Bikuber til pollinering vil være avgjørende for å sikre kvalitetsproduksjon særlig innenfor frukt, bær og proteinvekster. Østfold Bondelag krever Øke satsen på produksjonstilskuddet fra kr 300,- til kr 500,-. Kubetilskuddet kan gis til produsenter med over 10 kuber Øvre grense må flyttes fra i dag 250 kuber til 300 kuber.

14 Norges Bondelag 14 av 15 c) Hjort Oppdrett av hjort er en næring i vekst. Denne produksjonen har vist seg levedyktig og kan bli et viktig bidrag ved siden av de tradisjonelle husdyrproduksjonene med hensyn til å holde beiter i hevd og pleie kulturlandskapet, i tillegg til produksjon av kjøtt. Produksjonen kan sammenlignes med sauehold og stiller de samme krav til tilsyn, fóring, fórproduksjon og maskinpark. Det kreves ikke fjøs til dyrene, men i tillegg til et kostbart gjerde må man ha fangsthus og slakteri. Ikke minst må produsenten selv ta alle arbeidsoppgaver og kostnader knyttet til slakting, salg og distribusjon. De siste 2 årene har jordbrukets forhandlingsutvalg foreslått å innføre husdyrtilskudd til dyr over 1 år på 600 kr pr dyr. Vi mener at dette forslaget må opprettholdes i d) Bær Østfold Bondelag støtter innspillet til Norges Bærdyrkerlag. En økt satsing på konservesproduksjon og et varig system for sortsutprøving av sorter til bær vil være direkte i tråd med de målsettingene som er satt i landbruksmeldinga. e) Forskning og veiledning Østfold Bondelag mener det må prioriteres bedrede økonomiske rammer for jordnær forskning innen plante- og husdyrproduksjon. Vi støtter satsinga på FOU som signaliseres i landbruksmeldinga. Landbrukets mulighet for å tilby samfunnet gode klima- og energiløsninger må synliggjøres. Det er viktig at de tiltakene som settes inn for å redusere klimagassutslippene er effektive, og påfører landbruket så lite kostnader som mulig. Derfor må det settes av mer midler til forskning for å redusere klimabelastningen fra landbruket. Østfold Bondelag mener at det må prioriteres økte rammer for; forskning på o kostnadseffektive løsninger på biogass o utfordringene med mykotoksiner o utprøving av plantevernmidler, særlig småkulturer o sortsutvikling f) Rådgiving Østfold Bondelag mener en fortsatt styrking av veiledningstjenestene i landbruket er avgjørende for å sikre kvalitetsproduksjon. Bonden har stort behov for uhildet rådgiving innenfor investeringer i maskiner og tekniske utstyr, og den kunnskapsproduksjonen som ligger i feltforsøk. I tillegg til eksisterende veiledning, mener Østfold Bondelag det er behov for å utvide veiledningsapparatet til også å omfatte veiledning og kompetanse ved større bruksutbygginger investeringer i maskiner og teknisk utstyr

15 Norges Bondelag 15 av 15 g) Avlingsskadeerstatning. Beiteskader må også inn under ordningen. Dersom en produsent opplever avlingstap og skader i avlingen pga beiteskade av for eksempel elg/rådyr utløser dette ikke lenger noen mulighet for erstatning. Østfold Bondelag mener at produsent som har gjort nødvendige og pålagte tiltak for å stenge skadegjørere ute, (gjerding) men som likevel opplever skade, må produsenten komme inn under ordningen. Østfold Bondelag krever at det blir en gjennomgang av regelverket for avlingsskade. Dette gjelder særlig heving av taket og kvalitetsforringelse. Det er av avgjørende betydning at ordningen henger med i strukturrasjonaliseringen som er skjedd i grøntnæringa, og blir et reelt sikkerhetsnett for næringa. h) Rekruttering Ei næring med gode inntektsmuligheter er sentralt for å sikre rekruttering til næringa. Videre er gode utdanningsmulighet og velferdsordninger. i) Utdanning Landbruksmeldinga har stort fokus på utdanning. Østfold Bondelag støtter Østfold Bygdeungdomslag innspill; Det må bli mer attraktivt å velge en utdanning og jobb innenfor landbruket. Får man flere unge til å velge grønne utdanninger, vil dette føre til vekst og utvikling i næringa. Dette er også en rekrutteringsfaktor inn i landbruket. Derfor bør fokuset på grønn utdanning være stort, for å synliggjøre viktigheten av disse utdanningene. Mer kompetanse kan bidra til økt lønnsomhet, derfor er en kompetanseheving i norsk landbruk svært viktig for utviklinga. Det må satses på utdanning i jordbruket slik at vi opprettholder rekrutteringen av faglig dyktige bønder også i fremtiden. Med vennlig hilsen Østfold Bondelag Elektronisk godkjent, uten underskrift Bjørn Gimming/s/ Leder Nina Glomsrud Saxrud Organisasjonssjef 1 vedlegg Kopi til: Anders Huus/Næringspolitisk Mottaker Kontaktperson Adresse Post Næringspolitisk Arild Bustnes Postboks 9354 Grønland 0135 OSLO