Rogaland Bondelag (intern)

Transkript

1 Rogaland Bondelag (intern) Utarbeidet av Olav Sande Til Kopi til Oppsummering av kravet Heile kravdokumentet fin ein på I kravet frå Bondelaget og småbrukarlaget finn ein igjen fleire postar som vart sendt inn frå Rogaland. Auka målpris på mjølk Auke i driftstilskot på mjølk Auke i tilskotsatsane på beite Forutsetningar for forhandlingane er: Jordbruket sitt forhandlingsutvalg forventer at Stortinget sitt mål om auke imatproduksjonen og lønnsomhet vert følgd opp i årets jordbruksoppgjør. Inntektsnivået i jordbruket må hevjast slik at avstanden til andre grupper vert redusert. Prisane må aukast for produkter med marknadsmuligheter og tilstrekkelig tollvern. Budsjettmidlene må aukast for å oppnå høgare lønnsomhet og oppretthalda produksjonen i heile landet med en variert bruksstruktur. Investeringsvirkemidler er avgjerande for å fornye driftsapparatet og samtidig møte klimautfordringane. Ordningane må utformas slik at investeringene vert tilpassa ressursgrunnlaget på det enkelte gardsbruk. Lønnsom og bærekraftig matproduksjon over hele landet er avhengig av: 1. Et robust importvern 2. Budsjettmidler som landbrukspolitisk verktøy 3. Velfungerende markedsordninger 4. Årlige jordbruksforhandlinger

2 Rogaland Bondelag (intern) 2 av 6 Tal som vil vera sentrale i kravet: Krav til inntektsramme for jordbruksoppgjøret 2014 SUM mill. kroner Grunnlag Volum Pris Kostnadsdekning 1 Driftskostnader ,40 % 2,6 % Kapitalslit og leasing Realrente på lånt kapital i jordbruket -185 A SUM Kostnadsdekning 580 Økte inntektsmuligheter i markedet 4 Økt produksjon av norske jordbruksvarer ,70 % Økte priser på varer uten målpris ,60 % 190 B SUM Markedsmuligheter 400 Arbeidsforbruk 6 Endret arbeidsforbruk ,2 % Arbeidseffektivisering tilbakeført næringa C SUM Arbeidsforbruk 0 SUM( A B+C) 180 Bedre lønnsomheten 8 Kronemessig lik inntektsutvikling 2014 til Forsterket inntektsvekst pga lavt inntektsnivå D SUM Bedre lønnsomheten 1320 SUM Rammekrav (A-B+C+D), mill. kroner Finansiering av krava: Finansiering Mill. kr Målpris 365 Budsjett 965 Økt jordbruksfradrag 110 Ledige midlar 60 SUM FINANISERING 1500

3 Rogaland Bondelag (intern) 3 av 6 Endring i målprisar: Mjølk: + 15 øre pr l Fôrkorn: +15 øre pr kg Matkorn: +17 øre pr kg Potet: +20 øre pr kg Oljevekster: + 25 øre pr kg Grønt / frukt: + 3,5% Gris: 0 Prisnedskriving på korn: +9 øre pr kg Auke i kraftfôrprisen: 4 øre. Beregningsgrunnlag: 70 % er karbohydrat, + auke i stedfrakt. 6 øre 70 % + stedsfrakt = 4 øre i høgare kraftfôrpris som følgje av kravet. Drift tilskott på mjølk: Distriktstilskott mjølk: Pristilskott kjøt: Distriktstilskott egg: ,- pr foretak. Inga endring. Inga endring Inga endring Frakttilskott: Frakt, kraftfôr + kr 7 mill Frakt, slakt + kr7 mill Ny sats Produksjonstilskott: Mjølkeku: kr 1 042, ,- Ammeku: kr 690, ,- Mjølkegeit: + kr 100, ,- Sau over 1 år pr 1. jan kr 160, , kr 100, , Kr 100,- 447,- Lammeslakt kval O + kr 46,- 252,- Tilskott til dyr på beite: Utmarksbeite: Ku, storfe, hest + kr 60,- 456,- Sau, lam, geit + kt 58,- 199,- Beitetilskott: Storfe m.m + kr 81,- 526,- Småfe: + kr 15,- 74,- Kulturlandskapstilskott: Inga endring. Arealtilskott: Ta bort gradert under 250 da / over 250 da Varierande reduksjon på sone 1 7 på under 250 da Varierande auke på sone 1 7 på over 250 da

4 Rogaland Bondelag (intern) 4 av 6 Arealtilskot Korn: Inga endring Potet: Inga endring Grønsak: Sone 1 5 : 0 80 da + kr 50,- 600,- Frukt: Sone 1 4: 0 40 da + kr 100, ,- Sone 5 7: 0 40 da + kr 100, ,- Over 40 da uansett sone: kr 0,- Bær: Sone 1 4: 0 40 da + kr 100, ,- Sone 5 7: 0 40 da +kr 100, ,- Distrikts- og kvalitetstilskudd for frukt, bær, grønnsaker og poteter Distrikts og kvalitetstilskuddet til frukt, bær og grønnsaker øker med 5 prosent, dvs. 4,0 mill. kroner. Maksimalbeløpet økes tilsvarende. Intervallgrensene økes med 10 prosent for tomat, slangeagurk og salat. Økologisk landbruk: Arealtilskott beite, både innmark og anna + kr 25,- 50,- Produksjonstilskott: Auke i alle storfe / småfe Tilskott til avløysing til ferie fritid: Maks refusjonsbeløp + kr 3 300, ,- Gardssparing for ungdom: Årlig avsetting med skattereduksjon:kr ,- Investeringsfond: Etablerast. Fylkesvise investeringsmidlar: + kr 56 mill. Trappetrinnmodell for investeringstilskott Kostnadsanslag Sats Maks akkumulert tilskudd. Kr 0 til 1 million 45 prosent til 2 millioner 35 prosent til 5 millioner 20 prosent Dreneringstilskott og SMIL ordninga: Jordbrukets forhandlingsutvalg vil understreke at det er et betydelig dreneringsbehov. I 2010 ble det anslått at daa dyrka mark er dårlig drenert. Sett i lys av behovet for en økt klimaeffektiv matproduksjon er tilskudd til drenering et av de mest målrettede og effektive tiltakene samfunnet har. Forhandlingsutvalget vil derfor styrke satsing på klimatilpasset dreneringstiltak. SMIL-ordningen avvikles, og 185 mill. kr vert avsett til drenering. 40 mill. kroner vert overført til RMP, og skal prioriteras hydrotekniske tiltak, fangdammer og gjødsellager i områder med avrenningsproblematikk. Det vert foreslått å forenkla søknadsprosessen for midler til drenering, og koble dette til søknad om produksjonstilskudd. Ved søknad av produksjonstilskudd oppgis areal som er drenert og type drenering. Satsane på grøftetilskott vert gradert, om det vert nytta gravemaskin eller rådalshjulet / kjedehjul. Gravemaskin kr 3000,- pr da Rådalshjulet kr 1500,- pr da.

5 Rogaland Bondelag (intern) 5 av 6 I dette kravet vert det foreslått følgjande forenklingar: Utbetaling av lammeslakttilskudd over slakteoppgjør Omlegging av husdyrtilskudd til sau Reduksjon av antall søknadsomganger til 1, og en samordning med søknadsomgangen for RMP Gjennomgang av menyen for RMP med sikte på mer målretting og en reduksjon i tal tiltak. Bruk av husdyrregisteret ved beregning av husdyrtilskott for storfe Ei avvikling av SMIL og overføring av midlane til dreneringstiltak som legges under RMP. Ordningen foreslås evaluert med tanke på forvaltningsmessig forenkling Utflating av arealtilskudd grovfôr. Ei fjerning av soneinndeling for tilskudd til økologiske husdyr En sammenslåing av ordningene med utvalgte kulturlandskap og verdensarvområda. Fjerning av Kompetanseprogrammet (KIL). Kvalitetssystem i landbruket (KSL) får status som bransjestandard landbruk på Arbeidstilsynets forvaltningsområde, på samme måte som det er bransjestandard på Mattilsynets forvaltningsområde. Den regionale og sentrale delen av Bioenergiprogrammet slås sammen, og forvaltes sentralt i Innovasjon Norge.

6 Rogaland Bondelag (intern) 6 av 6 Vederlag til arbeid og egenkapital inklusive beregnet inntektsverdi før skatt av jordbruksfradraget, kroner per årsverk. Framregning til 2013 og 2014 inklusive volumframregninger fra regnskapsåret Årsverk Melk og storfeslakt. 24 årskyr, landet 1, Korn. 337 dekar korn, landet 0, Sau. 153 vinterfôra sauer, landet 1, Melkeproduksjon geit. 115 årsgeiter, landet 1, Svin/korn. 50 avlssvin dekar korn, landet 1, Egg/planteprod.7008 høner dekar korn, landet 1, Potet/korn. 130 dekar poteter daa korn, landet 1, Storfeslakt/ammeku. 29 ammekyr, landet 1, Frukt og bær. 50 dekar frukt og bær, landet 1, Fjørfekjøtt/planteprodukter fjørfeslakt, landet 1, Økologisk melk og storfeslakt. 23 årskyr, landet 1, Melk (de ⅓ minste brukene). 13 årskyr, landet 1, Melk (de ⅓ største brukene). 37 årskyr, landet 2, Melk (de 25 største brukene). 54 årskyr, landet 2, Melk og storfeslakt. 26 årskyr, Østlandets flatbygder 2, Melk og storfeslakt. 22 årskyr, Østl. andre bygder 1, Melk og storfeslakt. 34 årskyr, Agder/Rogal. Jæren 1, Melk og storfeslakt. 20 årskyr, Ag./Ro. andre bygder 1, Melk og storfeslakt. 22 årskyr, Vestlandet 1, Melk og storfeslakt. 26 årskyr, Trøndelag 2, Melk og storfeslakt. 23 årskyr, Nord-Norge 1, Korn. <400 dekar korn (228), Østlandet 0, Korn (de 20 største brukene).707 daa korn, Østlandet 0, Korn/svin. 320 dekar korn + 26 avlssvin, Trøndelag 1, Sau. 133 vinterfôra sauer, Vestlandet 1, Sau. 155 vinterfôra sauer, Nord-Norge 1, Sau (de 25 største). 257 vinterfôra sauer, landet 1, Samdrift melkeproduksjon. 43 årskyr, landet 2,