Intro. Vi ble også presentert en rekke nøkkeltall fra USA og her hjemme. Europa

Transkript

1 INVENTO KAPITALFORVALTNING Ukesrapport - Uke Intro Denne ukens viktigste begivenhet var Janet Yellen sin halvårlige høring i Senatet. Høringen strakk seg over både tirsdag og onsdag. Referatet fra det foregående møte i FED var noe innviklet og dermed fikk høringene høy oppmerksomhet. I løpet av uken steg globale aksjer til intradag rekordnivåer. MSCI All-Country World Indeksen steg til 434,4 på torsdag, en ny all time high, for indeksen av utviklede og fremvoksende økonomier. Indeksen steg ti dager på rad til og med onsdag, men falt tilbake på slutten av dagen på torsdag. Vi ble også presentert en rekke nøkkeltall fra USA og her hjemme. Europa Endelig prisstatistikk bekreftet at årlig inflasjon var -0,6 % i januar, videre ned fra -0,2 % i desember. Dette er den laveste årlige raten siden juni Til sammenligning var prisveksten i januar 2014 på 0,8 %. Det som bidra til å presse prisene opp var restauranter og kafeer, husleie og tobakk, mens drivstoff til transport, fyringsolje og telekommunikasjon hadde de største bidragene på nedsiden. Fra desember til januar falt konsumprisene med hele 1,6 %, dog slik som ventet. Kjerneinflasjonen steg 0,6 % på årsbasis, også som ventet. Kilde: Eurostat Det økonomiske sentimentet i eurosonen steg for andre måned på rad i februar, blant annet drevet av en sterk vekst i Tyskland og ECB sitt nye stimulanseprogram, som mer enn oppveide for bekymringene rundt framtiden til Hellas. Indeksen som måler det økonomiske sentimentet, Economic confidence, steg fra reviderte 101,4 i januar til 102,1 i februar, ifølge tall fra Europakommisjonen, det høyeste siden juli i fjor. På forhånd var det ventet en økning til 102. Tillit i industrisektoren steg fra -4,8 til -4,7. Sentimentet blant forbrukerne, forbrukertilliten steg som ventet til -6,7 i samme periode. Sentimentet blant tjenestesektoren falt svakt tilbake, mens sentimentet i konstruksjonssektoren var uendret, ifølge rapporten.

2 Sentimentet blant næringslivet i Tyskland steg for fjerde måned på rad i februar, drevet av raskere økonomisk vekst og optimisme rundt ECBs stimulanseprogram. IFO instituttets hovedindeks, basert på spørreundersøkelse av bedriftsledere, steg fra 106,7 i januar til 106,8 i februar. På forhånd var det ventet en oppgang til 107,7. Bakgrunnen for at oppgangen ikke var sterkere kan ses i sammenheng med usikkerheten rundt gjeldssituasjonen i Hellas. Et mål på nåværende forhold falt fra 111,7 i januar til 111,3 i februar, ifølge rapporten, mens underindeksen som måler forventninger steg fra 102 til 102,5. Forventningene for underindeksene var på henholdsvis 112,5 og 103. The Bank of Israel har siden 2011 kuttet nøkkelrenten 13 ganger for å søke vekst. De har også kjøpt utenlandsk valuta for å svekke deres egen valuta, shekel, og for å gjøre eksporten mer konkurransedyktig. Dagen etter bekreftet statistikkmyndighetene i landet de foreløpige BNP tallene som ble publisert 13. februar, hvorav eurosonens største økonomi vokste med 0,7 % i fjerde kvartal. Privat forbruk steg 0,8 % i perioden, kapitalinvesteringer økte med 1,2 %, mens eksporten steg med hele 1,3 %. Sterkt fallende oljepriser har blitt beskrevet som mini stimulanse for forbrukerne av Bundesbank president, Jens Weidmann. Fallende priser i Tyskland og eurosonen har også medført at ECB har kommet med nye tiltak, som igjen har ført til en svekkelse av og gjort tysk eksport mer konkurransedyktig. Privat forbruk bidro til BNP med 0,4 %-poeng i foregående kvartal, mens netto handel bidro med 0,2 %- poeng, hvorav eksporten og importen steg med henholdsvis 1,3 % og 1 % i fjerde kvartal. Tilsvarende bidro kapitalinvesteringer med 0,2 %-poeng, drevet av investeringer i konstruksjon som steg med hele 2,1 % i fjerde kvartal, mens varelager trakk BNP ned med 0,2 %-poeng. Bundesbank uttalte forrige måned at den tyske økonomien har klart å komme seg gjennom en «svak fase», hjulpet av en lav oljepris som bidro til vekst i privat forbruk. På årsbasis steg BNP med 1,4 % mot en ventet vekst på 1,6 %. Reallønningene i landet steg med 1,6 % i 2014, det meste siden datainnsamlingen startet i Ledigheten i Tyskland falt med dobbelt så mye som ventet i februar. Antallet personer uten jobb falt sesongjustert med personer til 2,81 millioner personer, ifølge the Federal Labor Agency. På forhånd var det ventet et fall i ledigheten på i underkant av personer. Ledighetsraten var uendret på 6,5 % i perioden, det laveste på mer enn to tiår. Prisstatistikk viste at konsumprisene i Tyskland steg med 0,9 % på månedsbasis fra desember til januar, mens det var ventet en oppgang på 0,6 %. Over året var prisveksten på 0,1 % mot en ventet nedgang på 0,3 %. Storbritannia: I en tale til myndighetene på tirsdag, uttalte sentralbank guvernør Mark Carney at «Vår jobb som the Monetary Policy Committee, MPC, er å sørge for å få inflasjonen tilbake til inflasjonsmålet på 2, vi vil gjøre det innen en fornuftig tidshorisont». «Den horisonten, gitt de naturlige sjokkene som har truffet økonomien på nåværende tidspunkt, bør være innen de neste to årene», sa han videre. Et annet medlem av MPC, Martin Weale, sa at styringsrenten bør kanskje økes før konsensus i markedet forventer, mens David Miles sa at utsiktene tyder på at det er ingen hast med å heve rentene. Videre påpekte Carney at virkningene av olje- og matvarepriser på inflasjon kun er midlertidig, dog vil de kunne i en periode trekke inflasjonsraten under 0 %, og sa videre at «vi kan se forbi det for en periode». «Det er ikke vår intensjon å øke BoE sitt obligasjonskjøpsprogram. Våre forventninger er at for å nå inflasjonsmålet i tide, vil dette være i samsvar med beskjedne økninger i styringsrenten gjennom prognosehorisonten», sa han videre.

3 Reviderte BNP tall for fjerde kvartal viste at den økonomiske veksten var 0,5 % i siste kvartal i Storbritannia, slik som ventet. På årsbasis var BNP veksten på 2,7 %, også slik som ventet. Hellas: Eurosonens finansministre godkjente denne uken den greske tiltaksplanen, dette ble klart etter en telefonkonferanse blant ministrene på tirsdag. Fredag, uken før ble Hellas enige med eurolandene om å forlenge låneprogrammet med fire måneder, dog var det en klar forutsetning om at Hellas måtte levere en listen med forslag til nye reformer, før endelig godkjenning. Reformforslagene ble levert EU-kommisjonen natt til tirsdag. Også representanter for Troikaen, EU, ECB og IMF diskuterte forslagene sammen. Dermed har den greske statsministeren, Alexis Tsipras, vunnet fire måneder for å kunne presentere et forslag basert på deres politikk ovenfor kreditorene. Listen over forpliktelser omfatter blant annet å opprettholde dagens salg av statlige eiendeler, konsolidere pensjonskasser for å redusere kostnader og strengere kontroll med skatteinnkreving og administrasjon. Reviderte BNP tall på fredag viste at den greske økonomien krympet med 0,4 % i fjerde kvartal, mot tidligere annonsert 0,2 %. Ifølge statistikkmyndighetene kom revideringen som følge av nye sesongjusterte beregninger. Israel: Sentralbanken i Israel, The Bank of Israel, satt uventet ned nøkkelrenten fra 0,25 % til 0,1 %, ettersom de prøver å svekke deres lokalvaluta, shekel, og søker prisvekst i landet. Sentralbankpanelet som består av fem medlemmer, ledet av guvernør Karnit Flug, satt ned renten for første gang siden august i fjor. Sentralbanken presser rentene mot 0 % og vurderer samtidig andre verktøy, ettersom de forsøker å skape ny vekst i økonomien, som vokste i det tregeste tempoet på fem år i fjor. Veksten i fjor endte på 2,9 %, det svakeste siden Landet har også opplevd flere måneder med deflasjon, hvorav konsumprisene falt med 0,5 % på årsbasis i januar. The Bank of Israel, har signalisert at de er villige til å følge i fotsporene til Federal Reserve i USA og ECB i bruken av andre virkemidler for å stimulere økonomien. Sentralbanken uttalte mandag at «de vil undersøke behovet for å bruke ulike verktøy for å oppnå sine mål», og gjentok budskapet fra desember om at de vil kunne måtte ta i bruk ukonvensjonelle verktøy. Sentralbanken uttalte videre «at deres siste kutt har som mål å få inflasjonen tilbake til deres målområdet om en inflasjon på mellom 1 % til 3 %, og for å støtte vekst og samtidig opprettholde finansiell stabilitet». USA I Yellen sin tale til Kongressen, beskrev hun den amerikanske økonomien som solid, og uttalte samtidig at arbeidsmarkedet hadde bedret seg vesentlig, dog påpekte hun at det fremdeles var rom for forbedring, deriblant trakk hun fram arbeidsdeltakelsesraten som fremdeles er lav. Hun var ikke så negativ til den internasjonale utviklingen som det foregående referatet fra FOMC møtet kunne tyde på. Hun påpekte at det er en trussel for den amerikanske økonomien, så er ikke usikkerheten

4 rundt utviklingen bare på den negative siden. Yellen sparret med Republikanske lovgivere, i den mest opphetede diskusjonen i hennes ettårige periode som Federal Reserve sjef, og tyder på økende krav fra Kongressen om mer kontroll over sentralbanken. I hennes vitnesbyrdet for House Financial Services Committee, avviste Yellen anklagene fra republikanerne om at hun er for tett på det Hvite hus og demokratene. Yellen avviste anklagene som komplett miskarakterisering. På tirsdag i talen til the Senate Banking Committee, gjentok Yellen Fed sitt løfte om å være «pasient» i begynnelsen av å heve styringsrenten, og påpekte at det er usannsynlig med en økning de neste par møtene. «Før vi hever rentene, vil vi ønske å være trygge på at oppgangen vil fortsette og at inflasjonen er på vei opp over tid», sa hun. «Det er også selvfølgelig, risikoen for å vente for lenge med å øke rentene. Vi må være fremtidsrettet». Yellen kritiserte også et forslag om å tillate revisjoner fra Kongressen av Feds pengepolitikk, og sa at det vil begrense sentralbankens uavhengighet og utsette den for politisk innblanding. Yellen gjentok at FOMC vil ønske å være rimelig trygg på at inflasjonen vil flytte seg mot sentralbankens mål. Dere foretrukne mål på inflasjon, the personal consumption expenditures index, har holdt seg under 2 % siden april Hun påpekte at den nedgangen man har sett i inflasjonen den siste tiden skyldes oljeprisfallet. «Komiteen forventer at inflasjonen vil avta ytterligere i den nærmeste tiden før den stiger gradvis mot 2 % på mellomlang sikt ettersom arbeidsmarkedet bedrer seg videre og de forbigående effektene av lavere energipriser og andre faktorer forsvinner», sa hun. Slik som i det foregående referatet kan man dermed tolke at en renteheving ikke vil skje på de kommende møtene, dog må man forvente en økning i løpet av året. Denne uken ble vi også presentert en rekke statistikk fra boligmarkedet. Mandag ble vi allerede presentert salget av brukte boliger, existing home sales. Salget av brukte boliger falt 4,9 % fra desember til januar til en sesongjustert årstakt på 4,82 millioner enheter, det laveste siden april, ifølge rapporten fra the National Association of Realtors, NAR. Medianprisen på brukte boliger steg med 6,2 % på årsbasis i januar. I forkant av rapporten var det ventet at årstakten ville falle til 4,95 millioner enheter, ned fra oppreviderte 5,07 millioner enheter i desember, tidligere rapportert til 5,04 millioner enheter. Antallet brukte boliger på markedet falt 0,5 % fra januar 2014, til 1,87 millioner enheter, og markerte det andre året på rad med nedgang etter 15 måneder med oppgang. Førstegangskjøpere stod for 28 % av alle kjøpene i januar, andre måned på rad med nedgang, og det laveste antallet siden juni, ifølge rapporten. S&P / Case-Shiller indeksen som måler prisene i tjue storbyområder viste en boligprisvekst på 4,5 % på årsbasis i desember, etter å ha vokst med 4,3 % i året fram til november. På forhånd var det ventet uendret vekst fra måneden før. Nasjonalt steg prisene med 4,6 % på årsbasis i desember. Indeksen baserer seg på tremåneders gjennomsnitt, noe som betyr at desembertallene ble påvirket av tallene de to foregående månedene også. Sesongjustert steg prisene med 0,9 % i desember fra måneden før, den største økningen siden mars. Alle de tjue byene som inngår i indeksen kunne vise til en år over år gevinst, drevet av en vekst på 9,3 % i San Francisco og 8,4 % vekst i Miami. Pending home sales indeksen, som viser salget av brukte boliger hvor kontrakten er undertegnet, men hvor selve salget ikke er endelig gjennomført, steg 1,7 % på månedsbasis fra desember til januar, mens det på forhånd var ventet en oppgang på 2 %. Måneden før falt salget med 1,5 %, opprevidert fra et fall på 3,7 %, ifølge tall fra NAR. Sammenlignet med ett år tidligere økte indeksen med 6,5 %, mot en ventet økning på 8,7 %. Salget var i januar likevel på det høyeste nivået på 18 måneder. Nyboligsalget steg i januar i det raskeste tempoet på mer enn seks år. Nyboligsalget falt svakt fra enheter annualisert i desember til enheter i januar. Desembertallet var det sterkeste siden juni Siden «dippen» i juli i fjor har nyboligsalget økt med hele 21 %. I forkant av

5 rapporten var det ventet at nyboligsalget ville falle til en årstakt på enheter. Nyboligsalget står for omtrent 7 % av det totale boligmarkedet. Fredag ble vi presentert reviderte BNP tall for fjerde kvartal. Husholdningene trakk den økonomiske veksten opp i fjerde kvartal. BNP veksten var på 2,2 % annualisert i fjerde kvartal, ned fra tidligere rapportert vekst på 2,6 %. BNP veksten ble nedrevidert som følge av lavere verdi i varelager og et større handelsunderskudd enn ventet. I forkant av denne publiseringen var det ventet en nedrevidering til 2 % vekst. Forbruket økte med hele 4,2 % annualisert, det meste siden fjerde kvartal Etterspørsel etter tjenester økte med 4,1 %, det meste siden Ekskludert for varelager og handelsbalanse, såkalt endelig salg til innenlandske forbrukere økte med 3,2 %, og overgikk tidligere rapportert 2,8 %. Kjerne-PCE steg med 1,1 % i fjerde kvartal, slik som ventet, mens BNP prisindeksen steg med 0,1 %, mot ventet uendret. Den nasjonale aktivitetsindeksen fra Chicago Fed steg fra nedreviderte -0,07 (-0,05) i desember til 0,13 i januar, mot en ventet oppgang til 0,15 poeng. Indeksen er et vektet snitt av en rekke indikatorer som skal si noe om den økonomiske aktiviteten og inflasjonspresset i økonomien. En indeks tilsvarende 0 poeng indikerer en vekst i takt med historiske trendnivåer. Ordre for varige goder, durable goods, steg i januar for første gang på tre måneder, og tyder på at industrien begynner å stabilisere seg. Ordre for varer som er ment å vare i minst tre år steg med 2,8 % i januar, etter en revidert nedgang på 3,7 % måneden før. Ikke militærvarer ekskludert fly steg med 0,6 % etter en nedgang på 0,7 % måneden før. I forkant var det ventet at varige goder ville øke med 1,6 %. Kommersielle flyordre steg med hele 128,5 i januar, etter å falt med hele 58,3 % måneden før. Denne serien er meget volatil. Eksklusive transport steg varige goder med 0,3 %. Prisstatistikk viste at konsumprisindeksen falt med 0,7 % i januar, det største fallet siden desember 2008, ifølge rapporten fra Arbeidsdepartementet. På forhånd var det ventet et fall på 0,6 %. Ekskludert for mat og drivstoff, kjerneinflasjonen, steg prisene med 0,2 %, mot en ventet prisvekst på 0,1 %. Kjerneinflasjonen steg 0,1 % måneden før også. Samlet falt konsumprisene med 0,1 % på årsbasis i januar, den første år over år nedgangen siden oktober Kjerneinflasjonen steg 1,6 % på årsbasis i samme periode, slik som ventet. Energikostnader falt med hele 9,7 % i januar, det største fallet siden november 2008, drevet av et fall i drivstoffpriser på 18,7 %, det største fallet på over seks år. De ukentlige arbeidstallene viste at antallet førstegangssøkende til ledighetstrygd steg med hele personer til personer i uke 8, opp fra nedreviderte personer uken før. På forhånd var det ventet at antallet søkere ville stige til personer. Antallet personer som fortsetter å motta ledighetstrygd falt med personer til 2,410 millioner personer i uke 7. I samme periode var ledighetsraten blant de som kvalifiserer til trygdeytelser uendret på 1,8 %. Tilliten blant forbrukerne falt fra 98,1 i januar til 95,4 i februar, ifølge den endelige University of Michigan indeksen, den foreløpige indeksen viste 93,6. Delindeksen som tar for seg finansene falt fra 109,3 til 106,9, dog var målingen foregående måned den høyeste siden januar Indeksen som

6 måler forventninger til de kommende seks månedene falt fra 91 til 88 i samme periode. The Conference Board sin forbrukertillitsindeks falt fra reviderte 103,8 i januar som var det høyeste siden august 2007, til 96,4 i februar. Selv om indeksen falt tilbake er tilliten nær de høyeste nivåene. På forhånd var det ventet et fall til 99,5. Januarindeksen ble opprevidert fra tidligere rapportert 102,9. Indeksen som måler nåværende forhold falt fra 113,9 i januar til 110,2 i februar, mens indeksen som måler forventingene til forbrukerne de neste seks månedene falt fra 97 i januar til 87,2, det laveste på fem måneder. Asia Kina: Statsministeren I Kina, Li Keqiang, kalte denne uken for en mer aktiv finanspolitikk, samtidig som en publikasjon fra sentralbanken sa at ekstra monetære lettelser er nødvendig, noe som signaliserer at mer støtte er på vei for verdens nest største økonomi. Li oppfordret om å øke veksten ved å samtidig kunngjøre skattelettelser for småbedrifter, ifølge en statlig uttalelse. I mellomtiden bør sentralbanken kutte bankenes nødvendige reservekrav ytterligere for å håndtere deflasjonsrisiko. «For å avverge mulig deflasjon, bør sentralbanken fortsette å justere på tilgjengelig verktøy, alt ifra nødvendige reservekrav og styringsrenter, til rett tidspunkt» uttalte Li. I tillegg til å gi mindre bedrifter skattelette vil myndighetene framskynde vannforvaltningsprosjekter. Videre så vi at den foreløpige innkjøpssjefsindeksen fra HSBC og Markit, steg fra 49,7 i januar til 50,1 i februar, og overgikk forventningene om et fall til 49,5 i forkant. «Dagens data peker mot en marginal forbedring i den kinesiske industrien, som går inn i nyttår i februar», uttalte sjeføkonom ved HSBC i Hong Kong, Qu Hongbin. Videre skrev han at «men innenlandsk økonomisk aktivitet vil sannsynligvis forbli laber og ekstern etterspørsel er usikker. Vi tror mer pengepolitiske lettelser er fortsatt garantert for å støtte dagens vekst». Komponentene for produksjon og ordretilgang steg begge i måneden. Kinas bredeste mål på ny kreditt steg for tredje måned på rad i januar, noe som tyder på at monetære lettelser har hjulpet å øke utlånene. Det årlige møtet i Folkekongressen startet til uken, the National People s Congress meeting. Japan: På fredag ble vi presentert en rekke nøkkeltall fra den japanske økonomien, deriblant prisstatistikk. Inflasjonen tok seg ned mer enn ventet i januar, og viser på nytt utfordringene som sentralbanksjef, Haruhiko Kuroda, står ovenfor, for å gjenopplive verdens tredje største økonomi. Konsumprisene, eksklusive fersk mat, steg 2,2 % fra ett år tidligere i januar, mot en ventet økning på 2,3 %. Trekker man ut effektene av momsøkningen i april i fjor, kjerneinflasjonen, the Bank of Japan, sitt hovedmål, var prisveksten på 0,2 %. «Selv med fallet i oljeprisene som trekker inflasjonen ned i det korte bildet, er underliggende konsumpriser på vei i riktig retning», uttalte Kuroda i foregående uke. Samlede konsumpriser steg 2,4 % fra ett år tidligere. Priser eksklusiv mat og energi steg med 2,1 %. Lønninger

7 justert for inflasjon falt med 1,7 % i desember fra ett år tidligere, den 18. strake måneden med fall, ifølge data fra myndighetene. Videre så vi at industriproduksjonen i landet økte med det meste på over tre år. Produksjonen steg med hele 4 % i januar fra måneden før og overgikk forventingene, samtidig som det var den største månedlige økningen siden juni 2011, ifølge Handelsdepartementet. Detaljhandelen falt med 1,3 %, samtidig som privat forbruk falt. Innenlandsk etterspørsel er fortsatt svak, og de fleste økonomer venter at BoJ vil komme med ytterligere tiltak ved slutten av oktober dette år. Sør-Korea: Sentralbanksjef i Bank of Korea, Lee Ju Yeol, sa at den sterkt økende husholdningsgjelden var en av grunnene til at the Bank of Korea holdt styringsrenten uendret i februar, selv om sentralbanker fra Kina til Australia løsnet på deres pengepolitikk i respons av en svak vekst. Data denne uken viste at husholdningsgjelden traff ny rekord på hele 992 milliarder $ ved slutten av 2014, og øker potensielle negative effekter ved et nytt rentekutt. Gjelden vokste raskere enn økonomien vokste i fjor, etter at BOK kuttet styringsrenten to ganger i fjor og myndighetene lettet på restriksjonene rundt boliglån for å støtte boligmarkedet og øke veksten. Styringsrenten er på 2 %, og matcher all time low. Fremvoksende Sør-Afrika: Økonomien i Sør-Afrika, kontinentets nest største, vokste i et raskere tempo enn ventet i fjerde kvartal, drevet av en gjeninnhenting i industri og gruvesektoren. BNP steg annualisert med 4,1 % sammenlignet med forrige kvartal når BNP steg med reviderte 2,1 %. På forhånd var det ventet en vekst på 3,8 %. Samlet for hele fjoråret vokste økonomien med 1,5 %, det tregeste tempoet siden «Dette er det første kvartalet at flere av industrien faktisk returnerte tilbake til normal produksjon», uttalte Gerhardt Bouwer, en av sjefene for statistikkbyrået. Industrisektoren som står for 13 % av økonomien, ekspanderte for første gang på fire kvartaler, og steg 9,5 % annualisert, mens gruvesektoren steg med hele 15,2 %. Jordbrukssektoren ekspanderte med 7,5 % annualisert, mens finanssektoren steg med 3,5 %. Konsumprisene steg med 4,4 % i januar på årsbasis, det tregeste tempoet på nesten fire år.

8 Tyrkia: Tyrkias sentralbank, kuttet alle sine tre nøkkelrenter denne uken. En ukes repo og overnattrenten ble begge kuttet med 25 basispunkter på tirsdag til henholdsvis 7,5 % og 7,25 %. Dagslånsrenten ble kuttet med 50 basispunkter til 10,75 %. Kuttet i nøkkelrentene var som ventet på forhånd. Sentralbanksjefen, Erdem Basci, sa at de gjorde en fornuftig vurdering ved å kutte nøkkelrentene, på grunn av økt volatilitet i prisene som forhindret mer drastiske tiltak. Statsminister Ahmet Davutoglu sa at nøkkelrentene burde vært kuttet mer, og bekreftet nok en gang problematikken mellom landet politikere og teknokrater som har gjort investorene nervøse. Myndighetene har i lengre tid forsøkt å få Basci til å kutte renten for å øke den økonomiske veksten etter at sentralbanken mer en doblet deres hoved-rente i et nød møte i januar i fjor, for å stoppe fallet i Liraen. Norden Norge: Mandag så vi at antallet byggetillatelser for nye boliger steg med 1 % fra desember til januar, etter en nedgang på 5 % fra november til desember, ifølge tall fra SSB. Antallet igangsettelser varierer mye fra måned til måned, dog har trenden vist en svak nedadgående utvikling siden desember De siste tolv månedene har det blitt gitt igangsettingstillatelse til nye boliger, en nedgang på 5 % fra foregående tolvmånedersperiode. Antallet kvadratmeter det ble gitt tillatelse til i samme periode utgjorde 5,4 millioner kvm, en oppgang på 5 % mot perioden før. At det gis en igangsettingstillatelse, innebærer ikke alltid bygging umiddelbart og må derfor ikke forveksles med igangsatt bygging. Slik som i perioder med nedgangstider vil en del byggeprosjekter utsettes, og når byggeaktiviteten dermed endrer seg enten fra lavt til høyt nivå eller motsatt, vil dette kunne gjøre det vanskelig å tolke statistikken.

9 Onsdag morgen ble vi presentert Finans Norges kvartalsvise forventningsbarometer for fjerde kvartal. Ifølge forventningsbarometeret har ikke pessimismen blant husholdninger vært høyere siden finanskrisen i «Det store fallet i oljeprisen har åpenbart gjort et sterkt inntrykk på folk», sa administrerende direktør Idar Kreutzer. Andelen som ser lyst på landets utsikter har falt til 16 %, mens andel pessimister har økt til 40 %, noe som gir en indeks på -23,5. «Det kraftige fallet i nordmenns forventninger til nasjonens økonomi det kommende året skyldes fallet i oljeprisen, svekket kronekurs, utsiktene til noe økt ledighet og en utflating i lønnsveksten», uttalte Kreutzer. Selv om andelen pessimismer angående landets økonomi har økt, er fremdeles de fleste positive angående sin personlige økonomi det kommende året. Spareviljen har ifølge rapporten økt betydelig, og mange benytter det sterke rentefallet til å nedbetale lån. Videre ble vi presentert forbrukertillitsindeksen, CCI. Tilliten blant forbrukerne økte fra -3,9 til -2,1 poeng i februar, ifølge målingen fra Opinion. For femte måned på rad forventer forbrukerne en svakere økonomi, hvorav tilliten til landets økonomi og arbeidsmarkedet trakk indeksen mest ned. Også troen på egen økonomi i februar sammenlignet med samme måned i fjor er markant ned. CCI er et gjennomsnitt av forbrukernes forventninger til egen og landets økonomi, arbeidsledigheten og deres mulighet for å spare de kommende tolv månedene. Detaljhandelen, eksklusive biler og drivstoff, falt 0,6 % på månedsbasis i januar, ifølge SSB. Kun eksklusive biler var nedgangen i handelen på 0,7 %. Ifølge SSB viser den langsiktige trenden svak vekst det siste året. Ifølge rapporten opplevde de fleste bransjer en nedgang i omsetningsvolumet fra desember til januar. Måneden før falt salget med 0,1 %, nedrevidert fra å ha tidligere vist en oppgang på 0,2 %. I tillegg til ovennevnte tall ble vi også i løpet av uken presentert arbeidsmarkedsdata. Først ut var Arbeidskraftundersøkelsen, AKU-rapporten. Ifølge denne rapporten steg sysselsettingen med personer, mens arbeidsstyrken økte med personer i desember. Arbeidsledigheten steg dermed med personer, dog var oppgangen for liten til å gjøre noe med arbeidsledighetsraten som forble uendret på 3,7 %, slik som ventet. NAV-tallene som ble publisert på fredag viste at sesongjustert antall som var arbeidsledige eller på tiltak utgjorde personer i februar, opp fra i januar. Dette tilsvarer en ujustert arbeidsledighetsrate på 2,88 %, marginalt opp fra 2,86 % i januar. Sverige: Konjunkturbarometeret for februar var noe svakere enn ventet på forhånd. Hovedindeksen, ETI, falt fra 105,6 i januar til 104,8 i februar, mens det på forhånd var ventet en oppgang til 106. Konsumenttilliten, CCI, falt fra 98,4 i januar til 97,4 i februar, mens det her var ventet en oppgang til 99,5 i forkant. I tillegg falt industrisentimentet, MCI, fra 107,4 i januar til 106,8 i februar, i tråd med hva som var ventet. Nivåene for hovedindeksen indikerer fortsatt vekst i Sverige.

10 Svensk BNP økte med 1,1 % i fjerde kvartal, mer enn dobbelt så mye som ventet på forhånd, ifølge statistikkmyndighetene på fredag. Svenske kronen styrket seg markant etter at tallene ble publisert, da det var ventet en vekst på 0,5 % i forkant. Detaljhandelen i landet steg med hele 1,2 % på månedsbasis i januar, mens det var ventet en oppgang på 0,3 %. Det siste året har handelen steget med hele 5,1 %, mot ventet 3,6 %. Handelstall fra statistikkbyrået, SCB, viste at handelsoverskuddet endte på 3,5 milliarder SEK i januar. Eksporten utgjorde 89,5 milliarder, mens importen utgjorde 86 milliarder SEK. På årsbasis har både importen og eksporten falt med 3 %. Handelen med land utenfor EU ga et overskudd på 8,5 milliarder, mens EU handelen ga et underskudd på 5 milliarder SEK. På forhånd var det ventet et overskudd på 3,8 milliarder SEK. Vedrørende spørsmål kan dere kontakte: Gisle Kolmannskog gisle@invento.no tlf Christian Lund christian.lund@invento.no tlf Rapporten baserer seg på kilder som vurderes som pålitelig, men Invento garanterer ikke at informasjonen er presis eller fullstendig. Rapporten skal ikke oppfattes som et tilbud eller anbefaling om kjøp eller salg av finansielle instrumenter eller deltagelse i noen investeringsstrategi. Invento påtar intet ansvar for verken direkte eller indirekte tap eller utgifter som skyldes forståelsen av og/eller bruken av denne rapporten. Uttalelsene i rapporten reflekterer Inventos oppfatning på det tidspunkt rapporten ble utarbeidet, og Invento forbeholder seg retten til å endre oppfatning uten varsel.