Seks viktige hendelser for BIR i Se filmene på bir.no/aarsrapport BIR ÅRSRAPPORT 2010

Transkript

1 Seks viktige hendelser for BIR i Se filmene på bir.no/aarsrapport BIR ÅRSRAPPORT 2010

2 Se filmen på bir.no/aarsrapport Innhold: Velkommen til den trykte utgaven av årsrapporten for BIR. Denne gangen har vi lagt mest arbeid i nettversjonen av rapporten. Der finner du blant annet seks informasjonsfilmer som viser noen av høydepunktene for BIR i 2010, derfor de seks tv-bildene på forsiden. Hovedbudskapet i dem kan du lese mer om på oppslagene utover, men for å få med deg alt, se filmene på bir.no/aarsrapport. Om BIR: Dette er BIR s. 4 Nøkkeltall s. 4 Oversikt 2010 s. 5 Leder: Hva bidrar BIR med? s. 6 Todelt konsern s. 8 Avfallets verdikjede s. 9 tjenester: BIR Privat s. 10 Avfallsplanen s. 11 Kundetilfredshet og omdømme s. 11 Mer avfall gjenvinnes s. 13 : BIR Transport AS s. 18 BossNett AS s. 19 BIR Bedrift AS s. 21 BIR Avfallsenergi AS s. 22 Mjelstad Miljø AS s. 23 Bossug AS s. 24 BKK Varme AS s. 25 Miljørapport Helse, miljø og sikkerhet s. 27 Energianlegget s. 30 Ny gebyrmodell gir mer sortering I 2010 var Sund, Osterøy og Askøy blant de 20 kommunene i Norge med lavest renovasjonsgebyr. En av grunnene er den nye gebyrmodellen i åtte av ni BIR-kommuner. Den belønner kunder som sorterer mer og derfor leverer mindre restavfall. Takk for ditt bidrag til et bedre klima! Symbolet kan anvendes som vist under, på trykksaker som produseres på klimakompensert papir fra Antalis. Vi anbefaler varianten med vår webadresse hvor man finner verdifull informasjon om klimakompensasjonen. Størrelsen er valgfri, men ingen endringer kan gjøres i symbolet. Det kan trykkes positivt i svart eller grønt (cmyk ,5) alternativt negativt i tonflater i valgfri farge. Vektoriserte eps-filer finnes i vedlagte fil. Årsberetning s. 34 Regnskap s. 40 Avfallsstatistikk s. 59 Foto (sidetall i parentes): Atle Kårstad (6, 27, 30) Tommy Næss/Frode Fimland: (1, 2, 12, 17, 20, 26, 33) BIR (5, 10, 18, 22, 23, 24, 25) Odd Mehus (19) Helge Hansen (21) Helge Skodvin (13) Studio 5 (8, 9, 34,) Årsrapporten er utarbeidet av Artic Reklamebyrå Trykket på Cocoon, EU-Blomst sertifisert FR/11/ BIR Årsrapport 2010

3 Dette er BIR Oversikt 2010 et av Norges største renovasjonsselskap, og er ansvarlig for avfallshåndteringen til de innbyggerne i BIRs ni eierkommuner. Selskapet tilbyr også avfallsløsninger for næringslivet. første kommunale renovasjonsselskap. er eid av kommunene Askøy, Bergen, Fusa, Kvam, Os, Osterøy, Samnanger, Sund og Vaksdal Konsernet ble etablert 1. juli Historien strekker seg helt tilbake til 1881 da Bergen Renovationsvæsen ble etablert som Nordens Navnet BIR er en forkortelse for Bergensområdets interkommunale renovasjonsselskap Askøy (25 608) 2 Bergen ( ) 3 Fusa (3 862) Kvam (8 460) BIRs eierkommuner 5 (og Os (17 innbyggere) 175) 1 Askøy (25 608) 6 Osterøy (7 478) 4 Linje to ved energianlegget stod klar i januar. Russen deltar i rebusløp på Espehaugen gjenvinningsstasjon. Bossnettet bygges ut i Bergen sentrum Bergen ( ) Fusa (3 862) Kvam (8 460) Os (17 175) Samnanger (2 412) Sund (8 253) Vaksdal (4 156) januar: Byrådet i Bergen går inn for å bygge biogassanlegg i Rådalen. Dette vil tidligst stå ferdig i mai: Åtte av ni BIR-kommuner har tildelt BIR enerett. Bergen kommune gjenstår. BKK Varme AS får konsesjon for fjernvarme basert på bioenergi i Loddefjord. Konsernet har en tydelig todelt struktur, delt mellom offentlige renovasjonsoppgaver og konkurranseutsatte tjenester. BIR Privat AS Osterøy (7 478) Samnanger (2 412) Sund (8 253) Vaksdal (4 156) BossNett AS BIR Transport AS BIR avfallsenergi as Mjelstad Miljø AS Bossug AS BIR Bedrift AS nøkkeltall for selskapene i BIR Tall i hele tusen Brutto omsetning Årsresultat Årsverk (egne ansatte) ,0 24,0 BIR Privat AS ,7 69,5 BIR Transport AS ,0 102,0 BossNett AS ,0 0,7 BIR Avfallsenergi AS ,0 38,0 Mjelstad Miljø AS 1) ,2 BIR Bedrift AS ,0 26,0 TH Paulsen AS 2) ,0 12,0 Retura Vest AS 3) ,0 16,0 Fleslandsveien 67 AS 4) ,0 0,0 0,0 0,0 Lønninghaugen 6 AS 4) ,0 934,0 0,0 0,0 Bossug AS ,0 2,0 1) Fusjonert med BIR Avfallsenergi med regnskapsmessig virkning fra ) 100 % eid datterselskap av BIR Bedrift AS 3) 50 % eid datterselskap av BIR Bedrift AS 4) Oppkjøp i 2010 Energianlegget i Rådalen åpner linje to. Dermed er det mulig å omdanne mer restavfall til ren energi ved å produsere fjernvarme og strøm. Dette gir et betydelig bidrag til bedre luftkvalitet i Bergen. februar: Enorme snømengder gjør arbeidsdagen både lang og tung for renovatørene. Enkelte dager er det redusert bosshenting på grunn av manglende brøyting og ufremkommelige veier. Mars: Bystyret i Bergen lar BIR kjøpe Gassverktomten i Jekteviken. Den skal brukes som mottakssentral for vestre del av bossnettet. BIR lanserer nye nettsider med kart over returpunkt, ny løsning for kundehenvendelser, egen sorteringsguide, oversikt over åpningstider og mer. APRIL: Hold Norge rent» starter med rydding rundt våtmarksreservatet ved Kalandsvannet på Os. Prosjektering av nytt renseanlegg for sigevann starter hos Mjelstad Miljø på Osterøy russ inntar gjenvinningsstasjonen på Espehaugen under rebusløpet. De løser kildesorteringsoppgaver og deltar i bosspannløp. Ny runde med mobil innsamling av farlig avfall i Bergen sentrum kunder får tilbudet. mai/juni: Driftsoperatørene ved energianlegget i Rådalen tas ut i streik. Dette rammer bossinnsamlingen i BIR i to uker. I tillegg må gjenvinningsstasjonene stenge. juni: I forbindelse med streiken sender BIR Privat ut SMS og talemeldinger for å opplyse kundene hva de skal gjøre med avfallet. Dette er den største masseutsendelsen av SMS og talemeldinger som noen gang er gjort på en gang i Norge. BIR deltar på Daledagane med stand. Her er det kildesorteringskonkurranse og bosspannløp. Mjelstad Miljø blir valgt som leverandør for mottak av lettere forurensede masser fra bybaneutbyggingen. Askøy kommune er den siste av BIRs eierkommuner som sier ja til å bidra til bossnettet i Bergen gjennom påslag i renovasjonsgebyret. juli: BIR Bedrift henter papir fra Indre Sogn for sortering og videresalg. august: Bedriftsforsamlingen velger Oddvard Nilsen som ny styreleder i. SEPTEMBER: Beslutning om fusjon mellom Mjelstad Miljø AS og BIR Avfallsenergi AS. oktober: Ny stasjon for farlig avfall åpner på Espehaugen. Dette er Norges mest moderne anlegg for mottak og sortering av farlig avfall. RenoNorden signerer kontrakt med BIR Privat om innsamling av husholdningsavfall i åtte av BIRs eierkommuner (alle utenom Bergen) fra juni Huseiernes Landsforbund plasserer tre av BIRs eierkommuner som har tatt i bruk ny prismodell blant de 20 billigste i landet. Det bekrefter et relativt lavt prisnivå hos BIR. NOVEMBER: Rekordleveranse av fjernvarme. Mer enn MWh fjernvarme og MWh strøm sendes ut fra energianlegget. Bossug AS inngår kontrakt til en verdi av 9,6 mill. kroner med Torget i Bergen. Bossug leverer dermed avfallsløsning til den nye mathallen som skal stå ferdig i desember: Henteordning for plast når nye høyder. Øker fra 3,9 kg per innbygger i 2009 til 4,5 kg i BIR Årsrapport 2010

4 Hva bidrar BIR med? BIRs rolle er variert og mangesidig. Det å hente boss er en viktig del av det vi holder på med, men vi gjør så mye mer. Gjennom vår virksomhet gir vi mye tilbake, ja vi skaper verdier for samfunnet og for våre eiere. Hver dag samler vi inn restavfall fra alle de ni BIRkommunene. Gjennom dette løser vi flere viktige samfunnsoppgaver i ett. Å samle inn, sortere og levere gjenvinnbart materiale videre er et viktig aspekt. Men også restavfallet utnytter vi på en miljøriktig måte. Gjennom å levere fjernvarme produsert av restavfallet er vi en viktig produsent av fornybar energi. Og gjennom å erstatte oljefyring med fjernvarme sparer vi byen for store mengder av CO2- utslipp og lokal forurensing som NOx og svevestøv. «Dette er limet i BIR, filosofien om at alle skal ha like tjenester til lik pris.» Steinar Nævdal, administrerende direktør I 2010 åpnet vi en ny forbrenningslinje for avfallet. Vi har dermed kapasitet til å ta imot kortreist boss også fra andre vestlandskommuner, boss som den siste tiden ofte er blitt sendt til Sverige. Vi kan bygge ut fjernvarmenettet videre og levere enda mer miljøvennlig energi. Samtidig som vi legger ned fjernvarmerør, legger vi ned en annen samfunnsviktig infrastruktur, nemlig bossnettrørene. Bossnettet vil bli som en enorm undergrunns sentralstøvsuger for boss, og gi bedre avfallsstjenester og returordninger for sentrum av Bergen. Med bossnettet får vi bosset vekk fra gatene. Det har også en annen miljødimensjon: Vi slipper tungtrafikk med bossbiler i trange gater og smau. BIRs satsing henger sammen i en gjennomtenkt og miljøriktig syklus. Det er Bergen som nyter godt av den rene energien fra avfallsforbrenningen. Heldigvis, for det er også Bergen som har det største problemet med luftforurensning. Men hva så med de åtte andre BIR-kommunene? De får noe tilbake gjennom stordriftsfordelene og prinsippet om lik behandling av alle BIR-kommuner. På samme måte som vi bygger ut bossnettet for at sentrumsboere skal ha et likt tjenestetilbud som resten av BIR, følger vi prinsippet om lik betaling for tjenestene uansett hvilken BIR-kommune du bor i. Om husstandene står tett eller det er flere kilometer mellom: Grunnprisen for henting av avfallet skal være den samme. Tilbudet om gjenvinningsstasjoner skal være der, og være like godt, i hver eneste kommune. Dette er limet i BIR, filosofien om at alle skal ha like tjenester til lik pris. Spørsmålet er om hver kommune kunne gitt innbyggerne sine et like godt tilbud til en like lav pris? Det viser seg i hvert fall at BIR-kommunene har noen av landets laveste renovasjonspriser. Med den nye gebyrmodellen basert på antall registrerte tømminger blir prisen ekstra lav: Modellen belønner de kundene som leverer mindre avfall. Innbyggerne på Askøy, Osterøy og i Sund er blant dem. Disse kommunene er tre av de 20 kommunene med lavest renovasjonsgebyr i Norge. BIR har de siste årene blitt en stadig viktigere aktør innen produksjon av miljøvennlig energi. Denne utviklingen vil bare fortsette. I 2010 vedtok Bergen kommune å bygge et nytt biogassanlegg i Rådalen i samarbeid med BIR. Bakgrunnen er strengere krav til kloakkrensing for Bergen kommune. Det vil gi en stor økning i slamproduksjon. Slam blandet med matavfall gir en miks som produserer store mengder metan. Når biogassanlegget blir ferdig vil det gi drivstoff til 140 busser. To nye fjernvarmeanlegg som skal bygges i Loddefjord og «Vi er i ferd med å bli en av Vestlandets største produsenter av miljøvennlig energi» Åsane vil ta imot lokalt trevirke fra rivningsarbeider, og gi fjernvarme til områder som ikke kan nås av anlegget i Rådalen. Til sammen betyr dette en formidabel vekst i tilførsel av miljøvennlig energi. I løpet av de ti siste årene har energimengden fra fjernvarme i Bergen økt til 200 GWH. I løpet av de ti neste årene vil mengden energi dobles til 400 GWH. Det betyr også en dramatisk reduksjon av forurensning fra andre varmekilder. På noen år har Rådalen forandret seg fra å være en plass for avfallstømming og lagring, til et senter for industriell energiproduksjon. På samme måte har BIR forandret seg: Fra å være en bedrift som drev med innsamling og deponering av avfall, er vi i tillegg i ferd med å bli en av Vestlandets største produsenter av miljøvennlig energi. 6 BIR Årsrapport 2010

5 Todelt konsern Avfallets verdikjede Siden 2002 har BIR vært organisert som et konsern med eiendomsdrift og fellestjenester plassert i morselskapet, og med datter selskap som til sammen gir et komplett tjenestetilbud innen avfallshåndtering. Organiseringen er ikke ulik mange andre aksjeselskap i et konsern. Det som er spesielt for BIR, er at konsernet har en tydelig todelt struktur, delt mellom offentlige renovasjonsoppgaver og konkurranseutsatte tjenester. Innenfor den ene delen ligger utførelsen av de lovpålagte renovasjonsoppgavene knyttet til innsamling, gjenvinning og behandling av husholdningsavfallet. Det er BIR Privat AS som utfører disse tjenestene for BIRs eierkommuner. BIR Transport AS og BossNett AS er også underlagt denne lovpålagte delen av BIR. De øvrige selskapene i konsernet tilbyr alle sine tjenester i markedet i konkurranse med andre tilbydere. Figuren under viser BIR og avfallets verdikjede. Selskapene i BIR dekker ett eller flere av de ulike virksomhetsområdene i kjeden. Avfallshåndteringen starter ved kunden i det øyeblikket avfallet kildesorteres, samles og transporteres til neste ledd. Det er hard konkurranse og små marginer innen oppsamling og transport, men dette virksomhetsområdet har stor betydning for BIRs gjennomslagskraft senere i verdikjeden. Gjennom sorteringsvirksomheten tar vi vare på den verdifulle delen av avfallet. BIRs papirsorteringsanlegg er blant Europas mest moderne. Sammen med ordinær avfallshåndtering, innsamling av farlig avfall og restavfallsbehandling i energianlegget, gir BIR et helhetlig tilbud for maksimal ressursutnyttelse og høyest mulig gjenvinning. Gjennom å være til stede i hele verdikjeden for avfall, får både husholdningskunder og bedrifter gevinst av effektiv intern ressursutnyttelse og et bredt tjenestetilbud. visjon BIR skal være et ledende avfallsselskap innen kundeservice, miljøriktige tjenester og gjenvinning av materialer og energi. VERDIKJEDE ORGANISASJONSKART BIR Privat AS Steinar Nævdal Administrerende direktør Ove Knudsen Økonomisjef Tommy Hansen Hufthammer IT-sjef Oddrun Konglevoll HMS-sjef Mette Nygård Havre Konst. kommunikasjons sjef Gro Berge Personalsjef Lars Hille Eiendomssjef Fellestjenester konsern BossNett AS BIR Transport AS Kunde Oppsamling Innsamling Sortering Materialer Behandling Energi Deponi BIR Privat AS Ove-Henning Bjørsvik Daglig leder BIR Transport AS Stein Bratland Daglig leder BossNett AS Laila Mjanger Daglig leder BIR Avfallsenergi AS Ingrid Hitland Daglig leder Mjelstad Miljø AS Einar Håland Daglig leder Bossug AS Frode Kalsaas Daglig leder BIR Bedrift AS Eivind Fykse Daglig leder fri konkurranse BIR Bedrift AS Bossug AS Retura Vest AS TH Paulsen AS BIR Avfallsenergi AS BKK Varme AS Mjelstad Miljø AS Retura Vest AS TH Paulsen AS Victor Salomonsen Daglig leder Eivind Fykse Daglig leder KONSERNLEDELSEN STEINAR NÆVDAL Adm. dir. 8 BIR Årsrapport 2010 Ove Knudsen Økonomisjef mette nygård havre Konst. kommunikasjonssjef tommy hansen hufthammer IT-sjef GRO BERGE Personalsjef Oddrun Konglevoll HMS-sjef Lars hille Eiendomssjef Ove-Henning BjØrsvik Daglig leder BIR Privat AS Stein Bratland Daglig leder BIR Transport AS LAILA MjANGER Daglig leder BossNett AS Ingrid Hitland Daglig leder BIR Avfallsenergi AS Einar Håland Daglig leder Mjelstad Miljø AS frode kalsaas Daglig leder Bossug AS Eivind Fykse Daglig leder BIR Bedrift AS

6 Hva er selskapets viktigste utfordringer i tiden fremover? Det er viktig å holde gebyret stabilt, samtidig som vi må ha tilstrekkelige midler til et godt tjenestetilbud. Kostnadskontroll og fokus på å gjøre ting smartere er viktige forutsetninger for å kunne klare dette. Avfallsplanens mål gir oss mange utfordringer, men det viktigste vil være å komme i gang med arbeidet med å modernisere oppsamlingsutstyret. Målet er at ingen renovatører tar i et bosspann i Dette vil bidra til betydelige kutt i driftskostnadene på sikt, samtidig som belastning på renovatørene reduseres. Ellers er det en realitet at vi mister gjenvinningsstasjonene både på Møllendal og i Salhusveien i løpet av den neste planperioden. Dette kommer til å gi oss store utfordringer. Å skaffe areal til en ny stasjon i nærheten av Bergen sentrum er noe vi ikke tror kommer til å bli verken enkelt eller billig. Avfallsplanen BIR Privat BIR Privat AS Hvordan vil du kort oppsummere 2010? I 2010 har vi tatt mange viktige beslutninger som vil ha betydning for årene fremover. Vi har blant annet inngått nye kontrakter for innsamling av avfall i alle eierkommunene. Det er besluttet å bygge tre nye gjenvinningsstasjoner i henholdsvis Osterøy, Sund og Fusa. Avfallsplanen ble vedtatt av alle eierkommunene, og arbeidet med å få på plass en tydelig strategi for driften er godt i gang. En prinsipiell viktig dom ble avsagt til vår fordel i Gulating lagmannsrett. Dommen omhandlet grensegangen mellom husholdningsavfall og næringsavfall. Vi høstet god erfaring med søndagsåpne gjenvinningsstasjoner etter en lang vinter, og vi kom svært godt ut med hensyn til renovasjonsgebyrets størrelse i benchmarkingsresultatene for Hva er det mest positive som har skjedd for selskapet i 2010? Kontraktsinngåelsene sammen med et bevisst strategifokus gir oss en oversikt og kontroll med driften som er helt nødvendig for selskapet. En tydeliggjøring av retning og hva som er kjernevirksomheten til BIR Privat benyttes til å skape ytterligere engasjement og trivsel hos medarbeiderne. Og det mest negative? I 2010 hadde vi en lang og utfordrende vinter med hensyn til bossinnhenting. På vårparten kom streiken som ga oss utfordringer i mottaksleddet. Likevel er det positivt å få satt ulike deler av driften på prøve slik at vi kan forbedre oss og takle utfordringer bedre i fremtiden. Bergen kommune har fremdeles ikke innført differensiert renovasjonsgebyr, men vi håper det vil løse seg på kort sikt. Hvordan bidrar selskapet til miljøet? Gjennom økt kildesortering bidrar vi til å holde ressurser i omløp. Energibehovet generelt reduseres ved å benytte brukte materialer som innsatsfaktor i ny produksjon, i forhold til å utvinne råstoffene av jomfruelig materiale. Redusert energibehov betyr redusert utslipp av klimagasser. I tillegg ser vi at kundene våre er flinke til å sortere og levere inn farlig avfall. Nedgangen i mengde innsamlet farlig avfall er nemlig mindre enn nedgangen i restavfallet i Det betyr at vi får inn stadig mer av den potensielle mengden farlig avfall, noe vi anser som svært viktig for å hindre spredning av farlige stoffer i naturen. BIR PRIVAT AS Formål Utøve eierkommunenes lovpålagte ansvar for innsamling av husholdningsavfall. BIR-kommunene er Askøy, Bergen, Fusa, Kvam, Os, Osterøy, Samnanger, Sund og Vaksdal. Omsetning og resultat Omsetning: 327,2 mill. kroner (2009: 315,8 mill. kroner) Årsresultat: 5,3 mill. kroner (2009: -2,8 mill. kroner) Årsresultatet utgjør 1,6 prosent av omsetningen i selskapet. Selskapet er underlagt selvkostregler og skal derfor i en 3-5 års periode gå i balanse. For inneværende 5-års periode har selskapet et netto underskudd på kroner. Helse, miljø og sikkerhet Sykefravær: 8,6 prosent (2009: 7,7 prosent) 3,7 prosent var kortvarig og 4,9 prosent langvarig. Stiftelsesår: 2002 Eierstruktur: Heleid datterselskap av. Årsverk: 78 STYRET Sigurd Galtung Døsvig styreleder Kari Foseid Aakre Kristian Helland Rune Bakervik Brita Toppe Knut Hanselmann Elin Hagenes Svein Austrud I 2010 vedtok alle BIR-kommunene modernisering av avfallsinnsamlingen avfallsplanen som BIR Privat har og mulig bruk av avfall i biogassproduksjon. Nytt i planen er fokus utarbeidet. Avfallsplanen skisserer hvordan avfallshåndteringen skal på tiltak som har en spesielt positiv utvikle seg i perioden klimaeffekt. Viktige tema i planen er BIR Privat sitt tjenestetilbud til husholdningene, I organisasjonen er avfallsplanen godt effektiv drift og prioritering av tiltak. forankret noe som er en stor fordel når Sentrale fokusområder er blant annet Kundetilfredshet og omdømme BIR gjør årlige undersøkelser av strekke oss etter, men vi er på rett kundetilfredshet og omdømme. vei. Undersøkelsen viser at kundene Grafene under viser utviklingen de generelt er mer fornøyd med BIR og siste årene. Undersøkelsen for 2010 ga våre tjenester enn året før. De spurte oss det beste resultatet vi noen gang mener selv at de sorterer ut store har hatt. deler av både plastemballasje, papir/ papp, glass- og metallemballasje. Det Målet for kundetilfredshet er 75 er tydelig at kundene våre er mest prosent. Her har vi fortsatt litt å fornøyd med henteordningene til BIR. Kundetilfredshet og OMDØMME % ,3 76,2 77, ,2 73,0 74,0 66,9 68,7 69,5 71,5 71,3 72, tiltak skal iverksettes og gjennomføres. Planen var ute på høring hos alle BIR-kommunene før den ble vedtatt. Eierne har kommet med gode tilbakemeldinger og innspill. BIR Privat vil rapportere regelmessig til kommunene om måloppnåelse. For å få enda mer fornøyde kunder må BIR se på muligheten for å tilby nye tjenester som kan gjøre det enklere for kundene å kildesortere og bli kvitt avfallet Tilfredshet Omdømme 10 BIR Årsrapport 2010

7 Se filmen på bir.no/aarsrapport Mer avfall gjenvinnes I 2010 fortsatte trenden med mindre avfallsmengder. Samtidig var dette året med høyeste verdi for totalgjenvinning noen gang. Hele 83,3 prosent av avfallet ble gjenvunnet. Den totale mengden husholdningsavfall i BIR i 2010 var tonn. Dette er en nedgang på 1,3 prosent fra året før. I 2010 leverte hver innbygger i BIR-området i gjennomsnitt 371 kilo avfall, noe som er 15 prosent mindre enn året før. Total avfallsmengde 100 % Energigjenvunnet avfall 38,5 % Materialgjenvunnet avfall 44,8 % Total gjenvunnet avfallsmengde 83,3 % Bedre sortering på gjenvinningsstasjonene I 2010 gikk mengden restavfall levert til gjenvinningsstasjonene ned for fjerde året på rad. Folk er blitt flinkere å sortere. En viktig årsak er bedre kundeveiledning. Vekst i material- og energigjenvinning 44,8 prosent av avfallet ble materialgjenvunnet til nye produkter, mot 42,9 prosent i ,5 prosent av avfallet ble energigjenvunnet til ny strøm og varme, mot 27,3 prosent i Den økte energiandelen i gjenvinningen skyldes at 2010 er det første året hvor energianlegget har vært i drift med to ovner, samt at vi jobber ut fra en ny beregningsmodell. Det positive er at selv om energigjenvinningen går kraftig opp, så skjer ikke dette på bekostning av materialgjenvinningen. Restavfallsmengden ned Både restavfall hentet i rute og restavfall levert til gjenvinningsstasjoner fortsetter å gå ned. Forbedret kildesortering, blant annet med ny gebyrmodell i åtte av BIRs ni eierkommuner, gjør at den totale graden av materialgjenvinning øker. Papirmengdene synker fortsatt Fra toppåret 2007 da hver innbygger i snitt kastet 71 kilo papir, papp og drikkekartong, har kurven over papirmengder gått jevnt nedover. I fjor kastet vi i snitt 47 kilo per innbygger. Det er mange utviklingstrekk som kan forklare nedgangen: Flere og flere innbyggere takker nei til reklame i postkassen, vi har nærmest sluttet å bruke papirutgaven av telefonkatalogen, vi leser mer nettaviser og vi øker bruken av e-post. Sluttbehandlet avfallsmengde 16,7 % Plasten fortsetter opp Vi leverer stadig mer plast til materialgjenvinning. Totalt ble det samlet inn tonn plast i 2010, noe som tilsvarer 4,5 kilo per innbygger. Dette er en økning på 20 prosent fra året før. Likevel viser plukkanalyser at det fortsatt er stort potensial for økt plastinnsamling. Fin utvikling på gjenvinningsstasjonene Restavfallsmengdene på gjenvinningsstasjonene fortsetter å gå ned. En grunn til dette kan være bedre tilrettelegging for sortering på stasjonene, samt bedre kundeveiledning. Det fører igjen til at kundene kaster avfallet i riktig container. Selv om den totale avfallsmengden på stasjonene går ned, øker mengden avfall til materialgjenvinning. 12 BIR Årsrapport 2010

8 Utvikling i total avfallsmengde, Material- og energigjenvinning i perioden Avfallsmengder i hver kommune fordelt per innbygger i 2010 Avfallsmengder til gjenvinningsstasjonene Kildesortert avfall levert til behandling og materialgjenvinning i 2010 Sluttbehandlet Energigjenvunnet Materialgjenvunnet Tonn Kildesorterte avfallstyper Restavfallsmengde Sluttbehandlet avfallsmengde Energigjenvunnet avfall Materialgjenvunnet avfall (inkl. metall etter forbrenning) Kg/innbygger Askøy Bergen Fusa Kvam Os Osterøy Samnanger* Sund Vaksdal BIR** BIR*** Kildesortert avfall Restavfall Tonn ,3% ,7% ,6% ,4% ,2% ,8% ,7% ,3% ,5% ,5% ,7% ,3% ,2% ,8% ,9% ,1% ,2% ,8% Kg per innbygger Papir, papp, drikkekartong 47,1 Glass og metallemballasje 9,8 Plast 4,5 Farlig avfall (inkl. batterier) 2,6 EE-avfall (hvitevarer) 3,6 EE-avfall (kuldemøbler) 1,2 EE-avfall (TV/data/annet) 1,7 EE-avfall (næringsavfall) 1,0 Grøntavfall 11,1 Trevirke, rent/impregnert 45,2 Skrapjern 12,1 Bildekk 0,7 Jord/Stein 11,7 Gips 2,2 Eternitt (asbest) 0,2 kg PCB-vinduer 0,2 kg Hjemmekompostering 2,9 kg * De store mengdene skyldes levering til gjenvinningsstasjonen fra nabokommuner ** Før forbrenning *** Etter forbrenning Papir, Papp, Drikkekartong farlig avfall Utvikling og mål Plast Gevinsten av kildesortering Tonn Kg/innbygger Tonn , , ,3 53,2 52, ,3 58, Kg/innbygger ,0 71,0 69, , , ,0 2,5 2,0 1,5 Farlig avfall (inkl. batteri) i kg per innbygger Mål (inkl. batteri) i kg per innbygger Kg/innbygger 3,0 2,9 2,7 2,7 2,5 2,3 2,2 2,2 2,1 2,0 2, , Tonn Kg/innbygger Tonn Kg/innbygger ,5 5 3, , ,6 0,5 0,3 0,4 0,4 0, Avfallstype CO 2 belastning per kg avfall i kg CO 2 -ekv. Levert kilo per innbygger Spart CO 2 i kg CO 2 -ekv. per innbygger Papir -0,204 43,77-8,93 Papp -0,137 2,64-0,36 Plast -0,937 4,52-4,23 Metallemballasje -2,461 0,98-2,41 Glassemballasje +0,039 8,82 +0,34-15,57 kg CO 2 Kildesortering gir reduksjon av CO 2 -utslipp. De innsamlede mengdene i 2010 forteller oss at hver enkelt BIR-kunde har spart miljøet for 15,57 kg CO 2. For en familie på fire betyr det at de har spart 62,28 kilo CO 2 ved å kildesortere. Det tilsvarer utslipp på en biltur på 382 km. Regner vi dette ut på alle BIR-innbyggerne så har kildesortering av avfall ført til at vi har spart CO 2 tilsvarende privatbilers kjøring per år. (En personbils årlige forbruk er beregnet til km/år). Tabellen er basert på Øsfoldforsknings analyser av klimaregnskap for avfallshåndtering av ulike avfallstyper. (Hanne Lerche Raadal) 14 BIR Årsrapport 2010

9 FIGUREN VISER UTNYTTELSEN AV HUSHOLDNINGSAVFALL LEVERT TIL bir privat i 2010 Farlig avfall til behandling og gjenvinning 977 tonn Restavfall totalt tonn Restavfall til energigjenvinning tonn Restavfall Se filmen på bir.no/aarsrapport Forbrenning Kildesortert avfall Avfall til materialgjenvinning (før forbrenning) tonn (42,6 %) Total mengde husholdningsavfall tonn Total mengde avfall til gjenvinning (materialgjennvinning + energigjennvinning) 83,3 % Materialgjenvinning Metall til materialgjenvinning (etter forbrenning) tonn Energigjenvinning Total mengde restavfall regnet som sluttbehandlet tonn (16,7 %) Energigjenvunnet restavfall tonn (38,5 %) Total mengde avfall til materialgjenvinning tonn (44,8 %) Definisjoner av begrep Total avfallsmengde er alt avfallet BIR Privat AS tar imot fra husholdningene. Sluttbehandlet avfall er det avfallet som ikke blir utnyttet til verken material- eller energigjenvinning. Materialgjenvinning betyr at materialet i avfallet utnyttes som råstoff til nye produkter. Restavfall er den delen av avfallet som er igjen når avfall til materialgjenvinning og farlig avfall er sortert ut. Energiutnyttelse (anleggets utnyttelsesgrad) betegner prosessen som skjer ved BIRs energianlegg, og oppgis i prosentvis andel av energien i forbrenningsprosessen som utnyttes til produksjon av strøm og fjernvarme. Energigjenvunnet avfallsmengde betegner andelen av total restavfallsmengde som går til forbrenning, multiplisert med energiutnyttelsesgraden. Total gjenvunnet avfallsmengde er summen av material- og energigjenvunnet avfall. Hentesystem er avfallsinnsamling hvor BIR henter avfall hjemme hos kunden. Bringesystem er avfallsinnsamling hvor kunden selv bringer avfallet til returpunkt eller gjenvinningsstasjon. Returpunkt er ubetjente mottak i nærmiljøet for levering av husholdningsavfall til gjenvinning: Papir, papp, glass- og metallemballasje samt plastemballasje. For levering av farlig avfall fins det bringepunkt på en del bensinstasjoner hvor man ved henvendelse får utdelt nøkkel til en låst container som avfallet settes inn i. Gjenvinningsstasjon er et betjent mottak hvor kunden mot betaling kan levere sortert grovavfall som for eksempel trevirke, hageavfall, metall og lignende til gjenvinning. Farlig avfall og elektronisk/elektrisk avfall kan leveres gratis. Ny stasjon for farlig avfall BIRs nye stasjon for farlig avfall åpnet portene i oktober Hvert år kommer det inn rundt tonn med farlig avfall fra bedrifter og private. Alt må sorteres for hånd. 16 BIR Årsrapport 2010

10 BIR Transport AS BIR Transport AS BossNett AS bossnett AS Det ble en lang vinter for BIR Transport. Daglig leder Stein Bratland er imponert over innsatsen til de ansatte. Hvordan vil du kort oppsummere 2010? En langvarig vinter i Bergen ga tunge arbeidsdager som resulterte i slitasje på mannskap og biler. Etter streiken ved energianlegget i juni fikk mannskapet nye lange arbeidsdager for å ta igjen avfall som ikke var innsamlet under streiken. Høsten 2010 forhandlet BIR Privat AS og BIR Transport AS frem avtaler for innsamling av avfall i Bergen for Tømmeregistreringssystemet er kommet i daglig drift, og mannskapet er motiverte til å bruke datasystemet. Hva er det mest positive som har skjedd for selskapet i 2010? At vi har ansatte som viser at de vil stå på når det trengs i den daglige driften. En lang og kald vinter har ikke hindret ansatte fra å utføre det daglige arbeidet. Det har vært en god lagmoral og høy motivasjon fra ansatte i selskapet. Og det mest negative? Tre og en halv måned med kald og snørik vinter ga ekstraordinære kostnader på biler og utstyr. Høyt sykefravær og overtidsforbruk var andre konsekvenser av årets vinter. Hvordan bidrar selskapet til miljøet? I den daglige drift bidrar ansatte til at avfall innsamles i Bergen. Høy arbeidsmoral 18 BIR Årsrapport 2010 blant de ansatte gir et godt arbeidsmiljø i selskapet. Anskaffelse av nye teknologiske løsninger for innsamling av avfall medfører mindre utslipp fra våre biler. Hva er selskapets viktigste utfordringer i tiden fremover? Det blir å implementere avtalen for innsamling av avfall i Bergen. Betaling for utførte tjenester etter enhetspriser er nye utfordringer. Kostnadsstrukturen for mannskap, biler og utstyr er kjent, økonomisk godtgjørelse etter tømte beholdere eller containere vil være en utfordring for selskapet. Hvordan ser du på selskapets fremtidsutsikter? Driftsavtalen med BIR Privat sikrer BIR Transport den nødvendige økonomiske sikkerhet i avtaleperioden. Et godt arbeidsmiljø og korte beslutningsveier fra mannskap på biler og mekanikere til ledelsen gjør selskapet tilpasningsdyktig og fokusert mot de endringene som vil komme de nærmeste årene. Hva er fordelene med at BIR har virksomhet i hele verdikjeden til avfall? BIR Transport AS er en sentral aktør i verdikjeden til BIR-konsernet. Gjennom selskapets fremtidige tildeling av enerett for innsamling av avfall i Bergen, vil selskapet fremstå som en robust aktør. Formål Samle inn og transportere husholdningsavfall, glass- og metallemballasje, papir og plastemballasje fra BIR Privat AS sine husholdningskunder i Bergen. Selskapet har også kontrakter med BIR Bedrift om transport av næringsavfall. I tillegg driver selskapet eget bilverksted. Antall biler 33 komprimerende renovasjonsbiler i daglig drift, derav 23 på restavfall, syv på papir og papp og tre på plast. I tillegg er det to bossugbiler. Omsetning og resultat Omsetning: 81,3 mill. kroner (2009: 87,3 mill. kroner) Resultat før skatt: 0,4 mill. kroner (2009: 1,4 mill. kroner) Helse, miljø og sikkerhet Sykefravær: 19,3 prosent (2009: 17,3 prosent) 2,8 prosent var kortvarig og 16,5 prosent langvarig. Det var fem arbeidsulykker som medførte fravær. Antall materielle skader påført tredjeperson: 57 (2009: 39) Stiftelsesår: 2002 Eierstruktur: Heleid datterselskap av. Ansatte: 88 STYRET Steinar Nævdal styreleder Bjørg Hatlem Svein Asbjørn Mathisen Atle Kristoffersen Eva N. Pechtel Trude Aldal BossNett har lagt ned enda noen kilometer med bossnettrør i Bergen sentrum. Daglig leder Laila Mjanger kan glede seg over et kommunalt lån på 100 mill. kroner til bossnettet. Hvordan vil du kort oppsummere 2010? For BossNett har det vært et godt år når det gjelder nedlegging av bossnettrør i Bergen sentrum. Bossnettet skal bestå av tre separate nett, og vi har til nå lagt ned ca. fire km rør på to av nettene. Mange eiendomsbesittere er positiv til utbygging av bossnett, og mange har allerede installert rør gjennom grunnmuren. De er klare til å ta løsningen i bruk når den tid kommer. Hva er det mest positive som har skjedd for selskapet i 2010? Vi fikk vedtak i bystyret om kjøp av Gassverkstomten fra Bergen Havnevesen, samt tildeling av lån på 100 mill. kroner for utbygging av bossnett i Bergen Sentrum. I tillegg ble det lagt rør langs Strandkaien i kulvert. Det var et krevende byggeprosjekt, men vi klarte å holde tidsfristen. Og det mest negative? Vi opplevde ikke noe spesielt negativt i Hvordan bidrar selskapet til miljøet? Når bossnett-teknologien tas i bruk, vil vi bidra til at det blir færre bossbiler i Bergen sentrum. Vi slipper dessuten overfylte bosspann i gatene. Hva er selskapets viktigste utfordringer i tiden fremover? Utbygging av rørbasert avfallsinnsamling i en vernet bygrunn og nødvendige avklaringer om selve rørtraseen vil by på store utfordringer fremover. Det samme gjelder plassering av terminal for grønt nett, nettet midt i Bergen sentrum. Hvordan ser du på selskapets fremtidsutsikter? BossNett er et utbyggingsselskap med ansvar for mange områder i Bergen sentrum hvor rørbasert avfallsinnsamling skal installeres i fremtiden. Det er derfor gode utsikter. Hva er fordelene med at BIR har virksomhet i hele verdikjeden til avfall? BIR bidrar positivt til miljøet og til reduksjon av CO2-utslipp. Formål Være en pådriver for rørbasert avfallsinnsamling i Bergen sentrum og tettbebodde, sentrumsnære områder. Skal være et konkurransenøytralt selskap basert på selvkostprinsippet. Omsetning og resultat Omsetning: 4,9 mill. kroner (2009: 0 kroner) Resultat: 3,7 mill. kroner (2009: - 0,2 mill. kroner) Helse, miljø og sikkerhet Sykefravær: 0 prosent (2009: 0 prosent) Stiftelsesår: 2007 Eierstruktur: Heleid datterselskap av. Ansatte: 2 STYRET Steinar Nævdal styreleder Ove-Henning Bjørsvik Toralf Igesund

11 BIR BEDRIFT AS Se filmen på bir.no/aarsrapport BIR Bedrift vokser BIR Bedrift fikk enda mer å gjøre i Mengden mottatt avfall til anlegget på Lønningen økte med 25 prosent. I løpet av de siste seks årene er avfallsmengdene som blir behandlet av selskapet seksdoblet. BIR Bedrift AS Omsetningen har gått opp mens sykefraværet har gått kraftig ned. Daglig leder Eivind Fykse kan rapportere om en positiv utvikling for BIR Bedrift. Hvordan vil du kort oppsummere 2010? Vi startet året med nytt kundesenter og en snøfull og kald vinter med lav aktivitet. På våren løsnet aktiviteten, deponiene stengte og ny sluttbehandling for avfall ble en utfordring, spesielt da BIR Avfallsenergi kom i streik. I 2010 ble avfallsstrømmer og avtaler for avsetning av avfall lagt om, og vi har i dag bedre kontroll på avfallskostnadene. BIR Bedrift har hatt en positiv utvikling utover året. Hva er det mest positive som har skjedd for selskapet i 2010? Vi har redusert sykefraværet med 35 prosent fra 2009 og har ikke hatt uhell eller skader av betydning. Og det mest negative? Streiken på forsommeren gjorde det vanskelig for oss å hente alt avfallet hos våre kunder. Dette førte til stort press på organisasjonen og det oppsto fare for forsøpling. Hvordan bidrar selskapet til miljøet? BIR Bedrift har som hovedoppgaver å gi råd og levere avfallsløsninger til våre kunder. Vi har hele tiden fokus på miljø og gjenvinning. Sammen med våre kunder blir vi stadig bedre på dette. Våre medarbeidere jobber med mål om effektiv logistikk. Nytt materiell bidrar også til lavere utslipp. Hva er selskapets viktigste utfordringer i tiden fremover? Avfallsløsningene blir stadig mer komplekse. Å finne den rette balansen mellom kildesortering, logistikk og økonomi er en viktig utfordring. Rekruttering av sjåfører vil fortsatt også være en utfordring. Hvordan ser du på selskapets fremtidsutsikter? BIR Bedrift er en meget solid bedrift med mange gode medarbeidere. Det markedet vi jobber i blir stadig mer krevende. Dette skaper utvikling for oss, og er med å gjøre morgendagen spennende. Hva er fordelene med at BIR har virksomhet i hele verdikjeden til avfall? BIR deltar i dag på en større del av verdikjeden for avfall. Dette gir oss kontroll med avsetningen og vi kan planlegge økonomisk over lengre tid. I noen sammenhenger kan vår virksomhet i verdikjeden hindre oss i å utnytte markedet på en optimal måte. Vi har gjennom lang tid jobbet med å få kontroll med verdikjeden for å sikre nedstrømsløsningene både kvalitetsmessig og økonomisk. Formål Drive som entreprenør innenfor avfallshåndtering og gjenvinning. Hovedaktiviteten til BIR Bedrift er å tilby gode avfallsløsninger for næringslivet. Selskapet kan drive annen virksomhet som har sammenheng med dette, herunder eie og drive fast eiendom og ved aksjetegning eller på annen måte delta i andre foretak. Det kan også forestå utvikling og salg av miljørelaterte produkter og tjenester. Omsetning og resultat BIR Bedrift AS: Omsetning 108 mill. kroner (2009: 105 mill. kroner) Resultat før skatt: 17,5 mill. kroner (2009: 11,7 mill. kroner) TH Paulsen AS: Omsetning 44,6 mill. kroner (2009: 32,9 mill. kroner) Resultat før skatt: 3,1 mill. kroner (2009: 2,2 mill. kroner) Retura Vest: Omsetning 39,5 mill. kroner (2009: 30,7 mill. kroner) Resultat før skatt: 0,7 mill. kroner (2009: 1,2 mill. kroner) Helse, miljø og sikkerhet BIR Bedrift: Sykefravær: 7,3 prosent (2009: 11,2 prosent) 1 prosent var kortvarig og 6,3 prosent langvarig. Ingen uhell med personskade. TH Paulsen as: Sykefravær: 4,6 prosent (2009: 7,5 prosent) 3,2 prosent var kortvarig og 1,4 prosent langvarig. Ingen uhell med personskade. Retura Vest: Sykefravær: 7,7 prosent (2009: 7,9 prosent) 0,5 prosent var kortvarig og 7,2 prosent langvarig. Ingen uhell med personskade. Stiftelsesår: 1998 Eierstruktur: Heleid datterselskap av. Ansatte: 29 BIR Bedrift har eierskap i disse virksomhetene: TH Paulsen AS 100 % Retura Vest AS 50 % Retura Norge AS 10,1 % Fleslandsveien 67 AS 100 % Lønninghaugen 6 AS 100 % STYRET Steinar Nævdal styreleder Helén Botnevik Ben Morten Olsen 20 BIR Årsrapport 2010

12 BIR avfallsenergi AS Formål Produsere energi gjennom forbrenning av restavfall, samt motta og håndtere farlig avfall. Hovedaktiviteten er drift av BIRs energianlegg i Rådalen, og drift av stasjonen for farlig avfall på Espehaugen. Avfallsmengder og kapasitet Energianlegget tonn (2009: tonn) Energiutnyttelse: 67 prosent (2009: 68 prosent) BIR Avfallsenergi AS Selv med åpningen av to nye anlegg: Det aller mest positive for BIR Avfallsenergi i 2010 var bortfallet av sluttbehandlingsavgiften, mener daglig leder Ingrid Hitland. Hvordan vil du kort oppsummere 2010? 2010 har vært et år med store kontraster. Det har vært preget av glede og stolthet over å ta i bruk to nye flotte anlegg den nye stasjon for farlig avfall og ny forbrenningslinje på energianlegget. Samtidig har det vært fortvilelse over den vanskelige markedssituasjonen for restavfall. Vi har jobbet intenst for å bedre rammebetingelsene for energigjenvinning og samtidig prøvd å skaffe nok avfall til anleggene. Hva er det mest positive som har skjedd for selskapet i 2010? Her konkurrerer åpningen av de nye anleggene med bortfall av sluttbehandlingsavgift på forbrenning. Av de to hendelsene vinner nok bortfallet av avgiften. Og det mest negative? At prisen på forbrenning av restavfall falt betydelig og at vi derfor igjen tapte anbudet på restavfall fra Vestlandskommunene. Hvordan bidrar selskapet til miljøet? Vi er en stor bidragsyter på flere områder. Vi omdanner avfall til ren energi ved å produsere fjernvarme. Det er en betydelig 22 BIR Årsrapport 2010 faktor for å bedre luftkvaliteten i Bergen. Vi driver dessuten Bergens største kraftverk og hjelper derfor også på strømsituasjonen i Bergensområdet. I tillegg sørger vi for riktig behandling av farlig avfall. Hva er selskapets viktigste utfordringer i tiden fremover? Fortsatt er det økonomien som er vår viktigste utfordring. Å drive forsvarlig og godt drifts- og miljømessig, samtidig som vi klarer oss økonomisk og helst driver med overskudd. Hvordan ser du på selskapets fremtidsutsikter? Fremtidsutsiktene er gode. Selv om behandlingsprisen for restavfall fortsatt er lav, ser vi at vår geografiske plassering gir oss bedre konkurransevilkår enn mange andre anlegg. Det er heller ingenting som tyder på at energiprisen vil bli vesentlig lavere i tiden fremover. Med et helt nytt og godt anlegg har vi derfor de beste forutsetninger for å klare oss bra. Hva er fordelene med at BIR har virksomhet i hele verdikjeden til avfall? Dette gir oss både forutsigbarhet og fleksibilitet. For vårt selskap er det viktig å ha sikre leverandører i bunn og dessuten ha god kjennskap til ulike prosesser som vi har behov for å benytte. Stasjon for farlig avfall Total mottatt avfallsmengde: 1680 tonn (2009: 1815 tonn) Fra husholdninger: 977 tonn. Dette utgjør 2,9 kg per innbygger i BIR. Fra næringsliv: 702 tonn (2009: 764 tonn). Omsetning og resultat 232,8 mill. kr (2009: 149,7 mill. kr) Resultat før skatt: -1,6 mill. kr (2009: 7,5 mill. kr) Helse, miljø og sikkerhet Sykefravær: 8 prosent (2009: 10,2 prosent). 2,6 prosent var kortvarig og 5,4 prosent langvarig. Ytre miljø Anlegget har i all hovedsak overholdt kravene til utslipp til luft med gode marginer. Det har kun vært små overskridelser av noen utslippskomponenter. Disse unormale forholdene har vart i noen timer før problemet ble utbedret. Utslippene til vann har jevnt over vært under utslippsgrensene unntatt for kadmium hvor fire månedlige prøver har vist en forhøyet konsentrasjon. Det pågår undersøkelser for å finne grunnen til dette. Stiftelsesår: 2003 Eierstruktur: Heleid datterselskap av. Ansatte: på energianlegget og ni på stasjon for farlig avfall, samt daglig leder. STYRET Steinar Nævdal styreleder Sølvi Spilde Monsen Håkon Georg Wiik til Espen Andre Møller fra Mjelstad Miljø AS Etter deponiforbudet har daglig leder Einar Håland i Mjelstad Miljø spesialisert selskapet på lett forurenset jord. Bybanen er en av de store kundene. Hvordan vil du kort oppsummere 2010? Den 1. april 2010 kom forbudet om deponering av nedbrytbart avfall. Dermed har dette vært et år hvor vi har måttet tilføre selskapet andre avfallstyper. I 2010 mottok vi til sammen tonn avfall. Hva er det mest positive som har skjedd for selskapet i 2010? Det må være at vi vant anbudet på mottak av lett forurenset jord fra Bybanen Utbygging. Kontrakten er på ca tonn over en tre-års periode. I tillegg er luktutslippene blitt betydelig redusert i Luftmålinger begrefter denne nedgangen. Og det mest negative? Det har ikke vært noen negative hendelser i Hvordan bidrar selskapet til miljøet? Vi har installert oppsamling av gassen fra deponiet. I 2010 tok vi ut 4 mill. Nm 3 deponigass og gassanlegget hadde en driftstid på 8473 timer. Hva er selskapets viktigste utfordringer i tiden fremover? Etter forbudet mot deponering av nedbrytbart avfall, blir den viktigste utfordringen å tilføre selskapet andre avfallstyper. Hvordan ser du på selskapets fremtidsutsikter? På grunn av at stadig mer lett forurenset jord må leveres til godkjent deponi, er utsiktene fremover gode. Hva er fordelene med at BIR har virksomhet i hele verdikjeden til avfall? Fordelen er at vi har kompetanse på alle felt, samtidig som vi har markedsstyrke for hele verdikjeden. mjelstad miljø as Formål Drive avfallsdeponi for uorganisk avfall, sortert næringsavfall og kvernet restavfall. Deponiet ligger i Osterøy kommune. Avfallsmengder Mottatt avfall: tonn (2009: tonn) BIR-konsernet har i 2010 levert tonn avfall, av dette var det tonn slagg fra energianlegget. Utsortert jern og metall: tonn magnetisk jern og 454 tonn umagnetisk jern. (2009: tonn). Omsetning og resultat Mjelstad Miljø AS ble fusjonert med BIR Avfallsenergi fra 1. januar 2011, men med regnskapsmessig virkning fra 1. januar Helse, miljø og sikkerhet Sykefravær: 6,4 prosent (2009: 5,3 prosent) Ytre miljø Alle periodiske kontroller og prøver viser tilfredsstillende resultater i forhold til utslippsgrenser for deponiet. Gassanlegget som skal hindre uønsket lukt har stort sett hatt stabil drift. Driftstid gassanlegg: 8473 timer (2009: 8697 timer) Gassuttak: 4 mill. Nm3. Av dette: 294,82 tonn CH 4 (metan), 6,1 mill. Kwh. (2009: 2,2 mill. Nm3) Stiftelsesår: 1998 Eierstruktur: Heleid datterselskap av fra 1. januar 2004 Ansatte: 7 STYRET Stein Bratland styreleder Ann Christin Reigstad Lars Hille

13 BKK Varme as Formål Produsere, distribuere og levere varme basert på fornybar energi til beste for miljø, kunder og eiere, i Hordaland og Sogn og Fjordane. BKK Varme har konsesjon for å bygge og drive fjernvarmeanlegg i Bergen. Produksjon Fjernvarme: 224 GWh (2009: 177 GWh). Elektrisk kraft: 17,2 GWh (2009: 4 GWh). Fjernvarmeanlegget på Rong i Øygarden har hatt god drift i Anlegget leverte 2,2 GWh (2009: 1,9 GWh) Bossug AS Etter en dårlig start på året har det igjen begynt å gå rett vei for Bossug AS. Torget i Bergen er et av prosjektene daglig leder Frode Kalsaas kan trekke frem. Hvordan vil du kort oppsummere 2010? 2010 var et blandet år med en positiv trend mot slutten. Bossug AS hadde med seg få avtaler fra Sammen med lav avtaleinngang første halvår i 2010 resulterte dette i lav omsetning. Mot slutten av andre kvartal og inn i tredje kvartal løsnet det, og flere viktige avtaler ble signert. Bossug har under hele finanskrisen opprettholdt sitt utadrettede salgsarbeid, og fikk endelig resultater av dette mot slutten av Hva er det mest positive som har skjedd for selskapet i 2010? Av prosjekter er Borettslaget Vestre noe vi er spesielt stolt av. Her stod vi for det byggtekniske i tillegg til selve bossuginstallasjonen. Kontrakt med den nye Mathallen på Torget er også et prestisjeprosjekt. Her skal det i tillegg til bossug leveres system for håndtering av matavfall. Selskapet er for øvrig fulltallig igjen etter at nøkkelpersoner har hatt permisjon og daglig leder har vært konstituert. Og det mest negative? Finanskrisen rammet oss hardt økonomisk og førte til negativt resultat. Hvordan bidrar selskapet til miljøet? Gjennom å investere i et bossuganlegg oppnår man betydelige positive fordeler for miljøet. Avfallet gjemmes under bakken i tanker, hvilket i seg selv reduserer mulighet for skadedyr og brann. Estetisk er en bossuginstallasjon langt bedre for lokalmiljøet enn containere og beholdere. Samtidig forenkles innsamling og man sparer miljøet for mye tungtransport. Hva er selskapets viktigste utfordringer i tiden fremover? Å utvikle strukturen i leveransene av anlegg, slik at innhenting av bossuganlegg blir effektiv og optimalisert i forhold til andre løsninger. Det betyr å få inn flere og større fellesanlegg til områder hvor det gjerne er flere utbyggere inne i bildet. For å klare dette må vi arbeide sammen med BIR og våre politikere. Hvordan ser du på selskapets fremtidsutsikter? Det er ingen tvil om at bossug vil være en viktig del av en fremtidsrettet avfallshåndtering i årene som kommer. Svært høy servicegrad for den enkelte bruker og effektivisering av avfallshåndteringen gir en vinn-vinn-situasjon. Hva er fordelene med at BIR har virksomhet i hele verdikjeden til avfall? Ved å være tilknyttet BIR får vi mye og god fagkompetanse tilgjengelig. Vi kan sammen med andre selskaper i BIR tilby en helhetlig avfallshåndtering til sluttbruker. Dette ser mange som en fordel. bossug as Formål Markedsføring, salg, installasjon, service og vedlikehold av vakuumstyrte, rørbaserte avfallssystemer, såkalte bossug. Selskapet skal være en pådriver for å løse utfordringer knyttet til fremtidsrettet og god avfallshåndtering, og levere løsninger både til boligområder og næringsområder. Omsetning og resultat Omsetning: 13,6 mill. kroner (2009: 15,8 mill. kroner) Resultat før skatt: -1,2 mill. kroner (2009: -0,5 mill. kroner) Helse, miljø og sikkerhet Det har ikke vært registrert skader eller ulykker i selskapet i Stiftelsesår: 2003 Eierstruktur: Eies 50 % av og 50 % av Envac Norge AS. Ansatte: Tre, inkludert en 100 % innleid fra Envac Norge AS. STYRET Endret til Ingrid Hitland styreleder Eivind Fykse Christoffer Eksand Morten Straume BKK Varme AS Daglig leder Øystein Haaland i BKK Varme kan melde om rekordsalg av fjernvarme. For første gang leverte selskapet et positivt årsresultat. Hvordan vil du kort oppsummere 2010? Dette har vært et rekordår. Aldri før har vi levert så mye fjernvarme. Vi har solgt hele 224 GWh, 21 prosent mer enn i Samtidig har vi hatt en høy aktivitet med å bygge fjernvarme i nye områder, spesielt i sentrum. Her er infrastrukturprosjektet på Strandkaien i regi av Graveklubben antagelig det mest spennende som er gjennomført i Bergen på lang tid. Hva er det mest positive som har skjedd for selskapet i 2010? Dette var det første året BKK Varme leverte positivt årsresultat. Det skyldes i hovedsak høye energipriser og et kaldt år med rekordsalg av fjernvarme. Videre har automatisert innsamling av forbruksdata og fakturering gitt oss en stor administrativ besparelse. Og det mest negative? Manglende tilgang på avfallsvarme grunnet avfallsmangel har dessverre medført mer bruk av fossilt brensel enn forutsatt. Vi har tro på at dette er forbigående, og at vi i fremtiden kan levere en større andel ren energi til våre kunder. Hvordan bidrar selskapet til miljøet? Fjernvarmen som er levert i 2010 tilsvarer varme produsert fra 25 millioner liter fyringsolje. Fjernvarme har i stor grad faset ut oljefyring i Bergen og har fjernet mye NO x, CO 2, SO 2 og støv fra bergensluften. Hva er selskapets viktigste utfordringer i tiden fremover? Det viktigste for videre fjernvarmevekst er tilgang på ny fornybar energiproduksjon. Energianlegget i Rådalen leverer tilnærmet samme effekt alle dager året igjennom, mens våre kunder har størst effektbehov på de kalde vinterdagene. Å få på plass miljøvennlige løsninger som kan levere energi på de kalde dagene er utfordrende. Videre er det viktig at vi lykkes med vår satsing på fjernvarme i Åsane og Loddefjord. Hvordan ser du på selskapets fremtidsutsikter? Fjernvarme vil ha en viktig plass i fremtidens fornybare energiforsyning. Samtidig ser vi at nye bygg benytter mindre energi. Vår utfordring blir å sikre at vi bygger og drifter kostnadseffektivt. Vekstprognoser tilsier at vi skal kunne øke leveransen av fjernvarme til bortimot 300 GWh i løpet av fem til ti år. Hva er fordelene med at BIR har virksomhet i hele verdikjeden til avfall? For BKK Varme er tilgangen til kompetanse på avfallsmarkedet viktig når vi skal tilrettelegge for nye fjernvarmeanlegg i Åsane og Loddefjord. Videre er den gode driftskompetansen i BIR Avfallsenergi viktig for videre verdiskapning i fjernvarmesatsingen. Omsetning og resultat Omsetning: 158 mill. kroner (2009: 98 mill. kroner) Driftsresultat: 51,4 mill. kroner (2009: 22,1 mill. kroner) Resultat før skatt: 22,3 mill. kroner. (2009: -10,7 mill. kroner) Det er første gang BKK Varme leverer positivt årsresultat. Helse, miljø og sikkerhet Sykefravær: 1,1 prosent (2009: 2,5 prosent). Det har ikke vært personskader i Ytre miljø BKK Varme benytter naturgass som tilleggsenergi til avfallsenergien og fyringsolje som reserveløsning. I 2010 ble det benyttet 24 GWh naturgass og 37,8 GWh fyringsolje. Samlet utslipp fra dette var tonn CO 2. Dette er lite sett i forhold til utslippsreduksjonene man oppnår med fjernvarme. Man trodde at åpning av ny forbrenningslinje i Rådalen ville føre til mindre bruk av tilleggsenergi i Dette skjedde ikke på grunn av manglende tilgang på avfall, samtidig som salget av fjernvarme økte. Stiftelsesår: 1997 Eierstruktur: Eies 51 % av BKK AS og 49 % av. Ansatte: 5 STYRET Wenche Teigland styreleder Steinar Nævdal Ove Knudsen Birger C. Schønberg Odd Helland

14 Miljørapport Se filmen på bir.no/aarsrapport Denne miljørapporten består av to hoveddeler. Den første omhandler helse, miljø og sikkerhet i BIR generelt. Den andre omhandler utslipp til ytre miljø fra BIRs energianlegg. BIR Bedrift AS Omsetningen har gått opp mens sykefraværet har gått kraftig ned. Daglig leder Eivind Fykse kan rapportere om en positiv utvikling for BIR Bedrift. Bedre Energianlegget sortering dobler på gjenvinningsstasjonene kapasiteten I 2010 gikk mengden av restavfall som ble levert I 2010 til gjenvinningsstasjonene utvidet energianlegget ned, i Rådalen for fjerde med år en på ny rad. forbrenningslinje. Folk er blitt flinkere Dermed å sortere, har BIR og Avfallsenergi viktig årsak er kapasitet bedre kundeveiledning. til å produsere dobbelt så mye fjernvarme basert Se filmen på restavfall. på bir.no/årsrapport. Helse, miljø og sikkerhet BIR har et omfattende ansvar for at konsernet drives på en forsvarlig måte. Konsernet skal drive en sunn og bærekraftig virksomhet, som preges av ansvar for medarbeidere, miljø og samfunn. Vår visjon om null skader beskriver det alle skal strekke seg etter. Et trygt arbeidsmiljø for medarbeidere, innleid personell og leverandører er en grunnleggende forutsetning for bærekraftig verdiskapning. BIR skal opptre med respekt og ansvar for mennesker, miljø og samfunn på alle områder og i alle eierkommuner. Systematisk jobbing Et målrettet HMS-arbeid er nødvendig for å oppnå sikker og effektiv drift. BIR har jobbet systematisk med HMS over mange år. Utviklingen har vært positiv, men vi har et forbedringspotensial i det å gjøre HMS til en del av bedriftskulturen. Som et ledd i å bedre dette ble det innført kvartalsvise HMS-tema i Dette er HMS-tema som arbeidsleder og/ eller verneombud går gjennom på avdelingsmøter. I 2010 var temaene rapportering av nestenulykker, orden og renhold og støy. Det forebyggende HMS-arbeidet skjer gjennom registrering og rapportering av uønskede hendelser, risikovurderinger og aktiv bruk av bedriftshelsetjenesten. Dette for at sikkerheten til medarbeidere, miljø og eiendeler skal ivaretas på en god måte. Risikovurderinger er et nøkkelelement i HMS-arbeidet. Deler av BIRs virksomhet har høy iboende risiko hva angår helse, miljø og sikkerhet. Resultatet fra gjennomførte risikovurderinger skal hjelpe virksomhetene i arbeidet med å prioritere de viktigste HMS-tiltakene og etablere gode handlingsplaner. Det blir jevnlig gjennomført medarbeiderundersøkelser for å kartlegge arbeidsmiljøet. I arbeidshelseundersøkelser kommer det frem at medarbeiderne i stor grad trives i BIR. Godt arbeidsmiljø prioriteres, og fornøyde medarbeidere er gode ambassadører. Arbeidet med HMS skjer først og fremst i de enkelte virksomhetene, men utveksling av beste praksis og læring på tvers av organisasjonen gjennomføres i økende grad. Ansatte og BIR-skolen Ved utgangen av 2010 hadde konsernet en samlet arbeidsstyrke på 300 medarbeidere (296 medarbeidere). Gjennomsnittsalderen i konsernet er 45,1 år (46 år). Med medarbeidere fra ca. ti forskjellige land viser BIR at vi ønsker å være en attraktiv arbeidsgiver for mennesker med forskjellig bakgrunn, kjønn, alder, religion eller etnisk tilhørighet. Kvinneandelen i BIR i 2010 er 16,6 prosent. Det siste året har andelen kvinner økt med 0,8 prosentpoeng. Ved årets utgang var fem av 14 i konsernledelsen kvinner. I konsernstyret er fire av åtte medlemmer kvinner, tilsvarende 50 prosent og ca. 33 prosent i styrene til BIRs datterselskaper (i BIR Transport er det 60 prosent kvinner). 26 BIR Årsrapport 2010

15 I BIR er kunnskap og kompetanse viktig. Opplæring skjer både innenfor de enkelte selskaper og på konsernnivå. Gjenvinningsfaget er renovasjonsbransjens fagbrev og i 2010 gjennomførte 29 medarbeidere opplæringen. 86 prosent av deltakerne gjennomførte og besto eksamen, og venter nå på å avlegge fagprøven. Utvalgte gjennomførte HMS-tiltak i 2010 Revisjon av HMS-håndboken HMS-håndboken ble revidert i Håndboken er tilgjengelig for alle medarbeiderne på intranett. Hittil har den enkelte virksomhet kjøpt inn de kjemikaliene de ønsker å bruke. Fremover skal vi fokusere på å erstatte farlige kjemikalier med mindre farlige kjemikalier såkalt substitusjon. Da må vi få bedre kontroll over hvilke kjemikalier som kjøpes inn. Derfor er det utarbeidet en rutine for kjemikaliehåndtering. Formålet med rutinen er å verne medarbeiderne i BIR fra å jobbe med kjemikalier som har kjente skadelige egenskaper samt å verne det ytre miljøet. Rutinen krever at nye kjemikalier må godkjennes av en kjemikaliekomité før de kan kjøpes inn. Videre inneholder rutinen et sett kriterier som skal følges; det skal for eksempel ikke kjøpes inn kreftfremkallende, arvestoffskadelige (kan føre til endring i kjønnscellene) eller reproduksjonsskadelige kjemikalier (kan medføre spontan abort, dødfødsel, kreft hos avkommet, reproduksjonsforstyrrelse hos avkom osv.). Dersom kravene må fravikes, skal dette begrunnes skriftlig. Ny stasjon for farlig avfall årets forbedring! Stasjon for farlig avfall flyttet inn i nye lokaler i september. Dette var den største arbeidsmiljømessige forbedringen som skjedde i BIR i Medarbeiderne har tatt i bruk en moderne arbeidsplass hvor all virksomhet foregår på ett plan i motsetning til fem plan på den gamle stasjonen. Arbeidsmiljøet er betydelige bedret ved at medarbeiderne nå jobber i oppvarmede lokaler. Stasjonen har fått fine garderobe- og sanitærforhold, ordentlige kontorplasser og kombinert møteog spiserom. Videre er forholdene mht. mottak, sortering og mellomlagring av farlig avfall vesentlig bedret. Utbedring av kontrollrommet på energianlegget Kontrollrommet har gjennomgått vesentlige forbedringer siste år. Det er installert nytt air condition-anlegg og ventilasjonssystemet er forbedret. Kranbuen hvor man mater energianlegget med avfall er utvidet og utformet på en mer ergonomisk måte. Kranbuen har også fått nye kranstoler med bryterpaneler og joy-stick. Videre er alle skjermer for styring av linje en og to av energianlegget samlet på en hensiktsmessig måte. Sykefraværsprosjektet i BIR Transport BIR Transport har over en lengre periode hatt høyt sykefravær. Styret i virksomheten initierte i fjor vår et prosjekt for å redusere sykefraværet. Prosjektgruppen er bredt sammensatt med representanter fra ledelsen, tillitsvalgte, bedriftshelsetjenesten og personal-/hms-avdelingen. Prosjektgruppen jobber med å utarbeide en handlingsplan med tiltak som skal redusere sykefraværet. Blant tiltakene kan nevnes: Å oppfordre medarbeiderne til å registrere nestenulykker, jobbe med å optimalisere uegnede oppstillingsplasser for avfallsbeholdere, lage en rutine for tømming av tunge komprimerende beholdere, innføre medarbeidersamtaler på alle nivå og lage liste over arbeidsoppgaver som personer med restarbeidsevne kan utføre. 30 medarbeidere deltar i dytt.no sin skrittellerkonkurranse om å gå Jotunheimen rundt i løpet av 60 dager. Godt samarbeid gir bedre tankrom Enkelte tankrom tilknyttet bossuganlegg har ikke vært designet på en hensiktsmessig måte mht. arbeidsmiljøet for renovatørene. Derfor har flere BIR-virksomheter gått sammen og utarbeidet en mal for design av fremtidige tankrom knyttet til bossuganlegg. Malen omhandler bl.a. tilkomst, bredde på gangveier og utstikkende skarpe objekter. Det viktigste punktet var å sikre nedkomsten til tankrommene. Nedkomsten skal prioriteres slik at en bidrar til best mulig sikkerhet ved nedstigning for inspeksjon eller service. Dette medfører at skarpe utstikkere skal unngås i nærheten til leider, og at en trygt kan stige ned på flatt gulv eller repos. Støymåling av nyere renovasjonsbiler Støy er et kjent arbeidsmiljøproblem i renovasjonsbransjen. BIR jobber kontinuerlig med å redusere medarbeidernes eksponering for støy. I 2010 ble det gjennomført en støykartlegging av nyere renovasjonsbiler. Kartleggingen viste at støynivået er høyt, med noen unntak. Støykildene kommer fra smell med lokk på beholderne og smell der beholderne smeller mot bilen i det de tømmes. Smellene blir kraftigere om renovasjonsbilen står i nedoverbakke. Da forsterker tyngden og hastigheten smellene som oppstår. Bremser og motorbrems på bilene er også støykilder for den som går etter, eller på siden av bilen. Ved tømming av containere er det kjettinger og montering av løftekilene som gir høye smell. For en biltype kan støyen reduseres noe ved å montere en dempende stopper med gummibelegg på andre biler. Videre bør renovatørene være mer observante på hvor de plasserer seg i forhold til bilen når den beveger seg i nedoverbakker og når en dunker avfallsbeholderne i bilen for å få løs innhold. Det bør brukes hørselsvern ved støyende arbeidsoperasjoner. Ergonomisk opplæring på gjenvinningsstasjonene Det ble gjennomført opplæring i ergonomi på avdeling gjenvinningsstasjoner i BIR Privat. Medarbeiderne fikk selv velge hvilke arbeidsoppgaver de ønsket å få opplæring i. Typiske arbeidsoppgaver som gikk igjen var forflytning av feilsortert avfall og generell løfting og bæring av tyngre avfall. Medarbeiderne fikk nyttig lærdom om hvordan de skal utføre arbeidsoppgaver på en best mulig ergonomisk måte. Tilsyn Det har ikke vært gjennomført noen inspeksjoner av Arbeidstilsynet eller Fylkesmannens miljøvernavdeling i løpet av Det er imidlertid gått brannsyn på gjenvinningsstasjonen på Askøy og på stasjon for farlig avfall. Begge anleggene er klassifisert som særskilt brannobjekt kategori B (bygninger, anlegg, opplag, tunneler og lignende som ved sin beskaffenhet eller den virksomhet som foregår i dem, antas å medføre særlig brannfare eller fare for stor brann, eller hvor brann kan medføre store samfunnsmessige konsekvenser). Uønskede hendelser Fraværsskader Medarbeidere er vår viktigste ressurs for å oppnå visjonen om null skader. Til tross for arbeidet med å forhindre arbeidsulykker, skjer det personskader. Derfor er det viktig å registrere alle typer skader og gjennomføre forbedringstiltak som forhindrer at de skjer igjen. Resultatet av dette vises gjennom en nedgang i antall personskader med fravær. Det skjedde tolv personskader som medførte 79 sykefraværsdager i Tilsvarende tall for 2009 var 19 personskader med tilhørende 109 fraværsdager. En hendelse utgjorde nesten halvparten av disse fraværsdagene. Hendelsen skjedde i forbindelse med tømming av beholdere i en bratt bakke. Bilen begynte å skli på det glatte føret. Først gikk den i fjellveggen fem ganger, så i en bil som sto parkert nederst i bakken før den stoppet i en stor stein. Begge renovatørene ble sykmeldte. Miljøuhell Hvert år setter BIR mål om at det ikke skal skje miljøuhell som er så alvorlige at de må rapporteres til Fylkesmannens miljøvernavdeling. I fjor ble det rapportert åtte hendelser til Fylkesmannens miljøvernavdeling. I 2009 fikk vi to slike hendelser. Fire av miljøuhellene som er rapportert til Fylkesmannen skyldes samme og vedvarende feil, forhøyet kadmiumkonsentrasjon i avløpsvannet. Det pågår undersøkelser for å finne grunnen til dette. Hvis det i fortsettelsen viser seg at verdien fortsatt er for høy, skal et eksternt firma analysere avløpsvannet og komme med anbefalinger. De andre avvikene skyldtes mindre driftsforstyrrelser som er rettet opp i. Utvikling i uønskede hendelser, konsern År Antall fraværsskader Miljøuhell rapportert til Fylkesmannens miljøvernavd Kundeklager Skader påført 3.person Skader påført tredjeperson Antall skader påført tredjeperson gikk merkbart opp siste år, fra 47 i 2009 til 69 i Dette kan forklares med den harde vinteren med mye snø og glatt føre. I 2010 ble kostnadene forbundet med skadene kroner mot kroner i Kundeklager Det ble registrert kundeklager i Det er 33 flere klager enn i Majoriteten av henvendelsene er klager om at bossbeholderen ikke er tømt. Luktproblematikk på deponiet på Mjelstad Miljø Ved deponiet på Mjelstad har det tidvis vært luktutslipp til nærmiljøet, noe som har vært plagsomt for enkelte naboer. Dette er et problem ledelsen har sett svært alvorlig på, og iverksatt ulike tiltak i forhold til. Utviklingen i 2010 har vært svært tilfredsstillende. Luktutslippene er blitt betydelig redusert, først og fremst knyttet til iverksatte tiltak. Luktmålinger bekrefter nedgangen. I 2010 ble prosjektering av et renseanlegg for sigevannet startet. Gjennom bygging av et slikt anlegg vil belastning på ytre miljø bli ytterligere redusert i fremtiden. Videre har Multiconsult gjennomført overvåking av avrenning fra deponiet. Rapporten ferdigstilles mars Sykefravær Sykefraværet i BIR-konsernet var på 11,1 prosent i 2010, mens tilsvarende tall for 2009 var 11,3 prosent. Dette er noe over forventet, og konsernet har klare ambisjoner om å redusere nivået. Vi jobber aktivt med fraværsoppfølging. Det inkluderer blant annet samarbeid med bedriftshelsetjenesten. Tre av selskapene i konsernet er IA (inkluderende arbeidsliv)- bedrifter. Utvikling i sykefravær % 15 13,9 13, ,3 11,1 10,5 9 8, BIR Årsrapport 2010

16 Energianlegget BIR Avfallsbehandling AS skiftet i 2010 navn til BIR Avfallsenergi AS. Bakgrunnen for navneskiftet var å sette fokus på den økte energiproduksjonen ved energianlegget. Selskapets formål ble også endret og vektlegger i enda større grad at bedriften driver en miljøvennlig og fornybar energiproduksjon. I forhold til ytre miljø skal vi: bidra til bedre luftkvalitet ved produksjon av miljøvennlig energi i minst mulig grad bidra til negative miljøpåvirkninger fremme miljøbevissthet i egen organisasjon og hos kundene Energianlegget har konsesjon til å motta og energigjenvinne husholdningsavfall, næringsavfall, begrensede mengder sykehusavfall og medisinrester, samt mindre mengder avløpsslam. Det er gitt egen konsesjon for brenning av kulladsorbent fra eget renseanlegg. I 2010 mottok anlegget tonn avfall. Den totale avfallsmengden bestod av 47 prosent husholdningsavfall og 53 prosent næringsavfall. Konsesjon og nye kapasitetsbehov Energianlegget ble utvidet med en ny forbrenningslinje i januar Kapasiteten ble da fordoblet både når det gjelder forbrenning av avfall og produksjon av energi. Anleggets tekniske kapasitet er nå stipulert til å være ca tonn per år. Forbrenning med energigjenvinning gir mindre miljøbelastning enn deponering. Det ble derfor innført forbud mot deponering av organisk avfall fra juli 2009, men med dispensasjoner til deponering inntil kapasiteten på energianlegget var utvidet. All deponering av brennbart avfall fra BIR Avfallsenergi opphørte fra , og avfallet ble lagret til det nye anlegget ble satt i drift Energiutnyttelse I 2010 ble det produsert og levert damp fra anlegget med et netto energiinnhold på 415 GWh til energiutnyttelse. Av denne dampen ble det produsert 65 GWh elektrisitet og 172 GWh fjernvarme. Utslipp Utslipp fra energianlegget går delvis til luft og delvis til vann. Det er satt strenge krav til utslippene. For utslipp til luft er kravene i overensstemmelse med EU-kravene. For utslipp til vann er de norske kravene vesentlig strengere enn EU-kravene. Utslippene ligger generelt godt under konsesjonskravene. Utslippsnivået er så lavt at det kan være «vilkårlige» variasjoner fra år til år i konsesjonsprøvene. Flere parametere i utslipp til luft måles kontinuerlig, i tillegg tas det årlig to konsesjonsprøver av alle tungmetaller og dioksiner. For 2010 ble dette gjort av det akkrediterte firmaet Eurofins AS. Det tas ukentlige prøver av utslipp til vann, som i 2010 ble analysert av det akkrediterte firmaet Chemlab AS. Utslipp til luft Energianlegget har normalt overholdt kravene til utslipp til luft med svært gode marginer. Selv om vi de senere årene har lagt deteksjonsgrensene til grunn for registreringer som ligger under målbar grense, har utslippene likevel lagt så lavt som fra 1 til 30 prosent av det tillatte. NO x utslippene er det eneste som ligger noe høyere og er på henholdsvis 50 og 60 prosent fra det nye og det gamle anlegget. Utslippene fra det nye anlegget er vesentlig lavere enn utslippene fra det gamle. Klage på lukt Det er mottatt to naboklager på lukt fra energianlegget. Den ene klagen kom i forbindelse med at vi lastet gammelt avfall i bunnen av bunkeren inn i ovnen. Den andre klagen viste seg å skyldes lukt som ikke kom fra vårt anlegg. Energianlegget er plassert i et industriområde med mange ulike typer virksomhet. Klage på støy Det er også mottatt flere klager på støy. I tiden rundt oppstart av fjernvarmeproduksjon på det nye anlegget var det nødvendig å slippe ut store mengder damp over tak. Dette medførte støyplager for de nærmeste naboene. Problemet ble løst ved at det ble montert en lydfelle på utslippet. Det har også kommet en klage på lavfrekvent støy fra anlegget. Denne støyen kjenner vi ikke til, den kommer så langt vi vet ikke fra vårt anlegg. Utslipp til vann Prøver fra utslipp fra vann tas ukentlig for kvikksølv og månedlig for andre tungmetaller. Ukeverdiene for kvikksølv har en gang overskredet kravet, men det årlige utslippet ligger under konsesjonskravet. Vi har hatt problemer med for høye utslipp av kadmium, fire månedsprøver har vist for høye utslipp. Dette har ført til forbedringer av renseanlegget. Alle andre tungmetaller ligger under kravet. Prøvene blir tatt av ansatte ved anlegget og sendt til Chemlab AS i Bergen for analyse. Vannets ph-verdi logges kontinuerlig før det sendes ut i det kommunale avløpssystemet. Restprodukter Etter at energien i avfallet er utnyttet til produksjon av elektrisitet og fjernvarme, er det fortsatt en restmengde avfall som må tas hånd om. Gjennomsnittlig utgjør denne mengden ca. 20 prosent av total avfallsmengde som er gått til forbrenning. Restproduktene fordeler seg på metall, slagg, aske, kulladsorbent og såkalt filterkake fra vannrenseanlegget. I 2010 ble alt slagg levert til Mjelstad Miljø sitt deponi på Osterøy før utsortering av metaller. Det ble levert tonn slagg, og senere ble ca. 17 prosent metaller sortert ut fra dette, og levert til gjenvinning hos Norscrap West AS. Slagget deponeres i eget opplag i henhold til konsesjon. 15,9 tonn adsorbent ble skilt ut og behandlet gjennom brenning ved eget anlegg. Aske og filterkake utgjorde henholdsvis tonn og 235 tonn, og ble håndtert og deklarert som farlig avfall. Aske og filterkake er levert til godkjent behandling på Langøya hos Noah AS. Sluttbehandlingsavgift (utslippsavgift) BIR Avfallsenergi AS betalte en sluttbehandlingsavgift til staten for mengden restavfall selskapet behandlet. Sluttbehandlingsavgiften var ment å være betaling for miljøulemper som følge av valgt behandlingsmetode, samt et avfallspolitisk virkemiddel for å dreie utviklingen mot større grad av gjenvinning, og minst mulig restavfall til sluttbehandling. I praksis ble dette en avgift som styrte restavfall til sluttbehandling i Sverige. Avgiften ble fjernet fra oktober Uten sluttbehandlingsavgift er energianlegget pålagt å betale NO x -avgift. BIR Avfallsenergi AS er medlem av Næringslivets NO x -fond, som gir fritak for NO x -avgift, men som krever en innbetaling til fondet på 4 kr per kg No x. I 2010 betalte BIR Avfallsenergi AS 10,1 mill. kroner i sluttbehandlingsavgift mot henholdsvis 9,9 mill kroner i Utvikling i Energiutnyttelse % ,9 64,4 63,4 63,8 68,0* 67, ,5 Konsesjonskrav 40 44,5 37, BIR Årsrapport 2010 * Feil i utregningsmetoden gjør at vi har endret tallet for 2009 fra 60 % til 68 %. Dette i henhold til rapport fra Sintef. (Energileveransen fra avfallsforbrenningsanelgg definisjon av utnyttelsesgrad, desember 2008.)

17 Restprodukter fra Energianlegget (alle mengder i tonn) Produkt Mottaker Kommentar Metall , Norscrap West AS Materialgjenvinnes Slagg Mjelstad Miljø AS Dekkmasse Aske Noah AS Mottak for farlig avfall Filterkake Noah AS Mottak for farlig avfall til luft Komponent (Kontinuerlig målt) Grense [mg/nm3] Konsentrasjon [mg/nm3] % av grense Konsentrasjon [mg/nm3] % av grense Konsentrasjon [mg/nm3] % av grense Støv 10 0,41 4,1 % 1,13 11,3 % 1,43 14,3 % TOC 10 0,62 6,2 % 2,4 24,0 % 2 20,0 % Saltsyre (HCl) 10 1,03 10,3 % 0,81 8,1 % 0,64 6,4 % Flussyre (HF) 1 0,03 3,0 % 0,02 2,0 % 0,06 6,0 % Svoveldioksid (SO 2 ) 50 3,24 6,5 % 1,02 2,0 % 0,59 1,2 % Nitrogenoksider (NO X ) ,83 55,9 % 193,92 97,0 % ,0 % Karbonmonoksid (CO) 50 8,04 16,1 % 11 22,0 % 10 20,0 % Se filmen på bir.no/aarsrapport (Måles to ganger per år) Kadmium 0,05 0,0005 1,0 % 0,001 2,0 % 0,0004 0,8 % Thallium Kvikksølv 0,03 0,01 33,3 % 0, ,3 % 0,005 16,7 % Antimon Arsen Bly Krom Kobolt Kobber Mangan Nikkel Vanadium Dioksiner (ng) 0,5 0,1 0,01 0,02 2,0 % 20,0 % 0,024 0,057 4,8 % 57,0 % 0,023 0,01 4,6 % 10,0 % til vann Grense [mg/l) Konsentrasjon [mg/l) % av grense Konsentrasjon [mg/l) % av grense Konsentrasjon [mg/l) % av grense Kvikksølv - FM grense 0,002 0, ,0 % 0, ,0 % 0, ,0 % Kvikksølv - forskriftsgr. 0,03 0,0002 0,7 % Kadmium - FM grense 0,005 0, ,0 % 0,003 60,0 % 0,003 60,0 % Kadmium - forskriftsgr. 0,05 0,013 26,0 % Bly - FM grense 0,05 0,008 16,0 % 0,04 80,0 % 0,01 20,0 % Bly - forskriftsgr. 0,2 0,007 3,5 % Thallium 0,05 0,0006 1,2 % 0,0001 0,2 % - - Krom 0,5 0,005 1,0 % 0,007 1,4 % 0,006 1,2 % Kobber 0,5 0,005 1,0 % 0,01 2,0 % 0,05 10,0 % Nikkel 0,5 0,005 1,0 % 0,005 1,0 % 0,009 1,8 % Sink 1,5 0,18 12,0 % 0,04 2,7 % 0,006 0,4 % Arsen 0,15 0,003 2,0 % 0,007 4,7 % 0,003 2,0 % Susp. stoff 45 8,94 19,9 % 12,57 27,9 % 10,45 23,2 % For stoffene kvikksølv, kadmium og bly gjelder to ulike grenser, en gitt av fylkesmannens miljøvernavdeling (FM) og en gitt av avfallsforskriften. Ønsker du oversikt over alle utslipp fra energianlegget klikk deg inn på norskeutslipp.no. Der kan du sammenligne utslipp fra BIRs energianlegg med utslipp fra andre anlegg og annen industri. 100 millioner til bossnettet I 2010 fikk BIR et lån på 100 millioner fra Bergen kommune til utbyggingen av bossnettet i Bergen sentrum. Det er penger som kommer godt med. Rundt 4 km rør er lagt ned til nå. Den totale lengden på rørsystemene vil bli rundt 45 km.

18 Årsberetning 3,5 prosent. Økning i egenkapitalandelen skyldes tilbakeholdt regnskapsmessig overskudd. for BIR-konsernet på 5 prosent. har en egenkapitalandel på 7,4 prosent. BIR løser flere samfunnsoppgaver i ett. Gjennom å utnytte restavfallet som ressurs og energibærer, ivaretar BIR sitt ansvar for miljøriktig avfallsbehandling. Samtidig er selskapet en stadig viktigere produsent av fornybar energi levert som fjernvarme og strøm. En dobling av forbrenningskapasiteten for organisk brennbart restavfall, bygging av biobrenselanlegg for treavfall og biogassanlegg for matavfall vil sikre at BIR utvikler seg som en svært viktig aktør i krysningspunktet mellom avfall og energi på Vestlandet. BIR konsernet består av elleve selskap og hovedkontoret er lokalisert i Bergen kommune. Resultatregnskap, konsern Fortsatt drift Styret bekrefter at forutsetningene for fortsatt drift er til stede, og at dette er lagt til grunn ved utarbeidelse av årsregnskapet. Driftsinntekter BIR konsern hadde i 2010 en omsetning på 574,9 mill. kroner. Dette er en økning på 72,9 mill. kroner i forhold til året før. Økningen kommer som følge av egen vekst innenfor konsernets virksomhetsområder, særlig bidro åpningen av ny behandlingslinje for restavfall til økningen. I økte driftsinntektene fra 114,5 mill. kroner i 2009 til 173,7 mill. kroner i Driftskostnader Driftskostnadene i konsernet økte med 30,2 mill. kroner, fra 430,9 mill. kroner i 2009 til 461,1 mill. kroner i Driftskostnadene i selskapsregnskapet økte fra 66,7 mill. kroner i 2009 til 85,7 mill. kroner i 2010, en økning på 19 mill. kroner. Driftsresultat Driftsresultatet for konsernet økte med 42,6 mill. kroner, fra 71,1 mill. kroner i 2009 til 113,7 mill. kroner i Inntekter fra investeringer i tilknyttede selskaper Resultatandelen fra BKK Varme AS var 7,3 mill. kroner i 2010 mot 5,2 mill. kroner i Resultatforbedringen skyldes økning i omsatt energivolum og høyere energipris. Egenkapitalmetoden er benyttet for å beregne BIR-konserns andel. I selskapsregnskapet ligger investeringen ført til kostpris. Netto finanskostnader Netto finanskostnader økte med 20,1 mill. kroner i 2010, fra -42,1 i 2009 til -62,2 mill. kroner i For økte finanskostnader med 36,3 mill. kroner, fra -19,1 mill. kroner i 2009 til -55,4 mill. kroner i Årsresultat Årsresultatet etter skatt ble et overskudd på 39 mill. kroner i 2010, mot 18,4 mill.kroner i Andel av overskudd i BKK Varme AS er da hensyntatt. Resultatøkningen skyldes reduserte driftskostnader, økte energiinntekter, samt en regnskapsført positiv engangseffekt for pensjonsforpliktelser. Overskuddet i økte fra 20,7 mill. kroner i 2009 til 23,5 mill. kroner i 2010, en endring på 2,8 mill. kroner. Soliditet Soliditeten var ved årsskiftet for henholdsvis og BIR konsern 7,4 og 5,0 prosent. Tilsvarende tall for 2009 var 6,5 og Disponering av årets resultat Overskudd i, 23,5 mill. kroner, anbefales overført til annen egenkapital. Styret kan, som følge av for lav egenkapitalandel i, ikke anbefale utbytte for Kontantstrøm Konsernets kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter har i 2010 vært 174,3 mill. kroner, mot 81,2 i Netto kontantstrøm fra investeringsaktivitet var på -299,2 mill. kroner, mot -465,1 i 2009, mens finansaktivitetene bidro med en netto kontantstrøm på 180,5 mill. kroner, mot 369,1 i Dette gir en samlet kontantstrøm i konsernet på 55,5 mill. kroner mot -14,8 i Den positive kontantstrømmen i perioden skyldes i hovedsak opptak av nye lån for å ferdigstille ny behandlingskapasitet for restavfall. hadde en endring i kontanter og kontantekvivalenter på 7,3 mill. kroner i 2010 mot -81,1 mill. kroner i Investeringer, balanse og likviditet Investering i aksjer Per eier BIR aksjer for 238,4 mill. kroner i følgende selskap: Direkte eie: BIR Privat AS (100 %) BIR Transport AS (100 %) BossNett AS (100 %) BIR Avfallsenergi AS (100 %) BIR Bedrift AS (100 %) Mjelstad Miljø AS (100 %) Bossug AS (50 %) BKK Varme AS (49 %) Rekom AS (16 %) Likviditet Selskapets likviditet har tidligere vært anstrengt. Store investeringer, som fikk sin ferdigstillelse i 2010, har ført til en stram likviditetssituasjon. Selskapet opplever nå en bedring i likviditeten og forventer at denne utviklingen vil fortsette i årene som kommer. Netto endring i kontanter og kontantekvivalenter er henholdsvis 55,5 mill. kroner i konsernet og 7,3 mill. kroner i. Risiko Strategisk risiko Vår konsernstrategi har vist seg å være godt i samsvar med den samfunnsutvikling og endring av rammebetingelser for avfallshåndtering som har funnet sted i Norge de siste årene. Dette gjelder så vel krav til kundeservice og miljøriktige tjenester, som krav til gjenvinning av materialer og energi. Vurdert mot norske forhold er strategisk risiko derfor lav. Markedsmessig risiko Til tross for begrenset strategisk risiko innenlands, har 2010 vist at deler av vår virksomhet er følsom for konjunktursvingninger og ytre rammebetingelser. Finanskrise har ført til tap av viktige anbud i konkurransen med svenske anlegg. Bygging av nytt energianlegg må ses i et langsiktig perspektiv, og ikke måles mot relativt korte, tapte kontrakter. På nasjonalt bransjenivå arbeides det for en harmonisering av skandinaviske rammebetingelser og konkurransevilkår. Det forventes at prisene i 2011 gjennomgående vil ligge på nivå med Vekst og gebyr Lønnsvekst industriarbeider Vekst i konsumpris Indirekte eie: Standard gebyr (2 237,50 kroner per år, inkl. mva.) TH Paulsen AS (100 %) Lønningshaugen 6 AS (100 %) % 60 Fleslandsveien 67 AS (100 %) 51,87 Retura Vest AS (50 %) 50 48,27 Retura AS (10 %) 44,15 Retura Nomil AS (33 %) 40 36,34 Investering i utstyr oddvard nilsen marit aksnes aase roger pilskog anne-merete ask I løpet av 2010 investerte BIR konsern 184,7 mill. kroner i eiendommer og tekniske installasjoner, samt 48,7 mill. kroner 30 21,55 27,91 22,21 i driftsrelatert utstyr ,59 18,93 14,15 Balanse BIR konsernets totalkapital utgjorde 2 142,9 mill. kroner ved 10 8,62 11,06 7,20 11,70 årsslutt. Langsiktig gjeld var på 1 645,6 mill. kroner og egen- 1,00 1,00 1,00 1,00 anne grete thue gustav bahus ena helland atle kristoffersen STEINAR NÆVDAL kapitalen på 107,9 mill. kroner. Dette gir en egenkapitalandel BIR Årsrapport 2010

19 Finansiell risiko BIRs resultat vil påvirkes lite av renteutviklingen de neste årene. Årsaken er at avtale om refinansiering av den største delen av eksisterende låneportefølje, samt kapitalbehov ved utvidelse av energianlegget er på plass. Nordea og Eksportfinans har stilt nødvendig kapital tilgjengelig. Det meste av låneporteføljen er sikret med langsiktige rentebytteavtaler. Operativ risiko BIRs energianlegg (forbrenningsanlegg) er både et behandlingsanlegg for restavfall og en energiprodusent. BIRs operative risiko er i all hovedsak knyttet til driften av energianlegget. Grunnet høy kapasitetsutnyttelse over lengre tid, har anlegget hatt en del uforutsette driftsavbrudd. Når anlegget nå er operativt med to forbrenningslinjer, vil risiko for denne typen avbrudd bli redusert. Anlegget er skadeforsikret, og forsikringen trer i kraft hvis en driftsstans varer lenger enn 14 dager. Forsikringssummen er begrenset oppad til 240 mill. kroner. Som et av svært få deponi her i landet, er det for deponiet til Mjelstad Miljø AS etablert et etterdriftsfond i form av en stiftelse. Formålet med fondet er at det i løpet av deponiets driftstid skal oppnå en kapitalbase som dekker fremtidige forpliktelser knyttet til etterdriften av deponiet. Omdømme Som offentlig eid avfallsvirksomhet er BIR spesielt eksponert for omdømmerisiko når det gjelder miljø og sikkerhet. Vi må derfor ha spesiell oppmerksomhet på kontroll av avfallsstrømmene og potensiell fare for utslipp fra de ulike virksomhetene. BIR har etablert system for oppfølging og kontroll av avvik ved konsernets ulike virksomhetsområder. Organisasjon og arbeidsmiljø Ved utgangen av 2010 hadde BIR-konsernet 300 fast ansatte. Gjennomsnittsalderen i konsernet er 45,1 år. Sammenlignbare tall for 2009 var 296 fast ansatte og en gjennomsnittsalder på 46 år. Rekruttering og likestilling BIR har et godt samarbeid med Trainee Vest i forhold til å finne gode kandidater der vi har hatt behov. Kvinneandelen var på 16,6 prosent i konsernet som helhet, og 35,7 prosent i konsernledelsen. Kvinneandelen er 50 prosent i konsernstyret og ca. 33 prosent i styrene til BIRs datterselskap. Det er et mål for styret å øke kvinneandelen både i virksomheten og i styrende organer ved rekruttering til ledige stillinger og verv. Diskriminering Diskrimineringslovens formål er å fremme likestilling, sikre like muligheter og rettigheter og å hindre diskriminering på grunn av etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge, språk, religion og livssyn. Konsernet arbeider aktivt, målrettet og planmessig for å fremme lovens formål. Aktivitetene omfatter blant annet rekruttering, lønns- og arbeidsvilkår, forfremmelse, utviklingsmuligheter og beskyttelse mot trakassering. Konsernet har som mål å være en arbeidsplass hvor det ikke forekommer diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne. Konsernet arbeider aktivt og målrettet for å utforme og tilrettelegge de fysiske forholdene slik at virksomhetens ulike funksjoner kan benyttes av flest mulig Sykefravær, skader og ulykker Betydelig ressurser er prioritert til reduksjon av sykefravær de siste årene. Blant annet har det i 2010 vært videreført treningsprogrammet med terapimaster med individuell oppfølging av sykemeldte, med målrettet innsats og tilrettelegging i forhold til den enkeltes behov. Tilbudet er tilrettelagt av ekstern samarbeidspart. Målet er at resultatet av opplegget skal gi en reduksjon i sykefraværet over tid. Etter flere års økning i sykefraværet, var fraværet i 2010 på samme nivå som i 2009, henholdsvis 11,1 prosent og 11,3 prosent. Det er fortsatt grunn til å arbeide aktivt for å redusere fraværet og styret vil ha som mål å søke andre alternativer enn de som allerede er iverksatt. I 2010 ble det registrert 33 personskader i konsernet, herav tolv skader som førte til fravær. Totalt fravær som følge av dette var 79 dager. Sosial dumping Selskapet innførte i 2010 nye rutiner når det gjelder arbeidet mot sosial dumping. Tiltakene vil omfatte innkjøp og gjennomføring av kontrakter. Seniorpolitikk BIR har vedtatt egen seniorpolitikk. Denne er en del av BIRs arbeidsgiverpolitikk. Styret ønsker å redusere uttak av AFP (avtalefestet pensjon) ved individuelle tilpasninger som kan føre til at ansatte ønsker å stå lenger i jobb. Tiltak vurderes av, og tilpasses til, den enkelte virksomhet i BIR. I 2010 var AFP uttaket på 30,2 prosent mot 19 prosent i Økningen i uttaket har bakgrunn i dårlig helse. Arbeidsmiljø Arbeidsmiljøet i selskapet anses som godt. Ytre miljø BIR Avfallsenergi AS Avfallsforbrenning gir belastninger på ytre miljø. Styret kan med tilfredshet konstatere at utslippene til luft og vann fra energianlegget generelt ligger godt innenfor konsesjonsgrensene. Mjelstad Miljø AS Deponidrift er også en type virksomhet som gir belastninger på ytre miljø. Ved deponiet på Mjelstad har det tidvis vært luktutslipp til nærmiljøet, noe som har vært plagsomt for enkelte naboer. Dette er et problem ledelsen har sett svært alvorlig på, og iverksatt ulike tiltak i forhold til. Utviklingen i 2010 har vært svært tilfredsstillende. Luktutslippene er blitt betydelig redusert, først og fremst knyttet til iverksatte tiltak. Luktmålinger bekrefter nedgangen. I 2010 ble prosjektering av et renseanlegg for sigevannet startet. Gjennom bygging av et slikt anlegg vil belastning på ytre miljø bli ytterligere redusert i fremtiden. Øvrige deler av konsernet For BIR sine øvrige aktiviteter anser styret at faren for skade på det ytre miljø er begrenset. Klima og miljø I ulike deler av sin virksomhet skaper BIR svært positive resultater for klima og miljø. Ved at kildesorterte avfallstyper blir brukt i ny produksjon i stedet for jomfruelig materiale, oppnås betydelige gevinster i form av redusert energi- og ressursbruk, samt lavere utslipp av CO 2. Utnyttelse av restavfall eller rivningstrevirke til brennstoff, fører på sin side til redusert bruk av fossilt brensel gjennom produksjon av vannbåren varme som erstatter oljefyrt oppvarming. Med dette er BIR en viktig bidragsyter til lavere CO 2 - utslipp i bergensområdet. Leveransen av fjernvarme fra BIR Avfallsenergi i 2010 tilsvarte alene en reduksjon i utslipp av CO 2 med tonn. Resultatutvikling i BIR Konsern Konsernets kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter Alders- og kjønnsfordeling i BIR konsernet Utvikling i sykefravær Resultat EBITDA margin , ,61 27, , , , % Beløp i tusen kroner Antall Menn Kvinner Totalt fast ansatte år år år år år år % ,5 13,9 11,3 10,5 11,1 8, BIR Årsrapport 2010

20 Forskning BIR sin visjon er å være en ledende avfallsvirksomhet. Selskapet er i dag et konsern med aktivitet som spenner over et svært bredt felt. Selv om BIR ikke driver egen forskningsaktivitet, er de ulike bedriftene aktive pådrivere for å utvikle sine tjenester og produksjonsmetoder. På konsernbasis ble det i 2010 benyttet 3 mill. kroner til ulike utviklingsaktiviteter. Investeringskostnader knyttet til utnyttelse og implementering av resultatene er da ikke medregnet. Utvikling Avfallsenergi og fjernvarme Utnyttelse av avfallsenergi til produksjon av fjernvarme gir redusert behov for oljefyring, mindre luftforurensing (NO X, CO 2 og svevestøv) og dermed en betydelig miljøgevinst for Bergen sentrum. Dette er i tråd med politiske målsettinger for byen. Samtidig oppfylles BIR sin strategiske målsetting om miljøriktig avfallsbehandling. BKK Varme AS er i ferd med å bygge ut fjernvarmenettet i Bergen sentrum. Ferdig utbygd vil nettet gi en samfunnsøkonomisk gevinst på ca. 100 mill. kroner per år, og vil redusere utslippene av klimagassen CO 2 med tonn/år, tilsvarende 14 prosent av totalt årlig utslipp i Bergen kommune. Utvidelse av energianlegget Bygging av ny forbrenningslinje ble sluttført i Etterspørsel etter energi i form av fjernvarme vil være større enn tilgangen på produsert avfallsenergi også etter bygging av en ny forbrenningslinje. Tilgangen på avfall til anlegget er tilfredsstillende. Markedsprisen for mottak av avfall er fortsatt utilfredsstillende lav. Markedsprisen på salg av energi har vært høy og svært gunstig for økonomien på anlegget. I et langsiktig perspektiv ønsker BIR å kunne tilby behandling og lokal energiutnyttelse av restavfall fra Vestlandet. Prognose for salg og produksjon av fjernvarme Solgt fjernvarme Avfallsvarme levert til fjernvarme El-produksjon GWh ,0 253, ,0 225, , ,0 215,5 220,0 206,6 196, , ,1 101,0 106,9 106,7 107,8 109,1 109, BIR Årsrapport 2010 Biobrensel og nærvarme Det er knapphet på norsk behandlingskapasitet for trevirke. Store mengder blir eksportert til Sverige og Finland for behandling. Mindre mengder treavfall blir lokalt levert til Elkem Bjølvefossen AS i Ålvik. BKK Varme planlegger bygging av lokale biobrenselanlegg som kan forsyne lokale fjernvarmeanlegg i områder med en viss størrelse og tetthet. BKK Varme har fått konsesjon for utbygging i Loddefjord og Åsane. Begge steder sliter med lokal luftforurensing. Arbeidet med utbygging i Loddefjord ble igangsatt i Styret anser det som strategisk viktig at BIR etablerer varmeproduksjon basert på blandet treavfall som biobrensel, og at varmen distribueres i lokale fjernvarmenett. Lokalisering av slike anlegg må skje i nært samarbeid med Bergen kommune. Biogassanlegg fremtidig behandling av matavfall og slam Styret har bedt BIR ta initiativ til etablering av et biogassanlegg for behandling av matavfall og eventuelt slam. Styret mener det her er naturlig med et samarbeid mellom BIR og Bergen kommune siden begge parter har behov og interesse i etableringen av et slikt anlegg. Forprosjekt for et slikt anlegg er behandlet i BIR og ble behandlet i Bergen kommune i løpet av Et anlegg vil kunne stå ferdig innen utgangen av Anlegget vil kunne gi biogass til 140 sentrumsbusser. Kundeorientert renovasjon BIR Privat har i åtte av ni eierkommuner innført ny gebyrmodell hvor det kunden faktisk bruker av en tjeneste er det som legges til grunn for betalingen (kundeorientert renovasjon). Husholdningsavfall i BIR Avfallsmengde håndtert Total gjenvinningsgrad Tonn % , ,5 70,2 68,9 71,3 71, Målet er å oppnå: mer rettferdig gebyrfordeling økt kildesortering og materialgjenvinning lavere selvkost og økt verdiskaping gjennom strategisk kontroll med avfallsstrømmen Ved utgangen av 2010 er det bare Bergen kommune som ikke har vedtatt ny gebyrmodell. Den forventes å være innført i alle eierkommunene innen utgangen av BossNett AS Renovasjon av Bergen sentrum byr på spesielle utfordringer. Forsøpling, begrenset tilkomst for tømming og manglende mulighet for gode kildesorteringsløsninger er eksempler på dette. I desember 2009 vedtok bystyret i Bergen at rørbasert avfallsinnsamling skal tas i bruk for å etablere en fremtidsrettet avfallsløsning i Bergen sentrum. Totale kostnader ble i 2007 beregnet til 680 mill. kr +/- 25 prosent. Etterregning så langt viser at vi økonomisk er i rute. I februar 2010 ga Bergen kommune lånetilsagn på 150 mill. kroner som delfinansiering av utbyggingen. Etter bystyrevedtak i mars 2010 ble det klart at BIR fikk tilslaget på Gassverkstomten i Jekteviken. Rammebetingelser Fornybar energi Styret mener det er viktig at restavfall både ut fra miljøhensyn og av hygieniske årsaker, kanaliseres til lokale energianlegg. Avfallsforbrenning med energiutnyttelse av ressursene lokalt er dessuten viktig for å nå norske myndigheters mål om 75 prosent gjenvinning. Å satse på fremtidig svensk evne og vilje til å importere norsk avfall er ikke bærekraftig avfallspolitikk. Styret arbeider derfor for at rammebetingelser i form av statlige avgifter og tilskudd harmoniseres i de nordiske landene for å gi like konkurransevilkår. Styret er også opptatt av at BIR og BKK Varme AS sammen skal bidra til å oppfylle nasjonale mål for utvikling og etablering av nye former for fornybar energi. Derfor mener styret at det må gis incentivordninger for å fremme utbygging av fjernvarme i større grad enn i dag. Synspunktet blir aktivt fremmet mot politiske myndigheter gjennom de interesseorganisasjoner BIR er medlem i. Bergen 31. desember mai 2011 oddvard nilsen Styreleder Anne Grete Thue Styremedlem Marit Aksnes Aase Nestleder Gustav Bahus Styremedlem roger pilskog Styremedlem Bossug ena helland Ansattevalgt styremedlem Ved etablering av et rørbasert oppsamlings- og innsamlingssystem for avfall i Bergen sentrum er det behov for at alle innenfor et definert område får tilknytningsplikt. Styret vil arbeide for at tilknytningsplikt gis med hjemmel i lov og forskrift. Styret vil også arbeide for at utgifter kan utlignes i form av renovasjonsgebyr for en eller flere kommuner når investeringen skal sikre samme tjenestetilbud. Produsentansvar Styret mener det er viktig at BIR fortsetter arbeidet for å få produsentene til å dekke en større del av innsamlings- og gjenvinningskostnadene slik forutsatt i forurensningsloven. Denne saken arbeides det med gjennom bransjeorganisasjonene. Fremtidsutsikter BIR tilbyr en unik kombinasjon av å kunne løse tre samfunnskritiske oppgaver gjennom samme oppdrag. Gjennom å utnytte restavfallet som ressurs og energibærer, ivaretar BIR både sitt ansvar for miljøriktig avfallsbehandling, og er samtidig produsent av fornybar energi levert som fjernvarme og strøm. I tillegg får miljøet en betydelig klimagevinst ved at fjernvarmen erstatter oljefyrt oppvarming. En dobling av forbrenningskapasiteten for organisk brennbart restavfall, bygging av biobrenselanlegg for treavfall og biogassanlegg for matavfall vil sikre at BIR utvikler seg som en svært viktig aktør i krysningspunktet mellom avfall og energi på Vestlandet. Avfallsbransjen er inne i en periode med strukturendringer. Ulike rammebetingelser mellom nordiske land vil inntil likeverdige er etablert trolig gi noen år med både medgang og motgang. BIR er imidlertid den virksomheten i Norge som ut fra geografisk beliggenhet vil ha best konkurransekraft. Takk til ansatte Styret ønsker å takke samtlige ansatte for positiv vilje og arbeidsinnsats i året som gikk. Motiverte og endringsvillige medarbeidere er avgjørende for den videre utvikling av BIR som samfunnsaktør, servicebedrift og ledende avfallsselskap. Anne-Merete Ask Styremedlem atle kristoffersen Ansattevalgt styremedlem Steinar Nævdal Adm. direktør