Innst. 5 S. ( ) Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen. Prop. 1 S ( ) og Prop. 1 S Tillegg 3 ( )

Transkript

1 Innst. 5 S ( ) Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen Prop. 1 S ( ) og Prop. 1 S Tillegg 3 ( ) Innstilling fra finanskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2013 vedrørende rammeområde 20 Finansadministrasjon mv., garantier under Finansdepartementet, statsbudsjettets 90-poster, kapitlene som gjelder overføring til og fra Statens pensjonsfond utland mv.

2

3 Innhold 1. Innledning Finansdepartementet Prioriterte oppgaver i Oppfølging av anmodningsvedtak Oversiktstabeller for budsjettet Likestilling og mangfold Miljø- og ressursspørsmål Rammeområde 20 Finansadministrasjon Sammendrag fra Prop. 1 S ( ) Finansdepartementet Stortingets vedtak om netto rammebeløp for rammeområde Kap Finansdepartementet Kap Finansdepartementet Kap Finanstilsynet Kap Finanstilsynet Kap Direktoratet for økonomistyring Kap Direktoratet for økonomistyring Kap Tiltak for å styrke statlig økonomi- og prosjektstyring Kap Toll- og avgiftsetaten Kap Toll- og avgiftsetaten Kap Skatteetaten Kap Skatteetaten Kap Statistisk sentralbyrå Kap Statistisk sentralbyrå Kap Kompensasjon for merverdiavgift Kap Statens innkrevingssentral Kap Statens innkrevingssentral Kap Kjøp av klimakvoter Kap Salg av klimakvoter Kap Statens finansfond Kap Statsgjeld, renter mv Kap Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer Kap Avskrivning av statens kapital i statens forretningsdrift Kap Renter av statens kapital i statens forretningsdrift Statsbudsjettets 90-poster Kap. 100 Utenriksdepartementet Kap. 161 Næringsutvikling Kap. 614 Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse Kap. 732 Regionale helseforetak (jf. kap. 3732) Kap. 967 (Nytt) Såkornfond Kap (Nytt) Veifond Kap (Nytt) Jernbanefond Kap (Nytt) Storbyfond Kap (Nytt) Riksvei SF Kap (Nytt) Jernbane SF Kap InterCity AS Kap Jernbaneverket Kap Norsk kulturminnefond Kap Statsgjeld, avdrag og innløsning Kap Energiomlegging og utvikling av energi- og klimateknologi Kap CO 2 -håndtering Side

4 Side 4.17 Kap Statens lånekasse for utdanning Kap Den norske stats husbank (jf. kap og 5615) Kap Innovasjon Norge (jf. kap og 5625) Kap Klimatek Kap SIVA SF (jf. kap og 5613) Kap Eksportkreditt Norge AS Kap Utenriksdepartementet (jf. kap. 100) Kap Forskningsinstitutter og andre tiltak Kap Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse Kap Regionale helseforetak (jf. kap. 732) Kap Forvaltning av statlig eierskap (jf. kap. 950 og 5656) Kap Fiskeri-, havbruks- og transportrettet FoU Kap Statskog SF Forvaltning av statlig eierskap Kap Oslo Lufthavn AS Kap Svinesundsforbindelsen AS (jf. kap. 1322) Kap Norsk kulturminnefond Kap Sametinget Kap Nasjonale minoriteter Kap Finansdepartementet Kap Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 2410) Kap Den norske stats husbank (jf. kap. 2412) Kap Innovasjon Norge (jf. kap og 5625) Kap SIVA SF (jf. kap.2426 og 5613) Kap Eksportkreditt Norge AS Kap Avdrag på utestående fordringer Kap Garanti-instituttet for eksportkreditt Kap Statslånemidler Garantifullmakter under Finansdepartementet Finansiering av folketrygden Statens pensjonsfond utland Kap Statens pensjonsfond utland Kap Statens pensjonsfond utland Forslag fra mindretall Komiteens tilråding... 49

5 Innst. 5 S ( ) Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen Prop. 1 S ( ) og Prop. 1 S Tillegg 3 ( ) Innstilling fra finanskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2013 vedrørende rammeområde 20 Finansadministrasjon mv., garantier under Finansdepartementet, statsbudsjettets 90- poster, kapitlene som gjelder overføring til og fra Statens pensjonsfond utland mv. Til Stortinget 1. Innledning Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Gunvor Eldegard, Gerd Janne Kristoffersen, Marianne Marthinsen, Kjell Børre Hansen, Torfinn Opheim, Knut Storberget og Dag Ole Teigen, fra Fremskrittspartiet, Jørund Rytman, fung. leder Ketil Solvik-Olsen, Kenneth Svendsen og Christian Tybring-Gjedde, fra Høyre, Gunnar Gundersen, Arve Kambe og Jan Tore Sanner, fra Sosialistisk Venstreparti, Geir-Ketil Hansen, fra Senterpartiet, Magnhild Meltveit Kleppa, fra Kristelig Folkeparti, Hans Olav Syversen, og fra Venstre, Inge Hallgeir Solli, viser til Stortingets forretningsorden 41 om fagkomiteenes behandling av statsbudsjettet. K o m i t e e n behandler i denne innstillingen regjeringens forslag til statsbudsjett for 2013 under rammeområde 20 Finansadministrasjon, etter den vedtatte inndelingen i rammeområder, jf. Innst. 1 S ( ) og vedtak i Stortinget 16. oktober 2012, supplert med vedtak 13. november K o m i - t e e n fremmer på denne bakgrunn forslag om bevilgninger på de budsjettkapitlene som er fordelt til finanskomiteen. Videre fremmer komiteen forslag om bevilgninger på statsbudsjettets 90-poster, kap. 2800/5800 Statens pensjonsfond utland og kap Statslånemidler, som behandles utenfor rammeområdene. Disse kapitlene ble fordelt komiteen i vedtak i Stortinget 16. oktober Forslag fra mindretall er gjengitt i innstillingens kapittel 8 og komiteens tilråding i kapittel Finansdepartementet 2.1 Prioriterte oppgaver i 2012 Sammendrag fra Prop. 1 S ( ) Finansdepartementet I proposisjonens kapittel 2 er det redegjort for prioriterte oppgaver i Oppgaver som vil bli særlig prioritert av Finansdepartementet i 2013 vil være: arbeidet med forvaltningen Statens pensjonsfond regelverksarbeid på finansmarkedsområdet økt etterlevelse og innsats mot skatte- og avgiftsunndragelser og annen økonomisk kriminalitet arbeidet med bærekraftig utvikling og klima ny felles ordning for arbeidsgiveres innrapportering av ansettelses- og inntektsforhold m.m. (EDAG) K o m i t e e n tar omtalen til orientering. k r i t t s p a r t i e t er enig i prioriteringsområdene med følgende kommentarer: D i s s e m e d l e m m e r viser til sin merknad i Innst. 3 S ( ) om regelverksarbeid på finansmarkedsområdet, som omta-

6 6 Innst. 5 S ler at d i s s e m e d l e m m e r ikke ønsker aktivitetsskatt, og at disse medlemmer mener man må være varsom med å implementere regelverk for norske finansinstitusjoner som gjør disse mindre konkurransedyktige i forhold til aktører i andre land. Disse medlemmer mener kampen mot skatteunndragelser og økonomisk kriminalitet er viktig, men vil samtidig advare mot at skatte- og avgiftsmyndighetene praktiserer regler så rigid og strengt at vanlige og i realiteten skikkelige mennesker blir forfulgt av myndighetene. Disse medlemmer er fornøyd med at arbeidet med EDAG er godt i gang. Dette arbeidet lå lenge i bero, og d i s s e m e d l e m m e r har påpekt behov for forbedringer i mulighetene for rapportering til det offentlige, senest i representantforslag Dokument 8:96 S ( ). 2.2 Oppfølging av anmodningsvedtak Sammendrag fra Prop. 1 S ( ) Finansdepartementet Det vises til proposisjonens kapittel 3 vedrørende orientering om oppfølging av vedtak nr. 601 ( ) av 13. juni K o m i t e e n tar omtalen til etterretning, og ser frem til redegjørelse for oppfølgingen av anmodningsvedtaket i forbindelse med finansmarkedsmeldingen for 2012, som legges frem for Stortinget våren Oversiktstabeller for budsjettet Sammendrag fra Prop. 1 S ( ) Finansdepartementet Det vises til proposisjonens kapittel 4 for oversiktstabeller over utgifter og inntekter fordelt på kapitler, bruk av stikkordet «kan overføres», samt årsverksanslag pr. 1. mars 2012 på Finansdepartementets område. K o m i t e e n tar omtalen til orientering. 2.4 Likestilling og mangfold Sammendrag fra Prop. 1 S ( ) Finansdepartementet I proposisjonens kapittel 6 er det gitt en oversikt over status for arbeidet med likestilling og mangfold på Finansdepartementets område, jf. likestillingsloven 1 bokstav a. K o m i t e e n tar omtalen til orientering. 2.5 Miljø- og ressursspørsmål Sammendrag fra Prop. 1 S ( ) Finansdepartementet I proposisjonens kapittel 7 er det redegjort for miljø- og ressurstiltak på Finansdepartementets område. K o m i t e e n tar omtalen til orientering. Komiteens medlem fra Venstre viser til omtalen om miljø- og ressursspørsmål side 133 i Prp. 1 S ( ) Finansdepartementet, hvor departementet skriver at: «(Miljø)avgifter utgjør, sammen med omsettelige utslippskvoter og direkte reguleringer, de mest aktuelle virkemidlene som myndighetene benytter for å redusere miljøproblemer. Riktig utformede avgifter gir incentiver til at utslippsreduksjonene gjennomføres der hvor det er billigst og sikrer at forurensere betaler.» D e t t e m e d l e m er helt enig i denne beskrivelsen, men deler langt fra regjeringens videre forståelse av at: «Det legges derfor stor vekt på miljø- og energiavgifter. Samlet har miljø- og energirelaterte avgifter økt med om lag 1,7 mrd. kroner fra 2005 til 2012.» Sannheten er at miljøavgifter ikke har blitt vektlagt særlig høyt fra regjeringen. Som regjeringen selv skriver har man i perioden gjennomført et samlet grønt skatteskifte på 1,7 mrd. kroner og verd å merke seg en nedgang fra omtalen i fjor hvor det het at man har gjennomført et skatteskifte på 1,8 mrd. kroner i perioden Regjeringens og regjeringspartienes manglende vilje til og forvirring knyttet til et grønt skatteskifte illustreres utmerket i finanskomiteens leder Torgeir Micaelsens svar til Venstres Borghild Tenden i finansdebatten 27. november i år, hvor Micaelsen på spørsmål fra Tenden om hvorfor ikke regjeringen var villig til å ta i bruk skatte- og avgiftssystemet mer aktivt i miljøets tjeneste svarte at: «Jeg deler representanten Tendens og Venstres syn på at vi i enda større grad enn i dag kan bidra til en grønn skatteveksling der vi stimulerer til miljøvennlig atferd, men da må vi også tørre å sette en pris på at forurenser skal betale. Men jeg deler nok ikke representanten Tendens og Venstres syn på at veldig mye av dette skal gjøres også innenfor skattesystemet.» Det store ubesvarte spørsmålet er hvordan man i Arbeiderpartiets verden skal få til et grønt skatteskifte utenfor skattesystemet.

7 Innst. 5 S D e t t e m e d l e m viser videre til at samlet brukes denne «sterke vektlegging» av miljøavgifter til et gjennomsnittlig skatteskifte på 212,5 mill. kroner i året, hvilket er alt annet enn imponerende med tanke på at de samlede miljøavgiftene (ikke medregnet bilavgifter) er beregnet til å utgjøre ca. 32 mrd. kroner i D e t t e m e d l e m mener at skatter og avgifter er et viktig politisk virkemiddel for å styre adferd. D e t t e m e d l e m er derfor skuffet over at regjeringen heller ikke denne gang har benyttet denne anledningen til en kraftigere omlegging av skatte- og avgiftssystemet i en mer miljøvennlig retning. En samlet omlegging av skatte- og avgiftssystemet på om lag 1,7 mrd. kroner siden valget i 2005 er etter vårt syn ikke spesielt dynamisk. Som et ledd i et reelt grønt skatteskifte fremmer Venstre forslag om økte miljøavgifter på 8,9 mrd. kroner bokført og 9,9 mrd. kroner påløpt i vårt alternative budsjett for På ett år gjør Venstre altså et skatteskifte som er mangedobbelt av det regjeringen har fått til gjennom åtte statsbudsjett. D e t t e m e d - l e m registrerer til vår tilfredshet at det er svært mange som nå har fått opp øynene for Venstres skattemodell og viser i den forbindelse til finanskomiteens høring om statsbudsjettet for 2013 hvor flere organisasjoner tok til orde for et reelt grønt skatteskifte. Når det gjelder omsettelige utslippskvoter har regjeringen vært langt mer aktive med å selge utslippskvoter i EUs kvotesystem enn å kjøpe godkjente klimakvoter gjennom FN. Så langt har dermed den norske kvotepolitikken bare bidratt til to ting: Økte inntekter til statskassen og økte globale klimautslipp. D e t t e m e d l e m ønsker ikke en slik politikk og foreslo derfor at det ikke bevilges midler til kjøp og av slag av klimakvoter i Venstres alternative statsbudsjett for D e t t e m e d l e m viser til nærmere omtale i avsnitt 3.19 og 3.20 i denne innstilling. 3. Rammeområde 20 Finansadministrasjon 3.1 Sammendrag fra Prop. 1 S ( ) Finansdepartementet Tabell 3.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster under rammeområde 20 Kap. Post Formål Prop. 1 S Utgifter i hele kroner Finansdepartementet 1600 Finansdepartementet Driftsutgifter Spesielle driftsutgifter, kan overføres Forskning og allmennopplysning om finansmarkedet Finanstilsynet Driftsutgifter Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres Direktoratet for økonomistyring Driftsutgifter Spesielle driftsutgifter, kan overføres Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres Tiltak for å styrke statlig økonomi- og prosjektstyring Spesielle driftsutgifter, kan overføres Toll- og avgiftsetaten Driftsutgifter Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres Skatteetaten Driftsutgifter Spesielle driftsutgifter Større IT-prosjekter, kan overføres Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

8 8 Innst. 5 S Tabell 3.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster under rammeområde 20 Kap. Post Formål Prop. 1 S 1620 Statistisk sentralbyrå Driftsutgifter Spesielle driftsutgifter, kan overføres Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres Kompensasjon for merverdiavgift Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner, overslagsbevilgning Tilskudd til private og ideelle virksomheter, overslagsbevilgning Statens innkrevingssentral Driftsutgifter Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres Kjøp av klimakvoter Driftsutgifter, kan overføres Kvotekjøp, generell ordning, kan overføres Statens finansfond Tilskudd til drift Statsgjeld, renter mv Driftsutgifter Renter og provisjon mv. på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning Sum utgifter rammeområde Inntekter i hele kroner Inntekter under departementene 4600 Finansdepartementet Diverse refusjoner Avkastning fra Finansmarkedsfondet Finanstilsynet Prospektkontrollgebyrer Vinningsavståelse og overtredelsesgebyr Direktoratet for økonomistyring Økonomitjenester Toll- og avgiftsetaten Særskilt vederlag for tolltjenester Andre inntekter Refunderte pante- og tinglysingsgebyr Diverse refusjoner Gebyr på kredittdeklarasjoner Overtredelsesgebyr valutadeklarering Skatteetaten Refunderte utleggs- og tinglysingsgebyr Andre inntekter Gebyr for utleggsforretninger Gebyr for bindende forhåndsuttalelser

9 Innst. 5 S Tabell 3.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster under rammeområde 20 Kap. Post Formål Prop. 1 S 4620 Statistisk sentralbyrå Salgsinntekter Oppdragsinntekter Tvangsmulkt Statens innkrevingssentral Refusjoner Misligholdte lån i Statens lånekasse for utdanning Bøter, inndragninger mv Trafikantsanksjoner Forsinkelsesgebyr, Regnskapsregisteret Salg av klimakvoter Salgsinntekter Avskrivninger, avsetninger til investeringsformål og inntekter av statens forretningsdrift i samband med nybygg, anlegg mv Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift Avskrivninger Renter og utbytte mv Renter av statens kapital i statens forretningsdrift Renter av statens faste kapital Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer Av statskassens foliokonto i Norges Bank Av verdipapirer og bankinnskudd i utenlandsk valuta Av innenlandske verdipapirer Av alminnelige fordringer Av driftskreditt til statsbedrifter Renteinntekter fra bytteavtaler mv Renter av lån til andre stater Renteinntekter mv. fra Statens finansfond Garantiprovisjon Sum inntekter rammeområde Netto rammeområde Stortingets vedtak om netto rammebeløp for rammeområde 20 K o m i t e e n viser til Stortingets vedtak 27. november 2012, der netto utgiftsramme for rammeområde 20 er fastsatt til kroner, jf. Innst. 2 S ( ). k r i t t s p a r t i e t viser til at d i s s e m e d l e m m e r foreslo en annen ramme under ramme 20 som innebar en innsparing i forhold til regjeringens forslag på 1 004,35 mill. kroner. D i s s e m e d l e m m e r s foreslåtte budsjettopplegg og forslag til rammer med innsparing på 18,6 mrd. kroner netto på statens utgiftsside i forhold til regjeringen finnes i Innst. 2 S (2012

10 10 Innst. 5 S ). Posteringer i detalj på kapittel og post finnes i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013 på Disse medlemmer mener en holdning om mindre offentlig innblanding og redusert rapporteringsplikt fra næringslivet gir grunnlag for en slankere administrasjon. Gjentatte rapporter peker på at papirbyråkratiet i næringslivet og det offentlige koster store beløp, uten at det skapes verdier i samfunnet. D i s s e m e d l e m m e r viser til at regjeringen nok en gang leverer økte bevilgninger til administrasjon. Regjeringen begrunner sine kostnadsøkninger ut i fra behovet for mer effektive elektroniske systemer som i sin tur kan gi mer effektiv forvaltning. Slike påståtte effektiviseringsgevinster har imidlertid ikke blitt synliggjort tidligere år da man også har brukt dette som begrunnelse for budsjettøkninger. Disse medlemmer mener et enklere skatteog avgiftssystem vil redusere behovet for administrasjon. Eksempler på dette er d i s s e m e d l e m m e r s forslag om å avvikle arveavgiften samt høyere tollgrense for private forsendelser. Sistnevnte vil trolig redusere arbeidsmengden i Toll- og avgiftsetaten merkbart. En reduksjon i avgiftsdifferansen på alkohol og tobakk i Norge og Sverige vil trolig bidra til en reduksjon i smugling av slike varer, selv om effekten trolig blir større når avgiftsdifferansen ytterligere reduseres. D i s s e m e d l e m m e r mener dette gir grunnlag for at man innenfor toll- og avgiftsetaten omdisponerer midler til å styrke arbeid mot grensekriminalitet. Styrket grensekontroll Disse medlemmer foreslo i sitt alternative statsbudsjettforslag for 2013 spesifikt å styrke grensekontrollen med 15 mill. kroner for å bekjempe alvorlig kriminalitet. D i s s e m e d l e m m e r foreslo også å bevilge 16 mill. kroner til kjøp av skanner til bruk ved den norsk-russiske grensen. Dette kan spare mange dagsverk for norske tollere. Effektivisering Disse medlemmer ønsker å fase ut Direktoratet for Økonomistyring (DFØ), og foreslår reduserte bevilgninger til denne virksomheten. D i s s e m e d l e m m e r mener statlige virksomheter kan anskaffe økonomistyringssystemer fra leverandører i det frie markedet. Prosjekter som periodisering i etatsregnskaper, som d i s s e m e d l e m m e r ønsker velkommen, kan utføres av andre instanser. Klimakvoter Disse medlemmer er skeptisk til regjeringens håndtering av klimakvoter. Dagens CO 2 -kvotemarked har flere utfordringer, blant annet ved at nedlagt industri i øst Europa fortsatt får tildelt kvoter og ved at man kan utstede nye kvoter utenfor EU (CDM kvoter). Et stramt tildelingsregime i Norge svekker vår industris konkurranseevne. D i s s e m e d l e m - m e r mener god CO 2 -kvotepolitikk må handle om å gi norsk næringsliv gode konkurransevilkår, samtidig som man kommuniserer klare forventninger om gradvise kutt i CO 2 -utslipp. D i s s e m e d l e m m e r foreslår å redusere handel med klimakvoter, anslagsvis for både kjøp og salg med 200 mill. kroner. Av de CO 2 -kvoter som tildeles Norge gjennom Kyoto-avtalen, bør en større andel tildeles norsk næringsliv, og særlig de bedrifter som forplikter seg til å gjøre fornuftige CO 2 -kutt. Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sitt alternative budsjettforslag for 2013, jf. Innst. 2 S ( ), som har en lavere ramme for område 20. Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn ikke bevilgningsforslag under rammeområde 20 Finansadministrasjon. Komiteens medlem fra Kristelig F o l k e p a r t i viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjettforslag for 2013, jf. Innst. 2 S ( ), og d e t t e m e d l e m vil ikke fremme egne bevilgningsforslag under rammeområde 20 Finansadministrasjon i denne innstilling. D e t t e m e d l e m viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett foreslo en egen tiltakspakke mot svart økonomi, hvor tolletaten ble foreslått styrket med 10 mill. kroner og skatteetaten med 20 mill. kroner. D e t t e m e d l e m foreslo en styrking av arbeidet med etikk i Statens pensjonsfond utland med 2 mill. kroner. Dette medfører at rammeområde 20 samlet ble styrket med 32 mill. kroner. Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative budsjettforslag for 2013, jf. Innst. 2 S ( ), som har et annet forslag til samlet ramme for område 20. D e t t e m e d l e m fremmer på denne bakgrunn ikke bevilgningsforslag under rammeområde 20 Finansadministrasjon, men henviser til sine alternative forslag slik disse framstår i Innst. 2 S ( ). 3.3 Kap Finansdepartementet Post 1 Driftsutgifter Driftsbevilgningen dekker lønnsutgifter og andre utgifter til drift av departementet. Finansdepartementet hadde pr. 1. mars 2012 en bemanning tilsvarende 291 årsverk. Lønnsrelaterte utgifter utgjør om lag 70 pst. av budsjettet. Av øvrige driftsutgifter utgjør lo-

11 Innst. 5 S kalleie den største enkeltposten. For 2013 foreslås det bevilget 313,5 mill. kroner, som er 10,1 mill. kroner høyere enn saldert budsjett for Økningen gjelder lønns- og prisjustering. Det legges opp til om lag samme aktivitetsnivå som i Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag. k r i t t s p a r t i e t viser til at d i s s e m e d l e m m e r foreslo en annen rammesum for ramme 20, jf. Innst. 2 S ( ). Denne ble imidlertid ikke vedtatt. D i s s e m e d l e m m e r mener dette var et mer ansvarlig utgiftsnivå for ramme 20 og fremmer derfor ikke endringsforslag på budsjettkapitler i denne innstilling, men viser til prioriteringene gjort i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for Komiteens medlemmer fra Høyre og K r i s t e l i g F o l k e p a r t i viser til merknad i avsnitt 3.2. Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres Posten omfatter hovedsakelig utgifter til forskningsoppdrag, utredningsarbeider og ekstraordinære innkjøp. Forskningsmidlene brukes særlig til programmer i regi av Norges forskningsråd, blant annet knyttet til skatteøkonomi. Det vises til nærmere omtale av målene for Forskningsrådet i Prop. 1 S ( ) for Kunnskapsdepartementet, kap. 5 Forsking og utvikling i statsbudsjettet. Bevilgningen dekker også utgifter til kjøp av utviklingstjenester fra Statistisk sentralbyrå. En viktig oppgave som Statistisk sentralbyrå ivaretar for departementet, er å vedlikeholde det økonomiske modellapparatet som brukes ved utforming av den økonomiske politikken. I tillegg brukes midlene på posten til en rekke enkeltstående utredningsarbeider, blant annet kjøp av eksterne konsulenttjenester i forbindelse med departementets oppfølging av Statens pensjonsfond. For 2013 foreslås det bevilget 52,2 mill. kroner, som er 8,5 mill. kroner høyere enn for Økningen gjelder, foruten prisjustering, økte utgifter til utredninger mv. Finansdepartementet mottar refusjoner fra andre offentlige virksomheter som departementet samarbeider med. På grunn av usikkerhet om størrelsen på refusjonene ber Finansdepartementet om fullmakt til å overskride bevilgningen under kap post 21 Driftsutgifter, med et beløp tilsvarende merinntekter under kap post 2 Diverse refusjoner, jf. forslag til romertallsvedtak II.1. Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet foreslår å redusere post 21 med 1 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag. For nærmere redegjørelse for reduksjonen, vises det til flertallsmerknaden i Innst. 2 S ( ). Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre slutter seg til regjeringens forslag. k r i t t s p a r t i e t viser til at d i s s e m e d l e m m e r foreslo en annen rammesum for ramme 20, jf. Innst. 2 S ( ). Denne ble imidlertid ikke vedtatt. D i s s e m e d l e m m e r mener dette var et mer ansvarlig utgiftsnivå for ramme 20 og fremmer derfor ikke endringsforslag på budsjettkapitler i denne innstilling, men viser til prioriteringene gjort i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for Post 70 Forskning og allmennopplysning om finansmarkedet I forbindelse med statsbudsjettet for 2002 ble det vedtatt å bruke en del av provenyet fra omdanning og salg av Oslo Børs til å opprette et finansmarkedsfond med en fondsavsetning på 90 mill. kroner. Finansmarkedsfondets formål er å bidra til økt kunnskap om og forståelse for finansielle markeders virkemåte, herunder regulering av markeder og markedsaktører, samt å fremme innsikt og øke bevisstheten om etikk på finansmarkedsområdet. Fondet skal bidra til forskning, utdanning og allmenn opplysning knyttet til finansmarkedsspørsmål. Det vises for øvrig til proposisjonen for nærmere redegjørelse for etablering av ny modell for bevilgninger til Finansmarkedsfondet, der selve fondet opphører fra og med 1. januar 2013, fondskapitalen tilføres statskassen og erstattes av ordinære utgiftsbevilgninger over statsbudsjettet fra og med budsjettåret For 2013 foreslås en bevilgning på 12,2 mill. kroner på kap post 70. Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til regjeringens forslag. k r i t t s p a r t i e t viser til at d i s s e m e d l e m m e r foreslo en annen rammesum for ramme 20, jf. Innst. 2 S ( ). Denne ble imidlertid ikke vedtatt. D i s s e m e d l e m m e r mener dette var et mer ansvarlig utgiftsnivå for ramme 20 og fremmer derfor

12 12 Innst. 5 S ikke endringsforslag på budsjettkapitler i denne innstilling, men viser til prioriteringene gjort i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for Fullmakt til å korrigere uoppklarte differanser og feilføringer i tidligere års statsregnskap Det oppstår fra tid til annen differanser i regnskapet hos regnskapsførerne i staten. Enkelte av disse differansene blir ikke oppklart til tross for en betydelig innsats med å finne ut av hva de kan skyldes. Det kan også forekomme at beløp blir anvist og postert feil i statsregnskapet, og at feilen først oppdages etter at årsregnskapet er avsluttet. Oppretting av slike feil ved motsatt postering i et senere års regnskap vil på grunn av ettårsprinsippet medføre at også senere års regnskap blir feil. Etter Finansdepartementets vurdering er det mest korrekt at uoppklarte differanser og andre feil korrigeres i statsregnskapet ved posteringer over konto for forskyvninger i balansen. Da vil disse posteringene ikke påvirke bevilgningsregnskapet det året korrigeringen gjøres. Det forutsetter at dette skjer etter posteringsanmodning fra vedkommende departement og i) etter at det som er mulig er gjort for å oppklare differansen og ii) når feilposteringen ikke kan korrigeres på annen måte. Det må innhentes hjemmel fra Stortinget i den enkelte sak før posteringsanmodning kan sendes Finansdepartementet. For mindre beløp bør Finansdepartementet ha fullmakt. Stortinget vedtok ved behandling av Innst. S. nr. 252 ( ), jf. St.prp. nr. 65 ( ), å gi Finansdepartementet slik fullmakt for budsjett- og regnskapsåret Denne fullmakten er årlig blitt gjentatt i budsjettdokumentene. Det foreslås at Finansdepartementet gis samme fullmakt for budsjettog regnskapsåret 2013, jf. forslag til romertallsvedtak IX. 3.4 Kap Finansdepartementet Post 2 Diverse refusjoner Posten omfatter refusjoner fra andre offentlige virksomheter som Finansdepartementet samarbeider med. Det foreslås en bevilgning på 2 mill. kroner for Post 85 Avkastning fra Finansmarkedsfondet Kapitalen i Finansmarkedsfondet utgjør 206,7 mill. kroner. Forrige års avkastning inntektsføres i statsbudsjettet og gir grunnlag for en utgiftsbevilgning til fondets formål. Avkastningen i 2012 anslås til om lag 7,4 mill. kroner. Dette beløpet inntektsføres under kap post 85 i Det vises til nærmere omtale av fondet under kap post 70 Forskning og allmennopplysning om finansmarkedet. 3.5 Kap Finanstilsynet Post 1 Driftsutgifter Posten omfatter lønnsutgifter og øvrige driftsutgifter. For 2013 foreslås det bevilget 321,8 mill. kroner under post 1. Dette er en økning på 3,3 pst. i forhold til saldert budsjett Økningen skyldes lønns- og prisjustering. Prospektkontrollen er nærmere omtalt under kap Finanstilsynet, post 3 Prospektkontrollgebyrer. Antallet prospekter som skal kontrolleres, kan variere en del fra år til år, og Finanstilsynet kan selv ikke påvirke volumet. Finansdepartementet ber derfor om fullmakt til å overskride bevilgningen på kap post 1 Driftsutgifter, med et beløp tilsvarende merinntekter på kap post 3 Prospektkontrollgebyrer, jf. forslag til romertallsvedtak II.1. Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, slutter seg til regjeringens forslag. k r i t t s p a r t i e t viser til at d i s s e m e d l e m m e r foreslo en annen rammesum for ramme 20, jf. Innst. 2 S ( ). Denne ble imidlertid ikke vedtatt. D i s s e m e d l e m m e r mener dette var et mer ansvarlig utgiftsnivå for ramme 20 og fremmer derfor ikke endringsforslag på budsjettkapitler i denne innstilling, men viser til prioriteringene gjort i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for Komiteens medlemmer fra Høyre viser til merknader i Innst. 2 S ( ) og Høyres alternative budsjett hvor det er foreslått å styrke Finanstilsynet med 5 mill. kroner utover forslaget til regjeringen. I en periode med ettervirkninger av en global finanskrise er arbeidet til Finanstilsynet svært viktig.

13 Innst. 5 S Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres Posten omfatter utviklingstiltak for Finanstilsynets systemer på IKT-området. For 2013 gjelder dette bl.a. datavarehusløsning for bank- og forsikringsområdet for å legge til rette for bedre uttrekk og analyse av innrapporterte data, innrapporteringsløsninger i forbindelse med Solvens II for forsikringsområdet, innrapporteringsløsninger i forbindelse CRD IV for bank, oppgradering av transaksjonsrapporteringssystemet (TRS), og videreutvikling av Altinn II-rapportering. For 2013 foreslås det bevilget 12,0 mill. kroner. I forbindelse med enkelte av ovennevnte prosjekter kan det være behov for å foreta bestillinger utover gitt bevilgning. Det bes derfor om en bestillingsfullmakt på 10 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak IV. Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til regjeringens forslag. k r i t t s p a r t i e t viser til at d i s s e m e d l e m m e r foreslo en annen rammesum for ramme 20, jf. Innst. 2 S ( ). Denne ble imidlertid ikke vedtatt. D i s s e m e d l e m m e r mener dette var et mer ansvarlig utgiftsnivå for ramme 20 og fremmer derfor ikke endringsforslag på budsjettkapitler i denne innstilling, men viser til prioriteringene gjort i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for Kap Finanstilsynet Post 3 Prospektkontrollgebyrer Posten omfatter gebyrer fra den operative prospektkontrollen for omsettelige verdipapirer. Finanstilsynets kostnader ved prospektkontrollen dekkes ved at utsteder betaler et gebyr til Finanstilsynet. Eventuelle mindre avvik mellom utstedte gebyrer og Finanstilsynets kostnader fordeles året etter på noterte utstederforetak, enten som en tilleggsutlikning eller som en reduksjon av utlikningen knyttet til andre tilsynsutgifter. Slike etterberegninger føres av praktiske årsaker på kap Sektoravgifter under Finansdepartementet, post 70 Finanstilsynet, bidrag fra tilsynsenhetene. Post 86 Vinningsavståelse og overtredelsesgebyr På posten føres inntekter fra vinningsavståelse for brudd på verdipapirhandelloven. Her føres også inntekter fra overtredelsesgebyr, ilagt ved for sent leverte regnskap eller overtredelse av bestemmelsene om melde- og flaggeplikten i verdipapirhandelloven. Inntekter som føres på denne posten kan ikke disponeres av Finanstilsynet. Det foreslås en bevilgning på 0,5 mill. kroner for Kap Direktoratet for økonomistyring Post 1 Driftsutgifter Posten omfatter lønnsutgifter, utgifter til opplæring, utgifter til leie og drift av kontorlokaler, reiser, drift og innkjøp av kontorutstyr, drift og innkjøp av IT-utstyr mv. Beløpet inkluderer også direkte utgifter til lønnskjøring for andre statlige virksomheter hos ekstern leverandør, i tillegg til utgifter til videreutvikling av regnskapsområdet i statlige virksomheter. Det foreslås bevilget 330,7 mill. kroner under post 1. Økningen fra saldert budsjett 2012 skyldes i hovedsak pris- og lønnsjustering. DFØ vil ha inntekter i forbindelse med utføring av tjenester for andre statlige virksomheter og enkelte andre inntekter. På grunn av usikkerhet om størrelsen på inntektene ber Finansdepartementet om fullmakt til å overskride bevilgningen under kap post 1 Driftsutgifter, med et beløp tilsvarende merinntekter under kap post 1 Økonomitjenester, jf. forslag til romertallsvedtak II.1. Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, slutter seg til regjeringens forslag. k r i t t s p a r t i e t viser til at d i s s e m e d l e m m e r foreslo en annen rammesum for ramme 20, jf. Innst. 2 S ( ). Denne ble imidlertid ikke vedtatt. D i s s e m e d l e m m e r mener dette var et mer ansvarlig utgiftsnivå for ramme 20 og fremmer derfor ikke endringsforslag på budsjettkapitler i denne innstilling, men viser til prioriteringene gjort i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for Komiteens medlemmer fra Høyre viser til merknad i avsnitt 3.2.

14 14 Innst. 5 S Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres Posten omfatter utgifter til regnskapsprogrammet. Det foreslås bevilget 19,3 mill. kroner under post 21. Programmet delfinansieres også over kap Tiltak for å styrke statlig økonomi- og prosjektstyring. Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til regjeringens forslag. k r i t t s p a r t i e t viser til at d i s s e m e d l e m m e r foreslo en annen rammesum for ramme 20, jf. Innst. 2 S ( ). Denne ble imidlertid ikke vedtatt. D i s s e m e d l e m m e r mener dette var et mer ansvarlig utgiftsnivå for ramme 20 og fremmer derfor ikke endringsforslag på budsjettkapitler i denne innstilling, men viser til prioriteringene gjort i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres Posten omfatter utviklingstiltak for DFØs systemer og infrastruktur på IKT-området, herunder nødvendige oppgraderinger, videreutvikling av systemløsninger og forprosjekter mv. Posten omfatter også utgifter til en e-handelsløsning for DFØs kunder, i tillegg til utgifter til en videreutvikling av regnskapsområdet i statlige virksomheter. Det foreslås bevilget 28,4 mill. kroner under post 45. Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til regjeringens forslag. k r i t t s p a r t i e t viser til at d i s s e m e d l e m m e r foreslo en annen rammesum for ramme 20, jf. Innst. 2 S ( ). Denne ble imidlertid ikke vedtatt. D i s s e m e d l e m m e r mener dette var et mer ansvarlig utgiftsnivå for ramme 20 og fremmer derfor ikke endringsforslag på budsjettkapitler i denne innstilling, men viser til prioriteringene gjort i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for Kap Direktoratet for økonomistyring Post 1 Økonomitjenester Posten omfatter betaling fra kunder til dekning av tredjepartskostnader i forbindelse med elektronisk fakturabehandling, programvarevedlikehold og teknisk drift av lønnssystemet. Videre omfatter posten kostnader ved produksjon av lønns- og reiseslipper og lønns- og trekkoppgaver. Det foreslås en bevilgning på 44,9 mill. kroner. 3.9 Kap Tiltak for å styrke statlig økonomi- og prosjektstyring Av bevilgningsforslaget for 2013 anslås utgifter på til sammen 16,4 mill. kroner til arbeidet med å styrke den statlige økonomistyringen. Det vises til proposisjonen for nærmere omtale. Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til regjeringens forslag. k r i t t s p a r t i e t viser til at d i s s e m e d l e m m e r foreslo en annen rammesum for ramme 20, jf. Innst. 2 S ( ). Denne ble imidlertid ikke vedtatt. D i s s e m e d l e m m e r mener dette var et mer ansvarlig utgiftsnivå for ramme 20 og fremmer derfor ikke endringsforslag på budsjettkapitler i denne innstilling, men viser til prioriteringene gjort i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for Kap Toll- og avgiftsetaten Post 1 Driftsutgifter Posten omfatter lønnsutgifter og øvrige driftsutgifter, og er budsjettert til 1 479,1 mill. kroner. Dette tilsvarer en økning på 5,7 pst. i forhold til saldert budsjett Det meste av økningen gjelder lønnsog prisjusteringer, samt økte avsetninger til etatens grensekontroll. Finansdepartementet ber om fullmakt til å overskride bevilgningen under kap post 1 Driftsutgifter, mot tilsvarende merinntekter under kap postene 1 Særskilt vederlag for tolltjenester, og 4 Diverse refusjoner, jf. nærmere omtale under disse postene. Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

15 Innst. 5 S k r i t t s p a r t i e t viser til at d i s s e m e d l e m m e r foreslo en annen rammesum for ramme 20, jf. Innst. 2 S ( ). Denne ble imidlertid ikke vedtatt. D i s s e m e d l e m m e r mener dette var et mer ansvarlig utgiftsnivå for ramme 20 og fremmer derfor ikke endringsforslag på budsjettkapitler i denne innstilling, men viser til prioriteringene gjort i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for Komiteens medlemmer fra Høyre og K r i s t e l i g F o l k e p a r t i viser til merknad i avsnitt 3.2. Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres Posten omfatter anskaffelser til IT-formål, herunder større vedlikehold og utskiftinger i etatens ITinfrastruktur. Posten er budsjettert med 54,7 mill. kroner. I forbindelse med enkelte anskaffelser og prosjekter kan det være behov for å foreta bestillinger utover gitte bevilgninger. Det bes derfor om en bestillingsfullmakt på 40 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak IV. Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til regjeringens forslag. k r i t t s p a r t i e t viser til at d i s s e m e d l e m m e r foreslo en annen rammesum for ramme 20, jf. Innst. 2 S ( ). Denne ble imidlertid ikke vedtatt. D i s s e m e d l e m m e r mener dette var et mer ansvarlig utgiftsnivå for ramme 20 og fremmer derfor ikke endringsforslag på budsjettkapitler i denne innstilling, men viser til prioriteringene gjort i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for Kap Toll- og avgiftsetaten Post 1 Særskilt vederlag for tolltjenester Posten omfatter gebyrer for privatrekvirert tollbehandling og ekspedisjonsgebyr for utført tollforretning utenfor kontorsted og ekspedisjonstid. For å dekke de merkostnader som slik behandling og ekspedering medfører ved høyere aktivitetsnivå enn forutsatt, ber Finansdepartementet om fullmakt til å overskride bevilgningen under kap post 1 Driftsutgifter, mot tilsvarende merinntekter under kap post 1 Særskilt vederlag for tolltjenester, jf. forslag til romertallsvedtak II.1. Satsene for privatrekvirert tollbehandling/særskilt vederlag for tolltjenester blir økt til 370 kroner for 50 pst. overtid, og 470 kroner for 100 pst. overtid. Ekspedisjonsgebyret blir videreført med 200 kroner pr. påbegynt halvtime. Post 2 Andre inntekter Posten omfatter flere typer inntekter som f.eks. avskiltingsgebyr, inntekter fra auksjonssalg av overliggende, inndratte varer, innkrevde saksomkostninger og agio. Avskiltingsgebyret på 900 kroner er noe høyere enn etatens kostnader tilsier slik at det også skal virke preventivt. Toll- og avgiftsetaten har en del direkte utgifter i anledning auksjonssalg, særlig til kunngjøringer, provisjon til nettauksjonssted og til taksering av spesielle varer som f.eks. tepper og smykker. Slike utgifter bidrar direkte til at det kan oppnås høyere salgsinntekter. For å få et mer korrekt uttrykk for salgsresultatet, foreslås at slike direkte utgifter kan trekkes fra brutto salgsbeløp (nettoposteres), jf. forslag til romertallsvedtak X.1. Post 3 Refunderte pante- og tinglysingsgebyr Posten omfatter refusjon av pante- og tinglysingsgebyr som Toll- og avgiftsetaten tidligere har betalt ved tvangsinndriving av restanser, utført av de ordinære namsmenn. Post 4 Diverse refusjoner Posten benyttes til inntekter som er en direkte konsekvens av og av samme art som en korresponderende utgift. Dette gjelder blant annet tilskudd til prosjekter etter oppdrag fra NORAD og tilskudd fra andre statlige etater til konkrete prosjekter, kompetansetiltak mv., inntekter fra kursvirksomhet for næringslivet, inntekter fra framleie av lokaler ved Svinesund tollsted til spedisjonsforetak og provisjoner til dekning av etatens merutgifter ved innkreving av gebyrer o.l. for andre. Det er nær sammenheng og samvariasjon mellom disse inntektene og tilhørende utgifter på kap post 1 Driftsinntekter, og inntektene varierer en

16 16 Innst. 5 S del fra år til år. Finansdepartementet ber derfor om fullmakt til å overskride bevilgningen under kap post 1 Driftsutgifter, mot tilsvarende merinntekter under kap post 4 Diverse refusjoner, jf. forslag til romertallsvedtak II.1. Post 11 Gebyr på kredittdeklarasjoner Ved innførsel er hovedregelen at toll og avgifter skal betales ved grensepasseringen. Etter tollkredittordningen kan godkjente importører innvilges kreditt, slik at deklarasjoner for en kalendermåned kan samles og betales den 18. i påfølgende måned. For hver innførselsdeklarasjon som belastes en tollkredittkonto, beregnes det et gebyr med hjemmel i fjerde ledd i skattebetalingsloven. For 2013 foreslås det at gebyrordningen legges om, samtidig som gebyrinntektene reduseres betydelig. Det vises til proposisjonen for nærmere omtale. For 2013 foreslås en bevilgning på 32,1 mill. kroner. Post 85 Overtredelsesgebyr valutadeklarering Posten omfatter inntekter fra overtredelsesgebyr, ilagt ved ulovlig ut- og innførsel av valuta. Ordningen er nærmere omtalt i Prop. 1 L ( ) Skatte- og avgiftsopplegget 2010 mv. lovendringer. Valuta og andre betalingsmidler med en verdi tilsvarende mer enn kroner skal meldes, fremlegges og deklareres for Toll- og avgiftsetaten ved inn- og utførsel iht. tolloven med forskrifter. Når det er konstatert brudd på deklareringsplikten kan det ilegges et overtredelsesgebyr, eventuelt kan forholdet anmeldes til politiet. Overtredelsesgebyret kan utgjøre inntil 20 pst. av ikke-deklarert beløp. Det foreslås en bevilgning på 5 mill. kroner Kap Skatteetaten Post 1 Driftsutgifter Posten omfatter lønnsutgifter, utgifter til opplæring, utgifter til leie og drift av kontorlokaler, reiser, kontorutstyr mv. Posten dekker også betalingsformidlingsutgifter mv. i forbindelse med skattebetalingsordningen og midler til innkreving av skatt på petroleumsforekomster. Beløpet inkluderer videre utgifter til regnskapsføring, innkreving og kontroll av skatt fra oppdrags- og arbeidstakere som er skattepliktige i Norge, men som ikke har tilknytning til noen kommune. Blant andre oppgaver som dekkes av posten, nevnes drift og forvaltning av etatens ITsystemer, tiltak mot svart økonomi og skattekriminalitet samt innsats overfor utenlandske arbeidstakere. For 2013 foreslås det bevilget 4 487,3 mill. kroner under post 1 en økning på 3,0 pst. Økningen skyldes lønns- og prisjustering. Skatteetaten har enkelte inntekter i forbindelse med salg av tjenester til andre statsinstitusjoner og kommuner, og enkelte andre inntekter. På grunn av usikkerhet om størrelsen på inntektene ber Finansdepartementet om fullmakt til å overskride bevilgningen under kap post 1 Driftsutgifter, med et beløp tilsvarende merinntekter under kap post 2 Andre inntekter, jf. forslag til romertallsvedtak II.1. Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre slutter seg til regjeringens forslag. k r i t t s p a r t i e t viser til at d i s s e m e d l e m m e r foreslo en annen rammesum for ramme 20, jf. Innst. 2 S ( ). Denne ble imidlertid ikke vedtatt. D i s s e m e d l e m m e r mener dette var et mer ansvarlig utgiftsnivå for ramme 20 og fremmer derfor ikke endringsforslag på budsjettkapitler i denne innstilling, men viser til prioriteringene gjort i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for Komiteens medlemmer fra Høyre viser til merknader i Innst. 2 S ( ) og Høyres alternative budsjett hvor det er foreslått å styrke Skatteetaten med 10 mill. kroner utover forslaget til regjeringen. D i s s e m e d l e m m e r ønsker å starte opp en forsøksordning med mobilt skattekontor som en respons på de utfordringer som den nye ordningen for ID-kontroll har medført for mange bedrifter og arbeidsinnvandrere/sesongarbeidere. Arbeidsinnvandring er svært viktig for mange turistdestinasjoner og andre bedrifter i hele Norge. God og sikker kontroll av ID er også viktig, men det må skje på en måte som ikke skaper unødig byråkrati eller belastning på arbeidslivet. Et mobilt skattekontor for ID-kontroll vil være en stor avlastning og vil kunne bli en mal for en service- og kundeorientert utvikling av offentlig sektor. Komiteens medlem fra Kristelig F o l k e p a r t i viser til merknad i avsnitt 3.2.

17 Innst. 5 S Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å avvikle arveavgiften, nærmere omtalt i Innst. 3 S ( ) og Innst. 4 L ( ). Ifølge departementet er kostnadene ved administrering av arveavgiften i 2013 beregnet til å utgjøre 50 mill. kroner. En avvikling av arveavgiften vil således medføre et tilsvarende mindrebehov for ressurser hos skatteetaten, dog med noe redusert innsparingspotensial det første året. D e t t e m e d l e m har derfor lagt til grunn en innsparing på 25 mill. kroner i Post 21 Spesielle driftsutgifter Posten omfatter Skatteetatens utgifter til innkreving av merverdiavgift mv., Skatteetatens andel av de kommunale skatteoppkrevernes utgifter til innkreving av arbeidsgiveravgift, skatt og trygdeavgift, og omkostninger knyttet til tvangsforretninger, tinglysing og garantistillelser. For 2013 foreslås det bevilget 150 mill. kroner under post 21. Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til regjeringens forslag. k r i t t s p a r t i e t viser til at d i s s e m e d l e m m e r foreslo en annen rammesum for ramme 20, jf. Innst. 2 S ( ). Denne ble imidlertid ikke vedtatt. D i s s e m e d l e m m e r mener dette var et mer ansvarlig utgiftsnivå for ramme 20 og fremmer derfor ikke endringsforslag på budsjettkapitler i denne innstilling, men viser til prioriteringene gjort i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for Post 22 Større IT-prosjekter, kan overføres Posten omfatter bevilgning til etatens eget arbeid med forvaltning av Altinn og med nytt analysesystem for gassavtaler, samt utviklingen av et nytt kontrollhjelpesystem, tilpasninger til EUs sparedirektiv, elektronisk skattekort, og nytt felles grunnlagsdatasystem. Prosjektene er nærmere omtalt ovenfor. For 2013 foreslås det bevilget 275,2 mill. kroner under post 22. For disse investeringsprosjektene kan det være behov for å inngå avtaler utover budsjettåret. Det bes derfor om at Skatteetaten gis fullmakt til å inngå slike avtaler innenfor de kostnadsrammene som er angitt foran, jf. forslag til romertallsvedtak VI. Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til regjeringens forslag. k r i t t s p a r t i e t viser til at d i s s e m e d l e m m e r foreslo en annen rammesum for ramme 20, jf. Innst. 2 S ( ). Denne ble imidlertid ikke vedtatt. D i s s e m e d l e m m e r mener dette var et mer ansvarlig utgiftsnivå for ramme 20 og fremmer derfor ikke endringsforslag på budsjettkapitler i denne innstilling, men viser til prioriteringene gjort i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres Posten omfatter en avsetning til IT-formål, herunder utgifter til større IT-utskiftinger i etaten. Posten kan også benyttes til vedlikehold av etatens programvare. For 2013 foreslås det bevilget 96,5 mill. kroner under post 45. I forbindelse med enkelte anskaffelser og prosjekter kan det være behov for å foreta bestillinger utover gitte bevilgninger. Det bes derfor om en bestillingsfullmakt på 30 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak IV Kap Skatteetaten Post 1 Refunderte utleggs- og tinglysingsgebyr Posten omfatter refusjon av gebyrer ved utleggsforretninger som utføres av de ordinære namsmenn, samt statens andel av de refusjoner skatteoppkreverne mottar fra debitor, jf. kap post 21. Post 2 Andre inntekter Posten omfatter blant annet refusjoner for utførte datatjenester for andre statlige virksomheter, gebyrer for folkeregisteropplysninger og enkelte andre refusjoner. Skatteetaten framleier en del lokaler. Ut fra den nære sammenhengen som det her er mellom utgifter og inntekter, vil nettoføring gi det beste uttrykket for de økonomiske realitetene. Finansdepartementet ber derfor om fullmakt til å nettoføre refusjonene som ut-