Innst. 5 S. ( ) Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen

Transkript

1 Innst. 5 S ( ) Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen Prop. 1 S ( ), Prop. 1 S Tillegg 3 ( ) og Prop. 33 S ( ) Innstilling fra finanskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2010 vedrørende rammeområde 20 Garanti-instituttet for eksportkreditt, rammeområde 21 Finansadministrasjon mv., enkelte tema under Finansdepartementet, enkelte garantier under Finansdepartementet og Nærings- og handelsdepartementet, statsbudsjettets 90-poster, kapitlene som gjelder overføring til og fra Statens pensjonsfond Utland mv., og fullmakt til å ta opp statslån i 2010

2

3 Innhold Side 1. Innledning Finansdepartementet Prioriterte oppgaver i Finansdepartementet i Oversiktstabeller for budsjettet Likestilling Miljø- og ressursspørsmål Rammeområde 20 Garanti-instituttet for eksportkreditt Sammendrag fra Prop. 1 S ( ) Nærings- og handelsdepartementet Stortingets vedtak om netto rammesum for rammeområde Kap Garanti-instituttet for eksportkreditt Kap Garanti-instituttet for eksportkreditt Kap Renter fra Garanti-instituttet for eksportkreditt Forslag til vedtak Rammeområde 21 Finansadministrasjon mv Sammendrag fra Prop. 1 S ( ) Finansdepartementet Stortingets vedtak om netto rammesum for rammeområde Kap Finansdepartementet Kap Kredittilsynet Kap Senter for statlig økonomistyring Kap Tiltak for å styrke statlig økonomi- og prosjektstyring Kap Toll- og avgiftsetaten Kap Skatteetaten Kap Statistisk sentralbyrå Kap Kompensasjon for merverdiavgift Kap Statens innkrevingssentral Kap EU-opplysning Kap Kjøp av klimakvoter Kap Statens finansfond Kap Statsgjeld, renter mv Kap Finansdepartementet Kap Senter for statlig økonomistyring Kap Toll- og avgiftsetaten Kap Skatteetaten Kap Statistisk sentralbyrå Kap Statens innkrevingssentral Kap Salg av klimakvoter Kap Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift Kap Renter av statens kapital i statens forretningsdrift Kap Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer Forslag til vedtak Statsbudsjettets 90-poster Innledning Sammendrag fra Prop. 1 S ( ) Gul bok Kap. 100 Utenriksdepartementet Kap. 161 Næringsutvikling Kap. 286 Forskningsfond... 28

4 5.5 Kap. 571 Rammetilskudd til kommuner og kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner Kap. 614 Boliglånsordningen i Statens Pensjonskasse Kap. 732 Regionale helseforetak Kap Infrastrukturfond (Nytt) Kap Direktoratet for naturforvaltning Kap Norsk kulturminnefond Kap Omlegging av energibruk og energiproduksjon Kap Forskning Kap CO 2 -håndtering Kap Statens lånekasse for utdanning Kap Husbanken Kap Innovasjon Norge Kap Klimatek (nytt) Kap SIVA SF Kap Eksportfinans ASA Kap Garanti-instituttet for eksportkreditt Kap Statnett SF (Nytt) Kap Utenriksdepartementet Kap Forskningsfond Kap Boliglånsordningen i Statens Pensjonskasse Kap Regionale helseforetak Kap Forvaltning av statlig eierskap Kap Fiskeri-, havbruks- og transportrettet FoU Kap Svinesundforbindelsen AS Kap Sametinget Kap Nasjonale minoriteter Kap Felles institusjoner og -inntekter under Forsvarsstaben Kap Statens lånekasse for utdanning Kap Husbanken Kap Innovasjon Norge Kap SIVA SF Kap Avdrag på utestående fordringer Kap Garanti-instituttet for eksportkreditt Kap Statslånemidler Garanti- og tilsagnsfullmakter og andre fullmakter under Finansdepartementet Fullmakter til å overskride gitte bevilgninger Kjøp av klimakvoter Fullmakter til å pådra staten forpliktelser utover gitte bevilgninger Andre fullmakter Finansiering av folketrygden Sammendrag fra Prop. 1 S ( ) Gul bok Statens pensjonsfond Utland Sammendrag fra Prop. 1 S ( ) Gul bok Kap Statens pensjonsfond Utland Kap Statens pensjonsfond Utland Side

5 9. Fullmakt til å ta opp statslån Sammendrag av Prop. 33 S ( ) Forslag fra mindretall Komiteens tilråding Side

6

7 Innst. 5 S ( ) Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen Prop. 1 S ( ), Prop. 1 S Tillegg 3 ( ) og Prop. 33 S ( ) Innstilling fra finanskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2010 vedrørende rammeområde 20 Garanti-instituttet for eksportkreditt, rammeområde 21 Finansadministrasjon mv., enkelte tema under Finansdepartementet, enkelte garantier under Finansdepartementet og Nærings- og handelsdepartementet, statsbudsjettets 90-poster, kapitlene som gjelder overføring til og fra Statens pensjonsfond Utland mv., og fullmakt til å ta opp statslån i 2010 Til Stortinget 1. Innledning Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Thomas Breen, Gunvor Eldegard, Irene Johansen, Gerd Janne Kristoffersen, lederen Torgeir Micaelsen, Torfinn Opheim og Dag Ole Teigen, fra Fremskrittspartiet, Ulf Leirstein, Jørund Rytman, Kenneth Svendsen og Christian Tybring-Gjedde, fra Høyre, Gunnar Gundersen, Arve Kambe og Jan Tore Sanner, fra Sosialistisk Venstreparti, Lars Egeland, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Kristelig Folkeparti, Hans Olav Syversen, og fra Venstre, Borghild Tenden, viser til Stortingets forretningsorden 21 femte og sjette ledd om fagkomiteenes behandling av statsbudsjettet. K o m i t e e n fremmer i denne innstillingen forslag om bevilgninger på statsbudsjettet for 2010 på de budsjettkapitlene som er fordelt til finanskomiteen under rammeområde 20 Garanti-instituttet for eksportkreditt og rammeområde 21 Finansadministrasjon mv. Videre fremmer k o m i t e e n forslag om bevilgninger på statsbudsjettets 90-poster, kap og kap Statens pensjonsfond Utland og kap Statslånemidler, som behandles utenfor rammeområdene. Disse rammeområdene og budsjettkapitlene ble fordelt k o m i t e e n ved stortingsvedtak 22. oktober 2009, jf. Innst. 27 S ( ) fra Stortingets presidentskap om fordeling til komiteene av rammeområder med budsjettkapitler og utkast til romertallsvedtak vedrørende forslaget til statsbudsjett for Fordelingen av budsjettkapitler og romertallsvedtak er senere supplert ved stortingsvedtak 3. november, 5. november og 10. november K o m i t e e n fremmer også forslag om fullmakter til Finansdepartementet om å ta opp statslån i Finansdepartementet 2.1 Prioriterte oppgaver i Finansdepartementet i 2010 Sammendrag fra Prop. 1 S ( ) Finansdepartementet I proposisjonens kapittel 2 er det redegjort for prioriterte oppgaver i Oppgaver som vil bli særlig prioritert av Finansdepartementet i 2010, er følgende: arbeidet med Statens pensjonsfond arbeidet med finanskrisen regelverksarbeid på finansmarkedsområdet innsats mot skatteunndragelser og annen økonomisk kriminalitet arbeidet med bærekraftig utvikling og klima.

8 8 Innst. 5 S K o m i t e e n tar omtalen til orientering. 2.2 Oversiktstabeller for budsjettet Sammendrag fra Prop. 1 S ( ) Finansdepartementet I proposisjonens kapittel 3 er det oversiktstabeller over utgifter og inntekter fordelt på kapitler, bruk av stikkordet "kan overføres", samt årsverksanslag per 1. mars 2009 på Finansdepartementets område. K o m i t e e n tar omtalen til orientering. 2.3 Likestilling Sammendrag fra Prop. 1 S ( ) Finansdepartementet I proposisjonens kapittel 5 er det gitt en oversikt over status for arbeidet med likestilling på Finansdepartementets område, jf. likestillingsloven 1 bokstav a. K o m i t e e n tar omtalen til orientering. 2.4 Miljø- og ressursspørsmål Sammendrag fra Prop. 1 S ( ) Finansdepartementet I proposisjonens kapittel 6 er det redegjort for miljø- og ressurstiltak på Finansdepartementets område. K o m i t e e n tar omtalen til orientering. 3. Rammeområde 20 Garanti-instituttet for eksportkreditt 3.1 Sammendrag fra Prop. 1 S ( ) Nærings- og handelsdepartementet Tabell 3.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster under rammeområde 20 Kap. Post Formål Prop. 1 S Utgifter i hele kroner Statens forretningsdrift 2460 Garanti-instituttet for eksportkreditt Driftsresultat: Driftsinntekter, refusjon av driftsutgifter fra risikoavsetningsfond Driftsutgifter, overslagsbevilgning Tilskudd til administrasjon av garantiordning for langsiktige kraftavtaler Sum utgifter rammeområde Inntekter i hele kroner Avskrivninger, avsetninger til investeringsformål og inntekter av statens forretningsdrift i samband med nybygg, anlegg mv Garanti-instituttet for eksportkreditt Tilbakeføring fra Gammel alminnelig ordning Tilbakeføring fra Gammel særordning for utviklingsland

9 Innst. 5 S Kap. Post Formål Prop. 1 S Renter og utbytte mv Renter fra Garanti-instituttet for eksportkreditt Renter Sum inntekter rammeområde Netto rammeområde Stortingets vedtak om netto rammesum for rammeområde 20 K o m i t e e n viser til Stortingets vedtak 26. november 2009, der netto utgiftsramme for rammeområde 20 er fastsatt til kroner, jf. Innst. 2 S ( ). 3.3 Kap Garanti-instituttet for eksportkreditt Post 24 Driftsresultat (i kr) Underpost Betegnelse Regnskap 2008 Saldert budsjett 2009 Forslag Driftsinntekter, refusjon av driftsutgifter fra risikoavsetningsfond Driftsutgifter, overslagsbevilgning Sum post NÆRINGS- OG HANDELSDEPARTEMENTET Administrasjon GIEK har fått økte rammer for sin garantivirksomhet, og har hatt en stor aktivitetsøkning i 2008 og GIEK mottar nå betraktelig flere saker for behandling enn før. Sakene har endret karakter og er ofte mer kompliserte enn tidligere samtidig som de økonomiske utsiktene i verden er forverret. For å møte den økte etterspørselen og tilfredsstille behovet for saksbehandlingskapasitet og kompetanse i risikovurderingene, har GIEK økt bemanningen. Flere nyansettelser i 2009 vil få helårsvirkning fra 2010, og i tillegg vil GIEK få økte husleiekostnader. GIEK vil også fortsette arbeidet med anskaffelse av nytt saksbehandlingssystem. Det legges opp til at utvikling og implementering av valgt løsning for nytt system skal starte opp i slutten av Det foreslås en ramme for administrasjonsbudsjettet på 69,3 mill. kroner. GIEKs administrasjonsutgifter dekkes inn av premieinntekter fra ordningene. Post 72 Tilskudd til administrasjon av garantiordning for langsiktige kraftavtaler NÆRINGS- OG HANDELSDEPARTEMENTET For å forskuttere administrasjonskostnadene til Garantiordningen for langsiktige kraftavtaler til industrien, foreslås det en bevilgning på 10 mill. kroner. GIEK skal tilbakebetale forskutteringen når økonomien i ordningen tilsier det. K o m i t e e n s f l e r t a l l, alle unntatt medlemmet fra Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag. Komiteens medlem fra Venstre viser til sin merknad under omtalen av garantiordningen for langsiktige kraftavtaler nedenfor. Garantivedtak NÆRINGS- OG HANDELSDEPARTEMENTET Alminnelig garantiordning Ordningen bidrar til at norske eksportbedrifter får nye kontrakter og er viktig for verdiskaping og sysselsetting i Norge. Garantiene er spesielt viktig for små og mellomstore bedrifter. Per 21. august 2009 var 61,4 mrd. kroner bundet under rammen, og søknader for 28,9 mrd. kroner lå til behandling. For å opprettholde forutsigbare rammevilkår for norske bedrifter foreslås dagens garantiramme videreført. Totalrammen for nye og gamle tilsagn og garantiansvar i 2010 under Alminnelig ordning og Gammel alminnelig ordning foreslås på dette grunnlag satt til 110 mrd. kroner, jf. forslag til vedtak VIII nr. 2 i proposisjonen.

10 10 Innst. 5 S Garantiordningen for investeringer i og eksport til utviklingsland (U-landsordningen) Ordningen brukes for å møte etterspørselen etter garantier som dekker lån til land med høyere risiko enn det som er akseptabelt under Alminnelig garantiordning, og fungerer som et supplement. Per 21. august 2009 var 0,8 mrd. kroner bundet under rammen, og søknader for 1,7 mrd. kroner lå til behandling. Det foreslås at ordningen videreføres innenfor en ramme for nye og gamle tilsagn og garantiansvar på 3,15 mrd. kroner i 2010, men likevel slik at rammen ikke overstiger sju ganger det til enhver tid innestående beløp på ordningens grunnfond, jf. forslag til vedtak VIII nr. 3 i proposisjonen. Garantiordning for byggelån til skip Rammen for ordningen er 8 mrd. kroner. Per 21. august 2009 var garantier for 3,9 mrd. kroner bundet under rammen og søknader for 0,3 mrd. kroner lå til behandling. På bakgrunn av fortsatt usikkerhet i markedene og GIEKs vurdering av forventet aktivitetsnivå, foreslås ordningen videreført med en totalramme for nye og gamle tilsagn og garantiansvar på til sammen 6,5 mrd. kroner i 2010, jf. forslag til vedtak VIII nr. 4 i proposisjonen. Garantiordning for langsiktige kraftavtaler til kraftintensiv industri Regjeringen foreslår å etablere en ny garantiordning for langsiktige kraftavtaler til kraftintensiv industri med en ramme på 20 mrd. kroner. Garantiordningen innebærer at GIEK, innenfor EØS-avtalens rammer, skal kunne gi garantier på kommersielle vilkår for kraftintensiv industris kjøp av kraft. Formålet med ordningen er å bidra til å skape økt likviditet i markedet for lange kraftavtaler. Dette vil være et viktig bidrag til å sikre at den kraftintensive industrien videreutvikler sin virksomhet i Norge. Ordningen skal forbeholdes bedrifter innenfor Statistisk sentralbyrås næringskoder 20, 21, 24 og 27 (SN2002) som samtidig har et årlig kraftforbruk på minimum 10 GWh. Næringskodene omfatter virksomheter innenfor trelast og trevare, treforedling, kjemiske produkter og metaller. En kraftavtale må ha en varighet på minst sju år for å kunne bli omfattet av ordningen. Garantier kan gis til både konsortier og enkeltbedrifter. Ordningen skal være på kommersielle vilkår og i tråd med fastsatte prinsipper i EØS-regelverket. Videre skal garantiene til enhver tid maksimalt dekke 80 pst. av den utestående finansielle forpliktelsen garantien svarer mot. Ordningen skal notifiseres til EFTAs kontrollorgan ESA høsten Totalrammen for nye tilsagn og garantiansvar i 2010 under Garantiordning for langsiktige kraftavtaler til kraftintensiv industri foreslås på dette grunnlag satt til 20 mrd. kroner, jf. forslag til vedtak VIII nr. 5 i proposisjonen. Forslag til garantivedtak er ført opp under kapittel 11 Komiteens tilråding, pkt. A. Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Regjeringens brutte løfter om industrikraftregime og Regjeringens politikk vedrørende hjemfall av vannkraft. Disse medlemmer viser til Høyres subsidiære forslag om å utsette hjemfall i 30 år, som er et betydelig bedre tiltak for å sikre gunstige langsiktige kraftavtaler til kraftkrevende industri. D i s s e m e d l e m m e r synes heller ikke Regjeringen treffer godt med virkemidlene når man gir for kort tidsbegrensning på garantiavtalene iht. industriens ønsker. Disse medlemmer viser derfor til Høyres forslag om å ikke tidsbegrense kraftavtalene og Høyres subsidiære forslag om 40 års varighet. D i s s e m e d - l e m m e r mener Regjeringen ikke tar på alvor de store investeringene som skal gjøres i denne bransjen de neste årene når det kun blir tilbudt avtalevarighet på 20 år, på investeringer som strekker seg vesentlig lenger. Disse medlemmer viser til at garantiordningen gjelder for priser som likevel er oppnåelige i markedet og dermed ikke er tilpasset storforbrukere av kraft. Mange av disse bedriftene har tidligere selv eid kraften og trenger ikke statlige garantier for å sikre seg kraft, men bedre rammebetingelser for å kunne betale markedspris for kraften. Garantiordningen for langsiktige kraftavtaler til kraftintensiv industri er ikke i nærheten av Regjeringens løfter om industrikraftregime og er også betydelig dårligere enn de ordningene disse medlemmer tidligere har fremmet forslag om. Komiteens medlemmer fra Kristelig F o l k e p a r t i o g V e n s t r e viser til at nærmere av landets industriansatte markerte sin misnøye mot den rød-grønne regjeringens manglende innfrielse av sine egne valgløfter i Soria Moria om langsiktig kraft til norsk industri, gjennom en politisk streik onsdag 3. juni i år. Bakgrunnen for streiken var at Regjeringen i sin Soria Moria-erklæring i 2005 lovte å "utrede og innføre et nytt industrikraftmarked". I 2006 gjentok og forsterket Regjeringen løftet. Det er etter disse medlemmers syn rimelig langt fra et nytt industrikraftmarked til forslaget om å innføre et symbolsk støttebeløp forvaltet av Innovasjon Norge, basert på en ordning Frankrike har hatt i mange år og som Regjeringen kunne ha innført for

11 Innst. 5 S lenge siden, og en garantiordning administrert av GIEK. Disse medlemmer er ikke nødvendigvis imot at GIEK skal forvalte en slik garantiordning, men mener for det første at en slik administrasjon bør kunne finansieres innenfor de bevilgninger GIEK allerede får over statsbudsjettet. Dernest er det svært lite som tyder på at det kommer til å være behov for å administrere noe som helst i løpet av 2010 da ordningen først skal gjennom en langdryg godkjennelsesprosedyre hos ESA. Komiteens medlem fra Kristelig Folk e p a r t i viser til at regjeringspartiene har brutt sitt løfte til industrien om billigere kraft. Ordningen med et innkjøpskonsortium for kjøp av kraft er en garantiordning for bedrifter som kjøper kraft sammen til markedsmessige priser, og det er overraskende at dette fremstilles som det industrikraftregime industrien ønsket seg og som regjeringspartiene har lovt siden D e t t e m e d l e m viser til at dette er priser som er oppnåelige i markedet uansett, men selvsagt avhengig av størrelsen på innkjøpene og ikke minst forholdet til fremtidige terminer for kjøpene og kjøpernes soliditet. 3.4 Kap Garanti-instituttet for eksportkreditt Post 71 Tilbakeføring fra Gammel alminnelig ordning, og post 72 Tilbakeføring fra Gammel særordning for utviklingsland (i kr) Post Betegnelse Regnskap 2008 Saldert budsjett 2009 Forslag Tilbakeføring fra Gammel alminnelig ordning Tilbakeføring fra Gammel særordning for utviklingsland NÆRINGS- OG HANDELSDEPARTEMENTET Ved behandlingen av St.prp. nr. 59 ( ) og statsbudsjettframlegget for 2000 ble det avklart at fjorårets overskuddslikviditet utover 25 mill. kroner årlig tilbakeføres fra Gammel alminnelig ordning, og at hele fjorårets overskuddslikviditet årlig tilbakeføres fra Gammel særordning for utviklingsland. Bevilgningsforslagene for 2010 er i henhold til dette. 3.5 Kap Renter fra Garanti-instituttet for eksportkreditt Post 80 Renter NÆRINGS- OG HANDELSDEPARTEMENTET Nærings- og handelsdepartementet inngikk 15. mai 2009 en låneavtale med Garanti-instituttet for eksportkreditt (GIEK). Bakgrunnen for låneavtalen var at GIEK måtte dekke et erstatningsansvar under garantiordningen for byggelån. GIEK skal betale renter av den til enhver tid utestående andel av lånet. Renten fastsettes til renten for forvaltningsbedriftenes mellomværende med statskassen og meddeles hvert halvår i rundskriv fra Finansdepartementet. På denne bakgrunn foreslås en bevilgning på 2,8 mill. kroner. 3.6 Forslag til vedtak K o m i t e e n viser til at forslaget til bevilgning vedrørende rammeområde 20 fra komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Venstre, er ført opp under kapittel 11 Komiteens tilråding, pkt. A. Forslaget er i samsvar med Stortingets vedtak om netto rammesum på rammeområde 20, jf. avsnitt 3.2. Det er bare forslag som er i samsvar med vedtatt rammesum som kan føres opp i denne innstillingen, jf. forretningsordenen 21, femte ledd.

12 12 Innst. 5 S Rammeområde 21 Finansadministrasjon mv. 4.1 Sammendrag fra Prop. 1 S ( ) Finansdepartementet Tabell 4.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster under rammeområde 21 Kap. Post Formål Prop. 1 S Utgifter i hele kroner Finansdepartementet 1600 Finansdepartementet Driftsutgifter Spesielle driftsutgifter, kan overføres Tilskuddsmidler fra Finansmarkedsfondet Kredittilsynet Driftsutgifter Senter for statlig økonomistyring Driftsutgifter Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres Tiltak for å styrke statlig økonomi- og prosjektstyring Spesielle driftsutgifter, kan overføres Toll- og avgiftsetaten Driftsutgifter Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres Skatteetaten Driftsutgifter Spesielle driftsutgifter Større IT-prosjekter, kan overføres Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres Statistisk sentralbyrå Driftsutgifter Spesielle driftsutgifter, kan overføres Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres Kompensasjon for merverdiavgift Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner, overslagsbevilgning Tilskudd til private og ideelle virksomheter, overslagsbevilgning Statens innkrevingssentral Driftsutgifter Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres EU-opplysning Tilskudd til frivillige organisasjoner Kjøp av klimakvoter Driftsutgifter, kan overføres Kvotekjøp, generell ordning, kan overføres Kvotekjøp, statsansattes flyreiser, kan overføres Statens finansfond Tilskudd til drift

13 Innst. 5 S Kap. Post Formål Prop. 1 S 1650 Statsgjeld, renter mv Driftsutgifter Renter og provisjon mv. på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning Sum utgifter rammeområde Inntekter i hele kroner Inntekter under departementene 4600 Finansdepartementet Diverse refusjoner Avkastning fra Finansmarkedsfondet Senter for statlig økonomistyring Økonomitjenester Toll- og avgiftsetaten Ekspedisjonsgebyr Andre inntekter Refunderte pante- og tinglysingsgebyr Gebyr på kredittdeklarasjoner Overtredelsesgebyr - valutadeklarering Skatteetaten Refunderte utleggs- og tinglysingsgebyr Andre inntekter Gebyr for utleggsforretninger Gebyr for bindende forhåndsuttalelser Statistisk sentralbyrå Salgsinntekter Oppdragsinntekter Tvangsmulkt Statens innkrevingssentral Refusjoner Misligholdte lån i Statens lånekasse for utdanning Bøter, inndragninger Trafikantsanksjoner Forsinkelsesgebyr, Regnskapsregisteret Salg av klimakvoter Salgsinntekter Avskrivninger, avsetninger til investeringsformål og inntekter av statens forretningsdrift i samband med nybygg, anlegg mv Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift Avskrivninger

14 14 Innst. 5 S Kap. Post Formål Prop. 1 S Renter og utbytte mv Renter av statens kapital i statens forretningsdrift Renter av statens faste kapital Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer Av statskassens foliokonto i Norges Bank Av verdipapirer og bankinnskudd i utenlandsk valuta Av innenlandske verdipapirer Av alminnelige fordringer Av driftskreditt til statsbedrifter Renteinntekter fra bytteavtaler mv Garantiprovisjon Sum inntekter rammeområde Netto rammeområde Stortingets vedtak om netto rammesum for rammeområde 21 K o m i t e e n viser til Stortingets vedtak 26. november 2009, der netto utgiftsramme for rammeområde 21 er fastsatt til kroner, jf. Innst. 2 S ( ). Det er bare forslag som i sum er i samsvar med vedtatt utgiftsramme som kan føres opp i denne innstillingen, jf. forretningsordenen 21, femte ledd. Komiteens medlemmer fra Frems k r i t t s p a r t i e t viser til sitt alternative budsjettforslag for 2010, jf. Innst. 2 S ( ), hvor det bl.a. er foreslått en rekke bevilgningskutt til drift og administrasjon innenfor Finansdepartementets område. Fremskrittspartiets rammeforslag fikk ikke flertall, og d i s s e m e d l e m m e r fremmer derfor ikke bevilgningsforslag under rammeområde 21 Finansadministrasjon mv. Disse medlemmer vil allikevel kommentere områder der det er behov for forbedringer. Disse medlemmer konstaterer at til tross for at Regjeringen iverksetter en rekke omorganiseringer og effektiviseringstiltak innenfor flere områder, så er disse ikke beregnet å føre til besparelser. Disse medlemmer mener at delmålet med ethvert effektiviseringstiltak må være å redusere statens kostnader, og ønsker derfor å redusere bevilgningene slik at reelle besparelser oppnås. D i s s e m e d l e m m e r ønsker å stanse den uhemmede utgiftsveksten i det offentlige, og ønsket derfor redusert bevilgning under Finansdepartementet i forhold til Regjeringens forslag. Kredittilsynet Disse medlemmer viser til at det i effektiviseringsarbeidet til Kredittilsynet har blitt lagt stor vekt på utvikling av nye og eksisterende datasystemer og løsninger. Allikevel kan det ikke synes at dette resulterer i lavere kostnader. Toll- og avgiftsetaten Disse medlemmer minner om at Riksrevisjonens virksomhetskontroll flere ganger har vist betydelige svakheter i Toll- og avgiftsetatens evne til å gjennomføre forutsatte risikoanalyser med sikte på en effektiv kontroll. Sammenslåing av tolldistrikter har ifølge rapporter ikke gitt de forespeilede resultater. Disse medlemmer påpeker at heller ikke forslaget til driftsbudsjett for 2010 reflekterer de forventede driftsbesparelsene. Disse medlemmer registrerer at Norges komplekse og omfattende toll- og avgiftssystem bidrar til en stadig økende arbeidsbyrde for toll- og avgiftsetaten. Disse medlemmer mener imidlertid at løsningen på denne utfordringen ikke ligger i å øke bevilgningene til etaten, men heller å gjennomgå tollog avgiftsreglene med sikte på forenklinger for brukerne og økt bruk av elektroniske løsninger, samtidig som etatens rutiner for risikoanalyse fullt ut implementeres. Sistnevnte er et forhold hvor ansvaret i første rekke ligger hos etatens ledelse. Disse medlemmer mener Finansdepartementet bør følge opp at kontrollrutiner og risikoanalyser i fremtiden medfører effektiv ressursutnyttelse. Disse medlemmer mener videre at flere kameraer på grenseovergangene vil medføre lettere jobb for tollerne og mer effektiv kontroll over grensen. Disse medlemmer vil påpeke at Riksrevisjonen gjentatte ganger har tatt opp manglende elektronisk innrapportering av særavgifter. Helt tilbake i brev av 11. mai 2004 til Toll- og avgiftsdirektoratet

15 Innst. 5 S tok Riksrevisjonen dette opp. Direktoratet opplyste den gang at det tok sikte på at elektronisk innrapportering ville bli gjennomført i kommende strategiperiode ( ), og at dette skulle være en prioritert oppgave. Elektronisk innrapportering har over flere år vært nevnt i virksomhetens tildelingsbrev som et virkemiddel for å redusere næringslivets rapporteringsbyrder. Disse medlemmer viser til at Riksrevisjonen igjen påpeker at toll- og avgiftsetaten fortsatt foretar manuell registrering av innsendte avgiftsoppgaver i avgiftsfastsettelsessystemet AFS. D i s s e m e d l e m m e r viser til at Finansdepartementet opplyser at det i løpet av 2009 er planlagt at AFS skal endres slik at systemet kan motta elektroniske særavgiftsoppgaver. D i s s e m e d l e m m e r påpeker at manuell registrering av avgiftsoppgaver anses å være ressurskrevende, kilde til feilregistrering og bidrar til å øke behovet for kompenserende tiltak. Disse medlemmer understreker at toll- og avgiftsetaten per 1. mars 2009 disponerer hele årsverk. Ved en endret toll- og avgiftspolitikk, samt en effektivisering innen etaten, er disse medlemm e r overbevist om at toll- og avgiftsetaten ikke trenger en så stor økning i bevilgningene for 2010 som foreslås. Skatteetaten Disse medlemmer viser til at driftsutgiftene til skatteetaten stadig økes til tross for at skatteetaten har vært igjennom en omorganisering som skulle gi besparelser og mer effektiv drift. Videre skulle man anta at man i 2010 med de IKT-løsningene som finnes, kan forvente enda mer besparelser og mindre behov for så mange ansatte. Disse medlemmer vil også anta at den nye ordningen med leveringsfritak for korrekt forhåndsutfylt selvangivelse, som 49,7 pst. av lønnstakerne og pensjonistene for inntektsåret 2007 valgte å benytte seg av, burde resultere i store besparelser for skatteetaten. Disse medl e m m e r antar også at det faktum at 63 pst. av dem som leverte selvangivelse gjorde det elektronisk, burde tilsi en enorm besparelse i ressursbruk for skatteetaten. D i s s e m e d l e m m e r registrerer at skatteetaten ikke har klart dette. Disse medlemmer påpeker at til tross for innføring av moderne IKT-systemer og enklere levering av selvangivelse, så får ikke skattebetalere tilbakeført for mye betalt skatt før ca. halvannen måned etter at selvangivelsen er levert, og for enkelte flere måneder senere. I andre land, som for eksempel Estland, tar det kun 2 3 dager før skatteyteren har skattepengene tilbake på kontoen sin. Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sitt alternative budsjettforslag for 2010, jf. Innst. 2 S ( ), som har en lavere ramme for område 21. D i s s e m e d l e m m e r fremmer på denne bakgrunn ikke bevilgningsforslag under rammeområde 21 Finansadministrasjon. Komiteens medlem fra Kristelig Folk e p a r t i viser til sitt budsjettforslag for 2010, jf. Innst. 2 S ( ), og vil på denne bakgrunn ikke fremme egne bevilgningsforslag under rammeområde 21 Finansadministrasjon i denne innstilling. D e t t e m e d l e m viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett foreslo en egen tiltakspakke mot svart økonomi, hvor tolletaten ble foreslått styrket med 10 mill. kroner, og skatteetaten styrket med 30 mill. kroner. D e t t e m e d l e m foreslo også en styrking av arbeidet med etikk i Statens pensjonsfond Utland med 2 mill. kroner, slik at rammeområde 21 samlet ble styrket med 42 mill. kroner. Komiteens medlem fra Venstre viser til sitt alternative budsjettforslag for 2010, nærmere omtalt i Innst. 2 S ( ), som har et forslag til utgiftsramme for rammeområde 21 som er 169,4 mill. kroner lavere enn det Stortinget har vedtatt. D e t t e m e d l e m fremmer på denne bakgrunn ikke bevilgningsforslag under rammeområde 21 Finansadministrasjon. 4.3 Kap Finansdepartementet Sammendrag fra Prop. 1 S ( ) Finansdepartementet (i kr) Post Betegnelse Regnskap 2008 Saldert budsjett 2009 Forslag Driftsutgifter Spesielle driftsutgifter, kan overføres Tilskuddsmidler fra Finansmarkedsfondet Innskudd egenkapital Folketrygdfondet Sum kap

16 16 Innst. 5 S Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstrep a r t i o g S e n t e r p a r t i e t, slutter seg til Regjeringens forslag. Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkep a r t i o g V e n s t r e viser til merknader fra respektive fraksjoner i avsnitt Kap Kredittilsynet Sammendrag fra Prop. 1 S ( ) Finansdepartementet (i kr) Post Betegnelse Regnskap 2008 Saldert budsjett 2009 Forslag Driftsutgifter Sum kap Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstrep a r t i o g S e n t e r p a r t i e t, slutter seg til Regjeringens forslag. Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkep a r t i o g V e n s t r e viser til merknader fra respektive fraksjoner i avsnitt 4.2. Komiteens medlemmer fra Høyre viser til merknader i Innst. 2 S ( ) og Høyres alternative budsjett hvor det er foreslått å styrke Kredittilsynet med 10 mill. kroner utover forslaget til Regjeringen. I en periode med ettervirkninger av en global finanskrise er arbeidet til Kredittilsynet svært viktig, og Høyre har da også foreslått en ekstrabevilgning i Revidert nasjonalbudsjett for 2008 og for Kap Senter for statlig økonomistyring Sammendrag fra Prop. 1 S ( ) Finansdepartementet (i kr) Post Betegnelse Regnskap 2008 Saldert budsjett 2009 Forslag Driftsutgifter Spesielle driftsutgifter, kan overføres Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres Sum kap Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstrep a r t i o g S e n t e r p a r t i e t, slutter seg til Regjeringens forslag. Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkep a r t i o g V e n s t r e viser til merknader fra respektive fraksjoner i avsnitt Kap Tiltak for å styrke statlig økonomi- og prosjektstyring Sammendrag fra Prop. 1 S ( ) Finansdepartementet (i kr) Post Betegnelse Regnskap 2008 Saldert budsjett 2009 Forslag Spesielle driftsutgifter, kan overføres Sum kap

17 Innst. 5 S Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstrep a r t i o g S e n t e r p a r t i e t, slutter seg til Regjeringens forslag. Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkep a r t i o g V e n s t r e viser til merknader fra respektive fraksjoner i avsnitt Kap Toll- og avgiftsetaten Sammendrag fra Prop. 1 S ( ) Finansdepartementet Post Betegnelse Regnskap 2008 (i kr) Saldert budsjett 2009 Forslag Driftsutgifter Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres Sum kap Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstrep a r t i o g S e n t e r p a r t i e t, slutter seg til Regjeringens forslag. Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkep a r t i o g V e n s t r e viser til merknader fra respektive fraksjoner i avsnitt Kap Skatteetaten Sammendrag fra Prop. 1 S ( ) Finansdepartementet Post Betegnelse Regnskap 2008 Saldert budsjett 2009 (i kr) Forslag Driftsutgifter Spesielle driftsutgifter Større IT-prosjekter, kan overføres Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres... Sum kap Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstrep a r t i o g S e n t e r p a r t i e t, slutter seg til Regjeringens forslag. Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkep a r t i o g V e n s t r e viser til merknader fra respektive fraksjoner i avsnitt 4.2. Komiteens medlemmer fra Høyre og V e n s t r e viser til at partiene i sine alternative statsbudsjett foreslår å avvikle arveavgiften, nærmere omtalt i Innst. 3 S ( ) og Innst. 4 L ( ). Ifølge departementet er kostnadene ved administrering av arveavgiften i 2010 beregnet til å utgjøre 76,9 mill. kroner. En avvikling av arveavgiften vil således medføre et tilsvarende mindrebehov for ressurser hos skatteetaten.

18 18 Innst. 5 S Kap Statistisk sentralbyrå Sammendrag fra Prop. 1 S ( ) Finansdepartementet (i kr) Post Betegnelse Regnskap 2008 Saldert budsjett 2009 Forslag Driftsutgifter Spesielle driftsutgifter, kan overføres Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres Sum kap Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstrep a r t i o g S e n t e r p a r t i e t, slutter seg til Regjeringens forslag. Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkep a r t i o g V e n s t r e viser til merknader fra respektive fraksjoner i avsnitt Kap Kompensasjon for merverdiavgift Sammendrag fra Prop. 1 S ( ) Finansdepartementet (i kr) Post Betegnelse Regnskap 2008 Saldert budsjett 2009 Forslag Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner, overslagsbevilgning Tilskudd til private og ideelle virksomheter, overslagsbevilgning Sum kap Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstrep a r t i o g S e n t e r p a r t i e t, slutter seg til Regjeringens forslag. Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkep a r t i o g V e n s t r e viser til merknader fra respektive fraksjoner i avsnitt Kap Statens innkrevingssentral Sammendrag fra Prop. 1 S ( ) Finansdepartementet (i kr) Post Betegnelse Regnskap 2008 Saldert budsjett 2009 Forslag Driftsutgifter Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres Sum kap Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstrep a r t i o g S e n t e r p a r t i e t, slutter seg til Regjeringens forslag. Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkep a r t i o g V e n s t r e viser til merknader fra respektive fraksjoner i avsnitt 4.2.

19 Innst. 5 S Kap EU-opplysning Sammendrag fra Prop. 1 S ( ) Finansdepartementet (i kr) Post Betegnelse Regnskap 2008 Saldert budsjett 2009 Forslag Tilskudd til frivillige organisasjoner Sum kap Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstrep a r t i o g S e n t e r p a r t i e t, slutter seg til Regjeringens forslag. Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkep a r t i o g V e n s t r e viser til merknader fra respektive fraksjoner i avsnitt Kap Kjøp av klimakvoter Sammendrag fra Prop. 1 S ( ) Finansdepartementet (i kr) Post Betegnelse Regnskap 2008 Saldert budsjett 2009 Forslag Driftsutgifter, kan overføres Kvotekjøp, generell ordning, kan overføres Kvotekjøp, statsansattes flyreiser, kan overføres Sum kap Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstrep a r t i o g S e n t e r p a r t i e t, slutter seg til Regjeringens forslag. Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkep a r t i o g V e n s t r e viser til merknader fra respektive fraksjoner i avsnitt 4.2. Komiteens medlem fra Venstre mener handel med utslippskvoter kan være et bidrag til å innfri Norges klimaforpliktelser. D e t t e m e d l e m vil imidlertid påpeke at behovet for kjøp av CO 2 -kvoter vil avgjøres av i hvor stor grad det gjennomføres nasjonale klimatiltak. D e t t e m e d l e m mener at de fleksible mekanismene kun skal være et supplement til nasjonale tiltak, og at minst halvparten av utslippsreduksjonene som forpliktelsen nå innebærer, skal tas nasjonalt. D e t t e m e d l e m viser videre til at Venstre, både i forbindelse med behandling av statsbudsjettet for 2007, 2008 og 2009 har vært kritisk til Regjeringens svært friske budsjettering når det gjelder kjøp av kvoter. Det har så langt kun vært kjøpt kvoter for en liten brøkdel av det som har vært avsatt i budsjettene. Regnskapet for 2008 viser for eksempel at det ble kjøpt kvoter for 4,7 mill. kroner, mens det ble budsjettert med 505 mill. kroner. D e t t e m e d l e m mener at Regjeringen fortsetter en trend med en altfor ambisiøs budsjettering når det foreslås å sette av mill. kroner til dette i Basert på tidligere erfaringer og det faktum at flere av de prosjekter Regjeringen vurderer foreløpig ikke er godkjent av FN under rammene av klimakonvensjonen, foreslo d e t t e m e d l e m at posten reduseres med 505 mill. kroner, tilsvarende den budsjetterte bevilgningen for 2009 i Venstres alternative statsbudsjett 2010, nærmere omtalt i Innst. 2 S ( ).

20 20 Innst. 5 S Kap Statens finansfond Sammendrag fra Prop. 1 S ( ) Finansdepartementet Post Betegnelse Regnskap 2008 (i kr) Saldert budsjett 2009 Forslag Tilskudd til drift Sum kap Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstrep a r t i o g S e n t e r p a r t i e t, slutter seg til Regjeringens forslag. Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkep a r t i o g V e n s t r e viser til merknader fra respektive fraksjoner i avsnitt Kap Statsgjeld, renter mv. Sammendrag fra Prop. 1 S ( ) Finansdepartementet Post Betegnelse Regnskap 2008 (i kr) Saldert budsjett 2009 Forslag Driftsutgifter Renter og provisjon m.m. på utenlandsk statsgjeld, -615 overslagsbevilgning Renter og provisjon mv. på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning... Sum kap Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstrep a r t i o g S e n t e r p a r t i e t, slutter seg til Regjeringens forslag. Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkep a r t i o g V e n s t r e viser til merknader fra respektive fraksjoner i avsnitt Kap Finansdepartementet Sammendrag fra Prop. 1 S ( ) Finansdepartementet Post Betegnelse Regnskap 2008 (i kr) Saldert budsjett 2009 Forslag Diverse inntekter Diverse refusjoner Refusjon av foreldrepenger Refusjon av sykepenger Avkastning fra Finansmarkedsfondet Sum kap

21 Innst. 5 S Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstrep a r t i o g S e n t e r p a r t i e t, slutter seg til Regjeringens forslag. Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkep a r t i o g V e n s t r e viser til merknader fra respektive fraksjoner i avsnitt Kap Senter for statlig økonomistyring Sammendrag fra Prop. 1 S ( ) Finansdepartementet (i kr) Post Betegnelse Regnskap 2008 Saldert budsjett 2009 Forslag Økonomitjenester Sum kap Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstrep a r t i o g S e n t e r p a r t i e t, slutter seg til Regjeringens forslag. Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkep a r t i o g V e n s t r e viser til merknader fra respektive fraksjoner i avsnitt Kap Toll- og avgiftsetaten Sammendrag fra Prop. 1 S ( ) Finansdepartementet (i kr) Post Betegnelse Regnskap 2008 Saldert budsjett 2009 Forslag Ekspedisjonsgebyr Andre inntekter Refunderte pante- og tinglysingsgebyr Gebyr på kredittdeklarasjoner Refusjon arbeidsmarkedstiltak Refusjon av foreldrepenger Refusjon lærlinger Refusjon av sykepenger Overtredelsesgebyr - valutadeklarering Sum kap Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstrep a r t i o g S e n t e r p a r t i e t, slutter seg til Regjeringens forslag. Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkep a r t i o g V e n s t r e viser til merknader fra respektive fraksjoner i avsnitt 4.2.

22 22 Innst. 5 S Kap Skatteetaten Sammendrag fra Prop. 1 S ( ) Finansdepartementet (i kr) Post Betegnelse Regnskap 2008 Saldert budsjett 2009 Forslag Refunderte utleggs- og tinglysingsgebyr Andre inntekter Gebyr for utleggsforretninger Gebyr for bindende forhåndsuttalelser Refusjon arbeidsmarkedstiltak Refusjon av foreldrepenger Refusjon lærlinger Refusjon av sykepenger Sum kap Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstrep a r t i o g S e n t e r p a r t i e t, slutter seg til Regjeringens forslag. Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkep a r t i o g V e n s t r e viser til merknader fra respektive fraksjoner i avsnitt Kap Statistisk sentralbyrå Sammendrag fra Prop. 1 S ( ) Finansdepartementet (i kr) Post Betegnelse Regnskap 2008 Saldert budsjett 2009 Forslag Salgsinntekter Oppdragsinntekter Refusjon arbeidsmarkedstiltak Refusjon av foreldrepenger Refusjon av sykepenger Tvangsmulkt Sum kap Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstrep a r t i o g S e n t e r p a r t i e t, slutter seg til Regjeringens forslag. Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkep a r t i o g V e n s t r e viser til merknader fra respektive fraksjoner i avsnitt 4.2.

23 Innst. 5 S Kap Statens innkrevingssentral Sammendrag fra Prop. 1 S ( ) Finansdepartementet (i kr) Post Betegnelse Regnskap 2008 Saldert budsjett 2009 Forslag Refusjoner Refusjon av foreldrepenger Refusjon av sykepenger Misligholdte lån i Statens lånekasse for utdanning Bøter, inndragninger Trafikantsanksjoner Forsinkelsesgebyr, Regnskapsregisteret Sum kap Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstrep a r t i o g S e n t e r p a r t i e t, slutter seg til Regjeringens forslag. Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkep a r t i o g V e n s t r e viser til merknader fra respektive fraksjoner i avsnitt Kap Salg av klimakvoter Sammendrag fra Prop. 1 S ( ) Finansdepartementet (i kr) Post Betegnelse Regnskap 2008 Saldert budsjett 2009 Forslag Salgsinntekter Sum kap Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstrep a r t i o g S e n t e r p a r t i e t, slutter seg til Regjeringens forslag. Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkep a r t i o g V e n s t r e viser til merknader fra respektive fraksjoner i avsnitt 4.2. Komiteens medlemmer fra Høyre, K r i s t e l i g F o l k e p a r t i o g V e n s t r e viser til at Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2009 fremmet følgende forslag: "Stortinget ber Regjeringen i budsjettet for 2010 legge frem en vurdering av effekten ved helt eller delvis å slette klimakvoter fremfor å selge disse i markedet sammenliknet med å øremerke gevinsten ved kvotesalget til andre utslippsreduserende tiltak, og legge frem forslag om enten redusert kvotesalg eller øremerking av salgsgevinster til klimatiltak." Disse medlemmer konstaterer at dette ikke er gjort. Komiteens medlemmer fra Høyre og V e n s t r e har merket seg at Regjeringen har budsjettert med salg av klimakvoter over Finansdepartementets budsjett for 825 mill. kroner. D i sse medlemm e r viser til at mengden kvoter som det er budsjettert med salg av, i mengde er en betydelig del av Norges årlige klimagassutslipp. Disse medlemmer har merket seg at miljøeffekten av et slikt kvotesalg ikke er drøftet i proposisjonen. Komiteens medlemmer fra Høyre viser til EUs klimakvotesystem, hvor det er den samlede tilgangen på utslippskvoter som bestemmer hvor store klimagassutslippene faktisk blir. Når Norge selger 6,33 mill. tonn CO 2 inn i kvotesystemet, betyr det at EUs klimagassutslipp øker tilsvarende. D i s s e