Budsjett-innst. S. nr. 6

Transkript

1 Budsjett-innst. S. nr. 6 ( ) Budsjettinnstilling til Stortinget fra finanskomiteen St.prp. nr. 1 ( ), St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 ( ) og St.prp. nr. 7 ( ) Innstilling fra finanskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2007 vedrørende rammeområde 21 (eksportgarantier mv.), rammeområde 22 (finansadministrasjon), enkelte tema under Finansdepartementet, enkelte garantier under Finansdepartementet og Nærings- og handelsdepartementet, statsbudsjettets 90-poster, kapitlene som gjelder overføring til eller fra Statens pensjonsfond - Utland og fullmakt til å ta opp statslån mv.

2

3 INNHOLD 1. Innledning Temaer under Finansdepartementet Prioriterte oppgaver i Sammendrag fra St.prp. nr. 1 ( ) Finansdepartementet Komiteens merknader Oppfølging av anmodningsvedtak Sammendrag fra St.prp. nr. 1 ( ) Finansdepartementet Komiteens merknader Oversiktstabeller for budsjettet Sammendrag fra St.prp. nr. 1 ( ) Finansdepartementet Komiteens merknader Likestilling Sammendrag fra St.prp. nr. 1 ( ) Komiteens merknader Miljø- og ressursspørsmål Sammendrag fra St.prp. nr. 1 ( ) Finansdepartementet Komiteens merknader Rammeområde 21 Eksportgarantier Sammendrag fra St.prp. nr. 1 ( ) Nærings- og handelsdepartementet Stortingets vedtak om netto rammesum for rammeområde Kap Garanti-Instituttet for Eksportkreditt (jf. kap. 5460) Sammendrag fra St.prp. nr. 1 ( ) Nærings- og handelsdepartementet Komiteens merknader Kap Garanti-Instituttet for Eksportkreditt (jf. kap. 2460) Sammendrag Komiteens merknader Rammeområde 22 Finansadministrasjon Sammendrag fra St.prp. nr. 1 ( ) Finansdepartementet Stortingets vedtak om netto rammesum for rammeområde Kap Finansdepartementet (jf. kap. 4600) Sammendrag Komiteens merknader Kap Kredittilsynet (jf. kap. 4602) Sammendrag Komiteens merknader Kap Toll- og avgiftsetaten (jf. kap. 4610) Sammendrag Komiteens merknader Kap Skatteetaten (jf. kap. 4618) Sammendrag Komiteens merknader Kap Statistisk sentralbyrå (jf. kap. 4620) Komiteens merknader Kap Tiltak for å styrke statlig økonomi- og prosjektstyring Sammendrag Komiteens merknader Kap Senter for statlig økonomistyring (jf. kap. 4631)... 17

4 4.9.1 Sammendrag Komiteens merknader Kap Kompensasjon for merverdiavgift Sammendrag Komiteens merknader Kap Statens innkrevingssentral (jf. kap. 4634) Sammendrag Komiteens merknader Kap EU-opplysning Sammendrag Komiteens merknader Kap Kjøp av klimakvoter Sammendrag Komiteens merknader Kap Statsgjeld, renter m.m Sammendrag Komiteens merknader Kap Statsgjeld, avdrag og innløsning Sammendrag Komiteens merknader Kap Finansdepartementet (jf. kap. 1600) Sammendrag Komiteens merknader Kap Toll- og avgiftsetaten (jf. kap. 1610) Sammendrag Komiteens merknader Kap Skatteetaten (jf. kap. 1618) Sammendrag Komiteens merknader Kap Statistisk sentralbyrå (jf. kap. 1620) Sammendrag Komiteens merknader Kap Senter for statlig økonomistyring (jf. kap. 1631) Sammendrag Komiteens merknader Kap Statens innkrevingssentral (jf. kap. 1634) Sammendrag Komiteens merknader Kap Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift (jf ) Sammendrag fra St.prp. nr. 1 ( ) Gul bok Komiteens merknader Kap Renter av statens kapital i statens forretningsdrift (jf. kap ) Sammendrag fra St.prp. nr. 1 ( ) Gul bok Komiteens merknader Kap Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer Sammendrag fra St.prp. nr. 1 ( ) Gul bok Komiteens merknader Kap Finnmarkseiendommen Sammendrag fra St.prp. nr. 1 ( ) Arbeids- og inkluderingsdepartementet Komiteens merknader Forslag til vedtak Statsbudsjettets 90-poster Sammendrag fra St.prp. nr. 1 ( ) Gul bok og St.prp. nr. 1 ( ) Kap. 100 Utenriksdepartementet (jf. kap. 3100) Post 90 Lån til norske borgere i utlandet som ikke er sjømenn Sammendrag fra St.prp. nr. 1( ) Utenriksdepartementet Komiteens merknader Kap. 161 Næringsutvikling Post 95 NORFUND - grunnfondskapital ved investeringer i utviklingsland... 25

5 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 ( ) Utenriksdepartementet Komiteens merknader Kap. 286 Fondet for forsking og nyskaping (jf. kap. 3286) Post 95 Fondskapital Sammendrag fra St.prp. nr. 1 ( ) Kunnskapsdepartementet Komiteens merknader Kap. 732 Regionale helseforetak (jf. kap. 3732) Post 90 Lån til investeringsformål i helseforetak og post 91 Opptrekksrenter, overslagsbevilgning Sammendrag fra St.prp. nr. 1 ( ) Helse- og omsorgsdepartementet Komiteens merknader Kap. 967 Investeringsselskap - ARGENTUM Post 90 Egenkapitaltilskudd Kap Vegfond Post 95 Vegfond Kap Norsk kulturminnefond (jf. kap. 4432) Post 90 Fondskapital Sammendrag fra St.prp. nr. 1 ( ) Miljøverndepartementet Komiteens merknader Kap Boliglån til statsansatte Post 90 Lån, overslagsbevilgning Sammendrag fra St.prp. nr. 1 ( ) Fornyings- og administrasjonsdepartementet Komiteens merknader Kap Statsgjeld, avdrag og innløsning Post 98 Avdrag på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning Sammendrag fra St.prp. nr. 1 ( ) Finansdepartementet Komiteens merknader Kap Omlegging av energibruk og energiproduksjon Post 95 Kapitalinnskudd Sammendrag fra St.prp. nr. 1 ( ) Olje- og energidepartementet Komiteens merknader Kap (NY) Forskning - Fond for energi- og petroleumsforskning Post 90 (NY) Fond for energi- og petroleumsforskning Kap Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 5310) Post 90 Lån til Statens lånekasse for utdanning, overslagsløyving Sammendrag fra St.prp. nr. 1 ( ) Utdannings- og forskningsdepartementet Komiteens merknader Kap Den norske stats husbank (jf. kap og 5615) Post 90 Lån til Husbanken, overslagsbevilgning Sammendrag fra St.prp. nr. 1 ( ) Kommunal- og regionaldepartementet Komiteens merknader Innovasjon Norge (jf. kap og 5625) Post 90 Lån fra statskassen til utlånsvirksomhet, overslagsbevilgning Sammendrag fra St.prp. nr. 1 ( ) Nærings- og handelsdepartementet Komiteens merknader Kap SIVA SF (jf. kap og 5613) Post 90 Lån, overslagsbevilgning Sammendrag fra St.prp. nr. 1 ( ) Nærings- og handelsdepartementet Komiteens merknader Post 95 Egenkapital Sammendrag fra St.prp. nr. 1 ( ) Nærings- og handelsdepartementet Komiteens merknader Kap Garanti-Instituttet for Eksportkreditt (jf. kap. 5460) Sammendrag fra St.prp. nr. 1 ( ) Nærings- og handelsdepartementet Komiteens merknader Kap Utenriksdepartementet (jf. kap. 100) Post 90 Tilbakebetaling av nødlån i utlandet Sammendrag fra St.prp. nr. 1 ( ) Utenriksdepartementet Komiteens merknader Kap Nasjonale minoriteter... 31

6 Post 90 (NY) Avvikling av Romanifolkets fond Kap Sametinget Post 90 (NY) Avvikling av Samefolkets fond Kap Regionale helseforetak (jf. kap 732) Post 90 Avdrag på investeringslån Sammendrag fra St.prp. nr. 1 ( ) Helse- og omsorgsdepartementet Komiteens merknader Kap Forvaltning av statlig eierskap (jf. kap. 950 og 5656) Post 96 Salg av aksjer Sammendrag fra St.prp. nr. 1 ( ) Nærings- og handelsdepartementet Komiteens merknader Kap Oslo Lufthavn AS Post 90 Avdrag på lån Sammendrag fra St.prp. nr. 1 ( ) Samferdselsdepartementet Komiteens merknader Kap Svinesundforbindelsen AS (jf. kap. 1322) Post 90 Avdrag på lån Sammendrag fra St.prp. nr. 1 ( ) Samferdselsdepartementet Komiteens merknader Kap Felles ledelse og kommandoapparat (jf. kap. 1720) Post 90 Lån til boligformål Sammendrag fra St.prp. nr. 1 ( ) Forsvarsdepartementet Komiteens merknader Kap Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 2410) Post 90 Avdrag, post 91 Tap og avskrivninger og post 93 Omgjøring av studielån til stipend Sammendrag fra St.prp. nr. 1 ( ) Utdannings- og forskningsdepartementet Komiteens merknader Kap Den norske stats husbank (jf. kap. 2412) Post 90 Avdrag Sammendrag fra St.prp. nr. 1 ( ) Kommunal- og regionaldepartementet Komiteens merknader Kap Statens miljøfond, avdrag Post 91 Innbetaling av avdrag Sammendrag fra St.prp. nr. 1 ( ) Miljødepartementet Komiteens merknader Kap Innovasjon Norge (jf. kap og 5625) Post 90 Avdrag på utestående fordringer Sammendrag fra St.prp. nr. 1 ( ) Utenriksdepartementet Komiteens merknader Kap SIVA SF (jf. kap og 5613) Post 90 (ny) Avdrag på utestående fordringer Sammendrag Komiteens merknader Kap Avdrag på utestående fordringer Post 91 Alminnelige fordringer Sammendrag fra St.prp. nr. 1 ( ) Finansdepartementet Komiteens merknader Post 98 Alminnelige fordringer Sammendrag Komiteens merknader Kap Statslånemidler Post 90 Lån Sammendrag fra St.prp. nr. 1 ( ) Gul bok Komiteens merknader Garanti- og tilsagnsfullmakter og andre fullmakter under Finansdepartementet Fullmakter til å overskride gitte bevilgninger Merinntektsfullmakter Finansdepartementet... 34

7 Toll- og avgiftsetaten Skatteetaten Senter for statlig økonomistyring Statens innkrevingssentral Statistisk sentralbyrå - overskridelsesfullmakt vedr. oppdragsinntekter Fullmakter til å pådra staten forpliktelser utover gitte bevilgninger Fullmakter til å inngå avtaler om investeringsprosjekter Sammendrag fra St.prp. nr. 1 ( ) Finansdepartementet Komiteens merknader Garantifullmakter Den nordiske investeringsbanks grunnkapital Den nordiske investeringsbanks prosjektinvesteringslån (PIL) Den nordiske investeringsbank miljølåneordning (MIL) Fullmakt til fortsatt bobehandling Sammendrag fra St.prp. nr. 1 ( ) Finansdepartementet Komiteens merknader Andre fullmakter Uoppklarte differanser og feilføringer hos regnskapsførere og/eller i statsregnskapet Sammendrag fra St.prp. nr. 1 ( ) Finansdepartementet Komiteens merknader Finansiering av folketrygden Sammendrag fra St.prp. nr. 1 ( ) Gul bok og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 ( ) Komiteens merknader Statens pensjonsfond - Utland Kap Statens pensjonsfond - Utland Sammendrag fra St.prp. nr. 1 ( ) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 ( ) Komiteens merknader Kap Statens pensjonsfond - Utland Sammendrag fra St.prp. nr. 1( ) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 ( ) Komiteens merknader Fullmakt til å ta opp statslån Sammendrag fra St.prp. nr. 7 ( ) Komiteens merknader Forslag fra mindretall Komiteens tilråding... 40

8

9 Budsjett-innst. S. nr. 6 ( ) Budsjettinnstilling til Stortinget fra finanskomiteen St.prp. nr. 1 ( ), St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 ( ) og St.prp. nr. 7 ( ) Innstilling fra finanskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2007 vedrørende rammeområde 21 (eksportgarantier mv.), rammeområde 22 (finansadministrasjon), enkelte tema under Finansdepartementet, enkelte garantier under Finansdepartementet og Nærings- og handelsdepartementet, statsbudsjettets 90-poster, kapitlene som gjelder overføring til eller fra Statens pensjonsfond - Utland og fullmakt til å ta opp statslån mv. Til Stortinget 1. INNLEDNING Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Marianne Aasen Agdestein, Alf Jakobsen, Rolf Terje Klungland, Torgeir Micaelsen, lederen Reidar Sandal og Eirin Kristin Sund, fra Fremskrittspartiet, Gjermund Hagesæter, Ulf Leirstein, Jørund Rytman og Christian Tybring- Gjedde, fra Høyre, Svein Flåtten, Peter Skovholt Gitmark og Jan Tore Sanner, fra Sosialistisk Venstreparti, Magnar Lund Bergo og Heikki Holmås, fra Kristelig Folkeparti, Aud Kvalbein, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, og fra Venstre, Lars Sponheim, viser til Stortingets forretningsorden 19 femte og sjette ledd, og fremmer i denne innstillingen forslag om bevilgninger på statsbudsjettet for 2007 under de kapitler og poster som omfattes av rammeområde 21 Eksportgarantier mv. og rammeområde 22 Finansadministrasjon, samt statsbudsjettets 90-poster, kap. 2800/5800 Statens petroleumsfond og kap Statslånemidler, som behandles utenfor rammeområdene. Disse kapitlene ble fordelt til finanskomiteen ved Stortingets vedtak 19. oktober 2006, jf. Innst. S. nr. 4 ( ) Innstilling fra Stortingets presidentskap om fordeling til komiteene av rammeområder med budsjettkapitler og utkast til romertallsvedtak vedrørende forslaget til statsbudsjett for K o m i t e e n viser til at det er fremmet i alt 4 tilleggsproposisjoner til St.prp. nr. 1 ( ) etter at denne ble lagt frem 6. oktober I Stortingets møte 14. november 2006 ble forslagene under de enkelte kapitler fordelt på rammeområder og sendt komiteen i samsvar med Stortingets vedtak om fordeling til komiteene ved behandlingen av Innst. S. nr. 4 ( ). St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 ( ) berører bl.a. folketrygden og Statens pensjonsfond - Utland. I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 ( ) er det fremmet forslag under ett nytt kapittel, samt fire nye romertall. Fordelingen av disse fremgår av sak nr. 3.4, referat av Stortingets møte 14. november TEMAER UNDER FINANS- DEPARTEMENTET 2.1 Prioriterte oppgaver i Sammendrag fra St.prp. nr. 1 ( ) Finansdepartementet I proposisjonens kapittel 2 er det redegjort for prioriterte oppgaver i Oppgaver som vil bli særlig prioritert av Finansdepartementet i 2007, er følgende: arbeidet med Statens pensjonsfond kjøp av klimakvoter i samsvar med Kyotoavtalen gjennomføring av internasjonale forpliktelser og modernisering og oppdatering av regelverk på finansmarkedsområdet innsats mot skatte- og avgiftsunndragelser og annen økonomisk kriminalitet reorganisering av skatteetaten.

10 10 Budsjett-innst. S. nr Komiteens merknader K o m i t e e n tar dette til orientering. Komiteens medlemmer fra Fremskrittsp a r t i e t viser til sitt alternative budsjett hvor det er foreslått en rekke bevilgningskutt til drift og administrasjon innenfor rammeområde 22. D i s s e m e d l e m - m e r konstaterer at til tross for at Regjeringen viderefører en rekke omorganiseringer og effektiviseringstiltak innenfor flere områder, er disse ikke beregnet å føre til besparelser. D i s s e m e d l e m m e r mener at delmålet med ethvert effektiviseringstiltak må være å redusere statens kostnader, og ønsker derfor å redusere bevilgningene slik at reelle besparelser oppnås. D i s s e m e d l e m m e r har i sitt alternative budsjett foreslått å redusere bevilgningene under kap Kredittilsynet, kap Toll- og avgiftsetaten, kap Skatteetaten, kap Statistisk sentralbyrå, kap Tiltak for å styrke statlig økonomi- og prosjektstyring, kap Senter for statlig økonomistyring samt kap Statens innkrevingssentral. Av ovennevnte områder ønsker d i s s e m e d l e m m e r spesielt å kommentere kap. 1602, kap samt kap D i s s e m e d l e m m e r viser til at Kredittilsynets egen virksomhetsutøvelse blant annet inkluderer effektiv ressursbruk, forenkling av regelverk og økt bruk av elektroniske løsninger, noe som også bør resultere i reduserte driftskostnader for tilsynet. D i s s e m e d - l e m m e r viser også til Kredittilsynets egen brukerundersøkelse som viser at tilsynet i liten grad har lyktes i å utvikle og forenkle regelverket. D i s s e m e d l e m m e r minner også om at Riksrevisjonens virksomhetskontroll i 2004 viste betydelige svakheter i Toll- og avgiftsetatens evne til å gjennomføre forutsatte risikoanalyser med sikte på en effektiv kontroll. Sammenslåing av tolldistrikter har ifølge rapporten heller ikke gitt forespeilte resultater. Disse medlemmer påpeker at heller ikke forslaget til driftsbudsjett for 2007 reflekterer de forventede driftsbesparelsene. Disse medlemmer registrerer at Norges komplekse og omfattende avgiftssystem bidrar til en stadig økende arbeidsbyrde for Toll- og avgiftsetaten. D i s s e m e d l e m m e r mener imidlertid at løsningen på denne utfordringen ikke ligger i å øke bevilgningene til etaten, men heller å gjennomgå toll- og avgiftsreglene med sikte på forenklinger for brukerne, økt bruk av elektroniske løsninger, samtidig som etatens rutiner for risikoanalyse fullt ut implementeres. Sistnevnte er et forhold hvor ansvaret i første rekke ligger hos etatens ledelse. D i s s e m e d l e m m e r ønsker også å fjerne innførselsmerverdiavgiften og innføre et system med snudd avregning. Dette kan spare staten for over 100 mill. kroner, og samfunnet minst 330 mill. kroner årlig. D i s s e m e d l e m m e r mener Finansdepartementet bør følge opp at kontrollrutiner og risikoanalyser i fremtiden medfører effektiv ressursutnyttelse. D i s s e m e d l e m m e r viser videre til at et betydelig antall tollsatser er fjernet eller trappes ned med hensyn til avvikling, og forutsetter at dette vil medføre mindre arbeid for tollvesenet. Lavere avgiftssatser på vin og brennevin i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett forutsettes også å redusere incentivene til smugling av slike varer og redusere arbeidsmengden for tollvesenet. D i s s e m e d l e m m e r ønsker på den annen side at narkotika- og grensekontroll prioriteres med sikte på å bekjempe organisert kriminalitet og menneskesmugling, samt forebygge virkningene av at slike varer tilflyter det norske illegale markedet. Foreslåtte kutt skal ikke ramme denne aktiviteten. D i s s e m e d l e m m e r er svært kritiske til den stadig økende rollen som er tiltenkt Senter for statlig økonomistyring (SSØ). D i s s e m e d l e m m e r stiller seg tvilende til om hvorvidt SSØ er et nyttig verktøy for å oppnå mer effektiv ressursstyring og bedre regnskapsføring i statlige virksomheter. D i s s e m e d l e m m e r minner blant annet om at antall bemerkninger fra Riksrevisjonen ikke er blitt redusert i senterets levetid, noe som gir en indikasjon på senterets egnethet og effektivitet. D i s s e m e d l e m m e r finner også SSØs virksomhet å være i konkurranse med privat økonomisk rådgivning, og finner det oppsiktsvekkende at senteret kun benyttes selektivt til tross for at tjenestene i mange tilfeller tilbys uten kostnader for brukeren. D i s s e m e d l e m m e r registrerer også at SSØ har et høyt antall ansatte og at disse er lokalisert over et stort geografisk område. D i s s e m e d l e m m e r stiller seg tvilende til hvorvidt en slik geografisk spredning er hensiktsmessig og effektiv. D i s s e m e d l e m m e r viser til sitt alternative budsjett hvor rammeområde 22 totalt er foreslått redusert med kr D i s s e m e d l e m m e r vil derfor stemme imot foreslåtte bevilgninger på rammeområde 22, med begrunnelse i at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett ønsket andre prioriteringer enn det Regjeringen og stortingsflertallet har lagt opp til. D i s s e m e d l e m m e r viser ellers til Regjeringens omtale av reorganisering av skatteetaten, jf. kap D i s s e m e d l e m m e r viser til at Regjeringens forslag til en ny klage- og nemndsstruktur begrunnes ut ifra argumentene om å få til likebehandling av skatteytere og å få til en mer effektiv utnyttelse av etatens ressurser. D i s s e m e d l e m m e r er bekymret for at skatteyteres reelle mulighet for å kunne klage, og få en behandling som i sterk grad ivaretar rettssikkerheten, kan bli redusert med den endringen i klage- og nemndsstrukturen som nå foreslås. Når det nå også skal stilles spesielle krav om formell utdannelse til et flertall av medlemmene i klagenemndene, forsvinner også lekmenns mulighet for skjønnsmessige vurderinger, slik systemet i dag har vektlagt. D i s s e m e d l e m m e r vil derfor be om at Regjeringen vurderer denne endringen særskilt, og d i s s e m e d l e m m e r fremmer følgende forslag:

11 Budsjett-innst. S. nr "Stortinget ber Regjeringen gjennomgå foreslått klage- og nemndsstruktur i forbindelse med omorganiseringen av skatteetaten, med sikte på å sikre klagere bedre rettssikkerhet. Dette kan gjøres ved å etablere klagenemnd på både lokalnivå og regionnivå." D i s s e m e d l e m m e r viser videre til at det i dag er de kommunale skatteoppkrevere som har ansvaret for innkrevingen av 5 skattarter; forskuddstrekk, arbeidsgiveravgift, forhåndsskatt/resterende skatt, forskuddsskatt og restskatt. Innkrevingen av én skattart; merverdiavgift, har hittil vært tillagt de statlige skattefogdkontorene. D i s s e m e d l e m m e r mener Regjeringen i forbindelse med reorganisering av skatteetaten bør vurdere om de kommunale skatteoppkreverne bør overta også innkrevingen av merverdiavgift. Dette kan gi høyere løsningsgrad, bedre kundebehandling og redusert ressursbruk. Årsaken til at samlet ressursbruk vil gå ned, er at de merverdiavgiftspliktige virksomheter allerede er "kunder" hos skatteoppkreverne. Besparelsen hos de statlige skattekontorene ved at merverdiavgiftsinnkrevingen i sin helhet blir overført til kommunene, vil være vesentlig større enn de marginale merkostnader som de kommunale skatteoppkreverne vil oppleve når antall skattarter de har ansvaret for øker fra 5 til 6. D i s s e m e d l e m m e r mener at det som også taler for en vurdering av dette spørsmålet, er at overføring av merverdiavgiftsinnkrevingen til kommunene kan være nødvendig også av rettssikkerhetsgrunner. Allerede ved Stortingets behandling av skattebetalingsordningen (Ot.prp. nr. 17 (1951)) ble det knesatt et rettssikkerhetsprinsipp om at fastsetting og innkreving av skatt ikke skal skje på samme hånd. Dette er senere bekreftet bl.a. ved Stortingets behandling av organisering av ligningsetaten på 1960-tallet og i forbindelse med NOU 1993:1 Reorganisering av Skatteetaten, se Innst. S. nr. 24 ( ). Fastsetting av merverdiavgift og innkreving av merverdiavgift har hittil blitt gjort i to forskjellige statlige etater - henholdsvis ved fylkesskattekontorene og ved skattefogdkontorene. I den nye organisasjonsmodellen for skatteetaten foreslås fastsetting og innkreving av merverdiavgift lagt til samme skattekontor. Dette mener d i s s e m e d l e m m e r ikke er rettssikkerhetsmessig i samsvar med prinsippene om avstand og arbeidsdeling. Ved å flytte innkrevingen av merverdiavgift fra skatteetaten til de kommunale skatteoppkrevere, fjerner man risikoen for svekket rettssikkerhet. D i s s e m e d l e m m e r vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag: "Stortinget ber Regjeringen vurdere om innkrevingen av merverdiavgift skal overføres til de kommunale skatteoppkreverkontor." 2.2 Oppfølging av anmodningsvedtak Sammendrag fra St.prp. nr. 1 ( ) Finansdepartementet I proposisjonens kapittel 3 gis en oversikt over anmodningsvedtak fra Stortinget som er omtalt i dokumenter fra Finansdepartementet som legges fram i forbindelse med budsjettforslaget for Komiteens merknader K o m i t e e n tar dette til orientering, og viser til de respektive merknader i Budsjett-innst. S. nr. 1 ( ), Innst. O. nr. 10 ( ) og under kapittel 2 i denne innstillingen. Komiteens medlemmer fra Fremskrittsp a r t i e t merker seg at utredningen vedrørende snudd avregning trekker ut. D i s s e m e d l e m m e r finner dette noe merkelig ettersom mye av utredningsarbeidet allerede er gjort av KPMG publisert i rapporten "Beregning og betaling av merverdiavgift ved import av varer" (2005), og ber Regjeringen få fortgang i dette arbeidet. D i s s e m e d l e m m e r er av den oppfatning at det burde latt seg gjøre å innføre et system med snudd avregning allerede tidlig i Oversiktstabeller for budsjettet Sammendrag fra St.prp. nr. 1 ( ) Finansdepartementet I proposisjonens kapittel 4 er oversiktstabeller over utgifter og inntekter fordelt på kapitler, bruk av stikkordet "kan overføres", samt årsverksanslag pr. 1. mars 2005 på Finansdepartementets område Komiteens merknader K o m i t e e n tar dette til orientering. 2.4 Likestilling Sammendrag fra St.prp. nr. 1 ( ) I proposisjonens kapittel 6 er det gitt en oversikt over status for arbeidet med likestilling på Finansdepartementets område, jf. likestillingsloven 1a Komiteens merknader K o m i t e e n tar dette til orientering. 2.5 Miljø- og ressursspørsmål Sammendrag fra St.prp. nr. 1 ( ) Finansdepartementet I proposisjonens kapittel 7 er det redegjort for miljøog ressurstiltak på Finansdepartementets område Komiteens merknader K o m i t e e n tar dette til orientering.

12 12 Budsjett-innst. S. nr RAMMEOMRÅDE 21 EKSPORTGARANTIER 3.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 ( ) Nærings- og handelsdepartementet Tabell 3.1 Oversikt over kapitler og poster under rammeområde 21 Kap. Post Formål St.prp. nr. 1 Utgifter i hele kroner 2460 Garanti-Instituttet for Eksportkreditt (jf. kap. 5460) Driftsresultat: Driftsinntekter, refusjon av driftsutgifter fra risikoavsetningsfond Driftsutgifter, overslagsbevilgning Sum utgifter rammeområde Inntekter i hele kroner 5460 Garanti-Instituttet for Eksportkreditt (jf. kap. 2460) Tilbakeføring fra Gammel alminnelig ordning Tilbakeføring fra Gammel særordning for utviklingsland Sum inntekter rammeområde Netto rammeområde Stortingets vedtak om netto rammesum for rammeområde 21 K o m i t e e n viser til Stortingets vedtak 28. november 2006 der netto utgiftsramme for rammeområde 21 er fastsatt til kroner, jf. Budsjett-innst. S. I ( ). De fremsatte bevilgningsforslag nedenfor er i samsvar med denne rammen, jf. Stortingets forretningsorden Kap Garanti-Instituttet for Eksportkreditt (jf. kap. 5460) Sammendrag fra St.prp. nr. 1 ( ) Nærings- og handelsdepartementet Post/ underpost Betegnelse Regnskap 2005 Saldert budsjett 2005 Forslag Driftsresultat: 24.1 Driftsinntekter, refusjon av driftsinntekter fra risikoavsetningsfond Driftsutgifter, overslagsbevilgning Sum post Garanti-Instituttet for Eksportkreditts garantiordninger dekker sine administrasjonsutgifter. GIEK mottar refusjoner for de ordningene som forvaltes for andre. Administrasjonsutgiftene føres etter kontantprinsippet. Deler av administrasjonskostnadene til GIEK Kredittforsikring AS (GK) inngår i posten. Denne vil bli redusert fra 2006 som følge av at GK har overtatt en vesentlig del av administrasjonen selv. Fortsatt vil GIEK stå for IT-drift, resepsjon/sentralbord, felles rekvisita o.l. Dette vil føres som utgift og inntekt hos GIEK. Arbeidet med vurdering av søknader og oppfølging av tapsutsatte engasjementer stiller store krav til kompetanse i GIEK. Den interne gjennomgangen av mål- og risikovurderinger i virksomheten viser at GIEKs risikoer i dag særlig er knyttet til tilgangen på god og stabil kompetanse. Det legges derfor opp at GIEKs saksbehandlerkapasitet og juridiske kompetanse styrkes i I tillegg er det behov for å styrke GIEKs informasjonsarbeid. På dette grunnlag foreslås rammen for administrasjonsbudsjettet satt til 46,5 mill. kroner i 2007, dvs. en økning på 2 mill. kroner fra ALMINNELIG GARANTIORDNING Det er for tiden stor aktivitet i norsk eksportindustri, spesielt innenfor maritim næring og olje/gass. GIEK rapporterer om et økende antall henvendelser fra industrien og har forventninger om at dette skal resultere i flere større saker. Rammen for Alminnelig ordning var pr. 1. september 2006 utnyttet med ca. 28,8 mrd. kroner. I tillegg hadde GIEK mottatt nye søknader med et ansvarsbeløp på i overkant av 12 mrd. kroner på samme tidspunkt. Garantirammen for ordningen har siden 2002 vært på 40 mrd. kroner. Henvendelser og søknader om GIEKs garantier varierer over tid med mange mrd. kroner. I tillegg er det også andre forhold som tilsier behov for å ha en margin

13 Budsjett-innst. S. nr på ordningen. GIEK inngår reforsikringsavtaler med andre lands garantiinstitutter, og i enkeltsaker blir GIEKs ramme teknisk bundet av eksport fra utenlandske prosjektpartnere inntil reforsikring i saken er ferdig avtalt, dvs. i hele tilsagnsperioden. En vesentlig del av GIEKs saker er dessuten i utenlandsk valuta, og GIEKs garantiansvar kan endres betydelig som følge av valutakursutvikling. En eventuell køsituasjon under garantiordningen kan gi norske eksportører dårligere konkurransevilkår enn bedrifter i andre land ved at de må vente på finansiering. En økning av rammen vil gi forutsigbare rammebetingelser for næringslivet og legge til rette for at GIEK kan oppfylle sitt hovedmål om eksportfremme. Det foreslås derfor å øke garantirammen for Alminnelig ordning med 10 mrd. kroner slik at total ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar under gammel og ny Alminnelig ordning settes til 50 mrd. kroner, jf. forslag til vedtak VIII, 2 i proposisjonen. GARANTIORDNINGEN FOR INVESTERINGER I OG EKSPORT TIL UTVIKLINGSLAND (U-LANDSORDNINGEN) Det er også stor etterspørsel etter garantier som dekker lån til land med høyere risiko enn det som er akseptabelt under Alminnelig garantiordning. U-landsordningen er derfor et nyttig supplement. Garantirammen for U-landsordningen er på 1,5 mrd. kroner. Pr. 1. september 2006 var rammen under ordningen utnyttet med ca. 1,379 mrd. kroner (summen av utestående ansvar og tilsagn). Grunnfondet utgjorde ca. 276 mill. kroner. Ettersom styringsregelen for ordningen slår fast at rammen ikke skal overskride fem ganger innestående beløp på grunnfondet, er rammen dermed fullt utnyttet. Rammen har de siste årene begrenset aktiviteten under ordningen. U-landsordningen skal gå i balanse på lang sikt når det tas hensyn til grunnfondet. Fondet representerer en likviditetsbuffer som GIEK trekker veksler på når det ikke er likviditet i ordningen. Utestående fordringer og premieinntekter skal benyttes til å bygge opp grunnfondet til opprinnelig størrelse på 300 mill. kroner. Anslag for framtidige gjenvinninger under ordningen viser at grunnfondet i løpet av de nærmeste år vil komme opp på opprinnelig nivå. Erfaringene med og økonomien i ordningen tilsier at ordningens garantiramme kan økes uten at det er nødvendig med nye bevilgninger til grunnfondet. Tilsagn binder erfaringsmessig en stor del av rammen til enhver tid fordi det tar lang tid før tilsagn resulterer i polise. Mange tilsagn faller dessuten bort uten at de resulterer i polise. Det foreslås derfor at den totale tilsagns- og ansvarsrammen for U-landsordningen økes fra 1,5 til 2,1 mrd. kroner. Begrensningen om at rammen ikke kan overstige fem ganger det til enhver tid innestående beløp på ordningens grunnfond, foreslås samtidig økt til sju ganger fondets størrelse, jf. forslag til vedtak VIII, 3 i proposisjonen. GARANTIORDNING FOR BYGGELÅN TIL SKIP Ordningen foreslås videreført innenfor en totalramme for nye og gamle tilsagn og garantier på 2,5 mrd. kroner for 2007, jf. forslag til vedtak VIII, 4 i proposisjonen Komiteens merknader K o m i t e e n slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak I og II.1 og II.3 under kapittel 11 Komiteens tilråding, A. Rammeområde 21. Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag om utvidelse av U-landsordningen, jf. forslag til vedtak II.2 under kapittel 11 Komiteens tilråding, A. Rammeområde 21. Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og V e n s t r e viser til merknad og forslag i Budsjett-innst. S. I ( ) der Regjeringen bes komme tilbake til Stortinget med forslag til økning i rammen til GIEKs U-landsordning fra 2,1 mrd. kroner til 3 mrd. kroner i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for Komiteens medlemmer fra Fremskrittsp a r t i e t viser til at Garanti-Instituttet for eksportkreditt (GIEK) er med på å sikre at norske bedrifter kan foreta investering og eksport til bedrifter i verdens aller fattigste land, og sikrer mulighetene for utbygging av næringsliv og infrastruktur for de fattige landene. 3.4 Kap Garanti-Instituttet for Eksportkreditt (jf. kap. 2460) Sammendrag Tabell 3.3 Kap Garanti-Instituttet for Eksportkreditt (jf. kap. 2460) Post Betegnelse Komiteens merknader K o m i t e e n slutter seg til Regjeringens Regnskap 2005 Saldert budsjett 2006 Forslag Tilbakeføring fra risikoavsetningsfond for SUS/ Baltikum-ordningen Tilbakeføring fra Gammel alminnelig ordning Tilbakeføring fra Gammel særordning for utviklingsland Sum kap

14 14 Budsjett-innst. S. nr RAMMEOMRÅDE 22 FINANSADMINISTRASJON 4.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 ( ) Finansdepartementet Tabell 4.1 Oversikt over kapitler og poster under rammeområde 22 Kap. Post Formål St.prp. nr. 1 Utgifter i hele kroner Finansdepartementet 1600 Finansdepartementet Driftsutgifter Spesielle driftsutgifter, kan overføres Tilskuddsmidler fra Finansmarkedsfondet Kredittilsynet Driftsutgifter Toll- og avgiftsetaten Driftsutgifter Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres Skatteetaten Driftsutgifter Spesielle driftsutgifter Større IT-prosjekter, kan overføres Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres Statistisk sentralbyrå Driftsutgifter Spesielle driftsutgifter, kan overføres Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres Tiltak for å styrke statlig økonomi- og prosjektstyring Spesielle driftsutgifter, kan overføres Senter for statlig økonomistyring Driftsutgifter Spesielle driftsutgifter, kan overføres Kompensasjon for merverdiavgift Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner, ny ordning, overslagsbevilgning Tilskudd til private og ideelle virksomheter, overslagsbevilgning Statens innkrevingssentral Driftsutgifter EU-opplysning Tilskudd til frivillige organisasjoner Kjøp av klimakvoter Spesielle driftsutgifter, kan overføres Statsgjeld, renter m.m Driftsutgifter Renter og provisjon m.m. på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning Sum utgifter rammeområde Inntekter i hele kroner Inntekter under departementene 4600 Finansdepartementet Diverse refusjoner Avkastning fra Finansmarkedsfondet Toll- og avgiftsetaten Ekspedisjonsgebyr Andre inntekter Refunderte pante- og tinglysingsgebyrer Gebyr på kredittdeklarasjoner

15 Budsjett-innst. S. nr Kap. Post Formål St.prp. nr Skatteetaten Refunderte utleggs- og tinglysingsgebyrer Andre inntekter Gebyr for utleggsforretninger Gebyr for bindende forhåndsuttalelser Statistisk sentralbyrå Salgsinntekter Oppdragsinntekter Tvangsmulkt Senter for statlig økonomistyring Økonomitjenester Statens innkrevingssentral Refusjoner Misligholdte lån i Statens lånekasse for utdanning Bøter, inndragninger Vegadministrasjonsgebyr Forsinkelsesgebyr, Regnskapsregisteret Avskrivninger, avsetninger til investeringsformål og inntekter av statens forretningsdrift i samband med nybygg, anlegg mv Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift Avskrivninger Renter og utbytte mv Renter av statens kapital i statens forretningsdrift Renter av statens faste kapital Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer Av statskassens foliokonto i Norges Bank Av verdipapirer og bankinnskudd i utenlandsk valuta Av innenlandske verdipapirer Av alminnelige fordringer Av driftskreditt til statsbedrifter Finnmarkseiendommen Renter Sum inntekter rammeområde Netto rammeområde Stortingets vedtak om netto rammesum for rammeområde 22 K o m i t e e n viser til Stortingets vedtak 28. november 2006 der netto utgiftsramme for rammeområde 22 er fastsatt til kr , jf. Budsjett-innst. S. I ( ). De fremsatte bevilgningsforslag nedenfor er i samsvar med denne rammen, jf. Stortingets forretningsorden 19. Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og V e n s t r e viser til sine partiers alternative budsjettforslag, jf. Budsjett-innst. S. I ( ), samt til de respektive merknader under pkt foran. D i s s e m e d l e m m e r fremmer på denne bakgrunn ikke forslag under rammeområde 22 Finansadministrasjon. 4.3 Kap Finansdepartementet (jf. kap. 4600) Sammendrag Post Betegnelse Regnskap 2005 Saldert budsjett 2006 Forslag Driftsutgifter Spesielle driftsutgifter, kan overføres Tilskuddsmidler fra Finansmarkedsfondet Sum kap

16 16 Budsjett-innst. S. nr Komiteens merknader Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstrep a r t i o g S e n t e r p a r t i e t, slutter seg til Regjeringens Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og V e n s t r e viser til merknad under pkt. 4.2 foran. 4.4 Kap Kredittilsynet (jf. kap. 4602) Sammendrag Post Betegnelse Regnskap 2005 Saldert budsjett 2006 Forslag Driftsutgifter Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 727 Sum kap Komiteens merknader Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstrep a r t i o g S e n t e r p a r t i e t, slutter seg til Regjeringens Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og V e n s t r e viser til merknad under pkt. 4.2 foran. 4.5 Kap Toll- og avgiftsetaten (jf. kap. 4610) Sammendrag Post Betegnelse Regnskap 2005 Saldert budsjett 2006 Forslag Driftsutgifter Spesielle driftsutgifter, overslagsbevilgning Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres Sum kap Komiteens merknader Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstrep a r t i o g S e n t e r p a r t i e t, slutter seg til Regjeringens Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og V e n s t r e viser til merknad under pkt. 4.2 foran. 4.6 Kap Skatteetaten (jf. kap. 4618) Sammendrag Post Betegnelse Regnskap 2005 Saldert budsjett 2006 Forslag Driftsutgifter Spesielle driftsutgifter Større IT-prosjekter, kan overføres Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres Sum kap

17 Budsjett-innst. S. nr Komiteens merknader Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstrep a r t i o g S e n t e r p a r t i e t, slutter seg til Regjeringens Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og V e n s t r e viser til merknad under pkt. 4.2 foran. Komiteens medlemmer fra Høyre og V e n s t r e viser til at Høyre og Venstre i sine alternative budsjetter foreslo å styrke innsatsen for å avdekke skatteunndragelsen og dermed en økt bevilgning til skatteetaten slik at det kunne opprettes nye årsverk i skatteetaten og hos kemnerkontorene, til sammen 70 mill. kroner og 5 mill. kroner til nye årsverk i Økokrim, under rammeområde 5, for å følge opp økonomisk kriminalitet. En slik satsing ville ha innbrakt om lag 300 mill. kroner i økte skatteinntekter. 4.7 Kap Statistisk sentralbyrå (jf. kap. 4620) Post Betegnelse Regnskap 2005 Saldert budsjett 2006 Forslag Driftsutgifter Spesielle driftsutgifter, kan overføres Folke- og boligtelling mv., kan overføres Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres Sum kap Komiteens merknader Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstrep a r t i o g S e n t e r p a r t i e t, slutter seg til Regjeringens Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og V e n s t r e viser til merknad under pkt. 4.2 foran. 4.8 Kap Tiltak for å styrke statlig økonomi- og prosjektstyring Sammendrag Post Betegnelse Regnskap 2005 Saldert budsjett 2006 Forslag Spesielle driftsutgifter, kan overføres Sum kap Komiteens merknader Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstrep a r t i o g S e n t e r p a r t i e t, slutter seg til Regjeringens Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og V e n s t r e viser til merknad under pkt. 4.2 foran. 4.9 Kap Senter for statlig økonomistyring (jf. kap. 4631) Sammendrag Post Betegnelse Regnskap 2005 Saldert budsjett 2006 Forslag Driftsutgifter Spesielle driftsutgifter, kan overføres Sum kap

18 18 Budsjett-innst. S. nr Komiteens merknader Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstrep a r t i o g S e n t e r p a r t i e t, slutter seg til Regjeringens Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og V e n s t r e viser til merknad under pkt. 4.2 foran Kap Kompensasjon for merverdiavgift Sammendrag Post Betegnelse Regnskap 2005 Saldert budsjett 2006 Forslag Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner, ny ordning, overslagsbevilgning Tilskudd til private og ideelle virksomheter, overslagsbevilgning Sum kap Komiteens merknader Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstrep a r t i o g S e n t e r p a r t i e t, slutter seg til Regjeringens Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og V e n s t r e viser til merknad under pkt. 4.2 foran. Komiteens medlemmer fra Fremskrittsp a r t i e t viser til sine merknader til momskompensasjonsordningen i Innst. S. nr. 200 ( ), der det slås fast at dagens ordning med kompensasjon etter sjablong ikke fungerer tilfredsstillende. D i s s e m e d - l e m m e r er skuffet over at Fremskrittspartiets forslag om å utrede en mer effektiv ordning ble nedstemt av stortingsflertallet ved behandlingen av denne innstillingen 14. juni 2006, men vil fortsette å jobbe for en likebehandling av kommunale og private virksomheter når det gjelder merverdiavgift Kap Statens innkrevingssentral (jf. kap. 4634) Sammendrag Post Betegnelse Regnskap 2005 Saldert budsjett 2006 Forslag Driftsutgifter Sum kap Komiteens merknader Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstrep a r t i o g S e n t e r p a r t i e t, slutter seg til Regjeringens Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og V e n s t r e viser til merknad under pkt. 4.2 foran Kap EU-opplysning Sammendrag Post Betegnelse Regnskap 2005 Saldert budsjett 2006 Forslag Tilskudd til frivillige organisasjoner Sum kap

19 Budsjett-innst. S. nr Komiteens merknader Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstrep a r t i o g S e n t e r p a r t i e t, slutter seg til Regjeringens Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og V e n s t r e viser til merknad under pkt. 4.2 foran Kap Kjøp av klimakvoter Sammendrag Post Betegnelse Regnskap 2005 Saldert budsjett 2006 Forslag Spesielle driftsutgifter, kan overføres Sum kap Komiteens merknader Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstrep a r t i o g S e n t e r p a r t i e t, slutter seg til Regjeringens Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og V e n s t r e viser til merknad under pkt. 4.2 foran. Komiteens medlem fra Venstre mener handel med utslippskvoter er et viktig bidrag til å innfri Norges klimaforpliktelser. D e t t e m e d l e m vil imidlertid påpeke at behovet for kjøp av CO 2 -kvoter vil avgjøres av i hvor stor grad det gjennomføres nasjonale klimatiltak. D e t t e m e d l e m mener at de fleksible mekanismene kun skal være et supplement til nasjonale tiltak og at minst halvparten av utslippsreduksjonene som forpliktelsen nå innebærer, skal tas nasjonalt. D e t t e m e d l e m vil påpeke at Regjeringen gjennom regjeringserklæringen har lovet å gjennomføre sektorvise klimahandlingsplaner, hvor det skal settes konkrete mål for hvor mye hver sektor skal bidra til at Norge når klimaforpliktelsene i Kyoto-avtalen. D e t t e m e d l e m viser til at Venstre i påvente av de sektorvise klimahandlingsplanene gikk imot forslaget om bevilgning til kjøp av CO 2 -kvoter med 105 mill. kroner i Venstres alternative budsjett, men varslet samtidig at dette ville vurderes i forbindelse med RNB dersom de sektorvise planene da foreligger Kap Statsgjeld, renter m.m Sammendrag Post Betegnelse Regnskap 2005 Saldert budsjett 2006 Forslag Driftsutgifter Renter og provisjon m.m. på utenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning Renter og provisjon m.m. på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning Sum kap Komiteens merknader Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstrep a r t i o g S e n t e r p a r t i e t, slutter seg til Regjeringens Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og V e n s t r e viser til merknad under pkt. 4.2 foran.

20 20 Budsjett-innst. S. nr Kap Statsgjeld, avdrag og innløsning Sammendrag Post 98 Betegnelse Regnskap 2005 Saldert budsjett 2006 Forslag 2007 Avdrag på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning Sum kap Komiteens merknader Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstrep a r t i o g S e n t e r p a r t i e t, slutter seg til Regjeringens Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og V e n s t r e viser til merknad under pkt. 4.2 foran Kap Finansdepartementet (jf. kap. 1600) Sammendrag Post Betegnelse Regnskap 2005 Saldert budsjett 2006 Forslag Diverse inntekter 28 2 Diverse refusjoner Refusjon av fødselspenger/adopsjonspenger Refusjon av sykepenger Avkastning fra Finansmarkedsfondet Avkastning fra Finansmarkedsfondet Sum kap Komiteens merknader Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstrep a r t i o g S e n t e r p a r t i e t, slutter seg til Regjeringens Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og V e n s t r e viser til merknad under pkt. 4.2 foran Kap Toll- og avgiftsetaten (jf. kap. 1610) Sammendrag Post Betegnelse Regnskap 2005 Saldert budsjett 2006 Forslag Ekspedisjonsgebyr Andre inntekter Refunderte pante- og tinglysingsgebyrer Gebyr ved kontroll av teknisk sprit Gebyr på kredittdeklarasjoner Gebyr ved avskilting av kjøretøy Refusjon arbeidsmarkedstiltak Refusjon av fødselspenger/adopsjonspenger Refusjon lærlinger Refusjon av sykepenger Sum kap