Budsjett-innst. S. nr. 6

Transkript

1 Budsjett-innst. S. nr. 6 ( ) Budsjettinnstilling til Stortinget fra finanskomiteen St.prp. nr. 1 ( ), St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 2 ( ) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 5 ( ) Innstilling fra finanskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2009 vedrørende rammeområde 20 Eksportkreditt, rammeområde 21 Finansadministrasjon mv., enkelte tema under Finansdepartementet, enkelte garantier under Finansdepartementet og Nærings- og handelsdepartementet, statsbudsjettets 90-poster, kapitlene som gjelder overføring til og fra Statens pensjonsfond Utland mv.

2

3 Innhold Side 1. Innledning Temaer under Finansdepartementet Prioriterte oppgaver i Sammendrag fra St.prp. nr. 1 ( ) Finansdepartementet Komiteens merknader Oversiktstabeller for budsjettet Sammendrag fra St.prp. nr. 1 ( ) Finansdepartementet Komiteens merknader Likestilling Sammendrag fra St.prp. nr. 1 ( ) Komiteens merknader Miljø- og ressursspørsmål Sammendrag fra St.prp. nr. 1 ( ) Finansdepartementet Komiteens merknader Rammeområde 20 Eksportkreditt Sammendrag fra St.prp. nr. 1 ( ) Nærings- og handelsdepartementet Stortingets vedtak om netto rammesum for rammeområde Kap Garanti-instituttet for eksportkreditt (jf. kap. 5460) Sammendrag fra St.prp. nr. 1 ( ) Nærings- og handelsdepartementet Komiteens merknader Kap Garanti-instituttet for eksportkreditt (jf. kap. 2460) Sammendrag Komiteens merknader Rammeområde 21 Finansadministrasjon mv Sammendrag fra St.prp. nr. 1 ( ) Finansdepartementet Stortingets vedtak om netto rammesum for rammeområde Kap Finansdepartementet (jf. kap. 4600) Sammendrag Komiteens merknader Kap Kredittilsynet (jf. kap. 4602) Sammendrag Komiteens merknader Kap Senter for statlig økonomistyring Sammendrag Komiteens merknader Kap Tiltak for å styrke statlig økonomi- og prosjektstyring Sammendrag Komiteens merknader Kap Toll- og avgiftsetaten (jf. kap. 4610) Sammendrag Komiteens merknader Kap Skatteetaten (jf. kap. 4618) Sammendrag Komiteens merknader Kap Statistisk sentralbyrå (jf. kap. 4620) Komiteens merknader Kap Kompensasjon for merverdiavgift Sammendrag... 19

4 Komiteens merknader Kap Statens innkrevingssentral (jf. kap. 4634) Sammendrag Komiteens merknader Kap EU-opplysning Sammendrag Komiteens merknader Kap Kjøp av klimakvoter Sammendrag Komiteens merknader Kap Statsgjeld, renter m.m Sammendrag Komiteens merknader Kap Finansdepartementet (jf. kap. 1600) Sammendrag Komiteens merknader Kap Kredittilsynet (jf. kap. 1602) Sammendrag Komiteens merknader Kap Senter for statlig økonomistyring (jf. kap. 1605) Sammendrag Komiteens merknader Kap Toll- og avgiftsetaten (jf. kap. 1610) Sammendrag Komiteens merknader Kap Skatteetaten (jf. kap. 1618) Sammendrag Komiteens merknader Kap Statistisk sentralbyrå (jf. kap. 1620) Sammendrag Komiteens merknader Kap Statens innkrevingssentral (jf. kap. 1634) Sammendrag Komiteens merknader Kap Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift (jf. kap ) Sammendrag fra St.prp. nr. 1 ( ) Gul bok Post 30 Avskrivninger Komiteens merknader Kap Renter av statens kapital i statens forretningsdrift (jf. kap ) Sammendrag fra St.prp. nr. 1 ( ) Gul bok Post 80 Renter av statens faste kapital Komiteens merknader Kap Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer Sammendrag fra St.prp. nr. 1 ( ) Finansdepartementet Komiteens merknader Forslag til vedtak Statsbudsjettets 90-poster Sammendrag fra St.prp. nr. 1 ( ) Gul bok og St.prp. nr. 1 ( ) Kap. 100 Utenriksdepartementet (jf. kap. 3100) Kap. 161 Næringsutvikling Kap. 286 Fondet for forsking og nyskaping (jf. kap. 3286) Kap. 571 Rammetilskudd til kommuner og kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner Kap. 732 Regionale helseforetak (jf. kap. 3732) Side

5 5.7 Kap. 967 Investeringsselskap Kap Infrastrukturfond Kap Infrastrukturfond Kap Norsk kulturminnefond Kap Boliglån til statsansatte Kap Statsgjeld, avdrag og innløsning Kap Omlegging av energibruk og energiproduksjon Kap Forskning Kap Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 5310) Kap Den norske stats husbank (jf. kap og 5615) Kap Innovasjon Norge (jf. kap og 5625) Kap Klimatek Kap SIVA SF (jf. kap og 5613) Kap Garanti-instituttet for eksportkreditt Kap Utenriksdepartementet (jf. kap. 100) Kap Nasjonale minoriteter Kap Sametinget Kap Finnmarkseiendommen Kap Regionale helseforetak (jf. kap. 732) Kap Forvaltning av statlig eierskap (jf. kap. 950 og 5656) Kap Oslo Lufthavn AS Kap Svinesundforbindelsen AS (jf. kap. 1322) Kap Felles ledelse og kommandoapparat (jf. kap. 1720) Kap Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 2410) Kap Den norske stats husbank (jf. kap. 2412) Kap Innovasjon Norge (jf. kap og 5625) Kap SIVA SF (jf. kap og 5613) Kap Avdrag på utestående fordringer Kap Statslånemidler Garanti- og tilsagnsfullmakter og andre fullmakter under Finansdepartementet Fullmakter til å overskride gitte bevilgninger Merinntektsfullmakter Finansdepartementet Toll- og avgiftsetaten Skatteetaten Senter for statlig økonomistyring Statistisk sentralbyrå overskridelsesfullmakt vedr. oppdragsinntekter Statens innkrevingssentral Fullmakter til å pådra staten forpliktelser utover gitte bevilgninger Fullmakter til å inngå avtaler om investeringsprosjekter Garantifullmakter Den nordiske investeringsbanks grunnkapital Den nordiske investeringsbanks prosjektinvesteringslån (PIL) Den nordiske investeringsbank miljølåneordning (MIL) Fullmakt til fortsatt bobehandling Andre fullmakter Uoppklarte differanser og feilføringer hos regnskapsførere og/eller i statsregnskapet Finansiering av folketrygden Side

6 8. Statens pensjonsfond - Utland Kap Statens pensjonsfond - Utland Sammendrag fra St.prp. nr. 1 ( ) Komiteens merknader Kap Statens pensjonsfond - Utland Sammendrag fra St.prp. nr. 1 ( ) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 2 ( ) Komiteens merknader Forslag fra mindretall Komiteens tilråding Side

7 Budsjett-innst. S. nr. 6 ( ) Budsjettinnstilling til Stortinget fra finanskomiteen St.prp. nr. 1 ( ), St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 2 ( ) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 5 ( ) Innstilling fra finanskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2009 vedrørende rammeområde 20 Eksportkreditt, rammeområde 21 Finansadministrasjon mv., enkelte tema under Finansdepartementet, enkelte garantier under Finansdepartementet og Nærings- og handelsdepartementet, statsbudsjettets 90-poster, kapitlene som gjelder overføring til og fra Statens pensjonsfond Utland mv. Til Stortinget 1. INNLEDNING Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Alf E. Jakobsen, Rolf Terje Klungland, Torgeir Micaelsen, lederen Reidar Sandal og Eirin Kristin Sund, Marianne Aasen, fra Fremskrittspartiet, Gjermund Hagesæter, Ulf Leirstein, Jørund Rytman og Christian Tybring- Gjedde, fra Høyre, Svein Flåtten, Michael Momyr og Jan Tore Sanner, fra Sosialistisk Venstreparti, Magnar Lund Bergo og Heikki Holmås, fra Kristelig Folkeparti, Hans Olav Syversen, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, og f r a V e n s t r e, L a r s S p o n h e i m, viser til Stortingets forretningsorden 19 femte og sjette ledd, og fremmer i denne innstillingen forslag om bevilgninger på statsbudsjettet for 2009 under de kapitlene som er fordelt til finanskomiteen under rammeområde 20 Eksportkreditt og rammeområde 21 Finansadministrasjon mv., samt statsbudsjettets 90-poster, kap. 2800/5800 Statens pensjonsfond Utland og kap Statslånemidler, som behandles utenfor rammeområdene. Disse kapitlene ble fordelt i vedtak i Stortinget 23. oktober 2008, jf. Innst. S. nr. 4 ( ) fra Stortingets presidentskap om fordeling til komiteene av rammeområder med budsjettkapitler og utkast til romertallsvedtak vedrørende forslaget til statsbudsjett for K o m i t e e n viser til at det er fremmet i alt 5 tilleggsproposisjoner til St.prp. nr. 1 ( ) etter at denne ble lagt frem 7. oktober I Stortingets møter 3. og 13. november 2008 ble forslagene under de enkelte kapitler fordelt på rammeområder og sendt komiteene i samsvar med Stortingets vedtak om fordeling til komiteene ved behandlingen av Innst. S. nr. 4 ( ). I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 5 ( ) Om endring av St.prp. nr. 1 om statsbudsjettet 2009 (Saldering mv.) er det fremmet forslag under ett nytt romertall. 2. TEMAER UNDER FINANS- DEPARTEMENTET 2.1 Prioriterte oppgaver i Sammendrag fra St.prp. nr. 1 ( ) Finansdepartementet I proposisjonens kapittel 2 er det redegjort for prioriterte oppgaver i Oppgaver som vil bli særlig prioritert av Finansdepartementet i 2009, er følgende: arbeidet med Statens pensjonsfond arbeidet med bærekraftig utvikling utvalg for å utrede tiltak mot økonomiske forskjeller arbeid med rammevilkår for finansnæringen og markedsregulering for å bidra til velfungerende

8 8 Budsjett-innst. S. nr finansmarkeder og for å ivareta hensynet til sikkerhet og soliditet innsats mot skatte- og avgiftsunndragelser og annen økonomisk kriminalitet Komiteens merknader K o m i t e e n tar omtalen til orientering. Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstrep a r t i o g S e n t e r p a r t i e t, vil peke på at den økonomiske situasjonen internasjonalt og i Norge er svært spesiell og uvanlig utfordrende. Det er viktig å trekke lærdom av denne krisen for å kunne redusere muligheten for at tilsvarende kriser skal kunne skje i framtiden. Ett område som må vurderes grundig er om reguleringen av finans- og kredittmarkedene er tilpasset utfordringene i en globalisert økonomi. F l e r t a l l e t viser til at finansministeren har uttalt at det i Finansdepartementet er satt i gang et arbeid for å gå gjennom lovverket for finansnæringen. Finansministeren har videre åpnet for at det kan bli aktuelt å nedsette en kommisjon der også eksperter deltar. Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkep a r t i o g V e n s t r e mener statens krav til rapportering og et komplisert regelverk er en stor byrde for næringslivet. I de vanskelige tidene vi nå går inn i burde man spesielt vurdere forenklinger som kan lette næringslivets byrder. I januar 2008 ble det presentert en rekke rapporter under Nærings- og handelsdepartementet, utarbeidet av Rambøll Management og KPMG, som tok for seg kostnadene ved rapporteringskrav og etterlevelse av regler. For området som sorterer under Finansdepartementet var det to rapporter: "Kartlegging av administrative kostnader ved etterlevelse av regelverk knyttet til direkte og indirekte skatt samt statistikk" og "Kartlegging av administrative kostnader ved etterlevelse av finansmarkedsregelverket". Administrative kostnader under området som sorterer under Finansdepartementet utgjorde 76 pst. av totale administrasjonskostnader, noe som indikerer at dette er et viktig område å se på forbedringer. Rapportene inneholdt også en rekke forslag til forenklinger. Disse medlemmer vise til at de samlede administrative byrdene innen Finansdepartementets område utgjør 4,3 mrd. kroner årlig. 98,7 pst. av kostnadene er knyttet til krav som har nasjonal opprinnelse. De administrative kostnadene er fordelt på følgende områder: Direkte skatt (82,9 pst.), indirekte skatt (15,5 pst.) og statistikk (1,6 pst.). Disse medlemmer viser til at NARF (Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening) i rapporten foreslo større innslag av hendelsesstyrt rapportering for f.eks. aksjonærregisteroppgaven, og beregnet at man gjennom følgende tiltak kan spare inntil 300 mill. kroner for næringslivet: Fortløpende innbetaling av skattetrekk (innsparing 35 mill. kroner), ingen utarbeidelse av lønns- og trekkoppgaver (innsparing 70 mill. kroner), ingen innrapportering til NAVs AA-register (innsparing 73 mill. kroner), ingen innrapportering av sykepengegrunnlag (innsparing 120 mill. kroner) og ingen innrapportering av lønnsstatistikk (innsparing 5,5 mill. kroner). Endringer som innebar forenklinger var anslått til å ta noen år å iverksette. Disse medlemmer viser til at Nærings- og handelsdepartementet har presentert en handlingsplan under navnet "Tid til nyskapning og produksjon En handlingsplan for å redusere bedriftenes administrative kostnader" som oppfølging av ovennevnte rapporter. På området som sorterer under Finansdepartementet har den imidlertid en rekke mangler, og den vurderer ikke hendelsesstyrt rapportering på aksjonærregisteret eller lønnsområdet. En slik endring vil innebære fortløpende innbetaling av skattetrekk, slik at skattetrekksfristen forfaller samtidig med lønnsutbetalingen skattetrekket relaterer seg til. Samtidig kan skatteetaten motta kopi av lønnsavregningen. Elektroniske systemer hos næringsdrivende og det offentlige muliggjør dette. Disse medlemm e r mener dette er på tide å vurdere. Fordelene vil være at kravet om skattetrekkskonto kan utgå, samt at kravet om lønns- og trekkoppgave kan utgå, innrapportering til NAVs arbeidstaker- og arbeidsgiverregister og innrapportering i forbindelse med krav om sykepenger kan utgå, og rapportering for lønnsstatistikken til SSB kan utgå ifølge NARF. Disse medlemmer viser også til at hendelsesavhengig rapportering til aksjonærregisteret ifølge NARF vil kunne erstatte kravet om aksjeeierbok, samt at opplysningene kan gjøres elektronisk tilgjengelig sammen med nøkkelopplysninger i Foretaksregisteret om selskapet. Disse medlemmer viser til at for indirekte skatt, peker tollrapportering seg ut som den største byrden. Her kan forenkling gjøres ved periodevis deklarering for like varer, dvs. terminvis innrapportering for visse typer bedrifter. Når det gjelder statistikkrapportering viser d i s s e m e d l e m m e r til at rapporten "Kartlegging av administrative kostnader ved etterlevelse av regelverk knyttet til direkte og indirekte skatt samt statistikk" nevner at rapporteringen burde tilpasses næringslivets rutiner, særlig for nye rapporteringsområder. Det nevnes videre at det sendes ut mange skjemaer som ikke er relevante for mottaker.

9 Budsjett-innst. S. nr På denne bakgrunn fremmer disse medlemm e r følgende forslag: "Stortinget ber Regjeringen legge frem en vurdering for Stortinget av hendelsesbetinget innrapportering på lønnsområdet for skattetrekk, påleggstrekk og arbeidsgiveravgift, og hvorvidt dette innebærer forenklinger for næringslivet." "Stortinget ber Regjeringen legge frem en vurdering for Stortinget av forenkling i regelverket vedrørende hendelsesbetinget rapportering for aksjonærregisteroppgaven." "Stortinget ber Regjeringen legge frem en vurdering for Stortinget av forenkling i regelverket som kan lette næringslivets byrder ved tollrapportering." "Stortinget ber Regjeringen legge frem en vurdering for Stortinget av forenkling i regelverket for statistikkrapporteringen, slik at rapporteringskravene for statistikkformål bedre tilpasses næringslivets rutiner." Disse medlemmer mener at finanskrisen må føre til debatt både nasjonalt og internasjonalt om reguleringen av finans- og kredittmarkedet er tilpasset utfordringene i en globalisert økonomi. Det samme gjelder tilsynsorganene som Kredittilsynet. Finanskrisen er internasjonal, men den rammer også Norge, norske bedrifter og forbrukere. Disse medlemmer er av den oppfatning at god og riktig regulering er nødvendig for å sikre konkurransen, at markedet skal fungere og at forbrukerne skal ha nødvendig beskyttelse i et profesjonelt marked. Dette gjelder nasjonalt, men også internasjonalt. Når økonomien er globalisert, må det også etableres tilstrekkelige spilleregler internasjonalt. Selv om finanskrisen har et internasjonalt utspring, mener d i s s e m e d l e m m e r at et faglig basert utvalg bør gå igjennom den norske reguleringen av finans- og kreditmarkedet, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag: "Stortinget ber Regjeringen sette ned et faglig basert utvalg, som med bakgrunn i finanskrisen får i oppgave å gjennomgå reguleringen av det norske finans- og kredittmarkedet. Formålet er å sikre at reguleringen er tilpasset utfordringene i en globalisert økonomi og at reguleringsregimet bidrar til å sikre velfungerende markeder nasjonalt. Utvalget skal også vurdere om Kredittilsynets oppgaver og ressurser er tilpasset utfordringene." Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre tar omtalen fra Regjeringen til etterretning og konstaterer at klimaforliket som Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre etter lang tautrekking fikk regjeringspartiene med på, har medført en betydelig vekst i satsingen på miljø- og klimatiltak i forslaget til statsbudsjett for Disse medlemmer mener imidlertid at arbeidet med bærekraftig utvikling under Finansdepartementet må intensiveres ytterligere i Spesielt sett i lys av finanskrisen er det behov for å legge et helt annet fokus på å omstille norsk økonomi og næringsliv i en mer miljøvennlig og bærekraftig retning. Disse medlemmer viser til at Regjeringen har så langt vist til offensiv retorikk etterfulgt av liten eller ingen handling: Det er i beste fall usikkert når et fullskala renseanlegg for CO 2 -rensing på Mongstad vil stå klart. Det eneste som er klart er at kostnadene øker. Gasskraftverket på Kårstø tjener penger på å selge de gratis CO 2 -kvotene Regjeringen har tildelt dem, mens det er liten eller ingen drift ved anlegget. Hva som skjer med en eventuell rensing av CO 2 - utslippene ved Kårstø, vet ingen. Arbeidet med et grønt sertifikatmarked for fornybar energi vil tidligst være klart høsten 2009, om noen gang. Samtidig øker de norske utslippene med nesten 3 pst., og har aldri vært høyere i Norge enn det de er nettopp nå. Regjeringens "månelanding" og mål om å overoppfylle Kyoto-avtalen med 10 pst. innen 2012, synes svært lite realistiske. På toppen av det hele klarer ikke Regjeringen å kjøpe en eneste klimakvote i 2008, og det synes, som tidligere år, som om budsjetteringen for 2009 er urealistisk høy. Disse medlemmer mener at summen av dette viser en regjering som lover, men ikke leverer. Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er positivt at det arbeides for mer åpenhet om finansielle forhold i land som har regelverk som kan legge til rette for hvitvasking av penger og økonomisk kriminalitet. D i sse medl e m m e r mener imidlertid det er uheldig at man kobler dette arbeidet mot lavskatteland og betegnelsen "skatteparadis", og dermed insinuerer at det er det lave skattenivået som er problemet. Det er ikke noe nytt at høyskatteland styrt av venstresiden ønsker å stoppe skattekonkurranse. Disse bruker OECD i et forsøk på å diktere skattepolitikken og skattenivåene rundt om i verden for å beskytte seg selv mot skattekonkurranse. Disse medlemmer deler ikke den oppfatningen at høyskatteregimer skal ha noen rett til å diktere skattenivået i lavskatteland. Disse medlemmer vil påpeke at også land som Storbritannia, USA og Norge på enkelte områder innen skattesystemet kan kvalifisere til betegnelsen "skatteparadis".

10 10 Budsjett-innst. S. nr Disse medlemmer viser til at studier fra Harvard University bekrefter at høy skatt hindrer produktiv atferd og viljen til å jobbe. D i sse medl e m m e r viser også til at Center for Freedom and Prosperity Foundation i 2006 publiserte en forskningsrapport som viser at skattekonkurranse fører til mer næringsvennlig politikk og bedre økonomiske prestasjoner. Disse medlemmer har i det siste merket seg at finansministeren ikke lenger benytter begrepet "skatteparadis", men foretrekker betegnelsen "finansparadis". D i s s e m e d l e m m e r mener dette er en bedre betegnelse ettersom det er andre egenskaper ved disse landene enn skattenivået man bør søke å påvirke. Som d i s s e m e d l e m m e r tidligere har foreslått, kan systemet for innførselsmerverdiavgift endres til en ordning med "snudd avregning" lik ordningen for import av tjenester. Dette forenklingstiltaket er beregnet til å spare 330 mill. kroner for samfunnet årlig, hvorav 230 mill. kroner for næringslivet. Avvikling av en del tollsatser og områder slik disse medlemmer ønsker vil også lette byrden. Landbruksvarer kan være et eksempel hvor det er fryktelig komplisert med et utall satser for forskjellige varetyper. Disse medlemmer viser til Budsjett-innst. S. nr. 1 ( ) hvor disse medlemmer foreslo fjerning av toll på varer fra u-land (OECD-listen). Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett for 2009 foreslår økt innsats innen klima- og miljøtiltak på alle rammeområder totalt 972 mill. kroner for 2009 utover Regjeringens forslag, samt en økning i kapitaloverføringen til grunnfond for fornybar energi og energieffektivisering på 10 mrd. kroner. Venstre foreslår også en grønn skatte- og avgiftsreform som bidrar til et samlet skatteskifte på omlag 3 mrd. kroner, og en økning i kapitaloverføringen til forskningsfondet med totalt 28 mrd. kroner i en strategisk satsing på kunnskaps- og lavutslippssamfunnet. En slik satsing vil være avgjørende for å nå målsettingene i klimapolitikken. 2.2 Oversiktstabeller for budsjettet Sammendrag fra St.prp. nr. 1 ( ) Finansdepartementet I proposisjonens kapittel 3 er oversiktstabeller over utgifter og inntekter fordelt på kapitler, bruk av stikkordet "kan overføres", samt årsverksanslag pr. 1. mars 2008 på Finansdepartementets område Komiteens merknader K o m i t e e n tar informasjonen til orientering. 2.3 Likestilling Sammendrag fra St.prp. nr. 1 ( ) I proposisjonens kapittel 5 er det gitt en oversikt over status for arbeidet med likestilling på Finansdepartementets område, jf. likestillingslovens 1 bokstav a Komiteens merknader K o m i t e e n tar omtalen til orientering. 2.4 Miljø- og ressursspørsmål Sammendrag fra St.prp. nr. 1 ( ) Finansdepartementet I proposisjonens kapittel 6 er det redegjort for miljø- og ressurstiltak på Finansdepartementets område Komiteens merknader K o m i t e e n tar omtalen til orientering. 3. RAMMEOMRÅDE 20 EKSPORTKREDITT 3.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 ( ) Nærings- og handelsdepartementet Tabell 3.1 Oversikt over kapitler og poster under rammeområde 20 Kap. Post Formål St.prp. nr. 1 Utgifter i hele kroner Statens forretningsdrift 2460 Garanti-instituttet for eksportkreditt Driftsresultat: 1 Driftsinntekter, refusjon av driftsutgifter fra risikoavsetningsfond Driftsutgifter, overslagsbevilgning Sum utgifter rammeområde

11 Budsjett-innst. S. nr Kap. Post Formål St.prp. nr. 1 Inntekter i hele kroner Avskrivninger, avsetninger til investeringsformål og inntekter av statens forretningsdrift i samband med nybygg, anlegg mv Garanti-instituttet for eksportkreditt Tilbakeføring fra Gammel alminnelig ordning Tilbakeføring fra Gammel særordning for utviklingsland Sum inntekter rammeområde Netto rammeområde Stortingets vedtak om netto rammesum for rammeområde 20 K o m i t e e n viser til Stortingets vedtak 27. november 2009 der netto utgiftsramme for rammeområde 20 er fastsatt til kroner, jf. Budsjett-innst. S. I ( ). De fremsatte bevilgningsforslag nedenfor er i samsvar med denne rammen, jf. Stortingets forretningsorden Kap Garanti-instituttet for eksportkreditt (jf. kap. 5460) Sammendrag fra St.prp. nr. 1 ( ) Nærings- og handelsdepartementet Post/ underpost Betegnelse 24 Driftsresultat: 24.1 Driftsinntekter, refusjon av driftsinntekter fra risikoavsetningsfond... Regnskap 2007 Saldert budsjett 2008 (i kr) Forslag Driftsutgifter, overslagsbevilgning Sum post Bevilgningen skal dekke GIEKs administrasjonsutgifter. GIEK har satt i gang et større prosjekt for å oppgradere sitt saksbehandlingssystem. Det nåværende systemet er basert på programvare som ikke lenger blir understøttet av leverandøren fra GIEK har med hjelp fra eksterne konsulenter utarbeidet en kravspesifikasjon for systemet, og prosjektet er lagt ut på internasjonalt anbud. Det er lagt opp til at valg av tilbyder og inngåelse av kontrakt skal skje i løpet av oktober Regjeringen vil komme tilbake i saken ved endring av budsjettet våren 2009 når anslåtte totale utgifter og finansieringsbehovet for anskaffelsen foreligger. GARANTIVEDTAK Alminnelig garantiordning Den høye aktiviteten i norsk eksportindustri gjenspeiles bl.a. i etterspørselen etter garantier under Alminnelig garantiordning. Rammen for Alminnelig garantiordning ble senest økt i statsbudsjettframlegget for Siden da har det samlede ansvaret og søknadsmassen økt betraktelig. Stadig flere større kontrakter med lang løpetid fører isolert sett til en høyere gjennomsnittlig rammeutnyttelse. I tillegg kan uroen i finansmarkedene føre til økt etterspørsel etter GIEK-garantier. Siden nærmere 80 pst. av porteføljen står i USD, vil en økning i dollarkursen gi økt utnyttelse av rammen. Pr. 28. august 2008 var 45,9 mrd. kroner bundet under rammen, og søknader for 17,2 mrd. kroner lå til behandling. Regjeringen foreslår derfor å øke garantirammen med 10 mrd. kroner, fra 50 mrd. i 2008 til 60 mrd. kroner i Totalrammen for nye og gamle tilsagn og garantiansvar i 2009 under Alminnelig ordning og Gammel alminnelig ordning foreslås på dette grunnlag satt til 60 mrd. kroner, jf. forslag til vedtak. Garantiordningen for investeringer i og eksport til utviklingsland (U-landsordningen) Det er stor etterspørsel etter garantier som dekker lån til land med høyere risiko enn det som er akseptabelt under Alminnelig garantiordning. U-landsordningen er derfor et nyttig supplement. Pr. 28. august 2008 var mill. kroner bundet under rammen, og søknader for mill. kroner lå til behandling. Det foreslås at ordningen videreføres innenfor en ramme for nye og gamle tilsagn og garantiansvar på 2,1 mrd. kroner for 2009, men likevel slik at rammen ikke overstiger sju ganger det til enhver tid innestående beløp på ordningens grunnfond, jf. forslag til vedtak.

12 12 Budsjett-innst. S. nr Garantiordning for byggelån til skip Pr. 28. august 2008 var garantier for 3,9 mrd. kroner bundet under rammen og ingen søknader lå til behandling. I løpet av 2006 og 2007 økte etterspørselen etter byggelånsgarantier kraftig grunnet stor aktivitet ved norske verft. Ordningen foreslås videreført innenfor en totalramme for nye og gamle tilsagn og garantiansvar på 5,0 mrd. kroner for 2009, jf. forslag til vedtak Komiteens merknader K o m i t e e n slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak I og II under kapittel 10 Komiteens tilråding, A. Rammeområde 20. K o m i t e e n viser for øvrig til Regjeringens forslag om å øke garanti- og trekkfullmaktene under GIEK for 2008 og 2009, jf. St.prp. nr. 30 ( ), og til k o m i - t e e n s merknader til dette, jf. Innst. S. nr. 104 ( ). Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag: "Stortinget ber Regjeringen komme tilbake så snart som mulig, og senest i forbindelse med den varslede krisepakken i januar/februar 2009, med forslag om å øke rammen for GIEKs u-landsordning med 3 mrd. kroner." Komiteens medlemmer fra Høyre og V e n s t r e viser til merknad fra disse medlemmer i Budsjett-innst. S. I ( ), og fremmer følgende forslag: "Stortinget ber Regjeringen komme tilbake i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2009 med forslag om å øke rammen for GIEKs u-landsordning med 3 mrd. kroner." Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer at Regjeringen motvillig har kommet med såkalte krisepakker, til bl.a. finansnæringen og eksportindustrien. D i s s e m e d - l e m m e r mener det er riktig å komme med tiltak, men at tiltakene burde vært flere og bedre koordinert, og viser til Fremskrittspartiets alternative forslag til statsbudsjett for 2009, jf. Budsjett-innst. S. I ( ). Disse medlemmer synes det er et skritt i riktig retning at Eksportfinans og GIEK får muligheten til gi norsk næringsliv ytterligere bistand i en ekstremt vanskelig situasjon, men er i tvil om Regjeringens forslag til økninger på GIEKs garantiordninger, og Regjeringens forslag på 50 mrd. kroner til lån til Eksportfinans, er tilstrekkelig store. D i s s e m e d l e m m e r viser til at GIEKs U-landsordning ikke har fått økte rammer, selv om næringslivet også etterspør dette. Disse medlemmer mener at Regjeringen også bør vurdere å øke rammen på denne ordningen utover dagens ramme. D i s s e m e d l e m m e r mener det er vanskelig å vurdere hvilken effekt tiltakene for GIEK og Eksportfinans vil ha, siden tiltakene nettopp er varslet og ikke behandlet av Stortinget. Disse medlemmer håper Regjeringen i fremtiden er mer lydhør over for næringslivet, økonomer og disse medlemmer sine forslag mht. å forbedre rammebetingelser til næringsliv og folk flest. 3.4 Kap Garanti-instituttet for eksportkreditt (jf. kap. 2460) Sammendrag Tabell 3.3 Kap Garanti-instituttet for eksportkreditt (jf. kap. 2460) Komiteens merknader K o m i t e e n slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under postene 71 og 72. (i kr) Post Betegnelse Regnskap 2007 Saldert budsjett 2008 Forslag Tilbakeføring fra Gammel alminnelig ordning Tilbakeføring fra Gammel særordning for utviklingsland Sum kap

13 Budsjett-innst. S. nr RAMMEOMRÅDE 21 FINANSADMINISTRASJON MV. 4.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 ( ) Finansdepartementet Tabell 4.1 Oversikt over kapitler og poster under rammeområde 21 Kap. Post Formål St.prp. nr. 1 Utgifter i hele kroner Finansdepartementet 1600 Finansdepartementet Driftsutgifter Spesielle driftsutgifter, kan overføres Tilskuddsmidler fra Finansmarkedsfondet Kredittilsynet Driftsutgifter Senter for statlig økonomistyring Driftsutgifter Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres Tiltak for å styrke statlig økonomi- og prosjektstyring Spesielle driftsutgifter, kan overføres Toll- og avgiftsetaten Driftsutgifter Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres Skatteetaten Driftsutgifter Spesielle driftsutgifter Større IT-prosjekter, kan overføres Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres Statistisk sentralbyrå Driftsutgifter Spesielle driftsutgifter, kan overføres Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres Kompensasjon for merverdiavgift Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner, overslagsbevilgning Tilskudd til private og ideelle virksomheter, overslagsbevilgning Statens innkrevingssentral Driftsutgifter EU-opplysning Tilskudd til frivillige organisasjoner Kjøp av klimakvoter Driftsutgifter, kan overføres Kvotekjøp, generell ordning, kan overføres Kvotekjøp, statsansattes flyreiser, kan overføres Statsgjeld, renter mv Driftsutgifter Renter og provisjon mv. på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning Sum utgifter rammeområde

14 14 Budsjett-innst. S. nr Kap. Post Formål St.prp. nr. 1 Inntekter i hele kroner Inntekter under departementene 4600 Finansdepartementet Diverse refusjoner Avkastning fra Finansmarkedsfondet Kredittilsynet Refusjoner Senter for statlig økonomistyring Økonomitjenester Toll- og avgiftsetaten Ekspedisjonsgebyr Andre inntekter Refunderte pante- og tinglysingsgebyr Gebyr på kredittdeklarasjoner Skatteetaten Refunderte utleggs- og tinglysingsgebyr Andre inntekter Gebyr for utleggsforretninger Gebyr for bindende forhåndsuttalelser Statistisk sentralbyrå Salgsinntekter Oppdragsinntekter Tvangsmulkt Statens innkrevingssentral Refusjoner Misligholdte lån i Statens lånekasse for utdanning Bøter, inndragninger Trafikantsanksjoner Forsinkelsesgebyr, Regnskapsregisteret Salg av klimakvoter Salgsinntekter Avskrivninger, avsetninger til investeringsformål og inntekter av statens forretningsdrift i samband med nybygg, anlegg mv Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift Avskrivninger Renter og utbytte mv Renter av statens kapital i statens forretningsdrift Renter av statens faste kapital Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer Av statskassens foliokonto i Norges Bank Av verdipapirer og bankinnskudd i utenlandsk valuta Av innenlandske verdipapirer Av alminnelige fordringer

15 Budsjett-innst. S. nr Kap. Post Formål St.prp. nr Av driftskreditt til statsbedrifter Sum inntekter rammeområde Netto rammeområde Stortingets vedtak om netto rammesum for rammeområde 21 K o m i t e e n viser til Stortingets vedtak 27. november 2009 der netto utgiftsramme for rammeområde 21 er fastsatt til kroner, jf. Budsjett-innst. S. I ( ). De fremsatte bevilgningsforslag nedenfor er i samsvar med denne rammen, jf. Stortingets forretningsorden 19. Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til sine respektive alternative budsjettforslag for 2009, jf. Budsjett-innst. S. I ( ). D i s s e m e d - l e m m e r fremmer på denne bakgrunn ikke bevilgningsforslag under rammeområde 21 Finansadministrasjon. Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at disse medlemmer fremmet et alternativt budsjettforslag til ramme for rammeområde 21, der disse medlemmer fremmet forslag til budsjettramme basert på å effektivisere en rekke enheter innenfor området Finansadministrasjon. Dette forslaget fikk ikke flertall. Disse medl e m m e r vil likevel med utgangspunkt i sitt primære forslag skissere på hvilke områder d i s s e m e d - l e m m e r mener det er rom for effektiviseringer, og dermed lavere bevilgningsforslag. Disse medl e m m e r er av den oppfatning at offentlige etater generelt må bli flinkere til å oppnå effektivitetsgevinster og jobbe for at bruken av skattebetalernes penger blir så kostnadseffektiv som mulig. Disse medl e m m e r viser ellers til bevilgningsforslagene fremmet i disse medlemmers alternative budsjettforslag for Disse medlemmer viser til at Finansdepartementet hadde store budsjettøkninger i 2007 og 2008 som gikk langt utover pris- og lønnsveksten. D i s s e m e d l e m m e r ønsker å stanse den uhemmede utgiftsveksten i det offentlige, og mener på denne bakgrunn bevilgningen under Finansdepartementet burde kunne reduseres. Disse medlemmer viser til at Kredittilsynet har hatt voldsomme budsjettøkninger de senere år som har gått langt utover lønns- og prisveksten. Disse medlemmer viser til at Kredittilsynet finansieres av de som er under Kredittilsynets tilsyn, og at man derfor må være ekstra påpasselig med at tilsynet drives så effektivt som over hodet mulig, samtidig som en forsvarlig tilsynsfunksjon skal utøves. Disse medlemmer legger til grunn at eventuelle budsjettreduksjoner ikke skal medføre et dårligere tilsyn. Disse medlemmer viser til at reduksjon i Kredittilsynets kostnader ikke gjør seg utslag i reduserte inntekter før budsjettåret etter. Disse medlemmer har også merket seg at representanter for regjeringspartiene har uttrykt at det nærmest er en automatikk i at reduserte bevilgninger til kredittilsyn fører til finanskrise, og refererer til USA hvor det visstnok ikke skal være reguleringer i finansmarkedene. Da er det verdt å merke seg at det i USA jobber personer på heltid med reguleringer av finansmarkedene, at disse har titusentalls sider med reguleringsbestemmelser å støtte seg på, og at USA har flere ulike tilsyn. At USA skal være uregulert er en forfalskning, og på mange områder er USA langt mer regulert enn i Norge. Likevel kunne det altså oppstå en krise. Disse medlemmer viser til Regjeringens omtale av reorganisering av Skatteetaten. D i s s e medlemmer vil understreke at disse medlemm e r mener innføring av nytt datasystem for behandling av arveavgift er ufornuftig pengebruk, ettersom disse medlemmer ønsker å avvikle arveavgiften. Administrasjon av denne avgiften koster årlig norske skattebetalere om lag 60 mill. kroner. Den budsjetterte økning er dessuten langt utover forventet lønns- og prisstigning. Disse medlemmer viser til at Regjeringens forslag til en ny klage- og nemndstruktur begrunnes ut ifra argumentene om å få til likebehandling av skatteytere og å få til en mer effektiv utnyttelse av etatens ressurser. Disse medlemmer mener man i større grad burde se på ressursbesparende tiltak i en slik omstillingsprosess, og forutsetter i sitt alternative budsjett et bedre fokus på dette, samt analytisk skatterevisjon og veiledende atferd. Disse medlemmer mener Regjeringen i forbindelse med reorganisering av Skatteetaten bør vurdere om de kommunale skatteoppkreverne bør overta også innkrevingen av merverdiavgift. Dette kan gi høyere løsningsgrad, bedre kundebehandling og redusert ressursbruk. Årsaken til at samlet ressursbruk vil gå ned, skyldes at de merverdiavgiftspliktige virksomheter allerede er "kunder" hos skatteoppkreverne. Besparelsen hos de statlige skattekontorene ved at merverdiavgiftsinnkrevingen i sin helhet blir overført til kommunene, vil være vesentlig større enn

16 16 Budsjett-innst. S. nr de marginale merkostnader som de kommunale skatteoppkreverne vil oppleve når antall skattarter de har ansvaret for øker fra 5 til 6. Disse medlemmer mener at det som også taler for en vurdering av dette spørsmålet er at overføring av merverdiavgiftsinnkrevingen til kommunene kan være nødvendig også av rettssikkerhetsgrunner. Allerede ved Stortingets behandling av skattebetalingsordningen (Ot.prp. nr. 17 fra 1951) ble det knesatt et rettssikkerhetsprinsipp om at fastsetting og innkreving av skatt ikke skal skje på samme hånd. Dette er senere bekreftet bl.a. ved Stortingets behandling av organisering av ligningsetaten på 1960-tallet og i forbindelse med NOU 1993:1 Reorganisering av Skatteetaten, se Innst. S. nr. 25 ( ). Fastsetting av merverdiavgift og innkreving av merverdiavgift har hittil blitt gjort i to forskjellige statlige etater henholdsvis ved fylkesskattekontorene og ved skattefogdkontorene. I den nye organisasjonsmodellen for Skatteetaten foreslås fastsetting og innkreving av merverdiavgift lagt til samme skattekontor. Dette mener disse medlemmer rettssikkerhetsmessig ikke er i samsvar med prinsippene om avstand og arbeidsdeling. Ved å flytte innkrevingen av merverdiavgift fra Skatteetaten til de kommunale skatteoppkrevere, fjerner man risikoen for svekket rettssikkerhet. Disse medlemmer er svært kritisk til den stadig økende rollen som er tiltenkt Senter for Økonomisk Styring (SSØ). Disse medlemmer stiller seg tvilende til om hvorvidt SSØ er et nyttig verktøy for å oppnå mer effektiv ressursstyring og bedre regnskapsføring i statlige virksomheter. D i s s e m e d l e m m e r minner blant annet om at antall bemerkninger fra Riksrevisjonen ikke er blitt redusert i senterets levetid, noe som gir en indikasjon på senterets egnethet og effektivitet. Disse medlemm e r finner også SSØs virksomhet å være i konkurranse med privat økonomisk rådgivning, og finner det oppsiktsvekkende at senteret kun benyttes selektivt til tross for at tjenestene i mange tilfeller tilbys uten kostnader for brukeren. Disse medlemmer registrerer også at SSØ har et høyt antall ansatte og at disse er lokalisert i et stort geografisk område. Disse medlemmer stiller seg tvilende til om hvorvidt en slik geografisk spredning er hensiktsmessig og effektiv. Disse medlemmer går imot Regjeringens bevilgningsforslag innenfor budsjettramme 21, og viser til sitt alternative budsjettforslag i Budsjettinnst. S I ( ) der disse medlemmer foreslo at budsjettramme 21 ble satt til kroner. Komiteens medlem fra Kristelig Folk e p a r t i viser til sitt alternative budsjettforslag for 2009, jf. Budsjett-innst. S. I ( ). Dette medlem fremmet i denne innstillingen forslag om å styrke rammeområde 21 med 20 mill. kroner utover Regjeringens forslag, for å kunne styrke Kredittilsynets tilsyn med norske finansinstitusjoner, samt Skatteetaten og Toll- og avgiftsdirektoratets kontrollvirksomhet. 4.3 Kap Finansdepartementet (jf. kap. 4600) Sammendrag Post Betegnelse Regnskap 2007 Saldert budsjett 2008 (i kr) Forslag Driftsutgifter Spesielle driftsutgifter, kan overføres Tilskuddsmidler fra Finansmarkedsfondet Sum kap Komiteens merknader Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstrep a r t i o g S e n t e r p a r t i e t, slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under postene 1, 21 og 70. Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkep a r t i o g V e n s t r e viser til merknader under pkt. 4.2.

17 Budsjett-innst. S. nr Kap Kredittilsynet (jf. kap. 4602) Sammendrag (i kr) Post Betegnelse Regnskap 2006 Saldert budsjett 2008 Forslag Driftsutgifter Sum kap Komiteens merknader Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstrep a r t i o g S e n t e r p a r t i e t, slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under post 1. Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkep a r t i o g V e n s t r e, viser til merknader under pkt Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Budsjett-innst. S. I ( ) og disse medlemmers alternative budsjett hvor det er foreslått å styrke Kredittilsynet med 15 mill. kroner utover forslaget til Regjeringen. I en periode med global finanskrise er arbeidet til Kredittilsynet svært viktig, og Høyre har da også foreslått en ekstrabevilgning i sitt alternativ til Revidert nasjonalbudsjett for Kap Senter for statlig økonomistyring Sammendrag Post Betegnelse Regnskap 2007 Saldert budsjett 2008 (i kr) Forslag Driftsutgifter Spesielle driftsutgifter, kan overføres Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres Sum kap Komiteens merknader Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstrep a r t i o g S e n t e r p a r t i e t, slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under postene 1 og 45. Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkep a r t i o g V e n s t r e viser til merknader under pkt Kap Tiltak for å styrke statlig økonomi- og prosjektstyring Sammendrag Saldert budsjett 2008 (i kr) Forslag 2009 Post Betegnelse Regnskap Spesielle driftsutgifter, kan overføres Sum kap Komiteens merknader Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstrep a r t i o g S e n t e r p a r t i e t, slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under post 21. Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkep a r t i o g V e n s t r e viser til merknader under pkt. 4.2.

18 18 Budsjett-innst. S. nr Kap Toll- og avgiftsetaten (jf. kap. 4610) Sammendrag Saldert budsjett 2008 (i kr) Forslag 2009 Post Betegnelse Regnskap Driftsutgifter Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres Sum kap Komiteens merknader Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstrep a r t i o g S e n t e r p a r t i e t, slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under postene 1 og 45. Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkep a r t i o g V e n s t r e viser til merknader under pkt Kap Skatteetaten (jf. kap. 4618) Sammendrag (i kr) Post Betegnelse Regnskap 2007 Saldert budsjett 2008 Forslag Driftsutgifter Spesielle driftsutgifter Større IT-prosjekter, kan overføres Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres Sum kap Komiteens merknader Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstrep a r t i o g S e n t e r p a r t i e t, slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under postene 1, 21, 22 og 45. Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkep a r t i o g V e n s t r e viser til merknader under pkt Kap Statistisk sentralbyrå (jf. kap. 4620) Post Betegnelse Regnskap 2007 Saldert budsjett 2008 (i kr) Forslag Driftsutgifter Spesielle driftsutgifter, kan overføres Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres Sum kap Komiteens merknader Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstrep a r t i o g S e n t e r p a r t i e t, slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under postene 1, 21 og 45. Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkep a r t i o g V e n s t r e viser til merknader under pkt. 4.2.

19 Budsjett-innst. S. nr Kap Kompensasjon for merverdiavgift Sammendrag (i kr) Post Betegnelse Regnskap 2007 Saldert budsjett 2008 Forslag Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner, ny ordning, overslagsbevilgning Tilskudd til private og ideelle virksomheter, overslagsbevilgning Sum kap Komiteens merknader Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstrep a r t i o g S e n t e r p a r t i e t, slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under postene 61 og 72. Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkep a r t i o g V e n s t r e viser til merknader under pkt Kap Statens innkrevingssentral (jf. kap. 4634) Sammendrag (i kr) Post Betegnelse Regnskap 2007 Saldert budsjett 2008 Forslag Driftsutgifter Sum kap Komiteens merknader Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstrep a r t i o g S e n t e r p a r t i e t, slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under post 1. Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkep a r t i o g V e n s t r e viser til merknader under pkt Kap EU-opplysning Sammendrag (i kr) Post Betegnelse Regnskap 2007 Saldert budsjett 2008 Forslag Tilskudd til frivillige organisasjoner Sum kap Komiteens merknader Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstrep a r t i o g S e n t e r p a r t i e t, slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under post 70. Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkep a r t i o g V e n s t r e viser til merknader under pkt. 4.2.