Budsjett-innst. S. nr. 6

Transkript

1 Budsjett-innst. S. nr. 6 ( ) Budsjettinnstilling til Stortinget fra finanskomiteen St.prp. nr. 1 ( ) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 7 ( ) Innstilling fra finanskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2005 vedrørende rammeområde 21 (eksportgarantier mv.), rammeområde 22 (finansadministrasjon), enkelte tema under Finansdepartementet, enkelte garantier under Finansdepartementet og Nærings- og handelsdepartementet, statsbudsjettets 90-poster, kapitlene som gjelder overføring til eller fra Statens petroleumsfond og fullmakt til å ta opp statslån mv.

2

3 INNHOLD 1. Innledning Temaer under Finansdepartementet Prioriterte oppgaver i Miljø- og ressursspørsmål Likestilling Tilsagnsordninger Andre fullmakter Rammeområde 21 eksportgarantier Sammendrag fra St.prp. nr. 1 ( ) Nærings- og handelsdepartementet Stortingets vedtak om nettorammesum for rammeområde Kap Garanti-Instituttet for Eksportkreditt (jf. kap. 5460) Sammendrag Komiteens merknader Kap Garanti-Instituttet for Eksportkreditt (jf. kap. 2460) Sammendrag Komiteens merknader Rammeområde 22 finansadministrasjon Sammendrag fra St.prp. nr. 1 ( ) Finansdepartementet Stortingets vedtak om netto rammesum for rammeområde Kap Finansdepartementet (jf. kap. 4600) Kap Kredittilsynet (jf. kap. 4602) Kap Toll- og avgiftsetaten (jf. kap. 4610) Kap Skatteetaten (jf. kap. 4618) Kap Statistisk sentralbyrå (jf. kap. 4620) Kap Tiltak for å styrke statlig økonomi- og prosjektstyring Kap Senter for statlig økonomistyring (jf. kap. 4631) Kap Kompensasjon for merverdiavgift Kap Statens innkrevingssentral (jf. kap. 4634) Kap EU-opplysning Kap Statsgjeld, renter m.m Kap Finansdepartementet (jf. kap. 1600) Kap Kredittilsynet (jf. kap. 1602) Kap Toll- og avgiftsetaten (jf. kap. 1610) Kap Skatteetaten (jf. kap. 1618) Kap Statistisk sentralbyrå (jf. kap. 1620) Kap Senter for statlig økonomistyring (jf. kap. 1631) Kap Statens innkrevingssentral (jf. kap. 1634) Kap Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift (jf. kap ) Kap Renter av statens kapital i statens forretningsdrift (jf. kap ) Kap Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer Forslag til vedtak Statsbudsjettets 90-poster Sammendrag fra St.prp. nr. 1 ( ) Gul bok Kap. 101 Utenriksstasjonene (jf. kap. 3101) Kap. 161 Næringsutvikling (jf. kap. 3161) Kap. 199 Utviklingsfond Kap. 286 Fondet for forskning og nyskaping (jf. kap. 3286)... 24

4 5.6 Kap. 289 Kompetanse- og forskningsfond for Innlandet Kap. 571 Rammetilskudd til kommuner og kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner Kap. 732 Regionale helseforetak Kap. 934 Internasjonaliseringstiltak Kap Kystverket (jf. kap. 4062) Kap Svinesundsforbindelsen AS Kap BaneService AS Kap Norsk kulturminnefond (jf. kap. 4432) Kap Boliglån til statsansatte Kap Statsgjeld, avdrag og innløsning Kap Omlegging av energibruk og energiproduksjon Kap Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 5310) Kap Den norske stats husbank (jf. kap og 5615) Kap Innovasjon Norge (jf. kap og 5625) Kap SIVA SF (jf. kap og 5609) Kap Utenriksstasjonene Kap Tilbakeføring av forskudd (jf. kap. 571) Kap Regionale helseforetak (jf. kap 732) Kap Forvaltning av statlig eierskap (jf. kap. 950 og 5656) Kap Statsforetak under NHDs forvaltning (jf. kap og 5609) Kap Fellesinstitusjoner og -inntekter under Forsvarets overkommando (jf. kap. 1725) Kap Statsforetak under Olje- og energidepartementet Kap Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 2410) Kap Den norske stats husbank (jf. kap. 2412) Kap Statens miljøfond, avdrag Kap Innovasjon Norge (jf. kap og 5625) Kap Avdrag på utestående fordringer Kap Statslånemidler Garanti- og tilsagnsordninger og andre fullmakter under Finansdepartementet Fullmakter til å overskride gitte bevilgninger Merinntektsfullmakter Fullmakter til å pådra staten forpliktelser utover gitte bevilgninger Garantifullmakter Fullmakt til fortsatt bobehandling Andre fullmakter Fullmakt til å korrigere uoppklarte differanser og feilposteringer i tidligere års statsregnskap Endring i reglementet for Folketrygdfondet Folketrygdens finansiering Statens petroleumsfond Kap Statens petroleumsfond Kap Statens petroleumsfond Fullmakt til å ta opp statslån Forslag fra mindretall Komiteens tilråding... 40

5 Budsjett-innst. S. nr. 6 ( ) Budsjettinnstilling til Stortinget fra finanskomiteen St.prp. nr. 1 ( ) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 7 ( ) Innstilling fra finanskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2005 vedrørende rammeområde 21 (eksportgarantier mv.), rammeområde 22 (finansadministrasjon), enkelte tema under Finansdepartementet, enkelte garantier under Finansdepartementet og Nærings- og handelsdepartementet, statsbudsjettets 90-poster, kapitlene som gjelder overføring til eller fra Statens petroleumsfond og fullmakt til å ta opp statslån mv. Til Stortinget 1. INNLEDNING Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Ranveig Frøiland, Svein Roald Hansen, Tore Nordtun, Torstein Rudihagen og Hill-Marta Solberg, fra Høyre, Svein Flåtten, Torbjørn Hansen, Heidi Larssen og Jan Tore Sanner, fra Fremskrittspartiet, Gjermund Hagesæter, lederen Siv Jensen og Per Erik Monsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Øystein Djupedal, Audun Bjørlo Lysbakken og Heidi Grande Røys, fra Kristelig Folkeparti, Ingebrigt S. Sørfonn og Bjørg Tørresdal, fra Senterpartiet, Morten Lund, fra Venstre, May Britt Vihovde, og fra Kystpartiet, Steinar Bastesen, viser til Stortingets forretningsorden 19 femte og sjette ledd, og fremmer i denne innstillingen forslag om bevilgninger på statsbudsjettet for 2005 under de kapitlene som er fordelt til finanskomiteen under rammeområde 21 (eksportgarantier mv.) og rammeområde 22 (finansadministrasjon) samt statsbudsjettets 90-poster, kap. 2800/5800 (Statens petroleumsfond) og kap (statslånemidler) som behandles utenfor rammeområdene. Disse kapitlene ble fordelt til finanskomiteen ved Stortingets vedtak 13. oktober 2004, jf. Innst. S. nr. 4 ( ) fra arbeidsordningskomiteen. Videre er fullmakt til å ta opp statslån mv., som er omhandlet i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 7 ( ), behandlet. Denne ble sendt finanskomiteen ved Stortingets vedtak 9. november TEMAER UNDER FINANS- DEPARTEMENTET 2.1 Prioriterte oppgaver i 2005 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 ( ) Finansdepartementet I proposisjonens kapittel 2 er det redegjort for prioriterte oppgaver i Det vil bl.a. bli arbeidet med: oppfølging av Pensjonskommisjonens utredning NOU 2004:1 Modernisert folketrygd - Bærekraftig pensjon for framtida oppfølging av arbeidet med skattereform på bakgrunn av Stortingets behandling av St.meld. nr. 29 ( ) Om skattereform revisjon av lover og annet regelverk på skatte-, avgifts- og tollområdet, bl.a. for å gjøre regelverk enklere og lettere å forholde seg til forbedring og effektivisering av statlig økonomistyring og utvikling av bedre regnskaps- og budsjetteringsordninger målrettede tiltak mot økonomisk kriminalitet. Videre er følgende oppgaver særlig prioritert i 2005: Oppfølging av Pensjonskommisjonen Oppfølging av skattereformen Omorganisering av statlig økonomistyring Utvikling og utprøving av regnskapsføring etter periodiseringsprinsippet i staten Statens petroleumsfond Etiske retningslinjer for Statens petroleumsfond Perspektivmeldingen

6 6 Budsjett-innst. S. nr Norges kapitalstyrke som et konkurransefortrinn for norsk næringsliv Forberedelse av ny revidert merverdiavgiftslov Ny lov om toll og vareførsel Skattemessig oppfølging av forslag om endringer i regnskapsloven Oppfølging av Tilleggsskatteutvalgets utredning Innsats mot skatte- og avgiftsunndragelser og annen økonomisk kriminalitet. Komiteens merknader Komiteen tar dette til orientering. 2.2 Miljø- og ressursspørsmål Sammendrag fra St.prp. nr. 1 ( ) Finansdepartementet I proposisjonens kapittel 3 er det redegjort for miljøog ressurstiltak på Finansdepartementets område. Komiteens merknader Komiteen tar redegjørelsen til orientering. Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener at skal vi skape bærekraftig utvikling og opprettholde dagens velferdsnivå, må miljøpolitikken gjennomsyre all politikk. Dette er slått fast i Norges nasjonale handlingsplan for bærekraftig utvikling. Utfordringen nå er å la den få betydning. Samfunnet må ta hensyn til naturens tålegrenser, og alle aktiviteter må planlegges ut fra en kretsløpstankegang. Gjennom investeringer i fornybar energi og kollektivtrafikk, redusert ressursbruk for hver produsert vare og færre kjemikalier i næringskjeden skal hver enkelt av oss belaste naturen mindre. Dermed vil vi også utsettes for mindre forurensning på arbeidsplassen, i hjemmet og ute i friluft. En slik omlegging krever langsiktig planlegging og deltagelse fra alle grupper i samfunnet. Til dette kreves at nasjonal handlingsplan for bærekraftig utvikling, Nasjonal Agenda 21, blir det sentrale verktøy for effektiv ressursforvaltning og en miljømessig forsvarlig økonomiske utvikling. Disse medlemmer er enige i at arbeidet med Nasjonal Agenda 21 framover skal ledes av Finansdepartementet, men påpeker at dette krever en større innsats enn i dag, både i form av kompetanse og reformarbeid. Disse medlemmer viser til at den britiske regjeringen har etablert en uavhengig og permanent bærekraftskommisjon (The Sustainable Development Commission (SDC)) som er myndighetenes rådgivingsorgan for bærekraftig utvikling. Disse medlemmer mener at et tilsvarende organ ville være en styrking av NA21-arbeidet og ber Regjeringen vurdere å etablere en norsk bærekraftskommisjon. Disse medlemmer understreker at handlingsplanen for bærekraftig utvikling må konkretiseres og etterprøvbare mål må tallfestes på alle sektorområder. Disse medlemmer påpeker at utfordringen nå er å bruke handlingsplanen til å endre de regulære politiske plan- og budsjettprosesser i en mer bærekraftig retning, og forplikte et bredt spekter av aktører i samfunnet. Skal Nasjonal Agenda 21 bli vellykket og utvikle seg til et overordnet styringsverktøy må arbeidet med miljøindikatorer og forskning og overvåkning av natur, styrkes. Disse medlemmer mener at Finansdepartementets progresjon når det gjelder det konkretisering av NA21 er skuffende, spesielt for innføringen av sektorovergripende miljøvirkemidler og innretningen av innretning av miljøavgiftspolitikken. Disse medlemmer etterlyser en grønn skattereform og en plan for grønn skatteveksling som man har innført i for eksempel Sverige, og ber Regjeringen vurdere dette. Disse medlemmer påpeker at mange kommuner har lagt ned en betydelig innsats i arbeidet med Lokal Agenda 21, den lokale oppfølginga av Agenda 21. Disse medlemmer mener at det i lys av arbeidet med Nasjonal Agenda 21 i 2005 er behov for å styrke både det regionale og det lokale arbeidet med omlegging av produksjons- og forbruksmønster. Nasjonal Agenda 21 skal bygge videre på LA21-arbeidet i kommunene. Det er et betydelig behov for såkornmidler til prosjekter innenfor energi, avfall og biologisk mangfold, samt til informasjons- og opplæringstiltak, hvor det i et framtidsperspektiv er spesielt viktig med tiltak rettet mot skoler og barnehager. 2.3 Likestilling Sammendrag fra St.prp. nr. 1 ( ) Finansdepartementet I proposisjonens kapittel 4 er det gitt en oversikt over status for arbeidet med likestilling på Finansdepartementets område, jf. likestillingslovens 1 a. Komiteens merknader Komiteen tar oversikten til orientering. 2.4 Tilsagnsordninger Sammendrag fra St.prp. nr. 1 ( ) Finansdepartementet I proposisjonens kapittel 5 er det redegjort for tilsagnsordningen vedrørende oppfølging av konkursbo. Komiteens merknader Komiteen tar redegjørelsen til orientering. 2.5 Andre fullmakter Sammendrag fra St.prp. nr. 1 ( ) Finansdepartementet I proposisjonens kapittel 6 er andre fullmakter omtalt. Komiteens merknader Komiteen viser til merknader i kapittel 7 nedenfor når det gjelder de fullmaktene som skal behandles av finanskomiteen, jf. Innst. S. nr. 4 ( ) og referat i Stortingets møte 9. november 2004.

7 Budsjett-innst. S. nr RAMMEOMRÅDE 21 EKSPORTGARANTIER 3.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 ( ) Nærings- og handelsdepartementet Tabell 4.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster under rammeområde 21 Kap. Post Formål St.prp. nr. 1 ( ) Utgifter rammeområde Garanti-Instituttet for Eksportkreditt (jf. kap. 5460) 24 Driftsresultat: 0 1 Driftsinntekter, refusjon av driftsutgifter fra risikoavsetningsfond Driftsutgifter Sum utgifter rammeområde 21 0 Inntekter rammeområde Garanti-Instituttet for Eksportkreditt (jf. kap. 2460) 50 Tilbakeføring fra risikoavsetningsfond for SUS/Baltikum-ordningen Tilbakeføring fra Gammel alminnelig ordning Tilbakeføring fra Gammel særordning for utviklingsland Sum inntekter rammeområde Sum netto rammeområde Stortingets vedtak om nettorammesum for rammeområde 21 Komiteen viser til Stortingets vedtak 25. november 2004 der netto utgiftsramme for rammeområde 21 er fastsatt til kr , jf. Budsjett-innst. S. I ( ). De fremsatte bevilgningsforslag nedenfor er i samsvar med denne rammen, jf. Stortingets forretningsorden Kap Garanti-Instituttet for Eksportkreditt (jf. kap. 5460) Sammendrag Tabell 4.2. Post 24 Driftsresultat Underpost Betegnelse Regnskap 2003 Saldert budsjett 2004 (i kr) Forslag Driftsinntekter, refusjon av driftsutgifter fra risikoavsetningsfond Driftsutgifter, overslagsbevilgning Sum post GIEKs garantiordninger dekker selv sine administrasjonsutgifter. GIEK mottar refusjoner for de ordningene som administreres for andre. En del av GIEK Kredittforsikrings administrasjon er felles med GIEK. Kostnadene fordeles etter en intern kostnadsfordelingsavtale, men inngår i sin helhet i post 24. Rammen for administrasjonsbudsjett for 2005 er ført opp med 43 mill. kroner, dvs. om lag samme nominelle nivå som revidert budsjett 2004, jf. omtale under Andre saker under pkt. 3.9 i St.prp. nr. 63 ( ). Økningen i forhold til opprinnelig 2004-budsjett er knyttet til vedlikehold og videreutvikling av det nye økonomi- og saksbehandlingssystemet NYTTIG, økte lønnskostnader, oppgradering av lokaler og administrasjon av den nye anbudsgarantiordningen for Utenriksdepartementet. Trekkfullmakter (i kr) Post Betegnelse Regnskap 2003 Fullmakt 2004 Forslag Utbetaling iflg. trekkfullmakt - gammel SUS/Baltikum-ordning Utbetaling iflg. trekkfullmakt - ny SUS/Baltikum-ordning Utbetaling iflg. trekkfullmakt - byggelånsgarantier til skipsbyggingsindustrien

8 8 Budsjett-innst. S. nr For gammel SUS/Baltikum-ordning (fra før 1. januar 1999) er likviditeten god i forhold til gjenstående ansvar. For å ta høyde for eventuelle utbetalinger under ordningen foreslås likevel den øvre grensen for trekk på trekkfullmaktene for ordningen videreført i 2005 med samme beløp som i 2004, dvs. med 10 mill. kroner, jf. Forslag til vedtak III, 1. For ny SUS/Baltikum-ordning er det en likviditet på ca. 25 mill. kroner, etter en ekstraordinær innbetaling til statskassen i 2004 på 88 mill. kroner. Likviditeten kan være noe lav, selv om det pr. i dag ikke foreligger erstatningskrav under ordningen. Det foreslås derfor at trekkfullmakten på 75 mill. kroner opprettholdes også i 2005, jf. Forslag til vedtak III, 2. For byggelånsgarantier til skipsbyggingsindustrien vil det de første driftsårene ikke være bygget opp noen egenkapital under ordningen. For å ta høyde for eventuelle utbetalinger før egenkapitalen er bygget opp, foreslås det innført en trekkfullmakt med øvre grense for trekk på 200 mill. kroner, jf. Forslag til vedtak III, 3. GARANTIFULLMAKTER Alminnelig ordning Rammen for alminnelig ordning foreslås videreført innenfor en uendret totalramme for nye og gamle tilsagn og nytt og gammelt garantiansvar på 40 mrd. kroner i 2005, jf. Forslag til vedtak IX, 2. Garantiordning for investeringer i og eksport til utviklingsland (U-landsordningen) Samlet garantiramme for U-landsordningen er for 2004 på 1,5 mrd. kroner. Ordningen foreslås videreført innenfor en totalramme for nye og gamle tilsagn og nytt og gammelt garantiansvar på 1,5 mrd. kroner i 2005, jf. Forslag til vedtak IX, 3. Byggelånsgarantier til skipsbyggingsindustrien Der foreslås en byggelånsgaranti med en totalramme for nye tilsagn og garantier på 2,5 mrd. kroner for 2005, jf. Forslag til vedtak IX, Komiteens merknader Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om garantifullmakt, jf. forslag til vedtak II og III under rammeområde 21 under kap. 11 Komiteens tilråding. Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, viser til at et flertall i Stortinget, mot regjeringspartienes stemmer, ba Regjeringen gjenopprette en egen byggelånsgaranti for skip, slik at norske verft kan bli sikret tilgang på garantier og med det lån. Regjeringen har gjennom budsjettet for 2005 fulgt opp Stortingets vedtak. Flertallet mener regelverket for ordningen nå utformes best mulig, slik at den virker målrettet og godt, og gir norske verft reell avlastning. Flertallet forutsetter at ordningen blir effektivt administrert av GIEK, at den åpnes for alle typer skip og at dette skjer i nær dialog med næringen. Flertallet mener GIEKs ordninger må brukes mer målrettet og aktivt for å sikre økt aktivitet i norsk skipsbyggingsindustri. Flertallet viser til at Stortinget ved behandling av skipsfartsmeldingen våren 2004 fremmet følgende forslag: "Stortinget ber Regjeringa syte for at GIEK vert brukt meir aktivt for å fremme auka aktivitet i verftsnæringa". Flertallet forutsetter at Regjeringen følger dette aktivt opp, at GIEK har en aktiv og ikke minst fleksibel holdning til prosjekter og til GIEKs andeler i prosjektene. Flertallet mener at GIEK ikke bør ha andre begrensninger i sitt engasjement utover det som ligger i OECDs og EUs regelverk. Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kystpartiet mener det er viktig å styrke GIEKs garantiordning for utviklingsland gjennom å utvide garantirammen. Rammen, som i dag er på 1,5 mrd. kroner, er fullt utnyttet, noe som betyr at norske bedrifter vanskelig kan delta i lønnsomme prosjekter i utviklingsland som krever langsiktig lånefinansiering pga. manglende finansieringsmuligheter fra Norge. Mange norske selskaper er aktive i utviklingslandene. Garantiene har vært brukt både til å dekke kommersielle kreditter, bistandskreditter og investeringsgarantier. Dette skyldes ikke minst at en rekke av prosjektene som tidligere ble gavefinansiert, nå utvikles som kommersielle prosjekter. Mange av de aktuelle landene er ikke kredittverdig under GIEKs alminnelige ordning, selv om prosjektene er det. Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at innbetalingene av minimum 20 pst. av kontraktssummen skal skje i takt med byggekostnadene som følger av fremdriften av byggeprosjektet. Disse medlemmer mener det må fastsettes nærmere retningslinjer for ordningen som sikrer at innbetalingen ikke skyves til slutten av byggeperioden. Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser for øvrig til avtalen med regjeringspartiene og slutter seg på denne bakgrunn til Regjeringens forslag.

9 Budsjett-innst. S. nr Kap Garanti-Instituttet for Eksportkreditt (jf. kap. 2460) Sammendrag Tabell 4.3. Kap Garanti-Instituttet for Eksportkreditt (jf. kap. 2460) (i kr) Forslag 2005 Post Betegnelse Regnskap 2003 Saldert budsjett Tilbakeføring fra risikoavsetningsfond for SUS/Baltikum-ordningen Tilbakeføring av egenkapital fra ny SUS/Baltikumordning Tilbakeføring fra Gammel alminnelig ordning Tilbakeføring fra Gammel særordning for utviklingsland Utbytte fra GIEK Kredittforsikring AS Sum kap VEDRØRENDE 2004 OG 2005 Innbetaling av utbytte fra GIEK Kredittforsikring AS under post 80 er fra og med 2004 budsjettert under kap Aksjer i selskaper under NHDs forvaltning Komiteens merknader 4. RAMMEOMRÅDE 22 FINANSADMINISTRASJON 4.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 ( ) Finansdepartementet Tabell 5.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster under rammeområde 22 Kap. Post Formål St.prp. nr. 1 ( ) Utgifter rammeområde Finansdepartementet (jf. kap. 4600) 1 Driftsutgifter Spesielle driftsutgifter Tilskuddsmidler fra Finansmarkedsfondet Kredittilsynet (jf. kap. 4602) 1 Driftsutgifter Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold Toll- og avgiftsetaten (jf. kap. 4610) 1 Driftsutgifter Spesielle driftsutgifter Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold Skatteetaten (jf. kap. 4618) 1 Driftsutgifter Spesielle driftsutgifter Større IT-prosjekter Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold Statistisk sentralbyrå (jf. kap. 4620) 1 Driftsutgifter Spesielle driftsutgifter Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold Tiltak for å styrke statlig økonomi- og prosjektstyring 21 Spesielle driftsutgifter Senter for statlig økonomistyring (jf. kap. 4631) 1 Driftsutgifter Spesielle driftsutgifter

10 10 Budsjett-innst. S. nr Kap. Post Formål St.prp. nr. 1 ( ) 1632 Kompensasjon for merverdiavgift 60 Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner, ny ordning Tilskudd til private og ideelle virksomheter Statens innkrevingssentral (jf. kap. 4634) 1 Driftsutgifter EU-opplysning 70 Tilskudd til frivillige organisasjoner Statsgjeld, renter m.m. 1 Driftsutgifter Renter og provisjon m.m. på innenlandsk statsgjeld Sum utgifter rammeområde Inntekter rammeområde Finansdepartementet (jf. kap. 1600) 2 Diverse refusjoner Avkastning fra Finansmarkedsfondet Kredittilsynet (jf. kap. 1602) 1 Bidrag fra tilsynsenhetene Toll- og avgiftsetaten (jf. kap. 1610) 1 Ekspedisjonsgebyr Andre inntekter Pante- og tinglysingsgebyrer Gebyr ved kontroll av teknisk sprit Gebyr på kredittdeklarasjoner Gebyr ved avskilting av kjøretøy Skatteetaten (jf. kap. 1618) 1 Utleggs- og tinglysingsgebyr (Namsmannen) Andre inntekter Gebyr for utleggsforretninger Gebyr for bindende forhåndsuttalelser Statistisk sentralbyrå (jf. kap. 1620) 1 Salgsinntekter Spesialoppdrag Tvangsmulkt Senter for statlig økonomistyring (jf. kap. 1631) 1 Økonomitjenester Statens innkrevingssentral (jf. kap. 1634) 2 Refusjoner Bøter, inndragninger Vegadministrasjonsgebyr Gebyr ved for sent innsendt regnskap m.m Misligholdte lån i Statens lånekasse for utdanning Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift (jf. kap ) 30 Avskrivninger Renter av statens kapital i statens forretningsdrift (jf. kap ) 80 Renter av statens faste kapital Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer 81 Av verdipapirer og bankinnskudd i utenlandsk valuta Av innenlandske verdipapirer Av alminnelige fordringer Av statskassens foliokonto i Norges Bank Av utlån under opptrekk Sum inntekter rammeområde Sum netto rammeområde

11 Budsjett-innst. S. nr Stortingets vedtak om netto rammesum for rammeområde 22 Komiteen viser til Stortingets vedtak 25. november 2004 der netto utgiftsramme for rammeområde 22 er fastsatt til kr , jf. Budsjett-innst. S. I ( ). De fremsatte bevilgningsforslag nedenfor er i samsvar med denne rammen, jf. Stortingets forretningsorden Kap Finansdepartementet (jf. kap. 4600) Sammendrag Post Betegnelse Regnskap 2003 Saldert budsjett 2004 (i kr) Forslag Driftsutgifter Spesielle driftsutgifter, kan overføres Overføring fra Finansmarkedsfondet Tilskuddsmidler fra Finansmarkedsfondet Finansmarkedsfond Sum kap Komiteens merknader Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til Regjeringens forslag. Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at Småbåtregisteret fra 1. januar 2005 skal drives fra Redningsselskapet og at det skal drives for egen regning og risiko, basert på brukerbetaling. Registrering i registeret er i prinsippet frivillig, men siden forsikringsselskapene krever slik registrering, er det i praksis obligatorisk. Disse medlemmer konstaterer at Regjeringen med Fremskrittspartiets støtte gjennom denne privatiseringen påfører småbåteiere en årlig avgift på kr 100. Disse medlemmer viser til at driften av Småbåtregisteret i Tolletatens regi i 2003 gikk med et lite overskudd, uten at det ble innkrevd en årlig avgift for å stå i registeret. Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative budsjett hvor kap post 1 er redusert med kr Disse medlemmer forutsetter at det er mulig å oppnå effektiviseringsgevinster, og mener at de foreslåtte kutt kan gjennomføres uten store negative konsekvenser. Disse medlemmer viser for øvrig til avtalen med regjeringspartiene og slutter seg på denne bakgrunn til Regjeringens forslag. Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil prioritere innsatsen mot svart økonomi gjennom styrking av Finansdepartementets ytre etater. Disse medlemmer vil derfor redusere Finansdepartementets driftsbudsjett med 15 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag. 4.4 Kap Kredittilsynet (jf. kap. 4602) Sammendrag Post Betegnelse Regnskap 2003 Saldert budsjett 2004 (i kr) Forslag Driftsutgifter Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres Sum kap Komiteens merknader

12 12 Budsjett-innst. S. nr Kap Toll- og avgiftsetaten (jf. kap. 4610) Sammendrag Post Betegnelse Regnskap 2003 Saldert budsjett 2004 (i kr) Forslag Driftsutgifter Spesielle driftsutgifter, overslagsbevilgning Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres Sum kap Komiteens merknader Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til avtalen med Fremskrittspartiet om statsbudsjett for 2005 og foreslår på denne bakgrunn å øke bevilgningen til kap post 1 med 20 mill. kroner, til kr Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kystpartiet slutter seg til Regjeringens forslag. Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative budsjett hvor kap post 1 er redusert med kr Kuttet forutsetter imidlertid en annen avgiftspolitikk enn den som føres i dag. Disse medlemmer viser til Riksrevisjonens undersøkelse av toll- og avgiftsetatens virksomhetskontroll som avslørte betydelige svakheter i evne til å gjennomføre forutsatte risikoanalyser med sikte på en effektiv kontroll. Sammenslåing av tolldistrikter har ifølge rapporten ikke gitt forespeilte resultater. Videre indikerte resultatene av undersøkelsen at reglene på toll- og avgiftsområdet er for kompliserte både for avgiftssubjektet og etaten. Disse medlemmer understreker at løsningen på problemet ikke nødvendigvis ligger i økte bevilgninger, men en gjennomgang av toll- og avgiftsreglene med sikte på forenklinger for brukerne, samtidig som etatens rutiner for risikoanalyse fullt ut må implementeres. Sistnevnte er et forhold hvor ansvaret i første rekke ligger hos etatens ledelse. Disse medlemmer mener Finansdepartementet bør følge opp at kontrollrutiner og risikoanalyser i fremtiden medfører effektiv ressursutnyttelse med sikte på å gjennomføre ovenfor nevnte kutt. Disse medlemmer viser videre til at et betydelig antall tollsatser er fjernet eller trappes ned med hensyn på avvikling, og forutsetter at dette vil medføre mindre arbeid for tollvesenet. Lavere tollsatser på vin og brennevin i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett forutsettes også å redusere incentivene til smugling av slike varer og redusere arbeidsmengden for tollvesenet. Disse medlemmer mener videre det er store innsparingsmuligheter i å endre ordningen med innførselsmerverdiavgift der store summer beregnes på importerte varer og refunderes til importører. Dette medfører betydelige administrasjonskostnader til liten nytte, slik disse medlemmer vurderer det. Disse medlemmer ønsker på den annen side at narkotika- og grensekontroll prioriteres med sikte på å bekjempe organisert kriminalitet, samt forebygge virkningene av at slike varer tilflyter det norske illegale markedet. Foreslåtte kutt skal ikke ramme dette området, men effektivisering skal bidra til økt aktivitet på dette området. Disse medlemmer viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, og slutter seg på bakgrunn av dette subsidiært til forslag som følger av avtalen. Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil peke på det viktige arbeidet Tollog avgiftsetaten gjør mot illegal omsetning av brennevin. Disse medlemmer vil understreke at dette arbeidet er svært viktig for å opprettholde støtten i befolkningen til den norske alkoholpolitikken. En forutsetning for dette er at de politiske virkemidlene har effekt. En kombinasjon av noe lavere brennevinsavgifter og sterkere kontrollinnsats vil være de mest effektive i denne sammenhengen. Disse medlemmer vil derfor øke bevilgningen til Toll- og avgiftsdirektoratet med 23 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag. Komiteens medlem fra Senterpartiet vil peke på at aktiv og effektiv grensekontroll er viktig for å redusere incitamentene til smugling og organisert kriminalitet. Dette medlem støtter derfor den delen av budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet som omhandler dette, og øker bevilgningen til Toll- og avgiftsdirektoratet med 20 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag. Komiteens medlem fra Kystpartiet viser til at det på grunn av økt turisme, mobilitet, innvandring og Schengen-samarbeidet er et stort behov for et effektivt tollvesen. Dette medlem viser også til den siste tidens metanolskandaler. Dette medlem viser til at det derfor er et stort behov for flere stillinger innenfor tollvesenet for å hindre spritsmugling mv. Dette medlem viser også til at hver tollkontrollør i gjennomsnitt bringer inn 14 ganger mer i inntekt til staten enn statens

13 Budsjett-innst. S. nr bruttokostnader ved stillingen. Dette medlem foreslår at det opprettes 200 nye stillinger innen tollvesenet. Dette koster om lag 110 mill. kroner på årsbasis, og det forventes at disse stillingene vil øke tollinntektene med minst 550 mill. kroner. Denne økte løyvingen som dette medlem har foreslått vil også medføre at tolletaten kan opprettholde flere tollenheter. Dette medlem hadde i sitt alternative statsbudsjett for 2005 foreslått en ramme som innebar at kap post 1 ble bevilget med kroner, som er kroner mer enn Regjeringens forslag for Kap Skatteetaten (jf. kap. 4618) Sammendrag Post Betegnelse Regnskap 2003 Saldert budsjett 2004 (i kr) Forslag Driftsutgifter Spesielle driftsutgifter, overslagsbevilgning Større IT-prosjekter, kan overføres Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres Sum kap Komiteens merknader Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag. Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at det er mye å hente på å øke de ressursene skatteetaten og kemnerkontorene bruker på kontroll og på informasjon til bedrifter og arbeidsgivere. Disse medlemmer viser til Budsjett-innst. S. I ( ) der disse medlemmer foreslo en ramme som ga rom for å styrke skatteetaten med 150 årsverk til økt kontroll og avdekking av skatteunndragelser. Innenfor den vedtatte rammen finner disse medlemmer dessverre ikke plass for en slik styrking av skatteetaten. Innenfor rammen har disse medlemmer funnet rom for å øke bevilgningen til kontroll med 20 mill. kroner. Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet peker på at det store omfanget av svart økonomi i samfunnet er en trussel mot finansieringen av velferdsstaten, og undergraver oppslutningen om folks skatteforpliktelser. Disse medlemmer vil peke på at budsjettframlegget fra Regjeringen i svært liten grad tar hensyn til deres egen handlingsplan mot økonomisk kriminalitet. Disse medlemmer konstaterer at det reelt sett er en nedgang i antall kontroller utført av landets fylkeskontorer da antall kontroller i 2003 ligger på knappe 50 pst. av hva som ble utført i Skal kampen mot økonomisk kriminalitet lykkes, må skatteetaten gis økte budsjetter til kontroll. Etaten trenger dessuten midler til å møte nye utfordringer knyttet til økonomsk internasjonalisering og internettbasert næringsvirksomhet. Man kan regne med at skatteyterne vil bli mer mobile og at skatteplanleggerne får større kompetanse i årene som kommer. Disse medlemmer vil derfor øke bevilgningene til drift i skatteetaten med 12 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag. Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative budsjett der kap post 1 er foreslått satt til kr Dette er kr mindre enn Regjeringens forslag, og tilsvarer ca. 8,5 pst. Disse medlemmer forutsetter at det er betydelige effektiviseringsgevinster å hente ut her, og mener at de foreslåtte kutt må ansees å være moderate og dermed kunne gjennomføres uten store negative konsekvenser. Disse medlemmer viser til at en utsettelse av en eventuell skattereform vil lette etatens arbeid i forhold til Regjeringens forslag. Disse medlemmer mener videre at en fremtidig skattereform bør innebære forenklinger i systemet. Disse medlemmer viser også til sitt alternative budsjett der det er foreslått forenklinger og betydelige skattekutt, noe som igjen medfører at det blir mindre attraktivt å unndra seg beskatning. Dette betyr igjen at disse medlemmers alternative budsjett krever mindre ressurser til bekjempelse av f.eks. svart arbeid enn dersom man vedtar et budsjett med et betydelig høyere skattenivå. Disse medlemmer viser også til at det er foretatt store investeringer i IT-utstyr for å bedre effektiviteten innenfor skatteetaten. Disse medlemmer forventer nå at en del av denne effektiviteten kan tas ut i form av lavere driftsutgifter. Disse medlemmer viser for øvrig til avtalen med regjeringspartiene og slutter seg på denne bakgrunn til Regjeringens forslag.

14 14 Budsjett-innst. S. nr Komiteens medlem fra Senterpartiet mener at tiltakene for å redusere omfanget av svart økonomi må intensiveres. Dette vil bedre finansieringen av offentlige velferdstiltak og bidra til å styrke skattemoralen. Dette medlem viser til at tidligere opplysninger fra skatteetaten tyder på at ekstra kontroll kan generere ekstra skatteinntekter tilsvarende ti ganger den økte ressursinnsatsen. Dette medlem viser til Senterpartiets alternative budsjett, der kap post 1 er foreslått satt til kr Dette er 30 mill. kroner mer enn Regjeringens forslag. Komiteens medlem fra Kystpartiet peker på at det store omfanget av svart økonomi i samfunnet er en trussel mot finansieringa av velferdssamfunnet, og undergraver oppslutningen om skatteforpliktelser. Dette medlem vil peke på at Regjeringa i svært liten grad tar hensyn til sin egen handlingsplan mot økonomisk kriminalitet. Dette medlem konstaterer at det er en nedgang i antall kontroller utført av landets fylkeskontorer fra 2002 til 2003, og at antall kontroller i 2003 ligger på knappe 50 pst. av dem som ble utført i Skal kampen mot økonomisk kriminalitet lykkes, må skatteetaten gis økte midler til kontroll. Etaten trenger dessuten midler til å møte nye utfordringer knyttet til økonomisk internasjonalisering og internettbasert næringsvirksomhet. Dette medlem viser til at Kystpartiet var imot sentraliseringen av likningskontorene, og ønsker derfor å opprettholde og helst øke antall likningskontorer. Dette medlem fremmet derfor i sitt alternative statsbudsjett for 2005 forslag til en ramme der bevilgingene til drift av skatteetaten ble økt med 12 mill. kroner over kap post 1 og 50 mill. kroner til desentraliseringstiltak i skatteetaten kap post Kap Statistisk sentralbyrå (jf. kap. 4620) Sammendrag Post Betegnelse Regnskap 2003 Saldert budsjett 2004 (i kr) Forslag Driftsutgifter Spesielle driftsutgifter Folke- og boligtelling mv., kan overføres Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres Sum kap Komiteens merknader Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag. Medlemene i komiteen frå Senterpartiet og Kystpartiet gjer framlegg om at kap vert sett til 488,15 mill. kroner, som er 1,25 mill. kroner meir enn Regjeringa sitt framlegg. Desse medlemene viser til at Noreg har ein lang tradisjon med direkte demokrati på lokalt nivå. Allereie i 1892 innførte Stortinget det lokale folkerøystingsinstituttet: Då vart det mogeleg for lokale styresmakter (skulestyra) å arrangere (rådgjevande) folkerøystingar for å avgjere hovudmål i skulen. I 1894 vedtok Stortinget reglar for lokale folkerøystingar om sal av alkohol. I dag vert det framleis avvikla folkerøystingar om språk. I tillegg vert det med ujamne mellomrom arrangert lokale folkerøystingar om kommunegrenser/- samanslåingar, kommunenamn og alkoholrelaterte spørsmål. Sidan 1970 har det vore over 500 lokale folkerøystingar i Noreg. Desse medlemene viser til at Statistisk sentralbyrås valstatistikk ikkje inneheld opplysningar om lokale folkerøystingar. Berre dei nasjonale røystingane (union og statsstikk i 1905, alkohol i 1919 og 1926 og dei to EU-røystingane) er dokumenterte i tillegg til ordinære lokal- og stortingsval. I dag har kommunane heller ikkje plikt til å varsle SSB eller andre sentrale organ om lokale folkerøystingar, eller resultatet av dei. I svar på spørsmål nr. 71 frå Senterpartiets fraksjon, skriv finansministeren at føring av statistikk på lokale folkerøystingar vil liggje innanfor statistikklova (lov av 16. juni 1989 nr. 54 om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå), som avgrensar kva slag arbeidsoppgåver SSB kan ta på seg. Lova gir SSB rett til å krevje opplysningar av mellom anna kommunane for å lage statistikk. Når det gjeld rapportering frå kommunane til sentrale statlege organ, er det vanleg at det departement som er ansvarleg for fagområdet, pålegg kommunane å rapportere til SSB med heimel i lover som vedkomande departement har ansvaret for. Avtalar mellom departement og SSB sikrar SSB retten til dei innsamla data og til å lage offisiell statistikk på grunnlag av dei. I dei tilfella det blir oppretta nye ordningar for rapportering frå kommunane til staten, er det vanleg at fagdepartementet betalar for datainnsamling og utarbeiding av statistikken. Desse medlemene viser til at SSB har gjort eit grovt overslag over kostnadene ved å samle inn og lagre informasjon om og offentleggjere statistikk om lokale folkerøystingar. Ein reknar med at oppstartskostnadane (fyrste årgangen) kjem på om lag 1 mill.

15 Budsjett-innst. S. nr kroner. Dei årlege driftskostnadene avheng av omfanget av folkerøystingane og kor einsarta dei er. Dersom omfanget av folkerøystingane er lågt, kan dei årlege driftskostnadene reknast til om lag kroner. Desse medlemene meiner betre og meir systematisk informasjon om lokale folkerøystingar vil kunne auke kunnskapen om dette innslaget i det norske demokratiet. Ein offisiell database vil også lette forsking på direkte demokrati i Noreg, og lette undervisning om dette emnet. Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative budsjett der kap post 1 er redusert med kr Disse medlemmer vurderer det slik at det er effektiviseringsgevinster å hente ut her, og mener at de foreslåtte kutt må anses å være moderate og dermed kunne gjennomføres uten store negative konsekvenser. Disse medlemmer viser for øvrig til avtalen med regjeringspartiene og slutter seg på denne bakgrunn til Regjeringens forslag. 4.8 Kap Tiltak for å styrke statlig økonomi- og prosjektstyring Sammendrag Komiteens merknader 4.9 Kap Senter for statlig økonomistyring (jf. kap. 4631) Sammendrag (i kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2003 budsjett Spesielle driftsutgifter, kan overføres Post Sum kap Betegnelse Regnskap 2003 Saldert budsjett 2004 (i kr) Forslag Driftsutgifter Spesielle driftsutgifter, kan overføres Sum kap Komiteens merknader Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener erfaringen har vist at det er et klart potensial for å effektivisere og bedre statlig økonomiog prosjektstyring. Disse medlemmer vil påpeke at dette er et ansvar som naturlig hører inn under den enkelte etats ledelse i fremtiden. Disse medlemmer viser for øvrig til avtalen med regjeringspartiene og slutter seg på denne bakgrunn til Regjeringens forslag Kap Kompensasjon for merverdiavgift Sammendrag Post Betegnelse Regnskap 2003 Saldert budsjett 2004 (i kr) Forslag Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner, ny ordning Merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner, kan overføres Merverdiavgiftskompensasjon til NRK Tilskudd til private og ideelle virksomheter Sum kap

16 16 Budsjett-innst. S. nr Komiteens merknader Komiteen har merket seg at post 60 gjelder tilskudd etter den tidligere ordning for 2003 som vil komme til utbetaling i 2005, og at det kan bli behov for tilleggsbevilgning fordi enkelte kommuner ikke har sendt inn søknad om refusjon i tide. Når det gjelder den nye refusjonsordningen med tilskudd over post 61, vil komiteen vise til Budsjettinnst. S. nr. 5 ( ) der et bredt flertall understreker at ordningen ikke må gi utilsiktede omfordelinger i kommunesektoren. Komiteen vil videre vise til at Regjeringen vil vurdere uttrekket knyttet til momskompensasjonen i to runder. Først mellom staten og kommunesektoren etter siste momsregnskap i februar 2005, hvor det skal sikres at kommunene samlet sett ikke taper. Deretter en andre runde der det rettes opp i feil i forhold til anslagene for hver enkelt kommune, slik at ordningen ikke skal gi utilsiktede omfordelinger. Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet viser til at disse partier var imot innføring av nøytral momskompensasjonsordning for kommunesektoren, bl.a. fordi saken åpenbart hadde flere uklare sider, og fordi det var uvisst hvilke omfordelingskonsekvenser ordningen ville gi. Disse medlemmer konstaterer at Kommunenes Sentralforbund mener uttrekket som ble gjort i rammetilskuddet til kommunesektoren var for høyt, og at det derfor er et betydelig misforhold mellom de midler som er trukket inn og de beløp som er kompensert i inneværende år. Disse medlemmer viser til vedtak i styret for KS 17. november 2004 gjengitt i brev til finanskomiteen datert 18. november 2004 der det kreves at momskompensasjonsordningen er finansielt nøytral i innføringsåret. Disse medlemmer mener at Regjeringen burde ha tatt initiativ til å redusere uttrekket fra rammen i løpet av året, på bakgrunn av de erfaringene en har gjort underveis. Disse medlemmer forutsetter at det så snart råd er foretas en grundig evaluering av ordningen når regnskapstall for 2004 er klare, og at urimelige og utilsiktede virkninger av ordningen rettes opp. Komiteens medlem fra Kystpartiet vil vise til at Kystpartiet ønsker å innføre 0-sats i momssystemet for de frivillige organisasjonene i stedet for å operere med en momskompensasjonsordning som også etter innføring av en sjablonordning for fordelingen vil vise seg å være administrativt krevende, og også kan vise seg å være en lite forutsigbar inntekt. Dette medlem vil i tillegg bedre de frivillige organisasjoners økonomiske situasjon ved å øke grensen for skattefrie gaver samt innføre skattefrihet for inntekter inntil kroner når oppdragsgiver er en frivillig og ikkekommersiell organisasjon. Dette medlem viser også til at Kystpartiet var imot innføring av merverdiavgift på tjenester. Dette medlem viser til de store administrative belastningene som merverdiavgiftkompenasjonen medfører. Dette medlem viser til at dette medlem innenfor den vedtatte ramme, som Kystpartiet ikke sluttet seg til, ikke har funnet grunnlag for disse primære forslag som Kystpartiets rammeforslag bygget på. Dette medlem viser til at Kystpartiet ikke ønsker å øke mva-satsene med 1 prosentpoeng, jf. Budsjettinnst. S. nr. 1 ( ). Dette medfører at man kan redusere kompensasjonsordningen til blant annet kommunene med over 300 mill. kroner, uten at ordningen svekkes i forhold til kommunene. Dette medlem ønsker å styrke både kommunesektoren og samferdselssektoren, og hadde derfor i sitt alternative budsjett foreslått at store deler av de frigjorte midlene over kap post 61 overføres til kap post 63 (Ny) Tilskudd til Havnesektoren. Siden de fleste havnene er kommunale, vil tilskuddet innebære at både kommunesektoren og samferdselssektoren kommer positivt ut. Det forutsettes likevel at midlene også kan tilfalle private havner, dermed kan midlene benyttes som 70-post. Dette medlem viser også til den urettferdige diskrimineringen som merverdiavgiftsopplegget medfører. Dette medlem har tidligere tatt opp bl.a. konkurransevridningen mellom transport på kjøl og veg. Vegsektoren har 0-sats på drift og investeringer, mens hamnesektoren belastes med full merverdiavgiftsats. Det foreligger riktignok refusjonsordning, men denne fører først og fremst til at kommunekassene, og ikke hamnekassen, får refusjonsbeløpet. Dette medlem viser også til Dokument nr. 8:49 ( ). Dette medlem fremmer derfor følgende forslag: "Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om at den offentlige hamnesektor og vegsektor likestilles i forhold til drift og investeringer, og at merverdiavgiftsatsen settes til 0 for begge, med virkning fra 1. januar 2006." 4.11 Kap Statens innkrevingssentral (jf. kap. 4634) Sammendrag (i kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2003 budsjett Driftsutgifter Sum kap

17 Budsjett-innst. S. nr Komiteens merknader Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative budsjett der kap post 1 er redusert med kroner. Disse medlemmer vurderer det slik at det er effektiviseringsgevinster å hente ut her, og mener at de foreslåtte kutt må anses å være moderate og dermed kunne gjennomføres uten store negative konsekvenser. Disse medlemmer viser for øvrig til avtalen med regjeringspartiene og slutter seg på denne bakgrunn til Regjeringens forslag Kap EU-opplysning Sammendrag (i kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2003 budsjett Tilskudd til frivillige organisasjoner Sum kap Komiteens merknader Komiteens medlem fra Kystpartiet viser til den økende debatten om EU-medlemskap, og mener at bevilgningen til opplysningsarbeidet bør avspeile dette. Dette medlem mener at tilskuddet til EUopplysning er for lavt til i det hele tatt å være med på å dekke utrednings- og informasjonsbehovet som en fortsatt og forsterket EU-tilpassing medfører. Derfor bør bevilgningen dobles i forhold til Regjeringens forslag til statsbudsjett for Dette medlem hadde i sitt alternativ statsbudsjett for 2005 derfor foreslått at bevilgningen over kap post 70 ble satt til kr , som er kr mer enn Regjeringens forslag Kap Statsgjeld, renter m.m Sammendrag Post Betegnelse Regnskap 2003 Saldert budsjett 2004 (i kr) Forslag Driftsutgifter Renter og provisjon m.m. på utenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning Renter og provisjon m.m. på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning Sum kap Komiteens merknader Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag. Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kystpartiet vil øke utlånsrammen i Husbanken med 2,5 mrd. kroner til 16 mrd. kroner, for å legge til rette for sosial boligbygging. Disse medlemmer vil derfor øke bevilgningen under kap post 89 med 22,5 mill. kroner. Disse medlemmer viser for øvrig til sine merknader under punkt , 5.18 og Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative budsjett der kap post 1 er redusert med kr Denne reduksjonen tilsvarer ca. 10 pst. Disse medlemmer forutsetter at det er mulig å drive mer effektivt også innenfor dette området. Disse medlemmer viser for øvrig til avtalen med regjeringspartiene og slutter seg på denne bakgrunn til Regjeringens forslag.