Fakta om utdanning 2005

Transkript

1 Utgitt av Statistisk sentralbyrå i samarbeid med Utdannings- og forskningsdepartementet Fakta om utdanning 2005 nøkkeltall

2 Utdanningssystemet i Norge Alder (normal) Trinn ph.d. (3 år) doctor philosophiae variabel varighet GRUNNSKOLE VIDEREGÅENDE HØYERE UTDANNING OPPLÆRING cand.theol., cand.psychol., cand.med., cand.med.vet. Universitet/ Høgskole Bedrift Master i... Master i... Universitet/ Høgskole Bachelor i... Universitet/ Høgskole Bedrift VK II-skole VK II-påbygging Videregående kurs I (VK I) Grunnkurs Master i... Mellomtrinn Ungdomstrinn Mellomtrinn Bachelor i... Høgskole Høgskolekandidat Høgskole Master i... Universitet/ Høgskole min. 2 år arbeidserfaring Bachelor i... Oppfølgingstjeneste Lovfestet rett Lovfestet plikt Fagskoleutdanning Voksenopplæring Voksenopplæring Voksenopplæring Folkehøgskole Småskoletrinn 6

3 Innhold. Elever og studenter en oversikt Grunnopplæring Grunnskoleopplæring Videregående opplæring Høyere utdanning Voksenopplæring Grunnskoleopplæring Videregående opplæring Folkehøgskoler Studieforbund Fjernundervisning Livslang læring i norsk arbeidsliv Utdanningsnivå i befolkningen Ressurser Lærere og vitenskapelige ansatte Økonomi Standardtegn Tall kan ikke forekomme. Oppgave mangler.. Oppgave mangler foreløpig... Tall kan ikke offentliggjøres : Null - Mindre enn 0,5 av den brukte enheten 0 Mindre enn 0,05 av den brukte enheten 0,0 Foreløpige tall * Brudd i den loddrette serien Brudd i den vannrette serien Desimalskilletegn, (.) Trykk: Lobo Media as. Redaksjon: Mona Raabe, Statistisk sentralbyrå Utgis av Statistisk sentralbyrå i samarbeid med Utdannings- og forskningsdepartementet. Desember 2004

4 . Elever og studenter en oversikt Kilde for data om elever og studenter er Statistisk sentralbyrås utdanningsstatistikk. Dersom andre kilder er benyttet i tabellene/figurene, er dette oppgitt spesielt. Elev og studenttallene er endret for årgangene 2000, 200 og 2002 i forhold til fjorårets tall. Dette skyldes oppdatering av årgangene med tall fra Nasjonal vitnemålsdatabase (NVB) og Helsepersonellregisteret (HPR). Antall elever, studenter og deltakere etter skoleslag/institusjon.. oktober 2003 Skoleslag/institusjon I alt Grunnskoler. I alt årstrinn årstrinn Elever i spesialgrupper og egne grupper for språklige minoriteter Videregående skoler. I alt Videregående opplæring Lærlinger Annen videregående utdanning Høyere utdanningsinstusjoner. I alt Statlige høgskoler Militære høgskoler Andre høgskoler Vitenskapelige høgskoler Universiteter Folkehøgskoler. I alt Studieforbund. I alt Fjernundervisning. I alt Arbeidsmarkedskurs. I alt (under og over 300 timer) Omfatter elever under opplæringsloven. I tillegg er tekniske fagskoler inkludert. 2 Private institusjoner og kunsthøgskoler er inkludert. Mer informasjon: Elever og studenter, etter foreldrenes utdanningsnivå og skoleslag/institusjon.. oktober Prosent Skoleslag/institution Lang høyere utdanning 2 Foreldrenes utdanningsnivå. Prosent Kort høyere utdanning Videregående skolenivå Grunnskolenivå I alt... 00,0 00,0 00,0 00,0 Videregående skoler allmennfag.. 28,3 26,5 8,6 0,0 Videregående skoler yrkesfag... 6,8 4, 26,7 23,8 Annen videregående utdanning... 2,2 2,2 2, 2,3 Folkehøgskoler...,7,7, 0,3 Arbeidsmarkedskurs... 0,5 0,8 2, 6,6 Lærlinger...,8 4,3 9,2 6,8 Universiteter... 37, 22,,4 9,4 Statlige høgskoler... 4,8 2, 22,3 32,0 Militære høgskoler... 0,2 0,2 0,2 0, Andre høgskoler... 6,6 7,0 6,6 8,6 Personer med lang høyere utdanning har fullført en høyere utdanning av en varighet på minst fire og et halvt år, mens de med kort høyere utdanning har fullført en høyere utdanning av en varighet på fire år eller mindre. Mer informasjon:

5 2. Grunnopplæring 2.. Grunnskoleopplæring Med grunnskole menes ordinær grunnskole for barn i grunnskolealder (6-5 år). Dette omfatter elever på. til 0. årstrinn og elever i egne grupper for språklige minoriteter og spesialundervisning. I tillegg finnes spesialskoler. Elever fra. til 4. årstrinn har rett til et skolefritidstilbud. Data om opplæring av barn i grunnskolealder er hentet fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI). Elever/deltakere i grunnskoleopplæring.. oktober 2003 Elever/ deltakere Vanlige grunnskoler herav frittstående skoler Egne grupper for språklige minoriteter i vanlig grunnskole 840 Spesialskoler Skolefritidsordning Mer informasjon: Elever i grunnskolen, skoleårene , 2. Personer i grunnskolealder Antall : Reform 97. Fra inneholder barnetrinnet.-6. klasse og ungdomstrinnet klasse. Fra året 997 inneholder barnetrinnet.-7. klasse og ungdomstrinnet klasse. 2 Med årene menes skoleårene 985/86-203/4. Elever i grunnskolen : Grunnskolens informasjonssystem (GSI). Elever i grunnskolealder : Befolkningsstatistikk. Mer informasjon: og 3

6 Etter forskrift til opplæringsloven har kommunene plikt til å gi elever med et annet morsmål enn norsk og samisk nødvendig morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring og særskilt norskopplæring til de har tilstrekkelige kunnskaper i norsk til å følge vanlig undervisning (gjelder til og med 2003). Elever i grunnskolen med morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring og særskilt norskopplæring Etter fylke per. oktober 2003 Elever i alt Elever med morsmålsopplæring 2 Elever med tospråklig fagopplæring 3 Elever med særskilt norskopplæring Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Finnmárkku Svalbard I tallene er medregnet elever som er regisrert sentralt på kommunen. 2 Morsmålsopplæring er opplæring i morsmålet til elever fra språklige minoriteter. 3 Tospråklig fagopplæring er opplæring hvor morsmålet til eleven blir brukt i opplæringen. 4 Særskilt norskopplæring er tilleggsopplæring i norsk eller opplæring i faget norsk som 2. språk for elever fra språklige minoriteter. Mer informasjon: 4

7 Antall grunnskoler, etter skoletype og eierform.. oktober 2003 I alt Kombinerte barne- og ungdomsskoler Barneskoler Ungdomsskoler I alt Kommunal/interkommunal Statlig Frittstående skoler Mer informasjon: Antall grunnskoler, etter størrelse og andel elever, etter skolestørrelse.. oktober elever eller mer Skoler 8 skoler 23 skoler 275 skoler Mindre enn 00 elever elever Mer informasjo: elever eller mer Elever Mindre enn 00 elever 8,7 % 52,0 % 39,3 % elever Frittstående skoler og elever i frittstående skoler Prosent Prosent 5,0 4,5 4,0 Skoler Elever 3,5 3,0 2,5 2,0,5,0 0,5 0, Med årene menes skoleårene 997/ /04. Mer informasjon: 5

8 2.2. Videregående opplæring Videregående opplæring bygger på den 0-årige grunnskolen og tilsvarer normalt 3-årig opplæring for elever og 4-årig opplæring for lærlinger (2 år i skole og 2 år i bedrift). For videregående opplæring henter SSB opplysninger hovedsakelig fra fylkeskommunenes inntakssystem for videregående opplæring (VIGO). VIGO omfatter også fagopplæring, det vil si personer som er i lære i bedrift (lærlinger) og som går opp til fagprøve. Statistikken inkluderer elever på private, statlige og fylkeskommunale videregående skoler. Av fagskolene er elever i tekniske fagskoler inkludert. Noe av økningen i elevtall fra 2002 til 2003 skyldes at flere voksne i opplæringstilbud tilpasset voksne er inkludert i datamaterialet. Spesielt gir dette utslag for økningen i studieretning for helse- og sosialfag. Elever og lærlinger i videregående opplæring, etter kurstrinn og bostedsfylke.. oktober 2003 Kurstrinn Elever Lærlinger I alt Grunnkurs Videregående kurs I Videregående kurs II Annen Utdanning Bostedsfylke Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Finnmárkku Uoppgitt Omfatter elever under opplæringsloven. I tillegg er elever i teknisk fagskole inkludert. Mer informasjon: 6

9 Elever og lærlinger i videregående opplæring Antall Elever Lærlinger Omfatter elever under opplæringsloven/lov om videregående opplæring. I tillegg er elever i teknisk fagskole inkludert. Mer informasjon: Antall 6-åringer i videregående opplæring. Framskrevne tall for , 2 Antall For framskrevne tall for , er det forutsatt samme andelen 6-åringer i videregående opplæring, av befolkningen i samme aldersgruppe, som i 2003 (96,7%). 2 Befolkningstallene er beregnet etter middels nasjonal vekst for fruktbarhet, levealder, innenlands mobilitet og netto innvandring. 7

10 Elever i videregående opplæring, etter fagfelt Antall Allmennfag Yrkesfag Omfatter elever under opplæringsloven. I tillegg er elever i teknisk fagskole inkludert Mer informasjon: Elever og lærlinger i videregående opplæring, etter studieretning. Andel kvinner.. oktober 2003 Elever Studieretninger I alt Andel kvinner Lærlinger I alt Andel kvinner Alle studieretninger , , Allmennfaglige studieretninger , ,9 Allmenne, økonomiske og administrative fag , ,9 Musikk, dans og drama ,6 - - Idrettsfag ,7 - - Yrkesfaglige studieretninger , ,7 Helse- og sosialfag , ,8 Naturbruk , ,0 Formgivingsfag , ,3 Hotell- og næringsmiddelfag , ,7 Byggfag , ,2 Tekniske byggfag ,0 72 5,6 Elektrofag , ,3 Mekaniske fag , ,7 Kjemi- og prosessfag , ,5 Medier og kommunikasjon , ,8 Salg og service , ,3 Trearbeidsfag , 38 2,8 Teknisk fagskole ,6 - - Omfatter elever under opplæringsloven. I tillegg er elever i teknisk fagskole inkludert. Mer informasjon: 8

11 Studenter i tekniske fagskoler Antall Mer informasjon: Elever som startet i grunnkurs for første gang høsten 998, etter fullført videregående opplæring i løpet av fem år. Prosent Avbrutt videregående opplæring 24 % Fortsatt i videregående opplæring 2003 Fullført på mer enn normert tid 5 % 2 % 59 % Fullført på normert tid Omfatter elever og lærlinger under opplæringsloven. I tillegg er elever i teknisk fagskole inkludert. Mer informasjon: Antall videregående skoler, etter eierform.. oktober 2003 Eierform Skoler I alt Fylkeskommunale Statlig... 3 Frittstående... 6 Skoler som tilbyr allmenne, tekniske og yrkesrettede fag, med flere enn 0 elever (elever under opplæringsloven). Tekniske fagskoler er inkludert. Mer informasjon: 9

12 3. Høyere utdanning Innen høyere utdanning er utdanningsinstitusjonenes administrative systemer de mest sentrale datakildene. For de fleste av universitetene er det de opplysningene studentene selv gir ved betaling av semesteravgift som danner grunnlaget for statistikken. (Kilde for doktorgrad er Norsk institutt for studier av forskning og utdanning NIFU: Søkere, opptak og registrerte studenter etter institusjon. Andel kvinner Institusjon Søkere i alt Opptak 2 i alt Registrerte studenter 3 i alt Andel kvinner I alt ,7 Universiteter i alt ,7 Vitenskapelige høgskoler i alt ,5 Statlige høgskoler i alt ,0 Private høgskoler i alt ,9 Av dette: Handelshøyskolen BI ,9 Kunsthøgskoler i alt , Søkertallene er hentet fra Samordna opptak (SO), og viser antall primærsøkere både vår og høst. Ikke alle private institusjoner og alle utdanninger er en del av SO. 2 Opptakstallene er hentet fra Database for statistikk om høgre utdanning (DBH), og viser opptakstall både vår og høst. Med opptak menes personer som har søkt, fått opptak og registrert seg på studieprogrammer ved en institusjon. Omfatter opptak til alle studienivåer (lavere grad, videreutdanninger, hovedfag, profesjonsstudium, mastergrad og hovedfag). Ikke opptakstall for alle private institusjoner. 3 Registrerte studenter er hentet fra DBH, og gjelder høstsemesteret. Kilde: SO og DBH. Mer informasjon: og Andel menn og kvinner 9-24 år i høyere utdanning Prosent Prosent Kvinner Menn Personer på doktorgradsprogram er ikke med i tallene. Mer informasjon: 0

13 Fullførte universitets- og høgskoleutdanninger, etter utdanningens nivå. 990/9-2002/03 År I alt Universitetsog høgskoleutdanning, lavere nivå Universitetsog høgskoleutdanning, høyere nivå 2 Forskerutdanning 990/ / / / / / / / / / / / / år eller mindre. 2 Mer enn 4 år. Mer informasjon: Studenter i høyere utdanning, etter fagfelt 990, 2000 og Andel kvinner 2003 Fagfelt I alt Andel kvinner I alt ,9 Allmenne fag ,8 Humanistiske og estetiske fag ,4 Lærerutdanninger og utdanninger i pedagogikk ,7 Samfunnsfag og juridiske fag ,7 Økonomiske og administrative fag ,4 Naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag ,2 Helse-, sosial- og idrettsfag ,6 Primærnæringsfag ,4 Samferdsels- og sikkerhetsfag og andre servicefag ,7 Uoppgitt fagfelt ,2 Mer informasjon:

14 Norske studenter i høyere utdanning i utlandet, fordelt på grupper av land Antall Oseania Asia med Tyrkia, Afrika, Sør- og Mellom- Amerika Nord- Amerika Resten av Europa, untatt Tyrkia Norden Utvekslingsstudenter er ikke inkludert. Kilde: Statens lånekasse for utdanning. Mer informasjon: Norske studenter i høyere utdanning i utlandet, etter studieland og grupper av land. Andel kvinner Studieland 2 Studenter i høyere utdanning I alt Andel kvinner I alt ,3 Australia ,6 Storbritannia ,8 Danmark ,5 USA ,4 Sverige , Ungarn ,7 Tyskland ,2 Nederland ,4 Polen , Frankrike ,0 Resten av Europa ,9 Spania ,0 Italia ,6 Canada ,6 Resten av Oseania ,0 Irland , Sveits , Asia ,0 Afrika , Sør-Amerika ,3 Resten av Nord- og Mellom-Amerika ,3 Utvekslingsstudenter og personer på doktorgradsprogram er ikke inkludert. Kilde:Statens lånekasse for utdanning. Mer informasjon:

15 4. Voksenopplæring 4.. Grunnskoleopplæring De som er over opplæringspliktig alder, og som trenger grunnskoleopplæring, har rett til slik opplæring, så fremt de ikke har rett til videregående opplæring etter 3- i Opplæringsloven Voksenopplæring på grunnskolens område.. oktober 2003 Deltakere Voksenopplæring på grunnskolens område herav grunnskoleopplæring herav spesialundervisning herav norsk med samfunnskunnskap for voksne innvandrere Mer informasjon: Videregående opplæring Voksne, født før , som har fullført grunnskolen eller tilsvarende, men som ikke har fullført videregående opplæring, har etter søknad rett til videregående opplæring. Voksne elever og lærlinger i videregående opplæring er her definert som personer i aldersgruppen fra og med 20 år. Voksne elever og lærlinger i videregående opplæring, etter alder Andel kvinner 2003 Elever i alt Voksne totalt år år 30 år og over Andel kvinner , 55,9 45,4 53,6 68,0 Tilpasset tilbud for voksne Andel kvinner ,0 75,0 64,4 68,8 78,0 Lærlinger i alt Voksne totalt år år 30 år og over Andel kvinner , 33,6 30,6 36,5 46,7 Omfatter elever under opplæringsloven. I tillegg er teknisk fagskole inkludert. Mer informasjon: 3

16 4.3. Folkehøgskoler Utdanningsopplysninger fra folkehøgskolene hentes direkte fra folkehøgskolene. Alle folkehøgskolene rapporterer sin kursvirksomhet på individnivå til SSB to ganger i året. Elever i folkehøgskoler. Andel kvinner I alt Andel kvinner , , , , , , , , , , ,6 Mer informasjon: og Folkehøgskoler. Deltakere på kortkurs. Andel kvinner I alt Andel kvinner , , , ,3 Mer informasjon: 4

17 4.4. Studieforbund Studieforbundene sender årlig inn dataene til Statistisk sentralbyrås voksenopplæringsdatabase. Dataene blir levert på enkeltkursnivå og gir informasjon om antall deltakere fordelt på kjønn og alder, antall kurs fordelt på emner og i hvilken kommune kurset holdes og antall studietimer. En person kan være talt flere ganger dersom hun/han har deltatt på flere kurs. Studieforbund. Antall kurs og deltakere. Andel kvinner Antall kurs Antall deltakere Andel kvinner , , , , , ,7 Mer informasjon: Studieforbund. Antall deltakere, etter oppgitt nivå Antall Universitets- og høgskolenivå Mer informasjon: Grunnskolenivå Videregående skolenivå

18 4.5. Fjernundervisning Alle fjernundervisningsinstitusjonene som er godkjente, og som av den grunn får tilskudd av departementet, rapporterer sin kursvirksomhet til Statistisk sentralbyrås voksenopplæringsdatabase. I tillegg rapporterer Norsk Forbund for Fjernundervisning (NFF) oversikt over godkjente kurs, og informasjon om de forskjellige kursene; normerte studietimer, hovedemner osv. En person kan være talt flere ganger dersom hun/han har deltatt på flere kurs. Fjernundervisning. Kursfullføringer, etter emne. Andel kvinner I alt Andel Emne kvinner I alt ,3 Språkfag ,3 Estetiske fag og håndverksfag ,3 Humanistiske fag, tros- og livssynsfag ,3 Samfunnsfag ,9 Organisasjons- og ledelsesfag ,3 Økonomi og IKT-fag ,5 Helse-, sosial- og idrettsfag ,6 Samferdsels- og kommunikasjonsfag ,2 Realfag, industri- og tekniske fag ,3 Naturbruk, økologi-, miljøverns- og friluftslisfag ,0 Tjenesteyting og servicefag ,8 Mer informasjon: Fjernundervisning. Antall kursfullføringer etter nivå Antall Universitets- og høgskolenivå Videregående skolenivå Uspesifisert Mer informasjon: 6

19 4.6. Livslang læring i norsk arbeidsliv Data om livslang læring i norsk arbeidsliv er hentet fra Lærevilkårsmonitoren Undersøkelsen er initiert og utformet av Forskningsstiftelsen Fafo. Data samles inn av SSB, som tileggsundersøkelser til Arbeidskraftsundersøkelsene. Andel sysselsatte år i norsk arbeidsliv som har deltatt i utdanning og opplæring, etter sektor og læringsformer. Prosent Andel sysselsatte år. Prosent Læringsform Kommunal Statlig Privat I alt sektor sektor sektor Formell videreutdanning Kurs og annen opplæring Læringintensivt arbeid Formell videreutdanning Omfatter alle former for opplæringsaktiviteter som ikke gir formell kompetanse. 2 Subjektivt mål på omfanget av uformell læring i det daglige arbeidet. Kilde: Lærevilkårsmonitoren 2003/Arbeidskraftsundersøkelsen (AKU). Mer informasjon: Andel deltakere år som får utdanning og opplæring finansiert av arbeidsgiver, etter sektor og læringsform. Prosent Andel sysselsatte år. Prosent Læringsform Kommunal Statlig Privat I alt sektor sektor sektor Formell videreutdanning Kurs og annen opplæring (Mottok du lønn under opplæringen?) Omfatter alle former for opplæringsaktiviteter som ikke gir formell kompetanse. Kilde: Lærevilkårsmonitoren 2003/Arbeidskraftsundersøkelsen(AKU). Mer informasjon: 7

20 5. Utdanningsnivå i befolkningen SSBs register over befolkningens høyeste utdanning omfatter alle personer 6 år og over, bosatt i Norge per. oktober. Universitets- og høgskoleutdanning lavere nivå, universitets- og høgskoleutdanning høyere nivå, andel kvinner Universitets- og høgskolenivå, kort I alt Andel kvinner Universitets- og høgskolenivå, lang 2 I alt Andel kvinner , , , , , , , , , , , , , , , ,3 Omfatter høyere utdanning t.o.m. 4 år. 2 Omfatter høyere utdanning på mer enn 4 år, samt forskerutdanning. Mer informasjon: Andel av befolkningen 6 år og over med høyere utdanning, etter fylke Prosent Andel av befolkningen 6 år og over med høyere utdaning. Prosent 7,5-9,9 20,0-24,9 25,0-29,9 30,0-38,4 Landsgjennomsnitt: 23,5 Datakilde: Statistisk sentralbyrå Kartgrunnlag: Statens kartverk 8

21 Andel av befolkningen år, etter utdanningsnivå, kjønn og land Tsjekkia Slovakia Sveits Tyskland USA Norge Storbritannia Østerrike Japan Polen Canada Danmark Sverige Korea Ungarn New Zealand Finland Island Nederland Gj.snitt i OECD Australia Frankrike Luxembourg Belgia Irland Hellas Italia Spania Tyrkia Portugal Mexico Minimum videregående skolenivå Menn Kvinner Prosent Omfatter også elever med kun ett års fullført utdanning på videregående nivå. Minimum universitets- og høgskoleutdanning (inkludert doktorgrad) Prosent Kilde: OECD. Mer informasjon: 9

22 6. Ressurser 6.. Lærere og vitenskapelige ansatte Dataene for årsverk og elever for grunnskolen er hentet fra GSI. Dataene for årsverk videregående opplæring er hentet fra SSBs lærerstatistikk som bygger på tall fra Statens sentrale tjenestemannsregister (SST) og Sentralt tjenestemannsregister for skoleverket (STS). Tallene inkluderer ikke lærere ved private skoler som ikke rapporterer til SST. Dataene for årsverk i høyere utdanning er hentet fra Database for statistikk om høgre utdanning (DBH). Private institusjoner er ikke inkludert. Undervisningsårverk i grunnskolen og elever per undervisningsårsverk Årsverk Elever Elever per årsverk , , , , , , ,5 Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI). Mer informasjon: og Årsverk i videregående opplæring og elever per årsverk Årsverk Elever Elever per årsverk , , , , , , ,6 Private/frittstående skoler er ikke inkludert i tallene. Kilde: Statens sentrale tjenestemannsregister (SST) og Sentralt tjenestemannsregister for skoleverket (STS). Mer informasjon: 20

23 Årsverk i undervisnings-, forsknings- og formidlingsstillinger og registrerte studenter per årsverk i høyere utdanning, etter institusjon Institusjon Årsverk i undervisnings-, forsknings- og formidlingsstillinger Registrerte studenter Registrerte studenter per årsverk , , , , , ,2 I alt ,7 Universiteter i alt ,7 Vitenskapelige høgskoler i alt ,3 Statlige høgskoler i alt ,8 Kunsthøgskoler i alt ,8 Private institusjoner er ikke inkludert. Kilde: Database for statistikk om høyere utdanning (DBH). Mer informasjon: Lærere og vitenskapelige ansatte, etter alder og skoleslag/ institusjonstype.. oktober 2003 Antall Grunnskoler Videregående skoler Universitet og høgskoler Alder Omfatter bare lærere/vitenskapelige ansatte ved skoler/institusjoner som rapporterer til SST og STS. Kilde:Statens sentrale tjenestemannsregister (SST) og Sentralt tjenestemannsregister for skoleverket (STS). Mer informasjon: 2

24 6.2. Økonomi Offentlig forvaltnings totale utgifter til utdanning, omfatter utgifter i statlige, kommunale og fylkeskommunale forvaltningsorganer hvor hovedhensikten eller formålet er utdanning. Basis er det sentrale statsregnskapet og de enkelte kommune- og fylkeskommuneregnskaper. Beløpene er oppgitt i løpende priser. Offentlig forvaltnings totale utgifter til utdanning Millioner kroner * 2003* Totale utgifter til utdanning Av dette: Grunnskoler Videregående opplæring Universitet og høgskoler Andre utgifter til utdanning Dette inkluderer utgifter til:. Utdanning uavhengig av nivå ( f.eks. utgifter til voksenopplæring) 2. Tjenester tilknyttet utdanning (f.eks. utgifter til mat, innkvartering, lege- og tannlegeutgifter) 3. Utdanning ellers (f.eks. administrasjon, koordinering og overvåkning/oppfølgning av utdanningsplaner, budsjetter). Mer informasjon: Utgifter til ulike utdanningsområder i prosent av offentlig forvaltnings totale utgifter Prosent Andre utgifter til utdanning Universitet og høgskoler 2 Videregående skoler Grunnskoler * 2003* Dette inkluderer utgifter til:. Utdanning uavhengig av nivå ( f.eks. utgifter til voksenopplæring) 2. Tjenester tilknyttet utdanning (f.eks. utgifter til mat, innkvartering, lege- og tannlegeutgifter) 3. Utdanning ellers (f.eks. administrasjon, koordinering og overvåkning/oppfølgning av utdanningsplaner, budsjetter) Mer informasjon: 22

25 KOSTRA (Kommune-Stat-Rapportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir informasjon om kommunal og fylkeskommunal virksomhet. Fra 200 har alle kommuner og fylkeskommuner vært med i KOSTRA, halvparten av dem for første gang. Utgiftsbegreper: Korrigerte brutto driftsutgifter viser driftsutgifter til kommunenes egen tjenesteproduksjon. Brutto driftsutgifter viser driftsutgifter til kommunens egen tjenesteproduksjon + kjøp av tjenester fra andre. Kommunale utgifter til grunnskoleopplæring. Utvalgte nøkkeltall 2003 Landsgjennomsnitt Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole, per elev herav undervisning herav skolelokaler og skyss Brutto driftsutgifter til skolefritidsordningen, per elev Brutto driftsutgifter til grunnskoleopplæring for voksne, per deltaker Kilde: KOSTRA. Mer informasjon: Korrigerte brutto driftsutgifter til videregående opplæring og teknisk fagskole per elev Utgifter per elev Landsgjennomsnitt Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Finnmárkku Kilde: KOSTRA. Mer informasjon: 23

26 Regnskapstallene for universitets- og høgskolesektoren er hentet fra Database for statistikk for høgre utdanning (DBH), og viser institusjonens totale utgifter uavhengig av finansieringskilde. Utgifter til universitets- og høgskolesektoren, registrerte studenter og utgifter per student etter institusjonstype Institusjon Utgifter. 000 kr Registrerte studenter Utgifter per student. 000 kr I alt Universiteter i alt Vitenskapelige høgskoler i alt Statlige høgskoler i alt Kunsthøgskoler i alt Private institusjoner er ikke inkludert. Kilde: DBH. Mer informasjon: 24

27 Statistisk sentralbyrå Oslo: Kongens gate 6 Postboks 83 Dep Oslo Telefon: Telefaks: Kongsvinger: Oterveien Kongsvinger Telefon: Telefaks: E-post: ssb@ssb.no Internett: ISBN