Utgitt av Statistisk sentralbyrå i samarbeid med Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet. Fakta om utdanning 2008

Transkript

1 Utgitt av Statistisk sentralbyrå i samarbeid med Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet Fakta om utdanning 2008 nøkkeltall fra 2006

2 Alder (normal) Trinn ph.d. (3 år) Utdanningssystemet i Norge doctor philosophiae variabel varighet GRUNNSKOLE VIDEREGÅENDE HØYERE UTDANNING OPPLÆRING cand.theol., cand.psychol., cand.med., cand.med.vet. Universitet/ Høgskole Bedrift Master i... Master i... Universitet/ Høgskole Bachelor i... Universitet/ Høgskole Bedrift Vg3-skole Vg3-påbygging Videregående trinn 2 (Vg2) Videregående trinn (Vg) Mellomtrinn Ungdomstrinn Barnetrinn Master i... Bachelor i... Høgskole Høgskolekandidat Høgskole Master i... Universitet/ Høgskole min. 2 år arbeidserfaring Bachelor i... Oppfølgingstjeneste Lovfestet rett Lovfestet plikt Fagskoleutdanning Voksenopplæring Voksenopplæring Voksenopplæring Folkehøgskole 6 Barnehage

3 Innhold. Barn, elever, lærlinger, studenter og deltakere Barnehager Grunnopplæring Grunnskoleopplæring Videregående opplæring Fagskoleutdanning Høyere utdanning Voksenopplæring Grunnskoleopplæring Videregående opplæring Folkehøgskoler Studieforbund Frittstående fjernundervisningsinstitusjoner Livslang læring i norsk arbeidsliv Utdanningsnivå i befolkningen Ressurser Pedagogisk personale og vitenskapelige ansatte Økonomi Skissen over utdanningssystemet viser ny struktur for grunnopplæringen. Rapporteringsåret for tallene i tabeller og figurer er 2006 og følger både ny og gammel struktur Standardtegn Tall kan ikke forekomme. Oppgave mangler.. Oppgave mangler foreløpig... Tall kan ikke offentliggjøres : Null - Mindre enn 0,5 av den brukte enheten 0 Mindre enn 0,05 av den brukte enheten 0,0 Foreløpige tall * Brudd i den loddrette serien Brudd i den vannrette serien Desimalskilletegn, Trykk: Lobo Media as. Redaksjon: Mona Raabe, Statistisk sentralbyrå Utgis av Statistisk sentralbyrå i samarbeid med Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet. Desember 2007

4 . Barn, elever, lærlinger, studenter og deltakere Kilde for data om barn, elever, lærlinger, studenter og deltakere er Statistisk sentralbyrås utdanningsstatistikk. Dersom andre kilder er benyttet i tabellene/figurene, er dette oppgitt spesielt. Antall barn, elever, lærlinger, studenter og deltakere, etter nivå og utdanningstype Utdanningstype I alt Barnehage, barn. I alt år år Grunnskoleopplæring, elever. I alt Barnetrinn Ungdomstrinn Videregående opplæring. I alt Videregående skole, elever Lærebedrifter, lærlinger Folkehøgskoler, elever. I alt Annen videregående utdanning 2, elever. I alt Fagskoleutdanning, studenter. I alt Tekniske fagskoler Andre fagskoler Høyere utdanning, studenter. I alt Universiteter Vitenskapelige høgskoler Statlige høgskoler Statlige kunsthøgskoler Politihøgskolen Militære høgskoler Private høgskoler Høyere utdanning i utlandet Studieforbund, deltakere. I alt Frittstående fjernundervisningsinstitusjoner, deltakere. I alt Elever i andre faste undervisningsgrupper er inkludert i totaltallene. 2 Private utdanningstilbud som nivåmessig er plassert mellom grunnskole- og universitet/høyskole og som ikke har paralleller i videregående opplæring. Mer informasjon: 2

5 2. Barnehager Barnehagen skal etter lov om barnehager av. januar 2006 være en pedagogisk virksomhet. Data om barn i barnehager er hentet fra KOSTRA-rapporteringen. Barn i barnehager I alt timer per uke timer eller mer per uke Mer informasjon: Barn i barnehager, etter barnehagens eierforhold Antall Offentlige Private Mer informasjon: 3

6 Andel barn i aldersgruppen -5 år med plass i barnehage, etter fylke Prosent Andel barn i aldersgruppen -5 år med plass i barnehage. Prosent 76,9-78,9 79,0-82,9 83,0-86,6 Landsgjennomsnitt: 80,4 Kilde: Statistisk sentralbyrå Kartgrunnlag: Statens kartverk 4

7 Andel barn i aldersgruppene -5 år, -2 år og 3-5 år med plass i barnehage Prosent -5 år -2 år 3-5 år ,3 37,7 80, ,9 40,5 82, , 43,9 85, ,2 47,8 87, ,2 54, 90, ,4 6,8 92,8 Mer informasjon: Antall barnehager, etter eierform Eierform I alt Offentlige Private Mer informasjon: 5

8 3. Grunnopplæring 3.. Grunnskoleopplæring Med grunnskole menes ordinær grunnskole for barn i grunnskolealder (6-5 år). Dette omfatter elever på. til 0. årstrinn og elever i egne grupper for språklige minoriteter og spesialundervisning. I tillegg finnes spesialskoler. Elever fra. til 4. årstrinn har rett til et skolefritidstilbud. Data om opplæring av barn i grunnskolealder er hentet fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI). Elever/deltakere i grunnskoleopplæring.. oktober 2006 Elever/ deltakere Vanlige grunnskoler herav frittstående skoler herav egne grupper for språklige minoriteter i vanlig grunnskole Spesialskoler Skolefritidsordning Mer informasjon: Elever i grunnskolen , 2. Barn i grunnskolealder Antall : Reform 97. Fra inneholder barnetrinnet.-6. klasse og ungdomstrinnet klasse. Fra året 997 inneholder barnetrinnet.-7. klasse og ungdomstrinnet klasse. 2 Med årene menes skoleårene 985/86-203/4. Kilde: Elever i grunnskolen : Grunnskolens informasjonssystem (GSI). Elever i grunnskolealder :Befolkningsstatistikk. Mer informasjon: og 6

9 Antall grunnskoler, etter skoletype og eierform.. oktober 2006 I alt Kombinerte barne- og ungdomsskoler Barneskoler Ungdomsskoler I alt Kommunal/interkommunal Statlig Private skoler Godkjent etter lov om private skoler med rett til statstilskudd. Mer informasjon: Antall grunnskoler, etter størrelse og andel elever, etter skolestørrelse.. oktober elever eller mer elever Skoler 805 skoler 074 skoler 252 skoler Mer informasjon: Mindre enn 00 elever 300 elever eller mer 52,6 % Elever Mindre enn 00 elever 8,4 % 39,0 % Private skoler og elever i private skoler Prosent elever Prosent 5,0 4,5 4,0 Skoler Elever 3,5 3,0 2,5 2,0,5,0 0,5 0, Godkjent etter lov om private skoler med rett til statstilskudd. 2 Med årene menes skoleårene 999/ /07. 3 Andel private grunnskoler av det totale antallet grunnskoler og andel elever i private grunnskoler av det totale antallet elever i grunnskolen. Mer informasjon: 7

10 3.2. Videregående opplæring Videregående opplæring bygger på den 0-årige grunnskolen og tilsvarer normalt 3-årig opplæring for elever og 4-årig opplæring for lærlinger (2 år i skole og 2 år i bedrift). For videregående opplæring henter SSB opplysninger hovedsakelig fra fylkeskommunenes inntakssystem for videregående opplæring (VIGO). VIGO omfatter også fagopplæring, det vil si personer som er i lære i bedrift (lærlinger) og som går opp til fagprøve. Den nye reformen Kunnskapsløftet ble innført høsten Tabellene inneholder tall som gjelder både ny og gammel struktur. Elever og lærlinger i videregående opplæring, etter trinn og bostedsfylke.. oktober 2006 Kurstrinn Elever Lærlinger I alt Grunnkurs/videregående trinn Videregående kurs I Videregående kurs II Bostedsfylke Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Romsa Finnmark Finnmárku Uoppgitt Ny struktur i videregående opplæring. Kunnskapsløftet fra 2006/07. Mer informasjon: 8

11 Elever og lærlinger i videregående opplæring Antall Elever Antall Lærlinger Elevtallet i 2003 kan ikke sammenliknes direkte med de andre årene på grunn av endringer i innrapporteringen av voksne som bare gjaldt dette året. Mer informasjon: Antall 6-8-åringer i videregående opplæring Framskrevne tall for , 2 Antall For framskrevne tall for er det forutsatt samme andelen 6-8-åringer i videregående opplæring, av befolkningen i samme aldersgruppe, som i 2006 (9,4%). 2 Befolkningstallene er beregnet etter middels nasjonal vekst for fruktbarhet, levealder, innenlandske flyttinger og netto innvandring. Mer informasjon: 9

12 Elever i grunnkurs/videregående trinn i videregående opplæring 2, etter studieretningstype/utdanningsprogram Antall Allmenfaglige/studieforberedende Yrkesfaglige Ny struktur i videregående opplæring. Kunnskapsløftet fra 2006/07. 2 Elever i grunnkurs/videregående trinn rekrutterer både til opplæring i skole og i bedrift. Mer informasjon: Elever som startet i grunnkurs for første gang høsten 200, etter fullført videregående opplæring med studie- eller yrkeskompetanse i løpet av fem år. Prosent Sluttet underveis 8 % Gjennomført VKII/ gått opp til fagprøve, ikke bestått 6 % Fortsatt i videregående opplæring % Fullført på mer enn normert tid 2 % 57 % Fullført på normert tid Mer informasjon: 0

13 Elever og lærlinger i videregående opplæring, etter utdanningsprogram /studieretning. Andel kvinner.. oktober 2006 Elever Utdanningsprogram/studieretninger I alt Andel kvinner Lærlinger I alt Andel kvinner I alt , , Studieforberedende utdanningsprogram , - - Studiespesialisering ,9 - - Idrettsfag ,9 - - Musikk, dans og drama ,4 - - Yrkesfaglige utdanningsprogram ,8 - - Bygg- og anleggsteknikk ,3 - - Design- og håndtverk ,8 - - Elektrofag ,0 - - Helse- og sosialfag ,0 - - Medier og kommunikasjon ,0 - - Naturbruk ,4 - - Restaurant- og matfag ,9 - - Service og samferdsel ,5 - - Teknikk og industriell produksjon ,8 - - Alternativ opplæring ,6 - - Allmennfaglige studieretninger , ,4 Allmenne, økonomiske og administrative fag , 728 4,4 Musikk, dans og drama ,2 - - Idrettsfag ,8 - - Yrkesfaglige studieretninger , ,6 Helse- og sosialfag , ,3 Naturbruk , ,4 Formgivingsfag , ,3 Hotell- og næringsmiddelfag , ,9 Byggfag , ,3 Tekniske byggfag , ,3 Elektrofag , ,5 Mekaniske fag , ,0 Kjemi- og prosessfag , ,3 Medier og kommunikasjon , ,4 Salg og service , ,3 Trearbeidsfag , ,0 Vg. Første kull etter ny struktur i videregående opplæring. Kunnskapsløftet fra 2006/07. 2 VK I og VK II. Struktur fra før Kunnskapsløftet. Mer informasjon: Antall videregående skoler, etter eierform Eierform I alt Statlig Fylkeskommunale Private Skoler som tilbyr allmenne, tekniske og yrkesrettede fag, med flere enn 0 elever (elever under opplæringsloven). 2 Godkjent etter lov om private skoler med rett til statstilskudd. Mer informasjon:

14 4. Fagskoleutdanning Med fagskoleutdanning menes korte yrkesrettede utdanninger som bygger på videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse, og som har et omfang på minimum et halvt studieår og maksimalt to år. Det er i alt 54 fagskoler med litt over studenter. Tekniske fagskoler er i flertall med 34 skoler. Studenter i fagskoleutdanning, etter fagfelt og 2006 Fagfelt Studenter 2005 Studenter 2006 I alt Humanistiske og estetiske fag Samfunnsfag og juridiske fag Økonomiske og administrative fag Naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag Helse-, sosial- og idrettsfag Primærnæringsfag Samferdsels- og sikkerhetsfag og andre servicefag Mer informasjon: Studenter i tekniske fagskoler Antall Mer informasjon: 2

15 5. Høyere utdanning Innen høyere utdanning er utdanningsinstitusjonenes administrative systemer de mest sentrale datakildene. For de fleste av universitetene er det de opplysningene studentene selv gir ved betaling av semesteravgift som danner grunnlaget for statistikken. Kilde for doktorgrad er NIFU STEP. Studenter i høyere utdanning, etter institusjon. Totaltall og andel kvinner % Kvinner Universiteter og vitenskapelige høgskoler Statlige høgskoler Andre høgskoler 2 Antall % 54 % 54 % 66 % 56 % 66 % 55 % 64 % 56 % 65 % % % % Personer på doktorgradsprogram er ikke inkludert. 2 Militære høgskoler, private institusjoner og kunsthøgskoler er inkludert. Mer informasjon: Menn og kvinner 9-24 år i høyere utdanning Prosent Prosent Kvinner Menn 57 % % Personer på doktorgradsprogram er ikke med i tallene. Mer informasjon: 3

16 Studenter i høyere utdanning, etter fagfelt. Totaltall 990, 2000 og 2006 og andel kvinner 2006 Fagfelt I alt Andel kvinner 2006 I alt ,3 Allmenne fag ,7 Humanistiske og estetiske fag ,4 Lærerutdanninger og utdanninger i pedagogikk ,0 Samfunnsfag og juridiske fag ,7 Økonomiske og administrative fag ,2 Naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag ,6 Helse-, sosial- og idrettsfag ,7 Primærnæringsfag ,5 Samferdsels- og sikkerhetsfag og andre servicefag ,0 Uoppgitt fagfelt ,8 Studenter i høyere utdanning i utlandet er ikke inkludert. Mer informasjon: Fullførte universitets- og høgskoleutdanninger, etter utdanningens nivå. 993/ /06 År I alt Universitetsog høgskoleutdanning, lavere nivå Universitetsog høgskoleutdanning, høyere nivå 2 Forskerutdanning 993/ / / / / / / år eller mindre. 2 Mer enn 4 år. Mer informasjon: 4

17 Norske studenter i høyere utdanning i utlandet, fordelt på grupper av land Antall Oseania Asia med Tyrkia, Afrika, Sør- og Mellom-Amerika Nord- Amerika Resten av Europa, untatt Tyrkia Norden Utvekslingsstudenter og personer på doktorgradsprogram er ikke inkludert. Kilde: Statens lånekasse for utdanning. Mer informasjon: Norske studenter i høyere utdanning i utlandet, etter studieland og grupper av land og Andel kvinner 2006 Studieland Studenter i høyere utdanning I alt 2005 I alt 2006 Andel kvinner 2006 I alt ,3 Storbritannia ,3 Danmark ,8 Australia ,3 Polen ,9 USA ,2 Sverige ,9 Ungarn ,2 Resten av Europa ,2 Nederland ,4 Tyskland ,7 Frankrike , Italia ,5 Canada ,9 Irland ,3 Spania ,3 Asia ,0 Resten av Oseania ,4 Sveits ,2 Afrika ,7 Sør-Amerika ,7 Resten av Nord- og Mellom-Amerika ,0 Uoppgitt ,0 Utvekslingsstudenter og personer på doktorgradsprogram er ikke inkludert. Kilde: Statens lånekasse for utdanning. Mer informasjon:

18 Utenlandske studenter i høyere utdanning i Norge, etter statsborgerskap eller grupper av statsborgerskap. Totaltall 2005 og Andel kvinner 2006 Statsborgerskap Studenter i høyere utdanning I alt 2005 I alt 2006 Andel kvinner 2006 Utenlandske studenter i alt ,2 Sverige ,3 Danmark ,5 Tyskland ,9 Storbritannia ,7 Finland ,0 Island ,6 Polen ,0 Nederland ,9 Frankrike ,7 Spania ,0 Italia ,9 Sveits ,6 Ungarn ,4 Irland ,8 Resten av Europa ,9 Afrika ,5 Kina ,7 Resten av Asia ,7 Canada ,9 USA ,7 Resten av Nord- og Mellom-Amerika ,9 Sør-Amerika , Australia ,7 Resten av Oseania ,0 Uoppgitt ,5 Utenlandske studenter er ikke nødvendigvis i Norge kun for å studere. Noen studenter kan være her på permanent basis med et annet statsborgerskap. Personer på doktorgradsprogram er ikke inkludert. 2 En del studenter fra utlandet vil antagelig ikke være registrert ved våre utdanningsinstitusjoner på tellingstidspunktet 0.0. Det vil vel føre til en underestimering av utenlandske statsborgere i høyere utdanning. 3 Tyrkia er inkludert i Europa. 4 Utvekslingsstudenter er inkludert. Mer informasjon: 6

19 6. Voksenopplæring 6.. Grunnskoleopplæring De som er over opplæringspliktig alder, og som trenger grunnskoleopplæring, har rett til slik opplæring, så fremt de ikke har rett til videregående opplæring etter 3- i Opplæringsloven Voksenopplæring på grunnskolens område.. oktober 2006 Deltakere Voksenopplæring på grunnskolens område herav grunnskoleopplæring herav spesialundervisning herav norsk med samfunnskunnskap for voksne innvandrere Mer informasjon: Videregående opplæring Voksne, født før , som har fullført grunnskolen eller tilsvarende, men som ikke har fullført videregående opplæring, har etter søknad rett til videregående opplæring. Voksne elever og lærlinger i videregående opplæring er her definert som personer i aldersgruppen fra og med henholdsvis 20 og 2 år. Tallene inkluderer personer registrert med elevstatus voksne i opplæring skoleåret 2005/06 og per. oktober 2006 og voksne registrert i voksenopplæringsregistre som ikke har bestått sluttkompetanse eller avbrutt opplæringsløpet per. oktober De store tallene for voksne skyldes at det her inkluderes personer som har søkt videregående opplæring over flere år (omfatter flere års søkere) Voksne søkere eller deltakere i videregående opplæring etter tilbud/opplæringsløp. Andel kvinner.. oktober 2006 Tilbud/opplæringsløp Antall Andel kvinner Elever, 20 år og eldre ,0 Lærlinger, 2 år og eldre ,2 Søkere og deltakere tilbud tilpasset voksne ,5 Voksne som søker sluttkompetanse fra videregående opplæring ,2 Voksne søkere som har fått tilbud om opplæring ,8 Voksne med gjennomført og dokumentert realkompetansevurdering ,5 Elever i ordinære kurs, uten voksenstatus. 2 Inkluderer voksne i opplæring skoleåret 2005/2006 og pr.. oktober 2006, og voksne registrert i voksenopplæringsregistre som ikke har bestått sluttkompetanse eller avbrutt opplæringsløpet pr.. oktober Mer informasjon: 7

20 6.3. Folkehøgskoler Utdanningsopplysninger fra folkehøgskolene hentes direkte fra folkehøgskolene. Alle folkehøgskolene rapporterer sin kursvirksomhet på individnivå til SSB to ganger i året. Elever i folkehøgskoler. Totaltall og andel kvinner Andel I alt kvinner , , , , , , ,5 Mer informasjon: og Folkehøgskoler. Deltakere på kortkurs. Totaltall og andel kvinner Andel I alt kvinner , , , , , , ,6 Mer informasjon: 8

21 6.4. Studieforbund Studieforbundene sender årlig inn dataene til Statistisk sentralbyrås voksenopplæringsdatabase. Dataene blir levert på enkeltkursnivå og gir informasjon om antall deltakere fordelt på kjønn og alder, antall kurs fordelt på emner og i hvilken kommune kurset holdes og antall studietimer. En person kan være talt flere ganger dersom hun/han har deltatt på flere kurs. Studieforbund. Deltakere. Andel kvinner Antall deltakere Andel kvinner , , , , , , ,6 Mer informasjon: Frittstående fjernundervisningsinstitusjoner Alle fjernundervisningsinstitusjonene som er godkjente, og som av den grunn får tilskudd av departementet, rapporterer sin kursvirksomhet til Statistisk sentralbyrås voksenopplæringsdatabase. I tillegg rapporterer Norsk Forbund for Fjernundervisning (NFF) oversikt over godkjente kurs, og informasjon om de forskjellige kursene; normerte studietimer, hovedemner osv. En person kan være talt flere ganger dersom hun/han har deltatt på flere kurs. Frittstående fjernundervisningsinstitusjoner. Kursfullføringer. Totaltall og andel kvinner I alt Andel kvinner , , , , , , ,8 Mer informasjon: 9

22 6.6. Livslang læring i norsk arbeidsliv Data om livslang læring i norsk arbeidsliv er hentet fra Lærevilkårsmonitoren 2005 og Undersøkelsen er initiert og utformet av Forskningsstiftelsen Fafo. Data samles inn av SSB som tileggsundersøkelser til arbeidskraftsundersøkelsene. Andel sysselsatte år i norsk arbeidsliv som har deltatt i utdanning og opplæring, etter sektor og læringsformer og Prosent Læringsform I alt Andel sysselsatte år. Prosent Kommunal sektor Statlig sektor Privat sektor 2005 Formell videreutdanning Kurs og annen opplæring Læringintensivt arbeid Formell videreutdanning Kurs og annen opplæring Læringintensivt arbeid Omfatter alle former for opplæringsaktiviteter som ikke gir formell kompetanse. Subjektivt mål på omfanget av uformell læring i det daglige arbeidet. 2 Kilde: Lærevilkårsmonitoren 2005 og 2006/Arbeidskraftsundersøkelsen (AKU). Mer informasjon: Andel deltakere år som får utdanning og opplæring finansiert av arbeidsgiver, etter sektor og læringsform Prosent Læringsform I alt Andel sysselsatte år. Prosent Kommunal sektor Statlig sektor Privat sektor Formell videreutdanning Kurs og annen opplæring Omfatter alle former for opplæringsaktiviteter som ikke gir formell kompetanse. Mer informasjon: 20

23 7. Utdanningsnivå i befolkningen SSBs register over befolkningens høyeste utdanning omfatter alle personer 6 år og over, bosatt i Norge per. oktober. Universitets- og høgskoleutdanning lavere nivå, universitets- og høgskoleutdanning høyere nivå. Totaltall og andel kvinner Universitets- og høgskolenivå, kort I alt Andel kvinner Universitets- og høgskolenivå, lang 2 I alt Andel kvinner , , , , , , , , , , , , , ,8 Omfatter høyere utdanning t.o.m. 4 år. 2 Omfatter høyere utdanning på mer enn 4 år, samt forskerutdanning. Mer informasjon: Andel av befolkningen 6 år og over med høyere utdanning, etter fylke Prosent Andel av befolkningen 6 år og over med høyere utdanning Prosent 8,9-20,9 2,0-22,9 23,0-26,9 27,0-40,9 Landsgjennomsnitt: 25,4 Kilde: Statistisk sentralbyrå Kartgrunnlag: Statens kartverk Nivåtallene er basert på nye definisjoner. 2

24 Andel av befolkningen år, etter utdanningsnivå, kjønn og land Prosent Minimum videregående skolenivå Japan Tsjekkia Sveits Slovakia Tyskland Polen USA Storbritannia Østerrike Danmark Canada Korea Sverige Ungarn New Zealand Norge Finland Island Nederland Luxembourg Australia Frankrike Gj.snitt i OECD Belgia Irland Hellas Italia Spania Tyrkia Menn Portugal Kvinner Mexico Prosent Minimum videregående skolenivå inkluderer også nivåene under. Minimum universitets- og høgskoleutdanning (inkludert doktorgrad) Prosent Kilde: OECD, Education at a Glance

25 8. Ressurser 8.. Pedagogisk personale og vitenskapelige ansatte Data for årsverk i barnehager er hentet fra KOSTRA. Dataene for lærere for grunnskolen er hentet fra GSI. Kilde for lærere i videregående opplæring er registerbasert personellrapportering i KOSTRA. Dataene for faglige ansatte i høyere utdanning er hentet fra Database for statistikk om høgre utdanning (DBH). Årsverk i barnehager og barn per årsverk Årsverk Barn Barn per årsverk , , , , ,3 Styrere, pedagogiske ledere og assistenter er inkludert. Kilde: KOSTRA. Mer informasjon: Undervisningsårsverk i grunnskolen og elever per undervisningsårsverk Årsverk Elever Elever per årsverk , , , , , Årsverk utført av administrasjon og assistenter og andre oppgaver er ikke medregnet. Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI). Mer informasjon: og Undervisningsårsverk og elever per undervisningsårsverk i fylkeskommunale videregående skoler og 2006 Årsverk Elever 2 Elever per årsverk , ,7 Undervisning i allmennfag og i tekniske og andre yrkesrettede fag på videregående nivå. Lederårsverk er ikke inkludert. 2 Elever i videregående opplæring og fagskoleutdanning i fylkeskommunale skoler. Kilde: Registerbasert personellrapportering i SSB, rappoterte tall fra NAV Aa-registeret. Mer informasjon: 23

26 Årsverk i undervisnings-, forsknings- og formidlingsstillinger (faglige tilsatte) og registrerte studenter per årsverk i høyere utdanning, etter institusjon Institusjon Faglige Registrerte Studenter per tilsatte studenter faglig tilsatt , ,7 I alt ,3 Universiteter ,6 Vitenskapelige høgskoler ,7 Statlige høgskoler ,8 Private høgskoler ,7 Kunsthøgskoler i alt ,4 Kilde: Database for statistikk om høgre utdanning (DBH). Mer informasjon: Ansatte, andel kvinner, etter skoleslag/institusjon Prosent Prosent Barnehager Grunnskoler 2 Videregående Høgskoler 4 Universiteter og opplæring 3 vitenskapelige høgskoler 4 Styrere, pedagogiske ledere og assistenter er inkludert. 2 Administrasjon og assistenter og andre oppgaver er ikke medregnet. 3 Administrasjon og andre oppgaver er ikke inkludert. Private/frittstående skoler er ikke inkludert i tallene. 4 Årsverk. Stipendiater er inkludert. Kilde: Barnehage: KOSTRA. Grunnskole: GSI. Videregående opplæring: Registerbasert personellrapportering i SSB. Universiteter og høgskoler: Database for statistikk om høgre utdanning (DBH). Mer informatsjon:h ttp:// og 24

27 8.2. Økonomi Offentlig forvaltnings totale utgifter til utdanning, omfatter utgifter i statlige, kommunale og fylkeskommunale forvaltningsorganer hvor hovedhensikten eller formålet er utdanning. Basis er det sentrale statsregnskapet og de enkelte kommune- og fylkeskommuneregnskaper. Andel utgifter til ulike utdanningsområder av offentlig forvaltnings totale utgifter Prosent Prosent Andre utgifter til utdanning Universitet og høgskoler Videregående skoler Grunnskoler * 2006* Dette inkluderer utgifter til:. Utdanning uavhengig av nivå ( f.eks. utgifter til voksenopplæring) 2. Tjenester tilknyttet utdanning (f.eks. utgifter til mat, innkvartering, lege- og tannlegeutgifter) 3. Utdanning ellers (f.eks. administrasjon, koordinering og overvåkning/oppfølgning av utdanningsplaner, budsjetter). Mer informasjon: Offentlig forvaltning. Driftsutgifter til utdanning, etter utdanningsområder priser Millioner kroner Millioner kroner Grunnskoler Universiteter og høgskoler Videregående skoler Andre utgifter 2004 Dette inkluderer utgifter til:. Utdanning uavhengig av nivå ( f.eks. utgifter til voksenopplæring) 2. Tjenester tilknyttet utdanning (f.eks. utgifter til mat, innkvartering, lege- og tannlegeutgifter) 3. Utdanning ellers (f.eks. administrasjon, koordinering og overvåkning/oppfølgning av utdanningsplaner, budsjetter). Kilde: Offentlig finanser (SSB). Mer informasjon: *

28 KOSTRA (Kommune-Stat-Rapportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir informasjon om kommunal og fylkeskommunal virksomhet. Fra 200 har alle kommuner og fylkeskommuner vært med i KOSTRA, halvparten av dem for første gang. Utgiftsbegreper: Korrigerte brutto driftsutgifter viser driftsutgifter til kommunenes egen tjenesteproduksjon. Brutto driftsutgifter viser driftsutgifter til kommunens egen tjenesteproduksjon + kjøp av tjenester fra andre. Kommunale utgifter til barnehager. Utvalgte nøkkeltall Kommunale utgifter til grunnskoleopplæring. Utvalgte nøkkeltall 2006 Landsgjennomsnitt Netto driftsutgifter barnehagesektoren i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter... 2,3 Netto driftsutgifter til barnehager, per innbygger -5 år i kroner Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunale barnehager per korrigert oppholdstime Prosentvis fordeling av utgifter på: Opphold og stimulering, funksjon ,0 Tilrettelagte tiltak, funksjon ,9 Lokaler, funksjon , Kilde: KOSTRA. Mer informasjon: Landsgjennomsnitt Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole, per elev herav undervisning herav skolelokaler og skyss Brutto driftsutgifter til skolefritidsordningen, per elev Brutto driftsutgifter til grunnskoleopplæring for voksne, per deltaker Kilde: KOSTRA. Mer informasjon: 26

29 Korrigerte brutto driftsutgifter til videregående opplæring per helårsekvivalent, etter studieretning/utdanningsprogram og fylke Utgifter per helårsekvivalent Allmennfaglig studieretning/ studieforberedende utdanningsprogram Yrkesfaglig studieretning/ utdanningsprogram Landsgjennomsnitt Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Romsa Finnmark Finnmárku Tallet er vektet i forholdet 7/2 for helårsekvivalentene i fjor og 5/2 for i år for at skoleåret skal tilsvare regnskapsåret. Helårsekvivalenter beregnes ut ifra kursprosenten som er registrert på eleven. Kilde: KOSTRA. Mer informasjon: Regnskapstallene for universitets- og høgskolesektoren er hentet fra Database for statistikk om høgre utdanning (DBH) og viser institusjonens totale utgifter uavhengig av finansieringskilde. Utgifter til universitets- og høgskolesektoren, registrerte studenter og utgifter per student etter institusjonstype Institusjon 27 Utgifter. 000 kr Registrerte studenter Utgifter per student. 000 kr I alt Universiteter Vitenskapelige høgskoler Statlige høgskoler Kunsthøgskoler Private institusjoner er ikke inkludert. Kilde: DBH. Mer informasjon:

30 OECD-landenes utgifter til utdanningsinstitusjoner i prosent av BNP, etter finansieringskilde Island USA Danmark Korea New Zealand Sverige Mexico Norge Frankrike Finland Belgia Polen Storbritannia Australia Sveits OECD gjennomsnitt Ungarn Østerrike Portugal Tyskland Nederland Italia Slovakia Spania Tsjekkia Japan Tyrkia Irland Hellas Offentlige kilder Private kilder Prosent Kilde: OECD, Education at a Glance Mer informasjon: 28

31 Statistisk sentralbyrå Oslo: Kongens gate 6 Postboks 83 Dep Oslo Telefon: Telefaks: Kongsvinger: Oterveien Kongsvinger Telefon: Telefaks: E-post: ssb@ssb.no Internett: ISBN