Utgitt av Statistisk sentralbyrå i samarbeid med Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet. Fakta om utdanning 2009

Transkript

1 Utgitt av Statistisk sentralbyrå i samarbeid med Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet Fakta om utdanning 2009 nøkkeltall fra 2007

2 Alder (normal) Trinn ph.d. (3 år) Utdanningssystemet i Norge 2009 doctor philosophiae variabel varighet GRUNNSKOLE VIDEREGÅENDE HØYERE UTDANNING OPPLÆRING cand.theol., cand.psychol., cand.med., cand.med.vet. Universitet/ Høgskole Bedrift Master i... Master i... Universitet/ Høgskole Bachelor i... Universitet/ Høgskole Bedrift Vg3-skole Vg3-påbygging Videregående trinn 2 (Vg2) Videregående trinn 1 (Vg1) Mellomtrinn Ungdomstrinn Barnetrinn Master i... Bachelor i... Høgskole Høgskolekandidat Høgskole Master i... Universitet/ Høgskole min. 2 år arbeidserfaring Bachelor i... Oppfølgingstjeneste Lovfestet rett Lovfestet plikt Fagskoleutdanning Voksenopplæring Voksenopplæring Voksenopplæring Folkehøgskole 6 1 Barnehage Rett

3 Innhold 1. Barn, elever, lærlinger, lærekandidater, studenter og deltakere Barnehager Grunnopplæring Grunnskoleopplæring Videregående opplæring Fagskoleutdanning Høyere utdanning Voksenopplæring Grunnskoleopplæring Videregående opplæring Folkehøgskoler Studieforbund Frittstående fjernundervisningsinstitusjoner Livslang læring i norsk arbeidsliv Utdanningsnivå i befolkningen Ressurser Pedagogisk personale og vitenskapelige ansatte Økonomi Skissen over utdanningssystemet viser ny struktur for grunnopplæringen. Rapporteringsåret for tallene i tabeller og figurer er 2007 og følger både ny og gammel struktur Standardtegn Tall kan ikke forekomme. Oppgave mangler.. Oppgave mangler foreløpig... Tall kan ikke offentliggjøres : Null - Mindre enn 0,5 av den brukte enheten 0 Mindre enn 0,05 av den brukte enheten 0,0 Foreløpige tall * Brudd i den loddrette serien Brudd i den vannrette serien Desimalskilletegn, Trykk: Lobo Media as. Redaksjon: Mona Raabe, Statistisk sentralbyrå Utgis av Statistisk sentralbyrå i samarbeid med Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet. Desember

4 1. Barn, elever, lærlinger, lærekandidater, studenter og deltakere Kilde for data om barn, elever, lærlinger, studenter og deltakere er Statistisk sentralbyrås utdanningsstatistikk. Antall barn, elever, lærlinger, lærekandidater, studenter og deltakere, etter nivå og utdanningstype Utdanningstype I alt Barnehage, barn. I alt år år Grunnskoleopplæring, elever. I alt Barnetrinn Ungdomstrinn Videregående opplæring. I alt Videregående skole, elever Lærebedrifter, lærlinger Lærebedrifter, lærekandidater Folkehøgskoler, elever. I alt Annen videregående utdanning#1, elever. I alt Fagskoleutdanning, studenter. I alt Høyere utdanning, studenter. I alt Universiteter Vitenskapelige høgskoler Statlige høgskoler Statlige kunsthøgskoler Politihøgskolen Militære høgskoler Private høgskoler Høyere utdanning i utlandet Studieforbund, deltakere. I alt Frittstående fjernundervisningsinstitusjoner, deltakere. I alt Private utdanningstilbud som nivåmessig er plassert mellom grunnskole- og universitet/høyskole og som ikke har paralleller i videregående opplæring. Mer informasjon: 2

5 2. Barnehager Barnehagen skal etter lov om barnehager av 1. januar 2006 være en pedagogisk virksomhet. Data om barn i barnehager er hentet fra KOSTRA-rapporteringen. Barn i barnehager I alt timer per uke timer eller mer per uke Mer informasjon: Barn i barnehager, etter barnehagens eierforhold Antall Offentlige Private Mer informasjon: 3

6 Andel barn i aldersgruppen 1-5 år med plass i barnehage, etter fylke Prosent Andel barn i aldersgruppen 1-5 år med plass i barnehage. Prosent 79,9-83,9 84,0-85,9 86,0-90,1 Landsgjennomsnitt: 84,3 Kilde: Statistisk sentralbyrå Kartgrunnlag: Statens kartverk 4

7 Andel barn i aldersgruppene 1-5 år, 1-2 år og 3-5 år med plass i barnehage Prosent 1-5 år 1-2 år 3-5 år ,3 37,7 80, ,9 40,5 82, ,1 43,9 85, ,2 47,8 87, ,2 54,1 90, ,4 61,8 92, ,3 69,3 94,5 Mer informasjon: Barn i barnehage og folkemengde, etter alder Antall Barn i barnehager Folkemengde år 1 år 2 år 3 år 4 år 5 år Mer informasjon: Antall barnehager, etter eierform Eierform I alt Offentlige Private Mer informasjon: 5

8 3. Grunnopplæring 3.1. Grunnskoleopplæring Med grunnskole menes ordinær grunnskole for barn i grunnskolealder (6-15 år). Dette omfatter elever på 1. til 10. årstrinn og elever i egne grupper for språklige minoriteter og spesialundervisning. I tillegg finnes spesialskoler. Kommunene skal ha skolefritidstilbud fra 1. til 4. årstrinn. Data om opplæring av barn i grunnskolealder er hentet fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI). Elever/deltakere i grunnskoleopplæring. 1. oktober 2007 Elever/ deltakere Vanlige grunnskoler herav private skoler herav egne grupper for språklige minoriteter i vanlig grunnskole Spesialskoler Skolefritidsordning Mer informasjon: Elever i grunnskolen , 2. Barn i grunnskolealder Antall : Reform 97. Fra inneholder barnetrinnet klasse og ungdomstrinnet klasse. Fra året 1997 inneholder barnetrinnet klasse og ungdomstrinnet klasse. 2 Med årene menes skoleårene 1990/ /19. Kilde: Elever i grunnskolen : Grunnskolens informasjonssystem (GSI). Elever i grunnskolealder :Befolkningsstatistikk. Mer informasjon: og 6

9 Antall grunnskoler, etter skoletype og eierform. 1. oktober 2007 I alt Kombinerte barne- og ungdomsskoler Barneskoler Ungdomsskoler I alt Kommunal/interkommunal Statlig Private skoler Godkjent etter lov om private skoler med rett til statstilskudd. Mer informasjon: Antall grunnskoler, etter størrelse og andel elever, etter skolestørrelse. 1. oktober elever eller mer elever Skoler 818 skoler skoler skoler Mer informasjon: Mindre enn 100 elever 300 elever eller mer Elever Mindre enn 100 elever 8,3 53,5 38, elever Private skoler og elever i private skoler Prosent 3 Prosent 5,5 5,0 Skoler 4,5 Elever 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0, Godkjent etter lov om private skoler med rett til statstilskudd. 2 Med årene menes skoleårene 200/ /08. 3 Andel private grunnskoler av det totale antallet grunnskoler og andel elever i private grunnskoler av det totale antallet elever i grunnskolen. Mer informasjon:

10 3.2. Videregående opplæring Videregående opplæring bygger på den 10-årige grunnskolen og tilsvarer normalt 3-årig opplæring for elever og 4-årig opplæring for lærlinger (2 år i skole og 2 år i bedrift). For videregående opplæring henter SSB opplysninger hovedsakelig fra fylkeskommunenes inntakssystem for videregående opplæring (VIGO). VIGO omfatter også fagopplæring, det vil si personer som er i lære i bedrift (lærlinger) og som går opp til fagprøve. Den nye reformen Kunnskapsløftet ble innført høsten Tabellene inneholder tall som gjelder både ny og gammel struktur. Elever, lærlinger og lærekandidater i videregående opplæring, etter trinn og bostedsfylke. 1. oktober 2007 Kurstrinn Elever Lærlinger Lærekandidater I alt Videregående trinn Videregående trinn Videregående kurs II Bostedsfylke Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Romsa Finnmark Finnmárku Uoppgitt Struktur fra før Kunnskapsløftet. Mer informasjon: 8

11 Elever og lærlinger i videregående opplæring Antall Elever Antall Lærlinger Elevtallet i 2003 kan ikke sammenliknes direkte med de andre årene på grunn av endringer i innrapporteringen av voksne som bare gjaldt dette året. Mer informasjon: Antall åringer i videregående opplæring Framskrevne tall for , 2 Antall For framskrevne tall for er det forutsatt samme andelen åringer i videregående opplæring, av befolkningen i samme aldersgruppe, som i 2007 (91,2). 2 Befolkningstallene er beregnet etter middels nasjonal vekst for fruktbarhet, levealder, innenlandske flyttinger og netto innvandring. Mer informasjon: 9

12 Elever i videregående trinn 1 i videregående opplæring 1, etter utdanningsprogram Antall Studieforberedende Yrkesfaglige Elever i videregående trinn 1 rekrutterer både til opplæring i skole og i bedrift. Mer informasjon: Elever som startet i grunnkurs 1 for første gang høsten 2002, etter fullført videregående opplæring med studie- eller yrkeskompetanse i løpet av fem år. Prosent Sluttet underveis 18 Gjennomført VKII/ gått opp til fagprøve, ikke bestått 7 Fortsatt i videregående opplæring Fullført på mer enn normert tid Fullført på normert tid 1 Gammel struktur Mer informasjon: 10

13 Elever og lærlinger i videregående opplæring, etter utdanningsprogram/studieretning 1. Andel kvinner. 1. oktober 2007 Elever Lærlinger Utdanningsprogram/studieretninger I alt Andel kvinner 11 I alt Andel kvinner I alt , ,9 Studieforberedende utdanningsprogram ,0 - - Studiespesialisering ,8 - - Idrettsfag ,1 - - Musikk, dans og drama ,0 - - Yrkesfaglige utdanningsprogram , ,8 Bygg- og anleggsteknikk ,6 : - Design- og håndtverk ,8 - - Elektrofag ,9 : - Helse- og sosialfag , ,3 Medier og kommunikasjon ,5 - - Naturbruk ,3 - - Restaurant- og matfag ,9 - - Service og samferdsel ,5 - - Teknikk og industriell produksjon ,1 : - Alternativ opplæring ,1 - - Allmennfaglige studieretninger , ,6 Allmenne, økonomiske og administrative fag , ,6 Musikk, dans og drama ,2 - - Idrettsfag ,5 - - Yrkesfaglige studieretninger , ,4 Helse- og sosialfag , ,0 Naturbruk , ,5 Formgivingsfag , ,0 Hotell- og næringsmiddelfag , ,8 Byggfag 113 0, ,6 Tekniske byggfag , ,6 Elektrofag 757 4, ,5 Mekaniske fag 687 6, ,6 Kjemi- og prosessfag 6 16, ,4 Medier og kommunikasjon , ,7 Salg og service 94 61, ,0 Trearbeidsfag 37 16, ,4 1 Struktur fra før Kunnskapsløftet, VKII. 2 Elever som ikke følger nevnte utdanningsprogram, men følger alternativ opplæringsplan. Mer informasjon: Antall videregående skoler 1, etter eierform Eierform I alt Statlig Fylkeskommunale Private Skoler som tilbyr allmenne, tekniske og yrkesrettede fag, med flere enn 10 elever (elever under opplæringsloven). 2 Godkjent etter lov om private skoler med rett til statstilskudd. Mer informasjon:

14 4. Fagskoleutdanning Med fagskoleutdanning menes korte yrkesrettede utdanninger som bygger på videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse, og som har et omfang på minimum et halvt studieår og maksimalt to år. Studenter i fagskoleutdanning, etter fagfelt Fagfelt I alt Humanistiske og estetiske fag Samfunnsfag og juridiske fag Økonomiske og administrative fag Naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag Helse-, sosial- og idrettsfag Primærnæringsfag Samferdsels- og sikkerhetsfag og andre servicefag Mer informasjon: Studenter i fagskoleudanning, etter alder og kjønn. 1. oktober 2007 Antall Kvinner Menn år år år år 35- år Mer informasjon: 12

15 5. Høyere utdanning Innen høyere utdanning er utdanningsinstitusjonenes administrative systemer de mest sentrale datakildene. For de fleste av universitetene er det de opplysningene studentene selv gir ved betaling av semesteravgift som danner grunnlaget for statistikken. Kilde for doktorgrad er NIFU STEP. Studenter i høyere utdanning, etter institusjon. Totaltall og andel kvinner Kvinner Universiteter og vitenskapelige høgskoler Statlige høgskoler Andre høgskoler 2 Antall Personer på doktorgradsprogram er ikke inkludert. 2 Militære høgskoler, private institusjoner og kunsthøgskoler er inkludert. Mer informasjon: Menn og kvinner år i høyere utdanning Prosent Prosent Kvinner Menn Personer på doktorgradsprogram er ikke med i tallene. Mer informasjon: 13

16 Studenter i høyere utdanning 1, etter fagfelt. Totaltall 1990, 2000 og 2007 og andel kvinner 2007 Fagfelt I alt Andel kvinner 2007 I alt ,9 Allmenne fag ,1 Humanistiske og estetiske fag ,9 Lærerutdanninger og utdanninger i pedagogikk ,1 Samfunnsfag og juridiske fag ,9 Økonomiske og administrative fag ,3 Naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag ,1 Helse-, sosial- og idrettsfag ,3 Primærnæringsfag ,8 Samferdsels- og sikkerhetsfag og andre servicefag ,6 Uoppgitt fagfelt ,7 1 Studenter i høyere utdanning i utlandet er ikke inkludert. Mer informasjon: Fullførte universitets- og høgskoleutdanninger, etter utdanningens nivå. 1992/ /07 År I alt Universitetsog høgskoleutdanning, lavere nivå 1 Universitetsog høgskoleutdanning, høyere nivå 2 Forskerutdanning / / / / / / / / år eller mindre, inkludert bachelor. 2 Mer enn 4 år, inkludert master. 3 Doktorgrader. Mer informasjon: 14

17 Norske studenter i høyere utdanning i utlandet 1, fordelt på grupper av land Antall Oseania Asia med Tyrkia, Afrika, Sør- og Mellom-Amerika Nord- Amerika Resten av Europa, untatt Tyrkia Norden Utvekslingsstudenter og personer på doktorgradsprogram er ikke inkludert. Kilde: Statens lånekasse for utdanning. Mer informasjon: Norske studenter i høyere utdanning i utlandet 1, etter studieland og grupper av land og Andel kvinner 2007 Studieland Studenter i høyere utdanning I alt 2006 I alt 2007 Andel kvinner 2007 I alt ,1 Storbritannia ,7 Danmark ,3 Australia ,9 Polen ,1 USA ,8 Sverige ,0 Ungarn ,2 Resten av Europa ,3 Nederland ,0 Tyskland ,9 Frankrike ,9 Canada ,6 Irland ,0 Italia ,2 Asia ,6 Spania ,8 Resten av Oseania ,8 Sveits ,1 Afrika ,3 Sør-Amerika ,1 Resten av Nord- og Mellom-Amerika ,9 Uoppgitt ,0 1 Utvekslingsstudenter og personer på doktorgradsprogram er ikke inkludert. Kilde: Statens lånekasse for utdanning. Mer informasjon:

18 Utenlandske studenter 1 i høyere utdanning i Norge, etter statsborgerskap eller grupper av statsborgerskap. Totaltall 2006 og Andel kvinner 2007 Statsborgerskap Studenter i høyere utdanning I alt 2006 I alt 2007 Andel kvinner 2007 Utenlandske studenter i alt ,2 Sverige ,6 Danmark ,6 Tyskland ,0 Finland ,3 Storbritannia ,1 Island ,0 Polen ,3 Nederland ,7 Spania ,4 Frankrike ,7 Italia ,1 Sveits ,0 Ungarn ,1 Irland ,0 Resten av Europa ,0 Afrika ,7 Kina ,3 Resten av Asia ,4 Canada ,4 USA ,6 Resten av Nord- og Mellom-Amerika ,0 Sør-Amerika ,4 Australia ,0 Resten av Oseania ,0 Uoppgitt ,4 1 Utenlandske studenter er ikke nødvendigvis i Norge kun for å studere. Noen studenter kan være her på permanent basis med et annet statsborgerskap. Personer på doktorgradsprogram er ikke inkludert. 2 En del studenter fra utlandet vil antagelig ikke være registrert ved våre utdanningsinstitusjoner på tellingstidspunktet Det vil vel føre til en underestimering av utenlandske statsborgere i høyere utdanning. 3 Tyrkia er inkludert i Europa. 4 Uoppgitt statsborgerskap. Utvekslingsstudenter er inkludert. Mer informasjon: 16

19 6. Voksenopplæring 6.1. Grunnskoleopplæring De som er over opplæringspliktig alder, og som trenger grunnskoleopplæring, har rett til slik opplæring, så fremt de ikke har rett til videregående opplæring etter 3-1 i Opplæringsloven Voksenopplæring på grunnskolens område. 1. oktober 2007 Deltakere Voksenopplæring på grunnskolens område herav grunnskoleopplæring herav spesialundervisning herav norsk med samfunnskunnskap for voksne innvandrere Mer informasjon: Videregående opplæring Voksne som har fullført grunnskoleopplæring eller tilsvarende, men som ikke har fullført videregående opplæring, vil etter søknad ha rett til videregående opplæring. Denne retten gjelder fra og med det året personen fyller 25 år. Lovendringen, som innførte 25 års grensen, trådte i kraft Voksne elever og lærlinger i videregående opplæring er her definert som personer i aldersgruppen fra og med henholdsvis 20 og 21 år. Tallene inkluderer personer registrert med elevstatus voksne i opplæring skoleåret 2006/07 og per 1. oktober 2007 og voksne registrert i voksenopplæringsregistre som ikke har bestått sluttkompetanse eller avbrutt opplæringsløpet per 1. oktober De store tallene for voksne skyldes at det her inkluderes personer som har søkt videregående opplæring over flere år (omfatter flere års søkere). Voksne søkere eller deltakere i videregående opplæring etter tilbud/opplæringsløp. Andel kvinner. 1. oktober 2007 Antall Andel Tilbud/opplæringsløp kvinner Elever, 20 år og eldre ,8 Lærlinger, 21 år og eldre ,6 Søkere og deltakere tilbud tilpasset voksne ,5 Voksne som søker sluttkompetanse fra videregående opplæring ,9 Voksne søkere som har fått tilbud om opplæring ,0 Voksne med gjennomført og dokumentert realkompetansevurdering ,7 1 Elever i ordinære kurs, uten voksenstatus. 2 Inkluderer voksne i opplæring skoleåret 2006/07 og pr. 1. oktober 2007 og voksne registrert i voksenopplæringsregistre som ikke har bestått sluttkompetanse eller avbrutt opplæringsløpet per 1. oktober Mer informasjon: 17

20 6.3. Folkehøgskoler Utdanningsopplysninger fra folkehøgskolene hentes direkte fra folkehøgskolene. Alle folkehøgskolene rapporterer sin kursvirksomhet på individnivå til SSB to ganger i året. Elever i folkehøgskoler. Totaltall og andel kvinner Andel I alt kvinner , , , ,4 Mer informasjon: og Studieforbund Studieforbundene sender årlig inn dataene til Statistisk sentralbyrås voksenopplæringsdatabase. Dataene blir levert på enkeltkursnivå og gir informasjon om antall deltakere fordelt på kjønn og alder, antall kurs fordelt på emner og i hvilken kommune kurset holdes og antall studietimer. En person kan være talt flere ganger dersom hun/han har deltatt på flere kurs. Studieforbund. Deltakere. Andel kvinner Antall deltakere Andel kvinner , , , ,2 Mer informasjon: Frittstående fjernundervisningsinstitusjoner Alle fjernundervisningsinstitusjonene som er godkjente, og som av den grunn får tilskudd av departementet, rapporterer sin kursvirksomhet til Statistisk sentralbyrås voksenopplæringsdatabase. I tillegg rapporterer Norsk Forbund for Fjernundervisning (NFF) oversikt over godkjente kurs, og informasjon om de forskjellige kursene; normerte studietimer, hovedemner osv. En person kan være talt flere ganger dersom hun/han har deltatt på flere kurs. Frittstående fjernundervisningsinstitusjoner. Kursfullføringer. Totaltall og andel kvinner I alt Andel kvinner , , , ,9 Mer informasjon: 18

21 6.6. Livslang læring i norsk arbeidsliv Data om livslang læring i norsk arbeidsliv er hentet fra Adult Education Survey (AES), Deltakelse i formell utdanning, videreutdanning og kurs og annen opplæring siste 12 måneder, blant sysselsatte år, etter kjønn Prosent Formell utdanning Formell videreutdanning Kurs og annen opplæring Begge Menn Kvinner Begge Menn Kvinner Begge Menn Kvinner kjønn kjønn kjønn Kilde:Adult Education Survey, AES, Mer informasjon: Andelen av opplæringstiltak, etter hvem som står for hoveddelen av opplæringen Prosent Studieforbund, fagforening, frivillig organisasjon 8 Andre 11 Virksomheter 32 Privat skole eller kursarrangør Offentlig skole eller utdanningsinstitusjon Kilde:Adult Education Survey, AES, Mer informasjon: 20 Leverandører av varer og tjenester 19

22 7. Utdanningsnivå i befolkningen SSBs register over befolkningens høyeste utdanning omfatter alle personer 16 år og over, bosatt i Norge per 1. oktober. Universitets- og høgskoleutdanning lavere nivå, universitets- og høgskoleutdanning høyere nivå. Totaltall og andel kvinner Universitets- og høgskolenivå, kort 1 Universitets- og høgskolenivå, lang 2 I alt Andel kvinner I alt Andel kvinner , , , , , , , , , , , , , ,9 1 Omfatter høyere utdanning t.o.m. 4 år. 2 Omfatter høyere utdanning på mer enn 4 år, samt forskerutdanning. Mer informasjon: Andel av befolkningen 20 år og over med høyere utdaning Prosent Andel av befolkningen 20 år og over med høyere utdanning Prosent 20,7-22,9 23,0-25,9 26,0-28,9 29,0-44,0 Landsgjennomsnitt: 27,8 Kilde: Statistisk sentralbyrå Kartgrunnlag: Statens kartverk 1 Nivåtallene er basert på nye definisjoner. 20

23 Andel av befolkningen år, etter utdanningsnivå, kjønn og land Prosent Minimum videregående skolenivå Tsjekkia Slovakia Sveits Østerrike USA Tyskland Canada Danmark Ungarn Korea Sverige Norge Finland Nederland New Zealand Storbritannia Australia Gj.snitt i OECD Frankrike Luxembourg Belgia Island Irland Hellas Italia Spania Polen Mexico Tyrkia Menn Kvinner Portugal Prosent Kilde: OECD, Education at a Glance Minimum universitets- og høgskoleutdanning (inkludert doktorgrad) Prosent

24 8. Ressurser 8.1. Pedagogisk personale og vitenskapelige ansatte Data for årsverk i barnehager er hentet fra KOSTRA. Dataene for lærere for grunnskolen er hentet fra GSI. Kilde for lærere i videregående opplæring er registerbasert personellrapportering i KOSTRA. Dataene for faglige ansatte i høyere utdanning er hentet fra Database for statistikk om høgre utdanning (DBH). Årsverk 1 i barnehager og barn per årsverk Årsverk Barn Barn per årsverk , , , , , ,1 1 Styrere, pedagogiske ledere og assistenter er inkludert. Kilde: KOSTRA. Mer informasjon: Undervisningsårsverk 1 i grunnskolen og elever per undervisningsårsverk Årsverk Elever Elever per årsverk , , , , , ,1 1 Årsverk utført av administrasjon og assistenter og andre oppgaver er ikke medregnet. Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI). Mer informasjon: og Undervisningsårsverk og elever per undervisningsårsverk i fylkeskommunale videregående skoler Årsverk 1 Elever 2 Elever per årsverk , , ,7 1 Undervisning i allmennfag og i tekniske og andre yrkesrettede fag på videregående nivå. Lederårsverk er ikke inkludert. 2 Elever i videregående opplæring og fagskoleutdanning i fylkeskommunale skoler. Kilde: Registerbasert personellrapportering i SSB, rappoterte tall fra NAV Aa-registeret. Mer informasjon: 22

25 Årsverk i undervisnings-, forsknings- og formidlingsstillinger (faglige tilsatte) og registrerte studenter per årsverk i høyere utdanning, etter institusjon Institusjon Faglige Registrerte Studenter per tilsatte studenter faglig tilsatt , , ,3 I alt ,9 Universiteter ,5 Vitenskapelige høgskoler ,8 Statlige høgskoler ,6 Private høgskoler ,4 Kunsthøgskoler i alt ,2 Kilde: Database for statistikk om høgre utdanning (DBH). Mer informasjon: Ansatte, andel kvinner, etter skoleslag/institusjon Prosent Prosent Barnehager 1 Grunnskoler 2 Videregående opplæring 3 Høgskoler 4 Universiteter og vitenskapelige høgskoler 4 1 Styrere, pedagogiske ledere og assistenter er inkludert. 2 Administrasjon og assistenter og andre oppgaver er ikke medregnet. 3 Administrasjon og andre oppgaver er ikke inkludert. Private/frittstående skoler er ikke inkludert i tallene. 4 Årsverk. Alle ansatte som institusjonen har arbeidsgiveransvar for, inkludert stipendiater. Kilde: Barnehage: KOSTRA. Grunnskole: GSI. Videregående opplæring: Registerbasert personellrapportering i SSB. Universiteter og høgskoler: Database for statistikk om høgre utdanning (DBH). Mer informatsjon: og 23

26 Andel ansatte i barnehager etter utdanning og stilling og Prosent Førskolelærerutdanning Annen pedagogisk utdanning Barne- og ungdomsfagutdanning Dispensasjoner 2006 Styrere... 86,2 5,6 0,2 3,6 Pedagogiske ledere... 87,1 3,9 1,4 8,2 Assistenter... 3,6 1,2 15,7. Tospråklige assistenter... 1,3 2,3 2,1. Annet personale... 39,0 10,3 5, Styrere... 84,5 6,5 0,4 3,7 Pedagogiske ledere... 82,5 4,8 2,3 12,4 Assistenter... 3,8 1,4 16,2. Tospråklige assistenter... 3,2 2,5 2,1. Annet personale... 35,7 10,6 5,4. Mer informasjon: Andel lærere 1 i grunnskolen, etter kvalifikasjoner Prosent Kvalifikasjon Høyere universitets-/høgskoleutdanning med pedagogisk utdanning... 3,3 3,3 3,3 Høyere universitets-/høgskoleutdanning uten pedagogisk utdanning... 0,9 0,9 0,9 Lavere universitets-/høgskoleutdanning med pedagogisk utdanning... 85,6 85,6 85,1 Lavere universitets-/høgskoleutdanning uten pedagogisk utdanning... 4,9 4,3 4,3 Videregående utdanning eller lavere uten pedagogisk utdanning... 5,3 5,9 6,4 1 Sysselsatte lærere i undervisningsstillinger i kommunale og fylkeskommunale grunnskoler. Kilde: Registerbasert personellrapportering i SSB, rappoterte tall fra NAV Aa-registeret. Mer informasjon: Andel lærere 1 i videregående opplæring, etter kvalifikasjoner Prosent Kvalifikasjon Høyere universitets-/høgskoleutdanning med pedagogisk utdanning... 19,2 19,6 20,1 Høyere universitets-/høgskoleutdanning uten pedagogisk utdanning... 8,0 7,9 7,5 Lavere universitets-/høgskoleutdanning med pedagogisk utdanning... 56,7 55,6 55,7 Lavere universitets-/høgskoleutdanning uten pedagogisk utdanning... 10,0 9,7 9,4 Videregående utdanning eller lavere uten pedagogisk utdanning... 6,0 7,3 7,4 1 Lærere i undervisningsstillinger i allmennfag og i tekniske og andre yrkesrettede fag i fylkeskommunale videregående skoler. Kilde: Registerbasert personellrapportering i SSB, rappoterte tall fra NAV Aa-registeret. Mer informasjon: 24

27 8.2. Økonomi Offentlig forvaltnings totale utgifter til utdanning, omfatter utgifter i statlige, kommunale og fylkeskommunale forvaltningsorganer hvor hovedhensikten eller formålet er utdanning. Basis er det sentrale statsregnskapet og de enkelte kommune- og fylkeskommuneregnskaper. Andel utgifter til ulike utdanningsområder av offentlig forvaltnings totale utgifter Prosent Prosent Andre utgifter til utdanning 1 Universitet og høgskoler Videregående skoler Grunnskoler * 2007* 1 Dette inkluderer utgifter til: 1. Utdanning uavhengig av nivå ( f.eks. utgifter til voksenopplæring) 2. Tjenester tilknyttet utdanning (f.eks. utgifter til mat, innkvartering, lege- og tannlegeutgifter) 3. Utdanning ellers (f.eks. administrasjon, koordinering og overvåkning/oppfølgning av utdanningsplaner, budsjetter). Mer informasjon: Offentlig forvaltning. Driftsutgifter til utdanning, etter utdanningsområder priser Millioner kroner Millioner kroner Grunnskoler Universiteter og høgskoler Videregående skoler Andre utgifter * 1 Justert for endringer i pensjonsavgiften. 2 Dette inkluderer utgifter til: 1. Utdanning uavhengig av nivå ( f.eks. utgifter til voksenopplæring) 2. Tjenester tilknyttet utdanning (f.eks. utgifter til mat, innkvartering, lege- og tannlegeutgifter) 3. Utdanning ellers (f.eks. administrasjon, koordinering og overvåkning/oppfølgning av utdanningsplaner, budsjetter) Kilde: Offentlig finanser (SSB). Mer informasjon:

28 KOSTRA (Kommune-Stat-Rapportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir informasjon om kommunal og fylkeskommunal virksomhet. Fra 2001 har alle kommuner og fylkeskommuner vært med i KOSTRA, halvparten av dem for første gang. Utgiftsbegreper: Korrigerte brutto driftsutgifter viser driftsutgifter til kommunenes egen tjenesteproduksjon. Brutto driftsutgifter viser driftsutgifter til kommunens egen tjenesteproduksjon + kjøp av tjenester fra andre. Kommunale utgifter til barnehager. Utvalgte nøkkeltall Landsgjennomsnitt Netto driftsutgifter barnehagesektoren i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter... 2,6 Netto driftsutgifter til barnehager, per innbygger 1-5 år i kroner ,0 Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunale barnehager per korrigert oppholdstime... 40,0 Prosentvis fordeling av utgifter på: Opphold og stimulering, funksjon ,7 Tilrettelagte tiltak, funksjon ,9 Lokaler, funksjon ,4 Kilde: KOSTRA. Mer informasjon: Kommunale utgifter til grunnskoleopplæring. Utvalgte nøkkeltall 2007 Landsgjennomsnitt Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole, per elev herav undervisning, funsjon herav skolelokaler og skyss, funksjon Brutto driftsutgifter til skolefritidsordningen, per elev Brutto driftsutgifter til grunnskoleopplæring for voksne, per deltaker Funksjon 202 inneholder bl.a. undervisning i grunnskolen, administrasjon, inventar og utstyr. Kilde: KOSTRA. Mer informasjon: 26

29 Korrigerte brutto driftsutgifter til videregående opplæring per helårsekvivalent 1, etter utdanningsprogram og fylke Utgifter per helårsekvivalent Studieforberedende Yrkesfaglig utdanningsprogram utdanningsprogram Landsgjennomsnitt Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Romsa Finnmark Finnmárku Tallet er vektet i forholdet 7/12 for helårsekvivalentene i fjor og 5/12 for i år for at skoleåret skal tilsvare regnskapsåret. Helårsekvivalenter beregnes ut ifra kursprosenten som er registrert på eleven. Kilde: VIGO/KOSTRA. Mer informasjon: Regnskapstallene for universitets- og høgskolesektoren er hentet fra Database for statistikk om høgre utdanning (DBH) og viser institusjonens totale utgifter uavhengig av finansieringskilde. Utgifter til universitets- og høgskolesektoren, registrerte studenter og utgifter per student etter institusjonstype Institusjon Utgifter kr Registrerte studenter Utgifter per student kr I alt Universiteter Vitenskapelige høgskoler Statlige høgskoler Kunsthøgskoler Private institusjoner er ikke inkludert. Kilde: DBH. Mer informasjon: 27

30 OECD-landenes utgifter til utdanningsinstitusjoner i prosent av BNP, etter finansieringskilde Island Danmark Korea USA New Zealand Mexico Sverige Storbritannia Frankrike Belgia Polen Finland OECD gjennomsnitt Australia Portugal Norge 1 Østerrike Ungarn Sveits Tyskland Nederland Japan Tsjekkia Italia Irland Spania Slovakia Hellas Offentlige kilder Private kilder Prosent 1 Privat finansiering (=husholdningens utgifter) til utdanning er ikke inkludert.. Kilde: OECD, Education at a Glance Mer informasjon: 28