Fakta om utdanning 2010

Transkript

1 Fakta om utdanning 2010 nøkkeltall fra 2008

2 Alder (normal) Trinn ph.d. (3 år) Utdanningssystemet i Norge 2010 doctor philosophiae variabel varighet GRUNNSKOLE VIDEREGÅENDE HØYERE UTDANNING OPPLÆRING cand.theol., cand.psychol., cand.med., cand.med.vet. Universitet/ Høgskole Master i... Master i... Universitet/ Høgskole Bachelor i... Universitet/ Høgskole Bedrift Bedrift Vg3-skole Vg3-påbygging Videregående trinn 2 (Vg2) Videregående trinn 1 (Vg1) Mellomtrinn Ungdomstrinn Barnetrinn Master i... Bachelor i... Høgskole Høgskolekandidat Høgskole Master i... Universitet/ Høgskole min. 2 år arbeidserfaring Bachelor i... Oppfølgingstjeneste Lovfestet rett Lovfestet plikt Fagskoleutdanning Voksenopplæring Voksenopplæring Voksenopplæring Folkehøgskole 6 1 Barnehage Rett

3 Innhold 1. Barn, elever, lærlinger, lærekandidater, studenter og deltakere Barnehager Grunnopplæring Grunnskoleopplæring Videregående opplæring Høyere utdanning Voksenopplæring Grunnskoleopplæring Videregående opplæring Folkehøgskoler Studieforbund Frittstående fjernundervisningsinstitusjoner Livslang læring i norsk arbeidsliv Utdanningsnivå i befolkningen Ressurser Pedagogisk personale og vitenskapelige ansatte Økonomi Skissen over utdanningssystemet viser ny struktur for grunnopplæringen. Tabeller og figurer er basert på både ny og gammel struktur. Standardtegn Tall kan ikke forekomme. Oppgave mangler.. Oppgave mangler foreløpig... Tall kan ikke offentliggjøres : Null - Mindre enn 0,5 av den brukte enheten 0 Mindre enn 0,05 av den brukte enheten 0,0 Foreløpige tall * Brudd i den loddrette serien Brudd i den vannrette serien Desimalskilletegn, Utgiver: Statistisk sentralbyrå, desember 2009 Brosjyren er utarbeidet på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet Ansvarlig: Mona Raabe, Statistisk sentralbyrå, Mona.Raabe@ssb.no Trykk: Møklegaards Trykkeri AS 1

4 Med GRUNNSKOLE menes ordinær grunnskole for barn i grunnskolealder (6-15 år). Dette omfatter elever på 1. til 10. klassetrinn, og elever i egne klasser for språklige minoriteter og spesialklasser. I tillegg finnes spesialskoler. Kommunene skal ha skolefritidstilbud fra 1. til 4. årstrinn. VIDEREGÅENDE OPPLÆRING bygger på den 10-årige grunnskolen og tilsvarer normalt 3-årig opplæring for elever og 4-årig opplæring for lærlinger (2 år i skole og 2 år i bedrift). HØYERE UTDANNING: Som en konsekvens av Bolognaprosessen, ble gradssystemet endret i Hovedstrukturen er en modell, med tre-årig bachelorgrads-, to-årig mastergrads- og tre-årig doktorgradsutdanninger. VOKSENOPPLÆRING inkluderer voksenopplæring på grunnskole- og videregående opplæringsnivå, folkehøgskoler, studieforbund og fjernundervisningsinstitusjoner. Voksne som ikke har fått tilstrekkelig grunnskoleopplæring har rett til opplæring på grunnskoleområdet. Voksne som har fullført grunnskoleopplæring eller tilsvarende, men som ikke har fullført videregående opplæring, vil etter søknad ha rett til slik utdanning. Denne retten gjelder fra og med det året personen fyller 25 år. Lovendringen, som innførte 25-årsgrensen, trådte i kraft Studieforbund består av to eller flere frivillige organisasjoner og tilbyr mange ulike kurs, fra grunnskolenivå til høyere utdanning. Studieforbundene tilbyr kurs i de fleste kommuner og kan søke om statsstøtte. Folkehøgskole er en fri og allmenndannende skole som også har et klart integrerende mål. Folkehøgskolen er pensum- og eksamensfri. Folkehøgskolene tilbyr både korte kurs og kurs med en varighet på 6-12 måneder. Frittstående fjernundervisning er kjennetegnet av høy grad av fleksibilitet ved at lærer og elev kan kommunisere med hverandre uavhengig av tid og rom. Undervisningen kan organiseres på flere måter, f.eks. ved brev, telefon, telefaks, tv, video, datakonferanser eller Internett, og som oftest i en kombinasjon av flere av disse alternativene. Undervisningen kan også omfatte støtteundervisning i form av sentrale eller regionale samlinger. Frittstående fjernundervisningsinstitusjoner kan søke om statsstøtte. 2

5 1. Barn, elever, lærlinger, lærekandidater, studenter og deltakere Kilde for data om barn, elever, lærlinger, studenter og deltakere er Statistisk sentralbyrås utdanningsstatistikk. Dersom andre kilder er benyttet i tabellene/figurene, er dette oppgitt spesielt. Antall barn, elever, lærlinger, lærekandidater, studenter og deltakere, etter nivå og utdanningstype Utdanningstype I alt Barnehage, barn. I alt år år Grunnskoleopplæring, elever. I alt Barnetrinn Ungdomstrinn Videregående opplæring. I alt Videregående skole, elever Lærebedrifter, lærlinger Lærebedrifter, lærekandidater Folkehøgskoler, elever. I alt Annen videregående utdanning 1, elever. I alt Fagskoleutdanning, studenter. I alt Høyere utdanning, studenter. I alt Universiteter Vitenskapelige høgskoler Statlige høgskoler Statlige kunsthøgskoler Politihøgskolen Militære høgskoler Private høgskoler Høyere utdanning i utlandet Studieforbund, deltakere. I alt Frittstående fjernundervisningsinstitusjoner, deltakere. I alt Private utdanningstilbud som nivåmessig er plassert mellom grunnskole- og universitet/høyskole og som ikke har paralleller i videregående opplæring. 2 Handelshøyskolen BI og Misjonshøgskolen, tidligere private høyskoler, har fra og med 1. juni 2008 fått status som vitenskaplige høgskole. Mer informasjon: 3

6 2. Barnehager Barnehagen skal etter lov om barnehager av 1. januar 2006 være en pedagogisk virksomhet. Data om barn i barnehager er hentet fra KOSTRA-rapporteringen. Barn i barnehager I alt timer per uke timer eller mer per uke Mer informasjon: Barn i barnehager, etter barnehagens eierforhold Antall Private Offentlige Mer informasjon: 4

7 Andel barn i aldersgruppen 1-5 år med plass i barnehage, etter fylke Prosent Andel barn i aldersgruppen 1-5 år med plass i barnehage. Prosent 81,3-86,9 87,0-88,9 89,0-91,5 Landsgjennomsnitt: 87,2 Kilde: Statistisk sentralbyrå Kartgrunnlag: Statens kartverk 5

8 Andel barn i aldersgruppene 1-5 år, 1-2 år og 3-5 år med plass i barnehage Prosent 1-5 år 1-2 år 3-5 år ,3 37,7 80, ,9 40,5 82, ,1 43,9 85, ,2 47,8 87, ,2 54,1 90, ,4 61,8 92, ,3 69,3 94, ,2 74,7 95,6 Mer informasjon: Barn i barnehage og folkemengde, etter alder Antall Barn i barnehager Folkemengde år 1 år 2 år 3 år 4 år 5 år Mer informasjon: Antall barnehager, etter eierform Eierform I alt Offentlige Private Mer informasjon: o/04/02/10/ 6

9 3. Grunnopplæring 3.1. Grunnskoleopplæring Med grunnskole menes ordinær grunnskole for barn i grunnskolealder (6-15 år). Dette omfatter elever på 1. til 10. årstrinn og elever i egne grupper for språklige minoriteter og spesialundervisning. I tillegg finnes spesialskoler. Kommunene skal ha skolefritidstilbud fra 1. til 4. årstrinn. Data om opplæring av barn i grunnskolealder er hentet fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI). Elever/deltakere i grunnskoleopplæring. 1. oktober 2008 Elever/ deltakere Vanlige grunnskoler herav private skoler herav egne grupper for språklige minoriteter i vanlig grunnskole Spesialskoler Skolefritidsordning Mer informasjon: Elever i grunnskolen , 2. Barn i grunnskolealder Antall : Reform 97. Fra inneholder barnetrinnet klasse og ungdomstrinnet klasse. Fra året 1997 inneholder barnetrinnet klasse og ungdomstrinnet klasse. 2 Med årene menes skoleårene 1990/ /19. Kilde: Elever i grunnskolen : Grunnskolens informasjonssystem (GSI). Elever i grunnskolealder : Befolkningsstatistikk. Mer informasjon: og 7

10 Antall grunnskoler, etter skoletype og eierform. 1. oktober 2008 I alt Kombinerte barne- og ungdomsskoler Barneskoler Ungdomsskoler I alt Kommunal/interkommunal Statlig Privat Godkjent etter lov om private skoler med rett til statstilskudd. Mer informasjon: Antall grunnskoler, etter størrelse og andel elever, etter skolestørrelse. 1. oktober elever eller mer Skoler 816 skoler skoler skoler Mindre enn 100 elever elever Mer informasjon: elever eller mer Elever Mindre enn 100 elever 8,1 53,7 38, elever Private skoler og elever i private skoler Prosent 3 Prosent 5,5 5,0 Skoler 4,5 Elever 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0, Godkjent etter lov om private skoler med rett til statstilskudd. 2 Med årene menes skoleårene 2001/ /09. 3 Andel private grunnskoler av det totale antallet grunnskoler og andel elever i private grunnskoler av det totale antallet elever i grunnskolen. Mer informasjon:

11 3.2. Videregående opplæring Videregående opplæring bygger på den 10-årige grunnskolen og tilsvarer normalt 3-årig opplæring for elever og 4-årig opplæring for lærlinger (2 år i skole og 2 år i bedrift). For videregående opplæring henter SSB opplysninger hovedsakelig fra fylkeskommunenes inntakssystem for videregående opplæring (VIGO). VIGO omfatter også fagopplæring, det vil si personer som er i lære i bedrift (lærlinger) og som går opp til fagprøve. Den nye reformen Kunnskapsløftet ble innført høsten Tabellene inneholder tall som gjelder både ny og gammel struktur. Elever, lærlinger og lærekandidater i videregående opplæring, etter trinn og bostedsfylke. 1. oktober 2008 Kurstrinn Elever Lærlinger Lærekandidater I alt Videregående trinn Videregående trinn Videregående trinn Bostedsfylke Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Romsa Finnmark Finnmárku Uoppgitt Mer informasjon: 9

12 Elever og lærlinger i videregående opplæring Antall Elever Antall Lærlinger Elevtallet i 2003 kan ikke sammenliknes direkte med de andre årene på grunn av endringer i innrapporteringen av voksne som bare gjaldt dette året. Mer informasjon: Antall åringer i videregående opplæring Framskrevne tall for , 2 Antall For framskrevne tall for er det forutsatt samme andelen åringer i videregående opplæring, av befolkningen i samme aldersgruppe, som i 2008 (90,8 prosent). 2 Befolkningstallene er beregnet etter middels nasjonal vekst for fruktbarhet, levealder, innenlandske flyttinger og netto innvandring. Mer informasjon: 10

13 Elever i videregående trinn 1 i videregående opplæring 1, etter utdanningsprogram Antall Studieforberedende Yrkesfaglige Elever i videregående trinn 1 rekrutterer både til opplæring i skole og i bedrift. Mer informasjon: Elever som startet i grunnkurs 1 for første gang høsten 2003, etter fullført videregående opplæring med studie- eller yrkeskompetanse i løpet av fem år. Prosent Sluttet underveis 19 Gjennomført VKII/ gått opp til fagprøve, ikke bestått Fortsatt i videregående opplæring Fullført på mer enn normert tid 56 Fullført på normert tid 1 Gammel struktur. Mer informasjon: 11

14 Elever og lærlinger i videregående opplæring, etter utdanningsprogram/studieretning 1. Andel kvinner. 1. oktober 2008 Elever Lærlinger Utdanningsprogram/studieretninger I alt Andel kvinner I alt Andel kvinner I alt , ,8 Studieforberedende utdanningsprogram ,1 - - Studiespesialisering ,1 - - Idrettsfag ,2 - - Musikk, dans og drama ,1 - - Yrkesfaglige utdanningsprogram , ,2 Bygg- og anleggsteknikk , ,7 Design- og håndtverk , ,8 Elektrofag , ,2 Helse- og sosialfag , ,9 Medier og kommunikasjon , ,8 Naturbruk , ,9 Restaurant- og matfag , ,6 Service og samferdsel , ,7 Teknikk og industriell produksjon , ,1 Alternativ opplæring ,6 - - Allmennfaglige studieretninger , ,0 Allmenne, økonomiske og administrative fag , ,0 Musikk, dans og drama ,0 - - Idrettsfag ,7 - - Yrkesfaglige studieretninger , ,3 Helse- og sosialfag , ,2 Naturbruk , ,6 Formgivingsfag , ,0 Hotell- og næringsmiddelfag , ,2 Byggfag ,8 Tekniske byggfag ,5 Elektrofag ,2 Mekaniske fag , ,3 Kjemi- og prosessfag ,0 Medier og kommunikasjon , ,2 Salg og service... : : ,6 Trearbeidsfag ,0 1 Struktur fra før Kunnskapsløftet, VKII. 2 Elever som ikke følger nevnte utdanningsprogram, men følger alternativ opplæringsplan. Mer informasjon: Antall videregående skoler, etter eierform Eierform I alt Statlig Fylkeskommunale Private Godkjent etter lov om private skoler med rett til statstilskudd. Mer informasjon: 12

15 4. Høyere utdanning Innen høyere utdanning er utdanningsinstitusjonenes administrative systemer de mest sentrale datakildene. For de fleste av universitetene er det de opplysningene studentene selv gir ved betaling av semesteravgift som danner grunnlaget for statistikken. (Kilde for doktorgrad er NIFU STEP Studier av innovasjon, forskning og utdanning). Studenter i høyere utdanning, etter institusjon. Totaltall og andel kvinner Kvinner Universiteter og vitenskapelige høgskoler 2 Statlige høgskoler Andre høgskoler 3 Antall Personer på doktorgradsprogram er ikke inkludert. 2 Handelshøyskolen BI og Misjonshøgskolen, tidligere private høyskoler, har fra og med 1. juni 2008 fått status som vitenskaplige høgskole. 3 Militære høgskoler, private institusjoner og kunsthøgskoler er inkludert. Mer informasjon: Menn og kvinner år i høyere utdanning Prosent Prosent Kvinner Menn Personer på doktorgradsprogram er ikke med i tallene. Mer informasjon: 13

16 Studenter i høyere utdanning 1, etter fagfelt. Totaltall 1990, 2000 og Andel kvinner 2008 I alt Fagfelt Andel kvinner 2008 I alt ,1 Allmenne fag ,3 Humanistiske og estetiske fag ,5 Lærerutdanninger og utdanninger i pedagogikk ,4 Samfunnsfag og juridiske fag ,3 Økonomiske og administrative fag ,6 Naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag ,9 Helse-, sosial- og idrettsfag ,5 Primærnæringsfag ,3 Samferdsels- og sikkerhetsfag og andre servicefag ,8 Uoppgitt fagfelt ,3 1 Studenter i høyere utdanning i utlandet er ikke inkludert. Mer informasjon: Høyere utdanningsinstitusjoner i Norge 14

17 Fullførte universitets- og høgskoleutdanninger, etter utdanningens nivå. 1993/ /08 År I alt Universitetsog høgskoleutdanning, lavere nivå 1 Universitetsog høgskoleutdanning, høyere nivå 2 Forskerutdanning / / / / / / / / år eller mindre, inkludert bachelor. 2 Mer enn 4 år, inkludert master. 3 Doktorgrader. Mer informasjon: Norske studenter i høyere utdanning i utlandet 1, etter studieland og grupper av land. 2006, 2007 og Andel kvinner 2008 Studieland Studenter i høyere utdanning I alt 2006 I alt 2007 I alt 2008 Andel kvinner 2008 I alt ,7 Storbritannia ,2 Danmark ,3 Australia ,6 Polen ,1 USA ,8 Sverige ,3 Ungarn ,8 Resten av Europa ,5 Nederland ,8 Tyskland ,5 Frankrike ,2 Canada ,9 Irland ,6 Asia ,1 Italia ,7 Resten av Oseania ,2 Spania ,7 Sveits ,7 Afrika ,9 Sør-Amerika ,1 Resten av Nord- og Mellom-Amerika ,8 Uoppgitt ,0 1 Utvekslingsstudenter og personer på doktorgradsprogram er ikke inkludert. Kilde: Statens lånekasse for utdanning. Mer informasjon: 15

18 Utenlandske studenter 1 i høyere utdanning i Norge, etter statsborgerskap eller grupper av statsborgerskap. Totaltall 2006, 2007 og Andel kvinner 2008 Statsborgerskap Studenter i høyere utdanning Andel kvinner I alt 2006 I alt 2007 I alt Utenlandske studenter i alt ,6 Sverige ,8 Danmark ,0 Tyskland ,5 Finland ,3 Storbritannia ,4 Island ,2 Polen ,5 Nederland ,4 Spania ,4 Frankrike ,7 Italia ,3 Sveits ,2 Ungarn ,8 Irland ,3 Resten av Europa ,0 Afrika ,9 Kina ,7 Resten av Asia ,6 Canada ,1 USA ,4 Resten av Nord- og Mellom-Amerika ,0 Sør-Amerika ,1 Australia ,0 Resten av Oseania ,3 Uoppgitt ,7 1 Utenlandske studenter er ikke nødvendigvis i Norge kun for å studere. Noen studenter kan være her på permanent basis med et annet statsborgerskap. Personer på doktorgradsprogram er ikke inkludert. 2 En del studenter fra utlandet vil antagelig ikke være registrert ved våre utdanningsinstitusjoner på tellingstidspunktet Det vil vel føre til en underestimering av utenlandske statsborgere i høyere utdanning. 3 Tyrkia er inkludert i Europa. 4 Uoppgitt statsborgerskap. Utvekslingsstudenter er inkludert. Mer informasjon: 16

19 5. Voksenopplæring 5.1. Grunnskoleopplæring De som er over opplæringspliktig alder, og som trenger grunnskoleopplæring, har rett til slik opplæring etter 3-1 i Opplæringsloven. Voksenopplæring på grunnskolens område. 1. oktober 2008 Deltakere Voksenopplæring på grunnskolens område herav grunnskoleopplæring herav spesialundervisning herav norsk med samfunnskunnskap for voksne innvandrere Mer informasjon: Videregående opplæring Voksne som har fullført grunnskoleopplæring eller tilsvarende, men som ikke har fullført videregående opplæring, vil etter søknad ha rett til videregående opplæring. Denne retten gjelder fra og med det året personen fyller 25 år. Lovendringen, som innførte 25 års grensen, trådte i kraft Voksne elever og lærlinger i videregående opplæring er her definert som personer i aldersgruppen fra og med henholdsvis 20 og 21 år. Tallene inkluderer personer registrert med elevstatus voksne i opplæring skoleåret 2007/08 og per 1. oktober 2008 og voksne registrert i voksenopplæringsregistre som ikke har bestått sluttkompetanse eller avbrutt opplæringsløpet per 1. oktober De store tallene for voksne skyldes at det her inkluderes personer som har søkt videregående opplæring over flere år (omfatter flere års søkere). Voksne søkere eller deltakere i videregående opplæring etter tilbud/opplæringsløp. Andel kvinner. 1. oktober 2008 Tilbud/opplæringsløp Antall Andel kvinner Elever, 20 år og eldre ,7 Lærlinger, 21 år og eldre ,9 Søkere og deltakere tilbud tilpasset voksne ,2 Voksne som søker sluttkompetanse fra videregående opplæring ,3 Voksne søkere som har fått tilbud om opplæring ,1 Voksne med gjennomført og dokumentert realkompetansevurdering ,5 1 Elever i ordinære kurs, uten voksenstatus. 2 Inkluderer voksne i opplæring skoleåret 2007/08 og per 1. oktober 2008 og voksne registrert i voksenopplæringsregistre som ikke har bestått sluttkompetanse eller avbrutt opplæringsløpet per 1. oktober Mer informasjon: 17

20 5.3. Folkehøgskoler Utdanningsopplysninger fra folkehøgskolene hentes direkte fra folkehøgskolene. Alle folkehøgskolene rapporterer sin kursvirksomhet på individnivå til SSB. Elever i folkehøgskoler. Totaltall og andel kvinner Andel I alt kvinner , , , ,7 Mer informasjon: og Studieforbund Studieforbundene sender årlig inn dataene til Statistisk sentralbyrås voksenopplæringsdatabase. Dataene blir levert på enkeltkursnivå og gir informasjon om antall deltakere fordelt på kjønn og alder, antall kurs fordelt på emner og i hvilken kommune kurset holdes og antall studietimer. En person kan være talt flere ganger dersom hun/han har deltatt på flere kurs. Studieforbund. Deltakere. Andel kvinner Antall deltakere Andel kvinner , , , ,9 Mer informasjon: Frittstående fjernundervisningsinstitusjoner Alle fjernundervisningsinstitusjonene som er godkjente, og som av den grunn får tilskudd av departementet, rapporterer sin kursvirksomhet til Statistisk sentralbyrås voksenopplæringsdatabase. I tillegg rapporterer Norsk Forbund for Fjernundervisning (NFF) oversikt over godkjente kurs, og informasjon om de forskjellige kursene; normerte studietimer, hovedemner osv. En person kan være talt flere ganger dersom hun/han har deltatt på flere kurs. Frittstående fjernundervisningsinstitusjoner. Kursfullføringer. Totaltall og andel kvinner I alt Andel kvinner , , , ,8 Mer informasjon: 18

21 5.6. Livslang læring i norsk arbeidsliv Data om livslang læring i norsk arbeidsliv er hentet fra Lærevilkårsmonitoren. Undersøkelsen er initiert og utformet av Forskningsstiftelsen Fafo. Data samles inn av SSB, som tileggsundersøkelser til Arbeidskraftsundersøkelsene. Deltakelse i formell utdanning, videreutdanning og kurs og annen opplæring siste 12 måneder, blant sysselsatte år, etter kjønn Prosent Formell utdanning Formell videreutdanning Kurs og annen opplæring Alle Menn Kvinner Alle Menn Kvinner Alle Menn Kvinner Kilde: Lærevilkårsmonitoren. Mer informasjon: Deltakelse i kurs og annen opplæring siste 12 måneder blant sysselsatte i alderen år, etter utdanningsnivå Prosent Utdanningsnivå Grunnskoleutdanning... 34,7 33,2 31,4 26,7 42,2 36,4 Videregående opplæring... 52,5 50,1 44,6 43,0 48,4 49,1 Kort høyere utdanning ,1 69,7 61,9 62,8 64,6 67,3 Lang høyere utdanning ,6 71,5 66,7 67,3 65,7 71,6 1 4 år eller mindre. 2 Mer enn 4 år. Kilde: Lærevilkårsmonitoren. Mer informasjon: 19

22 6. Utdanningsnivå i befolkningen SSBs register over befolkningens høyeste utdanning omfatter alle personer 16 år og over, bosatt i Norge per 1. oktober. Universitets- og høgskoleutdanning lavere nivå, universitets- og høgskoleutdanning høyere nivå. Totaltall og andel kvinner Universitets- og høgskolenivå, kort 1 I alt Andel kvinner Universitets- og høgskolenivå, lang 2 I alt Andel kvinner , , , , , , , , , , , , , , , ,8 1 Omfatter høyere utdanning t.o.m. 4 år. 2 Omfatter høyere utdanning på mer enn 4 år, samt forskerutdanning. Mer informasjon: Personer 16 år og over, etter utdanningsnivå og alder Prosent Prosent 100 Universitets- og høgskolenivå, lang 4 Universitets- og høgskolenivå, kort 3 Videregående-skole-nivå 2 Grunnskolenivå I alt år år år år år år år år og eldre 1 Ikke medregnet personer med uoppgitt eller ingen fullført utdanning. 2 Inkludert nivået 'Påbygging til videregående utdanning' som omfatter utdanninger som bygger på videregående skole, men som ikke er godkjent som høyere utdanning. 3 Universitets- og høgskolenivå kort, omfatter høyere utdanning t.o.m. 4 år. 4 Universitets- og høgskolenivå lang, omfatter utdanninger på mer enn 4 år, samt forskerutdanning. Mer informasjon:

23 Andel av befolkningen år, etter utdanningsnivå, kjønn og land Prosent Minimum videregående skolenivå Tsjekkia Slovakia Sveits Tyskland Polen USA Østerrike Canada Korea Sverige Ungarn Norge Finland Danmark Nederland New Zealand Australia Gj.snitt i OECD Storbritannia Frankrike Luxembourg Belgia Island Irland Hellas Italia Spania Mexico Tyrkia Menn Kvinner Portugal Prosent Kilde: OECD, Education at a Glance Mer informasjon: 21 Minimum universitets- og høgskoleutdanning (inkludert doktorgrad) Prosent

24 7. Ressurser 7.1. Pedagogisk personale og vitenskapelige ansatte Data for årsverk i barnehager er hentet fra KOSTRA. Dataene for lærere for grunnskolen er hentet fra GSI. Kilde for lærere i videregående opplæring er registerbasert personellrapportering i KOSTRA. Dataene for faglige ansatte i høyere utdanning er hentet fra Database for statistikk om høgre utdanning (DBH). Årsverk 1 i barnehager og barn per årsverk Årsverk Barn Barn per årsverk , , , , , ,0 1 Styrere, pedagogiske ledere og assistenter er inkludert. Kilde: KOSTRA. Mer informasjon: Undervisningsårsverk 1 i grunnskolen og elever per undervisningsårsverk Årsverk Elever Elever per årsverk , , , , , ,0 1 Årsverk utført av administrasjon og assistenter og andre oppgaver er ikke medregnet. Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI). Mer informasjon: og Undervisningsårsverk og elever per undervisningsårsverk i fylkeskommunale videregående skoler Årsverk 1 Elever 2 Elever per årsverk , , , ,5 1 Undervisning i allmennfag og i tekniske og andre yrkesrettede fag på videregående nivå. Administrasjon og andre oppgaver er ikke inkludert. 2 Elever i videregående opplæring og fagskoleutdanning i fylkeskommunale skoler. Kilde: Registerbasert personellrapportering i SSB, rappoterte tall fra Nav AA-registeret.. Mer informasjon: 22

25 Årsverk i undervisnings-, forsknings- og formidlingsstillinger (faglige tilsatte) og registrerte studenter per årsverk i høyere utdanning, etter institusjon Institusjon Faglige Registrerte Studenter per tilsatte studenter faglig tilsatt , , , ,9 I alt ,5 Universiteter ,0 Vitenskapelige høgskoler ,0 Statlige høgskoler ,5 Private høgskoler ,2 Kunsthøgskoler i alt ,8 Kilde: Database for statistikk om høgre utdanning (DBH). Mer informasjon: Ansatte, andel kvinner, etter skoleslag/institusjon Prosent Prosent Barnehager 1 Grunnskoler 2 Videregående opplæring 3 Høgskoler 4 Universiteter og vitenskapelige høgskoler 4 1 Styrere, pedagogiske ledere og assistenter er inkludert. 2 Administrasjon og assistenter og andre oppgaver er ikke medregnet. 3 Administrasjon og andre oppgaver er ikke inkludert. Private skoler er ikke inkludert i tallene. 4 Årsverk. Alle ansatte som institusjonen har arbeidsgiveransvar for, inkludert stipendiater. Kilde: Barnehage: KOSTRA. Grunnskole: GSI. Videregående opplæring: Registerbasert personellrapportering i SSB. Universiteter og høgskoler: Database for statistikk om høgre utdanning (DBH). Mer informasjon: og 23

26 Ansatte i barnehager etter utdanning og stilling og Prosent Førskolelærerutdanning Annen pedagogisk utdanning Barne- og ungdomsfagutdanning Dispensasjoner 2007 Styrere... 84,5 6,5 0,4 3,7 Pedagogiske ledere... 82,5 4,8 2,3 12,4 Assistenter... 3,8 1,4 16,2. Tospråklige assistenter... 3,2 2,5 2,1. Annet personale... 35,7 10,6 5, Styrere... 86,9 6,7 0,6 4,6 Pedagogiske ledere... 82,6 4,1 2,1 15,9 Assistenter... 3,4 2,3 19,1. Tospråklige assistenter... 5,0 5,8 5,8. Annet personale... 35,3 12,1 5,2. Kilde: KOSTRA. Mer informasjon: Lærere 1 i grunnskolen, etter kvalifikasjoner Prosent Kvalifikasjon Høyere universitets-/høgskoleutdanning med pedagogisk utdanning... 3,3 3,3 3,5 Høyere universitets-/høgskoleutdanning uten pedagogisk utdanning... 0,9 0,9 0,9 Lavere universitets-/høgskoleutdanning med pedagogisk utdanning... 85,6 85,1 84,1 Lavere universitets-/høgskoleutdanning uten pedagogisk utdanning... 4,3 4,3 4,4 Videregående utdanning eller lavere uten pedagogisk utdanning... 5,9 6,4 7,0 1 Sysselsatte lærere i undervisningsstillinger i kommunale og fylkeskommunale grunnskoler. Kilde: Registerbasert personellrapportering i SSB, rappoterte tall fra Nav AA-registeret. Mer informasjon: Lærere 1 i videregående opplæring, etter kvalifikasjoner Prosent Kvalifikasjon Høyere universitets-/høgskoleutdanning med pedagogisk utdanning... 19,6 20,1 20,9 Høyere universitets-/høgskoleutdanning uten pedagogisk utdanning... 7,9 7,5 7,2 Lavere universitets-/høgskoleutdanning med pedagogisk utdanning... 55,6 55,7 54,3 Lavere universitets-/høgskoleutdanning uten pedagogisk utdanning... 9,7 9,4 9,2 Videregående utdanning eller lavere uten pedagogisk utdanning... 7,3 7,4 8,4 1 Lærere i undervisningsstillinger i allmennfag og i tekniske og andre yrkesrettede fag i fylkeskommunale videregående skoler. Kilde: Registerbasert personellrapportering i SSB, rappoterte tall fra Nav AA-registeret. Mer informasjon: 24

27 7.2. Økonomi Offentlig forvaltnings totale utgifter til utdanning, omfatter utgifter i statlige, kommunale og fylkeskommunale forvaltningsorganer hvor hovedhensikten eller formålet er utdanning. Basis er det sentrale statsregnskapet og de enkelte kommune- og fylkeskommuneregnskaper. Andel utgifter til ulike utdanningsområder av offentlig forvaltnings totale utgifter Prosent Prosent Andre utgifter til utdanning 1 Universitet og høgskoler Videregående skoler Grunnskoler *2008* 1 Dette inkluderer utgifter til: 1. Utdanning uavhengig av nivå ( f.eks. utgifter til voksenopplæring) 2. Tjenester tilknyttet utdanning (f.eks. utgifter til mat, innkvartering, lege- og tannlegeutgifter) 3. Utdanning ellers (f.eks. administrasjon, koordinering og overvåkning/oppfølgning av utdanningsplaner, budsjetter). Mer informasjon: Offentlig forvaltning. Driftsutgifter til utdanning, etter utdanningsområder priser Millioner kroner Millioner kroner Grunnskoler Universiteter og høgskoler Videregående skoler Andre utgifter : Justert for endringer i pensjonsavgiften. 2 Dette inkluderer utgifter til: 1. Utdanning uavhengig av nivå ( f.eks. utgifter til voksenopplæring) 2. Tjenester tilknyttet utdanning (f.eks. utgifter til mat, innkvartering, lege- og tannlegeutgifter) 3. Utdanning ellers (f.eks. administrasjon, koordinering og overvåkning/oppfølgning av utdanningsplaner, budsjetter). Kilde: Offentlig finanser (SSB). Mer informasjon: *

28 KOSTRA (Kommune-Stat-Rapportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir informasjon om kommunal og fylkeskommunal virksomhet. Fra 2001 har alle kommuner og fylkeskommuner vært med i KOSTRA. Utgiftsbegreper: Korrigerte brutto driftsutgifter viser driftsutgifter til kommunenes egen tjenesteproduksjon. Brutto driftsutgifter viser driftsutgifter til kommunens egen tjenesteproduksjon + kjøp av tjenester fra andre. Kommunale utgifter til barnehager. Utvalgte nøkkeltall Landsgjennomsnitt Netto driftsutgifter barnehagesektoren i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter... 3,0 Netto driftsutgifter til barnehager, per innbygger 1-5 år i kroner ,0 Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunale barnehager per korrigert oppholdstime... 44,0 Prosentvis fordeling av utgifter på: Opphold og stimulering, funksjon ,4 Tilrettelagte tiltak, funksjon ,6 Lokaler, funksjon ,9 Kilde: KOSTRA. Mer informasjon: Kommunale utgifter til grunnskoleopplæring. Utvalgte nøkkeltall 2008 Landsgjennomsnitt Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole, per elev herav undervisning, funksjon herav skolelokaler og skyss, funksjon 222 og Brutto driftsutgifter til skolefritidsordningen, per elev Brutto driftsutgifter til grunnskoleopplæring for voksne, per deltaker Funksjon 202 inneholder bl.a. undervisning i grunnskolen, administrasjon, inventar og utstyr. Kilde: KOSTRA. Mer informasjon: 26

29 Korrigerte brutto driftsutgifter til videregående opplæring per elev 1, etter utdanningsprogram og fylke Utgifter per elev Studieforberedende utdanningsprogram Yrkesfaglig utdanningsprogram Landsgjennomsnitt Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Romsa Finnmark Finnmárku Tallet er vektet i forholdet 7/12 for elevene i fjor og 5/12 for i år for at skoleåret skal tilsvare regnskapsåret. Kilde: VIGO/KOSTRA. Mer informasjon: Regnskapstallene for universitets- og høgskolesektoren er hentet fra StatRes. StatRes er avgrenset til statlig eide universiteter, vitenskapelige høgskoler og høgskoler. Driftsutgifter til universitets- og høgskolesektoren, registrerte studenter og driftsutgifter per student etter institusjonstype Institusjon Utgifter kr Registrerte studenter Utgifter per student kr I alt Universiteter Vitenskapelige høgskoler Statlige høgskoler Andre høgskoler Private institusjoner er ikke inkludert. 2 Andre høgskoler inkluderer Kunsthøgskolen i Oslo, Kunsthøgskolen i Bergen og Politihøgskolen. Kilde: StatRes/DBH. Mer informasjon: 27

30 OECD-landenes utgifter til utdanningsinstitusjoner i prosent av BNP, etter finansieringskilde Island USA Korea Danmark Canada 2 Sverige New Zealand Belgia Frankrike Storbritannia OECD gjennomsnitt Finland Australia Polen Mexico Nederland Ungarn Portugal Østerrike Sveits 3 Norge 3 Japan Italia Tsjekkia Tyskland Irland Spania Hellas 2 Slovakia Offentlige kilder Private kilder Prosent 1 Landene er rangert etter synkende ressursbruk totalt. For detaljerte noter se: tall. 3 Privat finansiering (=husholdningens utgifter) til utdanning er ikke inkludert. Kilde: OECD, Education at a Glance Mer informasjon: 28