Fakta om utdanning nøkkeltall fra 2013
|
|
- Ernst Jonatan Hanssen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Fakta om utdanning 05 nøkkeltall fra 03
2 Fakta om utdanning 05 nøkkeltall fra 03 Denne brosjyren inneholder hovedtabeller for utdanningsstatistikk i Norge. Statistikken bygger på tall for 03. Dersom du ønsker mer utfyllende informasjon om utdanningsstatistikk, finner du dette på Statistisk sentralbyrås internettsider: Brosjyren er utarbeidet på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet Ansvarlig seksjon: Seksjon for utdanningsstatistikk Fakta om Norge Offisielt navn: Kongeriket Norge Styreform: Konstitusjonelt monarki Areal: Kongeriket Norge: km Hovedlandet: km (7,6 prosent vernet) Svalbard og Jan Mayen: km (57, prosent vernet) Befolkning. juli 04: Pengeenhet: Norsk krone, NOK
3 Alder Trinn Utdanningssystemet i 05 ISCED 0 ph.d. (3 år) / dr. philos HØYERE HIGHER UTDANNING EDUCATION cand.theol., cand.psychol., cand.med., cand.med.vet. Master Master Master Bachelor Bachelor Master min. år arbeidserfaring Høgskolekandidat Fagskoleutdanning VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Opplæring i bedrift Opplæring i bedrift Vg3-skole Vg3-påbygging Videregående trinn (Vg) Videregående trinn (Vg) Lovfestet rett Oppfølgingstjeneste Voksenopplæring Folkehøgskole GRUNNSKOLE Ungdomstrinn Barnetrinn Lovfestet plikt Voksenopplæring 6 5 BARNEHAGE Barnehage Rett 0, 0, ISCED = International Standard Classification of Education.
4 Innhold. Barn, elever, lærlinger, lærekandidater, studenter og deltakere Barnehager Grunnopplæring Grunnskoleopplæring Videregående opplæring Fagskoler Høyere utdanning Voksenopplæring Grunnskoleopplæring Videregående opplæring Folkehøgskoler Studieforbund Livslang læring i norsk arbeidsliv Utdanningsnivå i befolkningen Ressurser Pedagogisk personale og vitenskapelige ansatte Økonomi Standardtegn Tall kan ikke forekomme.... Oppgave mangler..... Oppgave mangler foreløpig Tall kan ikke offentliggjøres... : Null... - Mindre enn 0,5 av den brukte enheten... 0 Mindre enn 0,05 av den brukte enheten... 0,0 Foreløpige tall... * Brudd i den loddrette serien... Brudd i den vannrette serien... Desimalskilletegn..., Utgiver: Statistisk sentralbyrå, desember 04 Ansvarlig: Geir Nygård Statistisk sentralbyrå geir.nygard@ssb.no Trykk: 07 media as
5 BARNEHAGEN skal være en pedagogisk virksomhet for barn i førskolealder. Barn som fyller ett år senest innen utgangen av august det året det søkes om barnehageplass, har etter søknad rett til å få plass i barnehage fra august. GRUNNSKOLE er for barn i alderen 6-5 år og omfatter. til 0. årstrinn. Kommunene skal ha skolefritidstilbud fra. til 4. årstrinn. VIDEREGÅENDE OPPLÆRING bygger på den 0-årige grunnskolen og tilsvarer normalt 3-årig opplæring i skole for studieforberedende utdanning, og 4-årig opplæring for yrkesfag ( år i skole og år i bedrift). FAGSKOLEUTDANNING er korte yrkesrettede utdanninger som bygger på videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse, og som har et omfang på minimum et halvt og maksimalt to år. HØYERE UTDANNING bygger på generell studiekompetanse, normalt fullført videregående opplæring. Hovedstrukturen er en 3++3-modell, med treårig bachelorgrads-, toårig mastergrads-, og treårig doktorgradsutdanning. VOKSENOPPLÆRING inkluderer voksenopplæring på grunnskole- og videregående opplæringsnivå, folkehøgskoler, studieforbund og fjernundervisningsinstitusjoner. Voksne som ikke har fått tilstrekkelig grunnskoleopplæring har rett til opplæring på grunnskoleområdet. Voksne som har fullført grunnskoleopplæring eller tilsvarende, men som ikke har fullført videregående opplæring, vil etter søknad ha rett til slik utdanning. Denne retten gjelder fra og med det året personen fyller 5 år. Studieforbund består av to eller flere frivillige organisasjoner og tilbyr mange ulike kurs, fra grunnskolenivå til høyere utdanning. Studieforbundene tilbyr kurs i de fleste kommuner og kan søke om statsstøtte. Folkehøgskole er en fri og allmenndannende skole som også har et klart integrerende mål. Folkehøgskolen er pensum- og eksamensfri. Folkehøgskolene tilbyr både kortkurs som varer minst to dager og maksimum 94 dager, og langkurs med en varighet på 4-0 måneder. Nettskoler er kjennetegnet av høy grad av fleksibilitet ved at lærer og elev kan kommunisere med hverandre uavhengig av tid og sted. Undervisningen kan organiseres på flere måter, enten bare som nettundervisning eller ved kombinert nettundervisning og samlinger, enten sentrale eller regionale. Godkjente nettskoler kan søke om statsstøtte.
6 . Barn, elever, lærlinger, lærekandidater, studenter og deltakere Kilde for data om barn, elever, lærlinger, lærekandidater, studenter og deltakere er Statistisk sentralbyrås utdanningsstatistikk. Dersom andre kilder er benyttet i tabellene/figurene, er dette oppgitt spesielt. Antall barn, elever, lærlinger, lærekandidater, studenter og deltakere, etter nivå og utdanningstype. 03 I alt Barnehage, barn. I alt år år Grunnskoleopplæring, elever. I alt Barnetrinn Ungdomstrinn Videregående opplæring. I alt Videregående skole, elever Lærebedrifter, lærlinger Lærebedrifter, lærekandidater 765 Folkehøgskoler, elever. I alt Annen videregående utdanning, elever. I alt Fagskoleutdanning, studenter. I alt Offentlige Private Høyere utdanning, studenter. I alt Universiteter Vitenskapelige høgskoler De statlige høgskolene Statlige kunsthøgskoler 853 Politihøgskolen 5 Militære høgskoler 4 4 Private høgskoler Høyere utdanning i utlandet Private utdanningstilbud som nivåmessig er plassert mellom grunnskole- og universitet/ høgskole og som ikke har paralleller i videregående opplæring. Mer informasjon: 3
7 . Barnehager Barnehagen skal være en pedagogisk virksomhet for barn i førskolealder. Barn som fyller ett år senest innen utgangen av august det året det søkes om barnehageplass, har etter søknad rett til å få plass i barnehage fra august. Data om barn i barnehager hentes fra «Årsmelding for barnehager per 5.» som rapporteres via BASIL. Barn i barnehager I alt Timer per uke avtalt oppholdstid eller mer Avtalt oppholdstid. Heltidsplass er 4 timer eller mer per uke. Mer informasjon: Barn i barnehager, etter barnehagens eierforhold Antall Offentlige Private Mer informasjon: 4
8 Andel barn i aldersgruppen -5 år med plass i barnehage, etter fylke. 03. Prosent Andel barn i aldersgruppen -5 år med plass i barnehage. Prosent 85,0-89,6 89,7-9,4 9,5-94,4 Landsgjennomsnitt: 90,0 Kilde: Statistisk sentralbyrå Kartgrunnlag: Kartverket Mer informasjon: 5
9 Andel barn i aldersgruppene -5 år, - år og 3-5 år med plass i barnehage. Prosent -5 år - år 3-5 år 00 63,3 37,7 80, 00 65,9 40,5 8, , 43,9 85, 004 7, 47,8 87, , 54, 90, ,4 6,8 9, ,3 69,3 94, , 74,7 95, ,5 77, 96, 00 89,3 78,8 96,5 0 89,7 79,5 96,5 0 90, 80, 96, ,0 79,8 96,6 Mer informasjon: Andel barn i barnehage, etter alder. 03 Prosent år år år 3 år Mer informasjon: 4 år 5 år 6
10 Andel minoritetsspråklige barn i barnehage, etter aldersgrupper Prosent år 3-5 år -5 år Minoritetsspråklige barn i barnehage er barn med annet morsmål enn norsk, samisk, svensk, dansk og engelsk. Andel regnes i forhold til innvandrerbarn (innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, eksklusive barn med landbakgrunn fra Danmark, Sverige, Irland, Storbritannia, USA, Australia og New Zealand). Mer informasjon: Antall barnehager, etter eierforhold I alt Offentlige Private Mer informasjon: Antall barnehager og barn, etter barnehagetype. 03 Antall barnehager Antall barn i barnehager Alle barnehager i alt Ordinære barnehager Familiebarnehager En barnehage kan bestå av en kombinasjon av flere barnehagetyper, derfor vil ikke summen fra ulike barnehagetyper tilsvare totalen. Mer informasjon: 7
11 3. Grunnopplæring 3.. Grunnskoleopplæring Grunnskole er for barn i alderen 6-5 år og omfatter.-0. årstrinn. Tallene omfatter alle elever i grunnskolen, også elever ved egne skoler for spesialundervisning. Disse ble tidligere skilt ut i egen kategori. Kommunene skal ha skolefritidstilbud på.-4. årstrinn. Data om opplæring av barn i grunnskolealder er hentet fra Grunnskolens Informasjonssystem (GSI). Elever/deltakere i grunnskoleopplæring.. oktober 03 Elever/deltakere Elever i grunnskolen, i alt Elever i private skoler 9 05 Elever med enkeltvedtak om spesialundervisning Elever med særskilt norskopplæring Barn i skolefritidsordning Mer informasjon: Elever i grunnskolen ,. Framskrevne tall for Antall Reform 97. Fra inneholder barnetrinnet.-6. klasse og ungdomstrinnet klasse. Fra året 997 inneholder barnetrinnet.-7. klasse og ungdomstrinnet klasse. Med årene menes skoleårene 990/9-036/37. Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI) for elever i grunnskolen SSB/Befolkningsstatistikk for framskrevne tall etter alternativ MMMM (=middels nasjonal vekst for fruktbarhet, levealder, innenlandske flyttinger og netto innvandring) for elever i grunnskolealder Mer informasjon: og 8
12 Antall grunnskoler, etter skoletype og eierforhold.. oktober 03 I alt Barneskoler Kombinerte barne- og ungdomsskoler Ungdomsskoler I alt Kommunale/interkommunale Fylkeskommunale Statlige Private De fleste private grunnskoler er godkjente etter lov om private skoler med rett til statstilskudd, noen få er godkjente etter opplæringsloven -. Mer informasjon: Antall grunnskoler, etter størrelse. Andel elever, etter skolestørrelse.. oktober 03 Skoler Elever 300 elever eller mer 833 skoler 7 skoler 903 skoler Mindre enn 00 elever 300 elever eller mer 56,0 % Mindre enn 00 elever 7, % 36,8 % elever elever Mer informasjon: Andel private grunnskoler og andel elever i private grunnskoler.. oktober Prosent 7 Skoler Elever De fleste private grunnskoler er godkjente etter lov om private skoler med rett til statstilskudd, noen få er godkjente etter opplæringsloven -. Mer informasjon: 9
13 Andel elever med spesialundervisning i grunnskolen, etter årstrinn..oktober 03 Prosent 6 4 I alt Gutter Jenter årstrintrintrintrintrintrintrintrintrinn. års- 3. års- 4. års- 5. års- 6. års- 7. års- 8. års- 9. års- 0. årstrinn Mer informasjon: Andel elever med spesialundervisning, etter kjønn og årstrinn.. oktober 03 Prosent Gutter I alt Jenter 0 004/ / / / / / 0 00/ 0/ 0/ 3 03/ 4 Mer informasjon: Videregående opplæring Videregående opplæring bygger på den 0-årige grunnskolen og tilsvarer normalt 3-årig opplæring i skole for studieforberedende utdanning, og 4-årig opplæring for yrkesfag ( år i skole og år i bedrift). For videregående opplæring henter SSB opplysninger hovedsakelig fra fylkeskommunenes inntakssystem for videregående opplæring (VIGO). 0
14 Elever og lærlinger i videregående opplæring Antall Lærlinger Elever Elevtallet i 003 kan ikke direkte sammenliknes med de andre årene på grunn av endringer i innrapporteringen av voksne dette året. Mer informasjon: Elever, lærlinger og lærekandidater i videregående opplæring, etter trinn og bostedsfylke.. oktober 03 Elever Lærlinger Lærekandidater I alt Videregående trinn Videregående trinn Videregående trinn Bostedsfylke Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Romsa Finnmark Finnmárku Uoppgitt Personer med fagopplæring i skole er inkludert. Lærekandidater følger ikke generell lærerplan, men har individuell plan for sin opplæring. Mer informasjon:
15 Antall 6-8-åringer i videregående opplæring Framskrevne tall for , Antall For framskrevne tall for er det forutsatt samme andelen 6-8-åringer i videregående opplæring, av befolkningen i samme aldersgruppe, som i 03 (9,8%). Befolkningstallene er beregnet etter alternativ MMMM (=middels nasjonal vekst for fruktbarhet, levealder, innenlandske flyttinger og netto innvandring). Mer informasjon: Andel 6-åringer med direkte overgang fra grunnskole til videregående opplæring Alle elever Inn- Norskfødte med vandrere innvandrerforeldre Avsluttet grunnskole våren I videregående opplæring høsten Andel med direkte overgang. Prosent 97,8 88, 98,0 Mer informasjon: Elever på trinn i videregående opplæring, etter utdanningsprogram Antall Studieforberedende utdanningsprogram Yrkesfaglige utdanningsprogram Elever på videregående trinn rekrutterer både til opplæring i skole og i bedrift. Mer informasjon:
16 Elever/lærlinger i videregående opplæring, etter utdanningsprogram. Andel kvinner.. oktober 03 Elever Lærlinger I alt Andel kvinner I alt Andel kvinner Elever/lærlinger i videregående opplæring, i alt , ,6 Elever i studieforberedende utdanningsprogram, i alt ,4.. Elever i studiespesialisering ,5.. Elever som tar påbygging til generell studiekompetanse ,0.. Elever i idrettsfag 34 39,.. Elever i musikk, dans og drama ,9.. Elever/lærlinger i yrkesfaglige utdanningsprogram, i alt , ,6 Elever/lærlinger i bygg- og anleggsteknikk , ,0 Elever/lærlinger i design og håndverk , ,5 Elever/lærlinger i elektrofag , ,4 Elever/lærlinger i helse- og oppvekstfag , ,0 Elever/lærlinger i medier og kommunikasjon , ,6 Elever/lærlinger i naturbruk , ,0 Elever/lærlinger i restaurant- og matfag , ,3 Elever/lærlinger i service og samferdsel , ,8 Elever/lærlinger i teknikk og industriell produksjon , , Personer med fagopplæring i skole er inkludert. Mer informasjon: Elever, lærlinger og lærekandidater i videregående opplæring i prosent av registrert årskull 6-8 år, innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, etter kjønn.. oktober 03 Befolkningen i alt Innvandrere Norskfødte med innvandrerforeldre I alt Menn Kvinner Elever med vedtak om opplæring som fører fram til grunnkompetanse og elever med fagopplæring i skole er inkludert. Mer informasjon: Antall videregående skoler, etter eierforhold I alt Statlige Fylkeskommunale Private Godkjent etter lov om private skoler med rett til statstilskudd. Mer informasjon: 3
17 Elever som startet i Vg for første gang høsten 008, etter fullført videregående opplæring med studie- eller yrkeskompetanse i løpet av fem/seks år. Prosent Studieforberedende utdanningsprogram fem år 8 % 7 % 6 % % 9 % 75 % Yrkesfaglige utdanningsprogram seks år 8 % 9 % 8 % 39 % Fullført og bestått på normert tid Fullført og bestått på mer enn normert tid Fortsatt i videregående opplæring Fullført Vg3/ gått opp til fagprøve, ikke bestått Sluttet underveis Normert tid regnes som tre år for studieforberende utdanningsprogram, og fire år for yrkesfaglige utdanningsprogram, selv om enkelte lærefag er på mer enn fire år. Mer informasjon: Elever som startet i Vg for første gang høsten 008, etter fullført videregående opplæring med studie- eller yrkeskompetanse i løpet av fem/seks år. Prosent Yrkesfaglige utdanningsprogram Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og oppvekstfag Medier og kommunikasjon Naturbruk Restaurant- og matfag Service og samferdsel Teknikk og industriell produksjon Studieforberedende utdanningsprogram Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Prosent Fullført og bestått med studiekompetanse Fullført og bestått med yrkeskompetanse Fortsatt i videregående opplæring Fullført Vg3/ gått opp til fagprøve, ikke bestått Sluttet underveis Normert tid regnes som tre år for studieforberende utdanningsprogram, og fire år for yrkesfaglige utdanningsprogram, selv om enkelte lærefag er på mer enn fire år. Mer informasjon: 4
18 4. Fagskoler Fagskoleutdanning er korte yrkesrettede utdanninger som bygger på videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse, og som har et omfang på minimum et halvt og maksimalt to år. Studenter i fagskoleutdanning, etter kjønn, eierforhold og fagfelt.. oktober 03 I alt Menn Kvinner Offentlig Privat I alt Humanistiske og estetiske fag Samfunnsfag og juridiske fag Økonomiske og administrative fag Naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag Helse-, sosial- og idrettsfag Primærnæringsfag Samferdsels- og sikkerhetsfag og andre servicefag Mer informasjon: Fagskoler, etter eierforhold I alt Statlige Fylkeskommunale Private Skoler som har minst en student registrert i fagskoleutdanning er inkludert. Mer informasjon: Studenter som startet fagskoleutdanning for første gang i 009, etter status i løpet av fem år. Prosent I alt Fullført fagskoleutdanning innen år Fullført fagskoleutdanning innen 5 år Fortsatt i utdanning Fullført annen utdanning Ikke fullført I alt ,0 7, 6,5,0 36,4 Menn ,4 9,9 5,4 0,8 38,6 Kvinner ,6,9 8,,4 33,0 Studenter som startet fagskoleutdanning første gang i perioden Mer informasjon: 5
19 5. Høyere utdanning Innen høyere utdanning er utdanningsinstitusjonenes administrative systemer de mest sentrale datakildene. For de fleste av universitetene er det de opplysningene studentene selv gir ved betaling av semesteravgift som danner grunnlaget for statistikken. Kilde for doktorgrader var Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) til og med studieåret 0/. Studenter ved universiteter og høgskoler, etter kjønn.. oktober Antall Universiteter og vitenskapelige høgskoler. Kvinner Universiteter og vitenskapelige høgskoler. Menn Høgskoler. Kvinner Høgskoler. Menn Personer på doktorgradsprogram er ikke inkludert fra og med 00. Fra og med 003 har det vært mulig for norske høyere utdanningsinstitusjoner å endre kategori gjennom en akkrediteringsprosess, noe som påvirker fordelingen. Mer informasjon: Menn og kvinner 9-4 år i høyere utdanning i prosent av alle bosatte i aldersgruppen Prosent Kvinner 30 0 Menn Personer på doktorgradsprogram er ikke inkludert. Mer informasjon: 6
20 Studenter i høyere utdanning, etter fagfelt I alt Andel kvinner 03 I alt , Humanistiske og estetiske fag , Lærerutdanninger og utdanninger i pedagogikk ,8 Samfunnsfag og juridiske fag ,6 Økonomiske og administrative fag ,6 Naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag ,7 Helse-, sosial- og idrettsfag ,9 Primærnæringsfag ,6 Samferdsels- og sikkerhetsfag og andre servicefag ,0 Annet ,6 Studenter i høyere utdanning i utlandet er ikke inkludert. Består av uoppgitt og allmenne fag. Mer informasjon: Nye studiepoeng per registrerte student, heltidsekvivalenter (egenfinansiert ) Endring 0-03 I alt 44,4 44, 44,7 45,8 45,5 45, -0,3 Statlige høgskoler 48,5 47, 47,7 48,4 48,6 48, -0,5 Universiteter 4,8 4,7 4,9 43,6 43, 4,9-0,3 Statlige vitenskaplige høgskoler 47, 47,8 46,3 47,8 48,0 49,7,7 Kunsthøgskoler 57,5 56,0 56,8 55,6 55, 59,9 4,7 Private vitenskaplige høgskoler 35,9 38,3 40,6 4,9 39,6 39,6 0,0 Private høgskoler 5,5 50,0 5, 5,4 5,8 5,4-0,4 Omregnet til heltidsstudenter. Finansiert av Kunnskapsdepartementet. Kilde: Database for statistikk om høyere utdanning (DBH). Mer informasjon: Fullførte universitets- og høgskoleutdanninger i Norge, etter nivå I alt Universitets- og høgskoleutdanning, lavere nivå Universitets- og høgskoleutdanning, høyere nivå 3 Forskerutdanning 4 000/ / / / / / / / / Tallene kan avvike fra tidligere publiseringer på grunn av etterrapportering av grader. 4 år eller mindre, inkludert bachelor. 3 Mer enn 4 år, inkludert master. 4 Doktorgrader. Mer informasjon: 7
21 Nye studenter og oppnådd grad i løpet av åtte år I alt (antall) I alt (prosent) Fullført doktorgrad 0, 0,3 0,3 0,4 Fullført høyere grad, mer enn 4 år 3,6 6,0 8,0 9,9 Fullført lavere grad, -4 år 48,7 39,5 38,6 39,4 Fortsatt i høyere utdanning,7 3,0 4,5 5,3 Ingen fullført grad 34,6 4,3 38,5 35, Studenter som startet i høyere utdanning for første gang i perioden , , , Oppnådd grad per 3.. åtte år etter oppstart som ny student. Mer informasjon: Gradsstudenter fra Norge i høyere utdanning i utlandet, etter studieland og grupper av land Studenter i høyere utdanning Andel kvinner I alt ,3 Storbritannia ,6 Danmark ,8 Polen ,4 Ungarn ,0 Sverige ,3 Slovakia ,0 Nederland ,4 Tsjekkia ,4 Tyskland , Frankrike , Spania , Irland ,8 Italia ,7 Sveits ,0 Resten av Europa , Australia ,4 Resten av Oseania ,0 USA ,0 Canada ,0 Sør-Amerika , Resten av Nord- og Mellom-Amerika ,3 Asia ,0 Afrika ,0 Uoppgitt ,0 Delstudenter og personer på doktorgradsprogram er ikke inkludert. Kilde: Statens lånekasse for utdanning. Mer informasjon: 8
22 Utenlandske studenter i høyere utdanning i Norge, etter statsborgerskap eller grupper av statsborgerskap Studenter i høyere utdanning Andel kvinner Utenlandske studenter i alt ,4 Sverige ,3 Danmark ,9 Tyskland ,4 Polen ,7 Island ,9 Storbritannia ,6 Nederland ,6 Finland ,8 Frankrike ,5 Spania , Italia , Ungarn ,0 Sveits ,9 Irland ,4 Resten av Europa ,9 Afrika , Kina ,9 Resten av Asia , USA ,9 Canada ,0 Resten av Nord- og Mellom-Amerika ,7 Sør-Amerika ,5 Australia ,9 Resten av Oseania ,5 Uoppgitt ,8 Utenlandske studenter er ikke nødvendigvis i Norge kun for å studere. Noen studenter kan være her på permanent basis med et annet statsborgerskap. Personer på doktorgradsprogram er ikke inkludert. En del studenter fra utlandet vil antagelig ikke være registrert ved våre utdanningsinstitusjoner på tellingstidspunktet 0.0. Det kan føre til en underestimering av utenlandske statsborgere i høyere utdanning. 3 Tyrkia er inkludert i Europa. 4 Uoppgitt statsborgerskap. Utvekslingsstudenter er inkludert. Mer informasjon: 9
23 Andel utenlandske statsborgere blant nye doktorander Prosent Utenlandske statsborgere Norske statsborgere Kilde: NIFU (til og med 0/ (0)), SSB (fra og med 0/3 (03)). Mer informasjon: og Andel innvandrere i høyere utdanning i prosent av studentmassen, Prosent I alt Gruppe (Asia, Afrika, Latin-Amerika, Oseania unntatt Australia og New Zealand, og Europa utenom EU/EØS) Gruppe (EU/EØS, USA, Canada, Australia og New Zealand) Med innvandrere menes det både de som har innvandret selv og norskfødte med innvandrerforeldre. Studenter ved Politihøgskolen og de militære høgskolene er ikke inkludert. Mer informasjon: 0
24 6. Voksenopplæring 6.. Grunnskoleopplæring Personer over opplæringspliktig alder, og som trenger grunnskole opplæring, har rett til slik opplæring etter 4A- i Opplæringsloven. Voksenopplæring på grunnskolens område. Andel kvinner og andel fra språklige minoriteter. oktober 03 Deltakere totalt Andel kvinner Andel fra språklige minoriteter Voksne deltakere, i alt , 60,8 Kun ordinær grunnskoleopplæring ,5 9,3 Spesialundervisning , 4,3 Mer informasjon: Videregående opplæring Voksne som har fullført grunnskoleopplæring eller tilsvarende, men som ikke har fullført videregående opplæring, vil etter søknad ha rett til videregående opplæring. Denne retten gjelder fra og med det året personen fyller 5 år. Tallene inkluderer voksne som enten er i videregående opplæring per. oktober 0 eller er registrert med resultat i videregående opplæring skoleåret 0/3. Antall deltakere i videregående opplæring på tilbud tilpasset voksne. Andel kvinner og innvandrere. Skoleåret 0/3 Antall Andel kvinner Andel innvandrere Antall deltakere 5 år og eldre ,4 8, Herav elever og privatister ,9 36,4 Herav lærlinger og fagprøver avlagt av elever og lærlinger ,3 0,7 Herav fagprøver avlagt av praksiskandidater ,7 9,7 Mer informasjon: Folkehøgskoler Utdanningsopplysninger fra folkehøgskolene hentes fra administrativt datasystem NAVI. Elever i folkehøgskoler I alt Andel kvinner I alt Andel kvinner , , , , , , , , ,5 Mer informasjon: og
25 6.4. Studieforbund Studieforbundene sender årlig inn dataene til Statistisk sentralbyrås voksenopplæringsdatabase. Dataene blir levert på enkeltkursnivå og gir informasjon om antall deltakere fordelt på kjønn og alder, antall kurs fordelt på emner, i hvilken kommune kurset holdes og antall studietimer. En person kan være talt flere ganger dersom hun/han har deltatt på flere kurs. Studieforbund. Deltakere. Andel kvinner Antall deltakere Andel kvinner Antall deltakere Andel kvinner , , , , , , , , ,7 Ny voksenopplæringslov av 009 fører til endring i statistikkgrunnlaget fra og med rapporteringsåret 00. Mer informasjon: Livslang læring i norsk arbeidsliv Data om livslang læring i norsk arbeidsliv er hentet fra Lærevilkårs monitoren. Undersøkelsen er initiert og utformet av Forskningsstiftelsen Fafo. Data samles inn av SSB, som tilleggsundersøkelser til Arbeidskraftsundersøkelsene. Andel sysselsatte i alderen -66 år som har deltatt i formell utdanning og kurs og annen opplæring siste måneder, etter kjønn. Prosent Formell utdanning Kurs og annen opplæring Alle Menn Kvinner Alle Menn Kvinner 008 6,0 3,6 8,3 54,5 53,3 55, ,9 3,8 7,9 5,0 49,5 5,5 00 4,,8 6,4 46,5 44,7 48,5 0 3,5,4 5,7 48,5 47,5 49,6 0 5,,5 7,9 5,0 49,9 5, 03 3,0,0 6,0 5,0 50,0 53,0 Kilde: NIFU/SSB. Mer informasjon: og Andel sysselsatte i alderen -66 år som har deltatt i kurs og annen opplæring siste måneder, etter utdanningsnivå. Prosent Grunnskolenivå 39,9 37,7 3,9 35, 36,7 35,9 Videregående skolenivå 5, 47, 4,9 44,9 46,8 44,5 Universitets- og høgskolenivå, kort 68, 63,5 59, 58,8 6, 6,7 Universitets- og høgskolenivå, lang 7,3 69,7 64,7 65,8 69, 68,3 Omfatter høyere utdanning t.o.m. 4 år. Omfatter høyere utdanning på mer enn 4 år, samt forskerutdanning. Kilde: NIFU/SSB. Mer informasjon: og
26 7. Utdanningsnivå i befolkningen SSBs register over befolkningens utdanningsnivå omfatter personer registrert bosatt i Norge per. oktober, og som er i aldersgruppen 6 år og over ved utgangen av rapporteringsåret. Personer 6 år og over med universitets- og høgskoleutdanning på lavere og høyere nivå Universitets- og høgskolenivå, kort Universitets- og høgskolenivå, lang I alt Andel kvinner I alt Andel kvinner , , , , , , , , , , , , , , , , , ,3 Omfatter høyere utdanning t.o.m. 4 år. Omfatter høyere utdanning på mer enn 4 år, samt forskerutdanning. Mer informasjon: Personer 6 år og over, etter utdanningsnivå og alder. 03 Prosent I alt år år år år år år år år og eldre Universitets- og høgskolenivå, lang 4 Universitets- og høgskolenivå, kort 3 Videregående-skole-nivå Grunnskolenivå Ikke medregnet personer med uoppgitt eller ingen fullført utdanning. Inkludert nivået «Påbygging til videregående utdanning» som omfatter utdanninger som bygger på videregående skole, men som ikke er godkjent som høyere utdanning. 3 Omfatter høyere utdanning t.o.m. 4 år. 4 Omfatter høyere utdanning på mer enn 4 år, samt forskerutdanning. Mer informasjon: 3
27 Andel av befolkningen 5-64 år, etter utdanningsnivå, kjønn og land. 0 Tsjekkia Slovakia Polen Tyskland Sveits Østerrike Canada USA Estland Korea Slovenia Sverige Ungarn Israel Finland Norge Luxembourg Storbritannia Australia Danmark Gj.snitt i OECD Nederland New Zealand Frankrike Island Irland Belgia Hellas Chile Italia Spania Mexico Tyrkia Portugal Minimum videregående skolenivå Menn Kvinner Minimum universitets- og høgskoleutdanning (inkludert doktorgrad) Prosent Prosent 0-tall. Kilde: OECD, Education at a Glance 04. Mer informasjon: 4
28 8. Ressurser 8.. Pedagogisk personale og vitenskapelige ansatte Data for årsverk i barnehager er hentet fra BASIL. Data for lærere i grunn skolen og lærere i videregående opplæring er hentet fra registerbasert personellrapportering i SSB. Dataene for faglige ansatte i høyere utdanning er hentet fra Database for statistikk om høgre utdanning (DBH). Årsverk i barnehager og barn per årsverk Årsverk til basisvirksomhet Barn Barn per årsverk til basisvirksomhet , , , , , , , , , , , , , , Årsverk til basisvirksomhet inkluderer styrere, pedagogiske ledere og assistenter. Antall barn i barnehage er korrigert for alder og omregnet til heltidsekvivalenter. Kilde: KOSTRA. Mer informasjon: Årsverk i grunnskolen og elever per undervisningsårsverk Årsverk Elever Elever per årsverk , , , ,3 Årsverk utført av lærere i kommunale grunnskoler, fratrukket lange fravær og permisjoner. Hele lærerstillingen er inkludert. Kilde: Registerbasert personellstatistikk i SSB/Kostra. Mer informasjon: 5
29 Undervisningsårsverk og elever per undervisningsårsverk i fylkeskommunale videregående skoler Årsverk Elever Elever per årsverk , , , , , , , , ,9 Undervisning i allmennfag og i tekniske og andre yrkesrettede fag på videregående nivå. Administrasjon og andre oppgaver er ikke inkludert. Elever i videregående opplæring og fagskoleutdanning i fylkeskommunale skoler. Kilde: Registerbasert personellrapportering i SSB/Kostra. Mer informasjon: Årsverk i undervisnings-, forsknings- og formidlingsstillinger (faglige tilsatte) og registrerte studenter per årsverk i høyere utdanning, etter type institusjon Faglige tilsatte Registrerte studenter Studenter per faglig tilsatt , , , , ,5 I alt ,6 Universiteter ,8 Statlige vitenskapelige høgskoler ,9 Private vitenskapelige høgskoler ,9 Statlige høgskoler ,7 Private høgskoler ,6 Kunsthøgskoler ,0 Kilde: Database for statistikk om høgre utdanning (DBH). Mer informasjon: 6
30 Kvinnelige lærere/ansatte, etter skoleslag/institusjon. 03 Prosent Barnehager Grunnskoler Videregående opplæring Høgskoler 3 Universiteter og vitenskapelige høgskoler 3 Andel kvinnelige ansatte. Vaktmestere og rengjøringspersonale er ikke inkludert. Andel kvinnelige lærere. Private skoler er ikke inkludert i tallene. 3 Vitenskapelige ansatte inkludert rekrutteringsstillinger. Private vitenskapelige høgskoler er ikke inkludert. Kilde: Barnehage, grunnskole og videregående opplæring: KOSTRA. Universiteter og høgskoler: Database for statistikk om høgre utdanning (DBH) Mer informatsjon: og Ansatte i barnehager, etter utdanning og stilling. Prosent Førskolelærer- Annen Barne- og Annen Dispensautdanning pedago- ungdoms- bak- sjoner gisk fagutdan- grunn utdanning ning 009 Styrere 89,4 6,4 0,5 3,6 3,6 Pedagogiske ledere 89,6 4,7,3 3,4 5,9 Assistenter,3,8,4 74,4. Tospråklige assistenter 4,0 5,5 3,3 87,. Annet personale 7,5 9,6 5,3 57,6. 03 Styrere 90,6 6,4 0,,7, Pedagogiske ledere 86,5 5,,7 5,6 3, Assistenter,6,0 4,9 7,5. Tospråklige assistenter 0,8 7, 6, 75,9. Annet personale 3,5 4,9 9,6 43,0. Andel med dispensasjon er beregnet ut fra ansatte i alt i stillingskategoriene for henholdsvis styrere og pedagogiske ledere. Kilde: BASIL. Mer informasjon: 7
31 Lærere i grunnskolen, etter kvalifikasjoner. Prosent Høyere universitets-/ høgskoleutdanning med 3,5 3,9 4,0 4,3 5,0 5,4 pedagogisk utdanning Høyere universitets-/ høgskoleutdanning uten 0,9,0,,0,, pedagogisk utdanning Lavere universitets-/ høgskoleutdanning med 84, 83,9 8,7 8,4 8,7 8,8 pedagogisk utdanning Lavere universitets-/ høgskoleutdanning uten 4,4 4,5 4,5 4,5 4,5 5, pedagogisk utdanning Videregående utdanning eller lavere uten pedagogisk 7,0 6,8 7,7 7,7 6,7 6,5 utdanning Sysselsatte lærere i undervisningsstillinger i kommunale grunnskoler. Kilde: Registerbasert personellstatistikk, SSB. Mer informasjon: Lærere i videregående opplæring, etter kvalifikasjoner. Prosent Høyere universitets-/ høgskoleutdanning med 0,9,7,3 3,0 3,9 4,8 pedagogisk utdanning Høyere universitets-/ høgskoleutdanning uten 7, 6,7 6, 6, 6,0 5,6 pedagogisk utdanning Lavere universitets-/ høgskoleutdanning med 54,3 53,9 54, 54,9 54,4 54,3 pedagogisk utdanning Lavere universitets-/ høgskoleutdanning uten 9, 9,3 9,0 8,3 8,4 8,3 pedagogisk utdanning Videregående utdanning eller lavere uten pedagogisk 8,4 8,4 8,4 7,7 7, 6,9 utdanning Lærere i undervisningsstillinger i fylkeskommunale videregående skoler. Kilde: Registerbasert personellstatistikk, SSB. Mer informasjon: Økonomi Offentlig forvaltnings totale utgifter til utdanning omfatter utgifter i statlige, kommunale og fylkeskommunale forvaltningsorganer hvor hovedhensikten eller formålet er utdanning. Basis er det sentrale statsregnskapet og de enkelte kommune- og fylkeskommuneregnskaper. 8
32 Andel utgifter til ulike utdanningsområder av offentlig forvaltnings totale utgifter Prosent Grunnskoler Barnehager Videregående opplæring Universiteter og høgskoler Andre utgifter til utdanning Utgifter til barnehager er foreløpig kun tilgjengelig f.o.m. 00. og inkluderer både utgifter til utdanning og omsorg. Inkluderer utgifter til:. Utdanning uavhengig av nivå (f.eks. utgifter til voksenopplæring). Tjenester tilknyttet utdanning (f.eks. utgifter til mat, innkvartering, lege- og tannlegeutgifter) 3. Utdanning ellers (f.eks. administrasjon, koordinering og overvåkning/oppfølgning av utdanningsplaner, budsjetter). Mer informasjon: Offentlig forvaltning. Driftsutgifter til utdanning, etter utdanningsområder. 03-priser Milliarder kroner Grunnskoler og førskoler Universiteter og høgskoler Barnehager Videregående skoler 0 Andre utgifter Justert for endringer i pensjonsavgiften. Utgifter til barnehager er foreløpig kun tilgjengelig f.o.m. 00. og inkluderer både utgifter til utdanning og omsorg. 3 Dette inkluderer utgifter til:. Utdanning uavhengig av nivå (f.eks. utgifter til voksenopplæring). Tjenester tilknyttet utdanning (f.eks. utgifter til mat, innkvartering, lege- og tannlegeutgifter) 3. Utdanning ellers (f.eks. administrasjon, koordinering og overvåkning/ oppfølgning av utdanningsplaner, budsjetter). Kilde: Offentlig finanser (SSB). Mer informasjon: 9
33 KOSTRA (Kommune-Stat-Rapportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir informasjon om kommunal og fylkeskommunal virksomhet. Fra 00 har alle kommuner og fylkeskommuner vært med i KOSTRA. Utgiftsbegreper: Korrigerte brutto driftsutgifter viser driftsutgifter til kommunenes egen tjenesteproduksjon. Brutto driftsutgifter viser driftsutgifter til kommunens egen tjenesteproduksjon + kjøp av tjenester fra andre. Kommunale utgifter til barnehager. Utvalgte nøkkeltall. 03 Landsgjennomsnitt Netto driftsutgifter barnehagesektoren i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter 4,4 Netto driftsutgifter til barnehager, per innbygger -5 år i kroner 0 37 Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunale barnehager per korrigert oppholdstime 54 Prosentvis fordeling av utgifter på: Opphold og stimulering, funksjon 0 8,5 Tilrettelagte tiltak, funksjon 9,7 Lokaler, funksjon 7,8 Kilde: KOSTRA. Mer informasjon: Kommunale utgifter til grunnskoleopplæring. Utvalgte nøkkeltall. 03 Landsgjennomsnitt Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole, skolelokaler og skoleskyss konsern, per elev herav undervisning (0 ), per elev herav skolelokaler (), per elev Korrigerte brutto driftsutgifter til skoleskyss konsern, per elev som får skoleskyss Brutto driftsutgifter til skolefritidsordningen konsern, per bruker 5 76 Funksjon 0 inneholder bl.a. undervisning i grunnskolen, administrasjon, inventar, utstyr og undervisningsmateriell. Kilde: KOSTRA. Mer informasjon: 30
34 Korrigerte brutto driftsutgifter til videregående opplæring per elev, etter utdanningsprogram og fylke. 03 Utgifter Yrkesfaglige per elev utdanningsprogram utdanningsprogram Landsgjennomsnitt Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Romsa Finnmark Finnmárku Tallet er vektet i forholdet 7/ for elevene i fjor og 5/ for i år for at skoleåret skal tilsvare regnskapsåret. Kilde: VIGO/KOSTRA. Mer informasjon: Regnskapstallene for universitets- og høgskolesektoren er hentet fra StatRes. StatRes er avgrenset til statlig eide universiteter, vitenskapelige høgskoler og høgskoler. Egenproduksjon til universitets- og høgskolesektoren, registrerte studenter og egenproduksjon per student etter institusjonstype. 03 Egenproduksjon. 000 kr Registrerte studenter Utgifter per student. 000 kr I alt Universiteter Vitenskapelige høgskoler Statlige høgskoler Andre høgskoler Utgifter til lønn og kjøp av varer og tjenester samt formuesutgifter. Private institusjoner er ikke inkludert. 3 Andre høgskoler inkluderer Kunsthøgskolen i Oslo, Kunsthøgskolen i Bergen og Politihøgskolen. Kilde: StatRes/DBH. Mer informasjon: 3
35 OECD-landenes utgifter til utdanningsinstitusjoner i prosent av BNP, etter finansieringskilde. 0 Danmark Island Korea New Zealand Israel Norge 4, 5 Chile USA Canada 3 Belgia Finland Storbritannia Sverige Mexico Nederland Irland OECD gjennomsnitt Frankrike Slovenia Australia Østerrike Sveits Spania Polen Portugal Estland Japan Tyskland Tsjekkia Italia Slovakia Ungarn 4 Offentlige kilder Private kilder Prosent Landene er rangert etter synkende ressursbruk totalt. 0-tall tall. 4 Privat finansiering (=husholdningens utgifter) til utdanning er ikke inkludert. 5 Tall for Norge benytter fastlands-bnp. Kilde: OECD, Education at a Glance 04. Mer informasjon: Utdanningsutgifter i prosent av BNP I alt 7,0 6,4 6,4 7,3 6,8 6,9 Barnehager,0,,3,4,4,5 Grunnskoler,5,,,4,,3 Videregående opplæring,4,,,,, Universiteter og høgskoler,6,4,4,5,4,3 Andre utgifter til utdanning 0,5 0,6 0,6 0,7 0,7 0,7 Inkluderer utgifter til:. Utdanning uavhengig av nivå (f.eks. utgifter til voksenopplæring).. Tjenester tilknyttet utdanning (f.eks. utgifter til mat, innkvartering, lege- og tannlege utgifter). 3. Utdanning ellers (f.eks. administrasjon, koordinering og overvåkning/ oppfølgning av utdanningsplaner, budsjetter). Kilde: Offentlige finanser, SSB. Mer informasjon: 3
36 7. utdanningsnivå i befolkningen 3. Grunnopplæring. Barnehager d. Barn, elever, lærlinger, lærekan idater, studenter og deltakere 8. Ressurser 5. Høyere utdanning 6. Voksenopplæring 4. Fagskoler
37 Statistisk sentralbyrå Postadresse: Postboks 83 Dep NO-0033 Oslo Besøksadresse: Akersveien 6, Oslo Otervegen 3, Kongsvinger E-post: Internett: Telefon: ISBN (trykt) ISBN (elektronisk) Design/Ill.: Helga Nordermoen/Colourbox
Fakta om utdanning 2016. nøkkeltall fra 2014
Fakta om utdanning 6 nøkkeltall fra 4 Fakta om utdanning 6 nøkkeltall fra 4 Denne brosjyren inneholder hovedtabeller for utdanningsstatistikk i Norge. Statistikken bygger på tall for 4. Alder Trinn Utdanningssystemet
DetaljerUtgitt av Statistisk sentralbyrå i samarbeid med Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet. Fakta om utdanning 2009
Utgitt av Statistisk sentralbyrå i samarbeid med Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet Fakta om utdanning 2009 nøkkeltall fra 2007 Alder (normal) Trinn ph.d. (3 år) Utdanningssystemet i Norge
DetaljerFakta om utdanning 2014
Fakta om utdanning 2014 nøkkeltall fra 2012 A B C % @ Fakta om utdanning 2014 nøkkeltall Denne brosjyren inneholder hovedtabeller for utdanningsstatistikk i Norge. Statistikken bygger på tall for 2012.
DetaljerFakta om utdanning nøkkeltall fra 2016
Fakta om utdanning 8 nøkkeltall fra 6 Fakta om utdanning 8 nøkkeltall fra 6 Denne brosjyren inneholder hovedtabeller for utdanningsstatistikk i Norge. Statistikken bygger på tall for 6. Alder Trinn Utdanningssystemet
DetaljerFakta om utdanning nøkkeltall fra 2015
Fakta om utdanning 7 nøkkeltall fra 5 Fakta om utdanning 7 nøkkeltall fra 5 Denne brosjyren inneholder hovedtabeller for utdanningsstatistikk i Norge. Statistikken bygger på tall for 5. Alder Trinn Utdanningssystemet
DetaljerFakta om utdanning nøkkeltall fra 2017
Fakta om utdanning 9 nøkkeltall fra 7 Fakta om utdanning 9 nøkkeltall fra 7 Denne brosjyren inneholder hovedtabeller for utdanningsstatistikk i Norge. Statistikken bygger på tall for 7. Alder Trinn Utdanningssystemet
DetaljerUtgitt av Statistisk sentralbyrå i samarbeid med Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet. Fakta om utdanning 2008
Utgitt av Statistisk sentralbyrå i samarbeid med Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet Fakta om utdanning 2008 nøkkeltall fra 2006 Alder (normal) Trinn ph.d. (3 år) Utdanningssystemet i Norge
DetaljerFakta om utdanning 2007
Utgitt av Statistisk sentralbyrå i samarbeid med Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet Fakta om utdanning 2007 nøkkeltall Alder (normal) Trinn ph.d. (3 år) Utdanningssystemet i Norge doctor
DetaljerFakta om utdanning 2010
Fakta om utdanning 2010 nøkkeltall fra 2008 Alder (normal) Trinn ph.d. (3 år) Utdanningssystemet i Norge 2010 doctor philosophiae variabel varighet 19 14 18 13 16 11 13 8 GRUNNSKOLE VIDEREGÅENDE HØYERE
Detaljeri videregående opplæring
Kapitteltittel 2Voksne i videregående opplæring I 2011 var det registrert 19 861 voksne deltakere på 25 år eller mer i videregående opplæring. 12 626 var registrert som nye deltakere dette året, og 9 882
Detaljer2.1 Kjønn, alder, innvandringskategori og utdanningsprogram
2Voksne i videregående opplæring Drøyt 20 000 voksne deltakere på 25 år eller mer var registrert som deltakere i videregående opplæring i 2012. To tredeler av disse var nye deltakere, det vil si personer
Detaljer2Voksne i videregående opplæring
VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING 1 kap 2 2Voksne i videregående opplæring Nesten 22 000 voksne som er 25 år eller eldre, deltok i videregående opplæring i 2013. Hovedfunn Antall voksne
Detaljeri videregående opplæring
2Voksne i videregående opplæring Opplæringsloven slår fast at voksne over 25 år som har fullført grunnskolen eller tilsvarende, men ikke har fullført videregående opplæring, har rett til gratis videregående
DetaljerAnalyse av søkertall 2010
Analyse av søkertall 2010 En analyse av søkertallene til videregående opplæring 2010/2011 viser at langt flere gutter enn jenter søker yrkesfaglige utdanningsprram. Forskjellen er særlig stor tredje året,
DetaljerTjenesteeksporten i 3. kvartal 2017
Tjenesteeksporten i 3. kvartal 2017 Eksporten av tjenester var 50 mrd. kroner i 3. kvartal i år, 3,3 prosent lavere enn samme kvartal i fjor. Tjenesteeksporten har utviklet seg svakt det siste året. Tjenester
Detaljer3Voksne i fagskoleutdanning
Kapitteltittel 3Voksne i fagskoleutdanning 1.1 Fagskoler og fagskoleutdanning Fagskoleutdanninger er yrkesrettede utdanninger som bygger på videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse. Utdanningene
Detaljer3.1 Fagskoler og fagskoleutdanning
3Voksne i fagskoleutdanning 3.1 Fagskoler og fagskoleutdanning Fagskoleutdanninger er yrkesrettede høyere utdanninger som bygger på videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse 1. Utdanningene
DetaljerInternasjonale FoU-trender
Redaktør/seniorrådgiver Kaja Wendt 15-10-2014 Internasjonale FoU-trender Indikatorrapporten 2014 Lanseringsseminar, Norges forskningsråd, Lysaker, 15. oktober 2014 Internasjonale trender i FoU 1. Fordeling
DetaljerOm tall for gjennomføring i Skoleporten august 2016
Om tall for gjennomføring i Skoleporten august 2016 Gjennomføring (etter fem år) Andelen som fullfører og består innen fem år har ligget stabilt mellom 67 og 71 prosent siden 1994-. For 2010- har andelen
DetaljerKristin Skogen Lund SOLAMØTET 2014
Kristin Skogen Lund SOLAMØTET 2014 Resultat PISA 2012: En internasjonal måling av 15-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag 550 530 510 490 470 450 Kilde: OECD 2 Resultat PISA 2012: En internasjonal
DetaljerKristin Skogen Lund SURNADAL SPAREBANKS NÆRINGSLIVSDAG
Kristin Skogen Lund SURNADAL SPAREBANKS NÆRINGSLIVSDAG Resultat PISA 2012: En internasjonal måling av 15-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag 550 530 510 490 470 450 Kilde: OECD 2 Resultat
DetaljerEducation at a Glance 2012
Education at a Glance 2012 Eksternt sammendrag Education at a Glance (EaG) er OECDs årlige indikatorrapport for utdanningssektoren. Den gjør det mulig å sammenligne Norge med andre OECD-land når det gjelder
DetaljerI 2018 var det totalt nye lærlinger. Det er 987 flere enn i fjor
Statistikk om lærlinger, lærebedrifter og fagbrev (analyse) Her finner du tall for fag og yrkesopplæringen for 2017-18. Du kan lese om hvor mange lærlinger som startet i lære, hvor mange lærebedrifter
DetaljerInternasjonale trender
Redaktør kapittel 1, seniorrådgiver Kaja Wendt Internasjonale trender Indikatorrapporten 215 Lanseringsseminar, Norges forskningsråd, Lysaker, 24. september 215 Internasjonale trender i FoU, BNP og publisering
Detaljer5Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere
Kapitteltittel 5Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Gode ferdigheter i norsk er viktig for å få arbeid, for å kunne ta utdanning, og for å kunne ta del i det norske samfunnet. Det overordnede
DetaljerHva forteller PISA-resultatene om utviklingen i norsk skole? Astrid Roe
Hva forteller PISA-resultatene om utviklingen i norsk skole? Astrid Roe Innhold Hva måler PISA, og hvordan? Hovedfunn fra PISA 2012 Litt mer om lesing Litt fra spørreskjemaet til skolelederne Deltakelse
DetaljerResultater PISA desember 2016 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS)
Resultater PISA 2015 6. desember 2016 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) Hovedfunn Norske elever presterer bedre enn OECDgjennomsnittet i alle tre fagområder for første
DetaljerUtdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim
Utdanning Barnehagedekningen øker, og dermed går stadig større andel av barna mellom 1 og 5 år i barnehage. Størst er økningen av barn i private barnehager. Bruken av heldagsplass i barnehagen øker også.
DetaljerDitt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering
Ditt valg! Videregående opplæring 2008 2009 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk
DetaljerDet flerkulturelle Norge
1 Det flerkulturelle Norge - utvikling og utfordringer Silje Vatne Pettersen svp@ssb.no Seniorrådgiver v/koordinatorgruppen for innvandrerrelatert statistikk Statistisk sentralbyrå www.ssb.no/innvandring-og-innvandrere
Detaljer3Voksne i fagskoleutdanning
VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I FAGSKOLEUTDANNING 1 kap 3 3Voksne i fagskoleutdanning Høsten 2013 tok 16 420 voksne fagskoleutdanning i Norge. 61 prosent var over 25 år. 111 offentlig godkjente fagskoler hadde
DetaljerEducation at a Glance 2016: Eksternt sammendrag
Education at a Glance 16: Eksternt sammendrag Education at a Glance (EaG) er OECDs årlige indikatorrapport for utdanningssektoren. Rapporten gjør det mulig å sammenligne Norge med andre OECD-land når det
DetaljerDeltakelse i PISA 2003
Programme for International Student Assessment Resultater fra PISA 2003 Pressekonferanse 6. desember 2004 Deltakelse i PISA 2003 OECD-land (30 land) Ikke OECD-land (11 land) Australia Japan Spania Brasil
DetaljerFlere tar utdanning og stadig lengre
Utdanning Flere tar utdanning og stadig lengre Siden 1980 har befolkningens utdanningsnivå økt mye. Aldri før har så stor andel av befolkningen hatt høyere utdanning. Dette gjelder særlig for kvinner.
DetaljerEducation at a Glance 2019: Utvalgte hovedfunn om høyere utdanning
Education at a Glance 2019: Utvalgte hovedfunn om høyere utdanning Education at a Glance (EaG) er OECDs årlige indikatorrapport for utdanningssektoren. Rapporten gjør det mulig å sammenligne Norge med
Detaljer3. Infrastruktur. Kjell Lorentzen
Nøkkeltall om informasjonssamfunnet 2006 Infrastruktur Kjell Lorentzen 3. Infrastruktur Dette kapittelet presenterer status og utvikling de siste årene i antall abonnementer av ulike typer kommunikasjonsteknologi,
DetaljerGjennomførings -barometeret 2011:2
Gjennomførings -barometeret 2011:2 Dette er andre utgave av Gjennomføringsbarometeret for Ny GIV. Rapporten er utarbeidet av Utdanningsdirektoratets statistikkavdeling. Rapporten inneholder statistikk
DetaljerKAP 7 INNVANDRING. Innvandring
52 KAP 7 INNVANDRING Innvandring Tall fra SSB viser at andelen sysselsatte med innvandrerbakgrunn i kommunesektoren var 11,8 prosent i 2015. Dette er en svak oppgang fra året før, og en økning på 1,9 prosentpoeng
DetaljerResultater PISA desember 2013 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS)
Resultater PISA 2012 3. desember 2013 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) Hovedfunn Norske elever presterer fortsatt omtrent som gjennomsnittet i OECD Svak tilbakegang i
Detaljer1Voksne i grunnskoleopplæring
Kapitteltittel Kapitteltittel 1 kap 2 1Voksne i grunnskoleopplæring 1.1 Om voksnes rett til grunnskole Opplæringsloven slår fast at voksne over opplæringspliktig alder som trenger grunnskoleopplæring,
DetaljerResultater PISA desember 2013 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS)
Resultater PISA 2012 3. desember 2013 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) Hovedfunn Norske elever presterer fortsatt omtrent som gjennomsnittet i OECD Svak tilbakegang i
DetaljerFakta om utdanning 2011
Fakta om utdanning 2011 nøkkeltall fra 2009 Alder (normal) Trinn ph.d. (3 år) Utdanningssystemet i Norge 2011 doctor philosophiae variabel varighet 19 14 18 13 16 11 13 8 GRUNNSKOLE VIDEREGÅENDE HØYERE
DetaljerEn av tre har høyere utdanning
En av tre har høyere utdanning Antallet studenter har økt de siste ti årene, og i 2009 var det 235 000 studenter ved universiteter og høgskoler. Kvinnene er i flertall blant studentene i høyere utdanning.
DetaljerGSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring
GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2014 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 12. desember 2014. Alle tall og beregninger
Detaljer2Voksne i videregående opplæring
VOX-SPEILET 201 VOKSNE I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING 1 kap 2 2Voksne i videregående opplæring Nesten 23 000 voksne deltok i videregående opplæring i 2014. 14 800 var registrert som nye deltakere, og 11 300
DetaljerTabell 1 Studenter med utenlandsopphold fordelt på gradsstudier og delstudier, historisk utvikling... 3
UTLANDS- STATISTIKKEN 2011 2012 Innhold Tabell 1 Studenter med utenlandsopphold fordelt på gradsstudier og delstudier, historisk utvikling... 3 Tabell 2 Elever med utlandsopphold, historisk utvikling...
DetaljerNorge på ellevte plass i utdanning
Norge på ellevte plass i utdanning Det er ti OECD-land som har et høyere utdanningsnivå enn Norge, blant annet alle de nordiske landene med unntak av Island. Deltagelsen i videregående og høyere utdanning
DetaljerFra den første kvinnelige student
Fra den første kvinnelige student Kvinner har inntatt de fleste fagområder i utdanningssystemet, men ennå velger studenter og elever tradisjonelt. Det har lenge vært slik at jenter går ut av grunnskolen
DetaljerTjenesteeksporten i 2. kvartal 2018
Tjenesteeksporten i 2. kvartal 2018 Statistisk sentralbyrå publiserer kvartalsvis statistikk for utenrikshandel med ikke finansielle tjenester. De foreløpige tallene for 2. kvartal viser at eksporten økte
DetaljerGjennomføringsbarometeret Nøkkeltall fra gjennomføringsindikatorene
Gjennomføringsbarometeret 2016 Nøkkeltall fra gjennomføringsindikatorene Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Figuroversikt... 2 Gjennomføringsbarometeret... 3 1. Hvor mange ungdommer fullfører
Detaljer3Voksne i fagskoleutdanning
VOX-SPEILET 201 VOKSNE I FAGSKOLEUTDANNING 1 kap 3 3Voksne i fagskoleutdanning Høsten 2014 hadde 103 offentlig godkjente fagskoler til sammen 1 690 studietilbud. Mer enn 16 00 studenter tok fagskoleutdanning
DetaljerHvor rike er vi egentlig og hvordan forvalter vi rikdommen? Når tar den slutt? 29. august 2013 Statssekretær Hilde Singsaas
Hvor rike er vi egentlig og hvordan forvalter vi rikdommen? Når tar den slutt? 29. august 213 Statssekretær Hilde Singsaas 1 Kraftig velstandsøkning Indeks 197=1 3 3 25 25 2 2 15 15 1 BNP per innbygger
DetaljerVox-speilet 2011 Voksnes deltakelse i opplæring
Vox-speilet 2011 Voksnes deltakelse i opplæring Vox-speilet 2011 Voksnes deltakelse i opplæring Forfattere: Karl Bekkevold, Sigrid Holm, Pia Ianke og Magnus Fodstad Larsen ISBN 987-82-7724-162-3 Vox 2012
DetaljerPerspektivmeldingen og velferdens bærekraft. 3. september 2013 Statssekretær Hilde Singsaas
Perspektivmeldingen og velferdens bærekraft 3. september 213 Statssekretær Hilde Singsaas 1 Den norske modellen virker Ulikhet målt ved Gini koeffisent, Chile Mexico,4,4 Israel USA,3,3,2 Polen Portugal
DetaljerHvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige?
Hvordan fungerer ordninger for unge og langtidsledige? Av Heidi Vannevjen SaMMENDRAG I 29 ble det innført ordninger for unge mellom 2 og 24 år og langtidsledige som hadde vært ledige i to år. Garantien
DetaljerInnvandrere på arbeidsmarkedet
AV: SIGRID MYKLEBØ SAMMENDRAG I følge Statistisk sentralbyrå (SSB) var arbeid den klart største innvandringsårsaken blant innvandrere som kom til Norge i 2006, og flest arbeidsinnvandrere kom fra Polen.
DetaljerTid for tunge løft. Norske elevers kompetanse i naturfag, lesing og matematikk i PISA 2006. Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo
Tid for tunge løft Norske elevers kompetanse i naturfag, lesing og matematikk i PISA 2006 Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo PISA 15-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag Undersøkelse
Detaljer5Norsk og samfunnskunnskap for
VOX-SPEILET 2014 NORSK OG SAMFUNNSKUNNSKAP FOR VOKSNE INNVANDRERE 1 kap 5 5Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Det var registrert over 42 500 deltakere i norskopplæringen andre halvår 2013,
DetaljerHovedtall Studenter med utlandsopphold, historisk utvikling 2 Elever med utlandsopphold, historisk utvikling 3
2014 2015 Innhold Hovedtall Studenter med utlandsopphold, historisk utvikling 2 Elever med utlandsopphold, historisk utvikling 3 Fordeling fag og land studenter i utlandet Gradsstudenter i utlandet 2014
DetaljerFærre barn med kontantstøtte
Færre barn med kontantstøtte Kontantstøtteordningen ble innført i 1998 for alle 1-åringer, og utvidet til også å gjelde 2-åringer i. Tre av fire 1- og 2-åringer mottok da slik støtte. Siden den gang har
Detaljer3. Infrastruktur. Håkon Rød
Nøkkeltall om Informasjonssamfunnet Infrastruktur Håkon Rød 3. Infrastruktur Det har vært en utvikling i de siste årene at stadig flere har byttet ut fasttelefonen med mobiltelefon. Dette reflekteres både
DetaljerNAV Nord-Trøndelag Innvandrere og arbeidsliv
NAV Nord-Trøndelag Innvandrere og arbeidsliv NAV, 26.11.21 Side 1 Hovedmålene til NAV flere i arbeid og aktivitet, færre på stønad et velfungerende arbeidsmarked rett tjeneste og stønad til rett tid god
DetaljerBeregning av satser til private videregående skoler med parallell for 2009
Beregning av satser til private videregående skoler med parallell for 2009 Tilskuddsgrunnlaget på bakgrunn av KOSTRA Tilskuddet til private videregående skoler med parallell beregnes med grunnlag i kostnadene
DetaljerSøknad videregående skole foreldremøte 27. januar
Søknad videregående skole foreldremøte 27. januar Utdanningsprogram - de ulike programmene - fag- og timefordeling Hvor kan du på skole? Hvilke rettigheter/plikter har du? Vi snakker litt om: - 3 alternativer
Detaljer71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014
Ungdom som verken er i arbeid eller utdanning 71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 71 000 unge mennesker i alderen 15-29 år var verken i arbeid, under utdanning eller
DetaljerTrendar - Rådgjevarkonferansen 2019
Trendar - Rådgjevarkonferansen 2019 Kjelde: Møre og Romsdal fylkeskommune 2 Agenda Møre og Romsdal sida sist Urbanisering og sentralisering Globalt og lokalt Levealder og befolkningssamansetning Globalt
DetaljerTjenesteeksporten i 3. kvartal 2018
Tjenesteeksporten i 3. kvartal 2018 Statistisk sentralbyrå publiserer kvartalsvis statistikk for utenrikshandel med ikke finansielle tjenester. De foreløpige tallene for 3. kvartal viser liten endring
DetaljerBosetting og integrering av flyktninger hvordan utfordres kommunene?
Bosetting og integrering av flyktninger hvordan utfordres kommunene? Fredagsmøte Vestfold 19.02.2016 Oppsummering: Bosetting og integrering av flyktninger og andre innvandrere må synliggjøres i fylkeskommunale
DetaljerBeregning av satser til private videregående skoler for 2012
Beregning av satser til private videregående skoler for 2012 Tilskuddsgrunnlaget på bakgrunn av KOSTRA Tilskuddet til private videregående skoler beregnes med grunnlag i kostnadene i de fylkeskommunale
DetaljerBeregning av satser for videregående skoler godkjent etter friskolelova
Beregning av satser for videregående skoler godkjent etter friskolelova - 2018 Tilskuddsgrunnlaget på bakgrunn av KOSTRA Tilskudd til frittstående videregående skoler beregnes med utgangspunkt i kostnadene
DetaljerIkke-kommunale barnehager, regnskap
Ikke-kommunale, regnskap Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Norges offisielle statistikk I denne serien publiseres hovedsakelig primærstatistikk, statistikk fra statistiske regnskapssystemer
DetaljerBeregning av satser for frittstående videregående skoler
Beregning av satser for frittstående videregående skoler - 2017 Tilskuddsgrunnlaget på bakgrunn av KOSTRA Tilskudd til frittstående videregående skoler beregnes med utgangspunkt i kostnadene i de fylkeskommunale
DetaljerMuligheter og utfordringer for bedriftene i
Muligheter og utfordringer for bedriftene i Trøndelag Logistikk-konferansen 2019 - Røros Tord Lien, regiondirektør NHO Trøndelag Oversikt NHO Trøndelag, november 2018 2443 46 534 544 7670 Valg: Trøndelag
DetaljerResultater fra PISA 2009. Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo
Resultater fra PISA 2009 Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo Deltakelse PISA 2009 Internasjonalt: - 65 land - 34 OECD-land Nasjonalt: - 197 skoler - Omtrent 4700 elever PISA (Programme for International
DetaljerVelkommen til orienteringsmøte om videregående skole
Velkommen til orienteringsmøte om videregående skole Presentasjon «Den enkelte har aldrig med et andet menneske at gøre, uden at han holder noget af dets liv i sin hånd. Det kan være meget lidt, en forbigående
DetaljerFlere i utdanning på alle nivå
Utdanning Flere i utdanning på alle nivå Barnehagedekningen er blitt bedre, og stadig flere barn tilbringer hele dagen i barnehagen. Elevtallet stiger både i grunnskolen og i videregående opplæring, og
DetaljerInformasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006?
Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? KJÆRE FORELDRE HVA ER KUNNSKAPSLØFTET? Du er ditt barns første og viktigste lærer! Er du engasjert,
Detaljer3. Infrastruktur. Anne-Hege Sølverud
Anne-Hege Sølverud 3. Det har vært en utvikling i de siste årene at stadig flere har byttet ut fasttelefonen med mobiltelefon. Dette reflekteres både i abonnementstall for fasttelefon og for mobiltelefon.
Detaljer5. Utdanning. Utdanning. Kvinner og menn i Norge 2000
Kvinner og menn i Norge 2000 Utdanning 5. Utdanning Utdanning har betydning for materielle levekår gjennom hele voksenlivet. For de aller fleste unge er den utdanningen de velger etter obligatorisk skolegang
DetaljerIndikatorrapport 2016
Indikatorrapport 2016 Oppfølging av Samfunnskontrakt for flere læreplasser Fotograf Jannecke Sanne Normann Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Samfunnskontrakt for flere læreplasser... 3 Antall
DetaljerDitt valg! Videregående opplæring 2017 2018. Gjelder for skoleåret 2017 2018. Side 1. Oppdatert 25.08.2016
Ditt valg! Videregående opplæring 2017 2018 Side 1 Hva er videregående opplæring? Inngangsport til yrkeslivet og til videre studier Studieforberedende og yrkesfaglig opplæring: Studieforberedende opplæring
Detaljer1Voksne i grunnskoleopplæring
VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I GRUNNSKOLEOPPLÆRING 1 kap 1 1Voksne i grunnskoleopplæring Nesten 10 000 voksne fikk grunnskoleopplæring i 2013/14. 60 prosent gikk på ordinær grunnskoleopplæring, mens 40 prosent
DetaljerUtdanning. Innvandring og innvandrere Utdanning
3. Ved utgangen av 2000 var det i underkant av 9 000 minoritetsspråklige barn i barnehage. Tallet har holdt seg stabilt de siste årene. Det har vært en nedgang i andelen som får morsmålstrening. 44 prosent
DetaljerGSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring
GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2013 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 13. desember 2013. Alle tall og beregninger
DetaljerFlyktningkrisen utfordringer og muligheter. Christine Meyer
Flyktningkrisen utfordringer og muligheter Christine Meyer Agenda Hvor mange og hvem er flyktningene? Hvor og hvor lenge bosetter flyktningene seg? Hvordan integreres flyktningene? Er det mulig å regne
DetaljerFakta om utdanning 2013. nøkkeltall fra 2011
Fakta om utdanning 203 nøkkeltall fra 20 Fakta om utdanning 203 nøkkeltall Denne brosjyren inneholder hovedtabeller for utdanningsstatistikk i Norge. Statistikken bygger på tall for 20. Dersom du ønsker
DetaljerBeregning av satser til private videregående skoler med parallell for 2010
Beregning av satser til private videregående skoler med parallell for 2010 Tilskuddsgrunnlaget på bakgrunn av KOSTRA Tilskuddet til private videregående skoler med parallell beregnes med grunnlag i kostnadene
DetaljerIndikatorrapport 2017
Indikatorrapport 2017 Oppfølging av Samfunnskontrakt for flere læreplasser (20162020) Foto: Tine Poppe Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Samfunnskontrakt for flere læreplasser... 3 Hvor mange
DetaljerBeregning av satser til frittstående videregående skoler
Beregning av satser til frittstående videregående skoler - 2016 Tilskuddsgrunnlaget på bakgrunn av KOSTRA Tilskudd til frittstående videregående skoler beregnes med utgangspunkt i kostnadene i de fylkeskommunale
DetaljerAktuell utdanningsstatistikk
14. mai 1999 Aktuell utdanningsstatistikk Lærlinger og elever under lov om videregående opplæring 1. oktober 1998 Foreløpige tall Publisert i samarbeid med Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet.
DetaljerTall og analyse av barnehager og grunn opplæringen i Norge
Utdanningsspeilet 2014 Tall og analyse av barnehager og grunn opplæringen i Norge Utdanningsspeilet I Utdanningsspeilet finner du tall og analyser av barnehager og grunnopplæringen i Norge. udir.no/utdanningsspeilet
DetaljerBeregning av satser til private videregående skoler med parallell for 2011
Beregning av satser til private videregående skoler med parallell for 2011 Tilskuddsgrunnlaget på bakgrunn av KOSTRA Tilskuddet til private videregående skoler med parallell beregnes med grunnlag i kostnadene
DetaljerBeregning av satser til private videregående skoler - 2014
Beregning av satser til private videregående skoler - 2014 Tilskuddsgrunnlaget på bakgrunn av Tilskudd til private videregående skoler beregnes med utgangspunkt i kostnadene i de fylkeskommunale videregående
DetaljerLesing i PISA 2012. 3. desember 2013 Astrid Roe Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS)
Lesing i PISA 2012 3. desember 2013 Astrid Roe Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) Lesekompetanse (Reading Literacy) ifølge OECDs ekspertgruppe i lesing Lesekompetanse innebærer at elevene
DetaljerElektrobransjens utfordringer når det gjelder å sikre kompetanse. Gunnar A. Stavnes, EBL
Elektrobransjens utfordringer når det gjelder å sikre kompetanse Gunnar A. Stavnes, EBL Agenda Elektrofagene og Kunnskapsløftet fke 13 Inspektørutdanning fke 16 Installatørutdanningen fke 11 Elektrofagene
DetaljerAkademiker til Norge? Per Arne Sæther, seniorrådgiver i Utdanningsforbundet København 25. april 2013
Akademiker til Norge? Per Arne Sæther, seniorrådgiver i Utdanningsforbundet København 25. april 2013 Det norske skolesystemet en oversikt Lysark 1 Grunnskolen: 10-årig med skolestart 6 år Inndelt i barnetrinnet
DetaljerØkonomi og administrasjon er det mest attraktive fagområdet for norske studenter i utlandet, fulgt av medisin og samfunnsfag.
Norske studenter og elever i utlandet 2012 2013 Innhold Rekordmange norske studenter i utlandet... 2 Studenter med utenlandsopphold, historisk utvikling... 3 Elever med utenlandsopphold, historisk utvikling...
DetaljerStigande utdanningsnivå i Møre og Romsdal
UTDANNINGSNIVÅET Stigande utdanningsnivå i Møre og Romsdal Stigande utdanningsnivå Utdanningsnivået i den norske befolkninga er stadig stigande og andelen med ei utdanning på universitets og høgskolenivå
DetaljerNorge og innvandring Mangfold er hverdagen
Norge og innvandring Mangfold er hverdagen Kristian Rose Tronstad Forsker ved Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) @KTronstad Norge fra utvandring- til innvandringsland 100 000 80 000 60 000
DetaljerVelkommen til Informasjonsmøte for foreldre OM VIDEREGÅENDE OPPLÆRING
Velkommen til Informasjonsmøte for foreldre OM VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Hvorfor foreldre informasjonsmøte? Opplæringsloven legger vekt på foreldremedvirkning Forskning viser at foreldre, særlig mor, er den
Detaljer