Fakta om utdanning nøkkeltall fra 2011

Transkript

1 Fakta om utdanning 203 nøkkeltall fra 20

2 Fakta om utdanning 203 nøkkeltall Denne brosjyren inneholder hovedtabeller for utdanningsstatistikk i Norge. Statistikken bygger på tall for 20. Dersom du ønsker mer utfyllende informasjon om utdanningsstatistikk, finner du dette på Statistisk sentralbyrås internettsider: statbank.ssb.no/statistikkbanken/ Brosjyren er utarbeidet på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet Ansvarlig seksjon: Seksjon for utdanningsstatistikk Fakta om Norge Offisielt navn: Kongeriket Norge Styreform: Konstitusjonelt monarki Areal: Kongeriket Norge: km 2 Hovedlandet: km 2 (7,6 prosent vernet) Svalbard og Jan Mayen: km 2 (57, prosent vernet) Befolkning. juli 202: Pengeenhet: Norsk krone, NOK

3 Alder (normal) Trinn ph.d. (3 år) Utdanningssystemet i Norge 203 doctor philosophiae variabel varighet Master i GRUNNSKOLE VIDEREGÅENDE HØYERE UTDANNING OPPLÆRING cand.theol., cand.psychol., cand.med., cand.med.vet. Opplæring i bedrift Master i... Master i... Bachelor i... Opplæring i bedrift Vg3-skole Vg3-påbygging Videregående trinn 2 (Vg2) Videregående trinn (Vg) Mellomtrinn Ungdomstrinn Barnetrinn Master i... Bachelor i... Høgskolekandidat min. 2 år arbeidserfaring Bachelor i... Oppfølgingstjeneste Lovfestet rett Lovfestet plikt Fagskoleutdanning Voksenopplæring Voksenopplæring Voksenopplæring Folkehøgskole 6 Barnehage Rett

4 Innhold. Barn, elever, lærlinger, lærekandidater, studenter og deltakere Barnehager Grunnopplæring Grunnskoleopplæring Videregående opplæring Fagskoler Høyere utdanning Voksenopplæring Grunnskoleopplæring Videregående opplæring Folkehøgskoler Studieforbund Livslang læring i norsk arbeidsliv Utdanningsnivå i befolkningen Ressurser Pedagogisk personale og vitenskapelige ansatte Økonomi Skissen over utdanningssystemet viser ny struktur for grunnopplæringen. Tabeller og figurer er basert på både ny og gammel struktur. Standardtegn Tall kan ikke forekomme. Oppgave mangler.. Oppgave mangler foreløpig... Tall kan ikke offentliggjøres : Null - Mindre enn 0,5 av den brukte enheten 0 Mindre enn 0,05 av den brukte enheten 0,0 Foreløpige tall * Brudd i den loddrette serien Brudd i den vannrette serien Desimalskilletegn, Utgiver: Statistisk sentralbyrå, desember 202 Ansvarlig: Silvia Holmseth, Statistisk sentralbyrå, Silvia.Holmseth@ssb.no Trykk: Møklegaards Trykkeri AS

5 BARNEHAGEN skal, ifølge Barnehageloven av 2005, være en pedagogisk virksomhet for barn i førskolealder. I 2009 ble det innført en individuell rett til plass i barnehage. Barn som fyller ett år senest innen utgangen av august det året det søkes om barnehageplass, har etter søknad rett til å få plass i barnehage fra august. GRUNNSKOLE er for barn i alderen 6-5 år og omfatter. til 0. årstrinn. Kommunene skal ha skolefritidstilbud fra. til 4. årstrinn. VIDEREGÅENDE OPPLÆRING bygger på den 0-årige grunnskolen og tilsvarer normalt 3-årig opplæring i skole for studieforberedende utdanning, og 4-årig opplæring for yrkesfag (2 år i skole og 2 år i bedrift). FAGSKOLEUTDANNING er korte yrkesrettede utdanninger som bygger på videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse, og som har et omfang på minimum et halvt og maksimalt to år. HØYERE UTDANNING: Som en konsekvens av Bolognaprosessen, ble gradssystemet endret i Hovedstrukturen er en modell, med treårig bachelorgrads-, toårig mastergrads- og treårig doktorgradsutdanninger. VOKSENOPPLÆRING inkluderer voksenopplæring på grunnskole- og videregående opplæringsnivå, folkehøgskoler, studieforbund og fjernundervisningsinstitusjoner. Voksne som ikke har fått tilstrekkelig grunnskoleopplæring har rett til opplæring på grunnskoleområdet. Voksne som har fullført grunnskoleopplæring eller tilsvarende, men som ikke har fullført videregående opplæring, vil etter søknad ha rett til slik utdanning. Denne retten gjelder fra og med det året personen fyller 25 år. Studieforbund består av to eller flere frivillige organisasjoner og tilbyr mange ulike kurs, fra grunnskolenivå til høyere utdanning. Studieforbundene tilbyr kurs i de fleste kommuner og kan søke om statsstøtte. Folkehøgskole er en fri og allmenndannende skole som har også et klart integrerende mål. Folkehøgskolen er pensum- og eksamensfri. Folkehøgskolene tilbyr både korte kurs og kurs med en varighet på 6-2 måneder. Nettskoler er kjennetegnet av høy grad av fleksibilitet ved at lærer og elev kan kommunisere med hverandre uavhengig av tid og sted. Det finnes nettskoler på ulike nivåer, de omfatter videregående opplæring, fagskoler og høyskoler/universitet og det tilbys et mangfold av utdanninger. Undervisningen kan også omfatte støtteundervisning i form av sentrale eller regionale samlinger. Nettskoler kan søke om statsstøtte. 2

6 . Barn, elever, lærlinger, lærekandidater, studenter og deltakere Kilde for data om barn, elever, lærlinger, lærekandidater, studenter og deltakere er Statistisk sentralbyrås utdanningsstatistikk. Dersom andre kilder er benyttet i tabellene/figurene, er dette oppgitt spesielt. Antall barn, elever, lærlinger, lærekandidater, studenter og deltakere, etter nivå og utdanningstype. 20 Utdanningstype I alt Barnehage, barn. I alt Herav 0-2 år Herav 3-6 år Grunnskoleopplæring, elever. I alt Barnetrinn Ungdomstrinn Videregående opplæring. I alt Videregående skole, elever Lærebedrifter, lærlinger Lærebedrifter, lærekandidater Folkehøgskoler, elever. I alt Annen videregående utdanning, 2, elever. I alt Fagskoleutdanning 2, studenter. I alt Offentlige Private Høyere utdanning, studenter. I alt Universiteter Vitenskapelige høgskoler De statlige høgskolene Statlige kunsthøgskoler Politihøgskolen Militære høgskoler Private høgskoler Høyere utdanning i utlandet Studieforbund, deltakere. I alt Nettskoler, elever/studenter. I alt Private utdanningstilbud som nivåmessig er plassert mellom grunnskole- og universitet/høyskole og som ikke har paralleller i videregående opplæring. 2 Nettskoler er ikke inkludert i tallene for fagskoler og annen videregående utdanning for 20. Mer informasjon: 3

7 2. Barnehager Barnehagen skal, ifølge Barnehageloven av 2005, være en pedagogisk virksomhet for barn i førskolealder. I 2009 ble det innført en individuell rett til plass i barnehage. Data om barn i barnehager hentes fra Årsmelding for barnehager per 5.2 som rapporteres via BASIL. Barn i barnehager I alt Timer per uke avtalt oppholdstid eller flere Avtalt oppholdstid. Heltidsplass er 4 timer eller mer per uke. Mer informasjon: Barn i barnehager, etter barnehagens eierform Antall Private Offentlige Mer informasjon: 4

8 Andel barn i aldersgruppen -5 år med plass i barnehage, etter fylke. 20. Prosent Andel barn i aldersgruppen -5 år med plass i barnehage. Prosent 84,8-88,9 89,0-90,9 9,0-94, Landsgjennomsnitt: 89,7 Kilde: Statistisk sentralbyrå Kartgrunnlag: Kartverket Mer informasjon: 5

9 Andel barn i aldersgruppene -5 år, -2 år og 3-5 år med plass i barnehage Prosent -5 år -2 år 3-5 år ,3 37,7 80, ,9 40,5 82, , 43,9 85, ,2 47,8 87, ,2 54, 90, ,4 6,8 92, ,3 69,3 94, ,2 74,7 95, ,5 77,2 96, ,3 78,8 96, ,7 79,5 96,5 Mer informasjon: Barn i barnehage og folkemengde, etter alder. 20 Antall Barn i barnehager Folkemengde % % % % % % 0 år år 2 år 3 år 4 år 5 år Mer informasjon: 6

10 Andel av minoritetsspråklige barn som går i barnehage, etter aldersgrupper Prosent år 3-5 år -5 år Minoritetsspråklige barn er i denne sammenheng barn med annet morsmål enn norsk, samisk, svensk, dansk og engelsk. Andel regnes i forhold til innvandrerbarn (innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre). Mer informasjon: Antall barnehager, etter eierform I alt Offentlige Private Mer informasjon: 7

11 3. Grunnopplæring 3.. Grunnskoleopplæring Grunnskole er for barn i alderen 6-5 år og omfatter.-0. årstrinn. Tallene omfatter alle elever i grunnskolen, også elever ved egne skoler for spesialundervisning. Disse ble tidligere skilt ut i egen kategori. Kommunene skal ha skolefritidstilbud fra.-4. årstrinn. Data om opplæring av barn i grunnskolealder er hentet fra Grunnskolens Informasjonssystem (GSI). Elever/deltakere i grunnskoleopplæring.. oktober 20 Elever/ deltakere Grunnskoler herav private skoler herav egne grupper for språklige minoriteter i grunnskole Elever med enkeltvedtak om spesialundervisning herav gutter med enkeltvedtak om spesialundervisning Skolefritidsordning Kilde: Grunnskolenes informasjonssystem (GSI, Mer informasjon: Elever i grunnskolen , 2. Barn i grunnskolealder Framskrevne tall for Antall : Reform 97. Fra inneholder barnetrinnet.-6. klasse og ungdomstrinnet klasse. Fra året 997 inneholder barnetrinnet.-7. klasse og ungdomstrinnet klasse. 2 Med årene menes skoleårene 990/9-2030/3. Kilde: Elever i grunnskolen : Grunnskolens informasjonssystem (GSI). Elever i grunnskolealder framskrevet etter alternativ MMMM: Befolkningsstatistikk. Mer informasjon: og 8

12 Antall grunnskoler, etter skoletype og eierform.. oktober 20 I alt Kombinerte barne- og ungdomsskoler Barneskoler Ungdomsskoler I alt Kommunal/interkommunal Statlig Privat De fleste private grunnskoler er godkjente etter lov om private skoler med rett til statstilskudd, noen få er godkjente etter opplæringsloven 2-2 og mottar ikke statsstøtte. Mer informasjon: Antall grunnskoler, etter størrelse. Andel elever, etter skolestørrelse.. oktober elever eller mer 89 skoler Skoler 97 skoler Mindre enn 00 elever 984 skoler elever Mer informasjon: elever eller mer 54,7 % Elever Mindre enn 00 elever 7,6 % 37,7 % Private grunnskoler og elever i private grunnskoler Prosent 3 Prosent 6 5 Skoler Elever elever De fleste private grunnskoler er godkjente etter lov om private skoler med rett til statstilskudd, noen få er godkjente etter opplæringsloven Med årene menes skoleårene 2003/04-20/2. 3 Andel private grunnskoler av det totale antallet grunnskoler og andel elever i private grunnskoler av det totale antallet elever i grunnskolen. Mer informasjon:

13 Andel elever med spesialundervisning, etter årstrinn. 20/2 Prosent Årstrinn Mer informasjon: 0

14 3.2. Videregående opplæring Videregående opplæring bygger på den 0-årige grunnskolen og tilsvarer normalt 3-årig opplæring i skole for studieforberedende utdanning, og 4-årig opplæring for yrkesfag (2 år i skole og 2 år i bedrift). For videregående opplæring henter SSB opplysninger hovedsakelig fra fylkeskommunenes inntakssystem for videregående opplæring (VIGO). Kunnskapsløftet ble innført høsten Tabellene inneholder tall som gjelder både for kunnskapsløftet og reform 94 (gammel struktur). Elever, lærlinger og lærekandidater i videregående opplæring, etter trinn og bostedsfylke.. oktober 20 Elever Lærlinger Lærekandidater I alt Videregående trinn Videregående trinn Videregående trinn Bostedsfylke Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Romsa Finnmark Finnmárku Uoppgitt Lærekandidater følger ikke generell lærerplan, men har individuell plan for sin opplæring. Mer informasjon:

15 Elever og lærlinger i videregående opplæring Antall Lærlinger Elever Mer informasjon: Antall 6-8-åringer i videregående opplæring Framskrevne tall for , 2 Antall For framskrevne tall for er det forutsatt samme andelen 6-8-åringer i videregående opplæring, av befolkningen i samme aldersgruppe, som i 20 (9,5%). 2 Befolkningstallene er beregnet etter middels nasjonal vekst for fruktbarhet, levealder, innenlandske flyttinger og netto innvandring. Mer informasjon:

16 Elever i trinn i videregående opplæring, etter utdanningsprogrammets orientering Antall Studieforberedende Yrkesfaglige Elever i videregående trinn rekrutterer både til opplæring i skole og i bedrift. Mer informasjon: Gjennomføring i videregående opplæring etter normert tid pluss to år for 2005-kullet, etter studieretning Prosent Studieforberedende studieretninger fem år 7 % 7 % 2 % 8 % Yrkesfaglige studieretninger 2 seks år 28 % 40 % 76 % 7 % 4 % 2 % Fullført på normert tid Fullført på mer enn normert tid Fortsatt i videregående opplæring 20 Gjennomført VKII/gått opp til fagprøve, ikke bestått Sluttet underveis Gammel struktur. 2 Normert tid for enkelte lærefag er på mer enn fire år. Mer informasjon: 3

17 Elever og lærlinger i videregående opplæring, etter utdanningsprogram/studieretning. Andel kvinner.. oktober 20 Elever Lærlinger Utdanningsprogram/Studieretninger I alt Andel kvinner I alt Andel kvinner Elever i videregående opplæring i alt , ,9 Studieforberedende utdanningsprogram i alt ,9 - - Studiespesialisering ,2 - - Her av Påbygging til generell studiekompetanse ,2 - - Idrettsfag ,4 - - Musikk, dans og drama , - - Yrkesfaglige utdanningsprogram i alt , ,9 Bygg- og anleggsteknikk , ,7 Design og håndverk , ,7 Elektrofag , ,7 Helse- og sosialfag , ,3 Medier og kommunikasjon , ,8 Naturbruk , ,3 Restaurant- og matfag , ,0 Service og samferdsel , ,4 Teknikk og industriell produksjon , ,5 Allmennfaglige studieretninger i alt ,3 Yrkesfaglige studieretninger i alt ,9 Studieretninger refererer til struktur fra før Kunnskapsløftet. 2 Reform -94, Mer informasjon: Elever, lærlinger og lærekandidater i videregående opplæring i prosent av registrert årskull 6-8 år, innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, etter kjønn.. oktober 20 I alt Innvandringskategori Kjønn Elever, Innvandrere og lærlinger og norskfødte med lærekandidater innvandrerforeldre Innvandrere Norskfødte med innvandrerforeldre I alt Menn Kvinner Elever med vedtak om opplæring som fører fram til grunnkompetanse og elever med fagopplæring i skole er inkludert. Mer informasjon: Antall videregående skoler, etter eierform Eierform I alt Statlig Fylkeskommunale Private Godkjent etter lov om private skoler med rett til statstilskudd. Mer informasjon: 4

18 4. Fagskoler Studenter i fagskoleutdanning, fordelt på kjønn og fagfelt. oktober 20 I alt Menn Kvinner Offentlig Private I alt Humanistiske og estetiske fag Lærerutdanninger og utdanninger i pedagogikk Samfunnsfag og juridiske fag Økonomiske og administrative fag Naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag Helse-, sosial- og idrettsfag Primærnæringsfag Samferdsels- og sikkerhetsfag og andre servicefag Nettskoler er ikke inkludert i tallene for fagskoler og annen videregående utdanning for 20. Mer informasjon: Studenter i fagskoleutdanning, fordelt på kjønn og fylke.. oktober 20. Absolutte tall og prosent Absolutte tall Prosent I alt Menn Kvinner Menn Kvinner I alt , 36,9 Bostedsfylke Østfold ,9 38, Akershus ,4 47,6 Oslo ,8 5,2 Hedmark ,3 32,7 Oppland ,0 37,0 Buskerud ,6 4,4 Vestfold ,2 43,8 Telemark ,5 35,5 Aust-Agder ,3 23,7 Vest-Agder ,4 7,6 Rogaland ,9 37, Hordaland ,7 32,3 Sogn og Fjordane ,8 2,2 Møre og Romsdal ,2 2,8 Sør-Trøndelag ,3 42,7 Nord-Trøndelag ,3 36,7 Nordland ,5 29,5 Troms Romsa ,4 26,6 Finnmark Finnmárku ,2 8,8 Uoppgitt ,7 45,3 Mer informasjon: 5

19 5. Høyere utdanning Innen høyere utdanning er utdanningsinstitusjonenes administrative systemer de mest sentrale datakildene. For de fleste av universitetene er det de opplysningene studentene selv gir ved betaling av semesteravgift som danner grunnlaget for statistikken. Kilde for doktorgrader er Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU). Studenter ved universiteter og høgskoler, etter kjønn.. oktober , 3 Antall Universiteter og vitenskapelige høgskoler. Kvinner Universiteter og vitenskapelige høgskoler. Menn Høgskoler. Kvinner Høgskoler. Menn Vitenskapelige høgskoler omfatter utdanningsinstitusjoner i det norske utdanningssystemet på universitetsnivå innenfor snevrere fagområder med samme type ansvar og fullmakter for utdanning, forskning og forskerutdanning. 2 Personer på doktorgradsprogram er ikke inkludert fra og med Siden 2003 har det vært mulig for norske høyere utdanningsinstitusjoner å endre kategori gjennom en akkrediteringsprosess. Fordelingen mellom kategoriene påvirkes av at flere institusjoner har blitt akkreditert i en annen kategori i perioden. Kilde: Utdanningsstatistikk, universiteter og høgskoler, Statistisk sentralbyrå. Mer informasjon: Menn og kvinner 9-24 år i høyere utdanning i prosent av alle bosatte i aldersgruppen, Prosent Prosent 40 Kvinner 30 Menn Personer på doktorgradsprogram er ikke med i tallene. Mer informasjon: 6

20 Studenter i høyere utdanning, etter fagfelt. Totaltall 990, 2000 og 20. Andel kvinner 20 Andel Fagfelt I alt kvinner I alt ,0 Humanistiske og estetiske fag ,4 Lærerutdanninger og utdanninger i pedagogikk ,8 Samfunnsfag og juridiske fag , Økonomiske og administrative fag ,9 Naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag ,4 Helse-, sosial- og idrettsfag ,9 Primærnæringsfag ,0 Samferdsels- og sikkerhetsfag og andre servicefag ,6 Annet ,2 Studenter i høyere utdanning i utlandet er ikke inkludert. 2 Består av uoppgitt og allmenne fag. Mer informasjon: Nye studiepoeng per registrerte student, heltidsekvivalenter (egenfinansiert 2 ) Endring Statlige høgskoler... 49,5 48,5 47,2 47,7 48,4 0,7 Universiteter... 43,0 4,8 4,7 4,9 43,6,7 Statlige vitenskaplige høgskoler... 48,6 47,2 47,7 46,3 47,8,5 Kunsthøgskoler... 58,4 57,5 56,0 56,8 55,6 -,2 Private vitenskaplige høgskoler... 36,2 35,9 38,2 40,2 4,8,6 Private høgskoler... 52,0 5,5 50,0 52,4 52,4 0,0 Sum... 45,4 44,4 44, 44,6 45,7, Omregnet til heltidsstudenter. 2 Finansiert av Kunnskapsdepartementet. Kilde: Database for statistikk om høyere utdanning (DBH). Mer informasjon: 7

21 Fullførte universitets- og høgskoleutdanninger, etter utdanningens nivå. 994/95-200/ År I alt Universitetsog høgskoleutdanning, lavere nivå Universitetsog høgskoleutdanning, høyere nivå 2 Doktorgrader 994/ / / / / / / / / / år eller mindre, inkludert bachelor. 2 Mer enn 4 år, inkludert master. Mer informasjon: Nye studenter i studieårene 995, 2000, 2004 og 2005 og oppnådd grad i løpet av fem år 2. I alt og prosent Fullført grad I alt I alt... 00,0 00,0 00,0 00,0 Fullført doktorgrad... 0,0 0, 0,2 0,2 Fullført høyere grad, mer enn 4 år... 5,0 5,5 8,3 8,9 Fullført lavere grad, 2-4 år... 43,2 35,9 37,9 38,7 Ingen fullført grad... 5,7 58,5 53,6 52,3 Studenter som startet i høyere utdanning for første gang i perioden , , , Oppnådd grad per 3.2. fem år etter oppstart som ny student. Mer informasjon: Utvikling i andel innvandrere i høyere utdanning i prosent av studentmassen Prosent I alt Gruppe 2 (Asia, Afrika, Latin-Amerika, Oseania unntatt Australia og New Zealand, og Europa utenom EU/EØS)[ Gruppe (EU/EØS, USA, Canada, Australia og New Zealand) Med innvandrere menes det her både de som har innvandret selv og norskfødte med innvandrerforeldre. 2 Studenter ved Politihøgskolen og de militære høgskolene er ikke inkludert. Mer informasjon:

22 Norske gradsstudenter i høyere utdanning i utlandet, etter studieland og grupper av land. 2009, 200 og 20. Andel kvinner 20 Studenter i høyere utdanning Andel Studieland kvinner I alt ,4 Storbritannia ,8 Danmark ,0 Polen , USA ,6 Australia ,6 Ungarn ,8 Sverige , Nederland , Slovakia , Resten av Europa ,7 Tsjekkia , Frankrike ,4 Tyskland ,7 Asia ,5 Canada ,3 Irland ,4 Spania ,8 Italia ,8 Afrika ,8 Resten av Oseania ,6 Sveits ,2 Sør-Amerika ,7 Resten av Nord- og Mellom-Amerika ,4 Uoppgitt ,9 Delstudenter og personer på doktorgradsprogram er ikke inkludert. Kilde: Statens lånekasse for utdanning. Mer informasjon: 9

23 Utenlandske studenter i høyere utdanning i Norge, etter statsborgerskap eller grupper av statsborgerskap. Totaltall 2009, 200 og 20. Andel kvinner 20 Studenter i høyere utdanning Andel Statsborgerskap kvinner Utenlandske studenter i alt ,5 Sverige ,6 Tyskland ,8 Danmark ,7 Polen ,5 Island ,7 Storbritannia ,2 Finland ,0 Nederland , Frankrike ,5 Spania ,6 Italia ,6 Sveits ,0 Ungarn ,3 Irland ,5 Resten av Europa ,9 Afrika ,4 Kina ,7 Resten av Asia ,4 Canada ,4 USA ,0 Resten av Nord- og Mellom-Amerika ,5 Sør-Amerika ,0 Australia ,9 Resten av Oseania ,0 Uoppgitt ,3 Utenlandske studenter er ikke nødvendigvis i Norge kun for å studere. Noen studenter kan være her på permanent basis med et annet statsborgerskap. Utvekslingsstudenter er inkludert. Personer på doktorgradsprogram er ikke inkludert. 2 En del studenter fra utlandet vil antagelig ikke være registrert ved våre utdanningsinstitusjoner på tellingstidspunktet 0.0. Det kan føre til en underestimering av utenlandske statsborgere i høyere utdanning. 3 Tyrkia er inkludert i Europa. Mer informasjon: 20

24 Andel utenlandske statsborgere blant nye doktorander Prosent Kilde: Doktorgradsregisteret/NIFU. Mer informasjon:

25 6. Voksenopplæring 6.. Grunnskoleopplæring Personer over opplæringspliktig alder, og som trenger grunnskoleopplæring, har rett til slik opplæring etter 4A- i Opplæringsloven. Voksenopplæring på grunnskolens område. Andel kvinner og andel fra språklige minoriteter.. oktober Deltakere totalt Andel kvinner Andel fra språklige minoriteter Grunnskoleopplæring ,8 90,2 Spesialundervisning ,9 0,8 Mer informasjon: Videregående opplæring Voksne som har fullført grunnskoleopplæring eller tilsvarende, men som ikke har fullført videregående opplæring, vil etter søknad ha rett til videregående opplæring. Denne retten gjelder fra og med det året personen fyller 25 år. Tallene inkluderer voksne som enten er i videregående opplæring per. oktober 200 eller er registrert med resultat i videregående opplæring skoleåret 200/. Antall deltakere i videregående opplæring på tilbud tilpasset voksne. Andel kvinner. Skoleåret 200/ Antall Andel kvinner Andel innvandrere Antall deltakere 25 år og eldre Herav elever Herav lærlinger og fagprøver avlagt av elever og lærlinger Herav fagprøver avlagt av praksiskandidater Mer informasjon: Folkehøgskoler Utdanningsopplysninger fra folkehøgskolene hentes fra administrativt datasystem NAVI. Elever i folkehøgskoler. Totaltall og andel kvinner I alt Andel kvinner , , , , , , ,4 Mer informasjon: og

26 6.4. Studieforbund Studieforbundene sender årlig inn dataene til Statistisk sentralbyrås voksenopplæringsdatabase. Dataene blir levert på enkeltkursnivå og gir informasjon om antall deltakere fordelt på kjønn og alder, antall kurs fordelt på emner, i hvilken kommune kurset holdes og antall studietimer. En person kan være talt flere ganger dersom hun/han har deltatt på flere kurs. Studieforbund. Deltakere. Andel kvinner Antall deltakere Andel kvinner , , , , , , ,3 Ny voksenopplæringslov av 2009 fører til endring i statistikkgrunnlaget fra og med rapporteringsåret 200. Til og med 2009 måtte et kurs vare i minst tolv timer og ha minst fem deltakere for å inngå i statistikken. Fra 200 går grensen ved åtte timers varighet, og minstekravet til deltakere er fjernet. Grunnet endringer i innrapporteringsskjema er tallene fra 20 ikke uten videre sammenlignbare med tall fra tidligere år. Mer informasjon: Livslang læring i norsk arbeidsliv Data om livslang læring i norsk arbeidsliv er hentet fra Lærevilkårsmonitoren. Undersøkelsen er initiert og utformet av Forskningsstiftelsen Fafo, og finansieres av Kunnskapsdepartementet. Data samles inn av SSB, som tilleggsundersøkelser til Arbeidskraftsundersøkelsene. Deltakelse i formell videreutdanning og kurs og annen opplæring siste 2 måneder, blant sysselsatte år, etter kjønn Prosent Formell videreutdanning Kurs og annen opplæring Alle Menn Kvinner Alle Menn Kvinner ,9 8,3,4 54,5 53,3 55, ,0 7,6 0,3 5,0 49,5 52, ,5 5,8 9, 46,5 44,7 48, ,4 6,0 8,8 48,5 47,5 49,6 Alle tall er basert på tallgrunnlaget i NIFU-rapport (Wiborg et al. 20). Gjennomsnittene er uvektete. Formell utdanning og formell videreutdanning er generert med aldersintervall år, mens tall for kurs og opplæring er avgrenset til personer i alderen år. Kilde: NIFU. Mer informasjon: Deltakelse i kurs og annen opplæring siste 2 måneder blant sysselsatte i alderen år, etter utdanningsnivå Prosent 3 Utdanningsnivå Grunnskoleutdanning... 39,9 37,7 32,9 35, Videregående opplæring... 5, 47, 4,9 44,9 Kort høyere utdanning... 68, 63,5 59,2 58,8 Lang høyere utdanning ,3 69,7 64,7 65,8 4 år eller mindre. 2 Mer enn 4 år. 3 Tall i samsvar med NIFU-rapport (Wiborg et al 20). Uvektede gjennomsnitt. Kilde: NIFU. Mer informasjon: 23

27 7. Utdanningsnivå i befolkningen SSBs register over befolkningens høyeste utdanning omfatter personer registrert bosatt i Norge per. oktober, og som er i aldersgruppen 6 år og over ved utgangen av rapporteringsåret. Universitets- og høgskoleutdanning lavere nivå, universitets- og høgskoleutdanning høyere nivå. Totaltall og andel kvinner Universitets- og høgskolenivå, kort I alt Andel kvinner Universitets- og høgskolenivå, lang 2 I alt Andel kvinner , , , , , , , , , , , , , , , ,6 Omfatter høyere utdanning t.o.m. 4 år. 2 Omfatter høyere utdanning på mer enn 4 år, samt forskerutdanning. Mer informasjon: Personer 6 år og over, etter utdanningsnivå og alder. 20. Prosent Prosent 00 Universitets- og høgskolenivå, lang 4 Universitets- og høgskolenivå, kort 3 Videregående-skole-nivå 2 Grunnskolenivå I alt 6-9 år år år år år år år år og eldre Ikke medregnet personer med uoppgitt eller ingen fullført utdanning. 2 Inkludert nivået 'Påbygging til videregående utdanning' som omfatter utdanninger som bygger på videregående skole, men som ikke er godkjent som høyere utdanning. 3 Universitets- og høgskolenivå kort, omfatter høyere utdanning t.o.m. 4 år. 4 Universitets- og høgskolenivå lang, omfatter utdanninger på mer enn 4 år, samt forskerutdanning. Mer informasjon:

28 Andel av befolkningen år, etter utdanningsnivå, kjønn og land Prosent Minimum videregående skolenivå Tsjekkia Slovakia Polen Sveits Østerrike Tyskland USA Canada Estland Korea Slovenia Sverige Ungarn Finland Israel Luxembourg Norge Storbritannia Danmark Australia Nederland Gj.snitt i OECD New Zealand Chile Frankrike Irland Belgia Island Hellas Italia Spania Mexico Menn Tyrkia Kvinner Portugal Prosent Kilde: OECD, Education at a Glance 202. Mer informasjon: 25 Minimum universitets- og høgskoleutdanning (inkludert doktorgrad) Prosent

29 8. Ressurser 8.. Pedagogisk personale og vitenskapelige ansatte Data for årsverk i barnehager er hentet fra BASIL. Data for lærere i grunnskolen og lærere i videregående opplæring er hentet fra registerbasert personellrapportering i SSB. Dataene for faglige ansatte i høyere utdanning er hentet fra Database for statistikk om høgre utdanning (DBH). Årsverk i barnehager og barn per årsverk Årsverk Barn Barn per årsverk , , , , , , , , ,9 Kilde: KOSTRA. Mer informasjon: Årsverk i grunnskolen og elever per undervisningsårsverk Årsverk Elever Elever per årsverk , ,3 Årsverk utført av lærere i kommunale grunnskoler, fratrukket lange fravær og permisjoner. Hele lærerstillingen er inkludert. Kilde: Registerbasert personellstatistikk i SSB/Kostra. Mer informasjon: Undervisningsårsverk og elever per undervisningsårsverk i fylkeskommunale videregående skoler Årsverk Elever 2 Elever per årsverk , , , , , , ,8 Undervisning i fag innen studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogrammer i videregående opplæring, samt fag i fagskoler. 2 Elever i videregående opplæring og fagskoleutdanning i fylkeskommunale skoler. Kilde: Registerbasert personellrapportering i SSB/Kostra, rapporterte tall fra NAV AA-registeret. Mer informasjon: 26

30 Årsverk i undervisnings-, forsknings- og formidlingsstillinger (faglige tilsatte) og registrerte studenter per årsverk i høyere utdanning, etter type institusjon Institusjon Faglige tilsatte Registrerte studenter Studenter per faglig tilsatt , , , ,7 I alt , Universiteter ,5 Statlige vitenskapelige høyskoler ,7 Private vitenskapelige høgskoler ,7 Statlige høgskoler ,4 Private høgskoler ,7 Kunsthøgskoler ,5 Kilde: Database for statistikk om høgre utdanning (DBH). Mer informasjon: Ansatte, andel kvinner, etter skoleslag/institusjon. 20. Prosent Prosent Barnehager Grunnskoler 2 Videregående opplæring 3 Høgskoler 4 Universiteter og vitenskapelige høgskoler 4 Vaktmester og rengjøringspersonale er ikke medregnet i antall ansatte i barnehagene. 2 Antall lærere. Administrasjon og assistenter og andre oppgaver er ikke medregnet. 3 Årsverk. Administrasjon og andre oppgaver er ikke inkludert. Private/frittstående skoler er ikke inkludert i tallene. 4 Årsverk. Vitenskaplige ansatte inkludert rekrutteringsstillinger. Inkluderer ikke private vitenskapelige høgskoler. Kilde: Barnehage: KOSTRA. Grunnskole: Registerbasert personellrapportering i SSB. Videregående opplæring: Registerbasert personellrapportering i SSB. Universiteter og høgskoler: Database for statistikk om høgre utdanning (DBH). Mer informasjon: og 27

31 Ansatte i barnehager etter utdanning og stilling og 20. Prosent Førskolelærerutdanning Annen pedagogisk utdanning Annen bakgrunn Barne- og ungdomsfagutdanning Dispensasjoner 2009 Styrere... 87,8 6,3 0,5 3,6 3,6 Pedagogiske ledere... 82, 4,3 2, 3, 5,9 Assistenter... 2,,7 9,8 68,7. Tospråklige assistenter.. 3,8 5,3 3,2 84,. Annet personale... 33,0,6 6,4 69, Styrere... 89,9 6, 0,3 3,5 3,2 Pedagogiske ledere... 83,0 6,2 2,7 6,7 5,7 Assistenter...,6,8 20,8 75,2. Tospråklige assistenter.. 2,4 6,5 3,4 88,0. Annet personale... 33,8,8 7,2 52,0. 20 Styrere... 90,2 6, 0,4 3,2 2,8 Pedagogiske ledere... 83,6 5,8 3,0 6,9 5,9 Assistenter...,2,8 22, 74,8. Tospråklige assistenter.. 2,4 5,9 4,9 86,5. Annet personale... 3,0 3,0 7,9 50,6. Kilde: Kostra. Mer informasjon: Lærere i grunnskolen, etter kvalifikasjoner Prosent Kvalifikasjon Høyere universitets-/høgskoleutdanning med pedagogisk utdanning.. 3,9 4,0 4,3 Høyere universitets-/høgskoleutdanning uten pedagogisk utdanning..,0,,0 Lavere universitets-/høgskoleutdanning med pedagogisk utdanning... 83,9 82,7 82,4 Lavere universitets-/høgskoleutdanning uten pedagogisk utdanning... 4,5 4,5 4,5 Videregående utdanning eller lavere uten pedagogisk utdanning... 6,8 7,7 7,7 Sysselsatte lærere i undervisningsstillinger i kommunale og fylkeskommunale grunnskoler. Kilde: Registerbasert personellrapportering i SSB, rappoterte tall fra Nav AA-registeret. Mer informasjon: Lærere i videregående opplæring, etter kvalifikasjoner Prosent Kvalifikasjon Høyere universitets-/høgskoleutdanning med pedagogisk utdanning.. 2,7 22,3 23 Høyere universitets-/høgskoleutdanning uten pedagogisk utdanning.. 6,7 6,2 6, Lavere universitets-/høgskoleutdanning med pedagogisk utdanning... 53,9 54,2 54,9 Lavere universitets-/høgskoleutdanning uten pedagogisk utdanning... 9,3 9 8,3 Videregående utdanning eller lavere uten pedagogisk utdanning... 8,4 8,4 7,7 Undervisning i fag innen studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogrammer i videregående opplæring, samt fag i fagskoler. Kilde: Registerbasert personellrapportering i SSB, rapporterte tall fra NAV Aa-registeret. Mer informasjon: 28

32 8.2. Økonomi Offentlig forvaltnings totale utgifter til utdanning, omfatter utgifter i statlige, kommunale og fylkeskommunale forvaltningsorganer hvor hovedhensikten eller formålet er utdanning. Basis er det sentrale statsregnskapet og de enkelte kommune- og fylkeskommuneregnskaper. Andel utgifter til ulike utdanningsområder av offentlig forvaltnings totale utgifter Prosent Prosent Barnehager Grunnskoler Videregående opplæring Universiteter og høgskoler Andre utgifter til utdanning Utgifter til barnehager er foreløpig kun tilgjengelig f.o.m og inkluderer utgifter til både utdanning og omsorg. 2 Dette inkluderer utgifter til:. Utdanning uavhengig av nivå (f.eks. utgifter til voksenopplæring) 2. Tjenester tilknyttet utdanning (f.eks. utgifter til mat, innkvartering, lege- og tannlegeutgifter) 3. Utdanning ellers (f.eks. administrasjon, koordinering og overvåkning/oppfølgning av utdanningsplaner, budsjetter). Kilde: Offentlige finanser, Statistisk sentralbyrå. Mer informasjon: Offentlig forvaltning. Driftsutgifter til utdanning, etter utdanningsområder. 20-priser Millioner kroner Millioner kroner Grunnskoler og førskoler Barnehager 2 Universiteter og høgskoler Videregående skoler 0 Andre utgifter Justert for endringer i pensjonsavgiften. 2 Utgifter til barnehager er foreløpig kun tilgjengelig f.o.m og inkluderer utgifter til både utdanning og omsorg. 3 Dette inkluderer utgifter til:. Utdanning uavhengig av nivå (f.eks. utgifter til voksenopplæring) 2. Tjenester tilknyttet utdanning (f.eks. utgifter til mat, innkvartering, lege- og tannlegeutgifter) 3. Utdanning ellers (f.eks. administrasjon, koordinering og overvåkning/oppfølgning av utdanningsplaner, budsjetter). Kilde: Offentlige finanser, Statistisk sentralbyrå. Mer informasjon: 29

33 KOSTRA (Kommune-Stat-Rapportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir informasjon om kommunal og fylkeskommunal virksomhet. Fra 200 har alle kommuner og fylkeskommuner vært med i KOSTRA. Utgiftsbegreper: Korrigerte brutto driftsutgifter viser driftsutgifter til kommunenes egen tjenesteproduksjon. Brutto driftsutgifter viser driftsutgifter til kommunens egen tjenesteproduksjon + kjøp av tjenester fra andre. Kommunale utgifter til barnehager. Utvalgte nøkkeltall. 20 Landsgjennomsnitt Netto driftsutgifter barnehagesektoren i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter... 4,6 Netto driftsutgifter til barnehager, per innbygger -5 år i kroner Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunale barnehager per korrigert oppholdstime Prosentvis fordeling av utgifter på: Opphold og stimulering, funksjon ,7 Tilrettelagte tiltak, funksjon ,3 Lokaler, funksjon ,0 Som følge av at det øremerkede barnehagetilskuddet fra og med 20 er innlemmet i kommunenes rammetilskudd, har det vært en betraktelig økning i netto driftsutgifter til barnehage. Endringen i finansiering medfører at inntektene som tidligere ble ført på barnehagetjenesten, nå inntektsføres samlet for hele kommunen. Kilde: KOSTRA. Mer informasjon: Kommunale utgifter til grunnskoleopplæring. Utvalgte nøkkeltall 20 Landsgjennomsnitt Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole, skolelokaler og skoleskyss konsern, per elev herav undervisning, funksjon herav skolelokaler, funksjon Korrigerte brutto driftsutgifter til skoleskyss konsern, per elev som får skoleskyss Brutto driftsutgifter til skolefritidsordningen konsern, per bruker Funksjon 202 inneholder bl.a. undervisning i grunnskolen, administrasjon, inventar og utstyr. Kilde: KOSTRA. Mer informasjon: 30

34 Korrigerte brutto driftsutgifter til videregående opplæring per elev, etter utdanningsprogrammets orientering og fylke. 20 Utgifter per elev Studieforberedende utdanningsprogram Yrkesfaglige utdanningsprogram Landsgjennomsnitt Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Romsa Finnmark Finnmárku Tallet er vektet i forholdet 7/2 for elevene i fjor og 5/2 for i år for at skoleåret skal tilsvare regnskapsåret. Kilde: VIGO/KOSTRA. Mer informasjon: Regnskapstallene for universitets- og høgskolesektoren er hentet fra StatRes. StatRes er avgrenset til statlig eide universiteter, vitenskapelige høgskoler og høgskoler. Egenproduksjon til universitets- og høgskolesektoren, registrerte studenter og egenproduksjon per student etter institusjonstype Institusjon Egenproduksjon. 000 kr Registrerte studenter Utgifter per student. 000 kr I alt Universiteter Vitenskapelige høgskoler Statlige høgskoler Andre høgskoler Utgifter til lønn og kjøp av varer og tjenester samt formuesutgifter. 2 Private institusjoner er ikke inkludert. 3 Andre høgskoler inkluderer Kunsthøgskolen i Oslo, Kunsthøgskolen i Bergen og Politihøgskolen. Kilde: StatRes/DBH. Mer informasjon: 3

35 OECD-landenes utgifter til utdanningsinstitusjoner i prosent av BNP, etter finansieringskilde Island Korea Danmark Norge 4, 5 New Zealand USA Israel Chile 3 Sverige Belgia Finland Irland Estland OECD gjennomsnitt Frankrike Nederland Mexico Canada 2 Australia Slovenia Storbritannia Portugal Østerrike Polen Spania Sveits Tyskland Japan Italia Tsjekkia Ungarn 4 Slovakia Prosent Landene er rangert etter synkende ressursbruk totalt. For detaljerte noter se: tall tall. 4 Privat finansiering (=husholdningens utgifter) til utdanning er ikke inkludert. 5 Tall for Norge i figuren benytter fastlands-bnp, som også ble benyttet i EaG 20. I OECDs publisering av EaG 202 ble ordinær BNP brukt for Norge. Kilde: OECD, Education at a Glance 202. Mer informasjon: Utdanningsutgifter i prosent av BNP Offentlige kilder Private kilder Barnehager... 0,9,0,0,,2,3,5,5,5 Grunnskoler... 2,7 2,5 2,3 2,2 2,2 2, 2,5 2,5 2,3 Videregående opplæring...,4,4,2,,,,3,2, Universiteter og høgskoler...,8,6,5,4,4,4,6,5,4 Andre utgifter til utdanning... 0,6 0,5 0,6 0,5 0,5 0,6 0,7 0,7 0,7 Til sammen... 7,5 7,0 6,5 6,4 6,5 6,4 7,5 7,3 7,0 Dette inkluderer utgifter til:. Utdanning uavhengig av nivå ( f.eks. utgifter til voksenopplæring) 2. Tjenester tilknyttet utdanning (f.eks. utgifter til mat, innkvartering, lege- og tannlegeutgifter) 3. Utdanning ellers (f.eks. administrasjon, koordinering og overvåkning/oppfølgning av utdanningsplaner, budsjetter). Kilde: Offentlige finanser, Statistisk sentralbyrå. Mer informasjon:

36 Statistical Analyses Du kan abonnere på utdanningsstatistikk og andre nyheter på e-post, og ha din egen personlige nyhetsside. Tjenesten er gratis og kan bestilles på: B Statistisk sentralbyrå 24 Statistiske analyser Utdanning 20 veien til arbeidslivet beskriver situasjonen og utviklingen i det norske utdanningssystemet, fra barnehage til høyere utdanning, med analyser av utvalgte aspekter ved utdanningsløpet som kan påvirke videre utvikling av kompetanse og senere yrkesdeltakelse. Publikasjonen er en oppdatering og utvidelse av Statistisk sentralbyrås tidligere publikasjoner i serien Statistiske analyser: Utdanning 2003 ressurser, rekruttering og resultater, Utdanning 2005 deltakelse og kompetanse, Utdanning 2007 muligheter, mål og mestring og Udanning 2009 læringsutbytte og kompetanse. Årets utgave inneholder åtte artikler skrevet av forfattere fra Statistisk sentralbyrå og fra eksterne forskningsmiljøer. Statistisk sentralbyrå Oslo: Postboks 83 Dep NO-0033 Oslo Telefon: Telefaks: Kongsvinger: NO-2225 Kongsvinger Telefon: Telefaks: E-post: ssb@ssb.no Internett: ISBN Trykt versjon ISBN Elektronisk versjon ISSN Pris kr 260,- inkl. mva. 24 Utdanning 20 veien til arbeidslivet Utdanning 20 veien til arbeidslivet Foto: Colorbox/Design: Siri Boquist Statistiske analyser 24: Utdanning 20 Ny utgave vil foreligge høsten 203

37 Statistisk sentralbyrå Postadresse: Postboks 83 Dep NO-0033 Oslo Besøksadresse: Kongens gate 6, Oslo Oterveien 23, Kongsvinger E-post: Internett: Telefon: ISBN (trykt) ISBN (elektronisk) Design/Ill. Siri Boquist/Crestock