Fakta om utdanning 2007

Transkript

1 Utgitt av Statistisk sentralbyrå i samarbeid med Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet Fakta om utdanning 2007 nøkkeltall

2 Alder (normal) Trinn ph.d. (3 år) Utdanningssystemet i Norge doctor philosophiae variabel varighet GRUNNSKOLE VIDEREGÅENDE HØYERE UTDANNING OPPLÆRING cand.theol., cand.psychol., cand.med., cand.med.vet. Universitet/ Høgskole Bedrift Master i... Master i... Universitet/ Høgskole Bachelor i... Universitet/ Høgskole Bedrift Vg3-skole Vg3-påbygging Videregående trinn 2 (Vg2) Videregående trinn (Vg) Mellomtrinn Ungdomstrinn Barnetrinn Master i... Bachelor i... Høgskole Høgskolekandidat Høgskole Master i... min. 2 år arbeidserfaring Bachelor i... Universitet/ Høgskole Oppfølgingstjeneste Lovfestet rett Lovfestet plikt Fagskoleutdanning Voksenopplæring Voksenopplæring Voksenopplæring Folkehøgskole 6 Barnehage

3 Innhold. Barn, elever, lærlinger, studenter og deltakere Barnehager Grunnopplæring Grunnskoleopplæring Videregående opplæring Fagskoleutdanning Høyere utdanning Voksenopplæring Grunnskoleopplæring Videregående opplæring Folkehøgskoler Studieforbund Fjernundervisning Livslang læring i norsk arbeidsliv Utdanningsnivå i befolkningen Ressurser Pedagogisk personale og vitenskapelige ansatte Økonomi Skissen over utdanningssystemet viser ny struktur for grunnopplæringen. Rapporteringsåret for tallene i tabeller og figurer er 2005 og følger gammel struktur. Standardtegn Tall kan ikke forekomme. Oppgave mangler.. Oppgave mangler foreløpig... Tall kan ikke offentliggjøres : Null - Mindre enn 0,5 av den brukte enheten 0 Mindre enn 0,05 av den brukte enheten 0,0 Foreløpige tall * Brudd i den loddrette serien Brudd i den vannrette serien Desimalskilletegn, Trykk: Lobo Media as. Redaksjon: Mona Raabe, Statistisk sentralbyrå Utgis av Statistisk sentralbyrå i samarbeid med Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet. Desember 2006

4 . Barn, elever, lærlinger, studenter og deltakere Kilde for data om barn, elever, lærlinger, studenter og deltakere er Statistisk sentralbyrås utdanningsstatistikk. Dersom andre kilder er benyttet i tabellene/figurene, er dette oppgitt spesielt. Antall barn, elever, lærlinger, studenter og deltakere, etter nivå og utdanningstype Utdanningstype I alt Barnehage, barn. I alt år år Grunnskoleopplæring, elever. I alt årstrinn årstrinn Spesialgrupper og egne grupper for språklige minoriteter Videregående opplæring. I alt Videregående skole, elever Lærebedrifter, lærlinger Folkehøgskoler, elever. I alt Annen videregående utdanning, elever. I alt Fagskoleutdanning, studenter. I alt Tekniske fagskoler Andre fagskoler... 5 Høyere utdanning, studenter. I alt Statlige høgskoler Militære høgskoler Andre høgskoler Vitenskapelige høgskoler Universiteter Høyere utdanning i utlandet Studieforbund, deltakere. I alt Fjernundervisning, deltakere. I alt Private institusjoner og kunsthøgskoler er inkludert. Mer informasjon: 2

5 2. Barnehager Barnehage er i lov om barnehager av 6. juni 975 definert som en godkjent pedagogisk tilrettelagt virksomhet på dagtid for barn under opplæringspliktig alder. Data om barn i barnehager er hentet fra KOSTRA-rapporteringen. Antall barnehager, etter eierform Eierform I alt Offentlige Private Mer informasjon: Andel barn i aldersgruppen -5 år med plass i barnehage, etter fylke Prosent Andel barn i aldersgruppen -5 år med plass i barnehage. Prosent 72,5-74,9 75,0-78,9 79,0-8,8 Landsgjennomsnitt: 76,2 Datakilde: Statistisk sentralbyrå Kartgrunnlag: Statens kartverk 3

6 3. Grunnopplæring 3.. Grunnskoleopplæring Med grunnskole menes ordinær grunnskole for barn i grunnskolealder (6-5 år). Dette omfatter elever på. til 0. årstrinn og elever i egne grupper for språklige minoriteter og spesialundervisning. I tillegg finnes spesialskoler. Elever fra. til 4. årstrinn har rett til et skolefritidstilbud. Data om opplæring av barn i grunnskolealder er hentet fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI). Elever/deltakere i grunnskoleopplæring.. oktober 2005 Elever/ deltakere Vanlige grunnskoler herav frittstående skoler Egne grupper for språklige minoriteter i vanlig grunnskole Spesialskoler Skolefritidsordning Mer informasjon: Elever i grunnskolen , 2. Barn i grunnskolealder Antall : Reform 97. Fra inneholder barnetrinnet.-6. klasse og ungdomstrinnet klasse. Fra året 997 inneholder barnetrinnet.-7. klasse og ungdomstrinnet klasse. 2 Med årene menes skoleårene 985/86-203/4. Kilde: Elever i grunnskolen : Grunnskolens informasjonssystem (GSI). Elever i grunnskolealder : Befolkningsstatistikk. Mer informasjon: og 4

7 Antall grunnskoler, etter skoletype og eierform.. oktober 2005 I alt Kombinerte barne- og ungdomsskoler Barneskoler Ungdomsskoler I alt Kommunal/interkommunal Statlig Frittstående skoler Mer informasjon: Antall grunnskoler, etter størrelse og andel elever, etter skolestørrelse.. oktober elever eller mer Skoler 86 skoler 4 skoler Mindre enn 00 elever 300 elever eller mer 53,0 Elever Mindre enn 00 elever 8,7 230 skoler elever Mer informasjon: 38, elever Frittstående skoler og elever i frittstående skoler Prosent 2 Prosent 5,0 4,5 Skoler 4,0 Elever 3,5 3,0 2,5 2,0,5,0 0,5 0, Med årene menes skoleårene 998/ /06. 2 Andel frittstående grunnskoler av det totale antallet grunnskoler og andel elever i frittstående grunnskoler av det totale antallet elever i grunnskolen. Mer informasjon: 5

8 3.2. Videregående opplæring Videregående opplæring bygger på den 0-årige grunnskolen og tilsvarer normalt 3-årig opplæring for elever og 4-årig opplæring for lærlinger (2 år i skole og 2 år i bedrift). For videregående opplæring henter SSB opplysninger hovedsakelig fra fylkeskommunenes inntakssystem for videregående opplæring (VIGO). VIGO omfatter også fagopplæring, det vil si personer som er i lære i bedrift (lærlinger) og som går opp til fagprøve. Noe av økningen i elevtall fra 2002 til 2003 skyldes at flere voksne i opplæringstilbud tilpasset voksne er inkludert i datamaterialet. Spesielt gir dette utslag for økningen i studieretning for helse- og sosialfag. Elever og lærlinger i videregående opplæring, etter kurstrinn og bostedsfylke.. oktober 2005 Kurstrinn Elever Lærlinger I alt Grunnkurs Videregående kurs I Videregående kurs II Bostedsfylke Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Romsa Finnmark Finnmárku Uoppgitt Mer informasjon: 6

9 Elever og lærlinger i videregående opplæring Antall Elever Antall Lærlinger Mer informasjon: Antall 6-åringer i videregående opplæring Framskrevne tall for , 2 Antall For framskrevne tall for er det forutsatt samme andelen 6-åringer i videregående opplæring, av befolkningen i samme aldersgruppe, som i 2005 (94, ). 2 Befolkningstallene er beregnet etter middels nasjonal vekst for fruktbarhet, levealder, innenlandske flyttinger og netto innvandring. Mer informasjon: og 7

10 Elever i grunnkurs i videregående opplæring, etter studieretningstype Antall Allmennfag Yrkesfag Elever i grunnkurs rekrutterer både til opplæring i skole og i bedrift. Mer informasjon: Elever og lærlinger i videregående opplæring, etter studieretning. Totaltall og andel kvinner.. oktober 2005 Elever Studieretninger I alt Andel kvinner Lærlinger I alt Andel kvinner Alle studieretninger , ,7 Allmennfaglige studieretninger , ,9 Allmenne, økonomiske og administrative fag , 698 3,9 Musikk, dans og drama ,2 - - Idrettsfag ,6 - - Yrkesfaglige studieretninger , ,2 Helse- og sosialfag , ,4 Naturbruk , ,5 Formgivingsfag , ,9 Hotell- og næringsmiddelfag , , Byggfag , , Tekniske byggfag ,8 93 5,9 Elektrofag , ,6 Mekaniske fag , ,5 Kjemi- og prosessfag , ,3 Medier og kommunikasjon , ,0 Salg og service , ,8 Trearbeidsfag , 399 8,0 Mer informasjon: 8

11 Elever som startet i grunnkurs for første gang høsten 2000, etter fullført videregående opplæring i løpet av fem år. Prosent Avbrutt videregående opplæring 26 Fortsatt i videregående opplæring 2005 Fullført på mer enn normert tid 6 56 Fullført på normert tid Omfatter både elever som ikke har fullført (og bestått) og de som ikke lenger er i videregående opplæring. Mer informasjon: Antall videregående skoler, etter eierform Eierform I alt Statlig Fylkeskommunale Frittstående Skoler som tilbyr allmenne, tekniske og yrkesrettede fag, med flere enn 0 elever (elever under opplæringsloven). Mer informasjon: 9

12 4. Fagskoleutdanning Med fagskoleutdanning menes korte yrkesrettede utdanninger som bygger på videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse, og som har et omfang på minimum et halvt studieår og maksimalt to år. Det er i alt 44 fagskoler med til sammen studenter. Tekniske fagskoler er i flertall med 39 skoler. Studenter i tekniske fagskoler Antall Mer informasjon: Studenter i tekniske fagskoler, etter linje og 2005 Linjer Studenter 2004 Studenter 2005 I alt Kjemi og prosessfag Elektrofag Driftsteknikk Maskinfag Bygg og anlegg Næringsmiddelteknikk Petroleumsteknologi Naturbruk Maritime fag og fiskerifag Mer informasjon: 0

13 5. Høyere utdanning Innen høyere utdanning er utdanningsinstitusjonenes administrative systemer de mest sentrale datakildene. For de fleste av universitetene er det de opplysningene studentene selv gir ved betaling av semesteravgift som danner grunnlaget for statistikken. (Kilde for doktorgrad er NIFU STEP Studier av innovasjon, forskning og utdanning.) Studenter i høyere utdanning, etter institusjon. Totaltall og andel kvinner Kvinner Universiteter og vitenskapelige høgskoler Statlige høgskoler Andre høgskoler 2 Antall Personer på doktorgradsprogram er ikke inkludert. 2 Militære høgskoler, private institusjoner og kunsthøgskoler er inkludert. Mer informasjon: Menn og kvinner 9-24 år i høyere utdanning Prosent Prosent Kvinner Menn Personer på doktorgradsprogram er ikke med i tallene. Mer informasjon:

14 Studenter i høyere utdanning, etter fagfelt. Totaltall 990, 2000 og 2005 og andel kvinner 2005 Fagfelt I alt Andel kvinner 2005 I alt ,8 Allmenne fag ,4 Humanistiske og estetiske fag ,2 Lærerutdanninger og utdanninger i pedagogikk ,3 Samfunnsfag og juridiske fag ,5 Økonomiske og administrative fag ,5 Naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag ,3 Helse-, sosial- og idrettsfag ,6 Primærnæringsfag ,6 Samferdsels- og sikkerhetsfag og andre servicefag ,7 Uoppgitt fagfelt ,9 Studenter i høyere utdanning i utlandet er ikke inkludert. Mer informasjon: Fullførte universitets- og høgskoleutdanninger, etter utdanningens nivå. 992/ /05 År I alt Universitetsog høgskoleutdanning, lavere nivå Universitetsog høgskoleutdanning, høyere nivå 2 Forskerutdanning 992/ / / / / / / år eller mindre. 2 Mer enn 4 år. Mer informasjon: 2

15 Norske studenter i høyere utdanning i utlandet, fordelt på grupper av land, Antall Oseania Asia med Tyrkia, Afrika, Sør- og Mellom-Amerika Nord- Amerika Resten av Europa, untatt Tyrkia Norden Utvekslingsstudenter og personer på doktorgradsprogram er ikke inkludert. Kilde: Statens lånekasse for utdanning. Mer informasjon: Norske studenter i høyere utdanning i utlandet, etter studieland og grupper av land og Andel kvinner 2005 Studieland 3 Studenter i høyere utdanning I alt 2004 I alt 2005 Andel kvinner 2005 I alt ,6 Storbritannia ,6 Australia ,9 Danmark ,0 USA ,2 Sverige ,3 Ungarn ,4 Polen ,5 Tyskland ,9 Resten av Europa ,9 Nederland ,0 Frankrike ,9 Italia ,6 Canada ,7 Spania , Resten av Oseania , Irland ,7 Asia ,4 Sveits ,4 Afrika ,6 Sør-Amerika ,6 Resten av Nord- og Mellom-Amerika ,2 Uoppgitt ,0 Utvekslingsstudenter og personer på doktorgradsprogram er ikke inkludert. Kilde: Statens lånekasse for utdanning. Mer informasjon:

16 6. Voksenopplæring 6.. Grunnskoleopplæring De som er over opplæringspliktig alder, og som trenger grunnskoleopplæring, har rett til slik opplæring, så fremt de ikke har rett til videregående opplæring etter 3- i Opplæringsloven Voksenopplæring på grunnskolens område.. oktober 2005 Deltakere Voksenopplæring på grunnskolens område herav grunnskoleopplæring herav spesialundervisning herav norsk med samfunnskunnskap for voksne innvandrere Mer informasjon: Videregående opplæring Voksne, født før , som har fullført grunnskolen eller tilsvarende, men som ikke har fullført videregående opplæring, har etter søknad rett til videregående opplæring. Voksne elever og lærlinger i videregående opplæring er her definert som personer i aldersgruppen fra og med henholdsvis 20 og 2 år. Voksne søkere eller deltakere i videregående opplæring etter tilbud/opplæringsløp. Andel kvinner.. oktober 2005 Tilbud/opplæringsløp Antall Andel kvinner Elever, 20 år og eldre ,0 Lærlinger, 2 år og eldre ,2 Søkere og deltakere tilbud tilpasset voksne ,6 Voksne som søker sluttkompetanse fra videregående opplæring ,8 Voksne søkere som har fått tilbud om opplæring ,7 Voksne med gjennomført og dokumentert realkompetansevurdering ,7 Elever i ordinære kurs, uten voksenstatus. 2 Inkluderer voksne i opplæring skoleåret 2004/2005 og pr.. oktober 2005, og voksne registrert i voksenopplæringsregistre som ikke har bestått sluttkompetanse eller avbrutt opplæringsløpet pr.. oktober Mer informasjon: 4

17 6.3. Folkehøgskoler Utdanningsopplysninger fra folkehøgskolene hentes direkte fra folkehøgskolene. Alle folkehøgskolene rapporterer sin kursvirksomhet på individnivå til SSB to ganger i året. Elever i folkehøgskoler. Totaltall og andel kvinner Andel I alt kvinner , , , , , ,7 Mer informasjon: og Folkehøgskoler. Deltakere på kortkurs. Totaltall og andel kvinner Andel I alt kvinner , , , , , ,4 Mer informasjon: 5

18 6.4. Studieforbund Studieforbundene sender årlig inn dataene til Statistisk sentralbyrås voksenopplæringsdatabase. Dataene blir levert på enkeltkursnivå og gir informasjon om antall deltakere fordelt på kjønn og alder, antall kurs fordelt på emner og i hvilken kommune kurset holdes og antall studietimer. En person kan være talt flere ganger dersom hun/han har deltatt på flere kurs. Studieforbund. Deltakere. Andel kvinner Antall deltakere Andel kvinner , , , , , ,6 Mer informasjon: Fjernundervisning Alle fjernundervisningsinstitusjonene som er godkjente, og som av den grunn får tilskudd av departementet, rapporterer sin kursvirksomhet til Statistisk sentralbyrås voksenopplæringsdatabase. I tillegg rapporterer Norsk Forbund for Fjernundervisning (NFF) oversikt over godkjente kurs, og informasjon om de forskjellige kursene; normerte studietimer, hovedemner osv. En person kan være talt flere ganger dersom hun/han har deltatt på flere kurs. Fjernundervisning. Kursfullføringer. Totaltall og andel kvinner I alt Andel kvinner , , , , , ,8 Mer informasjon: 6

19 6.6. Livslang læring i norsk arbeidsliv Data om livslang læring i norsk arbeidsliv er hentet fra Lærevilkårsmonitoren 2003 og Undersøkelsen er initiert og utformet av Forskningsstiftelsen Fafo. Data samles inn av SSB, som tileggsundersøkelser til Arbeidskraftsundersøkelsene. Andel sysselsatte år i norsk arbeidsliv som har deltatt i utdanning og opplæring, etter sektor og læringsformer og Prosent Læringsform I alt Andel sysselsatte år. Prosent Kommunal sektor Statlig sektor Privat sektor 2003 Formell videreutdanning Kurs og annen opplæring Læringintensivt arbeid Formell videreutdanning Kurs og annen opplæring Læringintensivt arbeid Omfatter alle former for opplæringsaktiviteter som ikke gir formell kompetanse. 2 Subjektivt mål på omfanget av uformell læring i det daglige arbeidet. Kilde: Lærevilkårsmonitoren 2003 og 2005/Arbeidskraftsundersøkelsen (AKU). Mer informasjon: og Andelen av opplæringstiltak, etter hvem som står for hoveddelen av opplæringen Prosent Studieforbund, fagforening, frivillig organisasjon 7 Andre 9 Privat skole eller kursarrangør 3 46 Virksomheter Offentlig skole eller utdanningsinstitusjon 8 7 Leverandører Kilde: Lærevilkårsmonitoren 2005/Arbeidskraftsundersøkelsen (AKU). Mer informasjon: 7

20 7. Utdanningsnivå i befolkningen SSBs register over befolkningens høyeste utdanning omfatter alle personer 6 år og over, bosatt i Norge per. oktober. Universitets- og høgskoleutdanning lavere nivå, universitets- og høgskoleutdanning høyere nivå. Totaltall og andel kvinner Universitets- og høgskolenivå, kort I alt Andel kvinner Universitets- og høgskolenivå, lang 2 I alt Andel kvinner , , , , , , , , , , , ,9 Omfatter høyere utdanning t.o.m. 4 år. 2 Omfatter høyere utdanning på mer enn 4 år, samt forskerutdanning. 3 Ny nivåinndeling data er ikke helt sammenlignbare med tidligere årganger. Mer informasjon: Andel av befolkningen 6 år og over med høyere utdanning, etter fylke Prosent Andel av befolkningen 6 år og over med høyere utdanning. Prosent 8,5-20,9 2,0-23,9 24,0-30,9 3,0-39,9 Landsgjennomsnitt: 24,8 Datakilde: Statistisk sentralbyrå Kartgrunnlag: Statens kartverk Nivåtallene er basert på nye definisjoner. 8

21 Andel av befolkningen år, etter utdanningsnivå, kjønn og land Prosent Minimum videregående skolenivå Minimum universitets- og høgskoleutdanning (inkludert doktorgrad) Norge 2 Slovakia Sveits USA Tyskland Østerrike Polen Storbritannia Canada Tsjekkia Danmark Japan Korea Luxembourg Sverige Ungarn New Zealand Finland Nederland Island Australia Gj.snitt i OECD Frankrike Belgia Irland Hellas Italia Spania Tyrkia Portugal Mexico Prosent 9 Menn Kvinner Prosent 2003-tall. 2 Omfatter også elever med kun ett års fullført utdanning på videregående nivå. 3 Studiekompetansegivende studieretninger på videregående nivå er ikke inkludert. Kilde: OECD. Mer informasjon:

22 8. Ressurser 8.. Pedagogisk personale og vitenskapelige ansatte Dataene for barnehager og årsverk er hentet fra KOSTRA. Dataene for lærere og elever for grunnskolen er hentet fra GSI. Dataene for lærere i videregående opplæring er hentet fra SSBs lærerstatistikk som bygger på tall fra Statens sentrale tjenestemannsregister (SST) og Sentralt tjenestemannsregister for skoleverket (STS) for årene For 2005 er Registerbasert personellrapportering i KOSTRA kilden. Dataene for vitenskapelige ansatte i høyere utdanning er hentet fra Database for statistikk om høgre utdanning (DBH). Årsverk i barnehager og barn per årsverk Årsverk Barn Barn per årsverk , , , , ,4 Styrere, pedagogiske ledere og assistenter er inkludert. Kilde: KOSTRA. Mer informasjon: Undervisningsårsverk i grunnskolen og elever per undervisningsårsverk Årsverk Elever Elever per årsverk , , , , ,2 Årsverk utført av administrasjon og assistenter og andre oppgaver er ikke medregnet. Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI). Mer informasjon: og Årsverk i videregående opplæring og elever per årsverk Årsverk Elever Elever per årsverk , , , , ,0 Årsverk til undervisning, administrasjon og andre oppgaver er inkludert. 2 Private/frittstående skoler er ikke inkludert i tallene. Kilde: : Statens sentrale tjenestemannsregister (SST) og Sentralt tjenestemannsregister for skoleverket (STS) : Registerbasert personellrapportering i KOSTRA. Mer informasjon: 20

23 Årsverk i undervisnings-, forsknings- og formidlingsstillinger og registrerte studenter per årsverk i høyere utdanning, etter institusjon Institusjon Årsverk i undervisnings-, forsknings- og formidlingsstillinger Registrerte studenter Registrerte studenter per årsverk , , , ,7 I alt ,9 Universiteter i alt ,0 Vitenskapelige høgskoler i alt ,7 Statlige høgskoler i alt ,4 Kunsthøgskoler i alt ,6 Kilde: Database for statistikk om høgre utdanning (DBH). Mer informasjon: Andel kvinner av pedagogisk personale/vitenskapelige ansatte, etter skoleslag/institusjon Prosent Prosent Barnehager Grunnskoler 2 Videregående opplæring 3 Høgskoler Universiteter og vitenskapelige høgskoler Styrere, pedagogiske ledere og assistenter er inkludert. 2 Årsverk utført av administrasjon og assistenter og andre oppgaver er ikke medregnet. 3 Årsverk til undervisning, administrasjon og andre oppgaver er inkludert. Private/frittstående skoler er ikke inkludert i tallene. Kilde: Barnehage: KOSTRA. Grunnskole: GSI. Videregående opplæring: Registerbasert personellrapportering i KOSTRA. Universiteter og høgskoler: Database for statistikk om høgre utdanning (DBH). Mer informatsjon: og 2

24 8.2. Økonomi Offentlig forvaltnings totale utgifter til utdanning, omfatter utgifter i statlige, kommunale og fylkeskommunale forvaltningsorganer hvor hovedhensikten eller formålet er utdanning. Basis er det sentrale statsregnskapet og de enkelte kommune- og fylkeskommuneregnskaper. Andel utgifter til ulike utdanningsområder av offentlig forvaltnings totale utgifter Prosent Prosent Andre utgifter til utdanning Universitet og høgskoler Videregående skoler Grunnskoler * 2005* Dette inkluderer utgifter til:. Utdanning uavhengig av nivå ( f.eks. utgifter til voksenopplæring) 2. Tjenester tilknyttet utdanning (f.eks. utgifter til mat, innkvartering, lege- og tannlegeutgifter) 3. Utdanning ellers (f.eks. administrasjon, koordinering og overvåkning/oppfølgning av utdanningsplaner, budsjetter). Mer informasjon: Offentlig forvaltning. Driftsutgifter til utdanning, etter utdanningsområder priser Millioner kroner Millioner kroner Grunnskoler Universiteter og høgskoler Videregående skoler Andre utgifter * Justert for endringer i pensjonsavgiften. 2 Dette inkluderer utgifter til:. Utdanning uavhengig av nivå ( f.eks. utgifter til voksenopplæring) 2. Tjenester tilknyttet utdanning (f.eks. utgifter til mat, innkvartering, lege- og tannlegeutgifter) 3. Utdanning ellers (f.eks. administrasjon, koordinering og overvåkning/ oppfølgning av utdanningsplaner, budsjetter). Kilde: Offentlig finanser (SSB). Mer informasjon: 22

25 KOSTRA (Kommune-Stat-Rapportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir informasjon om kommunal og fylkeskommunal virksomhet. Fra 200 har alle kommuner og fylkeskommuner vært med i KOSTRA, halvparten av dem for første gang. Utgiftsbegreper: Korrigerte brutto driftsutgifter viser driftsutgifter til kommunenes egen tjenesteproduksjon. Brutto driftsutgifter viser driftsutgifter til kommunens egen tjenesteproduksjon + kjøp av tjenester fra andre. Kommunale utgifter til grunnskoleopplæring. Utvalgte nøkkeltall 2005 Landsgjennomsnitt Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole, per elev herav undervisning herav skolelokaler og skyss Brutto driftsutgifter til skolefritidsordningen, per elev Brutto driftsutgifter til grunnskoleopplæring for voksne, per deltaker Kilde: KOSTRA. Mer informasjon: Korrigerte brutto driftsutgifter til videregående opplæring per elev, etter studieretningstype og fylke Utgifter per elev Allmennfaglig studieretning Yrkesfaglig studieretning Landsgjennomsnitt Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Romsa Finnmark Finnmárku Kilde: KOSTRA. Mer informasjon: 23

26 Regnskapstallene for universitets- og høgskolesektoren er hentet fra Database for statistikk om høgre utdanning (DBH) og viser institusjonens totale utgifter uavhengig av finansieringskilde. Utgifter til universitets- og høgskolesektoren, registrerte studenter og utgifter per student etter institusjonstype Institusjon Utgifter. 000 kr Registrerte studenter Utgifter per student. 000 kr I alt Universiteter i alt Vitenskapelige høgskoler i alt Statlige høgskoler i alt Kunsthøgskoler i alt Private institusjoner er ikke inkludert. Kilde: DBH. Mer informasjon: 24

27 Statistisk sentralbyrå Oslo: Kongens gate 6 Postboks 83 Dep Oslo Telefon: Telefaks: Kongsvinger: Oterveien Kongsvinger Telefon: Telefaks: E-post: ssb@ssb.no Internett: ISBN