Vest-Agder fylkeskommune 1

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Vest-Agder fylkeskommune 1"

Transkript

1 Vest-Agder fylkeskommune 1

2 Økonomiplan Dette hefte er inndelt slik DEL 1: ØKONOMIPLAN DEL II: ÅRSBUDSJETT DEL III: FORDELT ÅRSBUDSJETT

3 Økonomiplan DEL I: ØKONOMIPLAN VEST-AGDER EN DRIVKRAFT FOR UTVIKLING 1 Fylkesrådmannens forord 1 SAKSPROTOKOLL 2 Sammendrag 6 Bakgrunn for økonomiplanen 8 Strategisaken 2012 (FT 26/12) 9 HOVEDOVERSIKTER 11 Økonomiplan Investeringer Hovedpunkter i regjeringens forslag til statsbudsjett for Langtidsbudsjettet 17 Investeringer 18 FINANS 19 UTVIKLINGSTREKK I VEST-AGDER 21 Klima: Høye mål lave utslipp 21 Det gode liv: Agder for alle 21 Utdanning: Verdiskaping bygd på kunnskap 24 Kommunikasjon: De viktige veivalgene 25 Kultur: Opplevelser for livet 27 RAMMEOMRÅDENE 29 Utdanning 29 Tannhelsetjenesten 37 Regionale tjenester 39 Fellesfunksjoner 52 DEL II: ÅRSBUDSJETT DEL III: FORDELT ÅRSBUDSJETT

4 Økonomiplan Vest-Agder en drivkraft for utvikling Fylkesrådmannens forord I lys av krisen i Europa og de utfordringene mange av landsdelens bedrifter og kommuner står overfor, er Vest-Agder fylkeskommunes utfordringer overkommelige. Likevel har høstens budsjettarbeid har vært mer krevende enn på mange år. De faktorene vi har hatt med oss inn i arbeidet med å utarbeide dette dokumentet er følgende: Regionplanens fem områder gir klare føringer for hva som er viktig for å utvikle landsdelen Rammetilskuddet fra staten dekker ikke de reelle kostnadsøkningene Fylkestinget vedtok desember 2011 at driften skal effektiviseres Vest-Agder fylkeskommune skal få flere elever gjennom videregående opplæring uten at tilskuddet fra staten økes Nye vedlikeholdskontrakter for veiene våre er langt dyrere enn gamle kontrakter Utfordringen er derfor ikke lenger å holde driften på et stramt nivå for å få rom til de tiltak som prioriteres. Nå handler det om å få en hel organisasjon med på å redusere driften og analysere om vi gjør de riktige tingene, for å få penger til å fortsette med kjerneoppgavene våre på et riktig nivå. Det har derfor vært en omfattende gjennomgang av hele Vest-Agder fylkeskommune, der alle ledere med budsjettansvar har vært intervjuet. Prosessen har vært forankret etter Hovedavtalen Del B 1-4 Omstilling og utvikling. Regionplan Agder 2020 er helt klar på at kompetanse er det viktigste bidraget for at landsdelens arbeidsliv skal få god og riktig arbeidskraft og at den enkelte får kompetanse som gir arbeid og dermed mulighet til å klare seg selv. Dette betyr mye for å kunne leve det gode livet på Agder. Fylkestingets vedtak om å øke gjennomføringsgraden i videregående opplæring krever økte ressurser. Da må det vurderes om det er andre måter å drive vår videregående opplæring på som fører til at flere gjennomfører videregående opplæring. Mandal videregående skole får sin nødvendige oppgradering i denne økonomiplanperioden. Det foreslås at planene om investeringer på Søgne videregående skole sees i sammenheng med hvor den neste skolen i kristiansandsregionen skal komme. Det vil kreve flere elever på Søgne videregående skole for å forsvare en større investering. Den offentlige tannhelsetjenesten fortsetter sitt arbeid med å øke produktiviteten og kvaliteten uten at bevilgningene er økt. Det er gledelig at arbeidet gir gode resultater. Det er krevende å realisere målsettingen om å være en bedre veieier enn staten når kostnadene til vedlikehold stiger langt mer enn den generelle kostnadsøkningen. Dersom Vest-Agder fylkeskommune skal forvalte veikapitalen på en forsvarlig måte, bør midler overføres fra investeringer til drift. Det har de siste ti årene vært en formidabel utbygging av kulturbygg og kulturelle møteplasser i Vest-Agder. Vest-Agder fylkeskommune har vært en viktig bidragsyter til dette. Det er ønskelig at Flekkefjord også får på plass sitt regionale kulturhus for å gjøre satsingen komplett i Vest-Agder. I årene fremover vil det derfor ikke være store investeringsmidler til dette formålet. Like viktig er det nå å medvirke til at det blir en god drift av disse flotte kulturbyggene. Tine Sundtoft fylkesrådmann 08. november 2012 Vest-Agder fylkeskommune 1

5 Økonomiplan SAKSPROTOKOLL Økonomiplan Fylkestinget behandlet saken i møte , sak 70/12. Votering Kleppes verbalforslag falt med 33 mot 1 stemme. Ved alternativ votering mellom fylkesutvalgets innstilling og fellesforslaget fra Ap, SV, Sp, fikk fylkesutvalget innstilling 22 stemmer, mens fellesforslaget fikk 12 (Ap, SV, Sp, Dem.). Fylkesutvalgets innstilling ble dermed vedtatt. Vedtak 1. Fylkestinget vedtar fylkesutvalgets forslag til økonomiplan , med de mål og strategier i økonomiplanperioden som fremgår av tekstdelen til økonomiplan for , sidene 1 til Forslaget til økonomiplan innebærer følgende økonomiske rammer (i 2013-kr): 2.1 Inntekter driftsbudsjettet Tall i 1000 kr Skatt og rammetilskudd Konsesjonskraftinntekter Mva.-komp. Investering Kapitalutgiftsrefusjon skolebygg, transporttiltak Sum fellesinntekter Renteinntekter SUM Inntekter Utgifter driftsbudsjettet Rammeområder (tall i 1000 kr) Folkevalgte, styrings- og kontrollorgan Utdanning Tannhelse Regionale tjenester Regional utvikling Stabsenheter og fellestjenester Korreksjon for fordelte kapitalutg Sum utgifter på rammeområder Renteutgifter Avdrag på lån Netto finansutgifter SUM utgifter Vest-Agder fylkeskommune 2

6 Økonomiplan Finansiering av investeringer og avsetning til disposisjonsfond Tall i 1000 kr Inntekter driftsbudsjettet Utgifter driftsbudsjettet Netto driftsresultat Finansiering av investeringer Avsetning til disposisjonsfond SUM mer/mindreforbruk Investeringsformål Tall i kr Utdanning Miljø- og klimatiltak skolebygg Mandal videregående skole Søgne videregående skole Tannhelse Fylkesveier Listerpakken, fylkesvei Samferdselspakke Kristiansand Fv 45 i Sirdal (VAFs andel) Øvrige veiinvesteringer SUM fylkeskommunen Finansiering av investeringer Tall i 1000 kr Overføring av midler fra driftsbudsjettet Momskompensasjon investeringer Momskompensasjon investeringer, bompengefinansierte Bompenger mv Bruk av disposisjonsfond Lån i lånefondet Sum finansiering Momskompensasjon for budsjetterte investeringer brukes i henhold til fylkestingets forutsetning til avkorting av låneopptak i økonomiplanperioden. Investeringene fratrukket momskompensasjonen, evt. tilskudd og overføring av driftsmidler, finansieres ved lån i lånefondet. Det beregnes en intern rente som Vest-Agder fylkeskommune 3

7 Økonomiplan tilsvarer gjennomsnittlig innlånsrente i lånefondet. Lånet avdras maksimalt som investeringens levetid. Fylkesrådmannen gis fullmakt til alternativt å velge midlertidig eller varig intern finansiering på tilsvarende vilkår. Budsjettert driftsfinansiering og annen finansiering skal benyttes før lånemidler. 3. På tross av strammere økonomiske rammer, er det prioritert å budsjettere med et relativt høyt positivt netto driftsresultat i økonomiplanperioden. På denne måten er det mulig å holde et fortsatt høyt investeringsnivå. På sikt er det økonomisk fornuftig å redusere fylkeskommunens høye gjeldsgrad. Fylkestinget vil generelt prioritere å bruke udisponert og innsparte midler til finansiering av vedtatte prosjekter, spesielt på investeringsbudsjettet. 4. Det oppføres bevilgning til ny skole i Søgne etter at skoleutbyggingen i Mandal er fullført, med kr 1 mill i 2015 og kr 5 mill i Budsjettposten "Miljøtiltak skolebygg" utvides til å hete "Miljø- og klimatiltak skolebygg" for å bl.a. omfatte utfasing av oljefyranlegg. 6. Bevilgning til øvrige fylkesveier og til "ikke avklarte prosjekter i Listerregionen" slås sammen til en post med følgende beløp hvert år: 2013 kr 65 mill 2014 kr 75 mill 2015 kr 70 mill 2016 kr 70 mill Midlene skal benyttes til å realisere aktuelle prosjekter som ikke dekkes via bompengepakkene (Lister og Kristiansand). 7. Lister v.g. skole avdeling Lyngdal: Det bevilges midler til fortsatt tilbud på Musikk, dans og drama med kr i 2013 og deretter kr 2.2 mill hvert av årene Fagskolen i Kristiansand: Det bevilges midler til fortsatt tilbud på en ekstra deltidsklasse med kr i 2013 og deretter kr 1 mill i hvert av årene Maritim utdanning i Kristiansand: Det bevilges kr til utdanningstilbudet Sjøkurs for 2013 og deretter kr i hvert av årene Agder Kollektivtrafikk as Det tilleggsbevilges kr 1 mill for hvert år i økonomiplanperioden 11. Vest-Agder idrettskrets/kia Det tilleggsbevilges kr for hvert år i økonomiplanperioden for å styrke folkehelsearbeidet Vest-Agder fylkeskommune 4

8 Økonomiplan Flekkefjord kulturhus Støtten til nytt kulturhus avgrenses til kr 30 mill for å komme mer på linje med støtte til andre tilsvarende bygg. 13. Økte veiinvesteringer i 2013 (kr 13) mill finansieres ved bruk av disposisjonsfond. Investeringsøkningene de øvrige år finansieres med halvparten økt opplåning og halvparten bruk av disposjonsfond (kr 20 mill til vei) 2015 (kr 21 mill til vei + 1 mill til Søgne videregående skole) 2016 (kr 40 mill til vei + 5 mill til Søgne videregående skole) 14. Økte driftsutgifter til utdanning, Sjøkurs, idrett, kollektivtrafikk samt økte netto finansutgifter dekkes ved redusert avsetning til disposisjonsfond det enkelte år. 15. Fylkeskommunen vil i løpet av 1. halvår 2013 kartlegge inngåtte avtaler og forpliktelser knyttet til årlig støtte/tilskudd til ulike formål bevilget av Vest-Agder fylkeskommune. 16. Fylkestinget ber om å få en sak hvor fakta rundt dette belyses, senest i forbindelse med strategisaken i fylkestinget i juni. Eventuelle konkrete endringer vedtas enten i denne sammenheng eller i separat sak senere på høsten. 17. I tildelingsbrev og annen korrespondanse vedr. økonomiske tilskudd for 2013 gjøres tilskudds-/støttemottakerne oppmerksomme på denne gjennomgangen og informeres om at denne gjennomgangen kan medføre endret tilskudd/støtte, dog tidligst med virkning fra budsjettåret 2014 av. Stemmeforklaring fra Anne Margrethe Larsen (V): Venstre har i budsjettforhandlinger om fellesforslaget aktivt gått inn for 40 mill. kr til regionalt kultursenter i Flekkefjord, men registrerer at vi representerer et mindretall. Da vi ønsker å vise ansvarlighet i forhold til inngått budsjettavtale, støtter vi fellesforslaget, men vil fortsatt støtte forslag på 40 mill. kr i sak nr. 79. Vest-Agder fylkeskommune 5

9 Økonomiplan Sammendrag Fylkesrådmannens forslag til økonomiplan tar utgangspunkt i vedtatt økonomiplan (FT 73/11), strategisaken 2012 (FT 26/12) og statsbudsjettet for I sitt budsjettforslag har fylkesrådmannen vektlagt følgende: Oppfølging av arbeidet med Regionplan Agder Arbeidet med effektivisering av fylkeskommunens interne drift, som ble initiert i budsjettvedtaket for 2012, er godt i gang. Det er foretatt konkrete kutt i driftsrammene i fylkeskommunens sentraladministrasjon på 8,1 mill. kr. Budsjettet er meget stramt. For å dekke reell lønnsvekst bl.a. i skolesektoren, er budsjettet gjort opp med et underskudd på i overkant av 5 mill. kr. Dette medfører ytterligere behov for innsparing på driften i 2013: Fylkesrådmannen velger å skjerme de videregående skolene og legger opp til å spare ytterligere 5 mill kr. i sentraladministrasjonen i Det innføres full stillingsstopp i sentraladministrasjonen, og refusjoner for sykefravær vil ikke kunne disponeres fritt av enhetene. Det fokuseres fortsatt på sikring av veikapitalen og satsing på vedlikehold og investering i fylkesveier. Bevilgningen til drift og vedlikehold av fylkesvei deflatorjusteres. Når det gjelder fylkesveiinvesteringer videreføres nivået som ble lagt i økonomiplan for Innenfor videregående opplæring holdes fokus på økt gjennomføring, oppmerksomhet på elever som står i fare for å falle ut av skolen, og økt lærelyst for alle. I 2013 er budsjettet styrket med 4 mill. kr til byrdefull undervisning. Disse midlene styrker skolens arbeid på økt gjennomføring. For å opprettholde det høye antallet læreplasser som er nødvendig for å øke gjennomføringsgraden, er det behov for ytterligere 5 mill. kr i 2013 og en videre økning i økonomiplanperioden. Disse midlene må hentes inn ved å fortsette effektiviseringen av fylkeskommunens drift. I 2013 vil Vest-Agder fylkeskommune 6 fylkesrådmannen sette i gang et arbeid med å vurdere antall undervisningssteder, blant annet ved Lister videregående skole, øvrig skolestruktur og struktur på programtilbudet til elevene. De økonomiske rammene til regional utvikling videreføres med 13,5 mill. kr, men uten lønns- og prisjustering. Opprettholdelse av nivået på tilskuddet til kollektivtrafikken. Videreføring av ramme og produktivitetsvekst i tannhelsetjenesten. Fortsatt høyt nivå på driftsfinansiering av investeringsprosjekter. Vedlikehold og utvikling av eksisterende bygningsmasse. Alle områder er styrket med reell lønnsvekst for fylkeskommunalt ansatte. Da sentralt lønnsoppgjør i 2012 ble vesentlig høyere enn det som blir kompensert gjennom statsbudsjettet, medfører dette store utfordringer ved saldering av budsjettet. Områdene er derfor bare unntaksvis kompensert for øvrig lønns- og prisvekst. Innenfor utdanningssektoren er budsjettet for 2013 styrket også i forhold til elevvekst. Antallet åringer har økt med 169, og dette forutsetter opprettelse av flere grupper i skolene. Lønns-og prisjusteringen i statsbudsjettet vekter lønnsøkning med 2/3 og prisøkning med 1/3. Budsjettet til de videregående skolene består gjennomsnittlig av 95 pst. lønnskostnader. Videregående opplæring må derfor styrkes med mer enn lønns- og prisjusteringen i statsbudsjettet, for å opprettholde dagens tilbud og driftsnivå. Det er prioritert å videreføre nivået på fylkesveiinvesteringer på samme nivå som i 2012, selv om dette fører til økende belastning på driftsbudsjettet i form av renter og avdrag. Rammen til investeringer i vei ble i statsbudsjettet for 2012 redusert med 15,1 mill. kr i forbindelse med merverdiavgift knyttet til bompengeprosjekter. Denne reduksjonen er videreført i statsbudsjettet for Fylkeskommunens driftsfinansiering av investeringer er ikke så høy som forutsatt i

10 Økonomiplan økonomiplan for , men likevel høyere enn 2012-nivå. Det har ikke vært mulig å avsette hele beløpet på 47,8 mill. kr som tildeles over statsbudsjettet til formålet. Nivået foreslås økt i årene Fylkesrådmannens forslag til investeringsramme i 2013 medfører vesentlig høyere låneopptak enn årets avdrag. Dette gjør at fylkeskommunens lånegjeld øker. Denne utviklingen må bremses ved å øke andelen driftsfinansiering av investeringer i årene fremover. Det er nødvendig å redusere fylkeskommunens sårbarhet for økt rentenivå. En renteøkning på bare en pst., vil føre til økte rentekostnader på 13,3 mill. kr i I tillegg fører økende gjeld til kostnadsøkning på driftsbudsjettet i forbindelse med at kostnadene både til renter og avdrag øker hvert år. Begge disse forholdene bidrar til å redusere fylkeskommunens handlefrihet og mulighet for å opprettholde aktivitetsnivået. Fra og med årsbudsjettet for 2011 ble det uttrykt ønske om å ta grep om dette, og fylkesrådmannen ønsker å videreføre prinsippet om at låneopptak skal være på samme nivå som, eller lavere enn budsjetterte avdrag. På denne måten holdes fylkeskommunens gjeldsnivå konstant. Selv om lånerenten nå er på et lavt nivå, ventes en gradvis renteøkning. Omtrent 2/3 av fylkeskommunens låneportefølje er bundet i obligasjons- og fastrentelån. Driftsrammen for 2013 er meget stram, og medfører behov for å redusere aktiviteten og fokusere på kjerneområder, fremfor nye prosjekter og aktiviteter. Driftsbudsjettet for 2013 innebærer følgende endringer i forhold til nivået i 2012: Utdanningssektoren Total økning i total driftsramme er 63 mill. kr. Av dette utgjør ca. 33,3 mill. kr lønns- og prisvekst (3,3 pst.). Reell lønnsvekst utover dette utgjør ca. 10,8 mill. kr. I tillegg kommer ca. 21,1 mill. kr i forbindelse med økt aktivitet i de videregående skolene på grunn av elevvekst. Økning i forbindelse med byrdefull undervisning utgjør 4 mill. kr. Renter og avdrag øker med 0,7 mill. kr. Ut over dette har det vært nødvendig å øke rammen med ytterligere 3,7 mill. kr for å dekke økte satser på lærlingtilskudd og økte kostnader ifm. flere privatister. Det er gjennomført effektiviseringstiltak i seksjonene i utdanningsavdelingen, noe som har medført en innsparing på ca. 1,4 mill kr. i Det påregnes en økning i antall lærlinger i 2013, men det har ikke vært mulig å øke budsjettet tilstrekkelig i forhold til dette. Underdekning på lærlingbudsjettet i 2013 er beregnet til ca. 5 mill. kr. For å dekke dette, må en i 2013 arbeide videre med effektivisering av videregående opplæring, blant annet vil en arbeide for en mer effektiv skolestruktur i listerregionen. De videregående skolene er fortsatt pålagt en effektivisering på 1 pst, og i 2013 vil dette utgjøre ca. 7,4 mill. kr. Regionale tjenester Total rammestyrking er på 29,6 mill. kr. Av dette utgjør 18,2 mill. kr lønns- og prisvekst (3,3 pst.). Strategi- og utviklingsenheten er flyttet fra Fylkesrådmannens stab til Regionalavdelingen. Reell lønnsvekst i avdelingen er på ca. 1,9 mill. kr. Renter og avdrag øker med 6,9 mill. kr selv om lånerenten reduseres. Rammen er også justert med ca. 0,8 mill. kr som tilsvarer fylkeskommunens andel av økningen i statsbudsjettet til institusjonene i Kilden. Budsjettet til drift og vedlikehold av fylkesvei, fylkesveiferjer, skoleskyss, båtruter og tilskuddet til AKT AS, er økt med 3,3 pst., til sammen 13,1 mill. kr. I tillegg er tilskuddet til AKT AS økt med 0,67 mill. kr til setebelter i forbindelse med lovendringen for sikring av elever i skolebuss. Budsjettet til TT-transport videreføres på samme nivå som 2012, og ordningen vil bli evaluert 1. halvår Budsjettet gir ikke full dekning av reell kostnadsvekst verken innenfor kollektivtrafikk eller drift og vedlikehold av fylkesvei. Vest-Agder fylkeskommune 7

11 Økonomiplan Det er gjennomført effektiviseringstiltak i seksjonene i regionalavdelingen, noe som har medført en innsparing på ca. 3,3 mill kr. i Regionalutvikling: Rammen er holdt uendret i forhold til 2012, på 13,5 mill. kr. Tannhelsetjenesten Total styrking er på ca. 5,2 mill. kr i forhold til I tillegg til dekning av lønns- og prisvekst på 2,7 mill. kr (3,3 pst.), er rammen økt med 2,2 mill. kr for å dekke reell lønnsvekst utover dette. Økte kostnader til husleie og felles byggforvaltning utgjør 0,3 mill. kr. Tannhelsetjenesten er også pålagt et effektiviseringskrav på 0,5 pst, noe som utgjør 0,4 mill. kr i Stabsenheter og fellesfunksjoner Området er redusert med 15,4 mill. kr. Lønns- og prisvekst (3,3 pst.) på rammen utgjør 4 mill. kr. Strategi- og utviklingsenheten er flyttet til Regionalavdelingen. Renter og avdrag er redusert med 1,8 mill. kr. Udekket lønnsvekst innenfor de videregående skolene medfører behov for å spare 5,2 mill kr. i sentraladministrasjonen i Dette gjøres ved å holde stillinger vakante ved fratreden og sykefravær. Det er gjennomført effektiviseringstiltak i enhetene i fylkesrådmannens stab, noe som har medført en innsparing på ca. 3,6 mill. kr i Politisk område Området videreført med en mindre økning på 0,3 mill. kr i Det er gjort interne omfordelinger innenfor området, i henhold til reelt forbruk i For fylkesrevisjonen og kontrollutvalget, er det lagt inn samme beløp som er vedtatt i kontrollutvalget. Investeringer Investeringene innen skolesektoren er i hovedsak videreført som forutsatt i økonomiplanen for Miljøtiltak skolebygg videreføres med en bevilgning på 5 mill. kr. Byggeprosjektet ved Mandal videregående skole følges opp i henhold til gjeldende økonomiplan. For å sikre kostnadseffektiv fremdrift i prosjektet i 2013, foreslår fylkesrådmannen at en sammen med planlagt låneopptak, overfører ubrukte prosjektmidler fra 2012, avsetter merinntekten på driftsbudsjettet for 2012 samt utløser resten av 2013-rammen fra disposisjonsfondet. Det er ikke økonomisk rom for å igangsette byggeprosjekter ved to videregående skoler samtidig i økonomiplanperioden. Derfor ses prosjektet ved Søgne videregående skole i sammenheng med en større utredning av behov for skolelokaler i kristansandsregionen, som fremmes for politisk behandling i Investeringer i fylkesvei er videreført med 105,8 mill. kr i Dette er som planlagt nivå i økonomiplan for , med noen mindre korrigeringer innenfor bompengeprosjektene. Øvrige veiinvesteringer er økt med 7 mill. kr, det samme som budsjettet ble redusert med ved rapportering for 2. tertial Fylkeskommunen avsetter i mill. kr mer enn det som er tildelt til investeringsformål i statsbudsjettet. Bakgrunn for økonomiplanen Vest-Agder fylkeskommune har følgende visjon: en drivkraft for utvikling Fylkeskommunes virksomhet skal bygge på tre kjerneverdier: Folkestyre - som preges av åpenhet, dialog, medbestemmelse. Kompetanse - som preges av kunnskap og kvalitet. Samarbeid - som preges av mangfold, handlekraft og resultater. Økonomiplanen, sammen med årsbudsjettet, inngår som en del av fylkeskommunens plansystem. Sammen med Regionplan Agder 2020, virksomhetsplaner og andre vedtatte planer, danner økonomiplan og årsbudsjett føringer for arbeidet i fylkeskommunen. Vest-Agder fylkeskommune 8

12 Økonomiplan Økonomiplanen omhandler langsiktige mål og strategier som fylkeskommunen jobber mot i perioden , samt overordnede utviklingstrekk og rammebetingelser for fylkeskommunen. Økonomiplanen vedtas av fylkestinget. Årsbudsjettet er en detaljert plan over første år i økonomiplanperioden, og inneholder tilpasning til budsjettrammen for Årsbudsjettet vedtas av fylkestinget. Fordelt årsbudsjett er en beskrivelse av driftsområdene og planlagt aktivitet i Fordelt årsbudsjett vedtas av fylkesutvalget, hovedutvalgene og administrasjonsutvalget, i henhold til reglementet for delegering i budsjettsaker. Organisering av arbeidet med økonomiplanen Økonomiplanarbeidet i fylkeskommunen starter med at driftsenheter, seksjoner og enheter får anledning til å komme med innspill til strategisaken. Fellestillitsvalgte inviteres også til å komme med innspill til strategisaken. Etter vedtak i strategisaken starter fylkeskommunens utarbeidelse av årsbudsjett for 2013 og økonomiplan for Forutsetninger Det har vært fokusert på å budsjettere med de kostnadene som er bundet på kort sikt. Alle budsjetter er justert for å dekke faktisk lønnsvekst og fokus har vært på opprettholdelse av dagens aktivitet innenfor områdene. På grunn av meget stramme rammer i 2013, har det vært nødvendig å foreta kutt i enkelte driftsrammer, i tillegg til at stillinger i sentraladministrasjonen i størst mulig grad holdes vakante ved fratreden og sykefravær. Driftskostnadene i sentraladministrasjonen og i tannhelsetjenesten er kuttet i henhold til fylkestingets vedtak om effektivisering. I tillegg er 1 pst. effektivisering av budsjettene på de videregående skolene videreført. Strategisaken 2012 (FT 26/12) I strategisaken ble det gjort følgende vedtak: 1. Vest-Agder fylkeskommune følger opp vedtatte mål i Regionplan Agder 2020, og følger opp regional planstrategi som vedtas høsten Fylkeskommunen prioriterer oppfølging av samarbeidsavtalene med kommunene. Behovet for lærlingplasser bør konkretiseres for den enkelte kommune. 3. Det må utarbeides løsninger for finansiering av kollektivtrafikk etter eventuelt bortfall av belønningsmidler fra staten. Videre satsing på kollektivtrafikken må styrkes. 4. Den forventede kostnadsøkningen på drift og vedlikehold av fylkesveier, samt innenfor vedlikehold av broer, tunneler og skredsikring, medfører behov for prioritering av standard og trafikk, og for økt budsjettramme til vedlikehold. 5. Intensivere satsing på økt gjennomføring i videregående skole, f.eks ved økt bruk av sommerkurs, mer praksis i yrkesfagene og bedre rådgivning. 6. Standarder og rutiner som sikrer bedre opplæring og tettere oppfølging, skal implementeres og følges opp på alle videregående skoler. Toårig løp innen studiespesialisering og utvidet tilbud i fremmedspråk må utredes. 7. Byggeprosjektet ved Mandal videregående skole prioriteres i økonomiplanperioden. 8. Det tilstrebes å opprettholde nivået på fylkesveiinvesteringer. Det innarbeides et beløp i størrelsesorden 5 mill. kr til asfaltering av grusveier. 9. Det utarbeides forslag til innsparing i henhold til fylkestingets vedtak om effektivisering. 10. Det budsjetteres med netto driftsresultat på 3,5 til 5,5 pst. i hele økonomiplanperioden. 11. Det legges opp til minst like stor andel driftsfinansiering av investeringsprosjekter som inneværende budsjettår, og gjeldsgraden økes ikke utover 2012-nivå. 12. Fagskolens virksomhet styrkes. For skoleåret 2013/14 igangsettes en ekstra deltidsklasse. Vest-Agder fylkeskommune 9

13 Økonomiplan Før utbygging av Søgne videregående skole trengs økt elevtall. Det vises til fylkestingets vedtak 70/11 om utredning av hvordan elevtallet kan økes. Fylkestinget ber HKU vurdere tilbud om studiespesialisering ved skolen. 14. Sammenhengende opplæringsrett må utredes. 15. I årene frem til 2020 bygges det opp et beredskapsfond til veivedlikehold i størrelsesorden 40 mill. kr gjennom årlige budsjettavsetninger. Det må lages egne retningslinjer for disponeringen av fondet. 16. Økt tilskudd til skoletilbudet Sjøkurs tas opp i budsjettet for 2013 etter at saken er utredet. 17. Bevilgningene til kulturinstitusjonene og frivillig sektor skal minst kompenseres for lønns- og prisveksten. Vest-Agder fylkeskommune 10

14 Økonomiplan Hovedoversikter Økonomiplan Mill. kr Felles inntekter 2012 *) Frie inntekter , , , , ,3 Konsesjonskraft -22,0-18,0-17,0-17,0-17,0 Mva-kompensasjon investeringer **) -64,4-40,0-30,0-6,0-6,0 Rentekompensasjon skolebygg og transporttiltak -11,4-8,9-10,2-11,3-12,3 Sum fellesinntekter , , , , ,6 Utgifter Folkevalgte styrings- og kontrollorgan 17,7 18,0 17,5 18,0 17,5 Utdanning 1 009, , , , ,3 Tannhelse 82,1 87,3 87,3 88,0 87,7 Regionale tjenester 552,8 583,7 586,6 587,2 590,3 Regional utvikling 13,5 13,5 13,5 13,5 13,5 Stabsenheter og fellestjenester 122,5 107,0 105,7 111,1 111,1 Sum driftsutgifter 1 798, , , , ,4 Fordelte kapitalkostnader -107,8-113,4-120,7-123,2-130,0 Brutto driftsresultat -194,5-186,7-192,6-174,7-187,2 Finansutgifter/-inntekter 98,8 101,6 109,4 113,0 121,5 Netto driftsresultat -95,8-85,0-83,2-61,6-65,7 Driftsresultat i pst. av frie inntekter 5,34 4,50 4,36 3,21 3,41 Overføres til investeringsbudsjettet 31,0 40,0 47,0 47,0 47,0 Mva-komp til investeringsbudsj. til finansiering av investeringer **) 64,4 40,0 30,0 6,0 6,0 Avsetning disp. fond 0,4 5,0 6,2 8,6 12,7 (Innsparingskrav ifm. effektivisering) 0,3 8,1 11,9 13,7 *) Opprinnelig budsjett 2012 **) Mva-kompensasjonen skal brukes til avkorting av låneopptak vedr. investeringer Vest-Agder fylkeskommune 11

15 Økonomiplan Investeringer Sum ramme ) Renteforutsetning 4,2 3,8 4,1 4,0 4,6 Mill. kr Utdanning Miljø- og klimatiltak i skolebygg 15,8 5,0 5,0 5,0 5,0 Vennesla videregående skole nybygg 31,0 25,6 Mandal videregående skole prosjekt 229,3 10,0 128,0 88,0 1,3 Søgne videregående skole prosjekt 1,0 5,0 Øvrige skoleprosjekter overført fra ,0 Sum utdanning 55,4 133,0 93,0 7,3 10,0 Tannhelse Nye tannklinikker 1,3 4,0 Sum tannhelse 1,3 4,0 Regional Listerpakken 2) 79,0 94,6 98,5 12,0 Samferdselspakke I kristiansandsregionen/vågsbygdveien 2) 416,0 162,5 92,0 27,0 40,0 Fv 45 i Sirdal 20,5 15,0 5,5 Øvrige veiinvesteringer 59,9 65,0 75,0 70,0 70,0 Sum regional 554,9 322,1 280,5 109,0 115,5 Sum fylkeskommunen 611,6 455,1 377,5 116,3 125,5 Finansiering: Mva-komp. 12,2 25,0 18,0 3,0 3,0 Mva-komp. bomp.fin. investeringer 28,5 15,0 12,0 3,0 3,0 Bompenger mv. 3) 447,5 203,3 179,5 12,0 15,0 Driftsmidler 37,6 40,0 47,0 47,0 47,0 Bruk av disposisjonsfond/fjorårets mindreforbruk 72,0 10,0 11,0 22,5 Lån i lånefondet 85,8 99,8 111,0 40,3 35,0 Sum finansiering 611,6 455,1 377,5 116,3 125,5 Avdrag 59,7 62,6 64,3 68,6 69,7 Total gjeld 1 321, , , , ,9 1) Budsjett 2012 er justert i forhold til prognose/finansiering per september ) Samlet økonomisk ramme er prisjustert til 2013-kroner, herunder også fylkeskommunens andel 3) Omfatter også tilskudd fra stat, kommuner og private utbyggere Vest-Agder fylkeskommune 12

16 Økonomiplan Hovedpunkter i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2013 Hovedmålet for regjeringens økonomiske politikk er arbeid for alle og en rettferdig fordeling av goder og byrder. Budsjettforslaget for 2013 bidrar til å videreutvikle de offentlige velferdsordningene, og til et arbeidsliv der alle kan delta. Samfunnssikkerhet og beredskap prioriteres innenfor flere sektorer. Det legges til rette for et velfungerende næringsliv og økt verdiskaping i hele landet. Den betydelige satsingen på klima- og miljøtiltak videreføres. Regjeringen prioriterer et godt helsetilbud og omsorg for eldre. Sykehusenes økonomi foreslås styrket. Flere pasienter skal få behandling og ventetidene skal reduseres. Arbeidet for å heve kvaliteten og sikkerheten for pasientene føres videre. En trygg oppvekst og et godt utdanningstilbud er viktige mål for den norske velferdsstaten. Det foreslås økte bevilgninger til flere stillinger og økt kvalitet i det kommunale barnevernet. Landets samfunnssikkerhet og beredskap skal bli bedre. 22. juli-kommisjonens rapport er viktig i regjeringens arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap, og regjeringen vil legge frem en stortingsmelding med en helhetlig oppfølging av denne. Det legges opp til å etablere en prosjektorganisasjon i Politidirektoratet som skal følge opp de anbefalingene som gjelder politiet. Samferdselspolitikken skal gi et effektivt, tilgjengelig, sikkert og miljøvennlig transportsystem. Nasjonal transportplan (NTP) har en samlet planramme i perioden som er 100 mrd. kr høyere enn den forrige planen. Bevilgningene til vei, jernbane og kystformål under NTP foreslås økt med 3,4 mrd. kr i Dermed overoppfylles de økonomiske planrammene i NTP for perioden , både for vei og jernbane. Samlet bevilges 1,5 mrd. kr mer i perioden enn planlagt. Regjeringen viderefører den betydelige satsingen på klima- og miljøtiltak. Den Vest-Agder fylkeskommune 13 nasjonale virkemiddelbruken forsterkes, som varslet i klimameldingen. Regjeringen gjennomfører Kulturløftet, med sikte på å nå målet om at 1 pst. av statsbudsjettets utgifter skal benyttes til kulturformål innen Høye boligpriser har gjort det vanskelig for mange å komme inn på boligmarkedet. I den nylig fremlagte bygningsmeldingen ble det varslet forenklinger i regelverket for å fremme en mer effektiv byggeprosess. Regjeringen vil legge frem en egen proposisjon med forslag om å øke Husbankens låneramme i Regjeringen uttaler at budsjettopplegget legger til rette for fortsatt vekst i tjenestetilbudet i kommunesektoren. Ut over veksten i frie inntekter, foreslås det særskilte satsinger innen blant annet barnehage, skole, helse, omsorg og samferdsel. Kommunesektoren må forvalte ressursene på best mulig måte, slik at innbyggerne kan tilbys tjenester av høy kvalitet. Arbeidet med omstilling og effektivisering av den kommunale virksomheten må fortsatt prioriteres. Kommuner og fylkeskommuner må ha god økonomistyring og tilpasse aktiviteten til inntektsrammen. Regjeringens hovedprioriteringer i forslaget til statsbudsjett for 2013 er: Kommuneøkonomi Helse og omsorg Barn og unge Samfunnssikkerhet og beredskap Samferdsel Forskning og høyere utdanning Et arbeidsliv for alle Klima og miljø Bistand kulturløftet En mer effektiv stat Kommunesektorens inntekter i 2012 Det økonomiske opplegget i revidert nasjonalbudsjett 2012, anslo en økning i skatteinntektene på 2,3 mrd. kr. I forslaget til statsbudsjett er skatteanslaget ytterligere oppjustert med 2,6 mrd. kr, hvorav 470 mill. kr fordeler seg til fylkeskommunene. Pris- og

17 Økonomiplan kostnadsveksten i kommunesektoren i 2012 (deflatoren) ble nedjustert med 0,25 prosentpoeng sammenliknet med Nasjonalbudsjettet 2012, fra 3,25 til 3,0 pst. i revidert nasjonalbudsjett. Nedjusteringen skyldes lavere anslag for energipriser og at anslått lønnsvekst ble nedjustert fra 4,0 til 3,75 pst. Den kommunale deflatoren for 2012 er i forslaget til statsbudsjett for 2013 igjen økt til 3,2 pst. på grunn av økt lønnsvekst. Kommunesektorens inntekter i 2013 Regjeringens budsjettforslag for 2013 viderefører de signaler som ble gitt i kommuneproposisjonen. I forslaget til statsbudsjett legges det opp til en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2013 på 6,8 mrd. kr, tilsvarende 1,8 pst. Av veksten er 5 mrd. kr frie inntekter (tilsvarende 1,7 pst.). Veksten er regnet fra anslått inntektsnivå i 2012 i revidert nasjonalbudsjett Veksten i frie inntekter i kommunesektoren i 2013 regnet i forhold til nåværende anslag på regnskap i 2012, innebærer en økning i frie inntekter på 2,3 mrd. kr. Skattens andel av samlede inntekter anslås til om lag 40 pst. Den fylkeskommunale skattøre holdes uendret på 2,65 pst. Veksten i frie inntekter foreslås fordelt med 4,2 mrd. kr til kommunene og 800 mill. kr til fylkeskommunene. Av disse holder KRD tilbake 100 mill. kr som ikke fordeles ut til fylkeskommunene. Dette holdes som en reserve i tilfelle ekstraordinære behov som kan oppstå ved skader i forbindelse med f.eks. ekstremvær. Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) anslår nå merutgiftene i 2013 knyttet til den demografiske utviklingen til om lag 3,3 mrd. kr. Departementet anslår at den deien av merutgiftene som må dekkes av frie inntekter, utgjør ca. 3 mrd. kr. Økte pensjonspremier i 2012 og økte pensjonskostnader i 2013 Det forventes en vekst i pensjonskostnadene i De siste årene har norsk økonomi vært preget av høy lønnsvekst og lavt rentenivå. Dette har bidratt til en vekst i kommunesektorens betalte pensjonspremier og regnskapsførte pensjonskostnader. De første månedene av 2012 har rentene på langsiktige statsobligasjoner falt ytterligere. Samtidig vil kommunesektoren i 2012 oppleve en særskilt vekst i pensjonspremiene som skal betales inn til pensjonsordningene. Årsakene til den særskilte premieveksten i 2012, er knyttet til at Finanstilsynet av soliditetsmessige hensyn har satt ned den garanterte avkastningen for ny pensjonsopptjening til maksimalt 2,5 pst. Den finansielle uroen i 2011 ga svakere resultater og dermed lavere avkastning i pensjonsordningene. I tillegg kan pensjonsordningenes tilpasning til nye solvenskrav (Solvens II), som forventes innført fra 2014, innebære noe økning i pensjonspremiene fra Veksten i de samlede regnskapsmessige pensjonskostnadene for kommunesektoren i 2013 anslås i størrelsesorden 1,4 mrd. kr høyere enn det som dekkes av den kommunale deflatoren. For Vest-Agder fylkeskommune kan dette beløpe seg til om lag 9,8 mill. kr. Økte midler til fag- og yrkesopplæringen Regjeringen foreslår å bruke 30 mill. kr til fag- og yrkesopplæringen i 2013, for å følge opp statens forpliktelser i Samfunnskontrakten for flere læreplasser. Det er et mål å forbedre gjennomføringen i videregående skole, og Ny GIV er et prosjekt som fortsetter ut Midlene kommer i tillegg til rammetilskuddet. Lønnsveksten for 2013 er anslått til 4 pst. og prisveksten på varer til 1,9 pst. Dette gir en kommunal deflator på 3,3 pst. Vekst Vekt Lønnsvekst 4,0 pst. 2/3 Varepriser 1,9 pst. 1/3 Deflator 3,3 pst. 1 Vest-Agder fylkeskommune 14

18 Økonomiplan Statsbudsjettets konsekvens for Vest-Agder fylkeskommune Fylkeskommunen har to hovedinntektskilder; rammetilskudd og skatteinntekter. Inntektssystemet for fylkeskommunene har som formål å jevne ut fylkeskommunenes forutsetninger for å gi et likeverdig tjenestetilbud til innbyggerne. Ved fordeling av rammetilskuddet tas det hensyn til strukturelle ulikheter i fylkes-kommunenes kostnader (utgiftsutjevning) og forskjeller i skatteinntektene (skatteutjevning). Rammetilskuddet er primært et innbyggertilskudd. Ved beregning av innbyggertilskuddet og utgiftsutjevningen, skal befolkningstall per 1. juli 2012 legges til grunn. Utvikling i frie inntekter fra 2012 til 2013 Vest-Agder fylkeskommune anslås å få en nominell vekst i de frie inntektene på 4,4 pst. i 2013, i forhold til anslag på regnskap Dette er 0,5 prosentenheter høyere enn landsgjennomsnittet på 3,9 pst. Anslag for lønns- og prisvekst er 3,3 pst., og korrigert for nye oppgaver betyr dette at det ligger en andel til realvekst i budsjettet for Veksten i de frie inntektene er beregnet å gi rom for å dekke kommunesektorens anslåtte samlede merutgifter knyttet til den demografiske utviklingen, samt dekke økte lønns- og pensjonskostnader. Finansielle indikatorer Vest-Agder fylkeskommune hadde i 2011 et netto driftsresultat på 6,1 pst. av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet var 5,5 pst. Netto lånegjeld for fylkeskommunen var 7427 kr per innbygger. Landsgjennomsnittet lå på 8161 kr per innbygger. Lånegjelden i landets fylkeskommuner økte betydelig fra 2010 til Forslaget til statsbudsjett innebærer følgende nivå på frie inntekter for fylkeskommunen: Tall i mill. kr Endring Innbyggertilskudd inkl. overgangsordninger og utgiftsutjevning 977,6 941,7 35,9 Skjønnstilskudd 9,1 9,1 0 Rammetilskudd 986,7 950,8 35,9 Skatteinntekter, inkl. inntektsutjevning 903,6 836,3 67,3 Sum frie inntekter 1 890, ,1 103,2 Vest-Agder fylkeskommunes budsjett for 2012 ble oppjustert med 9,6 mill. kr i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett. I forslaget til statsbudsjett økes anslaget for skatteinntekter ytterligere, og for Vest- Agder fylkeskommune vil inntektene øke med anslagsvis 14 mill. kr. Til sammen anslås nå frie inntekter for 2012 til 1 810,7 mill. kr. Det er imidlertid det vedtatte budsjett for 2012 som gjengis over, da dette var utgangspunktet for budsjettfordelingen forrige år. Kommunal- og regionaldepartementets foreløpige beregninger gir en økning i frie inntekter på 103,2 mill. kr i forhold til opprinnelig budsjett for Av dette utgjør lønns- og prisvekst 59 mill. kr, dersom vi tar utgangspunkt i statsbudsjettets deflator på 3,3 pst. Øvrige endringer i budsjettet er kommentert under. Etter korrigeringer for endringer av enkeltområder i budsjettopplegget, har budsjettet fått en reell vekst på ca. 45,5 mill. kr til dekning av demografikostnader, nye oppgaver og økte pensjonskostnader. I forhold til anslag på regnskap for 2012, utgjør økningen ca. 20 mill. kr. Antallet åringer I Vest-Agder har økt med i alt 169 personer, eller 2,3 pst. fra til På landsbasis er økningen bare 0,7 pst. Dette kan forklare hvorfor Vest- Agder har fått en relativt stor andel av rammeøkningen. Tilskudd med særskilt fordeling Innenfor inntektssystemet ligger det midler som ikke fordeles etter de øvrige kriterier, men som er gitt etter særskilt fordeling. Dette gjelder blant annet midler til ferje og vei i forbindelse med forvaltningsreformen. Disse midlene er i budsjettet for 2013 gitt en økning i forhold til deflatoren på 3,3 pst. Vest-Agder fylkeskommune 15

19 Økonomiplan Fagskolene Ansvaret for fagskolene ble ved forvaltningsreformen overført til fylkeskommunene fra Midlene til disse skolene ble innlemmet i fylkeskommunenes rammetilskudd, med en særskilt fordeling i 2010 og Det er foreslått at tilskuddet for 2013 også blir fordelt særskilt, basert på rapporterte studenttall. For Vest-Agder er beløpet til fagskoler i ,8 mill. kr. Når beløpet korrigeres for deflatoren, betyr det at rammen til fagskoler reelt sett er redusert med 0,57 mill. kr i forhold til Korreksjonsordningen for elever i statlige og private skoler Innbyggertilskuddet korrigeres for antall elever i statlige og private skoler, da fylkeskommunene ikke har finansieringsansvar for disse skoleplassene. Gjennom korreksjonsordningen reduseres innbyggertilskuddet til fylkeskommuner med mange elever i statlige og private skoler til fordel for andre fylkeskommuner. Som følge av at tallet på elever i frittstående og statlige skoler øker, blir rammetilskuddet til fylkeskommunene redusert. I 2013 er rammetilskuddet til Vest-Agder fylkeskommune redusert med 3,6 mill. kr som følge av dette. Dette er en endring (budsjettreduksjon) på 1,3 mill. i forhold til budsjettet for Korrigering av rammetilskuddet som følge av ny forskrift om krav til sikring av skoleelever i buss Stortinget vedtok i 2011 endringer i vegtrafikkloven som gir Samferdselsdepartementet myndighet til å fastsette forskrift om særlige sikringstiltak ved skoleskyss i buss. Samferdselsdepartementet foreslår at forskriften blir vedtatt innen med ikrafttredelse Forskriften pålegger fylkeskommunene å dimensjonere skoleskysstilbudet slik at alle med rett til skoleskyss har tilgang til sitteplass med setebelte. Skoleskyss i bybusser er ikke omfattet av forskriften. For å kompensere fylkeskommunene for utgifter som følge av krav i forskriften, økes rammetilskuddet til fylkeskommunene med nesten 20 mill. kr i For Vest-Agder fylkeskommune vil dette utgjøre om lag 0,7 mill. kr. Belønningsmidler Regjeringen har som mål at veksten i persontransporten i storbyene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange. Det foreslås å sette av 673,1 mill. kr til belønningsordningen for kollektivtrafikk og mindre bilbruk i storbyområdene. Det er en økning på 262,1 mill. kr i forhold til Belønningsavtalen med Kristiansand løper ut i 2012, men det er søkt om forlengelse av avtalen. Dette vil bli vurdert av Samferdselsdepartementet sammen med søknader om nye avtaler. Momskompensasjon på veiinvesteringer finansiert av bompenger I budsjettåret 2010 ble det ikke tatt hensyn til at fylkeskommunene får momskompensasjon for bompengefinansiert utbygging på fylkesveinettet. Derfor blir det trukket ut 125 mill. kr fra fylkeskommunenes rammetilskudd i Reduksjonen tilsvarer anslått merverdiavgift i 2009 knyttet til bompengeprosjekter som ville vært kompensasjonsgivende for fylkeskommunene. Beløpet blir fordelt prosentvis mellom fylkeskommunene etter faktisk forbruk av bompenger på fylkesveier i For Vest-Agders medfører dette et trekk i investeringsrammen for fylkesveier på 15,1 mill. kr, det samme beløpet som i Ut fra signaler i statsbudsjettet, vil dette trekket bli videreført i samme størrelsesorden i årene fremover. Trekket gir direkte utslag på nivået for veiinvesteringer i planperioden. Momskompensasjonsordningen - regnskapsføring Fra og med budsjettåret 2010 ble budsjettog regnskapsforskriftene endret. Kommunesektoren plikter i en overgangsperiode å overføre en stadig større andel av momskompensasjonen på investeringer fra driftsregnskapet til investeringsregnskapet. Fra 2014 skal alle inntekter fra merverdiavgift på investeringer føres i Vest-Agder fylkeskommune 16

20 Økonomiplan investeringsregnskapet. Vest-Agder fylkeskommune praktiserer allerede en slik ordning, og den sentrale endringen i regelverket vil dermed ha liten praktisk betydning for budsjetteringen fremover. Implementering av Elektronisk valgadministrasjonssystem (EVA) Departementet startet i 2008 arbeidet med å etablere et statlig eid, forvaltet og driftet elektronisk system til den administrative gjennomføringen av valg (EVA). Det planlegges å implementere EVA i alle kommuner og fylkeskommuner til bruk ved stortings- og sametingsvalget i Ved å innføre et statlig eid og forvaltet system får staten bedre kontroll over alle deler av valgprosessen. Det er risikoreduserende at alle kommuner bruker samme system, og et felles system gir også bedre muligheter for formidling av resultat og statistikk til media, forskere og for evaluering av valg. Det er derfor besluttet å tilby EVA vederlagsfritt til alle landets kommuner og fylkeskommuner til valget i Tabellarisk oppsummering Tall i mill. kr 2013 Frie inntekter ,1 Lønns- og prisvekst 59,0 Redusert studenttall fagskole -0,6 Friskoler -1,3 Sikring av skoleelever i buss 0,7 Rest dekning av økte demografikostnader m.m. 45,5 Ramme ,3 Regional- og distriktspolitikk, programkategori 13.50, kap. 551, post 60 Hoveddelen av de distrikts- og regionalpolitiske midlene under programkategori overføres til fylkeskommunene, som har ansvar for å fremme verdiskaping og regional utvikling i sine fylker. Ut fra regionale utfordringer, mål og strategier, fordeler fylkeskommunene en del av midlene videre til tjenester, programmer og tiltak som forvaltes av blant andre Innovasjon Norge, Selskapet for industrivekst (SIVA), Forskningsrådet, kommuner og regionråd. Prioriteringer skjer i samråd med regionale partnerskap innenfor rammen av nasjonale mål og føringer for bevilgningen. Fylkeskommunene skal se innsatsen i sammenheng med andre virkemidler for regional utvikling. Departementet har ansvar for å føre kontroll med at fylkeskommunene forvalter tilskudd på en forsvarlig måte. For å styrke fylkeskommunenes internkontroll, vil departementet støtte et nettverk for fylkeskommuner som en del av KSprosjektet Styrket kommunal internkontroll. Tema er utvikling av veiledningsmateriale og gjennomføring av nettverk for internkontroll på rådmannsnivå. Regjeringen foreslår en bevilgning til Vest- Agder på om lag 32,2 mill. kr (32,1 mill. kr i 2012) til regional utvikling på kapittel 551, post 60. Fylkeskommunen får tildelt kompensasjonsmidler for regionalt differensiert arbeidsgiveravgift på kapittel 551, post 61 Næringsrettede midler til regional utvikling. Midlene blir fordelt i første kvartal 2013 når departementet har beregnet den fylkesvise kostnadsøkningen. Rammen for 2012 ligger til grunn i budsjettet. Langtidsbudsjettet Tall i mill. kr Sum inntekter , , , ,6 Sum utgifter 1 770, , , ,4 Brutto driftsresultat -186,7-192,7-174,7-187,2 Netto finans 101,6 109,4 113,0 121,5 Netto driftsresultat -85,0-83,2-61,6-65,7 Finansiering av investering 80,0 77,0 53,0 53,0 Årets resultat -5,0-6,2-8,6-12,7 Avsatt fond 5,0 6,2 8,6 12,7 Hovedtrekk Langtidsbudsjettet er fremlagt i priser. Budsjettet er gjort opp med et driftsresultat i perioden i balanse. Av dette er 82 mill. kr mva-kompensasjon på investeringer, som skal benyttes til avkorting av låneopptak. Ytterligere 181 mill. kr av driftsmidlene overføres i Vest-Agder fylkeskommune 17

21 Økonomiplan perioden til investerings-budsjettet for finansiering av investeringer. De midlene som budsjetteres avsatt til disposisjonsfond bør benyttes til avkorting av låneopptak, slik at en kan sikre et forsvarlig driftsnivå i senere budsjettperioder. Dette er også en klar anbefaling fra Kommunal- og regionaldepartementet. Fylkeskommunen har ingen akkumulerte underskudd fra tidligere år. Inntekter Frie inntekter Fylkeskommunens frie inntekter består av rammetilskudd og skatt. Nivået på de frie inntektene legges i statsbudsjettet, og fylkesrådmannens budsjettforslag er basert på dette. I økonomiplanperioden er det lagt inn en forutsetning om realvekst for fylkeskommunene på 400 mill. kr i 2014 og 300 mill. kr i 2015 og Konsesjonskraftinntekter Ishavskraft overtok i 2010 forvaltningen av fylkeskommunens konsesjonskraft. Den kjennskap vår forvalter har til markedet, valuta og hydrologiske forhold, tilsier at de lave strømprisene videreføres i Det er i årsbudsjettet for 2013 lagt et forventet netto salg på 18 mill. kr. Fra 2014 og resten av økonomiplanperioden har man anbefalt å redusere inntektene ytterligere, til 17 mill. kr. Det pågår en gjennomgang av foreliggende avtaler om disponering av konsesjonskraft fra Sira Kvina fra Sirdal kommune, Kvinesdal kommune og fylkeskommunen til Eramet (Øye Smelteverk) i Kvinesdal. Disposisjonsretten utgjør årlig 210 GWh. Da forhandlinger pågår, kan man ennå ikke si noe om hvilket potensial for fylkeskommunen som ligger i endret oppgjørsform for denne disposisjonsretten, som vil inntre fra og med 1. juli Rentekompensasjonsordning for skole- og svømmeanlegg samt transporttiltak Fylkeskommunen utnytter dagens rentekompensasjonsordninger for skolebygg og transporttiltak fullt ut. I 2013 er det lagt opp til en utvidelse av hver av ordningene med hhv. 1 og 2 mrd. kr. Samlet er det for 2013 budsjettert med 8,9 mill. kr i kompensasjon på de gjeldende lånerammene. Fylkeskommunen vil søke om andel av den utvidete rammen i begge ordningene. Kompensasjonen beregnes på grunnlag av et serielån med den til enhver tid gjeldende flytende rente i Husbanken med 20 års løpetid inkl. fem års avdragsfri periode. Driftsutgifter I fylkesrådmannens forslag til økonomiplan, er driftsbudsjettet til avdelinger og driftsenheter nettobudsjettert, dvs. at budsjettbeløpene er redusert for brukerbetalinger, øremerkede statlige tilskudd samt mva. Bruttobudsjettene spesifiseres i fordelt årsbudsjett. Økonomiplanen legges frem i 2013-kr. Investeringer Tall i mill. kr Utdanning 133,0 93,0 7,3 10,0 Fylkesvei 322,0 280,5 109,0 115,5 Tannhelse 4,0 Sum 455,0 377,5 116,3 125,5 Investeringsutgiftene finansieres gjennom låneopptak, momskompensasjon, bompenger, tilskudd samt overføringer fra driftsregnskapet Kalkylene i økonomiplanen viser beregning av totalrammen for det enkelte prosjekt, basert på faktisk påløpt prisstigning, samt prognose for prisvekst frem til prosjektets avslutning. Det er vedtatt at løpende momskompensasjon på budsjetterte investeringer skal gå til å redusere låneopptaket. Samlet er denne beregnet til 82 mill. kr i perioden. Av disse midlene utgjør 22,2 mill. kr moms-kompensasjon på skoleinvesteringer. Vest-Agder fylkeskommune 18

22 Økonomiplan Finans Fylkeskommunens innlån vil øke med rundt 3 pst. fra 2012 til 2013, fra mill. kr til mill. kr. Den økte investeringsrammen benyttes i sin helhet til investeringer innenfor samferdsel og utdanning. Investeringsprosjektene finansieres med bompenger, tilskudd, lån og driftsmidler. Låneopptaket er i 2013 beregnet å utgjøre omlag 99,8 mill. kr. Innlån, renter og avdrag i mill. kr. Renter og avdrag Figuren over viser utviklingen av lånegjeld sammen med rente- og avdragsutgifter i perioden Det er forutsatt et rentenivå på 3,8 pst. i 2013 og i etterfølgende år en økning opp mot 4,6 pst. Budsjettert rente ligger over nåværende rentemarked. Dette skyldes at en del av lånegjelden er bundet til fastrente. Rente- og avdragsutgiftene vil under de forutsetninger som er tatt mht. investerings- og rentenivå, øke fra 113 mill. kr i 2013 til 130 mill. kr i År Langsiktig gjeld Gjeldsbelastning i pst. mil.kr Gjeldsbelastningen er definert som andel langsiktig gjeld målt mot fylkeskommunens brutto inntekter. Nøkkeltallet gir uttrykk for gjeldens belastning på fylkeskommunens drift. For tidligere år er gjeldsbelastningen beregnet ut fra regnskapstall. Gjeldsbelastningen har i de siste årene vært stabil. Det er budsjettert med økt lånegjeld de neste årene, mens denne forventes redusert i 2015, da investeringene reduseres betraktelig. Dette vil medføre at fylkeskommunens relative gjeldsbelastning etter hvert reduseres. Fylkeskommunen holder seg godt innenfor kommunelovens bestemmelser om maksimal avdragstid. Langsiktig gjeld eksklusive formidlingslån, utgjør i begynnelsen av økonomiplanperioden mill. kr. Andelen av flytende lån utgjør 33 pst. av porteføljen. Rentenivået har i 2012 vært noe synkende, og finansmarkedet forventer samme rentenivå fremover År Likviditetsutvikling Fylkeskommunens likviditetsbeholdning består av konsernkonto i bank og andre kortsiktige plasseringer i rentemarkedet. Likviditeten i 2012 har vært god. Med store utbetalinger ved årets begynnelse og tidlig høst, er det nødvendig å ha tilfredsstillende likviditetsbeholdning. Konsernkontoen er per september 2012 på 302 mill. kr. Vest-Agder fylkeskommune 19

23 Økonomiplan Beholdningen av finansielle omløpsmidler forvaltet av finansforvalter, ligger på om lag 211 mill. kr. Beholdningen består av obligasjoner i norske banker og pengemarkedsfond. Gjennom året foretas justeringer mellom plasseringene i fond og obligasjoner. Likviditetsbeholdningen kan innløses til likvide midler uten fare for betydelige tap. Likviditetsutviklingen er vanskelig å anslå, fordi betalingsstrømmene kan ha store tilfeldige variasjoner. Det forventes en nedgang i likvide midler de kommende måneder, grunnet utbetalinger til planlagte investeringsprosjekter, spesielt innen fylkesvei. Utbetalingene er normalt høyere enn innbetalingene i årets siste måneder. Fylkeskommunen har ingen langsiktige plasseringer. Overskuddslikviditeten i bank har gjennom året gitt en gjennomsnittlig avkastning på om lag 2,52 pst., mens den mer langsiktige likviditeten hos forvalter har siste 12 måneder gitt en renteavkastning på 3,8 pst. Vest-Agder fylkeskommune 20

24 Økonomiplan Utviklingstrekk i Vest- Agder I det følgende beskrives noen generelle utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på ulike samfunnsområder. Avsnittet er organisert etter målene i Regionplan Agder 2020, som legges til grunn for regionale organers virksomhet og for kommunal og statlig planlegging og virksomhet i regionen. Planen som ble vedtatt i juni 2010, har følgende hovedsatsingsområder: Klima: Høye mål lave utslipp Det gode liv: Agder for alle Utdanning: Verdiskapning bygd på kunnskap Kommunikasjon: De viktige veivalgene Kultur: Opplevelser for livet Klima: Høye mål lave utslipp Nedgang i klimagassutslippene nasjonalt Klimagassutslippene i Norge gikk i 2011 ned etter forrige års økning. Dette skyldes i hovedsak lavere utslipp fra fyring, samt i fra olje- og gassnæringen. Sistnevnte har siden 2007 vært den største kilden for klimagassutslipp i Norge, mens utslipp fra industri og bergverk fortsetter å synke. Utslipp fra veitrafikk hadde en jevn økning siden Totalt ble sluppet ut 52,7 mill. tonn klimagasser fra norsk territorium i Det tilsvarer en nedgang på 2,3 pst. Fra har utslippene økt med 5,8 pst. På fylkesnivå foreligger utslippstallene bare frem til Dette gjør det dessverre umulig å følge med utviklingen av denne sentrale klimaindikatoren på fylkes- og kommunenivå. Mindre energiforbruk Fra 2010 til 2011 gikk energiforbruket i Norge ned med 4,5 pst. Nedgangen har i følge Statistisk sentralbyrå (SSB) sammenheng med rekordvarme i 2011, mens det var kaldt året før. Innenfor industrien gikk energiforbruket ifølge foreløpige tall ned med om lag 1 pst. fra året før. Forbruk av oljeprodukter, inkludert bruk av LPG (Liquefied Petroleum Gas Våtgass), gikk ned med rundt 7 pst., mens forbruk av elektrisitet ble redusert med knapt 2 pst. Forbruk av bensin har hatt en nedadgående trend de siste årene, og nedgangen fortsatte i rundt 9 pst. lavere forbruk enn året før. Det var derimot en viss oppgang i bruk av diesel, marine gassoljer og naturgass, slik at det totale forbruket innenfor transport likevel steg med om lag 0,3 pst. fra 2010 til Det totale energiforbruket i Norge endte i 2011 på omtrent 230 Twh. Det gode liv: Agder for alle Befolkningsveksten i Vest-Agder lavere enn landsgjennomsnittet Ved inngangen til 2012 besto Vest-Agders befolkning av personer. Dette er en økning i antall innbyggere på 1916 fra 2011, noe som tilsvarer en befolkningsvekst på ca. 1,1 pst. Dette er mindre enn for landsgjennomsnittet som lå på 1,28 pst. i samme periode, men gjennomsnittsveksten over de siste ti år har vært omtrent lik i Vest-Agder som på landsbasis. For fjerde år på rad hadde Vest-Agder i 2011 en negativ nettoinnflytting når det gjelder innenlands flytting. Antall innenlandske innflyttere har riktignok økt fra år til år, men antall utflyttere har hele tiden vært større. Utflyttingen skyldes særlig høy netto utflytting av mennesker mellom 20 og 29 år, spesielt de som tar høyere utdanning. At nettoflyttingen i alt for Vest-Agder fortsatt var positiv, skyldes innvandring fra utlandet, som fortsatt er på et høyt nivå. Nettoinnvandring til Vest-Agder i 2011 var på 2375 personer. Innvandring fra utlandet er den viktigste drivkraften bak befolkningsutviklingen og utgjør nesten to tredjedeler av befolkningsveksten i fylket. De fleste innvandrere er i aldersgruppen Vest-Agder fylkeskommune 21

25 Økonomiplan år. Per 1. januar 2012 bodde det innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Vest-Agder, noe som tilsvarer en andel på 11,7 pst. av befolkningen. De fleste har bakgrunn fra Asia eller Øst-Europa. Flere eldre og større konsentrasjon rundt Kristiansand Vest-Agder har en noe yngre befolkning enn landsgjennomsnittet, med en høyere andel i aldersgruppene under 19 år og en lavere andel eldre over 66 år. Figuren nedenfor viser forventet utvikling i befolkningen i ulike aldersgrupper, målt med en indeks som setter folketallet i 2011 lik 100. Vi ser at aldersgruppen 67 år og eldre vil vokse sterkest frem mot De yngste aldersgruppene (0-15 år) vil ifølge prognosen ikke oppleve den samme veksten, mens aldersgruppen år til og med vil synke. Dette indikerer at andelen eldre i befolkningen vil øke de kommende år. To tredjedeler av befolkningen i fylket bor i Kristiansand og de omliggende kommunene Vennesla, Søgne og Songdalen. Befolkningen har konsentrert seg i økende grad i og omkring Kristiansand over de siste tiårene. Befolkningsprognose Indeks år år år 67 og eldre Sum valgte aldre Kilde: Panda Fortsatt nedgang i yrkesdeltakelsen Andel sysselsatte år (pst.) Kilde: SSB, PANDA, egne beregninger Andelen sysselsatte i Vest-Agder i aldersgruppen år var på 67,8 pst. i Dette var en nedgang for tredje år på rad. I absolutte tall har antallet sysselsatte likevel steget med rundt 982 personer fra 2010 til 2011, men sett i forhold til befolkningsveksten var dette ikke nok til å øke andelen sysselsatte. Yrkesdeltakelsen i Vest-Agder er omtrent ett prosentpoeng lavere enn landsgjennomsnittet. Nedgangen i andel sysselsatte registreres i samtlige aldersgrupper, men har også i 2011 vært størst i aldersgruppen 15 til 24 år. Arbeidsledigheten i Vest-Agder var ved utgangen av august 2012 på 2,8 pst. og dermed litt høyere enn landsgjennom- Vest-Agder fylkeskommune 22

26 Økonomiplan snittet (2,6 pst.). Arbeidsledigheten var ved utgangen av august 2012 høyest i Flekkefjord kommune med 3,4 pst. og lavest i Sirdal kommune med 0,7 pst. Det var ved slutten av august 2527 helt arbeidsledige i Vest-Agder, mot 2534 i 2011 på samme tidspunkt. Vest-Agder har tradisjonelt en betydelig høyere andel sysselsatte innen industri enn landsgjennomsnittet (13,9 mot 9 pst.). Også i bygg og anlegg er andelen sysselsatte høyere. Denne sektoren har opplevd den sterkeste sysselsettingsveksten siden På den annen side er det relativt få som jobber i forretningsmessig tjenesteyting (9,4 pst. mot 11 pst. for hele landet). Levekårs- og folkehelseutfordringer Agder har betydelige utfordringer når det gjelder folkehelse og levekår, og flere forskningsrapporter og utredninger har pekt på dette. Til tross for omfattende kunnskapsutvikling, og stor politisk og administrativ oppmerksomhet rundt levekårsproblemene på Agder, har det ikke skjedd store endringer. På de levekårsindikatorene der Agder har skilt seg mest ut fra andre landsdeler, er bildet omtrent det samme som for 15 år siden, og avviket i forhold til andre fylker er temmelig stabilt fra år til år. Agder skiller seg negativt fra resten av landet ved en høyere andel uføre enn landet for øvrig. Avviket i forhold til landsgjennomsnittet minket noe fram mot 2010, men er siden blitt større igjen. Et særlig trekk ved situasjonen på Sørlandet er den høye andelen unge uføretrygdede. Dessuten er deltidsarbeid blant kvinner en stor utfordring i levekårssammenheng. I forhold til landsgjennomsnittet kommer Agder også dårlig ut på enkelte helseindikatorer som røyking, kreft, selvmord, barns tannhelse og bruk av legemidler mot psykiske lidelser. Likestilling: Ny indeks, kjent bilde Tall fra Statistisk sentralbyrås indikatorer for kjønnslikestilling 2010 og Likestillingsmonitoren fra Senter for Likestilling befester stort sett bildet av Vest-Agder som lite likestilt. Det er dessverre vanskelig å følge med utviklingen på det temaet på en god måte, fordi SSB gjentatte ganger har forandret sammensetningen av likestillingsindikatorene, og nyere tall enn for 2010 mangler foreløpig helt. Det finnes nå ikke lenger en samlet indeks for kjønnslikestilling, men 12 delindekser. Generelt kan man si at Vest-Agder kommer dårlig ut på nesten alle. Fylket skårer spesielt dårlig på andel barn i barnehagen (plass 17 av 19 fylker), kvinneandel blant kommunestyrerepresentanter (18. plass), gjennomsnittlig bruttoinntekt hos kvinner (18. plass), og andel sysselsatte kvinner som jobber fulltid (18. plass). Vest-Agder var ved utgangen av 2011 det fylket i landet med lavest andel kvinner i fulltidsjobber: I 2011 jobbet 51 pst. av sysselsatte kvinner i Vest-Agder 30 timer og mer per uke. Landsgjennomsnitt er på 61 pst. Generelt skårer storbyene høyere på likestillingsindikatorene, noe som betyr at Kristiansand kommune er mer likestilt enn andre kommuner i fylket. Likevel ligger Kristiansand (sammen med Stavanger) lavt på indikatorene deltidsarbeid og inntekt, sammenlignet med andre storbyer i landet. Kristiansand skårer også vesentlig lavere enn de andre byene når det gjelder kjønnsfordeling av representanter i kommunestyret. Utfordringene i forhold til likestilling på Agder har mobilisert til flere tiltak. Et av de viktigste er 10-årssatsingen for likestilling på Sørlandet, som er inne i sin andre prosjektperiode med Likestilling som regional kraft, som arvtaker etter Fritt Valg. Hovedfokus blir på likestilling i arbeidslivet, samtidig som det er et mål at verktøyene som ble utviklet i Fritt Valg skal distribueres bredt og tas i bruk i hele utdanningsløpet. Prosjektet eies og drives av de to fylkeskommunene. Senter for likestilling ble i 2012 vedtatt videreført ved Universitetet i Agder, etter at den fire-årige prosjektperioden utløp. Senteret har fått i oppgave å representere UiA inn i det regionale samarbeidet knyttet til likestilling, Vest-Agder fylkeskommune 23

27 Økonomiplan blant annet i oppfølgingen av Regionplan Agder Senteret vektlegger både forsknings- og utviklingsaktiviteter, og etablerer møteplasser mellom forskning og praksis i regionen. Utdanning: Verdiskaping bygd på kunnskap Utdanningsnivået øker, men ligger fortsatt under landsgjennomsnittet Tabellen nedenfor viser en oversikt over høyeste fullførte utdanning i Vest-Agders befolkning over 16 år. Vi ser en økning i andelen av befolkningen som har universitets- og høgskoleutdanning som høyest fullført utdanning. Vi kan se at andelen som har kun grunnskolenivå er ganske likt i Vest-Agder som i resten av Norge. Andelen av befolkningen som har oppnådd kun videregående skole er høyere i Vest-Agder enn på nasjonalt nivå og dette betyr at færre Vest-egder går videre med universitets- og høgskoleutdanning enn resten av landet. Flere studerer teknologi og realfag Vest-Agder har fire utdanningsinstitusjoner på høyere nivå som er NOKUTakkrediterte; i tillegg til Universitetet i Agder, er det de tre private høyskolene BI Kristiansand, Ansgar Teologiske Høgskole og Mediehøgskolen Gimlekollen, som alle sammen er lokalisert i Kristiansand. Universitetet i Agder er den største av institusjonene. Høsten 2012 var det studenter ved UiA i Kristiansand. I tillegg holder ca studenter til på UiA sin Campus Grimstad. Beregnet i heltidsekvivalenter har antallet studenter på UiA økt med mer enn 23 pst. siden UiA hadde siden 2007 en økning på antall studenter på alle fakultet, men økningen har vært størst på Fakultet for teknologi og realfag (+53 pst.). Utdanningsnivå (tall i prosent av personer over 16 år) Vest-Agder Norge Grunnskolenivå 27,8 27,4 27,0 28,7 28,22 27,7 Videregåendeskole-nivå 45,5 45,3 45,1 41,5 41,3 41,0 Universitets- og høgskolenivå kort 19,8 20,1 20,4 20,3 20,6 21,0 Universitets- og høgskolenivå lang 4,7 4,9 5,1 6,6 6,8 7,2 Kilde: SSB *Lang universitets- og høgskolenivå tilsvarer mer enn fire års utdanning UiA tilbyr i dag 50 bachelorstudier og mer enn 30 masterstudier, pluss ni PhDutdanninger innenfor et bredt fagfelt, fra helsevitenskap, informasjons- og kommunikasjonsteknologi og mekatronikk, til literatturvitenskap og utøvende rytmisk musikk. BI Kristiansand har i 2012 ca. 500 studenter, Ansgar Teologiske Høgskole rundt 190, og Mediehøgskolen Gimlekollen ca. 200 studenter. UiA og BI er også viktige aktører i forhold til etter- og videreutdanningstilbud til næringslivet på Agder. I tillegg er både Universitetet og de private høyskolene viktige arbeidsgivere i regionen og hadde til sammen anslagsvis 1100 ansatte i Mye forskning i industrien Sentrale forsknings- og utviklings-(fou) aktører i Vest-Agder er Universitetet i Agder, Agderforskning og Sørlandet sykehus HF. Totalt jobber nesten 1400 personer i fylket innen FoU, mesteparten (46 pst.) i næringslivet. Vest-Agder kommer i flere sammenhenger lavt ut på FoU-statistikker. Vest-Agders andel av de totale FoU-utgiftene i Norge ligger under 2 pst., og fylket får bare 0,7 pst. av Forskningsrådets bevilgninger. Målt i forhold til innbyggertallet er utgifter til forskning og utvikling i Vest-Agder bare litt over halvparten av landsgjennomsnittet. Et kjennetegn for Vest-Agder er at størsteparten av FoU utføres av næringslivet (72 pst.) og av dette er Vest-Agder fylkeskommune 24

28 Økonomiplan ca. 82 pst. utført i industrien. Tallene for landet som helhet er henholdsvis 44 og 44 pst. Det meste av FoU-aktiviteten foregår innenfor kjemisk industri, i tillegg har man noe FoU innenfor teknologibasert næringsliv og IKT-næringen. Andelen forskere/faglig personal med doktorgrad i Vest-Agder ligger på 23 pst., mens andelen bedrifter med innovasjonsaktivitet ligger på 19 pst. (Norge: 30 pst. / 25 pst.). Begge Agder-fylkene sett under ett var det i perioden en realnedgang på omlag 18 pst. i den samlede FoUaktiviteten i. Dette skyldes at det har vært en betydelig nedtrapping av FoUaktiviteten i næringslivet, blant annet innenfor IKT-næringen tidlig på 2000-tallet, og næringslivet hadde en samlet realnedgang i FoU-aktivitet på over 40 pst. På den annen side har det vært en sterk realvekst i universitets- og høgskolesektoren med nærmere 90 pst., og i instituttsektoren har det skjedd en tredobling. Men siden disse to sektorene i utgangspunktet har vesentlig mindre FoUaktivitet enn næringslivet, har denne veksten ikke vært tilstrekkelig til å kompensere for nedgangen i næringslivet. Flere bedrifter på Agder har den senere tid økt fokuset på FoU, ansatt egne FoUansvarlige og opprettet egne FoUavdelinger. Det har i tillegg blitt et tettere samarbeid mellom næringslivet og akademia når det gjelder forskning og utvikling. Program som Virkemidler for regional FoU og innovasjon (VRI) og regionale forskningsfond skal støtte denne utviklingen og på den måten bidra til økt innovasjon og verdiskaping i regionalt næringsliv, offentlig virksomhet og akademia. Formidabel vekst i oljerelaterte næringer Det er to store industrinæringer på Agder: utstyrsleverandører til oljeindustrien (Node-nettverket) og prosessindustri (Eyde-nettverket). Oljerelaterte næringer, særlig utstyrsleverandørene til oljeboring, har hatt en formidabel vekst på Agder de senere årene. Veksten var også imponerende målt i antall ansatte og omsetninger. Fra 2006 til 2012 har klyngen økt fra 1800 til 8500 ansatte, og omsetningen har i samme periode steget fra 5 til 40 milliarder kroner. Den sterke eksportbaserte industrien på Sørlandet er grunnen til at Vest-Agder fremdeles er det fylket med høyest eksport av bearbeidede varer. Hvis en ser på vareeksporten totalt, dvs. inkludert råvarer, brenselsstoffer og matvarer (inkl. fisk), er Vest-Agder landets fjerde største eksportfylke. Vest-Agder er også en gründerregion. Med unntak av Oslo finnes det ikke noe annet fylke med så mange nyregistrerte foretak i forhold til befolkningstallet. I 2011 ble 1180 nye foretak registrert i Vest- Agder, en økning på ca. 2,4 pst. sammenlignet med Til sammen fantes det ved utgangen av registrerte foretak i Vest-Agder. Kommunikasjon: De viktige veivalgene Moderat økning i pendling på Agder Den siste utgaven av Statens vegvesens vegtrafikkindeks viser at veitrafikken i Vest-Agder er på vei opp igjen. Mellom januar og mai 2012 var det 3,4 pst. flere kjøretøy som passerte de 12 tellepunktene i fylket enn i samme periode i fjor. Åpningen av den nye firefeltsveien mellom Kristiansand og Grimstad i september 2009 bidrog til en kraftig økning i pendlingen mellom Vest- og Aust-Agder. Mens innpendlingen fra Aust-Agder økte med 6,4 pst. i 2010, steg utpendlingen til nabofylket med hele 19,2 pst. Absolutt sett var økningen riktignok nesten helt likt på ca. 290 personer i begge retninger. Fra 2010 til 2011 fortsatte økningen i pendling fra Aust- til Vest-Agder med 4,5 pst., mens pendlingen i motsatt retning økte med 1,7 pst. Absolutt sett tilsvarte denne økningen henholdsvis 220 og 30 personer. De store utslagene kommer naturligvis fra aksen Kristiansand-Lillesand-Grimstad-Arendal hvor den største pendlingen foregår. Disse tallene er et tegn på at den nye veien har en stor betydning for det regionale bo- og arbeidsmarkedet, ettersom den har Vest-Agder fylkeskommune 25

29 Økonomiplan redusert reisetiden mellom viktige byer på Agder betydelig. Når det gjelder veitrafikkulykker ser vi en gledelig utvikling: Fra 2010 til 2011 ble antallet omkomne personer på veier i Vest-Agder mer enn halvert fra 7 til 3 personer. Jernbane: stagnerende passasjertall Tall i fra SSB viser at antall påstigninger på Sørlandsbanen kun økte med 51 personer fra 2010 til 2011, fra til påstigninger. Denne økningen er tilnærmet lik null prosent. Når man ser på antall setekilometer på strekningen Oslo- Kristiansand/Stavanger har man sett en nedgang på omtrent 6,7 pst. fra 2010 til Sørlandsbanen mellom Oslo og Stavanger har hatt tydelige utfordringer når det gjelder punktlighet. Mens punktligheten for langdistansetog på hele strekningen var på 90 pst. i 2005, har den gått ned kontinuerlig og var på bare 77 pst. i De neste to årene har punktligheten steget noe og den lå på 82 pst. i I 2009 hadde Sørlandsbanen lavest punktlighetsgrad av alle langdistansestrekninger i Norge, mens den hadde høyest punktlighetsgrad av alle i 2010 og nest høyest i En annen utfordring er utvikling i reisetid. For persontog var reisetiden mellom Oslo og Stavanger kortest i 2005 med 7,34 timer. I 2009 var den opp på 7,49 timer, men har i 2010 og 2011 gått ned til 7,43 timer. Reisetiden for godstog gikk opp fra 2007 til 2008 og har holdt seg på 8,23 timer siden. Tallene samlet viser at det er investeringsbehov for Sørlandsbanen hvis den skal være et konkurransedyktig skyssmiddel fremover. Færre passasjerer i kollektivtrafikken i 2011 Tall fra Agder kollektivtrafikk for de siste 5 årene viser at kollektivtrafikken i Vest- Agder har hatt en negativ utvikling fra 2007 til 2009 når det gjelder antall passasjerer. Fra 2009 til 2010 økte tallene litt, for så å synke igjen i Totalt reiste 11,2 millioner passasjerer kollektivt i 2011, ca færre enn i Mens utviklingen fortsatt var positivt for Kristiansandsregionen (+0,5 pst.), var det 4 pst. færre som reiste med buss i resten av Vest-Agder i Bussmetrorutene hadde en passasjerøkning i 2011 på 0,9 pst., tilsvarende passasjerer, mens bybussene i Kristiansand utenom bussmetroen hadde en svak positiv vekst, men tilnærmet lik null pst. Sørlandsruta og Nettbuss Vest i Flekkefjord/Kvinesdal hadde en passasjernedgang i 2011, med henholdsvis 5,7 og 4,3 pst. Positiv utvikling for Kjevik lufthavn Antallet passasjerer til og fra Kristiansand lufthavn Kjevik gikk i 2011 opp fra Nesten passasjerer reiste til og fra Kristiansand lufthavn Kjevik i Dette tilsvarer en oppgang på 13,3 pst. fra året før. I gjennomsnitt hadde den kommersielle flyvningen innenlands og utenlands en passasjervekst på litt over 9,7 pst. i Kjevik lufthavns passasjertrafikk har i hovedgrunn fulgt markedskonjunkturene de siste seks årene og så en topp i 2008 før finanskrisen slo inn. Deretter fortsatte passasjertallet å synke i 2009 og sank ytterligere i Dette skyldtes også til dels vulkanutbruddet på Island og diverse streiker innenfor luftfarten i Europa. Likevel opplevde Kjevik en nedgang i passasjertrafikken i 2010, mens det på nasjonalt nivå var en oppgang. Passasjertrafikken er i 2012 på vei oppover og det er mulig Kjevik lufthavn passerer en million passasjerer i år. Havner: svak vekst i ferge- og godstrafikken Kristiansand havn er landets nest største fergeknutepunkt, målt i antall passasjerer til og fra utlandet. Passasjerøkningen fortsatt også i 2011, med 0,7 pst. i forhold til i fjor. I fjor var det til sammen 1,3 mill. passasjerer som reiste med et av de to selskapene som betjener ruten Kristiansand-Hirtshals. I 2011 var det bare Mandal og Kvinesdal havn som hadde en positiv utvikling i Vest-Agder fylkeskommune 26

30 Økonomiplan godstrafikken. Den store veksten i disse to havnene kompenserte for en nedgang i de øvrige havnene (Kristiansand, Farsund og Flekkefjord), slik at godsmengden i Vest- Agders havner totalt økte med 1,4 pst. Kristiansand - landets beste storby for syklister Pålitelig statistikk på sykkeltrafikk er vanskelig å få tak i. En ny undersøkelse om sykkelforholdene, gjennomført av Syklistenes Landsforening viser at Kristiansand inntar plassen som nummer to (etter Lillestrøm) på landslisten med de beste sykkelbyene i landet. Undersøkelsen viser at kommuner som legger til rette for syklister får tydelig betalt for det i form av tilfredshet blant syklistene. Flere har tilgang til bredbånd Andelen husholdninger som har tilgang til internett via bredbånd har steget meget raskt de seneste årene. For fem år siden var andelen av private bredbåndsabonnement i forhold til husholdninger i Vest-Agder på 56,7 pst., mens den i 2012 ligger på 71,6 pst. Sirdal kommer best ut med en andel på 98,5 pst., mens Lyngdal kommer dårligst ut med en andel på 59,9 pst. Landsgjennomsnittet er på 74,7 pst. I tillegg til bredbåndsabonnement har en stor andel personer internettilgang på telefonen. Kultur: Opplevelser for livet Vest-Agder har et rikt og mangfoldig kultur- og idrettsliv, basert på både frivillig sektor, profesjonelle institusjoner og andre utøvende miljøer. Viktige kulturelle kompetansesentre er f. eks. Agder kunstnersenter med sitt nettverk av mer enn 200 profesjonelle billedkunstnere og kunsthåndverkere, og SØRF Kompetansesenter for rytmisk musikk. Landsdelen er også kjent for sine mange festivaler og er en viktig reisedestinasjon for både nordmenn og utlendinger. Et synlig tegn på kultursatsingen på Sørlandet er nye kulturbygg med spennende arkitektur i en rekke kommuner. Det største prosjektet er Kilden teater- og konserthuset som ble åpnet i januar Kilden er produksjonsbasen for symfoniorkesteret, Agder teater og Opera Sør. Et annet eksempel er Vennesla bibliotek og kulturhus som har utmerket seg nasjonalt og internasjonalt, samt mottatt flere priser for sin arkitektur. Museene opplever høyere besøkstall Besøkstallet til Vest-Agder-museet (sammenslutning av til sammen syv kulturhistoriske museer i Vest-Agder) i 2011 viser en økning fra året før. Avdelingene i Mandal, Lista, og på Setesdalsbanen hadde noe økning i besøkstallet i forhold til 2010, mens Kristiansandsavdelingen hadde en markant økning i forhold til de tre foregående år. Økningen her var et resultat av flere ordinære besøkende, og at Kristiansand var gjestehavn for nesten dobbelt så mange cruiseskip som året før. Lista fortsetter den gode utviklingen avdelingen har hatt siden 2009, da fylkeskommunen og Farsund kommune etablerte det nye formidlingsbygget på Nordberg. Også Agder Naturmuseum og botaniske hage hadde høyere besøkstall i Med totalt besøkende opplevde museet en økning på nær 10 pst. i antall besøkende i forhold til Museet har en høy aktivitet innenfor formidling, forskning og samlingsforvaltning. Sterk medlemsvekst for reiselivsklyngen Reiselivs-, opplevelses- og kulturnæringen på Sørlandet har fått et sterkt løft ved etableringen av bedriftsnettverket Arena USUS i Hovedmålsetningen for nettverket er at Sørlandet skal bli best på gjenkjøp og at ni av ti besøkere skal komme tilbake til landsdelen. Antall medlemmer har vokst kraftig siden i fjor. I midten av 2011 hadde reiselivs-, kultur- og opplevelsesklyngen 15 medlemsbedrifter. Ett år senere (august 2012) har medlemstallet økt til 75. Samtidig var 2012 så langt ikke et lett år for reiselivsnæringen. Antall overnattinger i Vest-Agder har falt med 0,6 pst. mellom januar og august, sammenlignet med Vest-Agder fylkeskommune 27

31 Økonomiplan samme periode i fjor. Når det gjelder overnattinger fra utlendinger har utviklingen derimot vært en helt annen. I det markedet, som står for ca. 19 pst. av overnattinger i alt, har det skjedd en økning på 7,5 pst. i samme periode. I tillegg ser vi en økning i antall cruiseskipanløp til Kristiansand. Mens det var 35 anløp i fjor, forventes det 51 anløp i år, mens det er innmeldt over 60 anløp for Når det gjelder overnattinger på hytter har landsdelen hatt en svært negativ utvikling siden årtusenskiftet: I 2000 meldte hytteformidlere overnattinger i Vest- og Aust-Agder til sammen, og Sørlandet var på landstoppen. I 2011 var tallet ned til nesten overnattinger, en nedgang på hele 70,6 pst. Dette skyldes i all hovedsak markedssvikt fra tyske turister som står for to tredjedeler av markedet for hytteformidlere på Agder. Det positive er at man kan se en vekst på ca. 12 pst. fra 2010 til Flere engasjert i organisert idrett I 2011 var personer medlem i de 257 ordinære idrettslag innen Vest-Agder idrettskrets, mens var medlem i de 312 bedriftsidrettslag i fylket, som tall fra Norges Idrettsforbund indikerer. Mens medlemstall i bedriftsidrettskrets har økt med over 8000 personer i forhold til 2009, har antall medlemmer i ordinære idrettslag kun økt med 203 personer i samme tidsperiode. Vest-Agders relativt svake vekst på 0,4 pst. kan sammenlignes med en vekst på 1,9 pst. på landsbasis. Vest-Agder fylkeskommune 28

32 Økonomiplan RAMMEOMRÅDENE Utdanning Vest-Agder fylkeskommune har som mål å gi elever, lærlinger, lærekandidater og voksne et opplæringstilbud som holder høy kvalitet og er i tråd med behovene i regionen. Alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring med dokumentasjon som anerkjennes for videre studier og arbeidsliv. Mål og styringsområder 77 pst. av elevene fullfører og består videregående opplæring i 2016 Gjennomføring (Kilde: PULS, VIGO og skoleporten) Læringsutbytte (Kilde: Skoleporten) Læringsmiljø (Kilde: Elevundersøkelsen) Ledelse og kompetanse (Kilde: Personalundersøkelsen) Første ønske utdanningsprogram Fullført og bestått skoleår Ordinær progresjon i opplæringsløpet Fullført og bestått fag-/svenneprøve Antall nye lærekontrakter Resultatene i norsk, engelsk og matematikk Økning i andel elever som velger realfag på høyeste nivå (utgangspunkt 2010) Bestått eksamen i matematikk fellesfag Bestått meget godt til fag-/svenneprøve Elevene både trives og er motiverte for læring Årlig reduksjon mobbing Vurdering for læring Trykk på refleksjon og fornyelse Trykk på planlegging og vurdering Lærere i videreutdanning hvert år Vest-Agder fylkeskommune har ansvar for opplæring innen følgende områder: Videregående opplæring i skole og bedrift for ungdom mellom 16 og 24 år Videregående opplæring for voksne, herunder vurdering og verdsetting av realkompetanse og vurdering av praksis for praksiskandidater Opplæringstilbud på grunnskolenivå og videregående nivå for barn, unge og voksne i sosiale og medisinske institusjoner Fagskoleutdanning innen tekniske og maritime fag, og innen helse- og sosialfag Mål 84,0 % 80,0 % 85,0 % 90,0 % 1000 På landsnittet 5,0 % 95,0 % 30,0 % 55,0 % 15,0 % 50,0 % 30,0 % 35,0 % 30 stk. kvalifisere seg til arbeidslivet og på den måten delta i det gode liv. Status 82,0 % 76,6 % 83,0 % 82,8 % 850 På landsnittet Nasjonale og lokale styringsdokumenter setter klare ambisjoner og mål for dette arbeidet, og det settes i verk ulike tiltak. Skal en lykkes med økt gjennomføring, er en avhengig av at regionen samlet tar et medansvar for økt gjennomføring. - 33,0 % 83,0 % 24,0 % 49,8 % 10,0 % 33,3 % 17,7 % 23,4 % 17 stk. Samtlige medarbeidere i videregående opplæring i Vest-Agder må være pådrivere i arbeidet for økt læringstrykk og bedre gjennomføring, slik at kunnskap og erfaringer kommer alle elever og lærlinger til gode. Regionplan Agder Regionplanen fokuserer sterkt på at kompetanse og læring er bærende elementer i den regionale utviklingen. Gjennomført og bestått videregående opplæring er viktig for at flest mulig skal Vest-Agder fylkeskommune 29 Flere læreplasser er en forutsetning for at flere fullfører og består. Samfunnskontrakten med partene i arbeidslivet må implementeres med sikte på å skape 20 pst flere læreplasser innen 2015.

33 Økonomiplan Kvalitetsarbeid Et kvalitetssystem som fungerer, er et suksesskriterium i arbeidet for å øke elevenes læringsutbytte. Vest-Agder fylkeskommune arbeider etter et kvalitetssystem som ble vedtatt i Systemet bygger på de fire styringsområdene: Gjennomføring, læringsutbytte, læringsmiljø og ledelse og kompetanse. Kvalitetskjennetegn er utarbeidet på målområdene og er trykket i egen brosjyre. Undersøkelser fra elever, lærere og lærlinger gir status på nåsituasjonen. På dette grunnlaget prioriterer skoleeier og skolene mål og tiltak. Skoleeier gjennomfører resultatvurdering i styringsdialog med skolene etter et årshjul. Fagopplæringen gjennomfører samarbeidsavtaler med opplæringskontorene. Gjennomføring Mål 84 pst. får sitt første ønske utdanningsprogram på Vg1 80 pst. fullfører og består skoleår 85 pst. har ordinær progresjon i opplæringsløpet 90 pst. fullfører og består fag- /svenneprøve 1000 nye lærekontrakter etableres Gjennomføring i årskullet Fullført og bestått 71 % I skole 6. året 4 % Fullført ikke bestått 6 % Kompetanse på lavere nivå 4% Sluttet i vgo 14 % Alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring med dokumentasjon som anerkjennes for videre studier og arbeidsliv. 77 pst. fullført og bestått er sektorens overordnede mål, og angir andel elever i et kull som har fullført og bestått innen fem år etter påbegynt opplæring. I 2016 måles elevene som startet opplæringen høsten Elever med planlagt grunnkompetanse er en verdifull ressurs for regionen og en satsing i fylkeskommunens arbeid. Det må derfor arbeides målrettet for at grunnkompetanse anerkjennes for videre arbeidsliv. Det finnes ikke gode registreringer for dette arbeidet og tallmål for planlagt grunnkompetanse inngår derfor ikke i andelen fullført og bestått. Det vil i planperioden utarbeides gjennomføringsmål for grunnkompetanse. Tiltak Tilbudsstruktur Fylkeskommunen legger vekt på å utforme en tilbudsstruktur tilpasset næringslivets behov og elevenes ønsker. Behovet for elevplasser vil øke noe i perioden frem mot 2014 pga. forventet elevtallsøkning, omvalg, og økt omfang av opplæring spesielt tilrettelagt for grunnkompetanse. Det vurderes om elever skal gis rett til påbygg til studiekompetanse etter fag/svennebrev/yrkeskompetanse, og evt. behov for justeringer som følge av dette innarbeides i tilbudsstrukturen. Elevene kommer til skolen med ulike læreforutsetninger, og alle skal ha mulighet til å oppleve utvikling og mestring. For noen betyr det et opplæringsløp mot planlagt grunnkompetanse, som tilbys innen flere programområder. TAF (teknisk allmennfag) i elektrofag, teknikk og industriell produksjon og helsefag, IB-linje (International Baccalaureate), fordypning i språkfag på nivå 3 og satsing på realfaglig fordypning, videreføres som tilbud til faglig sterke elever. Dersom realfagsatsingen resulterer Vest-Agder fylkeskommune 30

Årsbudsjett 2012 DEL II

Årsbudsjett 2012 DEL II Årsbudsjett 2012 DEL II Innhold Generelle forutsetninger for årsbudsjettet 51 Årsbudsjett drift 2012 53 Årsbudsjett investeringer 2012 55 Øvrige obligatoriske skjemaer 57 Vest-Agder fylkeskommune 50 Generelle

Detaljer

Saksgang Møtedato Saknr Fylkesutvalget 24.11.2015 Fylkestinget 15.12.2015

Saksgang Møtedato Saknr Fylkesutvalget 24.11.2015 Fylkestinget 15.12.2015 Arkivsak-dok. 15/05256-41 Saksbehandler Lise Solgaard Saksgang Møtedato Saknr Fylkesutvalget 24.11.2015 Fylkestinget 15.12.2015 ÅRSBUDSJETT 2016 Fylkesrådmannens forslag til vedtak 1. Driftsbudsjett for

Detaljer

Vest-Agder fylkeskommune 1

Vest-Agder fylkeskommune 1 Vest-Agder fylkeskommune 1 Økonomiplan 2014-2017 Dette hefte er inndelt slik DEL I: ØKONOMIPLAN 2014-2017 1 DEL II: ÅRSBUDSJETT 2014 55 DEL III: FORDELT ÅRSBUDSJETT 2014 66 Økonomiplan 2014-2017 DEL I:

Detaljer

Vest-Agder fylkeskommune 1 FYLKESRÅDMANNENS FORSLAG

Vest-Agder fylkeskommune 1 FYLKESRÅDMANNENS FORSLAG Vest-Agder fylkeskommune 1 FYLKESRÅDMANNENS FORSLAG Økonomiplan 2014-2017 Dette hefte er inndelt slik DEL I: ØKONOMIPLAN 2014-2017 1 DEL II: ÅRSBUDSJETT 2014 52 DEL III: FORDELT ÅRSBUDSJETT 2014 60 Økonomiplan

Detaljer

MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005

MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005 MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 1 INNLEDNING... 3 2 STATISTIKK OG UTVIKLINGSTREKK... 3 2.1 BEFOLKNINGSPROGNOSE... 4 2.2 BEFOLKNINGSTALL FOR MÅSØY KOMMUNE

Detaljer

Statsbudsjettet 2015 i hovedtrekk

Statsbudsjettet 2015 i hovedtrekk Statsbudsjettet 2015 i hovedtrekk Redusert skatteinngang 2014 svakere vekst i norsk økonomi Ny informasjon om skatteinngangen viser at kommunesektorens skatteinntekter vil kunne bli 0,9 mrd. kroner lavere

Detaljer

Vest-Agder. Tiltak (alle beløp i 1 000 kroner) 2011. Agder naturmuseum og botaniske hage 3 375 105 3 480. Agder Teater A/S 25 397 10 065 35 462

Vest-Agder. Tiltak (alle beløp i 1 000 kroner) 2011. Agder naturmuseum og botaniske hage 3 375 105 3 480. Agder Teater A/S 25 397 10 065 35 462 Page 1 of 7 Vest-Agder Regjeringen foreslår å bevilge 7,9 millioner kroner for å videreføre og trappe opp med nye kull de studieplassene som ble tildelt i 2009 og 2011 ved Universitetet i Agder. Det gir

Detaljer

Budsjett 2012 og økonomiplan 2012-15

Budsjett 2012 og økonomiplan 2012-15 Budsjett 2012 og økonomiplan 2012-15 Ambisiøst investeringsnivå Krevende, men forsvarlig driftssituasjon Hovedtrekk Opprettholder et ambisiøst investeringsnivå. Totalt investerer Vfk for 1142mill kroner

Detaljer

Vest-Agder fylkeskommune 1 FYLKESRÅDMANNENS FORSLAG

Vest-Agder fylkeskommune 1 FYLKESRÅDMANNENS FORSLAG Vest-Agder fylkeskommune 1 FYLKESRÅDMANNENS FORSLAG Økonomiplan 2015-2018 Økonomiplan 2015-2018 Dette hefte er inndelt slik DEL I: ØKONOMIPLAN 2015-2018 1 DEL II: ÅRSBUDSJETT 2015 55 DEL III: FORDELT ÅRSBUDSJETT

Detaljer

Vest-Agder fylkeskommune. Økonomiplan 2015-2018

Vest-Agder fylkeskommune. Økonomiplan 2015-2018 Vest-Agder fylkeskommune Økonomiplan 2015-2018 Økonomiplan 2015-2018 Dette hefte er inndelt slik DEL I: ØKONOMIPLAN 2015-2018 1 DEL II: ÅRSBUDSJETT 2015 55 DEL III: FORDELT ÅRSBUDSJETT 2015 66 Økonomiplan

Detaljer

Oppsummering av budsjettundersøkelsen for 2015 - fylkeskommunene.

Oppsummering av budsjettundersøkelsen for 2015 - fylkeskommunene. Oppsummering av budsjettundersøkelsen for 2015 - fylkeskommunene. 1. Budsjettdokumentene Budsjett- og økonomiplandokumentene for alle fylkeskommunene ekskl. Oslo er gjennomgått. Gjennomgangen av budsjettforslagene

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2012-2015

Budsjett og økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Budsjett og økonomiplan 2012-2015 10. November 2011 Om økonomiplanen Økonomiplanen er kommuneplanens handlingsdel. Dokumentet er en plan for de neste fire årene, ikke et bevilgningsdokument.

Detaljer

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL 1. Innledning Regnskapsanalysens formål er blant annet å gi opplysninger om siste års utvikling, samt sentrale utviklingstrekk i kommuneøkonomien. I regnskapsanalysen

Detaljer

Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012

Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012 Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012 Rådmann Øyvind Hauken 03.11.2011 Kommunens frie inntekter består i hovedsak av rammetilskudd og skatteinntekter. De frie inntektene utgjør på landsbasis

Detaljer

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årshjul økonomi Måned Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August SeptemberOktober November Desember Uke 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2321-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Monika Olsen Sakstittel: BUDSJETTDRØFTINGER 2016

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2321-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Monika Olsen Sakstittel: BUDSJETTDRØFTINGER 2016 SAKSFREMLEGG Saksnummer: 15/2321-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Monika Olsen Sakstittel: BUDSJETTDRØFTINGER 2016 Planlagt behandling: Kommunestyret Økonomiutvalget Administrasjonens innstilling: ::: &&& Sett

Detaljer

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen Áššedieđut/Saksframlegg Beaivi/Dato Čuj./Referanse 08.11.2013 2013/418-0 / 145 Kari Moan 40 44 05 94 kari.moan@nesseby.kom mune.no Lávdegoddi/Utvalg Čoahkkináššenr/Møtesaksnr

Detaljer

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2012 2015

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2012 2015 Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2012 2015 1. Innledning Bystyret vedtok i 2004 etableringen av Drammen kommunes lånefond. Opprettelsen av Lånefondet må bl. a ses i sammenheng med etablering av Drammen

Detaljer

Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar

Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar Orientering i formannskapet 10. februar 2015 v/ rådmann Osmund Kaldheim Stram styring og effektiv drift sikrer

Detaljer

Vest-Agder fylkeskommune 1 FYLKESRÅDMANNENS FORSLAG

Vest-Agder fylkeskommune 1 FYLKESRÅDMANNENS FORSLAG Vest-Agder fylkeskommune 1 FYLKESRÅDMANNENS FORSLAG Økonomiplan 2015-2018 Økonomiplan 2015-2018 Dette hefte er inndelt slik DEL I: ØKONOMIPLAN 2015-2018 1 DEL II: ÅRSBUDSJETT 2015 55 DEL III: FORDELT ÅRSBUDSJETT

Detaljer

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014 Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014 Rådmannens budsjettforslag for 2015 1. Innledning Budsjettundersøkelsen er gjennomført ved at det er sendt ut spørreskjema til rådmenn i et utvalg av kommuner.

Detaljer

BUDSJETTRAMMER 2006 - ØKONOMIPLAN

BUDSJETTRAMMER 2006 - ØKONOMIPLAN Gáivuona suohkan Kåfjord kommune Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 27.06.05 Tid: 10.30 HOVEDUTSKRIFT Eventuelt forfall meldes til servicekontoret tlf.: 77 71 90 00 Varamedlemmer

Detaljer

KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2014 2017

KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2014 2017 KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2014 2017 Budsjett 2014 Rådmannens forslag 05.11.13 BUDSJETTSAKEN PÅ NETT Saksframlegg m/vedlegg: Kommuneplanens handlingsdel 2014 2017 Budsjett 2014. m/vedlegg: Tjenestebeskrivelser

Detaljer

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER Kommunens driftsinntekter består i hovedsak av: - salgs- og leieinntekter, som gebyrer og betaling for kommunale tjenester - skatteinntekter d.v.s. skatt på formue og

Detaljer

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14 Saksprotokoll Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14 Resultat: Arkiv: 150 Arkivsak: 14/5267-7 Tittel: SP - BUDSJETT 2015 ØKONOMIPLAN MED HANDLINGSDEL

Detaljer

Nr. Vår ref Dato H-1/15 14/869-20 09.12.2014. Statsbudsjettet 2015 - Det økonomiske opplegget for kommuner og fylkeskommuner

Nr. Vår ref Dato H-1/15 14/869-20 09.12.2014. Statsbudsjettet 2015 - Det økonomiske opplegget for kommuner og fylkeskommuner Rundskriv Nr. Vår ref Dato H-1/15 14/869-20 09.12.2014 Statsbudsjettet 2015 - Det økonomiske opplegget for kommuner og fylkeskommuner Regjeringen Solberg la 8. oktober 2014 fram sitt budsjettforslag for

Detaljer

For-sak 19/08 HØRING : Midlertidig endring i balansekravet - endret regnskapsføring av merverdiavgiftskompensasjon fra investeringer

For-sak 19/08 HØRING : Midlertidig endring i balansekravet - endret regnskapsføring av merverdiavgiftskompensasjon fra investeringer For-sak 19/08 HØRING : Midlertidig endring i balansekravet - endret regnskapsføring av merverdiavgiftskompensasjon fra investeringer Vedlegg 1. Deres ref. Vår ref. Dato 07/1555-2 EVV 03.12.2007 Kommunal-

Detaljer

Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken

Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken Kommuneøkonomi for folkevalgte Det kommunale økonomisystemet Hva gir økonomisk handlingsrom? Generelle

Detaljer

ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017

ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017 ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017 Arkivsaksnr.: 13/3641 Arkiv: 145 Saksnr.: Utvalg Møtedato 164/13 Formannskapet 03.12.2013 / Kommunestyret 12.12.2013 Forslag til vedtak: 1. Målene i rådmannens

Detaljer

Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap /10 Hadsel kommunestyre

Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap /10 Hadsel kommunestyre Hadsel kommune Styringsdokument 2011-2014/Budsjett 2011 Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap 02.12.2010 102/10 Hadsel kommunestyre Saksbehandler: Ivar Ellingsen Arkivkode: 151

Detaljer

Norsk økonomi og kommunene. Per Richard Johansen, 13/10-14

Norsk økonomi og kommunene. Per Richard Johansen, 13/10-14 Norsk økonomi og kommunene Per Richard Johansen, 13/10-14 Høy aktivitet i oljesektoren, mer bruk av oljepenger og lave renter skjøv Norge ut av finanskrisa 2 Ny utfordring for norsk økonomi oljeprisen

Detaljer

Halden kommune ny behandling av årsbudsjett 2014

Halden kommune ny behandling av årsbudsjett 2014 Halden kommune Postboks 150 1751 HALDEN Samordnings- og beredskapsstaben Deres ref.: 2013/4257-56 Vår ref.: 2013/4812 331.1 BOV Vår dato: 13.06.2014 Halden kommune ny behandling av årsbudsjett 2014 Halden

Detaljer

Rådmannens innstilling: ::: Sett inn rådmannens innstilling under denne linja 1. Budsjettet for 2015 justeres i tråd med følgende tabell:

Rådmannens innstilling: ::: Sett inn rådmannens innstilling under denne linja 1. Budsjettet for 2015 justeres i tråd med følgende tabell: Arkivsaksnr.: 15/137-1 Arkivnr.: 153 Saksbehandler: controller, Maria Rosenberg BUDSJETTJUSTERINGER 2015-BUDSJETTET: INNARBEIDELSE AV STORTINGETS ENDELIGE BUDSJETTVEDTAK Hjemmel: Budsjettforskriften Rådmannens

Detaljer

Halden kommune årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018

Halden kommune årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018 Halden kommune Postboks 150 1751 HALDEN Samordnings- og beredskapsstaben Deres ref.: 2014/4035-15 Vår ref.: 2014/5606 331.1 BOV Vår dato: 09.02.2015 Halden kommune årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018

Detaljer

Behandles av Utvalgssaksnr Møtedato Formannskapet 12/25 24.05.2012 Kommunestyret

Behandles av Utvalgssaksnr Møtedato Formannskapet 12/25 24.05.2012 Kommunestyret OPPDAL KOMMUNE Saksfremlegg Vår saksbehandler Leidulf Skarbø Referanse LESK/2012/741-4/145 Behandles av Utvalgssaksnr Møtedato Formannskapet 12/25 24.05.2012 Kommunestyret Handlingsplan for 2013-2016 Vedlegg

Detaljer

Alta kommune. Møteprotokoll. Hovedutvalg for kultur og næring

Alta kommune. Møteprotokoll. Hovedutvalg for kultur og næring Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 24.11.2010 Tid: 10:00 Alta kommune Møteprotokoll Hovedutvalg for kultur og næring Innkalte: Parti Funksjon Navn Forfall AP Leder Jenny Marie Rasmussen SV Medlem Tommy

Detaljer

Dette hefte er inndelt slik

Dette hefte er inndelt slik Økonomiplan 2010-2013 Dette hefte er inndelt slik Del I Økonomiplan 2010 2013 1 Del II Årsbudsjett 2010 53 Del III Fordelt årsbudsjett 2010 69 Vest-Agder fylkeskommune Økonomiplan 2010-2013 Økonomiplan

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Revidert nasjonalbudsjett 2012 og kommuneproposisjonen 2013 ble presentert 15. mai.

SAKSFREMLEGG. Revidert nasjonalbudsjett 2012 og kommuneproposisjonen 2013 ble presentert 15. mai. SAKSFREMLEGG Saksnr.: 12/2169-1 Arkiv: 150 Sakbeh.: Arne Dahler Sakstittel: 1. BUDSJETTREGULERING 2012 Planlagt behandling: Hovedutvalg for Oppvekst og kultur Hovedutvalg for helse- og sosial Hovedutvalg

Detaljer

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Innhold INNLEDNING 3 1 ØKONOMISK STATUSBESKRIVELSE 3 1.1 Driftsinntekter 3 1.2 Driftsutgifter 4 1.3 Brutto

Detaljer

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2013 og økonomiplan 2013-2016, vedtatt i bystyremøte 17. desember 2012.

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2013 og økonomiplan 2013-2016, vedtatt i bystyremøte 17. desember 2012. Saksbehandler, innvalgstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 08.04.2013 Deres dato 15.01.2013 Vår referanse 2013/1167 331.1 Deres referanse 12/3574 Bergen kommune Postboks 7700 5020 Bergen BERGEN KOMMUNE

Detaljer

Økonomiplan 2012-2015 DEL I VEST-AGDER EN DRIVKRAFT FOR UTVIKLING 1!

Økonomiplan 2012-2015 DEL I VEST-AGDER EN DRIVKRAFT FOR UTVIKLING 1! Økonomiplan 2012-2015 DEL I Innhold! VEST-AGDER EN DRIVKRAFT FOR UTVIKLING 1! Fylkesrådmannens forord 1! Sammendrag 2! Bakgrunn for økonomiplanen 4! Strategisaken 2011 (FT 24/11) 4! HOVEDOVERSIKTER 5!

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Siv Nilsen Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 14/521

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Siv Nilsen Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 14/521 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Siv Nilsen Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 14/521 REVIDERT NASJONALBUDSJETT 2014 -KOMMUNEPROPOSISJON 2015 KONSEKVENSER FOR ØKONOMIPLANEN Rådmannens innstilling: 1. De

Detaljer

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 26.06.2015

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 26.06.2015 Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 26.06.2015 Kommunenes gjeldsbelastning og økonomisk Kommunene har hatt en betydelig gjeldsvekst i de senere årene. Kommunenes konsernregnskapstall 1 for 2014 viser

Detaljer

5.10 Finansinntekter/-utgifter

5.10 Finansinntekter/-utgifter 5.10 Finansinntekter/-utgifter Kapitlet viser kommunens renter og avdrag på lån og renter/avkastning på innskudd/- plasseringer, inklusive renter og avdrag for de selvfinansierende virksomhetene vann/avløp

Detaljer

Kommuneproposisjonen 2015 RNB 2014. Dag-Henrik Sandbakken KS

Kommuneproposisjonen 2015 RNB 2014. Dag-Henrik Sandbakken KS Kommuneproposisjonen 2015 RNB 2014 Dag-Henrik Sandbakken KS Kombinasjonen av høy oljepris og lave renter gjorde Norge til et annerledesland 2 Lav arbeidsledighet ga sterk lønnsvekst og arbeidsinnvandring,

Detaljer

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2013 2016

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2013 2016 Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2013 2016 Innledning Bystyret vedtok i 2004 etableringen av Drammen kommunes lånefond. Opprettelsen av Lånefondet må bl. a ses i sammenheng med etablering av Drammen

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2702-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Arne Dahler Sakstittel: BUDSJETTREGULERING 2-2015

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2702-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Arne Dahler Sakstittel: BUDSJETTREGULERING 2-2015 SAKSFREMLEGG Saksnummer: 15/2702-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Arne Dahler Sakstittel: BUDSJETTREGULERING 2-2015 Planlagt behandling: Kommunestyret Formannskapet Administrasjonens innstilling: 1. Kommunestyret

Detaljer

MØTEINNKALLING. Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 05.06.2012 Tid: 10.00

MØTEINNKALLING. Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 05.06.2012 Tid: 10.00 EIDSBERG KOMMUNE Eldrerådet MØTEINNKALLING 01.06.2012/TOA Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 05.06.2012 Tid: 10.00 Eventuelle forfall meldes til Tone Åsrud Reime innen mandag 04.06.12 kl 13.00 tlf.

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Dato: 26.02.2015 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Svar fra 191 kommuner (inkl Oslo) og 18 fylkeskommuner 1 Fra: KS 26.02.2015 Regnskapsundersøkelsen 2014 - kommuner og fylkeskommuner 1. Innledning KS

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Juli 2014

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Juli 2014 MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE Juli 2014 Tall i 1000 kr. 2013 Gruppering Regnskap Per. budsj Avvik Bud. inkl. endr. Forbr,% 2013 forbr% 10 Grunnskole 143 010 141 867 1 143 257 148 55,6 % 5 010 55,9

Detaljer

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 1. Innledning KS har innhentet finansielle hovedtall fra regnskapene til kommuner og fylkeskommuner for 2011. Så langt er det kommet inn svar

Detaljer

Eldrerådet. Møteinnkalling

Eldrerådet. Møteinnkalling Eldrerådet Møteinnkalling Utvalg: Eldrerådet Møtested: Stuevika, Rådhuset Dato: 16.11.2010 Tidspunkt: 17:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 69 37 51 17. Anser noen at de er ugilde i en sak,

Detaljer

Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø 3.gangs utsending

Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø 3.gangs utsending SAKSLISTE Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø 3.gangs utsending Dato: 19.11.2013 kl. 9:00 Sted: Fylkeshuset, Svend Foynsgt 9, 3126 Tønsberg Arkivsak: 201300002-35 Arkivkode: 033 Det vises til innkalling/saksliste

Detaljer

Saksprotokoll. Utvalg: Kommunestyret Møtedato: 12.12.2011 Sak: PS 90/11. Annet forslag vedtatt. Arkivsak: 11/3376 Tittel: SP - ØKONOMIPLAN 2012-2015

Saksprotokoll. Utvalg: Kommunestyret Møtedato: 12.12.2011 Sak: PS 90/11. Annet forslag vedtatt. Arkivsak: 11/3376 Tittel: SP - ØKONOMIPLAN 2012-2015 Saksprotokoll Utvalg: Kommunestyret Møtedato: 12.12.2011 Sak: PS 90/11 Resultat: Annet forslag vedtatt Arkivsak: 11/3376 Tittel: SP - ØKONOMIPLAN 2012-2015 Kommunestyrets behandling: Behandling: Følgende

Detaljer

Handlings- og økonomiplan 2016-2019 og budsjett 2016

Handlings- og økonomiplan 2016-2019 og budsjett 2016 Handlings- og økonomiplan 2016-2019 og budsjett 2016 Formannskapsmøte 14.10.2015 14.10.2015 1 Gjennomføring og agenda TEMAER: Prosess Hovedutfordringer og strategier Statsbudsjettet Forutsetninger og konsekvenser

Detaljer

Åse Tønnessen Sæbø (KrF), Tor Mathisen (H), Vidar Kleppe (Dem.), Gudrun Strengenes (Ap) og Oddbjørn Aardalen (Sp).

Åse Tønnessen Sæbø (KrF), Tor Mathisen (H), Vidar Kleppe (Dem.), Gudrun Strengenes (Ap) og Oddbjørn Aardalen (Sp). MØTEPROTOKOLL Fylkeseldrerådet i Vest-Agder Dato: 02.12.2013 kl. 10:00 Sted: Fylkesutvalgssalen, fylkeshuset Arkivsak: 13/00007 Tilstede: Andre: Åse Tønnessen Sæbø (KrF), Tor Mathisen (H), Vidar Kleppe

Detaljer

Økonomiplan 2012 2015 Årsbudsjett 2012

Økonomiplan 2012 2015 Årsbudsjett 2012 Økonomiplan 2012 2015 Årsbudsjett 2012 Trond Nerdal Fylkesrådmann 31. oktober 2011 FT-vedtak sak 40/11 Arbeidet med økonomiplan 2012-2015 skal baseres på følgende premisser : 1. Det er et mål for Rogaland

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015 Dato: 03.03.2016 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015 Kart kommuner med svar Svar fra 194 kommuner (utenom Oslo) og alle fylkeskommuner 1 Fra: KS 03.03.2016 Regnskapsundersøkelsen 2015 - kommuner og fylkeskommuner

Detaljer

Ås kommune. Budsjettreguleringer 2. tertial 2015. Rådmannens innstilling: Budsjettregulering foretas i henhold til tabell 1 og 2.

Ås kommune. Budsjettreguleringer 2. tertial 2015. Rådmannens innstilling: Budsjettregulering foretas i henhold til tabell 1 og 2. Ås kommune Budsjettreguleringer 2. tertial Saksbehandler: Emil Schmidt Saksnr.: 15/02598-1 Behandlingsrekkefølge Møtedato Arbeidsmiljøutvalget Hovedutvalg for teknikk og miljø 07.10. Hovedutvalg for helse

Detaljer

ØKONOMISK VURDERING 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING. Kommentarer: 1.1 Fordeling av utgiftene: ÅRSMELDING 2005 FLESBERG KOMMUNE SIDE 3

ØKONOMISK VURDERING 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING. Kommentarer: 1.1 Fordeling av utgiftene: ÅRSMELDING 2005 FLESBERG KOMMUNE SIDE 3 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING Regn Oppr. Regulert Regn Bud/regn Regnsk 2004 Bud 2005 Bud 2005 2005 Avvik i% 2004 DRIFTSINNTEKTER Brukerbetalinger -6 362-5 958-5 958-6 474 8,66 % 1,76 % Andre salgs-

Detaljer

Drift + Investeringer

Drift + Investeringer Budsjett og økonomi v/budsjettsjef Øystein Hagerup, 30 oktober 2011 2 547 698 000 63 400 0 Drift + Investeringer Kommunen har to budsjetter og to regnskaper. Utgifter i driftsbudsjettet 2011: 2235,8 mill.

Detaljer

Økonomiske handlingsregler

Økonomiske handlingsregler Økonomiske handlingsregler Vedtatt xx/xx-2011 Økonomiske handlingsregler Hammerfest kommune Innhold 1. Innledning... 3 2. Brutto driftsresultat... 3 3. Netto driftsresultat... 5 4. Finansiering av investeringer...

Detaljer

Namsos kommune. Saksframlegg. Økonomisjefen. Namsos kommune Budsjettkontroll pr. 1. kvartal 2007. Rådmannens innstilling

Namsos kommune. Saksframlegg. Økonomisjefen. Namsos kommune Budsjettkontroll pr. 1. kvartal 2007. Rådmannens innstilling Namsos kommune Økonomisjefen Saksmappe: 2007/4749-1 Saksbehandler: Ronald Gåsvær Saksframlegg Namsos kommune Budsjettkontroll pr. 1. kvartal 2007 Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap Rådmannens

Detaljer

Mål- og budsjettdokument 2015-2018 Fylkesrådmannens forslag

Mål- og budsjettdokument 2015-2018 Fylkesrådmannens forslag Mål- og budsjettdokument 2015-2018 Fylkesrådmannens forslag Mål om å være et verktøy for: Politisk styring og prioritering Målstyring ved de ulike avdelingene Grunnlag for rapportering Eksempel resultatmål

Detaljer

ØKONOMIREGLEMENT FOR MELØY KOMMUNE Vedtatt i kommunestyret 19.12.2012 - sak 123/12.

ØKONOMIREGLEMENT FOR MELØY KOMMUNE Vedtatt i kommunestyret 19.12.2012 - sak 123/12. ØKONOMIREGLEMENT FOR MELØY KOMMUNE Vedtatt i kommunestyret 19.12.2012 - sak 123/12. 1. Årsbudsjett og økonomiplan 1.1 Hjemmel Behandling av økonomiplanen og årsbudsjettet skal skje i henhold til Kommunelovens

Detaljer

Formannskapet 23.02.2012. Kontrollutvalget 24.02.2012

Formannskapet 23.02.2012. Kontrollutvalget 24.02.2012 Formannskapet 23.02.2012 Kontrollutvalget 24.02.2012 Regnskap 2011 Regnskapsenheten Regnskapsavleggelsen 8 dager forsinket Skyldes Øk volum på bilag Uforutsette hendelser i løpet av 2011 (turnover m.v.

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: 02.06.2015 15/135819 15/137596 Saksbehandler: Viggo Wollum Behandlingsutvalg Møtedato Politisk saksnr. Formannskapet 10.06.2015

Detaljer

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret Trysil kommune Saksframlegg Dato: 03.05.2013 Referanse: 9556/2013 Arkiv: 210 Vår saksbehandler: David Sande Regnskap og årsberetning for 2012 - Trysil kommune Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Detaljer

Utviklingen i kommuneøkonomien. Per Richard Johansen, NKRFs fagkonferanse, 30. mai 2011

Utviklingen i kommuneøkonomien. Per Richard Johansen, NKRFs fagkonferanse, 30. mai 2011 Utviklingen i kommuneøkonomien Per Richard Johansen, NKRFs fagkonferanse, 3. mai 211 1 Kommunesektoren har hatt en sterk inntektsvekst de siste årene 135, 13, 125, Realinntektsutvikling for kommunesektoren

Detaljer

Statsbudsjettet 2014 Endringer i rammetilskuddet til kommunene og fylkeskommunene etter Stortingets vedtak

Statsbudsjettet 2014 Endringer i rammetilskuddet til kommunene og fylkeskommunene etter Stortingets vedtak Statsbudsjettet 2014 Endringer i rammetilskuddet til kommunene og fylkeskommunene etter Stortingets vedtak Regjeringen Stoltenberg II la 14. oktober fram sitt budsjettforslag i Prop. 1 S (2013 2014). Regjeringen

Detaljer

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014 Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet budsjett 2013 Regnskap 2012 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue -1 666 700-1 594 200-1 514 301 Ordinært rammetilskudd -1 445 758-1 357 800-1

Detaljer

Økonomiplan 2013-2016 Budsjett 2013. Krevende, men balansert og forsvarlig

Økonomiplan 2013-2016 Budsjett 2013. Krevende, men balansert og forsvarlig Økonomiplan 2013-2016 Budsjett 2013 Krevende, men balansert og forsvarlig Krevende, men balansert og forsvarlig Viderefører vedtatt økonomiplan langsiktig økonomisk strategi Ferdigstiller Færder vgs Igangsette

Detaljer

REGJERINGENS TILTAKSPAKKE

REGJERINGENS TILTAKSPAKKE Saksfremlegg Saksnr.: 09/365-1 Arkiv: 145 Sakbeh.: Arne Dahler Sakstittel: REGJERINGENS TILTAKSPAKKE Planlagt behandling: Formannskapet Kommunestyret Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under IKKE

Detaljer

Økonomiplan 2010 2013. Orientering i formannskapet 15. september 2009

Økonomiplan 2010 2013. Orientering i formannskapet 15. september 2009 Økonomiplan 2010 2013 Orientering i formannskapet 15. september 2009 2005 2009: Stor inntektsøkning men også store bindinger Realinntektsvekst (mrd 2009-kr): Inntekter i alt 32 - Øremerkede midler 17 =

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG Side 1 av 5 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/119 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2012 - KRØDSHERAD KOMMUNE Saksbehandler: Marit Lesteberg Arkiv: 212 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato 70/13 FORMANNSKAPET 20.06.2013

Detaljer

Alta kommune. Møteprotokoll. Hovedutvalg for drift og miljø

Alta kommune. Møteprotokoll. Hovedutvalg for drift og miljø Alta kommune Møteprotokoll Hovedutvalg for drift og miljø Møtested: Nordlys Hotell Møtedato: 23.11.2010 Tid: 10:00 12.00 Innkalte: Parti Funksjon Navn Forfall AP Nestleder Lars Johan Hapalahti AP Medlem

Detaljer

Dette hefte er inndelt slik

Dette hefte er inndelt slik Økonomiplan 2011-2014 Dette hefte er inndelt slik Del I Økonomiplan 2011 2014 1 Del II Årsbudsjett 2011 48 Del III Fordelt årsbudsjett 2011 54 Vest-Agder fylkeskommune Økonomiplan 2011-2014 Økonomiplan

Detaljer

Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14

Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14 LEKA KOMMUNE Vår saksbehandler Laila E. Thorvik SAKSFRAMLEGG Dato: Referanse 22.5.2014 Saksgang: Utvalg Møtedato Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14 Saknr. Tittel: 48/14 REGNSKAP FOR LEKA KOMMUNE

Detaljer

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 12/367

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 12/367 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 12/367 ÅRSBUDSJETT FOR 2013 OG ØKONOMIPLAN FOR PERIODEN 2013-2016. FORUTSETNINGER. Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret vedtar at faktisk

Detaljer

Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014

Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014 Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014 Rådmannens forslag Kommunestyret 12.11.13 27.02.2010 1 Marnardal kommune -et kraftsenter i vekst og utvikling Økonomiplan og budsjett er utarbeidet med grunnlag i følgende:

Detaljer

DRAMMEN KOMMUNE. Finansrapport pr. 2. tertial 2013

DRAMMEN KOMMUNE. Finansrapport pr. 2. tertial 2013 DRAMMEN KOMMUNE Finansrapport pr. 2. tertial 2013 Rådmannen i Drammen 9. oktober 2013 Bakgrunn Finansrapporten er utarbeidet i overensstemmelse med revidert finansreglement for Drammen kommune, fastsatt

Detaljer

Statsbudsjettet 2014 kommentarer fra KS. Østfold, 17. oktober 2013

Statsbudsjettet 2014 kommentarer fra KS. Østfold, 17. oktober 2013 Statsbudsjettet 2014 kommentarer fra KS Østfold, 17. oktober 2013 Norsk økonomi har utviklet seg klart bedre enn handelspartnernes 2 Oljen gjør Norge til annerledeslandet Krise i Europa og USA har gitt

Detaljer

Låneopptakene i fjor var betydelig høyere enn bruk av lån til investeringsformål. På lengre sikt gir dette grunn til bekymring.

Låneopptakene i fjor var betydelig høyere enn bruk av lån til investeringsformål. På lengre sikt gir dette grunn til bekymring. Dato: 27. mars 2009 Byrådssak 166/09 Byrådet Finansforvaltningen i 2008 GOMI SARK-14-200812499-43 Hva saken gjelder: Saken gir en oppsummering av finansforvaltningen i fjor og utsikter for i år. Regnskapet

Detaljer

Statsbudsjettet 2014

Statsbudsjettet 2014 Statsbudsjettet 2014 Kommuneøkonomien Prop. 1 S (2013 2014) Regjeringen Stoltenberg Kommuneøkonomien 2013 Skatteanslaget er oppjustert med 1,8 mrd. i statsbudsjettet Lønnsveksten anslås til 3½ pst. (som

Detaljer

SAKSDOKUMENT. Møteinnkalling. Hovedutvalg for barn og unge har møte den 12.10.2009 kl. 10.00 i møterom Formannskapssalen. Tilleggs - Saksliste

SAKSDOKUMENT. Møteinnkalling. Hovedutvalg for barn og unge har møte den 12.10.2009 kl. 10.00 i møterom Formannskapssalen. Tilleggs - Saksliste SAKSDOKUMENT Møteinnkalling Hovedutvalg for barn og unge har møte den 12.10.2009 kl. 10.00 i møterom Formannskapssalen Eventuelle forfall meldes til tlf. 78455191. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

Detaljer

Notat om økonomiske konsekvenser av ulike alternativer ved kommunesammenslåing for Grimstad kommune 28.05.15

Notat om økonomiske konsekvenser av ulike alternativer ved kommunesammenslåing for Grimstad kommune 28.05.15 Notat om økonomiske konsekvenser av ulike alternativer ved kommunesammenslåing for Grimstad kommune 28.05.15 Bakgrunn Dette notatet tar for seg de mest sentrale økonomiske forhold som bør vurderes i forbindelse

Detaljer

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2015 og økonomiplan 2015-2018, vedtatt i bystyremøte 17.desember 2014.

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2015 og økonomiplan 2015-2018, vedtatt i bystyremøte 17.desember 2014. Saksbehandler, innvalgstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 12.03.2015 Deres dato 15.01.2015 Vår referanse 2015/1033 331.1 Deres referanse 14/2665 Bergen kommune, Postboks 7700, 5020 Bergen BERGEN KOMMUNE

Detaljer

EKSTRAORDINÆR RULLERING AV ØKONOMIPLANENS INVESTERINGSDEL

EKSTRAORDINÆR RULLERING AV ØKONOMIPLANENS INVESTERINGSDEL Saksfremlegg Saksnr.: 07/1484-1 Arkiv: 145 Sakbeh.: Arne Dahler / Bjørn-Atle Hansen Sakstittel: EKSTRAORDINÆR RULLERING AV ØKONOMIPLANENS INVESTERINGSDEL Planlagt behandling: Formannskapet Kommunestyret

Detaljer

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon A-RUNDSKRIV FAKTAARK 4. juli 2008 I dette faktaarket finner du informasjon om kommunesektoren i 2007: Landets

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Årsregnskap 2011. - Kommentar til regnskapet - Hovedoversikter - Driftsregnskap - Investeringsregnskap - Balanseregnskap - Noter til regnskapet

Årsregnskap 2011. - Kommentar til regnskapet - Hovedoversikter - Driftsregnskap - Investeringsregnskap - Balanseregnskap - Noter til regnskapet - Kommentar til regnskapet - Hovedoversikter - Driftsregnskap - Investeringsregnskap - Balanseregnskap - Noter til regnskapet Innhold KOMMENTARER TIL REGNSKAPET... 2 DRIFTSREGNSKAP... 2 INVESTERINGSREGNSKAP...

Detaljer

Folkevalgtopplæring 16. januar 2012. Økonomien i Drammen kommune. v/ kommunaldirektør Kristian Thowsen

Folkevalgtopplæring 16. januar 2012. Økonomien i Drammen kommune. v/ kommunaldirektør Kristian Thowsen Folkevalgtopplæring 16. januar 2012 Økonomien i Drammen kommune v/ kommunaldirektør Kristian Thowsen Agenda 1. Budsjettering og rapportering. 2. Kommunens inntekter 3. Utgifter og resursbruk 4. Investeringer

Detaljer

Vedtatt budsjett 2009

Vedtatt budsjett 2009 Budsjettskjema 1A FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue 1) -6 168 640 000-5 531 632 000-5 437 468 135 Ordinært rammetilskudd 1) -1 777 383 000-1 688 734 000-1 547 036 590 Skatt på eiendom

Detaljer

Kommunal og fylkeskommunal planlegging

Kommunal og fylkeskommunal planlegging Kommunal og fylkeskommunal planlegging g kommuner og flk fylkeskommunerk skal klsenest innen ett åretter tituering utarbeide og vedta planstrategier gheter for samarbeid mellom kommunene og med fylkeskommunen

Detaljer

PRINSIPPER FOR ØKONOMISTYRING I DANGEDAL KOMMUNE

PRINSIPPER FOR ØKONOMISTYRING I DANGEDAL KOMMUNE Arkivsak-dok. 12/01168-1 Saksbehandler Jens Arnfinn Brødsjømoen Saksgang Formannskapet Kommunestyret Møtedato PRINSIPPER FOR ØKONOMISTYRING I DANGEDAL KOMMUNE Rådmannens innstilling 1. Alle omstillingsvedtak

Detaljer

Saknr. 03/14 Saksbeh. Paul Røland Jour.nr 14/1482 Drammen Eiendom KF Mappe Avgj. Styret Møtedato 13/02-2014

Saknr. 03/14 Saksbeh. Paul Røland Jour.nr 14/1482 Drammen Eiendom KF Mappe Avgj. Styret Møtedato 13/02-2014 DRAMMEN EIENDOM KF SAKSUTREDNING Saknr. 03/14 Saksbeh. Paul Røland Jour.nr 14/1482 Drammen Eiendom KF Mappe Avgj. Styret Møtedato 13/02-2014 SAK 03/14: TILDELINGSBREV 2014 Innstilling til: Styret i Drammen

Detaljer

Saksframlegg. 5. Bystyret godkjenner rådmannens årsberetning for 2009 (en del av årsrapporten).

Saksframlegg. 5. Bystyret godkjenner rådmannens årsberetning for 2009 (en del av årsrapporten). Saksframlegg ÅRSOPPGJØRET FOR 2009 Arkivsaksnr.: 10/20386 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til innstilling: 1. Bystyret vedtar å disponere 135 millioner kroner av regnskapsmessig mindreforbruk

Detaljer

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2014 og økonomiplan 2014-2017, vedtatt i bystyremøte 18.desember 2013.

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2014 og økonomiplan 2014-2017, vedtatt i bystyremøte 18.desember 2013. Sakshandsamar, innvalstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 07.03.2014 Dykkar dato 15.01.2014 Vår referanse 2014/909 331.1 Dykkar referanse 13/2925 Bergen kommune, Postboks 7700, 5020 Bergen BERGEN KOMMUNE

Detaljer

Kommuneøkonomien - status og utsikter i lys av RNB 2013 / KPRP 2014. Per Richard Johansen, Agder 16. mai 2014

Kommuneøkonomien - status og utsikter i lys av RNB 2013 / KPRP 2014. Per Richard Johansen, Agder 16. mai 2014 Kommuneøkonomien - status og utsikter i lys av RNB 2013 / KPRP 2014 Per Richard Johansen, Agder 16. mai 2014 Krevende budsjettarbeid i kommunesektoren Utfordringer for kommunene i 2014 Uløste oppgaver/krav

Detaljer