Vest-Agder fylkeskommune 1

Transkript

1 Vest-Agder fylkeskommune 1

2 Økonomiplan Dette hefte er inndelt slik DEL 1: ØKONOMIPLAN DEL II: ÅRSBUDSJETT DEL III: FORDELT ÅRSBUDSJETT

3 Økonomiplan DEL I: ØKONOMIPLAN VEST-AGDER EN DRIVKRAFT FOR UTVIKLING 1 Fylkesrådmannens forord 1 Sammendrag 2 Bakgrunn for økonomiplanen 4 Strategisaken 2012 (FT 26/12) 5 HOVEDOVERSIKTER 7 Økonomiplan Investeringer Hovedpunkter i regjeringens forslag til statsbudsjett for Langtidsbudsjettet 13 Investeringer 14 Finans 15 UTVIKLINGSTREKK I VEST-AGDER 17 Klima: Høye mål lave utslipp 17 Det gode liv: Agder for alle 17 Utdanning: Verdiskaping bygd på kunnskap 20 Kommunikasjon: De viktige veivalgene 21 Kultur: Opplevelser for livet 23 RAMMEOMRÅDENE 25 Utdanning 25 Tannhelsetjenesten 33 Regionale tjenester 35 Fellesfunksjoner 48 DEL II: ÅRSBUDSJETT DEL III: FORDELT ÅRSBUDSJETT

4 Vest-Agder en drivkraft for utvikling Fylkesrådmannens forord I lys av krisen i Europa og de utfordringene mange av landsdelens bedrifter og kommuner står overfor, er Vest-Agder fylkeskommunes utfordringer overkommelige. Likevel har høstens budsjettarbeid har vært mer krevende enn på mange år. De faktorene vi har hatt med oss inn i arbeidet med å utarbeide dette dokumentet er følgende: Regionplanens fem områder gir klare føringer for hva som er viktig for å utvikle landsdelen Rammetilskuddet fra staten dekker ikke de reelle kostnadsøkningene Fylkestinget vedtok desember 2011 at driften skal effektiviseres Vest-Agder fylkeskommune skal få flere elever gjennom videregående opplæring uten at tilskuddet fra staten økes. Nye vedlikeholdskontrakter for veiene våre er langt dyrere enn gamle kontrakter Utfordringen er derfor ikke lenger å holde driften på et stramt nivå for å få rom til de tiltak som prioriteres. Nå handler det om å få en hel organisasjon med på å redusere driften og analysere om vi gjør de riktige tingene, for å få penger til å fortsette med kjerneoppgavene våre på et riktig nivå. Det har derfor vært en omfattende gjennomgang av hele Vest-Agder fylkeskommune, der alle ledere med budsjettansvar har vært intervjuet. Prosessen har vært forankret etter Hovedavtalen Del B 1-4 Omstilling og utvikling. Regionplan Agder 2020 er helt klar på at kompetanse er det viktigste bidraget for at landsdelens næringsliv skal få god og riktig arbeidskraft og at den enkelte får kompetanse som gir arbeid og dermed mulighet til å klare seg selv. Dette betyr mye for å kunne leve det gode livet på Agder. Fylkestingets vedtak om å øke gjennomføringsgraden i videregående opplæring krever økte ressurser. Da må det vurderes om det er andre måter å drive vår videregående opplæring på som fører til at flere gjennomfører videregående opplæring. Mandal videregående skole får sin nødvendige oppgradering i denne økonomiplanperioden. Det foreslås at planene om investeringer på Søgne videregående skole sees i sammenheng med hvor den neste skolen i kristiansandsregionen skal komme. Det vil kreve flere elever på Søgne videregående skole for å forsvare en større investering. Den offentlige tannhelsetjenesten fortsetter sitt arbeid med å øke produktiviteten og kvaliteten uten at bevilgningene er økt. Det er gledelig at arbeidet gir gode resultater. Det er krevende å realisere målsettingen om å være en bedre veieier enn staten når kostnadene til vedlikehold stiger langt mer enn den generelle kostnadsøkningen. Dersom Vest-Agder fylkeskommune skal forvalte veikapitalen på en forsvarlig måte, bør midler overføres fra investeringer til drift. Det har de siste ti årene vært en formidabel utbygging av kulturbygg og kulturelle møteplasser i Vest-Agder. Vest-Agder fylkeskommune har vært en viktig bidragsyter til dette. Det er ønskelig at Flekkefjord også får på plass sitt regionale kulturhus for å gjøre satsingen komplett i Vest-Agder. I årene fremover vil det derfor ikke være store investeringsmidler til dette formålet. Like viktig er det nå å medvirke til at det blir en god drift av disse flotte kulturbyggene. Tine Sundtoft Fylkesrådmann 08. november 2012 Vest-Agder fylkeskommune 1

5 Økonomiplan Sammendrag Fylkesrådmannens forslag til økonomiplan tar utgangspunkt i vedtatt økonomiplan (FT 73/11), strategisaken 2012 (FT 26/12) og statsbudsjettet for I sitt budsjettforslag har fylkesrådmannen vektlagt følgende: Oppfølging av arbeidet med Regionplan Agder Arbeidet med effektivisering av fylkeskommunens interne drift, som ble initiert i budsjettvedtaket for 2012, er godt i gang. Det er foretatt konkrete kutt i driftsrammene i fylkeskommunens sentraladministrasjon på 8,1 mill. kr. Budsjettet er meget stramt. For å dekke reell lønnsvekst bl.a. i skolesektoren, er budsjettet gjort opp med et underskudd på i overkant av 5 mill. kr. Dette medfører ytterligere behov for innsparing på driften i 2013: Fylkesrådmannen velger å skjerme de videregående skolene og legger opp til å spare ytterligere 5 mill kr. i sentraladministrasjonen i Det innføres full stillingsstopp i sentraladministrasjonen, og refusjoner for sykefravær vil ikke kunne disponeres fritt av enhetene. Det fokuseres fortsatt på sikring av veikapitalen og satsing på vedlikehold og investering i fylkesveier. Bevilgningen til drift og vedlikehold av fylkesvei deflatorjusteres. Når det gjelder fylkesveiinvesteringer videreføres nivået som ble lagt i økonomiplan for Innenfor videregående opplæring holdes fokus på økt gjennomføring, oppmerksomhet på elever som står i fare for å falle ut av skolen, og økt lærelyst for alle. I 2013 er budsjettet styrket med 4 mill. kr til byrdefull undervisning. Disse midlene styrker skolens arbeid på økt gjennomføring. For å opprettholde det høye antallet læreplasser som er nødvendig for å øke gjennomføringsgraden, er det behov for ytterligere 5 mill. kr i 2013 og en videre økning i økonomiplanperioden. Disse midlene må hentes inn ved å fortsette effektiviseringen av fylkeskommunens drift. I 2013 vil Vest-Agder fylkeskommune 2 fylkesrådmannen sette i gang et arbeid med å vurdere antall undervisningssteder, blant annet ved Lister videregående skole, øvrig skolestruktur og struktur på programtilbudet til elevene. De økonomiske rammene til regional utvikling videreføres med 13,5 mill. kr, men uten lønns- og prisjustering. Opprettholdelse av nivået på tilskuddet til kollektivtrafikken. Videreføring av ramme og produktivitetsvekst i tannhelsetjenesten. Fortsatt høyt nivå på driftsfinansiering av investeringsprosjekter. Vedlikehold og utvikling av eksisterende bygningsmasse. Alle områder er styrket med reell lønnsvekst for fylkeskommunalt ansatte. Da sentralt lønnsoppgjør i 2012 ble vesentlig høyere enn det som blir kompensert gjennom statsbudsjettet, medfører dette store utfordringer ved saldering av budsjettet. Områdene er derfor bare unntaksvis kompensert for øvrig lønns- og prisvekst. Innenfor utdanningssektoren er budsjettet for 2013 styrket også i forhold til elevvekst. Antallet åringer har økt med 169, og dette forutsetter opprettelse av flere grupper i skolene. Lønns-og prisjusteringen i statsbudsjettet vekter lønnsøkning med 2/3 og prisøkning med 1/3. Budsjettet til de videregående skolene består gjennomsnittlig av 95 pst. lønnskostnader. Videregående opplæring må derfor styrkes med mer enn lønns- og prisjusteringen i statsbudsjettet, for å opprettholde dagens tilbud og driftsnivå. Det er prioritert å videreføre nivået på fylkesveiinvesteringer på samme nivå som i 2012, selv om dette fører til økende belastning på driftsbudsjettet i form av renter og avdrag. Rammen til investeringer i vei ble i statsbudsjettet for 2012 redusert med 15,1 mill. kr i forbindelse med merverdiavgift knyttet til bompengeprosjekter. Denne reduksjonen er videreført i statsbudsjettet for Fylkeskommunens driftsfinansiering av investeringer er ikke så høy som forutsatt i

6 Økonomiplan økonomiplan for , men likevel høyere enn 2012-nivå. Det har ikke vært mulig å avsette hele beløpet på 47,8 mill. kr som tildeles over statsbudsjettet til formålet. Nivået foreslås økt i årene Fylkesrådmannens forslag til investeringsramme i 2013 medfører vesentlig høyere låneopptak enn årets avdrag. Dette gjør at fylkeskommunens lånegjeld øker. Denne utviklingen må bremses ved å øke andelen driftsfinansiering av investeringer i årene fremover. Det er nødvendig å redusere fylkeskommunens sårbarhet for økt rentenivå. En renteøkning på bare en pst., vil føre til økte rentekostnader på 13,3 mill. kr i I tillegg fører økende gjeld til kostnadsøkning på driftsbudsjettet i forbindelse med at kostnadene både til renter og avdrag øker hvert år. Begge disse forholdene bidrar til å redusere fylkeskommunens handlefrihet og mulighet for å opprettholde aktivitetsnivået. Fra og med årsbudsjettet for 2011 ble det uttrykt ønske om å ta grep om dette, og fylkesrådmannen ønsker å videreføre prinsippet om at låneopptak skal være på samme nivå som, eller lavere enn budsjetterte avdrag. På denne måten holdes fylkeskommunens gjeldsnivå konstant. Selv om lånerenten nå er på et lavt nivå, ventes en gradvis renteøkning. Omtrent 2/3 av fylkeskommunens låneportefølje er bundet i obligasjons- og fastrentelån. Driftsrammen for 2013 er meget stram, og medfører behov for å redusere aktiviteten og fokusere på kjerneområder, fremfor nye prosjekter og aktiviteter. Driftsbudsjettet for 2013 innebærer følgende endringer i forhold til nivået i 2012: Utdanningssektoren Total økning i total driftsramme er 63 mill. kr. Av dette utgjør ca. 33,3 mill. kr lønns- og prisvekst (3,3 pst.). Reell lønnsvekst utover dette utgjør ca. 10,8 mill. kr. I tillegg kommer ca. 21,1 mill. kr i forbindelse med økt aktivitet i de videregående skolene på grunn av elevvekst. Økning i forbindelse med byrdefull undervisning utgjør 4 mill. kr. Renter og avdrag øker med 0,7 mill. kr. Ut over dette har det vært nødvendig å øke rammen med ytterligere 3,7 mill. kr for å dekke økte satser på lærlingtilskudd og økte kostnader ifm. flere privatister. Det er gjennomført effektiviseringstiltak i seksjonene i utdanningsavdelingen, noe som har medført en innsparing på ca. 1,4 mill kr. i Det påregnes en økning i antall lærlinger i 2013, men det har ikke vært mulig å øke budsjettet tilstrekkelig i forhold til dette. Underdekning på lærlingbudsjettet i 2013 er beregnet til ca. 5 mill. kr. For å dekke dette, må en i 2013 arbeide videre med effektivisering av videregående opplæring, blant annet vil en arbeide for en mer effektiv skolestruktur i listerregionen. De videregående skolene er fortsatt pålagt en effektivisering på 1 pst, og i 2013 vil dette utgjøre ca. 7,4 mill. kr. Regionale tjenester Total rammestyrking er på 29,6 mill. kr. Av dette utgjør 18,2 mill. kr lønns- og prisvekst (3,3 pst.). Strategi- og utviklingsenheten er flyttet fra Fylkesrådmannens stab til Regionalavdelingen. Reell lønnsvekst i avdelingen er på ca. 1,9 mill. kr. Renter og avdrag øker med 6,9 mill. kr selv om lånerenten reduseres. Rammen er også justert med ca. 0,8 mill. kr som tilsvarer fylkeskommunens andel av økningen i statsbudsjettet til institusjonene i Kilden. Budsjettet til drift og vedlikehold av fylkesvei, fylkesveiferjer, skoleskyss, båtruter og tilskuddet til AKT AS, er økt med 3,3 pst., til sammen 13,1 mill. kr. I tillegg er tilskuddet til AKT AS økt med 0,67 mill. kr til setebelter i forbindelse med lovendringen for sikring av elever i skolebuss. Budsjettet til TT-transport videreføres på samme nivå som 2012, og ordningen vil bli evaluert 1. halvår Budsjettet gir ikke full dekning av reell kostnadsvekst verken innenfor kollektivtrafikk eller drift og vedlikehold av fylkesvei. Vest-Agder fylkeskommune 3

7 Økonomiplan Det er gjennomført effektiviseringstiltak i seksjonene i regionalavdelingen, noe som har medført en innsparing på ca. 3,3 mill kr. i Regionalutvikling: Rammen er holdt uendret i forhold til 2012, på 13,5 mill. kr. Tannhelsetjenesten Total styrking er på ca. 5,2 mill. kr i forhold til I tillegg til dekning av lønns- og prisvekst på 2,7 mill. kr (3,3 pst.), er rammen økt med 2,2 mill. kr for å dekke reell lønnsvekst utover dette. Økte kostnader til husleie og felles byggforvaltning utgjør 0,3 mill. kr. Tannhelsetjenesten er også pålagt et effektiviseringskrav på 0,5 pst, noe som utgjør 0,4 mill. kr i Stabsenheter og fellesfunksjoner Området er redusert med 15,4 mill. kr. Lønns- og prisvekst (3,3 pst.) på rammen utgjør 4 mill. kr. Strategi- og utviklingsenheten er flyttet til Regionalavdelingen. Renter og avdrag er redusert med 1,8 mill. kr. Udekket lønnsvekst innenfor de videregående skolene medfører behov for å spare 5,2 mill kr. i sentraladministrasjonen i Dette gjøres ved å holde stillinger vakante ved fratreden og sykefravær. Det er gjennomført effektiviseringstiltak i enhetene i fylkesrådmannens stab, noe som har medført en innsparing på ca. 3,6 mill. kr i Politisk område Området videreført med en mindre økning på 0,3 mill. kr i Det er gjort interne omfordelinger innenfor området, i henhold til reelt forbruk i For fylkesrevisjonen og kontrollutvalget, er det lagt inn samme beløp som er vedtatt i kontrollutvalget. Investeringer Investeringene innen skolesektoren er i hovedsak videreført som forutsatt i økonomiplanen for Miljøtiltak skolebygg videreføres med en bevilgning på 5 mill. kr. Byggeprosjektet ved Mandal videregående skole følges opp i henhold til gjeldende økonomiplan. For å sikre kostnadseffektiv fremdrift i prosjektet i 2013, foreslår fylkesrådmannen at en sammen med planlagt låneopptak, overfører ubrukte prosjektmidler fra 2012, avsetter merinntekten på driftsbudsjettet for 2012 samt utløser resten av 2013-rammen fra disposisjonsfondet. Det er ikke økonomisk rom for å igangsette byggeprosjekter ved to videregående skoler samtidig i økonomiplanperioden. Derfor ses prosjektet ved Søgne videregående skole i sammenheng med en større utredning av behov for skolelokaler i kristansandsregionen, som fremmes for politisk behandling i Investeringer i fylkesvei er videreført med 105,8 mill. kr i Dette er som planlagt nivå i økonomiplan for , med noen mindre korrigeringer innenfor bompengeprosjektene. Øvrige veiinvesteringer er økt med 7 mill. kr, det samme som budsjettet ble redusert med ved rapportering for 2. tertial Fylkeskommunen avsetter i mill. kr mer enn det som er tildelt til investeringsformål i statsbudsjettet. Bakgrunn for økonomiplanen Vest-Agder fylkeskommune har følgende visjon: en drivkraft for utvikling Fylkeskommunes virksomhet skal bygge på tre kjerneverdier: Folkestyre - som preges av åpenhet, dialog, medbestemmelse. Kompetanse - som preges av kunnskap og kvalitet. Samarbeid - som preges av mangfold, handlekraft og resultater. Økonomiplanen, sammen med årsbudsjettet, inngår som en del av fylkeskommunens plansystem. Sammen med Regionplan Agder 2020, virksomhetsplaner og andre vedtatte planer, danner økonomiplan og årsbudsjett føringer for arbeidet i fylkeskommunen. Vest-Agder fylkeskommune 4

8 Økonomiplan Økonomiplanen omhandler langsiktige mål og strategier som fylkeskommunen jobber mot i perioden , samt overordnede utviklingstrekk og rammebetingelser for fylkeskommunen. Økonomiplanen vedtas av fylkestinget. Årsbudsjettet er en detaljert plan over første år i økonomiplanperioden, og inneholder tilpasning til budsjettrammen for Årsbudsjettet vedtas av fylkestinget. Fordelt årsbudsjett er en beskrivelse av driftsområdene og planlagt aktivitet i Fordelt årsbudsjett vedtas av fylkesutvalget, hovedutvalgene og administrasjonsutvalget, i henhold til reglementet for delegering i budsjettsaker. Organisering av arbeidet med økonomiplanen Økonomiplanarbeidet i fylkeskommunen starter med at driftsenheter, seksjoner og enheter får anledning til å komme med innspill til strategisaken. Fellestillitsvalgte inviteres også til å komme med innspill til strategisaken. Etter vedtak i strategisaken starter fylkeskommunens utarbeidelse av årsbudsjett for 2013 og økonomiplan for Forutsetninger Det har vært fokusert på å budsjettere med de kostnadene som er bundet på kort sikt. Alle budsjetter er justert for å dekke faktisk lønnsvekst og fokus har vært på opprettholdelse av dagens aktivitet innenfor områdene. På grunn av meget stramme rammer i 2013, har det vært nødvendig å foreta kutt i enkelte driftsrammer, i tillegg til at stillinger i sentraladministrasjonen i størst mulig grad holdes vakante ved fratreden og sykefravær. Driftskostnadene i sentraladministrasjonen og i tannhelsetjenesten er kuttet i henhold til fylkestingets vedtak om effektivisering. I tillegg er 1 pst. effektivisering av budsjettene på de videregående skolene videreført. Strategisaken 2012 (FT 26/12) I strategisaken ble det gjort følgende vedtak: 1. Vest-Agder fylkeskommune følger opp vedtatte mål i Regionplan Agder 2020, og følger opp regional planstrategi som vedtas høsten Fylkeskommunen prioriterer oppfølging av samarbeidsavtalene med kommunene. Behovet for lærlingplasser bør konkretiseres for den enkelte kommune. 3. Det må utarbeides løsninger for finansiering av kollektivtrafikk etter eventuelt bortfall av belønningsmidler fra staten. Videre satsing på kollektivtrafikken må styrkes. 4. Den forventede kostnadsøkningen på drift og vedlikehold av fylkesveier, samt innenfor vedlikehold av broer, tunneler og skredsikring, medfører behov for prioritering av standard og trafikk, og for økt budsjettramme til vedlikehold. 5. Intensivere satsing på økt gjennomføring i videregående skole, f.eks ved økt bruk av sommerkurs, mer praksis i yrkesfagene og bedre rådgivning. 6. Standarder og rutiner som sikrer bedre opplæring og tettere oppfølging, skal implementeres og følges opp på alle videregående skoler. Toårig løp innen studiespesialisering og utvidet tilbud i fremmedspråk må utredes. 7. Byggeprosjektet ved Mandal videregående skole prioriteres i økonomiplanperioden. 8. Det tilstrebes å opprettholde nivået på fylkesveiinvesteringer. Det innarbeides et beløp i størrelsesorden 5 mill. kr til asfaltering av grusveier. 9. Det utarbeides forslag til innsparing i henhold til fylkestingets vedtak om effektivisering. 10. Det budsjetteres med netto driftsresultat på 3,5 til 5,5 pst. i hele økonomiplanperioden. 11. Det legges opp til minst like stor andel driftsfinansiering av investeringsprosjekter som inneværende budsjettår, og gjeldsgraden økes ikke utover 2012-nivå. 12. Fagskolens virksomhet styrkes. For skoleåret 2013/14 igangsettes en ekstra deltidsklasse. Vest-Agder fylkeskommune 5

9 Økonomiplan Før utbygging av Søgne videregående skole trengs økt elevtall. Det vises til fylkestingets vedtak 70/11 om utredning av hvordan elevtallet kan økes. Fylkestinget ber HKU vurdere tilbud om studiespesialisering ved skolen. 14. Sammenhengende opplæringsrett må utredes. 15. I årene frem til 2020 bygges det opp et beredskapsfond til veivedlikehold i størrelsesorden 40 mill. kr gjennom årlige budsjettavsetninger. Det må lages egne retningslinjer for disponeringen av fondet. 16. Økt tilskudd til skoletilbudet Sjøkurs tas opp i budsjettet for 2013 etter at saken er utredet. 17. Bevilgningene til kulturinstitusjonene og frivillig sektor skal minst kompenseres for lønns- og prisveksten. Vest-Agder fylkeskommune 6

10 Økonomiplan Hovedoversikter Økonomiplan Mill. kr Felles inntekter 2012 *) Frie inntekter , , , , ,3 Konsesjonskraft -22,0-18,0-17,0-17,0-17,0 Mva-kompensasjon investeringer **) -64,4-40,0-30,0-6,0-6,0 Rentekompensasjon skolebygg og transporttiltak -11,4-8,9-10,2-11,3-12,3 Sum fellesinntekter , , , , ,6 Utgifter Folkevalgte styrings- og kontrollorgan 17,7 18,0 17,5 18,0 17,5 Utdanning 1 009, , , , ,6 Tannhelse 82,1 87,3 87,3 88,0 87,7 Regionale tjenester 552,8 582,4 585,3 585,9 589,0 Regional utvikling 13,5 13,5 13,5 13,5 13,5 Stabsenheter og fellestjenester 122,5 107,0 105,7 111,1 111,1 Sum driftsutgifter 1 798, , , , ,4 Fordelte kapitalkostnader -107,8-113,4-120,7-123,2-130,0 Brutto driftsresultat -194,5-189,5-197,6-179,7-192,2 Finansutgifter/-inntekter 98,8 101,4 108,7 111,2 118,0 Netto driftsresultat -95,8-88,1-88,9-68,5-74,2 Driftsresultat i pst. av frie inntekter 5,34 4,66 4,66 3,57 3,85 Overføres til investeringsbudsjettet 31,0 40,0 47,0 47,0 47,0 Mva-komp til investeringsbudsj. til finansiering av investeringer **) 64,4 40,0 30,0 6,0 6,0 Avsetning disp. fond 0,4 1,8 21,2 Avsetning ifm. effektivisering (disp. fond) 8,1 11,9 13,7 *) Opprinnelig budsjett 2012 **) Mva-kompensasjonen skal brukes til avkorting av låneopptak vedr. investeringer Vest-Agder fylkeskommune 7

11 Økonomiplan Investeringer Sum ramme ) Renteforutsetning 4,2 3,8 4,1 4,0 4,6 Mill. kr Utdanning Miljøtiltak skolebygg 15,8 5,0 5,0 5,0 5,0 Vennesla videregående skole nybygg 31,0 25,6 Mandal videregående skole prosjekt 229,3 10,0 128,0 88,0 1,3 Øvrige skoleprosjekter overført fra ,0 Sum utdanning 55,4 133,0 93,0 6,3 5,0 Tannhelse Nye tannklinikker 1,3 4,0 Sum tannhelse 1,3 4,0 Regional Listerpakken 2) 79,0 94,6 98,5 12,0 Samferdselspakke I kristiansandsregionen/vågsbygdveien 2) 416,0 162,5 92,0 27,0 40,0 Ikke avklarte prosjekter listerregionen 3) 7,1 5,0 15,0 19,0 Fv 45 i Sirdal 20,5 15,0 5,5 Øvrige veiinvesteringer 52,8 47,0 40,0 30,0 30,0 Sum regional 554,9 309,1 260,5 88,0 75,5 Sum fylkeskommunen 611,6 442,1 357,5 94,3 80,5 Finansiering: Mva-komp. 12,2 25,0 18,0 3,0 3,0 Mva-komp. bomp.fin. investeringer 28,5 15,0 12,0 3,0 3,0 Bompenger mv. 4) 447,5 203,3 179,5 12,0 15,0 Driftsmidler 37,6 40,0 47,0 47,0 47,0 Bruk av disposisjonsfond/fjorårets mindreforbruk 59,0 Lån i lånefondet 85,8 99,8 101,0 29,3 12,5 Sum finansiering 611,6 442,1 357,5 94,3 80,5 Avdrag 59,7 62,6 64,3 68,2 68,8 Total gjeld 1 321, , , , ,7 1) Budsjett 2012 er justert i forhold til prognose/finansiering per september ) Samlet økonomisk ramme er prisjustert til 2013-kroner, herunder også fylkeskommunens andel 3) I de ikke avklarte prosjektene inngår følgende: Nye Hidra landfast, Fv 42 skredsikring Sirdalsvannet og Fv 44 bru Flekkefjord sentrum 4) Omfatter også tilskudd fra stat, kommuner og private utbyggere Vest-Agder fylkeskommune 8

12 Økonomiplan Hovedpunkter i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2013 Hovedmålet for regjeringens økonomiske politikk er arbeid for alle og en rettferdig fordeling av goder og byrder. Budsjettforslaget for 2013 bidrar til å videreutvikle de offentlige velferdsordningene, og til et arbeidsliv der alle kan delta. Samfunnssikkerhet og beredskap prioriteres innenfor flere sektorer. Det legges til rette for et velfungerende næringsliv og økt verdiskaping i hele landet. Den betydelige satsingen på klima- og miljøtiltak videreføres. Regjeringen prioriterer et godt helsetilbud og omsorg for eldre. Sykehusenes økonomi foreslås styrket. Flere pasienter skal få behandling og ventetidene skal reduseres. Arbeidet for å heve kvaliteten og sikkerheten for pasientene føres videre. En trygg oppvekst og et godt utdanningstilbud er viktige mål for den norske velferdsstaten. Det foreslås økte bevilgninger til flere stillinger og økt kvalitet i det kommunale barnevernet. Landets samfunnssikkerhet og beredskap skal bli bedre. 22. juli-kommisjonens rapport er viktig i regjeringens arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap, og regjeringen vil legge frem en stortingsmelding med en helhetlig oppfølging av denne. Det legges opp til å etablere en prosjektorganisasjon i Politidirektoratet som skal følge opp de anbefalingene som gjelder politiet. Samferdselspolitikken skal gi et effektivt, tilgjengelig, sikkert og miljøvennlig transportsystem. Nasjonal transportplan (NTP) har en samlet planramme i perioden som er 100 mrd. kr høyere enn den forrige planen. Bevilgningene til vei, jernbane og kystformål under NTP foreslås økt med 3,4 mrd. kr i Dermed overoppfylles de økonomiske planrammene i NTP for perioden , både for vei og jernbane. Samlet bevilges 1,5 mrd. kr mer i perioden enn planlagt. Regjeringen viderefører den betydelige satsingen på klima- og miljøtiltak. Den Vest-Agder fylkeskommune 9 nasjonale virkemiddelbruken forsterkes, som varslet i klimameldingen. Regjeringen gjennomfører Kulturløftet, med sikte på å nå målet om at 1 pst. av statsbudsjettets utgifter skal benyttes til kulturformål innen Høye boligpriser har gjort det vanskelig for mange å komme inn på boligmarkedet. I den nylig fremlagte bygningsmeldingen ble det varslet forenklinger i regelverket for å fremme en mer effektiv byggeprosess. Regjeringen vil legge frem en egen proposisjon med forslag om å øke Husbankens låneramme i Regjeringen uttaler at budsjettopplegget legger til rette for fortsatt vekst i tjenestetilbudet i kommunesektoren. Ut over veksten i frie inntekter, foreslås det særskilte satsinger innen blant annet barnehage, skole, helse, omsorg og samferdsel. Kommunesektoren må forvalte ressursene på best mulig måte, slik at innbyggerne kan tilbys tjenester av høy kvalitet. Arbeidet med omstilling og effektivisering av den kommunale virksomheten må fortsatt prioriteres. Kommuner og fylkeskommuner må ha god økonomistyring og tilpasse aktiviteten til inntektsrammen. Regjeringens hovedprioriteringer i forslaget til statsbudsjett for 2013 er: Kommuneøkonomi Helse og omsorg Barn og unge Samfunnssikkerhet og beredskap Samferdsel Forskning og høyere utdanning Et arbeidsliv for alle Klima og miljø Bistand kulturløftet En mer effektiv stat Kommunesektorens inntekter i 2012 Det økonomiske opplegget i revidert nasjonalbudsjett 2012, anslo en økning i skatteinntektene på 2,3 mrd. kr. I forslaget til statsbudsjett er skatteanslaget ytterligere oppjustert med 2,6 mrd. kr, hvorav 470 mill. kr fordeler seg til fylkeskommunene. Pris- og

13 Økonomiplan kostnadsveksten i kommunesektoren i 2012 (deflatoren) ble nedjustert med 0,25 prosentpoeng sammenliknet med Nasjonalbudsjettet 2012, fra 3,25 til 3,0 pst. i revidert nasjonalbudsjett. Nedjusteringen skyldes lavere anslag for energipriser og at anslått lønnsvekst ble nedjustert fra 4,0 til 3,75 pst. Den kommunale deflatoren for 2012 er i forslaget til statsbudsjett for 2013 igjen økt til 3,2 pst. på grunn av økt lønnsvekst. Kommunesektorens inntekter i 2013 Regjeringens budsjettforslag for 2013 viderefører de signaler som ble gitt i kommuneproposisjonen. I forslaget til statsbudsjett legges det opp til en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2013 på 6,8 mrd. kr, tilsvarende 1,8 pst. Av veksten er 5 mrd. kr frie inntekter (tilsvarende 1,7 pst.). Veksten er regnet fra anslått inntektsnivå i 2012 i revidert nasjonalbudsjett Veksten i frie inntekter i kommunesektoren i 2013 regnet i forhold til nåværende anslag på regnskap i 2012, innebærer en økning i frie inntekter på 2,3 mrd. kr. Skattens andel av samlede inntekter anslås til om lag 40 pst. Den fylkeskommunale skattøre holdes uendret på 2,65 pst. Veksten i frie inntekter foreslås fordelt med 4,2 mrd. kr til kommunene og 800 mill. kr til fylkeskommunene. Av disse holder KRD tilbake 100 mill. kr som ikke fordeles ut til fylkeskommunene. Dette holdes som en reserve i tilfelle ekstraordinære behov som kan oppstå ved skader i forbindelse med f.eks. ekstremvær. Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) anslår nå merutgiftene i 2013 knyttet til den demografiske utviklingen til om lag 3,3 mrd. kr. Departementet anslår at den deien av merutgiftene som må dekkes av frie inntekter, utgjør ca. 3 mrd. kr. Økte pensjonspremier i 2012 og økte pensjonskostnader i 2013 Det forventes en vekst i pensjonskostnadene i De siste årene har norsk økonomi vært preget av høy lønnsvekst og lavt rentenivå. Dette har bidratt til en vekst i kommunesektorens betalte pensjonspremier og regnskapsførte pensjonskostnader. De første månedene av 2012 har rentene på langsiktige statsobligasjoner falt ytterligere. Samtidig vil kommunesektoren i 2012 oppleve en særskilt vekst i pensjonspremiene som skal betales inn til pensjonsordningene. Årsakene til den særskilte premieveksten i 2012, er knyttet til at Finanstilsynet av soliditetsmessige hensyn har satt ned den garanterte avkastningen for ny pensjonsopptjening til maksimalt 2,5 pst. Den finansielle uroen i 2011 ga svakere resultater og dermed lavere avkastning i pensjonsordningene. I tillegg kan pensjonsordningenes tilpasning til nye solvenskrav (Solvens II), som forventes innført fra 2014, innebære noe økning i pensjonspremiene fra Veksten i de samlede regnskapsmessige pensjonskostnadene for kommunesektoren i 2013 anslås i størrelsesorden 1,4 mrd. kr høyere enn det som dekkes av den kommunale deflatoren. For Vest-Agder fylkeskommune kan dette beløpe seg til om lag 9,8 mill. kr. Økte midler til fag- og yrkesopplæringen Regjeringen foreslår å bruke 30 mill. kr til fag- og yrkesopplæringen i 2013, for å følge opp statens forpliktelser i Samfunnskontrakten for flere læreplasser. Det er et mål å forbedre gjennomføringen i videregående skole, og Ny GIV er et prosjekt som fortsetter ut Midlene kommer i tillegg til rammetilskuddet. Lønnsveksten for 2013 er anslått til 4 pst. og prisveksten på varer til 1,9 pst. Dette gir en kommunal deflator på 3,3 pst. Vekst Vekt Lønnsvekst 4,0 pst. 2/3 Varepriser 1,9 pst. 1/3 Deflator 3,3 pst. 1 Vest-Agder fylkeskommune 10

14 Økonomiplan Statsbudsjettets konsekvens for Vest-Agder fylkeskommune Fylkeskommunen har to hovedinntektskilder; rammetilskudd og skatteinntekter. Inntektssystemet for fylkeskommunene har som formål å jevne ut fylkeskommunenes forutsetninger for å gi et likeverdig tjenestetilbud til innbyggerne. Ved fordeling av rammetilskuddet tas det hensyn til strukturelle ulikheter i fylkes-kommunenes kostnader (utgiftsutjevning) og forskjeller i skatteinntektene (skatteutjevning). Rammetilskuddet er primært et innbyggertilskudd. Ved beregning av innbyggertilskuddet og utgiftsutjevningen, skal befolkningstall per 1. juli 2012 legges til grunn. Utvikling i frie inntekter fra 2012 til 2013 Vest-Agder fylkeskommune anslås å få en nominell vekst i de frie inntektene på 4,4 pst. i 2013, i forhold til anslag på regnskap Dette er 0,5 prosentenheter høyere enn landsgjennomsnittet på 3,9 pst. Anslag for lønns- og prisvekst er 3,3 pst., og korrigert for nye oppgaver betyr dette at det ligger en andel til realvekst i budsjettet for Veksten i de frie inntektene er beregnet å gi rom for å dekke kommunesektorens anslåtte samlede merutgifter knyttet til den demografiske utviklingen, samt dekke økte lønns- og pensjonskostnader. Finansielle indikatorer Vest-Agder fylkeskommune hadde i 2011 et netto driftsresultat på 6,1 pst. av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet var 5,5 pst. Netto lånegjeld for fylkeskommunen var 7427 kr per innbygger. Landsgjennomsnittet lå på 8161 kr per innbygger. Lånegjelden i landets fylkeskommuner økte betydelig fra 2010 til Forslaget til statsbudsjett innebærer følgende nivå på frie inntekter for fylkeskommunen: Tall i mill. kr Endring Innbyggertilskudd inkl. overgangsordninger og utgiftsutjevning 977,6 941,7 35,9 Skjønnstilskudd 9,1 9,1 0 Rammetilskudd 986,7 950,8 35,9 Skatteinntekter, inkl. inntektsutjevning 903,6 836,3 67,3 Sum frie inntekter 1 890, ,1 103,2 Vest-Agder fylkeskommunes budsjett for 2012 ble oppjustert med 9,6 mill. kr i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett. I forslaget til statsbudsjett økes anslaget for skatteinntekter ytterligere, og for Vest- Agder fylkeskommune vil inntektene øke med anslagsvis 14 mill. kr. Til sammen anslås nå frie inntekter for 2012 til 1 810,7 mill. kr. Det er imidlertid det vedtatte budsjett for 2012 som gjengis over, da dette var utgangspunktet for budsjettfordelingen forrige år. Kommunal- og regionaldepartementets foreløpige beregninger gir en økning i frie inntekter på 103,2 mill. kr i forhold til opprinnelig budsjett for Av dette utgjør lønns- og prisvekst 59 mill. kr, dersom vi tar utgangspunkt i statsbudsjettets deflator på 3,3 pst. Øvrige endringer i budsjettet er kommentert under. Etter korrigeringer for endringer av enkeltområder i budsjettopplegget, har budsjettet fått en reell vekst på ca. 45,5 mill. kr til dekning av demografikostnader, nye oppgaver og økte pensjonskostnader. I forhold til anslag på regnskap for 2012, utgjør økningen ca. 20 mill. kr. Antallet åringer I Vest-Agder har økt med i alt 169 personer, eller 2,3 pst. fra til På landsbasis er økningen bare 0,7 pst. Dette kan forklare hvorfor Vest- Agder har fått en relativt stor andel av rammeøkningen. Tilskudd med særskilt fordeling Innenfor inntektssystemet ligger det midler som ikke fordeles etter de øvrige kriterier, men som er gitt etter særskilt fordeling. Dette gjelder blant annet midler til ferje og vei i forbindelse med forvaltningsreformen. Disse midlene er i budsjettet for 2013 gitt en økning i forhold til deflatoren på 3,3 pst. Vest-Agder fylkeskommune 11

15 Økonomiplan Fagskolene Ansvaret for fagskolene ble ved forvaltningsreformen overført til fylkeskommunene fra Midlene til disse skolene ble innlemmet i fylkeskommunenes rammetilskudd, med en særskilt fordeling i 2010 og Det er foreslått at tilskuddet for 2013 også blir fordelt særskilt, basert på rapporterte studenttall. For Vest-Agder er beløpet til fagskoler i ,8 mill. kr. Når beløpet korrigeres for deflatoren, betyr det at rammen til fagskoler reelt sett er redusert med 0,57 mill. kr i forhold til Korreksjonsordningen for elever i statlige og private skoler Innbyggertilskuddet korrigeres for antall elever i statlige og private skoler, da fylkeskommunene ikke har finansieringsansvar for disse skoleplassene. Gjennom korreksjonsordningen reduseres innbyggertilskuddet til fylkeskommuner med mange elever i statlige og private skoler til fordel for andre fylkeskommuner. Som følge av at tallet på elever i frittstående og statlige skoler øker, blir rammetilskuddet til fylkeskommunene redusert. I 2013 er rammetilskuddet til Vest-Agder fylkeskommune redusert med 3,6 mill. kr som følge av dette. Dette er en endring (budsjettreduksjon) på 1,3 mill. i forhold til budsjettet for Korrigering av rammetilskuddet som følge av ny forskrift om krav til sikring av skoleelever i buss Stortinget vedtok i 2011 endringer i vegtrafikkloven som gir Samferdselsdepartementet myndighet til å fastsette forskrift om særlige sikringstiltak ved skoleskyss i buss. Samferdselsdepartementet foreslår at forskriften blir vedtatt innen med ikrafttredelse Forskriften pålegger fylkeskommunene å dimensjonere skoleskysstilbudet slik at alle med rett til skoleskyss har tilgang til sitteplass med setebelte. Skoleskyss i bybusser er ikke omfattet av forskriften. For å kompensere fylkeskommunene for utgifter som følge av krav i forskriften, økes rammetilskuddet til fylkeskommunene med nesten 20 mill. kr i For Vest-Agder fylkeskommune vil dette utgjøre om lag 0,7 mill. kr. Belønningsmidler Regjeringen har som mål at veksten i persontransporten i storbyene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange. Det foreslås å sette av 673,1 mill. kr til belønningsordningen for kollektivtrafikk og mindre bilbruk i storbyområdene. Det er en økning på 262,1 mill. kr i forhold til Belønningsavtalen med Kristiansand løper ut i 2012, men det er søkt om forlengelse av avtalen. Dette vil bli vurdert av Samferdselsdepartementet sammen med søknader om nye avtaler. Momskompensasjon på veiinvesteringer finansiert av bompenger I budsjettåret 2010 ble det ikke tatt hensyn til at fylkeskommunene får momskompensasjon for bompengefinansiert utbygging på fylkesveinettet. Derfor blir det trukket ut 125 mill. kr fra fylkeskommunenes rammetilskudd i Reduksjonen tilsvarer anslått merverdiavgift i 2009 knyttet til bompengeprosjekter som ville vært kompensasjonsgivende for fylkeskommunene. Beløpet blir fordelt prosentvis mellom fylkeskommunene etter faktisk forbruk av bompenger på fylkesveier i For Vest-Agders medfører dette et trekk i investeringsrammen for fylkesveier på 15,1 mill. kr, det samme beløpet som i Ut fra signaler i statsbudsjettet, vil dette trekket bli videreført i samme størrelsesorden i årene fremover. Trekket gir direkte utslag på nivået for veiinvesteringer i planperioden. Momskompensasjonsordningen - regnskapsføring Fra og med budsjettåret 2010 ble budsjettog regnskapsforskriftene endret. Kommune-sektoren plikter i en overgangsperiode å overføre en stadig større andel av momskompensasjonen på investeringer fra driftsregnskapet til investeringsregnskapet. Fra 2014 skal alle inntekter fra merverdiavgift på investeringer føres i Vest-Agder fylkeskommune 12

16 Økonomiplan investeringsregnskapet. Vest-Agder fylkeskommune praktiserer allerede en slik ordning, og den sentrale endringen i regelverket vil dermed ha liten praktisk betydning for budsjetteringen fremover. Implementering av Elektronisk valgadministrasjonssystem (EVA) Departementet startet i 2008 arbeidet med å etablere et statlig eid, forvaltet og driftet elektronisk system til den administrative gjennomføringen av valg (EVA). Det planlegges å implementere EVA i alle kommuner og fylkeskommuner til bruk ved stortings- og sametingsvalget i Ved å innføre et statlig eid og forvaltet system får staten bedre kontroll over alle deler av valgprosessen. Det er risikoreduserende at alle kommuner bruker samme system, og et felles system gir også bedre muligheter for formidling av resultat og statistikk til media, forskere og for evaluering av valg. Det er derfor besluttet å tilby EVA vederlagsfritt til alle landets kommuner og fylkeskommuner til valget i Tabellarisk oppsummering Tall i mill. kr 2013 Frie inntekter ,1 Lønns- og prisvekst 59,0 Redusert studenttall fagskole -0,6 Friskoler -1,3 Sikring av skoleelever i buss 0,7 Rest dekning av økte demografikostnader m.m. 45,5 Ramme ,3 Regional- og distriktspolitikk, programkategori 13.50, kap. 551, post 60 Hoveddelen av de distrikts- og regionalpolitiske midlene under programkategori overføres til fylkeskommunene, som har ansvar for å fremme verdiskaping og regional utvikling i sine fylker. Ut fra regionale utfordringer, mål og strategier, fordeler fylkeskommunene en del av midlene videre til tjenester, programmer og tiltak som forvaltes av blant andre Innovasjon Norge, Selskapet for industrivekst (SIVA), Forskningsrådet, kommuner og regionråd. Prioriteringer skjer i samråd med regionale partnerskap innenfor rammen av nasjonale mål og føringer for bevilgningen. Fylkeskommunene skal se innsatsen i sammenheng med andre virkemidler for regional utvikling. Departementet har ansvar for å føre kontroll med at fylkeskommunene forvalter tilskudd på en forsvarlig måte. For å styrke fylkeskommunenes internkontroll, vil departementet støtte et nettverk for fylkeskommuner som en del av KSprosjektet Styrket kommunal internkontroll. Tema er utvikling av veiledningsmateriale og gjennomføring av nettverk for internkontroll på rådmannsnivå. Regjeringen foreslår en bevilgning til Vest- Agder på om lag 32,2 mill. kr (32,1 mill. kr i 2012) til regional utvikling på kapittel 551, post 60. Fylkeskommunen får tildelt kompensasjonsmidler for regionalt differensiert arbeidsgiveravgift på kapittel 551, post 61 Næringsrettede midler til regional utvikling. Midlene blir fordelt i første kvartal 2013 når departementet har beregnet den fylkesvise kostnadsøkningen. Rammen for 2012 ligger til grunn i budsjettet. Langtidsbudsjettet Tall i mill. kr Sum inntekter , , , ,6 Sum utgifter 1 767, , , Brutto driftsresultat -189,5-197,6-179,7-192,2 Netto finans 101,4 108,7 111,2 118,0 Netto driftsresultat -88,1-88,9-68,5-74,2 Finansiering av investering 80,0 77,0 53,0 53,0 Årets resultat -8,1-11,9-15,5-21,2 Avsatt fond 8,1 11,9 15,5 21,2 Hovedtrekk Langtidsbudsjettet er fremlagt i priser. Budsjettet er gjort opp med et driftsresultat i perioden i balanse. Av dette er 82 mill. kr mva-kompensasjon på investeringer, som skal benyttes til avkorting av låneopptak. Ytterligere 181 mill. kr av driftsmidlene overføres i Vest-Agder fylkeskommune 13

17 Økonomiplan perioden til investerings-budsjettet for finansiering av investeringer. De midlene som budsjetteres avsatt til disposisjonsfond bør benyttes til avkorting av låneopptak, slik at en kan sikre et forsvarlig driftsnivå i senere budsjettperioder. Dette er også en klar anbefaling fra Kommunal- og regionaldepartementet. Fylkeskommunen har ingen akkumulerte underskudd fra tidligere år. Inntekter Frie inntekter Fylkeskommunens frie inntekter består av rammetilskudd og skatt. Nivået på de frie inntektene legges i statsbudsjettet, og fylkesrådmannens budsjettforslag er basert på dette. I økonomiplanperioden er det lagt inn en forutsetning om realvekst for fylkeskommunene på 400 mill. kr i 2014 og 300 mill. kr i 2015 og Konsesjonskraftinntekter Ishavskraft overtok i 2010 forvaltningen av fylkeskommunens konsesjonskraft. Den kjennskap vår forvalter har til markedet, valuta og hydrologiske forhold, tilsier at de lave strømprisene videreføres i Det er i årsbudsjettet for 2013 lagt et forventet netto salg på 18 mill. kr. Fra 2014 og resten av økonomiplanperioden har man anbefalt å redusere inntektene ytterligere, til 17 mill. kr. Det pågår en gjennomgang av foreliggende avtaler om disponering av konsesjonskraft fra Sira Kvina fra Sirdal kommune, Kvinesdal kommune og fylkeskommunen til Eramet (Øye Smelteverk) i Kvinesdal. Disposisjonsretten utgjør årlig 210 GWh. Da forhandlinger pågår, kan man ennå ikke si noe om hvilket potensial for fylkeskommunen som ligger i endret oppgjørsform for denne disposisjonsretten, som vil inntre fra og med 1. juli Rentekompensasjonsordning for skole- og svømmeanlegg samt transporttiltak Fylkeskommunen utnytter dagens rentekompensasjonsordninger for skolebygg og transporttiltak fullt ut. I 2013 er det lagt opp til en utvidelse av hver av ordningene med hhv. 1 og 2 mrd. kr. Samlet er det for 2013 budsjettert med 8,9 mill. kr i kompensasjon på de gjeldende lånerammene. Fylkeskommunen vil søke om andel av den utvidete rammen i begge ordningene. Kompensasjonen beregnes på grunnlag av et serielån med den til enhver tid gjeldende flytende rente i Husbanken med 20 års løpetid inkl. fem års avdragsfri periode. Driftsutgifter I fylkesrådmannens forslag til økonomiplan, er driftsbudsjettet til avdelinger og driftsenheter nettobudsjettert, dvs. at budsjettbeløpene er redusert for brukerbetalinger, øremerkede statlige tilskudd samt mva. Bruttobudsjettene spesifiseres i fordelt årsbudsjett. Økonomiplanen legges frem i 2013-kr. Investeringer Tall i mill. kr Utdanning 133,0 93,0 6,3 5,0 Fylkesvei 309,1 260,5 88,0 75,5 Tannhelse 4,0 Sum 442,1 357,5 94,3 80,5 Investeringsutgiftene finansieres gjennom låneopptak, momskompensasjon, bompenger, tilskudd samt overføringer fra driftsregnskapet Kalkylene i økonomiplanen viser beregning av totalrammen for det enkelte prosjekt, basert på faktisk påløpt prisstigning, samt prognose for prisvekst frem til prosjektets avslutning. Det er vedtatt at løpende momskompensasjon på budsjetterte investeringer skal gå til å redusere låneopptaket. Samlet er denne beregnet til 82 mill. kr i perioden. Av disse midlene utgjør 22,2 mill. kr moms-kompensasjon på skoleinvesteringer. Vest-Agder fylkeskommune 14

18 Økonomiplan Finans Fylkeskommunens innlån vil øke med rundt 3 pst. fra 2012 til 2013, fra mill. kr til mill. kr. Den økte investeringsrammen benyttes i sin helhet til investeringer innenfor samferdsel og utdanning. Investeringsprosjektene finansieres med bompenger, tilskudd, lån og driftsmidler. Låneopptaket er i 2013 beregnet å utgjøre omlag 99,8 mill. kr. Innlån, renter og avdrag i mill. kr. Renter og avdrag Figuren over viser utviklingen av lånegjeld sammen med rente- og avdragsutgifter i perioden Det er forutsatt et rentenivå på 3,8 pst. i 2013 og i etterfølgende år en økning opp mot 4,6 pst. Budsjettert rente ligger over nåværende rentemarked. Dette skyldes at en del av lånegjelden er bundet til fastrente. Rente- og avdragsutgiftene vil under de forutsetninger som er tatt mht. investerings- og rentenivå, øke fra 113 mill. kr i 2013 til 130 mill. kr i År Langsiktig gjeld Gjeldsbelastning i pst. mil.kr Gjeldsbelastningen er definert som andel langsiktig gjeld målt mot fylkeskommunens brutto inntekter. Nøkkeltallet gir uttrykk for gjeldens belastning på fylkeskommunens drift. For tidligere år er gjeldsbelastningen beregnet ut fra regnskapstall. Gjeldsbelastningen har i de siste årene vært stabil. Det er budsjettert med økt lånegjeld de neste årene, mens denne forventes redusert i 2015, da investeringene reduseres betraktelig. Dette vil medføre at fylkeskommunens relative gjeldsbelastning etter hvert reduseres. Fylkeskommunen holder seg godt innenfor kommunelovens bestemmelser om maksimal avdragstid. Langsiktig gjeld eksklusive formidlingslån, utgjør i begynnelsen av økonomiplanperioden mill. kr. Andelen av flytende lån utgjør 33 pst. av porteføljen. Rentenivået har i 2012 vært noe synkende, og finansmarkedet forventer samme rentenivå fremover År Likviditetsutvikling Fylkeskommunens likviditetsbeholdning består av konsernkonto i bank og andre kortsiktige plasseringer i rentemarkedet. Likviditeten i 2012 har vært god. Med store utbetalinger ved årets begynnelse og tidlig høst, er det nødvendig å ha tilfredsstillende likviditetsbeholdning. Konsernkontoen er per september 2012 på 302 mill. kr. Vest-Agder fylkeskommune 15

19 Økonomiplan Beholdningen av finansielle omløpsmidler forvaltet av finansforvalter, ligger på om lag 211 mill. kr. Beholdningen består av obligasjoner i norske banker og pengemarkedsfond. Gjennom året foretas justeringer mellom plasseringene i fond og obligasjoner. Likviditetsbeholdningen kan innløses til likvide midler uten fare for betydelige tap. Likviditetsutviklingen er vanskelig å anslå, fordi betalingsstrømmene kan ha store tilfeldige variasjoner. Det forventes en nedgang i likvide midler de kommende måneder, grunnet utbetalinger til planlagte investeringsprosjekter, spesielt innen fylkesvei. Utbetalingene er normalt høyere enn innbetalingene i årets siste måneder. Fylkeskommunen har ingen langsiktige plasseringer. Overskuddslikviditeten i bank har gjennom året gitt en gjennomsnittlig avkastning på om lag 2,52 pst., mens den mer langsiktige likviditeten hos forvalter har siste 12 måneder gitt en renteavkastning på 3,8 pst. Vest-Agder fylkeskommune 16

20 Økonomiplan Utviklingstrekk i Vest- Agder I det følgende beskrives noen generelle utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på ulike samfunnsområder. Avsnittet er organisert etter målene i Regionplan Agder 2020, som legges til grunn for regionale organers virksomhet og for kommunal og statlig planlegging og virksomhet i regionen. Planen som ble vedtatt i juni 2010, har følgende hovedsatsingsområder: Klima: Høye mål lave utslipp Det gode liv: Agder for alle Utdanning: Verdiskapning bygd på kunnskap Kommunikasjon: De viktige veivalgene Kultur: Opplevelser for livet Klima: Høye mål lave utslipp Nedgang i klimagassutslippene nasjonalt Klimagassutslippene i Norge gikk i 2011 ned etter forrige års økning. Dette skyldes i hovedsak lavere utslipp fra fyring, samt i fra olje- og gassnæringen. Sistnevnte har siden 2007 vært den største kilden for klimagassutslipp i Norge, mens utslipp fra industri og bergverk fortsetter å synke. Utslipp fra veitrafikk hadde en jevn økning siden Totalt ble sluppet ut 52,7 mill. tonn klimagasser fra norsk territorium i Det tilsvarer en nedgang på 2,3 pst. Fra har utslippene økt med 5,8 pst. På fylkesnivå foreligger utslippstallene bare frem til Dette gjør det dessverre umulig å følge med utviklingen av denne sentrale klimaindikatoren på fylkes- og kommunenivå. Mindre energiforbruk Fra 2010 til 2011 gikk energiforbruket i Norge ned med 4,5 pst. Nedgangen har i følge Statistisk sentralbyrå (SSB) sammenheng med rekordvarme i 2011, mens det var kaldt året før. Innenfor industrien gikk energiforbruket ifølge foreløpige tall ned med om lag 1 pst. fra året før. Forbruk av oljeprodukter, inkludert bruk av LPG (Liquefied Petroleum Gas Våtgass), gikk ned med rundt 7 pst., mens forbruk av elektrisitet ble redusert med knapt 2 pst. Forbruk av bensin har hatt en nedadgående trend de siste årene, og nedgangen fortsatte i rundt 9 pst. lavere forbruk enn året før. Det var derimot en viss oppgang i bruk av diesel, marine gassoljer og naturgass, slik at det totale forbruket innenfor transport likevel steg med om lag 0,3 pst. fra 2010 til Det totale energiforbruket i Norge endte i 2011 på omtrent 230 Twh. Det gode liv: Agder for alle Befolkningsveksten i Vest-Agder lavere enn landsgjennomsnittet Ved inngangen til 2012 besto Vest-Agders befolkning av personer. Dette er en økning i antall innbyggere på 1916 fra 2011, noe som tilsvarer en befolkningsvekst på ca. 1,1 pst. Dette er mindre enn for landsgjennomsnittet som lå på 1,28 pst. i samme periode, men gjennomsnittsveksten over de siste ti år har vært omtrent lik i Vest-Agder som på landsbasis. For fjerde år på rad hadde Vest-Agder i 2011 en negativ nettoinnflytting når det gjelder innenlands flytting. Antall innenlandske innflyttere har riktignok økt fra år til år, men antall utflyttere har hele tiden vært større. Utflyttingen skyldes særlig høy netto utflytting av mennesker mellom 20 og 29 år, spesielt de som tar høyere utdanning. At nettoflyttingen i alt for Vest-Agder fortsatt var positiv, skyldes innvandring fra utlandet, som fortsatt er på et høyt nivå. Nettoinnvandring til Vest-Agder i 2011 var på 2375 personer. Innvandring fra utlandet er den viktigste drivkraften bak befolkningsutviklingen og utgjør nesten to tredjedeler av befolkningsveksten i fylket. De fleste innvandrere er i aldersgruppen Vest-Agder fylkeskommune 17

21 Økonomiplan år. Per 1. januar 2012 bodde det innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Vest-Agder, noe som tilsvarer en andel på 11,7 pst. av befolkningen. De fleste har bakgrunn fra Asia eller Øst-Europa. Flere eldre og større konsentrasjon rundt Kristiansand Vest-Agder har en noe yngre befolkning enn landsgjennomsnittet, med en høyere andel i aldersgruppene under 19 år og en lavere andel eldre over 66 år. Figuren nedenfor viser forventet utvikling i befolkningen i ulike aldersgrupper, målt med en indeks som setter folketallet i 2011 lik 100. Vi ser at aldersgruppen 67 år og eldre vil vokse sterkest frem mot De yngste aldersgruppene (0-15 år) vil ifølge prognosen ikke oppleve den samme veksten, mens aldersgruppen år til og med vil synke. Dette indikerer at andelen eldre i befolkningen vil øke de kommende år. To tredjedeler av befolkningen i fylket bor i Kristiansand og de omliggende kommunene Vennesla, Søgne og Songdalen. Befolkningen har konsentrert seg i økende grad i og omkring Kristiansand over de siste tiårene. Befolkningsprognose Indeks år år år 67 og eldre Sum valgte aldre Kilde: Panda Fortsatt nedgang i yrkesdeltakelsen Andel sysselsatte år (pst.) Kilde: SSB, PANDA, egne beregninger Andelen sysselsatte i Vest-Agder i aldersgruppen år var på 67,8 pst. i Dette var en nedgang for tredje år på rad. I absolutte tall har antallet sysselsatte likevel steget med rundt 982 personer fra 2010 til 2011, men sett i forhold til befolkningsveksten var dette ikke nok til å øke andelen sysselsatte. Yrkesdeltakelsen i Vest-Agder er omtrent ett prosentpoeng lavere enn landsgjennomsnittet. Nedgangen i andel sysselsatte registreres i samtlige aldersgrupper, men har også i 2011 vært størst i aldersgruppen 15 til 24 år. Arbeidsledigheten i Vest-Agder var ved utgangen av august 2012 på 2,8 pst. og dermed litt høyere enn landsgjennom- Vest-Agder fylkeskommune 18

22 Økonomiplan snittet (2,6 pst.). Arbeidsledigheten var ved utgangen av august 2012 høyest i Flekkefjord kommune med 3,4 pst. og lavest i Sirdal kommune med 0,7 pst. Det var ved slutten av august 2527 helt arbeidsledige i Vest-Agder, mot 2534 i 2011 på samme tidspunkt. Vest-Agder har tradisjonelt en betydelig høyere andel sysselsatte innen industri enn landsgjennomsnittet (13,9 mot 9 pst.). Også i bygg og anlegg er andelen sysselsatte høyere. Denne sektoren har opplevd den sterkeste sysselsettingsveksten siden På den annen side er det relativt få som jobber i forretningsmessig tjenesteyting (9,4 pst. mot 11 pst. for hele landet). Levekårs- og folkehelseutfordringer Agder har betydelige utfordringer når det gjelder folkehelse og levekår, og flere forskningsrapporter og utredninger har pekt på dette. Til tross for omfattende kunnskapsutvikling, og stor politisk og administrativ oppmerksomhet rundt levekårsproblemene på Agder, har det ikke skjedd store endringer. På de levekårsindikatorene der Agder har skilt seg mest ut fra andre landsdeler, er bildet omtrent det samme som for 15 år siden, og avviket i forhold til andre fylker er temmelig stabilt fra år til år. Agder skiller seg negativt fra resten av landet ved en høyere andel uføre enn landet for øvrig. Avviket i forhold til landsgjennomsnittet minket noe fram mot 2010, men er siden blitt større igjen. Et særlig trekk ved situasjonen på Sørlandet er den høye andelen unge uføretrygdede. Dessuten er deltidsarbeid blant kvinner en stor utfordring i levekårssammenheng. I forhold til landsgjennomsnittet kommer Agder også dårlig ut på enkelte helseindikatorer som røyking, kreft, selvmord, barns tannhelse og bruk av legemidler mot psykiske lidelser. Likestilling: Ny indeks, kjent bilde Tall fra Statistisk sentralbyrås indikatorer for kjønnslikestilling 2010 og Likestillingsmonitoren fra Senter for Likestilling befester stort sett bildet av Vest-Agder som lite likestilt. Det er dessverre vanskelig å følge med utviklingen på det temaet på en god måte, fordi SSB gjentatte ganger har forandret sammensetningen av likestillingsindikatorene, og nyere tall enn for 2010 mangler foreløpig helt. Det finnes nå ikke lenger en samlet indeks for kjønnslikestilling, men 12 delindekser. Generelt kan man si at Vest-Agder kommer dårlig ut på nesten alle. Fylket skårer spesielt dårlig på andel barn i barnehagen (plass 17 av 19 fylker), kvinneandel blant kommunestyrerepresentanter (18. plass), gjennomsnittlig bruttoinntekt hos kvinner (18. plass), og andel sysselsatte kvinner som jobber fulltid (18. plass). Vest-Agder var ved utgangen av 2011 det fylket i landet med lavest andel kvinner i fulltidsjobber: I 2011 jobbet 51 pst. av sysselsatte kvinner i Vest-Agder 30 timer og mer per uke. Landsgjennomsnitt er på 61 pst. Generelt skårer storbyene høyere på likestillingsindikatorene, noe som betyr at Kristiansand kommune er mer likestilt enn andre kommuner i fylket. Likevel ligger Kristiansand (sammen med Stavanger) lavt på indikatorene deltidsarbeid og inntekt, sammenlignet med andre storbyer i landet. Kristiansand skårer også vesentlig lavere enn de andre byene når det gjelder kjønnsfordeling av representanter i kommunestyret. Utfordringene i forhold til likestilling på Agder har mobilisert til flere tiltak. Et av de viktigste er 10-årssatsingen for likestilling på Sørlandet, som er inne i sin andre prosjektperiode med Likestilling som regional kraft, som arvtaker etter Fritt Valg. Hovedfokus blir på likestilling i arbeidslivet, samtidig som det er et mål at verktøyene som ble utviklet i Fritt Valg skal distribueres bredt og tas i bruk i hele utdanningsløpet. Prosjektet eies og drives av de to fylkeskommunene. Senter for likestilling ble i 2012 vedtatt videreført ved Universitetet i Agder, etter at den fire-årige prosjektperioden utløp. Senteret har fått i oppgave å representere UiA inn i det regionale samarbeidet knyttet til likestilling, Vest-Agder fylkeskommune 19

23 Økonomiplan blant annet i oppfølgingen av Regionplan Agder Senteret vektlegger både forsknings- og utviklingsaktiviteter, og etablerer møteplasser mellom forskning og praksis i regionen. Utdanning: Verdiskaping bygd på kunnskap Utdanningsnivået øker, men ligger fortsatt under landsgjennomsnittet Tabellen nedenfor viser en oversikt over høyeste fullførte utdanning i Vest-Agders befolkning over 16 år. Vi ser en økning i andelen av befolkningen som har universitets- og høgskoleutdanning som høyest fullført utdanning. Vi kan se at andelen som har kun grunnskolenivå er ganske likt i Vest-Agder som i resten av Norge. Andelen av befolkningen som har oppnådd kun videregående skole er høyere i Vest-Agder enn på nasjonalt nivå og dette betyr at færre Vest-egder går videre med universitets- og høgskoleutdanning enn resten av landet. Flere studerer teknologi og realfag Vest-Agder har fire utdanningsinstitusjoner på høyere nivå som er NOKUTakkrediterte; i tillegg til Universitetet i Agder, er det de tre private høyskolene BI Kristiansand, Ansgar Teologiske Høgskole og Mediehøgskolen Gimlekollen, som alle sammen er lokalisert i Kristiansand. Universitetet i Agder er den største av institusjonene. Høsten 2012 var det studenter ved UiA i Kristiansand. I tillegg holder ca studenter til på UiA sin Campus Grimstad. Beregnet i heltidsekvivalenter har antallet studenter på UiA økt med mer enn 23 pst. siden UiA hadde siden 2007 en økning på antall studenter på alle fakultet, men økningen har vært størst på Fakultet for teknologi og realfag (+53 pst.). Utdanningsnivå (tall i prosent av personer over 16 år) Vest-Agder Norge Grunnskolenivå 27,8 27,4 27,0 28,7 28,22 27,7 Videregåendeskole-nivå 45,5 45,3 45,1 41,5 41,3 41,0 Universitets- og høgskolenivå kort 19,8 20,1 20,4 20,3 20,6 21,0 Universitets- og høgskolenivå lang 4,7 4,9 5,1 6,6 6,8 7,2 Kilde: SSB *Lang universitets- og høgskolenivå tilsvarer mer enn fire års utdanning UiA tilbyr i dag 50 bachelorstudier og mer enn 30 masterstudier, pluss ni PhDutdanninger innenfor et bredt fagfelt, fra helsevitenskap, informasjons- og kommunikasjonsteknologi og mekatronikk, til literatturvitenskap og utøvende rytmisk musikk. BI Kristiansand har i 2012 ca. 500 studenter, Ansgar Teologiske Høgskole rundt 190, og Mediehøgskolen Gimlekollen ca. 200 studenter. UiA og BI er også viktige aktører i forhold til etter- og videreutdanningstilbud til næringslivet på Agder. I tillegg er både Universitetet og de private høyskolene viktige arbeidsgivere i regionen og hadde til sammen anslagsvis 1100 ansatte i Mye forskning i industrien Sentrale forsknings- og utviklings-(fou) aktører i Vest-Agder er Universitetet i Agder, Agderforskning og Sørlandet sykehus HF. Totalt jobber nesten 1400 personer i fylket innen FoU, mesteparten (46 pst.) i næringslivet. Vest-Agder kommer i flere sammenhenger lavt ut på FoU-statistikker. Vest-Agders andel av de totale FoU-utgiftene i Norge ligger under 2 pst., og fylket får bare 0,7 pst. av Forskningsrådets bevilgninger. Målt i forhold til innbyggertallet er utgifter til forskning og utvikling i Vest-Agder bare litt over halvparten av landsgjennomsnittet. Et kjennetegn for Vest-Agder er at størsteparten av FoU utføres av næringslivet (72 pst.) og av dette er ca. 82 Vest-Agder fylkeskommune 20

24 Økonomiplan pst. utført i industrien. Tallene for landet som helhet er henholdsvis 44 og 44 pst. Det meste av FoU-aktiviteten foregår innenfor kjemisk industri, i tillegg har man noe FoU innenfor teknologibasert næringsliv og IKT-næringen. Andelen forskere/faglig personal med doktorgrad i Vest-Agder ligger på 23 pst., mens andelen bedrifter med innovasjonsaktivitet ligger på 19 pst. (Norge: 30 pst. / 25 pst.). Begge Agder-fylkene sett under ett var det i perioden en realnedgang på omlag 18 pst. i den samlede FoUaktiviteten i. Dette skyldes at det har vært en betydelig nedtrapping av FoUaktiviteten i næringslivet, blant annet innenfor IKT-næringen tidlig på 2000-tallet, og næringslivet hadde en samlet realnedgang i FoU-aktivitet på over 40 pst. På den annen side har det vært en sterk realvekst i universitets- og høgskolesektoren med nærmere 90 pst., og i instituttsektoren har det skjedd en tredobling. Men siden disse to sektorene i utgangspunktet har vesentlig mindre FoUaktivitet enn næringslivet, har denne veksten ikke vært tilstrekkelig til å kompensere for nedgangen i næringslivet. Flere bedrifter på Agder har den senere tid økt fokuset på FoU, ansatt egne FoUansvarlige og opprettet egne FoUavdelinger. Det har i tillegg blitt et tettere samarbeid mellom næringslivet og akademia når det gjelder forskning og utvikling. Program som Virkemidler for regional FoU og innovasjon (VRI) og regionale forskningsfond skal støtte denne utviklingen og på den måten bidra til økt innovasjon og verdiskaping i regionalt næringsliv, offentlig virksomhet og akademia. Formidabel vekst i oljerelaterte næringer Det er to store industrinæringer på Agder: utstyrsleverandører til oljeindustrien (Node-nettverket) og prosessindustri (Eyde-nettverket). Oljerelaterte næringer, særlig utstyrsleverandørene til oljeboring, har hatt en formidabel vekst på Agder de senere årene. Veksten var også imponerende målt i antall ansatte og omsetninger. Fra 2006 til 2012 har klyngen økt fra 1800 til 8500 ansatte, og omsetningen har i samme periode steget fra 5 til 40 milliarder kroner. Den sterke eksportbaserte industrien på Sørlandet er grunnen til at Vest-Agder fremdeles er det fylket med høyest eksport av bearbeidede varer. Hvis en ser på vareeksporten totalt, dvs. inkludert råvarer, brenselsstoffer og matvarer (inkl. fisk), er Vest-Agder landets fjerde største eksportfylke. Vest-Agder er også en gründerregion. Med unntak av Oslo finnes det ikke noe annet fylke med så mange nyregistrerte foretak i forhold til befolkningstallet. I 2011 ble 1180 nye foretak registrert i Vest- Agder, en økning på ca. 2,4 pst. sammenlignet med Til sammen fantes det ved utgangen av registrerte foretak i Vest-Agder. Kommunikasjon: De viktige veivalgene Moderat økning i pendling på Agder Den siste utgaven av Statens vegvesens vegtrafikkindeks viser at veitrafikken i Vest-Agder er på vei opp igjen. Mellom januar og mai 2012 var det 3,4 pst. flere kjøretøy som passerte de 12 tellepunktene i fylket enn i samme periode i fjor. Åpningen av den nye firefeltsveien mellom Kristiansand og Grimstad i september 2009 bidrog til en kraftig økning i pendlingen mellom Vest- og Aust-Agder. Mens innpendlingen fra Aust-Agder økte med 6,4 pst. i 2010, steg utpendlingen til nabofylket med hele 19,2 pst. Absolutt sett var økningen riktignok nesten helt likt på ca. 290 personer i begge retninger. Fra 2010 til 2011 fortsatte økningen i pendling fra Aust- til Vest-Agder med 4,5 pst., mens pendlingen i motsatt retning økte med 1,7 pst. Absolutt sett tilsvarte denne økningen henholdsvis 220 og 30 personer. De store utslagene kommer naturligvis fra aksen Kristiansand-Lillesand-Grimstad-Arendal hvor den største pendlingen foregår. Disse tallene er et tegn på at den nye veien har en stor betydning for det regionale bo- og arbeidsmarkedet, ettersom den har Vest-Agder fylkeskommune 21

25 Økonomiplan redusert reisetiden mellom viktige byer på Agder betydelig. Når det gjelder veitrafikkulykker ser vi en gledelig utvikling: Fra 2010 til 2011 ble antallet omkomne personer på veier i Vest-Agder mer enn halvert fra 7 til 3 personer. Jernbane: stagnerende passasjertall Tall i fra SSB viser at antall påstigninger på Sørlandsbanen kun økte med 51 personer fra 2010 til 2011, fra til påstigninger. Denne økningen er tilnærmet lik null prosent. Når man ser på antall setekilometer på strekningen Oslo- Kristiansand/Stavanger har man sett en nedgang på omtrent 6,7 pst. fra 2010 til Sørlandsbanen mellom Oslo og Stavanger har hatt tydelige utfordringer når det gjelder punktlighet. Mens punktligheten for langdistansetog på hele strekningen var på 90 pst. i 2005, har den gått ned kontinuerlig og var på bare 77 pst. i De neste to årene har punktligheten steget noe og den lå på 82 pst. i I 2009 hadde Sørlandsbanen lavest punktlighetsgrad av alle langdistansestrekninger i Norge, mens den hadde høyest punktlighetsgrad av alle i 2010 og nest høyest i En annen utfordring er utvikling i reisetid. For persontog var reisetiden mellom Oslo og Stavanger kortest i 2005 med 7,34 timer. I 2009 var den opp på 7,49 timer, men har i 2010 og 2011 gått ned til 7,43 timer. Reisetiden for godstog gikk opp fra 2007 til 2008 og har holdt seg på 8,23 timer siden. Tallene samlet viser at det er investeringsbehov for Sørlandsbanen hvis den skal være et konkurransedyktig skyssmiddel fremover. Færre passasjerer i kollektivtrafikken i 2011 Tall fra Agder kollektivtrafikk for de siste 5 årene viser at kollektivtrafikken i Vest- Agder har hatt en negativ utvikling fra 2007 til 2009 når det gjelder antall passasjerer. Fra 2009 til 2010 økte tallene litt, for så å synke igjen i Totalt reiste 11,2 millioner passasjerer kollektivt i 2011, ca færre enn i Mens utviklingen fortsatt var positivt for Kristiansandsregionen (+0,5 pst.), var det 4 pst. færre som reiste med buss i resten av Vest-Agder i Bussmetrorutene hadde en passasjerøkning i 2011 på 0,9 pst., tilsvarende passasjerer, mens bybussene i Kristiansand utenom bussmetroen hadde en svak positiv vekst, men tilnærmet lik null pst. Sørlandsruta og Nettbuss Vest i Flekkefjord/Kvinesdal hadde en passasjernedgang i 2011, med henholdsvis 5,7 og 4,3 pst. Positiv utvikling for Kjevik lufthavn Antallet passasjerer til og fra Kristiansand lufthavn Kjevik gikk i 2011 opp fra Nesten passasjerer reiste til og fra Kristiansand lufthavn Kjevik i Dette tilsvarer en oppgang på 13,3 pst. fra året før. I gjennomsnitt hadde den kommersielle flyvningen innenlands og utenlands en passasjervekst på litt over 9,7 pst. i Kjevik lufthavns passasjertrafikk har i hovedgrunn fulgt markedskonjunkturene de siste seks årene og så en topp i 2008 før finanskrisen slo inn. Deretter fortsatte passasjertallet å synke i 2009 og sank ytterligere i Dette skyldtes også til dels vulkanutbruddet på Island og diverse streiker innenfor luftfarten i Europa. Likevel opplevde Kjevik en nedgang i passasjertrafikken i 2010, mens det på nasjonalt nivå var en oppgang. Passasjertrafikken er i 2012 på vei oppover og det er mulig Kjevik lufthavn passerer en million passasjerer i år. Havner: svak vekst i ferge- og godstrafikken Kristiansand havn er landets nest største fergeknutepunkt, målt i antall passasjerer til og fra utlandet. Passasjerøkningen fortsatt også i 2011, med 0,7 pst. i forhold til i fjor. I fjor var det til sammen 1,3 mill. passasjerer som reiste med et av de to selskapene som betjener ruten Kristiansand-Hirtshals. Alle de fem havnene i Vest-Agder har hatt en positiv utvikling i godstrafikken. Den Vest-Agder fylkeskommune 22

26 Økonomiplan store veksten i disse to havnene kompenserte for en nedgang i de øvrige havnene (Kristiansand, Farsund og Flekkefjord), slik at godsmengden i Vest- Agders havner totalt økte med 1,4 pst. Kristiansand - landets beste storby for syklister Pålitelig statistikk på sykkeltrafikk er vanskelig å få tak i. En ny undersøkelse om sykkelforholdene, gjennomført av Syklistenes Landsforening viser at Kristiansand inntar plassen som nummer to (etter Lillestrøm) på landslisten med de beste sykkelbyene i landet. Undersøkelsen viser at kommuner som legger til rette for syklister får tydelig betalt for det i form av tilfredshet blant syklistene. Flere har tilgang til bredbånd Andelen husholdninger som har tilgang til internett via bredbånd har steget meget raskt de seneste årene. For fem år siden var andelen av private bredbåndsabonnement i forhold til husholdninger i Vest-Agder på 56,7 pst., mens den i 2012 ligger på 71,6 pst. Sirdal kommer best ut med en andel på 98,5 pst., mens Lyngdal kommer dårligst ut med en andel på 59,9 pst. Landsgjennomsnittet er på 74,7 pst. I tillegg til bredbåndsabonnement har en stor andel personer internettilgang på telefonen. Kultur: Opplevelser for livet Vest-Agder har et rikt og mangfoldig kultur- og idrettsliv, basert på både frivillig sektor, profesjonelle institusjoner og andre utøvende miljøer. Viktige kulturelle kompetansesentre er f. eks. Agder kunstnersenter med sitt nettverk av mer enn 200 profesjonelle billedkunstnere og kunsthåndverkere, og SØRF Kompetansesenter for rytmisk musikk. Landsdelen er også kjent for sine mange festivaler og er en viktig reisedestinasjon for både nordmenn og utlendinger. Et synlig tegn på kultursatsingen på Sørlandet er nye kulturbygg med spennende arkitektur i en rekke kommuner. Det største prosjektet er Kilden teater- og konserthuset som ble åpnet i januar Kilden er produksjonsbasen for symfoniorkesteret, Agder teater og Opera Sør. Et annet eksempel er Vennesla bibliotek og kulturhus som har utmerket seg nasjonalt og internasjonalt, samt mottatt flere priser for sin arkitektur. Museene opplever høyere besøkstall Besøkstallet til Vest-Agder-museet (sammenslutning av til sammen syv kulturhistoriske museer i Vest-Agder) i 2011 viser en økning fra året før. Avdelingene i Mandal, Lista, og på Setesdalsbanen hadde noe økning i besøkstallet i forhold til 2010, mens Kristiansandsavdelingen hadde en markant økning i forhold til de tre foregående år. Økningen her var et resultat av flere ordinære besøkende, og at Kristiansand var gjestehavn for nesten dobbelt så mange cruiseskip som året før. Lista fortsetter den gode utviklingen avdelingen har hatt siden 2009, da fylkeskommunen og Farsund kommune etablerte det nye formidlingsbygget på Nordberg. Også Agder Naturmuseum og botaniske hage hadde høyere besøkstall i Med totalt besøkende opplevde museet en økning på nær 10 pst. i antall besøkende i forhold til Museet har en høy aktivitet innenfor formidling, forskning og samlingsforvaltning. Sterk medlemsvekst for reiselivsklyngen Reiselivs-, opplevelses- og kulturnæringen på Sørlandet har fått et sterkt løft ved etableringen av bedriftsnettverket Arena USUS i Hovedmålsetningen for nettverket er at Sørlandet skal bli best på gjenkjøp og at ni av ti besøkere skal komme tilbake til landsdelen. Antall medlemmer har vokst kraftig siden i fjor. I midten av 2011 hadde reiselivs-, kultur- og opplevelsesklyngen 15 medlemsbedrifter. Ett år senere (august 2012) har medlemstallet økt til 75. Samtidig var 2012 så langt ikke et lett år for reiselivsnæringen. Antall overnattinger i Vest-Agder har falt med 0,6 pst. mellom januar og august, sammenlignet med Vest-Agder fylkeskommune 23

27 Økonomiplan samme periode i fjor. Når det gjelder overnattinger fra utlendinger har utviklingen derimot vært en helt annen. I det markedet, som står for ca. 19 pst. av overnattinger i alt, har det skjedd en økning på 7,5 pst. i samme periode. I tillegg ser vi en økning i antall cruiseskipanløp til Kristiansand. Mens det var 35 anløp i fjor, forventes det 51 anløp i år, mens det er innmeldt over 60 anløp for Når det gjelder overnattinger på hytter har landsdelen hatt en svært negativ utvikling siden årtusenskiftet: I 2000 meldte hytteformidlere overnattinger i Vest- og Aust-Agder til sammen, og Sørlandet var på landstoppen. I 2011 var tallet ned til nesten overnattinger, en nedgang på hele 70,6 pst. Dette skyldes i all hovedsak markedssvikt fra tyske turister som står for to tredjedeler av markedet for hytteformidlere på Agder. Det positive er at man kan se en vekst på ca. 12 pst. fra 2010 til Flere engasjert i organisert idrett I 2011 var personer medlem i de 257 ordinære idrettslag innen Vest-Agder idrettskrets, mens var medlem i de 312 bedriftsidrettslag i fylket, som tall fra Norges Idrettsforbund indikerer. Mens medlemstall i bedriftsidrettskrets har økt med over 8000 personer i forhold til 2009, har antall medlemmer i ordinære idrettslag kun økt med 203 personer i samme tidsperiode. Vest-Agders relativt svake vekst på 0,4 pst. kan sammenlignes med en vekst på 1,9 pst. på landsbasis. Vest-Agder fylkeskommune 24

28 Økonomiplan RAMMEOMRÅDENE Utdanning Vest-Agder fylkeskommune har som mål å gi elever, lærlinger, lærekandidater og voksne et opplæringstilbud som holder høy kvalitet og er i tråd med behovene i regionen. Alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring med dokumentasjon som anerkjennes for videre studier og arbeidsliv. Mål og styringsområder 77 pst. av elevene fullfører og består videregående opplæring i 2016 Gjennomføring (Kilde: PULS, VIGO og skoleporten) Læringsutbytte (Kilde: Skoleporten) Læringsmiljø (Kilde: Elevundersøkelsen) Ledelse og kompetanse (Kilde: Personalundersøkelsen) Første ønske utdanningsprogram Fullført og bestått skoleår Ordinær progresjon i opplæringsløpet Fullført og bestått fag-/svenneprøve Antall nye lærekontrakter Resultatene i norsk, engelsk og matematikk Økning i andel elever som velger realfag på høyeste nivå (utgangspunkt 2010) Bestått eksamen i matematikk fellesfag Bestått meget godt til fag-/svenneprøve Elevene både trives og er motiverte for læring Årlig reduksjon mobbing Vurdering for læring Trykk på refleksjon og fornyelse Trykk på planlegging og vurdering Lærere i videreutdanning hvert år Vest-Agder fylkeskommune har ansvar for opplæring innen følgende områder: Videregående opplæring i skole og bedrift for ungdom mellom 16 og 24 år Videregående opplæring for voksne, herunder vurdering og verdsetting av realkompetanse og vurdering av praksis for praksiskandidater Opplæringstilbud på grunnskolenivå og videregående nivå for barn, unge og voksne i sosiale og medisinske institusjoner Fagskoleutdanning innen tekniske og maritime fag, og innen helse- og sosialfag Mål 84,0 % 80,0 % 85,0 % 90,0 % 1000 På landsnittet 5,0 % 95,0 % 30,0 % 55,0 % 15,0 % 50,0 % 30,0 % 35,0 % 30 stk. kvalifisere seg til arbeidslivet og på den måten delta i det gode liv. Status 82,0 % 76,6 % 83,0 % 82,8 % 850 På landsnittet Nasjonale og lokale styringsdokumenter setter klare ambisjoner og mål for dette arbeidet, og det settes i verk ulike tiltak. Skal en lykkes med økt gjennomføring, er en avhengig av at regionen samlet tar et medansvar for økt gjennomføring. - 33,0 % 83,0 % 24,0 % 49,8 % 10,0 % 33,3 % 17,7 % 23,4 % 17 stk. Samtlige medarbeidere i videregående opplæring i Vest-Agder må være pådrivere i arbeidet for økt læringstrykk og bedre gjennomføring, slik at kunnskap og erfaringer kommer alle elever og lærlinger til gode. Regionplan Agder Regionplanen fokuserer sterkt på at kompetanse og læring er bærende elementer i den regionale utviklingen. Gjennomført og bestått videregående opplæring er viktig for at flest mulig skal Vest-Agder fylkeskommune 25 Flere læreplasser er en forutsetning for at flere fullfører og består. Samfunnskontrakten med partene i arbeidslivet må implementeres med sikte på å skape 20 pst flere læreplasser innen 2015.

29 Økonomiplan Kvalitetsarbeid Et kvalitetssystem som fungerer, er et suksesskriterium i arbeidet for å øke elevenes læringsutbytte. Vest-Agder fylkeskommune arbeider etter et kvalitetssystem som ble vedtatt i Systemet bygger på de fire styringsområdene: Gjennomføring, læringsutbytte, læringsmiljø og ledelse og kompetanse. Kvalitetskjennetegn er utarbeidet på målområdene og er trykket i egen brosjyre. Undersøkelser fra elever, lærere og lærlinger gir status på nåsituasjonen. På dette grunnlaget prioriterer skoleeier og skolene mål og tiltak. Skoleeier gjennomfører resultatvurdering i styringsdialog med skolene etter et årshjul. Fagopplæringen gjennomfører samarbeidsavtaler med opplæringskontorene. Gjennomføring Mål 84 pst. får sitt første ønske utdanningsprogram på Vg1 80 pst. fullfører og består skoleår 85 pst. har ordinær progresjon i opplæringsløpet 90 pst. fullfører og består fag- /svenneprøve 1000 nye lærekontrakter etableres Gjennomføring i årskullet Fullført og bestått 71 % I skole 6. året 4 % Fullført ikke bestått 6 % Kompetanse på lavere nivå 4% Sluttet i vgo 14 % Alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring med dokumentasjon som anerkjennes for videre studier og arbeidsliv. 77 pst. fullført og bestått er sektorens overordnede mål, og angir andel elever i et kull som har fullført og bestått innen fem år etter påbegynt opplæring. I 2016 måles elevene som startet opplæringen høsten Elever med planlagt grunnkompetanse er en verdifull ressurs for regionen og en satsing i fylkeskommunens arbeid. Det må derfor arbeides målrettet for at grunnkompetanse anerkjennes for videre arbeidsliv. Det finnes ikke gode registreringer for dette arbeidet og tallmål for planlagt grunnkompetanse inngår derfor ikke i andelen fullført og bestått. Det vil i planperioden utarbeides gjennomføringsmål for grunnkompetanse. Tiltak Tilbudsstruktur Fylkeskommunen legger vekt på å utforme en tilbudsstruktur tilpasset næringslivets behov og elevenes ønsker. Behovet for elevplasser vil øke noe i perioden frem mot 2014 pga. forventet elevtallsøkning, omvalg, og økt omfang av opplæring spesielt tilrettelagt for grunnkompetanse. Det vurderes om elever skal gis rett til påbygg til studiekompetanse etter fag/svennebrev/yrkeskompetanse, og evt. behov for justeringer som følge av dette innarbeides i tilbudsstrukturen. Elevene kommer til skolen med ulike læreforutsetninger, og alle skal ha mulighet til å oppleve utvikling og mestring. For noen betyr det et opplæringsløp mot planlagt grunnkompetanse, som tilbys innen flere programområder. TAF (teknisk allmennfag) i elektrofag, teknikk og industriell produksjon og helsefag, IB-linje (International Baccalaureate), fordypning i språkfag på nivå 3 og satsing på realfaglig fordypning, videreføres som tilbud til faglig sterke elever. Dersom realfagsatsingen resulterer Vest-Agder fylkeskommune 26

30 Økonomiplan i flere søkere, må antall elevplasser på studieforberedende realfag økes. Skoleåret vil antallet mindreårige asylsøkere som søker videregående opplæring i Vest-Agder sannsynligvis øke. Andelen elever med minoritetsspråklig bakgrunn som gjennomfører videregående opplæring er for lav. Den enkelte skole må videreutvikle tilbudet til elever med rett til særskilt språkopplæring, og fylkeskommunen vil vurdere behovet for koordinering og samordning av slike tilbud. Antall søkere til særskilt inntak er relativt stort i Vest-Agder, sammenliknet med andre fylkeskommuner. Dette gir et økende behov for midler til spesialundervisning, både til de offentlige og de private skoletilbudene. Hvert år fullfører ca. 200 elever Vg2 yrkesfag uten å bestå alle fag. Disse kan inngå lærekontrakt, men kan ikke få fagbrev før alle fag er bestått. Mellom 300 og 400 elever fullfører Vg3 uten å bestå alle fag, og må ta opp igjen de manglende fagene for å få vitnemål. Fylkeskommunen ønsker å etablere et varig tilbud der disse elevene får hjelp til å bestå de manglende fagene, gjennom kursaktiviteter og privatisteksamener. Et slikt tilbud bør synliggjøres i tilbudsstrukturen. Et av tiltakene som er igangsatt er sommerskole i yrkesfaglig matematikk og naturfag for elever med stryk. En uke med intensiv undervisning fulgt av eksamen, øker andelen som består disse fagene. Voksenopplæring Karrieresentrene i fylkets tre regioner er kompetansesentre for karriereveiledning, realkompetansevurdering og opplæring. Karrieresentrene koordineres og styres faglig gjennom månedlige driftsmøter med utdanningsavdelingen. Etterspørselen etter videregående opplæring for innvandrere øker årlig, og det samme gjør behovet for karriereveiledning for voksne. Gruppen år er stor, og disse har hverken ungdoms- eller voksenrett. Det er en utfordring å imøtekomme behovet for karriereveiledning for voksne, uten at det økende volumet går på bekostning av karrieresentrenes øvrige oppgaver. Karriereveiledning Utdannings- og yrkesveiledning er obligatorisk fra 8. til 13. trinn. På ungdomstrinnet er utdanningsvalg et eget fag som skal sikre at eleven velger riktig utdanningsprogram. Karrieresentrene koordinerer utdanningsmesser og VGOdager i videregående skole for 9. og 10. trinn. I overgangene får elever i videregående opplæring veiledning i forhold til valg av faglig fordypning, og ved avslutning av videregående opplæring har veiledningen fokus på valg av høyere utdanning, yrke eller arbeidsplass. Kvalifiserte valg bidrar til økt motivasjon i læringsarbeidet og forebygger frafall. Et partnerskap bestående av NAV, NHO, KS, LO, UiA, regionene i Vest-Agder og fylkeskommunen arbeider for å tilby et helhetlig system for yrkes- og utdanningsveiledning. Fylkeskommunen arbeider i tillegg for å fremme bruk av et felles digitalt karriereveiledningsverktøy. Ny GIVindikatorer Overgang Vg1-Vg2 Overgang Vg2Vg3/lære Gj.ført vgo etter 5 år Status Vest- Agder 85,9 % 82,3 % 71,0 % Mål % 86 % 87 % 84 % 85 % 85 % 73 % 75 % 77 % Overgang grunnskole - videregående NyGIV Overgangsprosjektet vil, i tråd med nasjonale føringer, videreutvikle overgangsrutinene og etablere nødvendig samarbeid og avtaler med alle kommunene i Vest-Agder. Prosjektet vil også videreføre og videreutvikle ulike former for tiltak i sommerferien for elever i målgruppen. I dag anvendes både nasjonale og lokale kartleggingsverktøy for å avdekke elevenes nivå på grunnleggende ferdigheter. Rutiner for gjennomføring og oppfølging av kartleggingsprøver vil i Vest-Agder fylkeskommune 27

31 Økonomiplan prosjektperioden tilpasses og effektiviseres. Skolene følger opp elever med stryk eller svake resultater, og vil prøve ut pedagogiske opplegg og metoder for styrking av grunnleggende ferdigheter. NyGIV Oppfølgingsprosjektet vil videreutvikle rutiner og samarbeid med bl.a. oppfølgingstjenesten og NAV for å motvirke at ungdom avbryter påbegynt opplæringsløp. Prosjektet skal bidra til at det utvikles fleksible tilbud til denne gruppen, med vekt på at ungdom som blir fulgt opp skal få anledning til å tilegne seg kompetanse som har nytteverdi ved senere skolegang. Overgang skole - lærebedrift Avslutningen av Vg2 er et kritisk punkt for elever i yrkesfaglige utdanningsprogram, og elever som ikke får læreplass raskt dropper gjerne ut av opplæringen. En del velger isteden å ta påbygg til studiekompetanse som Vg3. Dette er imidlertid et krevende, teoretisk kurs som ikke alle klarer å gjennomføre. Elevene søker læreplass 1. mars, og formidlingsprosessen avsluttes 15. september hvert år. Det betyr at enkelte elever må vente i opp til seks måneder før det er avklart om de får læreplass, og før man evt. kan se på alternative tilbud. Dette svekker elevenes motivasjon for å fullføre, og reflekterer en struktur for formidling som er utformet mer på bedriftenes enn på ungdommenes premisser. I planperioden videreføres arbeidet for å sikre at alle elever vet hva de skal gjøre neste år før de avslutter Vg2. En samfunnskontrakt som ble inngått våren 2012, skal bidra til at flere fullfører videregående opplæring. Kontraktens overordnede mål er å forplikte myndighetene og partene i arbeidslivet til å forankre fagopplæringen i alle relevante bransjer og sektorer, og få lærekontrakter til alle elever som ønsker det. Partene vil i planperioden sammen arbeide for at antallet godkjente lærekontrakter skal øke med 20 pst. i forhold til nivået ved utgangen av For Vest-Agder betyr det en økning fra 850 til 1000 kontrakter. Samtidig skal andelen lærlinger som fullfører og består fag- eller svenneprøve, og antall voksne som tar fag- eller svennebrev økes. Vest-Agder fylkeskommune vil gjennom ulike tiltak være engasjert i å nå disse målsettingene i Vest-Agder. Enkelte elever trenger særskilt hjelp til forberedelse og gjennomføring av opplæring i bedrift. Vest-Agder fylkeskommune har inngått en avtale med fylkets arbeidsmarkedsbedrifter om et tilrettelagt opplegg, som bl.a. består av Kom i gang-kurs, der elever gjennom individuell oppfølging formidles til en praksisplass/læreplass. Dette tilbudet videreføres, og i løpet av planperioden skal skolene få ansvar for å forberede også denne gruppen til en god overgang fra skole til en læreplass. Faget PTF (prosjekt til fordypning) gir elever på yrkesfaglige utdanningsprogram mulighet for praksis i bedrift. I PTF får elevene karriereveiledning og mulighet til å prøve ut ulike lærefag. Relasjonsbygging skole-næringsliv og tidlig avklaring av læreplass er sentralt. Gjennom godt samarbeid med næringslivet kan elvene få vist praktiske kunnskaper og legge grunnlag for lærekontrakt. Stimuleringsmidler er bevilget for perioden for å utvikle faget. Erfaringen så langt viser at tettere oppfølging i overgang mellom skole og bedrift gir flere læreplasser og bedre kvalitet i opplæringen. Utfordringen videre blir å få på plass et varig system for tettere oppfølging i overgang skole og bedrift. Læringsutbytte Antall elever som velger realfaglig fordypning Fag Mål Matematikk R Fysikk Kjemi R Kilde: Skoleporten Vest-Agder fylkeskommune 28

32 Økonomiplan Mål Resultatene i norsk, engelsk og matematikk på landsnittet 5 pst. økning i andel elever som velger realfag på høyeste nivå 90 pst. består eksamen i matematikk fellesfag 30 pst. får "bestått meget godt" til fag- /svenneprøve Læringsmiljø Antall elever som gjennomfører normal progresjon i våre skoler er helt i landstoppen. Det betyr at Vest-Agder har flere elever i risikosonen enn landsnittet. Det forventes derfor at karaktersnittet kan bli noe redusert. Vest-Agder har behov for høyt kompetent arbeidskraft, og videregående opplæring skal også levere gode faglige resultater både i skole og bedrift. Spesielt må rekrutteringen til realfag på høyeste nivå økes betydelig. Tiltak Realfag Arbeidstakere med realfaglig bakgrunn er etterspurt, og samtidig er det nedgang i antall elever som velger realfag både i Vest-Agder og nasjonalt. En statusrapport utarbeidet i 2012 for realfagene i Vest- Agder, viser at det er behov for fortsatt satsing på å øke andelen elever som velger og gjennomfører realfag. Matematikk utpeker seg som det faget med høyest andel som stryker på eksamen. Nasjonal strategiplan, Realfag for framtida, gir delmål for andelen elever som velger og fullfører fordypning i realfag i perioden. Nasjonale tiltak for satsing på realfag er bl.a. Lektor2- og Ent3r-programmene. I Lektor2-ordningen blir fagpersoner fra bedrifter i skolens lokalmiljø trukket inn i undervisningen, og elevene inviteres på bedriftsbesøk. Ent3r er et mentorprogram for leksehjelp i matematikk. Begge programmene er nylig startet opp i Vest- Agder, og i løpet av planperioden vil effekten av tiltakene kunne vurderes. Mål 55 pst. av elevene både trives og er motiverte for læring 15 pst. årlig reduksjon av mobbing 50 pst. av elevene får vurdering for læring i alle fag Et godt læringsmiljø er viktig både for gjennomføring og læringsresultater, og for at elevene skal utvikle samfunnsansvar og sosial kompetanse. Tiltak Psykososialt miljø Alle elever har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Dette er nedfelt i forskrift til opplæringsloven 9a-1. Elev- og lærlingundersøkelsene viser at elever og lærlinger i Vest-Agder trives generelt svært godt. Imidlertid oppleves fortsatt noe mobbing. Fylkeskommunen har nulltoleranse for alle former for mobbing, inkludert digital mobbing. Skoleeier har utarbeidet felles retningslinjer og maler for å kvalitetssikre skolenes arbeid for et godt psykososialt miljø. Den enkelte skole har utarbeidet sin egen plan med rutiner for arbeidet på dette området. I planperioden skal rutinene implementeres. Medvirkning Elev- og lærlingmedvirkning er viktig for motivasjon og læring. Opplæringsloven slår fast at elever og lærlinger skal være Vest-Agder fylkeskommune 29

33 Økonomiplan aktive i det daglige læringsarbeidet, og delta i elevråd, skoleutvalg og skolemiljøutvalg. Skolene vil fortsette arbeidet for å øke elevenes engasjement og reelle medvirkning i utvalgene. Elevombudet vil arbeide systemisk med elevrådene i form av felles kurs ved semesterstart og forumsamlinger et par ganger i semesteret. Fylkeskommunen fortsetter samarbeidet med Elevorganisasjonen og gir økonomisk støtte til deres arbeid i Vest-Agder. Det årlige rollespillet som FN-sambandet arrangerer, samt Vågsbygd videregående skoles Ministortinget, vil fortsatt få støtte av fylkeskommunen. Formålet med tiltakene er økt kunnskap og demokratiforståelse, og elever ved alle videregående skoler i fylkeskommunen inviteres. Undervisningsevaluering Undervisningsevaluering er elevenes vurdering av undervisning i fag. Skoleåret skal rammeplan for undervisningsevaluering implementeres på alle de videregående skolene. Innføring av denne evalueringen er en del av et helhetlig kvalitetsarbeid. Elevene og lærerne skal sammen ha kontinuerlig fokus på forbedring av opplæringen i fag Suksesskriteriet er økt læring gjennom forbedring av undervisningen. Satsingen på vurdering videreføres i planperioden. Alle skolene skal ha rutiner og systemer for læringsfremmende underveisvurdering, som sikrer at elevene vet hva de skal lære og hva de kan, får råd om hvordan de kan bli bedre, og deltar i vurderingen av egen kompetanse og egen faglig utvikling. Vurdering for læring VFL (Vurdering for læring) er organisert i et lærende nettverk, som gir lærerne en arena der de deler kunnskap og erfaringer. I møtene utvikles ny kunnskap, redskaper og metoder som lærerne prøver ut i klasserommet. I første del av perioden etableres nettverk for lærere og ledere i studieforberedende utdanningsprogram og i alternativ opplæring. Forrige skoleårs nettverk med instruktører og yrkesfaglærere vil imidlertid følges opp, for å sikre at kunnskap og erfaring spres og utvikles. Digital læring NDLA (Nasjonal digital læringsarena) er et interfylkeskommunalt samarbeid for utvikling av digitale læringsressurser. NDLA tilbyr skoleåret fagressurser på nett. Målet er å utvikle og formidle ressurser som dekker alle læreplanmål i alle fag i videregående opplæring. I samarbeid med NyGIVsatsingen har NDLA utviklet en egen delingsplattform for yrkesretting av opplæringen. I planperioden vil NDLA blant annet satse på ressurser i fag der tilfanget av læremidler er lite, som for eksempel russisk og kinesisk. Vest-Agder fylkeskommune betaler et årlig beløp per elev i videregående skole for drift og videreutvikling av NDLA. Tilskudd til NDLA og innkjøp av bærbar PC hentes fra det nasjonale tilskuddet til gratis læremidler. Internasjonalisering Internasjonalisering kan være et viktig bidrag til elevenes læring. Sørlandets Europakontor og SIU (Senter for internasjonalisering av utdanning) er viktige samarbeidspartnere for informasjonsformidling om EU- og Nordenprogram. Fylkesmannen i Vest-Agder er en samarbeidspartner for elevstipend til Tyskland og til treårig videregående opplæring i Frankrike. De fleste skolene viderefører sine internasjonaliseringsprosjekter, både i Europa, Afrika og Latin-Amerika i planperioden. Spesielt aktuelt er Comeniusprosjektet om frafall i videregående opplæring ved Lister videregående skole. Programmene, spesielt elev- og lærerutvekslinger, krever egenandeler fra skolene, og dette er en økonomisk utfordring. Regionalt forskingsfond Agder satser i planperioden på utdanningsforskning. Fylkeskommunen vil i samarbeid med Vest-Agder fylkeskommune 30

34 Økonomiplan øvrige skoleeiere på Agder, prioritere forskning innen læringsmiljø hva er god læring. Ledelse og kompetanse Felles planlegging og refleksjon over praksis er sentralt for bedre undervisning. Indikatorene trykk på refleksjon og fornyelse og trykk på planlegging og vurdering viser andel lærere som svarer helt enig på spørsmål om forventninger fra kolleger på disse områdene. Mål 30 pst. av lærerne opplever trykk på refleksjon og fornyelse 35 pst. av lærerne opplever trykk på planlegging og vurdering Minst 30 lærere tar videreutdanning hvert år Tiltak Ledelse Skolen er en kunnskapsorganisasjon med læring som sin viktigste oppgave. God pedagogisk ledelse er viktig for elevenes læringsutbytte. Vest-Agder har beskrevet følgende kvalitetskjennetegn for pedagogisk ledelse: "Lærerne opplever at skolens utviklingsarbeid er preget av samarbeid og refleksjon over egen praksis, analyse av egne resultater og på tilgjengelig forskning". Målet er å øke trykket på samarbeid, vurdering, refleksjon og fornyelse i lærerpersonalet. Dette er en nødvendig forutsetning for å få endring av praksis i hele skolens organisasjon. Endring må ha et langsiktig perspektiv og er ikke sluttført før tiltak er evaluert i fellesskap og satt i drift. Alle skolene skal bruke PULS-systemet som redskap for informasjon om resultater og vurdering av skolens status på kvalitetskjennetegnene, mål og egne tiltak. I planperioden vil fylkeskommunen prioritere resultatvurdering og oppfølging av implementering på skolene. Årskontrakten og årsrapporten er de sentrale dokumentene i dette arbeidet, og driftsutviklingssamtalene er arenaen for dialog. Kvalifiserte og tydelige skoleledere er nødvendig for å nå målene. Alle skoleledere skal ha lederutdanning på minimum 30 studiepoeng. I 2013 vil ti nye skoleledere delta på den nasjonale rektorskolen, 20 ledere delta på mastergradskurset Utdanning og arbeidsrett ved UiA og det arrangeres etterutdanning for avdelingsledere. Gjennom året arrangeres månedlige rektor- eller skoleledersamlinger. Målet er å engasjere utdanningsforskere som foredragsholdere på samlingene, mens rektormøtene skal være drøftingsmøter med utdanningssjefen. Kompetanseutvikling Måloppnåelse på alle de fire styringsområdene forutsetter lærere, instruktører og skoleledere med høy faglig, pedagogisk og fagdidaktisk kompetanse. Etter- og videreutdanning for lærere, rådgivere og skoleledere forankres i sektorens kompetanseplanverk. Fylkeskommunens og den enkelte skoles mål og prioriteringer skal være førende for all kompetanseutvikling. Videreutdanning som gir studiepoeng er tidkrevende og kostbart, men fører i større grad til endring enn kortere kurs. Gjennom den statlige ordningen kan lærerne få studiepermisjon med lønn, og vikarkostnadene deles mellom staten og skoleeier. I 2012 ble fordelingsnøkkelen for finansiering av vikarkostnadene endret, og fylkeskommunenes andel er i perioden på 25 pst. Det er stor interesse blant lærerne for å ta videreutdanning, og skolene ønsker at flere skal få tilbudet. Etterutdanning og kompetansetiltak som ikke gir studiepoeng, vil i planperioden tilbys innen temaene realfag, rådgiving, vurdering, spesialundervisning, faglig kompetanseheving og instruktøropplæring. I tillegg legger skolene til rette for kompetanseheving på grunnlag av egne behov og satsinger. Det gjennomføres årlig kurs for nye instruktører i Vest-Agder fylkeskommune 31

35 Økonomiplan lærebedrifter som ikke er medlem av opplæringskontor. Forum for matematikk, naturfag og teknologifag, MNT-forum, er en uformell møtearena mellom næringsliv og skole. Forumet inviterer realfagslærere og rådgivere til bedriftsbesøk med faglig tema. I samarbeid med Partnerskap for karriereveiledning gjennomfører fylkeskommunen faste årlige samlinger der rådgivere på karriereveiledningsfeltet oppdateres på yrkes- og utdanningsmuligheter, veiledningsmetoder og systemutfordringer. Rådgiverne får også tilbud om kompetansegivende videreutdanning i samarbeid med UiA. Investeringer innen utdanning Mandal videregående skole Rom- og funksjonsprogrammet for Mandal videregående skole ble politisk behandlet høsten 2010 og skisseprosjektet høsten Konkurransegrunnlaget ble utsendt i september, med tilhørende tilbudsbefaringer. Prosjektet er planlagt gjennomført som en totalentreprise, og resultat av utlyst konkurranse vil foreligge medio november Prosjektet ivaretar planlagte tiltak fra 1996 (da byggetrinn 2 og 3), som innebærer en sanering av bygg 4 og en samlokalisering av verksteder til de tradisjonelle yrkesfagene med tilhørende teorirom. Administrasjonsbygget (1300 m2) planlegges totalrenovert, og et nytt studietorg med tilhørende auditorium etableres. Hovedinngangen vil bli flyttet mot vest med adkomst fra nytt uteområde- /parkeringsareal. Det etableres et nytt bygg for å ivareta de funksjoner som lå i bygget som brant (vaktmester, garasje, lager). Planlagt ny bygningsmasse utgjør til sammen m2, og ombygging/ renovering og tilbygg ulike steder i eksisterende bygninger utgjør 600 m2. Søgne videregående skole Høsten 2011 ble forslag til skisseprosjekt for Søgne videregående skole politisk behandlet og vedtatt. Skisseprosjektet hadde tatt utgangspunkt i et rom- og funksjonsprogram basert på en elevvekst på 100, fra dagens elevtall på 170 til 270. Skisseprosjektet antydet en prosjektkostnad på nærmere 200 mill. kr, og hadde en anbefaling om byggestart i Et godt tilbud til elevene forutsetter bredde i fagtilbudet, og dette krever et elevgrunnlag som er betydelig større enn dagens. Fylkestinget gjorde i strategisaken 2012 følgende vedtak: "Før utbygging av Søgne videregående skole trengs økt elevtall. Det vises til fylkestingets vedtak 70/11 om utredning av hvordan elevtallet kan økes. Fylkestinget ber HKU vurdere tilbud om studiespesialisering ved skolen". Fylkesrådmannen ser behovet for å starte en større utredning i forbindelse med behov for skolebygg i kristiansandsregionen, for å imøtekomme den forventede fremtidige elevveksten fra I dag er kapasiteten ved de fire skolene i Kristiansand helt sprengt, og det benyttes i tillegg leide arealer for å tilby nok elevplasser. I den forbindelse anbefales det at Søgne videregående skole inngår i arbeidet med en helhetlig skolebruksplan for kristiansandsregionen. Denne utredningsprosessen iverksettes 1. halvår 2013, og vil bli fremmet som egen politisk sak for ål sikre de overordnede politiske føringer for å løse fremtidig elevvekst. Det er ikke funnet rom for midler til dette formålet i økonomiplanperioden. Miljøtiltak i skolebygg I økonomiplanen ligger det inne en årlig bevilgning til oppgradering av tekniske anlegg i fylkeskommunens skolebygg, slik at disse skal kunne tilfredsstille dagens krav til inneklima. Ut fra vedtaket om Bedre skolebygg (fra 2006) er det byggene fra 70-tallet på Kvadraturen skolesenter som nå står for tur. Det foreslårs en årlig bevilgning på 5 mill. kr i økonomiplanperioden, som innebærer at man ikke klarer å avslutte dette prosjektet før etter Skal prosjektet avsluttes innen utløpet av økonomiplanperioden, må de årlige avsetningene økes. Vest-Agder fylkeskommune 32

36 Økonomiplan Tannhelsetjenesten Mål og oppgaver Den offentlige tannhelsetjenesten skal arbeide for god tannhelse i Vest-Agder, noe som er en viktig velferdsoppgave for vår region. Tannhelsetjenesteloven (1984) regulerer fylkeskommunenes lovpålagte oppgaver innenfor tannhelsetjenesten. Tannhelsetjenesten skal spre informasjon og øke interessen for hva den enkelte og samfunnet kan gjøre for å fremme tannhelsen Tannhelsetjenesten har ansvaret for at tannhelsetjenester medregnet spesialisttjenester, er tilgjengelige for alle som bor eller midlertidig oppholder seg i fylket Tannhelsetjenesten skal gi nødvendig forebyggende behandling til prioriterte grupper Tilbudet skal være regelmessig og oppsøkende I St. meld nr.35 ( ) fremgår det at befolkningens tannhelse er betydelig forbedret de siste år, men pst. av barn og unge har tannhelseproblemer, og vi har sosial ulikhet i tannhelse i Norge. Det samme gjelder for Vest-Agder. Regjeringen vil som ett av tiltakene styrke fylkeskommunen som forvaltningsnivå for den offentlige tannhelsetjenesten. Det skal skje gjennom blant annet et følge med ansvar" og styrking av folkehelsearbeidet. Fylkeskommunen er tillagt ansvar for fag, kvalitetsutvikling og forskning, og skal også yte tjenester til voksent betalende klientell. Lovpålagte grupper med rett til gratis tannbehandling på offentlig tannklinikk. Gruppe A. Barn og unge fra 0-18 år skal ha gratis behandling på offentlig tannklinikk. Gruppe B. Psykisk utviklingshemmede over 18 år skal ha gratis behandling på offentlig tannklinikk. Gruppe D. Ungdom år skal ha tannbehandling til 25 pst. av kostnadene på offentlig tannklinikk. Gruppe C1. Eldre, uføre og kronisk syke med opphold i somatiske/psykiatriske institusjoner som sykehjem, aldershjem, omsorgsbolig og sykehus skal ha gratis tannhelsetilbud på offentlig tannklinikk, forutsatt at oppholdet vil vare utover tre måneder. Ved kortere opphold gis kun akuttbehandling. Gruppe C2. Pasienter som mottar tjenester etter hjemmebaserte somatiske/psykiatriske tjenester en gang per uke, utover tre måneder får tilbud om gratis tannbehandling ved offentlig tannklinikk. Andre grupper med rett til gratis tannbehandling Rusmisbrukere. Rusmisbrukere som mottar tjenester etter Helse- og omsorgstjenesteloven utover tre måneder på grunn av sitt, skal ha gratis tannhelsetilbud. I Kristiansand og omkringliggende kommuner får pasientene tilbud om gratis behandling hos rustannlege tilsatt i tannhelsetjenesten, men vest i fylket kjøpes tjenestene av private tannleger. Fengselstannhelsetjeneste. Innsatte med opphold mer enn tre måneder skal tilbys tannhelseundersøkelse og behandling. I Vest-Agder gis tilbudet ved Sentraltannklinikken. Tannbehandlingen dekkes av staten innenfor rammen av øremerkede tilskudd. Mer omfattende behandling dekkes imidlertid av den enkelte eller med støtte fra sosialtjenesten. Fylkestinget har vedtatt at fylkeskommunen skal drive tannlegevakt i Kristiansand. Tannlegevakten er åpen deler av dagen på lørdager, og andre helligdager. Tannleger både fra privat virksomhet og offentlige deltar i vaktordningen, og driftskostnadene er ca. 1 mill. kr. Tannlegevakten er samlokalisert med legevakten i Kristiansand. Lokalene er ikke tidsmessige, avtalen med Kristiansand kommune utløper i 2013 og det må i planperioden etableres nye lokaler. Narkosebehandling av pasienter utføres ved Sørlandet Sykehus HF, Kristiansand, Vest-Agder fylkeskommune 33

37 Økonomiplan av tannlege tilsatt i fylkeskommunen. I planperioden må man forvente en betydelig årlig økning i kostnadene ved narkosebehandling i og med at Sørlandet sykehus vil fakturere tannhelsetjenesten for hver enkelt behandling. Dette kan øke kostnadene med ca 1 mill. kr. Eksternt samarbeid Vest-Agder fylkeskommune er medeier i Tannhelsetjenestens Kompetansesenter Sør IKS i Arendal, sammen med fylkeskommunene Buskerud, Vestfold, Telemark og Aust-Agder. Kompetansesenteret er opprettet etter vedtak i Stortinget og mottar årlig statlig støtte i tillegg til tilskudd på 0,75 mill. kr fra hver av fylkeskommunene. De fylkeskommunale tilskuddene skal dekke utgifter til ledelse og administrasjon, IKT-rådgiving, samt forskning og undervisning. Kompetansesenteret skal tilby odontologiske spesialisttjenester og være en drivkraft i tilrettelegging av desentralisert spesialistutdanning. Folkehelsearbeid skal prioriteres. Samarbeidet med Vågsbygd spesialisttannklinikk videreutvikles i planperioden. Utfordringer Tannhelsetjenesten står overfor organisatoriske og strukturelle endringer i planperioden. Prosjektet Økt produktivitet kvalitet i DOT ble startet opp i 2011 og skal være ferdig desember Arbeidet involverer alle ansatte og er godt forankret i organisasjonen. Produktiviteten i 2012 er forbedret. Arbeid gjenstår med å sikre mer effektiv drift, herunder øke inntjeningen fra betalende pasienter i fylket. Det er trolig et inntjeningspotensiale i de kommende år. Dette forutsetter satsing på organisasjonen internt og synliggjøring eksternt. Det er ikke planlagt med økte økonomiske rammer til tannhelsetjenesten i planperioden. Prosjektet som startet i 2011 er derfor viktig med tanke på forventet økt inntjening, slik at handlingsrommet innenfor driften blir større. Medisinsk utstyr og IKT Det vil bli utarbeidet en plan for utskifting av medisinsk utstyr i planperioden. Montering av flere røntgenapparater kan føre til bygningsmessige utfordringer, i og med at vegger må isoleres med bly på grunn av røntgenstråler. Tannhelsetjenesten benytter elektronisk pasientjournal systemer (EPJ). Lover og forskrifter setter strenge rammer for håndtering og oppbevaring av pasientdata. I samarbeid med Akershus, Vestfold, Østfold, Buskerud og Telemark, utvikles det nytt EPJ-system. Anbudskonkurranse på ny EPJ-journal med omfattende kravspesifikasjon, forventes sluttført i 2012 og kan føre til økte årlige IKT-kostnader. I tillegg til ovennevnte utfordringer, vil utskifting av medisinsk utstyr, tilrettelegging for røntenapparater på uniter, ny lokalisering av tannlegevakta og videre utvikling av spesialisttannklinikken kunne gi økte driftskostnader. Husleieutgiftene i planperioden er videreført på samme nivå. Det er planlagt en ny tannklinikk i Kristiansand øst, der en må regne med økte årlige leiekostnader, selv om husleie for to mindre klinikker vil falle bort. Investeringer Investeringene er knyttet til ny klinikk i østre del av Kristiansand. Det mest sannsynlige lokaliseringssted vil bli i Ronaområdet. Klinikken skal betjene en betydelig pasientmengde, og må beregnes med et nettoareal på ca.500 kvm. Klinikken planlegges ferdigstilt i midten av Ny klinikk Hægebostad/Byremo/Lyngdal er også planlagt i perioden. Tall i mill kroner Ny tannklinikk Randesund 3,0 Ny felles tannklinikk Byremo/ Hægebostad/ Lyngdal 1,0 Sum 4,0 Vest-Agder fylkeskommune 34

38 Økonomiplan Regionale tjenester Innenfor regional utvikling skal det jobbes med å følge opp alle sider ved Regionplan Agder Vest-Agder fylkeskommune har 15 mill. kroner (kan bli justert) til Regionalt utviklingsprogram for Agder og andre prosjekter i Kompetanse, lokale fortrinn Alle midlene i fylkeskommunes regionale utviklingsarbeid ses i sammenheng; deltakelse i strategisk planarbeid og utviklingsprogram, prosjekt- og partnerskapssamarbeid i fylket og landsdelen. I tillegg budsjetteres det med midler innen de forskjellige driftsområdene til regionale tiltak. Planarbeid Regionplan Agder 2020 gir viktige føringer for hvordan det skal legges til rette for utvikling, slik at landsdelen kan hevde seg i konkurransen nasjonalt og internasjonalt. En egen organisasjonsmodell for oppfølging av planen ble vedtatt våren Det er ansatt en koordinator for arbeidet. Internasjonalt samarbeid Internasjonalisering er et viktig perspektiv i regionalutvikling, og et gjennomgående tema i Regionplan Agder I april 2012 vedtok fylkestinget en felles internasjonal strategi for Agder. Fylkestinget i Aust-Agder fattet et parallelt vedtak. Den internasjonale strategien vil bli fulgt opp ved å etablere et internasjonalt fagråd under fylkeskommunenes ledelse med deltakelse fra regionrådene, Kristiansand og Arendal kommuner, Sørlandets Europakontor, UIA, Innovasjon Norge, Forskningsrådet med flere. For å styrke den interne forankringen av det internasjonale arbeidet, vurderes det å etablere et tverrgående internasjonalt team med medarbeidere fra ulike seksjoner i fylkeskommunen. Det er også ønskelig å styrke informasjon og veiledning overfor politisk nivå på dette området. Fylkeskommunen vil ellers videreføre deltakelsen i de regionalpolitiske interesseorganisasjonene CPMR og Nordsjøkommisjonen, i det regionalpolitiske Østersjønettverket BSSSC, i Europapolitisk forum, i Overvåkningskomiteen for Interreg IVA Øresund-Kattegat-Skagerrak (ØKS) og Interreg IVC, samt i den nasjonale subkomiteen for Interreg B- og C- programmene. Fylkeskommunen vil også være representert i komiteer for forberedelse av nye programmer for ØKS og Interreg C for perioden Folkehelse Det regionale folkehelsearbeidet er en lovpålagt oppgave for fylkeskommunene etter folkehelseloven. Videre gir Regionplan Agder 2020 og Felles plan for folkehelse og levekår i Agder føringer for folkehelsearbeidet i Vest-Agder. For å ivareta disse oppgavene, er det behov for å utarbeide oversikt over helsetilstanden i fylket og de positive og negative faktorer som kan ha innvirkning på denne. Folkehelseperspektivet må integreres i hele virksomheten. Fylkeskommunen skal være pådriver og understøtte folkehelsearbeidet i kommunene. Fylkeskommunen vil økonomisk videreføre tilskuddsordning til kommunale og interkommunale folkehelsetiltak, samt prioritering av felles RUP-midler til folkehelsetiltak i samarbeid med Aust- Agder fylkeskommune. Videre må det i perioden avsettes økonomiske ressurser til å følge opp avtale mellom Vest-Agder fylkeskommune og Kristiansand kommune om utvikling og etablering av frisklivsentral i Aquarama. Interreg 4A prosjektet Sosiale aspekter og innbyggerdialog i byplanlegging (SMS prosjektet) vil i løpet av 2013 være inne i en avsluttende fase, og krever både økonomiske og administrative resurser. Likestilling, etnisk mangfold og likeverd Likeverd, mangfold og likestilling er viktige perspektiv i fylkeskommunens utviklingsarbeid, og er gjennomgående perspektiv i Regionplan Agder Innen likestilling har Fritt valg 10-årssatsingen for likestilling på Sørlandet vært Vest-Agder fylkeskommune 35

39 Økonomiplan landsdelens viktigste prosjekt de siste årene. Dette arbeidet videreføres som en felles satsing i Agder. Det er ansatt en person i en treårig prosjektstilling i et prosjekt med arbeidstittel Likestilling som regional kraft. Dette prosjektet skal videreføre likestillingsarbeidet, men ha et mye bredere perspektiv enn det Fritt valgprosjektet hadde. For å sikre godt innhold og god forankring av dette arbeidet, er det i regional planstrategi for Vest-Agder foreslått å lage en regional plan for likestilling og mangfold. Senter for likestilling ved UiA er et annet viktig landsdelsprosjekt som fylkeskommunen er med på å finansiere. Når det gjelder etnisk mangfold og interkulturelt arbeid, arbeides det for å utvikle et kompetansenettverk med deltakere fra innvandrergrupper, Mediehøyskolen, UiA, Agderforskning, Integrerings- og mangfoldsdirektoratet og Kristiansand kommune. Dette nettverket inkluderes i arbeidet med å lage en regional plan for likestilling og mangfold. Likestillings- og likverdsperspektivet omfatter også arbeidet med universell utforming. Dette er et tverrsektorielt og overgripende tema som omfattes av fylkesstrategien for universell utforming i Vest-Agder. Samspill med andre Fra 2007 er det utarbeidet et felles regionalt handlingsprogram for Aust-Agder og Vest-Agder fylkeskommuner. Dette ble i 2011 omdøpt til Regionalt Utviklingsprogram for Agder (RUP-Agder). I 2013 blir dette arbeidet videreført og vil, som i fjor, representere en oppfølgning av Regionplan Agder Strategiske planer Økonomiplanen følger opp igangsatte prosjekter og prioriteringer gitt i strategisaken. Viktige vedtatte planer er: - Regionplan Agder 2020 med overskudd til å skape - Regional plan for kristiansandsregionen I 2013 vil det bli arbeidet med en rekke strategidokumenter, som vil bli behandlet i fylkestinget: Regional transportplan Denne planen blir en direkte oppfølging av kommunikasjonskapitlet i Regionplan Agder 2020 og må utarbeides i samarbeid med Aust-Agder fylkeskommune. I denne inngår oppfølging av plan og strategiarbeid knyttet til statens konseptvalgutredning for E-39 Søgne-Ålgård og for kristiansandsregionen. Regional plan for Setesdal Vesthei Ryfylkeheiene og Setesdal Austhei Planen ble sluttbehandlet i fylkestinget i Planen er sendt til Miljøverndepartementet for endelig avgjørelse på grunn av ulike vedtak i de fem fylkene planen omfatter. Det er enighet om handlingsprogrammet til planen. I planperioden vil dette bli fulgt opp. Regional plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet Arbeidet er godt i gang med en egen styringsgruppe. I løpet av 2013 vil planen bli ferdigbehandlet og lagt frem til politisk behandling. Regional plan for vannressursene oppfølging av EUs vanndirektiv Vest-Agder fylkeskommune er vannregionmyndighet for vannregion Agder og har hovedansvaret for å utarbeide en forvaltningsplan for alt vann i Vest-Agder, Aust-Agder og deler av Telemark. Arbeidet er organisert gjennom samarbeid med kommunene m. fl. En regional plan skal sørge for at regionen får en mer helhetlig og samlet politikk på området. Planen skal vedtas i løpet av Samferdselsplan Vest-Agders samferdselsplan skal inneholde konkrete tiltak for hvordan Vest- Agder skal følge opp Regional transportplan, i tillegg til at planen vil inneholde tema som ikke inngår i den regionale planen. Den forrige samferdselsplanen er fra Det er i 2011 arbeidet med planprogrammet for samferdselsplanen. Dette vil bli sendt til høring i Vest-Agder fylkeskommune 36

40 Økonomiplan Kulturplan Vest-Agders første kulturplan ble Utgitt i glede i Fylkesplanen av 2002 inneholder visjoner for Kultur i Vest-Agder. Med referanse til Regionplan Agder 2020, er det behov for å gjennomgå det som har skjedd siden visjonene ble vedtatt og vurdere om disse bør endres. Arbeidet er satt i gang ved at det er utarbeidet notater om enkelte delemner i kulturplanen. Dette vil bli fulgt opp i planperioden. Kulturminneplan Kulturminner og kulturminnevern er et viktig anliggende i Regionplan Agder Som et ledd i satsingen i Vest- Agder, har det i hele 2012 vært arbeidet med en strategisk plan for kulturminner i fylket. Planen vil gi føringer for det fremtidige kulturminnearbeidet. Saken vil bli lagt fram til politisk behandling i Samarbeid med kommunene Fylkeskommunen får gode tilbakemeldinger på nytten av samarbeidsavtalene med kommunene. Det er tidkrevende å få på plass denne type avtaler, og det gjenstår fortsatt noe arbeid. Det er ved årsskiftet inngått avtaler med de fleste av kommunene. Planpolitikk Fylkesutvalget og SAM-utvalget behandlet sak om behandling av plan- og enkeltsaker i februar Fylkeskommunens planpolitikk følges opp gjennom følgende elementer: Det vil bli lagt stor vekt på å få til en grundig behandling av kommuneplaner og kommunedelplaner, både faglig og politisk. Det vil, i samarbeid med Fylkesmannen, bli arrangert plandager i Vest-Agder en gang hvert år. Dette blir en sentral møteplass/- informasjonssted for planfaglige spørsmål. I Kristiansand kommune vil fylkeskommunen bare behandle reguleringsplaner og dispensasjoner som berører viktige, regionale interesser. Begrunnelsen er at kommunen har en sterk planadministrasjon, og det forventes derfor at kommunen utarbeider gode planer i samsvar med overordnet plan. Fylkeskommunen vil bestrebe seg på å gi råd og veiledning i selve planprosessen, slik at disse er kjent når byens politikere får planen til behandling. Også for andre kommuner vil fylkeskommunen legge hovedvekten på de større planene og nedprioritere mindre planer og dispensasjonssøknader. Dette frigjør tid til arbeidet med stedsutviklingsprosjekter og faglige innspill generelt til kommunene. Samarbeid med kommunene om biblioteksektoren Oppfølgning av den vedtatte Strategisk handlingsplan for folkebibliotek i Vest- Agder vil stå sentralt i arbeidet fremover. Planen vil danne grunnlaget for fylkesbibliotekets virksomhet regionalt, og for deltagelse i nasjonale biblioteknettverk. Følgende strategiske mål vil bli prioritert i økonomiplanperioden: Utjevning av forskjeller i tjenestetilbudet ved folkebibliotekene i Vest-Agder Tilrettelegging for kompetanseutvikling blant folkebibliotekansatte i Vest-Agder Samarbeid med statlige, regionale og lokale partnere om utvikling av bibliotektilbud og -tjenester for befolkningen Samarbeid med kommune om kulturformidling til barn og unge Den kulturelle skolesekken (Dks) gir alle grunnskoleelever flere årlige profesjonelle kunst- og kulturtilbud. I arbeidet med skolesekken er kommunene og fylkeskommunen avhengig av hverandre. Samarbeidet omfatter koordinering av innholdet i tilbudene, samt implementering av tilbudene i skolens planer og virksomhet, informasjon, tilrettelegging og arrangøransvar i skolene, oppfølging av kompetansehevende kurs for lærere og utøvere m.m. Tilbudene til videregående skoler foregår i direkte kommunikasjon med disse skolene. Ungdommens kulturmønstring (UKM) er en visningsarena for unge talenter. Vest-Agder fylkeskommune 37

41 Økonomiplan Kommunen er ansvarlig for mønstring i egen kommune og oppfølging av dem som går videre i mønstringen. Fylkeskommunen er ansvarlig for felles informasjon, for fylkesmønstringen og ellers tilbud om ulike kompetansetiltak for de kommunale UKM-kontaktene. Kulturkort for ungdom tilbyr ungdom kulturtilbud til en lav pris. Kulturkortet subsidieres av fylkeskommunen. For å sikre at kortet gir adgang til et bredt kulturtilbud, kreves engasjement fra kommunens side. Prosjekter i kommunene Det er bevilget midler til konkrete prosjekter i kommunene knyttet til kultur, friluftsliv og andre tiltak som skal legge til rette for det gode liv, slik Regionplan Agder 2020 prioriterer. Fellesnevneren er at disse vil bli gode møteplasser for befolkningen. Omtalen av de enkelte prosjekter er tatt inn i årsbudsjettet. Prosjekter som vil bli vurdert i løpet av økonomiplanperioden: Flekkefjord kulturhus Det foreslås samme tilskudd til prosjektet som ble gitt til Buen i Mandal. 20 mill. kr belastes utviklingsprosjekter i kommunene, og 20 mill. kr belastes spillemidler til kulturbygg. Konserveringssenter Odderøya Det pågår et arbeid for å etablere et felles konserveringssenter for Vest-Agdermuseet og Sørlandets kunstmuseum på Odderøya. Etableringen tar utgangspunkt i allerede eksisterende bygningsmasse. Det vil bli lagt frem egen politisk sak om dette. Høgtun kultursenter i Marnardal Stedet er en viktig del av samarbeidsavtalen med kommunen. I 2011 ble det bevilget 0,4 mill i et 50/50 spleiselag med kommunen til brannsikring av bygningen. Det pågår et arbeid for å utarbeide en driftsmodell for stedet. Byremo regionale bibliotek Her vil et samarbeid mellom det kommunale biblioteket og biblioteket til Byremo videregående skole, gjøre at alle får et bedre tilbud. Det er avsatt et tilskudd til anlegget på 4,0 mill. kr, som tilsvarer 1/3-del av kostnadsestimatet. Prosjektet er en del av samarbeidsavtalen med kommunen. Byggestart er utsatt til etter Det vil bli lagt frem egen politisk sak om dette. Farsund flerbrukshus Kommunen har søkt fylkeskommunen om tilskudd på ca. 5,5 mill kr til etablering av flerbrukshuset i Farsund. Det er foreløpig satt av 3 mill kr til formålet. Det vil bli lagt frem egen politisk sak om dette. Vest-Agder fylkeskommune 38

42 Økonomiplan Prosjekt Tall i mill. kr Rest å bevilge Egne prosjekter Nordberg fort opprusting 2,5 0,5 0,5 0,5 0,5 Lista fyrstasjon 0,1 0,1 Internasjonalt arkeologisk senter utstillinger 0,7 0,5 0,2 Nasjonal museumshavn i Kristiansand 0,7 0,5 0,2 Hollenderbyen byggeskikksenter i Flekkefjord 0,2 0,2 Ikke fordelt Regionale kulturanlegg Kilden investering 3,3 3,3 Vennesla kulturhus 4,0 4,0 Mandal kulturhus 9,0 4,0 5,0 Flekkefjord kulturhus 20,0 4,0 5,0 8,0 Vest-Agder museet formidlingsbygg Odderøya Utvikling av Odderøya museum/konservering 2,0 0,5 0,5 0,5 0,5 Konserveringssenter Odderøya 5,0 Nybygg stiftelsen Arkivet 8,0 Lokale kulturanlegg Tingvatn fornminnepark 1,1 0,5 0,1 0,5 Høgtun kultursenter i Marnardal 1,0 0,5 Byremo regionale bibliotek 4,0 0,5 2,0 Søgne bibliotek 8,0 1,0 4,0 3,0 Kvinesdal bibliotek 5,0 1,5 3,5 Minne kultursenter 1,5 1,5 Farsund flerbrukshus 3,0 Friluftsanlegg og møteplasser Paradisbukta i Søgne 3,0 0,9 0,5 0,5 0,5 SUM 82,1 15,0 15,0 15,0 15,0 Samferdsel Økonomiplanen legger opp til at fylkeskommunen skal fortsette sin innsats med å øke standarden på fylkesveinettet med fokus på trafikksikkerhet og fremkommelighet. Videre må erfaringer fra forsøksprosjetet Samordning av bestillingsruter og transporttjenesten for funksjonshemmede, tas med videre i planleggingen av kollektivtrafikken. Som en oppfølging av samarbeidet med konseptvalgutredning for E39, vurderes oppstart av arbeidet med en regional plan for E39. Dette er nedfelt som et hovedtiltak i Regionplan Agder Vest-Agder fylkeskommune har siden 2009 satt av nesten 0,5 mrd. kr mer til fylkesveiområdet enn det som bevilges til formålet i statsbudsjettet. Dette utgjør en økning på nesten 100 mill. kr i forhold til tidligere budsjetter, og tallene illustreres i tabellen under. Utvikling i bevilgninger fylkesvei (1000 kr) Fylkesveibudsjettet før forvaltningsreformen Fylkesveibudsjettet deflatorregulert og fylkeskommunens bevilgning til nye fylkesveier Tildelt i statsbudsjettet ifm. forvaltningsreformen Differanse (ytterligere veisatsing i fylkeskommunen) Mersatsing i prosent av opprinnelig veiramme 50 % 20 % 21 % 12 % Vest-Agder fylkeskommune 39

43 Økonomiplan Regional plan for samferdsel Det er igangsatt et arbeid med en regional plan for samferdsel (samferdselsplanen). Hovedformålet er å samordne fylkeskommunens ansvarsområder og se virkemidlene under de forskjellige samferdselsområdene i sammenheng. Det avsettes midler til dette arbeidet. Bypakke for Kristiansandsregionen Utfordringene i de fremtidige bypakkene er beskrevet i Nasjonal transportplan (NTP). Vi har startet arbeidet med å utarbeide et forslag til Bypakke sammen med øvrige aktører i kristiansandsregionen. Dette kan medføre økt ressursbruk innen kollektivtrafikk og planarbeid. Universell utforming Fylkesstrategien for universell utforming følges opp gjennom en egen strategi og handlingsplan for universell utforming på samferdselsområdet i Vest-Agder TAXUS Mandal er ferdig tilrettelagt i 2012 og planlagte tilretteleggingsarbeider er i rute. Transporttjenesten for funksjonshemmede Transporttjenesten for funksjonshemmede er en viktig del av kollektivtransporten. Det er et kompenserende tilbud med spesialskyss til mennesker med nedsatt funksjonsevne. Nivået på tjenesten sees i sammenheng med målsettinger i strategisaken om å opprettholde og styrke kollektivtilbudet i fylkeskommunen, men også i sammenheng med målsettinger om likestilling og universell utforming av transportsystemet. Vest-Agder fylkeskommune har deltatt i forsøksprosjektet Samordning av bestillingsruter og Transporttjenesten for funksjonshemmede i perioden I prosjektet er det blant annet arbeidet med en ny innretning av TT-ordningen med større fokus på de med livslange og de tyngste funksjonsnedsettelsene. Arbeidet førte til at nytt reglement for TTtjenesten ble vedtatt i fylkestinget i desember Målet med omleggingen var ikke å redusere den samlede ressursbruken, men å gi prioriterte brukere et bedre TT-tilbud. Omlegging fra 1. juli 2011 innebærer at TT-tilbudet for allerede godkjente brukere reduseres etter hvert som nye områder får tilrettelagte rutetilbud. Det er foreløpig ikke gjort omlegger der det kjøres bestillingsruter som en del av forsøket. Prosjektet viser at tilrettelegging av kollektivtrafikken har bidratt til å gi økte reisemuligheter for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Samlet reisetilbud målt i antall tilbudte enkeltreiser er økt for TT-brukere som har fått tilgang til bestillingsruter eller tilrettelagte busstilbud. Omleggingen har gitt en reduksjon i tilgangen av nye brukere til TT-ordningen og brukersammensetningen av nye brukere er i tråd med målsetting for omleggingen. Det er likevel et stort dilemma at de som har den tyngste funksjonsnedsettelsen er den eneste gruppen som ikke har oppnådd økte reisemuligheter. Årsaken er at utgiftene øker til tross for at det er oppnådd innsparingseffekt i form av reduksjon i antall TT-reiser. Dette skyldes at taxiprisene har økt langt utover utviklingen i KPI og at reiseaktiviteten har økt. En vekst i antall reiser blant rullestolbrukere er et uttrykk for at ordningen fungerer bedre enn før, og at man er i ferd med å nå målsettingen om en ordning mer innrettet på de med tyngst funksjonsnedsettelse. Budsjettet for TT-transport er økt betydelig de siste årene: Transportordningen for funksjonshemmede Bevilgning 1000 kr Økning fra året før ,3 % ,4 % ,7 % ,4 % Ut fra gjeldende prisavtale vil uendret TTtilbud, forutsatt samme reiseaktivitet som i 2012, beløpe seg til 18,5 mill. kr i Dagens tilbud videreføres i 2013 i forslaget til budsjett. Det jobbes videre med effektivisering og omlegging av tjenesten. Det vil bli fremmet en sak for politisk behandling i 2013, som vil bli Vest-Agder fylkeskommune 40

44 Økonomiplan basert på en analyse av tilbudet og kostnadsutviklingen. Nasjonal transportplan Transportetatenes forslag til NTP har vært ute til høring. I forslaget er de viktigste transportutfordringene og hovedgrepene transportetatene ser for seg fremover, listet opp. Det er utført to konseptvalgutredninger (KVUer) i regionen. En KVU for kristiansandsregionen og en KVU for Søgne Ålgård. En samlet landsdel har gitt samstemte høringsuttalelser til alle tre forslagene. Ny E39 stamveitrase som gradvis kan utvides til en firefeltsvei som tillater hastigheter på 100 km/t må planlegges. Regionen er samstemt om anbefalt konsept fra KVU Kristiansand, om at ny stamvei forbi Kristiansand må legges utenom byen og utvides. Trafikkberegningene tyder på store trafikkproblemer på Gartnerløkka i årene fram til ny omkjøringsvei er ferdig. Gjennom Samferdselspakke 1 og belønningsavtalen med staten, er det satset sterkt på å gi syklende, gående og kollektivreisende i kristiansandsregionen økt fremkommelighet. Dette har gitt gode resultater. Fylkeskommunen ser det som viktig at dette arbeidet fortsetter og at staten stiller opp med ressurser og midler, slik at en sammen kan dra i den retningen som NTP-forslaget betegner som den riktige. Det er særlig viktig at staten stiller opp i mellomperioden fra 2013 til en ny Bypakke for Kristiansandsregionen er klar i Uten bidrag fra staten vil det bli vanskelig å opprettholde dagens driftsnivå på kollektivtransporten. I dag er 25 mill. kr av kollektivdriften i kristiansandsregionen finansiert av belønningsmidler. En innføring av tidsdifferensierte bompenger i Kristiansand allerede medio 2013 er en mulig løsning gitt at alle tekniske og formelle forhold blir avklart. Dette blir i så fall en mellomløsning innenfor rammen av Samferdselspakke 1 frem til en ny bypakke. Om en tidsdifferensiert bomordning kommer på plass i 2013 vil dette bety at flere bilister vil ønske å kjøre kollektivt, sykle og gå. Behovet for økt kapasitet i kollektivsystemet er derfor en direkte følge av dette. Hva dette vil koste er ikke beregnet ennå, men det anslås til mellom 7 og 10 mill. kr i økte driftskostnader. Dette kommer på toppen av de 25 mill. kr som i 2012 finansieres av belønningsmidler (belønningsavtalen ). Utfordringen i 2013 er nærmere beskrevet i årsbudsjettet under samferdsel. Vest-Agder fylkeskommune 41

45 Økonomiplan Veiinvesteringer Økonomisk investeringsramme for fylkesveiene Tall i 1000 kr Veiinvesteringer 1) Sum Sum Annet = Bompenger, tilskudd fra kommuner/private Bompengepakker m.v. VAF Annet VAF Annet VAF Annet VAF Annet VAF Annet Listerpakken Samferdselspakke I Kristiansandsregionen Ikke avklarte veiprosjekter i Listerregionen 2) FV 45 i Sirdal Øvrige veiinvesteringer Sum Finansiering: Driftsfinansiert Lån Bompenger, tilskudd mv Momskomp (forutsatt 6 %) * Herav momskomp. på bompengefin. Invest ) Beløpene skal være prisjustert til 2013-kroner, herunder også fylkeskommunes andel. 2) I de ikke avklarte prosjektene inngår følgende: Nye Hidra landfast, Fv 42 skredsikring Sirdalsvannet og Fv 44 bru Flekkefjord sentrum. Investeringsramme for fylkesveier foreslås til totalt 733,0 mill. kr i perioden. Av den samlede investeringen er 323,3 mill. kr finansiert av fylkeskommunale midler. Finansiering skjer ved at 181,0 mill. kr overføres fra driftsbudsjettet, 65,0 mill. kr finansieres ved momskompensasjon, 100,3 mill. kr ved låneopptak og de øvrige 409,7 mill. kr finansieres ved bompenger. For låneopptaket gir staten rentekompensasjon, som i 2013 er beregnet til 4,8 mill. kr, en økning 1,1 mill. kr fra Vest-Agder fylkeskommunes andel til Samferdselspakken i Kristiansand og til Listerpakken, er inne i økonomiplanen. Det samme gjelder tilskudd som tidligere er bevilget til prosjektet Hidra landfast. Disse midlene må nå prioriteres til ikke avklarte prosjekter i listerregionen. Dette gjelder Nye Hidra landfast, skredsikring ved Sirdalsvannet og ny bru i Flekkefjord sentrum. Samferdselspakke for Kristiansandsregionen binder opp ca 114 mill. kr av fylkeskommunale midler for perioden Fylkeskommunens bidrag til Listerpakken fullføres med bevilgningen som er planlagt for For de øvrige veginvesteringene er det med dagens budsjettrammer en underdekning på flere prosjekter, som medfører at disse skyves ut i tid ut over programperioden eller vurderes tatt ut av Handlingsprogrammet. Dette er et resultat av at bevilgninger til investeringer innen samferdselssektoren er betydelig lavere enn nivået som var planlagt i Handlingsprogram for fylkesvei , og at flere av prosjektene har blitt vesentlig dyrere enn det som var budsjettert i handlingsprogrammet. Det vil bli arbeidet med en bedre samordning mellom handlingsprogrammet og økonomiplanen i tiden fremover. Investeringsnivået er likevel i tråd med budsjettvedtaket for Økonomiplanen legger opp til at man gjennomfører de viktigste prosjektene på handlingsprogrammet som planlagt. Vest-Agder fylkeskommune 42

46 Økonomiplan Det er de siste årene gjennomført mange investeringsprosjekter på fylkesveiene i Vest-Agder. Fylkeskommunen er en stor veieier, og har ambisjoner om å videreutvikle fylkesveinettet best mulig ut fra behov og ressurser. En av strategiene er å se på lengre strekninger, og planlegge utbedring og oppgradering av disse, slik at hvert enkelt tiltak ses i sammenheng med det totale behovet på strekningen. For å kunne foreta slike prioriteringer er det utarbeidet oppgraderingsprogrammer med behovsanalyser for delstrekninger på følgende veger: Fv 42: Aust-Agder grense til Tveitosen i Hægebostad Fv 351: Røynelid bru til Bortelid i Åseral kommune Fv 460: Vigeland til Lindesnes i Lindesnes kommune Det har også vært sett på enkle utbedringstiltak for strekningene: Fv 803: Feda til Fv 42 forbi Gyland Fv 44: E39 til Åna-Sira Behovsanalyser innebærer en helhetlig gjennomgang av veistrekningen, og foreslår tiltak som kan bedre trafikksikkerhet og fremkommelighet i tillegg til å forenkle vedlikeholdet. Planlagte tiltak på Fv 460, samt deler av tiltakene på Fv 42 er foreslått gjennomført i økonomiplanperioden. Det arbeides med en liknende gjennomgang av strekningen Brennåsen Nodeland Aukland Ålefjær Ryen, med tanke på å bedre trafikksikkerhet og fremkommelighet for personbiltrafikk. Ved å utbedre denne veistrekningen kan trafikken gjennom Kristiansand avlastes noe, samtidig som det vil forenkle trafikkavviklingen for pendlings- og handelstrafikk i området. Dersom prosjekt Nye Hidra landfast gjennomføres vil det skape nye trafikale utfordringer på Hidra, med betydelig økt toveis trafikk på veinettet. Planer for strekningsvis utbedring av disse parsellene vil da være et aktuelt verktøy for prioritering av tiltak. Det er ikke rom for en slik utbedring i økonomiplanperioden. Nye utfordringer Staten har avvist å bevilge flere midler til rassikring på Fv 42 langs Sirdalsvannet, og dersom dette prosjektet skal kunne realiseres og statstilskuddet på 72 mill kr beholdes, må fylkeskommunen medvirke til å fullfinansiere prosjektet. Det vil på sikt også måtte bevilges medler til ny bybru på Fv 44 i Flekkefjord. Ny bru antas å koste i overkant av 35 mill. kr. Utskifting bør prioriteres fremfor å modifisere dagens bru som allerede er på overtid i forhold til forventet levealder. Det foreslås at disse to utfordringene i listerregionen ses i sammenheng med disponering av avsatt ramme til Hidra Landfast, og at prosjektene prioriteres tidsmessig i forhold til hverandre. Det er også et stort behov for bevilgninger knyttet til nødvendige utbedringer av bruer og tunneler på fylkesveinettet. En kartlegging viser at det trengs ca. 220 mill. kr til utbedring av bruer, og ca. 120 mill. kr til utbedring av tunneler. Mange av tiltakene i tunnelene må gjøres innen 2019 for å opprettholde nødvendige godkjenninger. Store investeringsprosjekter Samferdselspakke 1 for Kristiansandsregionen Investeringer på fylkesveinettet i Kristiansandsregionen baserer seg på St.prp. 98 ( ) Om utbygging og finansiering av Samferdselspakke for Kristiansandsregionen fase 1, som ble tatt til orientering av Fylkestinget i Omtale av de enkelte prosjektene er beskrevet i Handlingsprogram for fylkesveier Fv 456 Vågsbygdveien er det største enkeltprosjektet i samferdselspakken. Arbeidet med prosjektet er i rute, og det planlegges å sette trafikk på vestgående løp i februar De økonomiske prognosene er gode, og store usikkerhetsmomenter i prosjektet er Vest-Agder fylkeskommune 43

47 Økonomiplan passert uten større problemer enn forventet. Listerpakken Investeringer på fylkesveinettet i Listerpakken baserer seg på St.prp. 60 ( ) Om delvis bompengefinansiering av Listerpakka inkl. E39 Lyngdal-Flekkefjord som OPSprøveprosjekt. Listerpakken består av en rekke veiprosjekter i Listerregionen, der en del prosjekter allerede er ferdigstilt. Enkelte prosjekter er forsinket, da det har vært komplisert å enes om gode løsninger. Prosjektene som er startet opp, er i rute. Arbeidet med siste parsell på Fv 465 mellom Kvåle og Ulland, avsluttes høsten Med den foreslåtte bevilgningen for 2013 har Vest-Agder fylkeskommune oppfylt sine forpliktelser til fylkeskommunalt bidrag til Listerpakken. De økonomiske prognosene for de pågående prosjektene gode, og prosjektet på Fv 465 blir rimeligere enn budsjettert, noe som frigjør midler til andre tiltak i Listerpakken. Nye Hidra landfast Fylkestinget vedtok i sak 28/12 å avlyse anbudskonkurransen for Hidra landfast på grunn av vesentlig kostnadsøkning i prosjektet. De fylkeskommunale midlene som er bevilget til prosjektet er overført til prosjektet Nye Hidra landfast, der det ses på mulige kostnadsreduksjoner for å få redusert den totale prosjektkostnaden ned til bevilgningsrammen på 423 mill. kr. Dette må også ses i sammenheng med øvrige store urealiserte prosjekter i listerregionen. Sirdal Prosjektet baserer seg på St.prp. 127 S ( ) Fv 45 utvida opplegg for utbygging og finansiering av Fv 45 i Gjesdal kommune i Rogaland og Sirdal kommune i Vest-Agder. Saken er behandlet i fylkestinget som sak 69/09. Samlet finansieringsramme er på 134 mill. kr. Vest-Agder fylkeskommune er forpliktet til å bidra med 5 mill. kr (2010-kr) i perioden Dette beløpet foreslås utbetalt i Fv 42 skredsikring Sirdalsvannet Prosjektet er svært viktig for regionen, ettersom Fv 42 er den viktigste forbindelsesåren mellom øst og vest i fylket, når man ser bort fra E39. Fv 42 er samtidig hovedveien til Sirdal kommune, og en eventuell lengre stengning av veien som følge av skred, vil ha store konsekvenser regionen Programområdene Investeringsbudsjettet for fylkesveier har åtte programområder; Planlegging, Grunnerverv, Rekkverk og TS-tiltak, Kollektivtiltak, Fast dekke på grusveier, Skredsikring, Miljø og støytiltak, samt Tunneloppgradering. Innenfor alle programområdene er det store behov for investeringer, og det gjøres en grundig vurdering av tiltakene som prioriteres. Mange mindre, men viktige tiltak, blir realisert innenfor programområdene. Aktiviteten på programområdene er lavere enn opprinngelig planlagt, ettersom foreslått bevilgning for 2013 er lavere enn målsettingen i Handlingsprogram for fylkesvei Det foreslås 3 mill. kr til fast dekke på grusveier, slik at aktiviteten på dette programområdet kan fortsette. Det foreslås også noen midler til skredsikring, og en mindre sum til oppgradering av tunneler. Innenfor skred- og tunnelsikring er det store behov, som vil kreve økte bevilgninger så snart fylkeskommunens økonomiske handlingsrom tillater det. Programområdet for kollektivtiltak dekker også fylkeskommunens egenandel til BRA-tiltak, som skal bedre tilgjengeligheten til kollektivtrafikken. Vest- Agder fylkeskommune har søkt om 4,5 mill. kr i statstilskudd for Andre investeringsprosjekter Fv 460 syd for E39 Prosjektet omhandler strekningsvis utbedring av fylkesveien mellom Vigeland og Lindesnes fyr, blant annet for å gi bedre tilgjengelighet for industribedriften i Ramslandsvågen. Smale partier og kurvatur utbedres, samt at det grøftes og utføres generell opprustning. Flere prosjekter er gjennomført, men Vest-Agder fylkeskommune 44

48 Økonomiplan kostnadene har vist seg å bli vesentlig høyere enn forventet. Totalt er det vedtatt å bruke 20 mill. kr på prosjektet. Resterende bevilgning foreslås gjort i 2013 og Alle resterende midler vil bli brukt til å utbedre vegen ved Opshus. Dette er det høyest prioriterte enkelttiltaket i prosjektet. Fv 42 Aust-Agder grense Tveiten Prosjektet omhandler strekningsvis utbedring av fylkesveien mellom Aust- Agder grense og Tveitosen i Hægebostad. Smale partier og kurvatur utbedres, samt at det grøftes og utføres generell opprusting. Noen mindre tiltak er utført, og arbeidet rundt Sveindalskrysset er startet. Foreslått bevilgning i 2013 og 2014 vil dekke tiltaket i Sveindalskrysset. Kostnadene er høyere enn Statens vegvesens kalkyle, og flere tiltak vil utgå for å holde prosjektet innenfor vedtatt ramme på 30 mill. kr. Fv 983 Solheim bru Prosjektet gjelder utbedring og ombygging av eldre bro i Sirdal kommune. Denne er smal, og kurvaturen er dårlig, noe som medfører skader på rekkverk og føringskanter hver vinter. Det ble bevilget 3,5 mill. kr til prosjektet i tiltaket gjennomføres i Fv 759 Nøkland Rossevatn Prosjektet er delvis et asfalt på grusprosjekt, på veien mellom Haddeland og Rossevatn i Hægebostad kommune, hvor det er store vedlikeholdsproblemer. Veien forsterkes, dreneres og det opparbeides enkelte møteplasser. Mye arbeid er utført i 2012, bevilgningen for 2013 dekker asfaltering og ferdigstillelse av tiltaket. Fv 359 Lognavatn og Nordgarden bruer De to gamle bruene har tredekke, er smale, og har et stort vedlikeholdsbehov, i tillegg til at de har liten bæreevne. Kostnaden for nødvendig vedlikehold nærmet seg kostnaden ved å bytte ut bruene, og det ble derfor gjort vedtak om å starte prosessen for å få nye bruer. Oppstartsbevilgning ble gitt i 2012, mens hovedbevilgning anbefales avsatt i 2013 for å få gjennomført prosjektet. Fv 824 Vatland Tjørnhom Prosjektet har hatt målsetning om å legge fast dekke på strekningen mellom Austerdalen og Vesterdalen i Kvinesdal kommune, samt sikre Sindlandsstien i vestre del med betongfender. Det er kun mulig å gjennomføre enkel sikring av Sindlandsstien i økonomiplanperioden. Fv 460 Ågededalstø, skredsikring ved Hafsåsen. Prosjektet innebærer omlegging av vei, og bortsprengning av rasutsatt fjellparti. Tiltaket var tidligere høyt rangert på prioriteringslisten for skredsikring. Ved rullering av skredsikringsplanen har tiltaket nå fått en langt lavere prioritet enn tidligere. Det er ikke rom for å gjennomføre prosjektet i økonomiplanperioden. Fv 351 Røynelid bru Bortelid Prosjektet omhandler strekningsvis utbedring av fylkesveien mellom Røynelid bru og Bortelid i Åseral kommune. Smale partier og dårlig kurvatur er planlagt utbedret, samt grøfting og generell opprusting. Det er ikke rom for å gjennomføre prosjektet i økonomiplanperioden. Fv 465 utbedring Træland Prosjektet ligger på Træland i Kvinesdal kommune, og innebefatter noe utbedring av vei, samt sanering av flere utkjørsler til hovedvei og oppgradering av kommunal vei, for å skape bedre trafikksikkerhet og oversiktlighet i området. Prosjektet forskutteres av Kvinesdal kommune, og det er vedtatt at tilbakebetalingen av inntil 10 mill. kr skal skje i Fv 455 Øyslebø - Heddeland Dette er et gang- og sykkelveiprosjekt i Marnardal kommune. I planleggingsfasen ble det oppdaget et område med stor skredfare på strekningen. Prosjektet omprosjekteres, og inkluderer nå også delvis flytting av fylkesveien, som en del av rassikringsarbeidet på strekningen. Kostnaden for tiltaket er foreløpig ikke kjent, men avsatte midler vil ikke være tilstrekkelig. Saken må derfor opp til ny behandling når dette er utredet. Vest-Agder fylkeskommune 45

49 Økonomiplan Fv 44 bru Flekkefjord sentrum Etter avtale med Flekkefjord kommune er det ønskelig å prioritere midler til to gangbaner for å sikre myke trafikanter på brua, fremfor midler til ny bru. På vegne av fylkeskommunen, har Statens vegvesen har den siste tiden gjennomgått brua nøye, og funnet ut at tilstanden ikke er god. Dersom det henges på gangbaner, må brua nedklassifiseres fra 10 til 8 tonns akseltrykk, noe som innebærer at større kjøretøy ikke kan kjøre fullastet over brua. Alternativet for å unngå nedklassifisering vil være å innføre ferdselsbegrensninger, for eksempel lysregulering av kjøring over brua. En slik løsning gjør investering i gangbaner uaktuelt, da det i så fall kan anlegges bredere fortau på eksisterende bru uten å investere i gangbaner. Fylkesrådmannen anbefal derfor å starte planleggingsarbeid med ny bru, og mener at innførte fartsrestriksjoner og humper gir en akseptabel løsning inntil ny bru er på plass. Ny bru er anslått å ha en kostnad på drøyt 35 mill kr. En bru som kan åpnes vil anslagsvis koste 70 til 100 mill kr. En fast bru er betydelig rimeligere, og innebærer fordeler for trafikanter og fritidsbåter. Fylkesrådmannen anbefaler derfor at alternativet med en fast bru legges til grunn for det videre arbeidet. Perioden gir lite økonomisk handlingsrom for veiinvesteringer. Flere prosjekter som var planlagt gjennomført i perioden er fremdeles ikke finansiert. En vurdering av de gjenstående prosjektene vil bli gjort i forbindelse med arbeidet med nytt Handlingsprogram for fylkesvei Vest-Agder fylkeskommune 46

50 Økonomiplan Prosjektoversikt fylkesveiinvesteringer Tall i 1000 kr Program Beskrivelse av tiltak Kommune BOM Listerpakken Lister BOM Samferdselspakke I Krs.regionen Krs. m.fl BOM/Utb./Ras Ikke avklarte veiprosjekter i Listerregionen 1) Lister BOM Fv 54 Sirdal Sirdal Delsum bompengeprosjekter Pl.Gr. Diverse planlegging Div Pl.Gr. Diverse grunnerverv Div TS Rekkverk og TS-titak Div Koll. Kollektivtrafikktiltak inkl. BRA-prosj. Div Utb. Fast dekke på grusveier Div Ras Skredsikring Div Milj. Div. miljø-/støytiltak Div Utb. Oppgradering av tunneler Div Utb. Fv 460 syd for E39 Lindes.reg Utb. Fv 42 AA grense-tveiten Audned Utb. Fv 983 Solheim bru Sirdal Utb. Fv 759 Nøkland-Rossevatn Hægeb Utb. Fv 359 Lognav. Og Nordg. Bruer Åseral Utb. Fv 824 Vatland Tjørnhom Kvinesd. 19 Ras Fv 460 Ågededalstø, rassikr. Audned. 20 Utb. Fv 351 Røynelid bru-borteli Åseral 21 Utb. Fv 465 Utbedring Træland Kvin G/S Fv 455 Øyslebø Heddeland Marnard Pl.Gr. Fv 44 Bru Fl.fjord sentrum Fl.fjord SUM Delsum eks. store bomprosjekter ) I de ikke avklarte prosjektene inngår følgende: Nye Hidra landfast, Fv 42 skredsikring Sirdalsvannet og Fv 44 bru Flekkefjord sentrum. Vest-Agder fylkeskommune 47

51 Økonomiplan Fellesfunksjoner Ved å legge til rette for å ta i bruk de menneskelige ressursene skal fylkeskommunen realisere organisasjonens mål i Regionplan Agder De to største arbeidsgiverutfordringene i økonomiplanperioden, vil fortsatt være knyttet til evnen til utvikling og nyskaping, samt tilgang på og utvikling av egen arbeidskraft. Evnen til utvikling og nyskaping Kompetanse er og blir den viktigste produksjonsfaktoren i Vest-Agder fylkeskommune. Det betyr at medarbeidernes kompetanse i vid forståelse av ordet, avgjør om fylkeskommunen skaper god regionalutvikling og leverer gode tjenester. Derfor arbeides det med organisasjonspolitikken, med fokus på medarbeiderskap like mye som lederskap. Det fokuseres på hvordan man kan benytte ansattes individuelle dyktighet til fordel for fellesskapet og derav nå målene i Regionplan Agder Tilgang på og rekruttering av egen arbeidskraft Alderssammensetningen i arbeidsstokken viser at fylkeskommunen vil ha stor utskifting av medarbeidere de neste årene. Tilgangen på kvalifiserte søkere varierer fra yrkesgruppe til yrkesgruppe, men er i hovedsak god. Der hvor det er begrenset søkertilfang til ledige stillinger, vurderes løpende andre rekrutteringstiltak. Vest-Agder fylkeskommune 48 Helse, miljø og sikkerhet (HMS) Et sunt og inkluderende arbeidsmiljø er viktig for trivsel, produktivitet og for å beholde medarbeidere. Det er viktig å arbeide langsiktig, strategisk og systematisk med HMS i hele organisasjonen. Vest-Agder fylkeskommune har inngått en forpliktende IA-avtale, og arbeider med å fremme et inkluderende arbeidsliv (IA) ved å: vektlegge helsefremmende tiltak for å øke nærværet forebygge og redusere fraværet, ved å sørge for en god oppfølging av alle som blir sykemeldte eller står i fare for å bli sykemeldt legge forholdene til rette for å kunne øke sysselsettingen av personer med redusert funksjonsevne ha en aktiv seniorpolitikk som stimulerer til økt yrkesaktivitet etter fylte 50 år Alle driftsenheter har utarbeidet lokale handlingsplaner forankret i ovennevnte målsetninger. Kontinuerlig fokus på dette området er en suksessfaktor i nærværsarbeidet og bidrar positivt i omdømmebygging og videre i rekrutteringsarbeidet. Livsfasepolitikk Antallet i aldersgruppen 35 til 45 år er noe økende. Selv om antallet i aldersgruppen fra og med 50 år og oppover reduseres, utgjør gruppen fortsatt ca. 45 pst. av den totale arbeidsstokken. Det kan være ulike utfordringer knyttet til arbeidsliv og medarbeideres livsfase, noe som skaper behov for differensiert organisasjonspolitikk fremover. Organisasjonsutvikling Det er i stor grad gjennom gode ledere og medarbeidere at organisasjonspolitikken omsettes i praksis. Gode prestasjonskulturer har gode ledere med rett fokus. Det skal derfor fortsatt satses på utdanning og utvikling av ledere på alle nivå i økonomiplanperioden. Godt lederskap i Vest-Agder fylkeskommune er å inspirere og påvirke i retning av kollektive mål. Det er å synliggjøre de store linjene og bidra til at