Vest-Agder fylkeskommune 1 FYLKESRÅDMANNENS FORSLAG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Vest-Agder fylkeskommune 1 FYLKESRÅDMANNENS FORSLAG"

Transkript

1 Vest-Agder fylkeskommune 1 FYLKESRÅDMANNENS FORSLAG

2 Økonomiplan Dette hefte er inndelt slik DEL I: ØKONOMIPLAN DEL II: ÅRSBUDSJETT DEL III: FORDELT ÅRSBUDSJETT

3 Økonomiplan DEL I: ØKONOMIPLAN VEST-AGDER EN DRIVKRAFT FOR UTVIKLING 1 Fylkesrådmannens forord 1 SAKSPROTOKOLL FYLKESTINGET DESEMBER Sammendrag 3 Bakgrunn for økonomiplanen 5 Strategisaken 2014 (FT 24/13) 6 HOVEDOVERSIKTER 7 Økonomiplan Investeringer Hovedpunkter i regjeringens forslag til statsbudsjett for Langtidsbudsjettet 13 Investeringer 14 FINANS 15 UTVIKLINGSTREKK I VEST-AGDER 17 Klima: Høye mål lave utslipp 17 Det gode livet: Agder for alle 17 Utdanning: Verdiskaping bygd på kunnskap 20 Kommunikasjon: De viktige veivalgene 22 Kultur: Opplevelser for livet 23 RAMMEOMRÅDENE 25 Utdanning 25 Tannhelsetjenesten 34 Regionale tjenester 36 Fellesfunksjoner 50 DEL II: ÅRSBUDSJETT DEL III: FORDELT ÅRSBUDSJETT

4 Økonomiplan Vest-Agder en drivkraft for utvikling Fylkesrådmannens forord Fylkesrådmannen legger med dette frem økonomiplanen for årene Dokumentet skal danne grunnlag for fylkeskommunens prioriteringer i de neste fire år. Etter at regionplanen ble lagt frem i juni 2010 har utfordringen vært å holde et langsiktig fokus på å realisere planens hovedmålsettinger innen for begrensede økonomiske rammer. Det er lite som tyder på at det blir vekst i fylkeskommunenes samlede økonomi de nærmeste årene. Det blir derfor viktig også for kommende periode å fortsette og prioritere ressursene slik at de gir best mulig rammebetingelser for en offensiv satsing på planens hovedområder. Høstens budsjettarbeid har derfor også i år vært krevende. De faktorene vi har hatt med oss inn i arbeidet med å utarbeide dette dokumentet er følgende: Samfunnsoppdraget: Regionplanens føringer for hva som er viktig for å utvikle landsdelen Fylkestingets vedtak om at fylkeskommunen skal følge opp hovedsatsingene innenfor utdanning og kommunikasjon, herunder kollektivtrafikk. Øvrige områder skal ha aktivitet på samme reelle nivå som i Fokus på intern drift og kvalitetsforbedringer i organisasjonen. Et godt system for internkontroll og kvalitetsutvikling skal videreutvikles i 2014, og legge grunnlag for en mer effektiv og målrettet virksomhet. Rammetilskuddet fra staten dekker ikke de reelle kostnadsøkningene, spesielt ikke på områder som har stor lønnsbelastning. Vest-Agder fylkeskommune skal få flere elever gjennom videregående opplæring uten at tilskuddet fra staten økes. Fokus i budsjettarbeidet har vært å sørge for tilstrekkelige ressurser til våre kjerneoppgaver. Det er utfordrende å arbeide med reduksjon av intern drift, og med å frembringe gode analyser av det store antall av tiltak og prosjekter som til enhver tid pågår. Etter en omfattende gjennomgang av hele fylkeskommunens administrative virksomhet, har vi i 2013 arbeidet med å få satt flere effektivitetstiltak ut i livet. Dette arbeidet fortsetter i Fylkestingets vedtak om å øke gjennomføringen i videregående opplæring, er krevende i en tid da antallet åringer i Vest-Agder reduseres. Dette vil medføre reduserte rammetilskudd til fylkeskommunen, selv om vi legger opp til å øke antall elever og lærlinger. Det må derfor være en løpende vurdering av det tilbudet som gis til elevene, og om det er andre måter å drive vår videregående opplæring på som fører til at flere gjennomfører. Oppgraderingen av Mandal videregående skole vil ferdigstilles i løpet av Samtidig intensiveres arbeidet med skolebruksplanen for kristiansandsregionen. Økt antall elever i denne regionen i årene fremover, medfører behov for å vurdere om vi har tilstrekkelig kapasitet til å ta imot alle elever, og hvor eventuelt kapasiteten bør økes. Arbeidet med å øke produktiviteten og effektiviteten i den offentlige tannhelsetjenesten fortsetter. Bevilgningene opprettholdes på samme nivå som tidligere. I mange år har kostnadene til vedlikehold av veier steget langt mer enn den generelle kostnadsøkningen. Dette ser nå ut til å flate ut, og i 2013 har den kommunale deflatoren dekket reell kostnadsvekst. I 2014 er fordelingsnøklene innenfor fylkesveifeltet endret, noe som har medført styrking av rammen til Vest-Agder fylkeskommune. Med rammene som ligger til grunn for 2014-budsjettet, mener vi det er mulig å forvalte veikapitalen på en forsvarlig måte. Kristin Tofte Andresen fylkesrådmann 12. november 2013 Vest-Agder fylkeskommune 1

5 Økonomiplan SAKSPROTOKOLL fylkestinget desember 2013 Vest-Agder fylkeskommune 2

6 Økonomiplan Sammendrag Fylkesrådmannens forslag til økonomiplan tar utgangspunkt i vedtatt økonomiplan (FT 73/12), strategisaken 2013 (FT 26/13) og statsbudsjettet for I sitt budsjettforslag har fylkesrådmannen vektlagt følgende: Oppfølging av arbeidet med Regionplan Agder Videreføring av arbeidet med effektivisering av fylkeskommunens interne drift, som ble initiert i budsjettvedtaket for Det er foretatt konkrete reduksjoner i driftsrammene i fylkeskommunens sentraladministrasjon på 8,1 mill. kr i 2013 og 11,9 mill. kr i Budsjettet er meget stramt. For å dekke reelle kostnader, er budsjettet gjort opp med et underskudd på ca. 2,6 mill. kr. Dette medfører ytterligere behov for innsparing på driften i Den restriktive holdningen til erstatning av vakante stillinger i sentraladministrasjonen videreføres, og sykepengerefusjoner vil ikke kunne disponeres fritt av enhetene. Det fokuseres på intern drift og kvalitetsforbedringer i organisasjonen. Et godt system for internkontroll og kvalitetsutvikling skal videreutvikles i 2014, og legge grunnlag for en mer effektiv og målrettet virksomhet. Det er sterk fokus på sikring av veikapitalen og satsing på vedlikehold og investering i fylkesveier. Bevilgningen til drift og vedlikehold av fylkesvei deflatorjusteres. I tillegg er samferdselsrammen styrket i samsvar med økningen i statsbudsjettet innenfor drift og vedlikehold og veiinvesteringer. Dette gir mulighet for betydelig økt aktivitetsnivå. Innenfor videregående opplæring holdes fokus på økt gjennomføring, oppmerksomhet på elever som står i fare for å falle ut av skolen, og økt lærelyst for alle. For å opprettholde det høye antallet læreplasser som er nødvendig for å øke gjennomføringsgraden, er rammen for 2014 økt betydelig. Det er likevel nødvendig å ha fokus på effektiv tilbudsstruktur ved skolene. Arbeidet med å vurdere antall undervisningssteder, øvrig skolestruktur og struktur på programtilbudet til elevene, er godt i gang. De økonomiske rammene til regional utvikling videreføres med 13,5 mill. kr, men uten lønns- og prisjustering. Tilskuddet til kollektivtrafikken er økt utover deflator og vil kunne bidra til å opprettholde god aktivitet. Videreføring av ramme og produktivitetsvekst i tannhelsetjenesten. Fortsatt høyt nivå på driftsfinansiering av investeringsprosjekter. Statsbudsjettets økning av investeringsmidler til fylkesvei er hensyntatt i investeringsbudsjettet. Innenfor investeringer i skolebygg prioriteres vedlikehold og utvikling av eksisterende bygningsmasse og avslutning av utbyggingen av Mandal videregående skole. Det pågående arbeidet med utarbeidelse av en skolebruksplan for kristiansandsregionen videreføres basert på de gitte politiske føringer og kriterier for arbeidet. Kapasiteten ved de fem skolene i Kristiansand og Søgne er i dag sprengt og skolebruksplanen skal utrede løsninger for å imøtekomme den fremtidige elevveksten fra Søgne videregående skole inngår i arbeidet med en helhetlig skolebruksplan for kristiansandsregionen. Store deler av det fylkeskommunale budsjettet skal finansiere lønn til egne ansatte. Alle områder er styrket for å dekke reelle lønnskostnader for ansatte. I 2014 er det hovedlønnsoppgjør, og det forventes en høyere lønnsvekst neste år enn det som var tilfelle for I budsjettet for 2014 er det forutsatt en årslønnsvekst i henhold til statsbudsjettet, på 3,5 pst. Lønns- og prisjusteringen i statsbudsjettet vekter lønnsøkning med 2/3 og prisøkning med 1/3. Budsjettet til de videregående skolene, består gjennomsnittlig av 90 pst. lønnskostnader. Videregående opplæring bør derfor styrkes med mer enn lønns- og prisjusteringen i statsbudsjettet, for å opprettholde dagens tilbud og driftsnivå. Vest-Agder fylkeskommune 3

7 Økonomiplan På grunn av økt driftsfinansiering, økes nivået på fylkesveiinvesteringer betydelig i økonomiplanperioden. Dette medfører ikke økt belastning på driftsbudsjettet i form av renter og avdrag. Fylkeskommunens driftsfinansiering av investeringer er høyere enn 2013-nivå. Det er nå mulig å avsette hele beløpet på 71,5 mill. kr som tildeles over statsbudsjettet til formålet. Nivået foreslås videreført i årene (inkl. antatt prisvekst). Fylkesrådmannens forslag til investeringsramme i 2014 medfører vesentlig høyere låneopptak enn årets avdrag. Dette gjør at fylkeskommunens lånegjeld øker. Denne utviklingen bremses ved å øke andelen driftsfinansiering av investeringer i årene fremover. Det er nødvendig å redusere fylkeskommunens sårbarhet for økt rentenivå. En renteøkning på bare ett prosentpoeng, vil føre til økte rentekostnader på 13,1 mill. kr i I tillegg fører økende gjeld til kostnadsøkning på driftsbudsjettet i forbindelse med at kostnadene både til renter og avdrag øker hvert år. Begge disse forholdene bidrar til å redusere fylkeskommunens handlefrihet og mulighet for å opprettholde aktivitetsnivået. Fylkesrådmannen ønsker å videreføre prinsippet om at låneopptak skal være på samme nivå som, eller lavere enn budsjetterte avdrag. På denne måten holdes fylkeskommunens gjeldsnivå konstant. I forslag til økonomiplan er lånegjelden ved utgangen av 2017 den samme som ved inngangen til 2013, selv om nivået på lånegjelden er høyere i løpet av økonomiplanperioden. Driftsrammen for 2014 er meget stram, og behovet for å redusere aktiviteten og fokusere på kjerneområder er ytterligere forsterket. Driftsbudsjettet for 2014 innebærer følgende endringer i forhold til nivået i 2013: Utdanningssektoren Total økning i driftsramme er 43,6 mill. kr. Av dette utgjør 32,2 mill. kr lønns- og prisvekst (3 pst.). Reell lønnsvekst i forhold til 2013-budsjettet, utgjør 36,2 mill. kr. I tillegg kommer økte pensjoner på 10,1 mill. kr. Fordelte felleskostnader er redusert med 4,7 mill. kr på grunn av lavere forventede rentekostnader. Rammen er økt med 4,6 mill. kr i forbindelse med rett til påbygging til studiekompetanse etter oppnådd fagbrev. Rammen til undervisning innenfor barnevern er økt med 1,5 mill. Rammen for kjøp og salg av elevplasser er økt med 3 mill. kr Dette er ikke tilstrekkelig til å dekke kostnadsøkningen de siste år, og fylkesrådmannen vil i 2014 fremme til politisk behandling en sak om nytt regelverk på området. Det er videreført og gjennomført nye effektiviseringstiltak i seksjonene i utdanningsavdelingen, noe som har medført en innsparing på 1,9 mill. kr i Det påregnes en økning i antall lærlinger i Budsjettet er økt i henhold til dette, og stipulert underdekning på lærlingebudsjettet er nå beregnet til 0,5 mill. kr. Det er derfor nødvendig også i 2014 å arbeide med effektivisering av tilbuds- og skolestrukturen i videregående opplæring. For de videregående skolene er forutsetningen om effektivisering på 1 pst. videreført, og i 2014 vil dette utgjøre 7,5 mill. kr, dvs. omtrent det samme beløpet som i Regionale tjenester Total rammestyrking er på 50,8 mill. kr. Teknisk lønns- og prisvekst (3 pst.) er 17,5 mill. kr. Justering for økte pensjoner utgjør 1,7 mill. kr. Renter og avdrag reduseres med 0,8 mill. kr fordi budsjettert lånerente reduseres. Rammen er justert med 0,8 mill. kr som tilsvarer fylkeskommunens andel av økningen i statsbudsjettet til institusjonene i Kilden samt til Vest- Agder-museet. Tilskuddsbudsjettet i forbindelse med frivillige organisasjoner, kulturinstitusjoner med fellesfinansiering og institusjoner fylkeskommunen har avtaler med, er deflatorjustert. Dette utgjør 0,6 mill. kr. Budsjettet til drift og vedlikehold av fylkesvei, fylkesveiferjer, skoleskyss, TTtransport, båtruter og tilskuddet til AKT AS, er økt med 3 pst., til sammen 12,6 mill. kr. Vest-Agder fylkeskommune 4

8 Økonomiplan I tillegg er tilskuddet til AKT AS økt med 0,75 mill. kr til setebelter i forbindelse med lovendringen for sikring av elever i skolebuss, 2 mill. kr i forbindelse med midtskyss og 3,5 mill. kr til ruteforbedringer i Lister. Budsjettet til TTtransport er økt med 1, 3 mill. kr for å dekke økte kostnader i ordningen. Fylkesveibudsjettet ble styrket i statsbudsjettet for Det er lagt inn en økning på 23,8 mill. kr på fylkesveiinvesteringer og budsjettet til drift og vedlikehold er styrket med 29,6 mill. kr. Det er videreført og gjennomført nye effektiviseringstiltak i seksjonene i regionalavdelingen, noe som har medført en innsparing på 4,6 mill. kr i Regionalutvikling: Rammen er holdt uendret i forhold til 2013, på 13,5 mill. kr. Tannhelsetjenesten Total styrking er på 5,1 mill. kr i forhold til I tillegg til dekning av lønns- og prisvekst på 2,6 mill. kr (3 pst.), er rammen økt for å dekke økte pensjoner. Tannhelsetjenesten er også pålagt videreføring av effektiviseringskravet på 0,5 pst. som utgjør 0,4 mill. kr i Stabsenheter og fellesfunksjoner Området er økt med 13,9 mill. kr i forhold til Lønns- og prisvekst (3 pst.) på 2013-rammen, utgjør 3,4 mill. kr. I tillegg er det tatt høyde for en sentral avsetning til økte pensjoner på til sammen 9,5 mill. kr. Renter og avdrag er redusert med 2,1 mill. kr. For å nå målet innenfor effektiviseringsprosjektet, er det behov for en ytterligere reduksjon på 2,6 mill. kr i sentraladministrasjonen i Dette gjøres ved å fortsatt holde stillinger vakante ved fratreden og sykefravær. Det er i tillegg videreført og gjennomført nye effektiviseringstiltak i enhetene i fylkesrådmannens stab, noe som har medført en innsparing på 6,3 mill. kr i Politisk område Politisk område er reelt økt med 1,1 mill. kr i 2014, dvs. 0,7 mill. kr mer enn deflator. Valgbudsjettet er i henhold til vanlig praksis trukket ut for Det er gjort interne omfordelinger innenfor området, i henhold til prognoser for For fylkesrevisjonen og kontrollutvalget, er det lagt inn samme beløp som er vedtatt i kontrollutvalget. Investeringer Byggeprosjektet ved Mandal videregående skole følges opp i henhold til gjeldende økonomiplan. Budsjettet til miljø- og klimatiltak i skolebygg er foreslått økt i perioden, slik at planene for fremdrift i prosjektet kan opprettholdes. Det er lagt inn et forslag til ramme for oppstart av prosjektene i forbindelse med skolebruksplan for kristiansandsregionen fra og med Investeringer i fylkesvei er økt, og fylkeskommunal andel av rammen er 137,5 mill. kr i Dette er en kraftig økning i forhold til nivået i økonomiplan for , og har sammenheng med økt ramme til fylkesveiinvesteringer på statsbudsjettet. I 2014 og 2015 budsjetteres økningen til nødvendig styrking av fylkeskommunal ramme i Samferdselspakke1, og øvrige veiinvesteringer økes med om lag 30 mill. kr for hvert av årene 2016 og Bakgrunn for økonomiplanen Vest-Agder fylkeskommune har følgende visjon: en drivkraft for utvikling Fylkeskommunes virksomhet skal bygge på tre kjerneverdier: Folkestyre - som preges av åpenhet, dialog, medbestemmelse. Kompetanse - som preges av kunnskap og kvalitet. Samarbeid - som preges av mangfold, handlekraft og resultater. Økonomiplanen, sammen med årsbudsjettet, inngår som en del av fylkeskommunens plansystem. Sammen med Regionplan Agder 2020, virksomhetsplaner og andre vedtatte planer, danner økonomiplan og årsbudsjett føringer for arbeidet i fylkeskommunen. Økonomiplanen omhandler langsiktige mål og strategier som fylkeskommunen jobber mot i Vest-Agder fylkeskommune 5

9 Økonomiplan perioden , samt overordnede utviklingstrekk og rammebetingelser for fylkeskommunen. Økonomiplanen vedtas av fylkestinget. Årsbudsjettet er en detaljert plan over første år i økonomiplanperioden, og inneholder tilpasning til budsjettrammen for Årsbudsjettet vedtas av fylkestinget. Fordelt årsbudsjett er en beskrivelse av driftsområdene og planlagt aktivitet i Fordelt årsbudsjett vedtas av fylkesutvalget, hovedutvalgene og administrasjonsutvalget, i henhold til reglementet for delegering i budsjettsaker. Organisering av arbeidet med økonomiplanen Økonomiplanarbeidet i fylkeskommunen starter med at driftsenheter, seksjoner og enheter får anledning til å komme med innspill til strategisaken. Fellestillitsvalgte inviteres også til å komme med innspill til strategisaken. Etter vedtak i strategisaken starter fylkeskommunens utarbeidelse av årsbudsjett for 2014 og økonomiplan for Forutsetninger Det har vært fokusert på å budsjettere med de kostnadene som er bundet på kort sikt. Alle budsjetter er justert for å dekke faktisk lønnsvekst og fokus har vært på opprettholdelse av dagens aktivitet innenfor områdene. På grunn av meget stramme rammer også i 2014, har det vært nødvendig å foreta kutt i enkelte driftsrammer, i tillegg til at stillinger i sentraladministrasjonen i størst mulig grad holdes vakante ved fratreden og sykefravær. Driftskostnadene i sentraladministrasjonen og i tannhelsetjenesten er redusert i henhold til fylkestingets vedtak om effektivisering. I tillegg er 1 pst. effektivisering av budsjettene på de videregående skolene videreført. Strategisaken 2014 (FT 24/13) I strategisaken ble det gjort følgende vedtak: "1. Strategisaken er retningsgivende for arbeidet med årsbudsjett 2014 og økonomiplan for Strategien for kommende budsjettperiode innebærer følgende hovedprioriteringer: a. Vest-Agder Fylkeskommune følger opp vedtatte mål i Regionplan Agder 2020, og følger opp hovedsatsingene innenfor utdanning og kommunikasjon, herunder kollektivtrafikk. b. For fylkeskommunens øvrige områder må aktiviteten holdes på samme reelle nivå som i dag. 2. Innenfor økonomiske prioriteringer er følgende vektlagt: a. Det utarbeides forslag til innsparing i henhold til fylkestingets vedtak om effektivisering. b. Det budsjetteres med netto driftsresultat på 3 pst. i hele økonomiplanperioden. c. Fylkeskommunens gjeldsgrad bør holdes konstant og på sikt reduseres. 3. En helhetlig skolebruksplan for kristiansandsregionen må gjøres ferdig i a. Når rett til VG3 Påbygg blir en nasjonal rettighet, forventer fylkestinget at staten stiller opp med nødvendige midler for gjennomføring av tiltaket. 4b. Statens forventning om 20 pst. økning i antall læreplasser sett i forhold til år 2011 må følges opp med midler fra staten. 5. Vedtak i Fylkestingssak 5/13 om planlegging og opprettelse av egen tannlegevakt i Vest-fylket i løpet av planperioden oppheves. Oversendelsesforslag: 1. Fylkestinget ber om at det fremlegges en plan for å styrke lærlingeordningen i Vest- Agder. 2. Fylkestinget ber om at det fremmes forslag for at de som har de tyngste funksjonsnedsettelser kan oppnå økte reisemuligheter i Vest-Agder". Vest-Agder fylkeskommune 6

10 Økonomiplan Hovedoversikter Økonomiplan Mill. kr Felles inntekter 2013 *) Frie inntekter , , , , ,9 Konsesjonskraft -18,0-25,0-30,0-30,0-30,0 Mva-kompensasjon investeringer **) -40,0 Rentekompensasjon skolebygg og transporttiltak -8,9-9,8-10,3-9,9-9,5 Sum fellesinntekter , , , , ,4 Utgifter Folkevalgte styrings- og kontrollorgan 18,0 18,7 19,2 18,7 19,2 Utdanning 1 074, , , , ,4 Tannhelse 87,3 92,4 92,9 92,6 93,0 Regionale tjenester 597,2 647,9 647,9 651,0 652,4 Stabsenheter og fellestjenester 107,0 120,9 119,2 119,2 119,1 Sum driftsutgifter 1 884, , , , ,1 Fordelte kapitalkostnader -113,4-104,1-106,3-112,0-116,5 Brutto driftsresultat -186,7-170,1-179,0-181,2-181,9 Finansutgifter/-inntekter 101,6 90,3 92,5 98,2 102,8 Netto driftsresultat -85,1-79,9-86,5-83,0-79,1 Driftsresultat i pst. av frie inntekter 4,50 3,95 4,25 4,07 3,87 Overføres til investeringsbudsjettet 40,0 71,5 74,0 76,0 78,0 Mva-komp til investeringsbudsj. til finansiering av investeringer **) 40,0 Avsetning disp. fond 5,0 8,4 12,5 7,0 1,1 (Innsparingskrav ifm. effektivisering) 8,1 11,9 13,7 (Disponert av fylkestinget (FT-73/12) 3,1 3,5 *) Opprinnelig budsjett 2013 **) Mva-kompensasjonen føres i investeringsregnskapet fra og med 2014 Vest-Agder fylkeskommune 7

11 Økonomiplan Investeringer Sum ramme ) Renteforutsetning 4,2 3,2 3,3 3,5 3,9 Mill. kr Utdanning Miljø- og klimatiltak i skolebygg 2,5 7,0 20,0 10,0 10,0 Mandal videregående skole prosjekt 229,3 128,0 82,0 6,6 Skolebruksplan i kristiansandsregionen 15,0 50,0 50,0 Øvrige skoleprosjekter overført fra ,4 Sum utdanning 131,9 89,0 41,6 60,0 60,0 Tannhelse Nye tannklinikker 0,6 3,0 1,0 2,0 1,0 Sum tannhelse 0,6 3,0 1,0 2,0 1,0 Regional Listerpakken 2) 36,8 35,0 90,0 34,8 Samferdselspakke I kristiansandsregionen 2) 211,5 160,0 20,0 10,0 10,0 Fv 45 i Sirdal 20,5 5,5 15,0 Øvrige veiinvesteringer 72,5 77,0 73,0 93,0 105,0 Sum regional 320,8 277,5 198,0 137,8 115,0 Sum fylkeskommunen 452,6 369,5 240,6 199,8 176,0 Finansiering: Mva-komp. 24,8 30,0 23,0 31,0 33,0 Mva-komp. bomp.fin. prosjekter 21,5 30,5 19,0 7,0 2,0 Bompenger mv. 3) 189,1 140,0 68,0 39,8 10,0 Driftsmidler 40,0 71,5 74,0 76,0 78,0 Bruk av disposisjonsfond 89,3 Salg av tomt Tangen 21,2 Lån i lånefondet 66,7 97,5 56,6 46,0 53,0 Sum finansiering 452,6 369,5 240,6 199,8 176,0 Avdrag 62,6 62,2 62,6 66,0 66,8 Total gjeld 1 319, , , , ,5 1) Budsjett 2013 er justert i forhold til prognose/finansiering per oktober ) Samlet økonomisk ramme er prisjustert til 2014-kroner, herunder også fylkeskommunens andel 3) Omfatter også tilskudd fra stat, kommuner og private utbyggere Vest-Agder fylkeskommune 8

12 Økonomiplan Hovedpunkter i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2014 Hovedmålet for regjeringens økonomiske politikk er en mer rettferdig fordeling og et arbeidsliv der alle kan delta. Regjeringen vil legge til rette for økt verdiskaping og utvikling i hele landet, innenfor rammer som sikrer kommende generasjoners muligheter til å dekke sine behov. Regjeringens politikk legger vekt på natur- og miljøhensyn, en langsiktig forvaltning av nasjonalformuen, et opprettholdbart pensjonssystem, et velfungerende næringsliv og en sterk offentlig sektor. En sunn og sterk kommuneøkonomi er en viktig forutsetning for et godt velferdstilbud. Det legges opp til en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2014 på 7,7 mrd. kr, eller 2 pst. Av den samlede inntektsveksten er 5,2 mrd. kr frie inntekter. Samferdselspolitikken skal gi effektivt, tilgjengelig, sikkert og miljøvennlig transportsystem. I Nasjonal transportplan (NTP) er det lagt til grunn en samlet planramme i perioden på 508 mrd kr. For 2014 foreslår regjeringen å bevilge til sammen 41 mrd. kr til NTPformål. Det er 7,5 mrd. kr mer enn i saldert budsjett Dette omfatter forslag om økte bevilgninger til riksvei og jernbane på til sammen 6 mrd. kr. Videre foreslås det bl.a. å øke bevilgningen til belønningsordningen for kollektivtransport med 272 mill. kr samt 500 mill. kr til fornying og opprusting av fylkesveier. Helseforetakene tilføres vel 2 mrd. kr slik at pasientbehandlingen kan økes med opp mot 2,3 pst. neste år. I tillegg styrkes helseforetakene med 250 mill. kr til IKT og medisinsk-teknisk utstyr og 100 mill. kr til forskning. Det legges til rette for tilsagn om tilskudd til 2000 heldøgns omsorgsplasser. Innsatsen til forskning og utvikling anslås til 28,9 mrd. kr. Det foreslås økte bevilgninger til bl.a. isgående forskningsfartøy, forskning i helseforetakene, internasjonale romprogrammer og EUs rammeprogram for forskning og innovasjon. Regjeringen vil opprette 400 nye studieplasser i 2014, øke utstyrsstipendet i videregående opplæring, samt legge opp til utvidelse av studiestøtten til elleve måneder og av foreldrestipendperioden til 49 uker. Det foreslås å øke bevilgningen til bygging av studentboliger med 100 mill. kr. Samfunnssikkerhet og beredskap prioriteres. Politiet styrkes med midler til bl.a. prosjektering av beredskapssenter, økt grunnberedskap og informasjonshåndtering og livvakttjeneste i PST. Satsingen på klima- og miljøtiltak videreføres. Regjeringen foreslår å videreføre det høye nivået på bistanden med 1 pst. av brutto nasjonalinntekt også i Kulturløftet oppfylles ved at 1 pst. av statsbudsjettets utgifter skal benyttes til kulturformål. I 2014 foreslås det å øke bevilgningene til oppfølging av Kulturløftet med 840 mill. kr. Regjeringens hovedprioriteringer i forslaget til statsbudsjett for 2014 er: Kommuneøkonomi Nasjonal transportplan Helse og omsorg Høyere utdanning og forskning Barn og unge Samfunnssikkerhet og beredskap Klima og miljø Bistand og internasjonalt engasjement Kultur Fornying av statlige tjenester Kommunesektorens inntekter i 2013 Det økonomiske opplegget i revidert nasjonalbudsjett 2013, anslo en økning i frie inntekter på 2,4 mrd. kr. I forslaget til statsbudsjett er skatteanslaget ytterligere oppjustert med 1,8 mrd. kr, hvorav 350 mill. kr fordeler seg til fylkeskommunene. Prisog kostnadsveksten i kommunesektoren i 2013 (deflatoren) er uendret i forhold til revidert nasjonalbudsjett 2013, på 3,0 pst. i revidert nasjonalbudsjett. Kommunesektorens merutgifter knyttet til den demografiske utviklingen anslås å bli 0,6 mrd. kr lavere enn lagt til grunn i statsbudsjettet for 2013, jf. beregninger foretatt av Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU). Vest-Agder fylkeskommune 9

13 Økonomiplan Kommunesektorens inntekter i 2014 Regjeringens budsjettforslag for 2014 viderefører de signaler som ble gitt i kommuneproposisjonen. I forslaget til statsbudsjett legges det opp til en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2014 på 7,7 mrd. kr, tilsvarende 2 pst. Av veksten er 5,2 mrd. kr frie inntekter (tilsvarende 1,7 pst.). Veksten er regnet fra anslått inntektsnivå i 2013 i revidert nasjonalbudsjett Veksten er 1,2 mrd. kr høyere enn øvre grense i det varslede vekstintervallet i Kommuneproposisjonen Veksten i frie inntekter foreslås fordelt med 4,3 mrd. kr til kommunene og 900 mill. kr til fylkeskommunene. Av veksten i frie inntekter er 500 mill. kr begrunnet med fornying og opprusting av fylkesveiene. Veksten i frie inntekter må videre ses i sammenheng med kommunesektorens anslåtte merutgifter knytet til befolkningsutviklingen. Av disse utgiftene antas 2,8 mrd. kr dekket innenfor de frie inntektene. Skattens andel av samlede inntekter anslås til om lag 40 pst. Dette utgjør om lag 48,9 pst. av frie inntekter i Den fylkeskommunale skattøre holdes uendret på 2,65 pst. I tillegg til realveksten i frie inntekter legger regjeringen til rette for en særskilt styrking av flere kommunale tjenesteområder. Under rentekompensasjonsordningen for skole- og svømmeanlegg foreslås en investeringsramme på 1 mrd. kr i Videre er det forslag om å øke fylkeskommunenes rammetilskudd med 98 mill. kr til innføring av rett til påbygging til generell studiekompetanse etter oppnådd fagbrev. Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til belønningsordningen for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk i byområdene med 272 mill. kr. Økte pensjonspremier og økte pensjonskostnader i 2014 Premiene som kommuner og fylkeskommuner betaler inn til pensjonsordningene, har de siste årene vært høyere enn de regnskapsmessige pensjonskostnadene. Det er flere faktorer som har trukket premienivået opp de siste årene. Hovedårsaken er høy lønnsvekst og lav rente. Det lave rentenivået var grunnlaget for Finanstilsynets reduksjon i den garanterte avkastningen i Dette økte sparekravet med om lag 12 pst. I tillegg har Finanstilsynet stilt krav om at pensjonsordningene må ta høyde for økt levealder. Innføring av økt levealder i beregningsforutsetningene vil øke nivået på løpende premier fra I tillegg stiller Finanstilsynet krav om at pensjonsavkastningene må oppkapitaliseres, for å sikre at allerede opptjente rettigheter har forsikringsmessig dekning for økt levealder. Dette vil også føre til økte premier så lenge oppkapitaliseringen foregår. Veksten i pensjonskostnadene de siste årene har vært jevn, og har sammenheng med at Kommunal- og regionaldepartementet siden 2008 årlig har strammet inn på forutsetningene for beregning av pensjonskostnadene. Det høye premienivået som følge av oppkapitaliseringen, vil sannsynligvis føre til at premien vil ligge på et høyere nivå enn pensjonskostnadene også i 2014, og kan medføre en ytterligere vekst i premieavviket. På denne bakgrunnen har departementet bestemt at beregningsforutsetningene for pensjon skal strammes ytterligere til, og dette fører isolert sett til økte pensjonskostnader i 2014, sammenliknet med Veksten i de regnskapsmessige pensjonskostnadene vil være ca. 1,75 mrd. kr høyere enn det som dekkes av den kommunale deflatoren. Lønnsveksten for 2014 er anslått til 3,5 pst. og prisveksten på varer til 2 pst. Dette gir en kommunal deflator på 3 pst. Vekst Vekt Lønnsvekst 3,5 pst. 2/3 Varepriser 2,0 pst. 1/3 Deflator 3,0 pst. 1 Statsbudsjettets konsekvens for Vest-Agder fylkeskommune Fylkeskommunen har to hovedinntektskilder; rammetilskudd og skatteinntekter. Inntektssystemet for fylkeskommunene har som formål å jevne ut fylkeskommunenes forutsetninger for å gi Vest-Agder fylkeskommune 10

14 Økonomiplan et likeverdig tjenestetilbud til innbyggerne. Ved fordeling av rammetilskuddet tas det hensyn til strukturelle ulikheter i fylkeskommunenes kostnader (utgiftsutjevning) og forskjeller i skatteinntektene (inntektsutjevning). Ramme-tilskuddet er primært et innbyggertilskudd. Ved beregning av innbyggertilskuddet og utgiftsutjevningen, skal befolkningstall per 1. juli 2013 legges til grunn. Utvikling i frie inntekter fra 2013 til 2014 Vest-Agder fylkeskommune anslås å få en nominell vekst i de frie inntektene på 5,2 pst. i 2014, i forhold til anslag på regnskap Dette er 1,2 prosentpoeng høyere enn landsgjennomsnittet på 4 pst. Anslag for lønns- og prisvekst er 3,0 pst., og korrigert for nye oppgaver betyr dette at det ligger en andel til realvekst i budsjettet for Veksten i de frie inntektene er beregnet å gi rom for å dekke kommunesektorens anslåtte samlede merutgifter knyttet til den demografiske utviklingen samt til økte lønns- og pensjonskostnader. Finansielle indikatorer Vest-Agder fylkeskommune hadde i 2011 et netto driftsresultat på 4,2 pst. av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet var 5,2 pst. Netto lånegjeld for fylkeskommunen var 7298 kr per innbygger. Landsgjennomsnittet lå på 7241 kr per innbygger. Lånegjelden i landets fylkeskommuner har økt betydelig de siste årene. Forslaget til statsbudsjett innebærer følgende nivå på frie inntekter for fylkeskommunen: Tall i mill. kr Innbyggertilskudd inkl. utgiftsutjevning 1 051,3 977,6 Skjønnstilskudd 9,1 9,1 Rammetilskudd 1 060,4 986,7 Skatteinntekter, inkl. inntektsutjevning 968,9 903,6 Sum frie inntekter 2 029, ,3 Vest-Agder fylkeskommunes budsjett for 2013 ble oppjustert med 9 mill. kr i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett. I forslaget til statsbudsjett økes anslaget for skatteinntekter ytterligere, og for Vest- Agder fylkeskommune vil inntektene øke med anslagsvis 12,4 mill. kr. Til sammen anslås nå frie inntekter for 2013 til 1 911,7 mill. kr. Det vedtatte budsjett for 2013 gjengis imidlertid over, da dette var utgangspunktet for budsjettfordelingen forrige år. Kommunal- og regionaldepartementets foreløpige beregninger gir en økning i frie inntekter på 138,7 mill. kr i forhold til opprinnelig budsjett for Av dette utgjør lønns- og prisvekst 56,7 mill. kr, dersom vi tar utgangspunkt i statsbudsjettets deflator på 3 pst. Øvrige endringer i budsjettet er kommentert under. Etter korrigeringer for endringer av enkeltområder i budsjettopplegget, har budsjettet fått en reell vekst på 23,3 mill. kr til dekning av demografikostnader, nye oppgaver og økte pensjonskostnader. I forhold til anslag på regnskap for 2013, utgjør økningen 1,9 mill. kr. Tilskudd med særskilt fordeling Innenfor inntektssystemet ligger det midler som ikke fordeles etter de øvrige kriterier, men som er gitt etter særskilt fordeling. Dette gjelder blant annet midler til ferje og vei i forbindelse med forvaltningsreformen, fagskole, trekk for elever i friskoler og nye satsinger. Fagskolene Ansvaret for fagskolene ble ved forvaltningsreformen overført til fylkeskommunene fra Midlene til disse skolene ble innlemmet i fylkeskommunenes rammetilskudd, med en særskilt fordeling. For Vest-Agder er beløpet til fagskoler i ,4 mill. kr. Når beløpet korrigeres for deflatoren, betyr det at rammen til fagskoler reelt sett er redusert med 1 mill. kr i forhold til Korreksjonsordningen for elever i statlige og private skoler Private skoler blir finansiert gjennom statlige tilskudd og egenbetaling fra elevene, mens fylkeskommunale skoler blir finansiert gjennom fylkeskommunenes frie inntekter. Hvert år blir samlet rammetilskudd til fylkeskommunene korrigert for endringen i tallet på elever i Vest-Agder fylkeskommune 11

15 Økonomiplan private og statlige skoler på landsbasis. Deretter blir midlene omfordelt mellom fylkeskommunene etter antall elever i statlige og private skoler. Som følge av at tallet på elever i frittstående og statlige skoler øker, blir rammetilskuddet til fylkeskommunene redusert. I 2014 er rammetilskuddet til Vest- Agder fylkeskommune redusert med 6,4 mill. kr som følge av dette. Dette er en endring (budsjettreduksjon) på 2,8 mill. i forhold til budsjettet for Rett til påbygging etter oppnådd fagbrev I Meld. St. 20 ( ) På rett vei Kvalitet og mangfold i fellesskolen ble det varslet at regjeringen tar sikte på å gi elever med fullført og bestått fag- og yrkesopplæring rett til påbygging til generell studiekompetanse. Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2014 å innføre en slik rett. Fylkeskommunene foreslås kompensert gjennom en økning i rammetilskuddet på 98 mill. kr for høsteffekten Helårsvirkningen av forslaget for fylkeskommunene er anslått til 235 mill. kr. Rammetilskuddet til Vest-Agder fylkeskommune er økt med 4,6 mill. kr til dette formålet i Endring av fordeling av midler i forbindelse med forvaltningsreformen Fordeling av midlene til drift og vedlikehold av veier oppdateres med det nyeste tallgrunnlaget fra Vegdirektoratets MOTIVmodell. Investeringsmidlene, samt styrkingen av frie inntekter med 1 mrd. kr i 2010, får også en ny fordeling. Disse midlene vil bli fordelt etter veilengde (overført ved forvaltningsreformen) vektet med 50 pst. og innbyggertall vektet med 50 pst. Omfordelingen har tilført Vest-Agder fylkeskommune 35,3 mill. kr, hvorav 21,7 mill. kr er investeringsmidler. Fornying og opprusting av fylkesveiene I Nasjonal transportplan ble det foreslått å styrke rammetilskuddet til fylkeskommunene for å bidra til at fylkeskommunene kan fornye og ruste opp fylkesveinettet. I forslag til statsbudsjett for 2014 er det satt av 500 mill. kr til formålet. Midlene fordeles forholdsmessig mellom fylkene på grunnlag av en kartlegging av forfallet på fylkesveinettet fra Statens vegvesen. Vest-Agder fylkeskommunes forholdsmessige andel av de nye midlene er 23,1 mill. kr. Belønningsordningen for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk i byområdene Regjeringen har som mål at veksten i persontransporten i storbyene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gående. Ved behandling av regjeringens klimamelding våren 2012 vedtok Stortinget at belønningsordningen for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk i byområdene skulle økes med 500 mill. kr i 2013 og 2014, hvorav 250 mill. kr i 2013 og 250 mill. kr i 2014, jf. Meld. St. 21 ( ) Norsk klimapolitikk og Innst. 390 S ( ). Regjeringen foreslår derfor å øke bevilgningen til belønningsordningen, slik at det totalt settes av 945,3 mill. kr til ordningen i I 2014 er det satt av 80 mill. kr i belønningsmidler til kristiansandsregionen. Rentekompensasjon for skole- og svømmeanlegg I statsbudsjettet for 2009 ble ordningen med rentekompensasjon for rehabilitering av og investering i skole- og svømmeanlegg utvidet med sikte på å innfase en investeringsramme på 15 mrd. kr over en åtteårsperiode. For 2014 foreslår regjeringen en investeringsramme på 1 mrd. kr med en budsjetteffekt på 20 mill. kr. Vest-Agder fylkeskommune har allerede benyttet seg av total investeringsramme for fylkeskommunen i denne ordningen. Tabellarisk oppsummering Tall i mill. kr Frie inntekter ,3 Lønns- og prisvekst 56,7 Redusert studenttall fagskole -1,0 Friskoler -2,6 Rett til påbygging etter fagbrev 4,6 Kompensasjon CO2-avgift 0,1 Omfordeling av veimidler forvaltningsreformen 13,2 Omfordeling investeringsmidler vei 21,6 Nye midler til opprusting av fylkesveier 23,1 Rest dekning av økte demografikostnader m.m. 23,3 Ramme ,3 Vest-Agder fylkeskommune 12

16 Økonomiplan Regional- og distriktspolitikk, programkategori 13.50, kap. 551, post 60 og 61 Fylkeskommunene prioriterer bruken av disse midlene innenfor rammen av nasjonale føringer og gjeldende retningslinjer i samråd med regionale partnerskap. Fylkeskommunene kan forvalte midlene selv, eller delegere forvaltningsansvaret til andre aktører, som kommuner, regionråd, Innovasjon Norge, SIVA og Forskningsrådet. Fylkeskommunene oppfordres til å prioritere kvinner, unge og innvandrere, og til å sette måltall for kvinneandelen innenfor forvaltningen av bedriftsrettede midler og tiltak. Fylkeskommunene kan blant annet finansiere kompetanseheving og tilretteleggende tiltak for næringslivet. Fylkeskommunene skal sikre at midlene forvaltes i tråd med forskriften og retningslinjene for postene, også i de tilfeller hvor hele eller deler av forvaltningen er delegert til andre aktører. Fylkeskommunene skal ha systemer, rutiner og tiltak som skal forebygge, avdekke og korrigere feil og mangler ved tilskuddsforvaltningen. For å styrke fylkeskommunenes internkontroll, har departementet støttet et nettverk for fylkeskommuner som en del av KSprosjektet Styrket kommunal internkontroll. Vest-Agder fylkeskommune har deltatt i dette samarbeidet. Regjeringen foreslår en bevilgning til Vest- Agder på 42,39 mill. kr (32,2 mill. kr i 2013) til regional utvikling på kapittel 551, post 60. Fylkeskommunen får tildelt kompensasjonsmidler for regionalt differensiert arbeidsgiveravgift på kapittel 551, post 61 Næringsrettede midler til regional utvikling. Midlene blir fordelt i første kvartal 2014 når departementet har beregnet den fylkesvise kostnadsøkningen. Rammen for 2013 ligger til grunn i budsjettet. Langtidsbudsjettet Tall i mill. kr Sum inntekter , , , ,4 Sum utgifter 1 998, , , ,1 Brutto driftsresultat Hovedtrekk Langtidsbudsjettet er fremlagt i 2014-priser. Budsjettet er gjort opp med et driftsresultat i perioden i balanse. 300 mill. kr av driftsmidlene overføres i perioden til investeringsbudsjettet for finansiering av investeringer. Fylkeskommunen har ingen akkumulerte underskudd fra tidligere år. Inntekter -170,1-179,0-181,2-181,9 Netto finans 90,3 92,5 98,2 102,8 Netto driftsresultat -79,9-86,5-83,0-79,1 Finansiering av investering 71,5 74,0 76,0 78,0 Årets resultat -8,4-12,5-7,0-1,1 Avsatt fond 8,4 12,5 7,0 1,1 Frie inntekter Fylkeskommunens frie inntekter består av rammetilskudd og skatt. Nivået på de frie inntektene legges i statsbudsjettet, og fylkesrådmannens budsjettforslag er basert på dette. I økonomiplanperioden er det lagt inn forutsetning om realvekst på 50 mill. kr per år for fylkeskommunene. Konsesjonskraftinntekter Fylkeskommunen har rettigheter til konsesjonskraft, og inngår i et samarbeid om forvalting av denne med flere kommuner i fylket via Sørlandsgruppen. Ishavskraft AS overtok i 2012 denne forvaltningen, og avtalen er videreført også for 2014 (opsjon). I løpet av våren 2014 vil forvaltningsoppdraget bli konkurranseutsatt, med oppstart fra 1. januar I september 2013 ble det inngått avtale om leveranse av konsesjonskraft fra Sirdal kommune og fylkeskommunen til Eramet Norway AS i Kvinesdal fra 1. juli Denne avtalen gjelder frem til 1. juli Det er per oktober 2013 ennå ikke etablert Vest-Agder fylkeskommune 13

17 Økonomiplan noen avtale for leveranse av konsesjonskraft fra Kvinesdal kommune til samme selskap. For å sikre seg mot usikkerhet i energimarked, justering av tildelte volumer, og uttak av alminnelig forbruk i berørte kommuner, anbefaler fylkesrådmannen at det etableres et ubundet driftsfond i 2014 (konsesjonskraftfond). Endring i volumer vil kunne skje med etteroppgjør flere år tilbake i tid, og prosessene knyttet til endelig vedtak går over flere år og rettsinstanser. Fylkesrådmannen anbefaler, ut fra størrelser på fylkeskommunens tildelte volumer, at konsesjonskraftfondet bør være på 50 mill. kr. Målsettingen er at dette kan realiseres innen år For å sikre seg denne at målsetningen nås, foreslår fylkesrådmannen at det budsjetteres med 25 mill. kr i konsesjonskraftinntekter i Dette innebærer en inntektsøkning på 7 mill. kr fra Fra 2015 og resten av økonomiplanperioden budsjetteres det med 30 mill. kr i årlige konsesjonskraftinntekter. Fylkesrådmannen vil rapportere løpende på utviklingen av disse inntektene, og vedtak om avsetning til konsesjonskraftfond foretas i forbindelse med årsavslutningen. Rentekompensasjonsordning for skole- og svømmeanlegg samt transporttiltak Fylkeskommunen har utnyttet dagens rentekompensasjonsordninger for skolebygg og transporttiltak fullt ut. Det åpnes ikke for nye låneopptak innenfor transporttiltak i 2014, da økt investeringsramme er innarbeidet i rammetilskuddet for Driftsutgifter I fylkesrådmannens forslag til økonomiplan, er driftsbudsjettet til avdelinger og driftsenheter nettobudsjettert, dvs. at budsjettbeløpene er redusert for brukerbetalinger, øremerkede statlige tilskudd samt mva. Bruttobudsjettene spesifiseres i fordelt årsbudsjett. Økonomiplanen legges frem i 2014-kr. Investeringer Tall i mill. kr Utdanning 89,0 41,6 60,0 60,0 Fylkesvei 277,5 198,0 137,8 115,0 Tannhelse 3,0 1,0 2,0 1,0 Sum 369,5 240,6 199,8 176,0 Investeringsutgiftene finansieres gjennom låneopptak, momskompensasjon, bompenger, tilskudd samt overføringer fra driftsregnskapet Kalkylene i økonomiplanen viser beregning av totalrammen for det enkelte prosjekt, basert på faktisk påløpt prisstigning, samt prognose for prisvekst frem til prosjektets avslutning. Løpende moms-kompensasjon på budsjetterte investeringer regnskapsføres fra 2014 i investeringsregnskapet, og skal brukes til å finansiere investeringer. Samlet er denne beregnet til 165,5 mill. kr i perioden. Av disse midlene utgjør 58 mill. kr moms-kompensasjon på bompengefinansierte prosjekter. Samlet er det for 2014 budsjettert med 10 mill. kr i kompensasjon på de gjeldende lånerammene. Kompensasjonen beregnes på grunnlag av et serielån med den til enhver tid gjeldende flytende rente i Husbanken med 20 års løpetid inkl. fem års avdragsfri periode. Dette vil innebære at kompensasjonen vil bli redusert utover i perioden. Vest-Agder fylkeskommune 14

18 Økonomiplan Finans Fylkeskommunens innlån vil i tidsrommet 2013 til 2014 øke med rundt 1,3 pst., fra 1338 mill. kr. til 1355 mill. kr. Innen samferdsel belaster investeringer i Listerpakken, Samferdselspakke 1 i Kristiansandsregionen, Fv 45 i Sirdal og øvrige veiinvesteringer, regnskapet i Innen utdanning er det Mandal videregående skole, som utgjør den største lånefinansierte investeringen i I tillegg videreføres prosjektet Miljø- og klimatiltak i skolebygg. Tannhelse flytter inn i ny tannklinikk på Rona. Låneopptaket er i 2014 beregnet til å utgjøre omlag 97,5 mill. kr. Innlån, renter og avdrag i mill. kr. mill. kr År Langsiktig gjeld Renter og avdrag 97,5 mill. kr, dvs. vesentlig høyere låneopptak enn avdrag på gjeld. Dette planlegges redusert i resten av økonomiplanperioden, slik at en ikke risikerer økende lånegjeld. På grunn av økt rammetilskudd til veiinvesteringer, dekkes en økt del av investeringene av driftsmidler. Bompengefinansieringen er sterkt avtakende i perioden. Gjeldsbelastningen er definert som andel langsiktig gjeld målt mot fylkeskommunens brutto inntekter. Nøkkeltallet gir uttrykk for gjeldens belastning på fylkeskommunens drift. For årene er gjeldsbelastningen beregnet ut fra historiske regnskapstall. Gjeldsbelastning i pst Gjeldsgrad i pst Figuren over viser utviklingen av lånegjeld sammen med rente- og avdragsutgifter i perioden Det er forutsatt et rentenivå på 3,2 pst. i 2014 og en svak økning de etterfølgende år. Budsjettert rente ligger noe over nåværende rentemarked. Dette skyldes at en del av lånegjelden er bundet til eldre fastrenteavtaler. Rente- og avdragsutgiftene vil under de forutsetninger som er tatt mht. investerings- og rentenivå, øke fra 113 mill. kr i 2014 til 114 mill. kr i Gjeldsbelastningen har i de siste årene vært stabil. På lang sikt er det budsjettert med stabil lånegjeld, noe som vil gi svakt redusert gjeldsgrad. Lån i lånefondet har en topp i 2014, hvor det er budsjettert med Fylkeskommunen holder seg godt innenfor kommunelovens bestemmelser om maksimal avdragstid. Andelen flytende lån utgjør 39 pst. av porteføljen. Rentenivået har i 2013 vært noe synkende før sommeren, men har steget noe i høst. Finansmarkedet forventer stabilt rentenivå fremover, men med en usikkerhet om at rentenivået etter hvert er stigende. Likviditetsutvikling Fylkeskommunens likviditetsbeholdning består av konsernkonto i bank og andre kortsiktige plasseringer i rentemarkedet. Fylkeskommunen har ingen langsiktige plasseringer. Vest-Agder fylkeskommune 15

19 Økonomiplan Likviditeten i 2013 har vært tilfredsstillende. Med store utbetalinger ved årets begynnelse og tidlig høst, er det nødvendig å ha en viss størrelse på likviditetsbeholdningen. Konsernkontoen ligger per utgangen av september 2013 på 93,6 mill. kr. Overskuddslikviditeten i bank har gjennom året gitt en gjennomsnittlig avkastning på om lag 1,7 pst. I tillegg har fylkeskommunen plassert 100 mill. kr på kapitalkonto, med bindingstid frem til januar Renteavkastningen på kapitalkonto er 3,2 pst. omregnet til årsrente. Beholdningen av finansielle omløpsmidler er plassert hos fylkeskommunens finansforvalter og ligger på om lag 221 mill. kr. Den består av obligasjoner i norske banker og i pengemarkedsfond. Gjennom året foretas justeringer mellom hva slags fond og obligasjoner finansielle omløpsmidler er plassert i. Likviditetsbeholdningen kan innløses til likvide midler uten risiko for betydelige tap. Den mer langsiktige likviditeten hos forvalter har siste 12 måneder gitt en renteavkastning på 2,83 pst. Likviditetsutviklingen er vanskelig å anslå, fordi betalingsstrømmene kan ha store tilfeldige variasjoner. Det forventes en nedgang i likvide midler de kommende måneder, grunnet utbetalinger til planlagte investeringsprosjekter. Utbetalingene er erfaringsmessig høyere enn innbetalingene i årets siste måneder. Vest-Agder fylkeskommune 16

20 Økonomiplan Utviklingstrekk i Vest-Agder I det følgende beskrives noen generelle utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på ulike samfunnsområder. Avsnittet er organisert etter målene i Regionplan Agder 2020, som legges til grunn for regionale organers virksomhet og for kommunal og statlig planlegging og virksomhet i regionen. Klima: Høye mål lave utslipp Klimagassutslippene avtar nasjonalt Klimagassutslippene i Norge gikk i 2012 ned for andre år på rad etter en økning i Lavere utslipp fra gasskraftverk som har vært kjørt lite, har bidratt mest til nedgangen, ifølge foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Totalt ble det sluppet ut 52,9 mill. tonn klimagasser fra norsk territorium i Det tilsvarer en nedgang på 0,8 pst. fra året før. Fra har utslippene økt med 5,1 pst. På fylkesnivå foreligger utslippstallene bare frem til Dette gjør det dessverre umulig å følge med utviklingen av denne sentrale klimaindikatoren regionalt. men det brukes mer energi Fra 2011 til 2012 gikk energiforbruket i Norge opp med 3 pst. Oppgangen har i følge SSB sammenheng med kaldere temperaturer i 2012, mens det var rekordvarme året før. Innenfor industrien har energiforbruket ifølge foreløpige tall holdt seg stabilt sammenlignet med året før. Innenfor innenlands forbruk inkludert råstoff, har transportsektoren økt med 2,3 pst., mens andre sektorer har økt med 6,2 pst. Forbruk av bensin har hatt en nedadgående trend de siste årene, og nedgangen fortsatte i 2012 (ca. 7 pst. lavere forbruk enn året før). Det var en viss oppgang i bruk av diesel og marine gassoljer, mens forbruket av naturgass hadde en nedgang fra 2011 til Det totale energiforbruket i Norge endte i 2012 på 220 Twh. Vest-Agder fylkeskommune 17 Det gode livet: Agder for alle Befolkningen i Vest-Agder vokser saktere enn i landet forøvrig Ved inngangen til 2013 var Vest-Agders befolkning på personer. Befolkningen har økt med 2029 innbyggere fra 2012, noe som tilsvarer en økning på 1,2 pst. Dette er mindre enn for landsgjennomsnittet, som lå på 1,3 pst. i samme periode. Gjennomsnittsveksten over de siste ti år har vært omtrent lik i Vest-Agder som på landsbasis. Vest-Agder har i flere år hatt en negativ innenlands nettoinnflytting, og det samme gjelder i Antall innenlandske innflyttere har riktignok økt fra år til år, men antall utflyttere har hele tiden vært større. Dette skyldes særlig høy netto utflytting av mennesker mellom 20 og 29 år, spesielt de som tar høyere utdanning. At nettoflyttingen i alt for Vest-Agder fortsatt er positiv, skyldes innvandring fra utlandet, som fortsatt er på et høyt nivå. Nettoinnvandring til Vest-Agder i 2012 var på 1325 personer. Innvandring fra utlandet er den viktigste drivkraften bak befolkningsutviklingen og utgjør nesten to tredjedeler av befolkningsveksten i fylket. De fleste innvandrere er i aldersgruppen år. Per 1. januar 2013 bodde det innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Vest-Agder, noe som tilsvarer en andel på 12,4 pst. av befolkningen. De fleste har bakgrunn fra Asia eller Øst-Europa. Vest-Agder har en noe yngre befolkning enn landsgjennomsnittet, med en høyere andel i aldersgruppene under 19 år og en lavere andel eldre over 66 år. Figuren nedenfor viser forventet utvikling i befolkningen i ulike aldersgrupper, målt med en indeks som setter folketallet i 2012 lik 100. Det er aldersgruppen 67 år og eldre som vil vokse sterkest frem mot De andre aldersgruppene vil ifølge prognosen ikke oppleve den samme veksten, mens aldersgruppen år vil synke. Totalt betyr denne utviklingen at andelen eldre i befolkningen vil øke de kommende år.

21 Økonomiplan Befolkningskonsentrasjon i kristiansandsregionen To tredjedeler av befolkningen i fylket bor i Kristiansand og de omliggende kommunene Vennesla, Søgne og Songdalen. Befolkningen er i økende grad konsentrert i og omkring Kristiansand over de siste tiårene. Det er bare i fylkene Sør- Trøndelag og Hordaland, befolkningen i enda større grad er konsentrert i og rundt den største kommunen. Befolkningsprognose Indeks år år år 67 og eldre Sum alle aldersgrupper Kilde: SSB, Panda, egne beregninger Fortsatt nedgang i yrkesdeltakelsen Andel sysselsatte år av alle i denne aldersgruppen (pst.) Kilde: SSB, PANDA, egne beregninger Andelen sysselsatte i Vest-Agder av alle i aldersgruppen år, var på 67 pst. i Dette var en nedgang for fjerde år på rad. I absolutte tall har antallet sysselsatte riktignok steget med 632 personer fra 2011 til 2012, men sett i forhold til befolkningsveksten var dette ikke nok til å øke andelen sysselsatte. Yrkesdeltakelsen i Vest-Agder er omtrent ett prosentpoeng lavere enn landsgjennomsnittet. Nedgangen i andel sysselsatte registreres i 2012 hovedsakelig for de under 30 år og særlig for aldersgruppen 15 til 24 år. Arbeidsledigheten i Vest-Agder var ved utgangen av juli 2013 på 2,9 pst. og dermed rett over landsgjennomsnittet (2,8 pst.). Arbeidsledigheten er høyest i Songdalen kommune med 3,6 pst. og lavest i Sirdal kommune med 0,8 pst. Det var ved slutten av juli 2666 helt arbeidsledige i Vest-Agder, mot 2527 ved slutten av august i Vest-Agder har tradisjonelt en betydelig høyere andel sysselsatte innen industri enn landsgjennomsnittet (13,9 mot 8,9 pst.). Også i bygg og anlegg er andelen sysselsatte høyere. Denne sektoren har opplevd den sterkeste sysselsettingsveksten siden På den annen side er det relativt få som jobber i forretningsmessig tjenesteyting. Vest-Agder fylkeskommune 18

22 Økonomiplan Levekår og folkehelse: Ikke alt bare svart I et globalt perspektiv har befolkningen i Norge, inkludert Vest-Agder, god helse og gode levekår. Levealderen øker, dødelighet som følge av smittsomme sykdommer er redusert, mens flere dør av hjerte- og karsykdommer, kreft og andre sykdommer som ikke skyldes smitte. Et annet trekk i den globale og nasjonale utviklingen er at risikofaktorene som styrer det store dødsårsakene er de samme for de aller fleste land og regioner. Ledende risikofaktorer for 2010 er høyt blodtrykk, røyking, høyt alkoholinntak, ugunstig kosthold, overvekt eller fedme, fysisk inaktivitet og luftforurensning. Parallelt med utviklingen i helse og levealder har det skjedd gjennomgripende endringer i det norske samfunnet som påvirker livsbetingelsene. Vi lever i dag i et samfunn med større kulturelt, religiøst og etnisk mangfold. Andelen i befolkningen som tar høyere utdanning øker, arbeidslivet er mer kompetansebasert, og bosettingsmønsteret er i endring. Selv om alle grupper i befolkningen har fått bedre helse, er sosiale helseforskjeller fremdeles en utfordring. Grupper med lang utdanning og høy inntekt har den beste utvikling i levekår og helse. For Vest- Agder spesielt viser folkehelseinstituttets folkehelseprofil for 2013, at andelen uføretrygdede under 45 år er høyere enn landsnivået. I 2012 var andelen åringer som er uføre eller på arbeidsavklaringspenger nesten 6 pst. (mot under 5 pst. for Norge). Høyest er denne andelen i Linesnesregionen med over 7 pst. Folkehelseprofilen viser videre at andelen med psykiske symptomer og lidelser, samt plager og sykdommer knyttet til muskel- og skjelettsystemet ser ut til å være mer utbredt i Vest-Agder enn i landet som helhet. Andelen barn med enslig forsørger er lavere enn i landet som helhet, og fylket er ikke forskjellig fra landet som helhet når det gjelder andelen personer i husholdninger med lav inntekt. Overvekt er ikke forskjellig fra landet som helhet, andelen personer med type 2-diabetes ser ut til å være lavere enn landsnivået, og hjerte- og karsykdom er mindre utbredt enn landsgjennomsnittet. Likestilling: Bred og langsiktig innsats trengs Regionplan Agder 2020 har som mål at: "Gjennom systematisk og langsiktig samhandling skal Agder bli et likestilt samfunn med gode levekår som inkluderer alle sørlendinger i det gode liv. Mangfold skal være en styrke for landsdelen." Tidligere ble likestilling hovedsakelig definert som likestilling mellom kvinner og menn. I dag snakker vi også om likestilling mellom personer med ulik etnisk bakgrunn, funksjonsevne, seksuell orientering, alder eller sosial bakgrunn. Sammen med Aust-Agder fylkeskommune er Vest-Agder fylkeskommune godt i gang med et systematisk og bredt likestillingsarbeid. Høsten 2013 mangler vi et oppdatert kunnskapsgrunnlag for å si noe om likstillingsutviklingen på Agder. Statistisk sentralbyrås indikatorer for kjønnslikestilling for 2012 er ikke publisert ennå, og Likestillingsmonitor Agder 2011, som bygde på SSB-data fra er foreløpig ikke blitt oppdatert. SSBs indikatorer for 2011 viste at det regionale mønsteret holdt seg stabilt, det vil si at Vest-Agder har utfordringer på flere områder. Vest-Agder er for eksempel det fylket i landet som har den høyeste andelen sysselsatte kvinner som jobber deltid (45,6 mot 35,5 pst. i hele landet). Dette har naturlig nok konsekvenser for kvinnenes inntekt, der Vest-Agder ligger på nest siste plass i Norge. Fylket ligger i tillegg på nest siste plass når det gjelder kvinneandel blant kommunestyrerepresentanter og helt på jumboplassen med hensyn til andel kvinnelige fylkestingsrepresentanter. Storbyene skårer generelt høyere på likestillingsindikatorene, og i Vest-Agder er Kristiansand kommune mer likestilt enn andre kommuner i fylket. Likevel ligger Kristiansand (sammen med Stavanger) lavt på indikatorene deltidsarbeid og inntekt, sammenlignet med andre storbyer i landet. Kristiansand skårer også Vest-Agder fylkeskommune 19

23 Økonomiplan vesentlig lavere enn de andre byene når det gjelder kjønnsfordeling av representanter i kommunestyret. NOU 2012:15 Politikk for likestilling, drøfter regionale forskjeller på bakgrunn av SSBs indikatorer, og behandler Agder og Rogaland under ett fordi det er tydelige fellestrekk. I tillegg til større kjønnsforskjeller i arbeidstid, inntekt og politisk deltakelse, sammenliknet med andre regioner og hele landet, viser NOUen til større segregering i arbeidsmarkedet, lavere kvinneandel blant ledere og noe lavere andel barn i barnehage på Agder og i Rogaland. I forbindelse med utarbeidelse av Regional plan for likestilling, inkludering og mangfold (LIM-planen) blir utrednings- og forskningsbehovet på likestillingsfeltet vurdert. Forslaget til planprogram påpeker at det er viktig å ha oppdatert kunnskapsbase og statistikk om kjønnslikestilling, at vi trenger mer kunnskap om innvandreres levekår og stilling i arbeidslivet i regionen, og at det er lite forskning på hvordan lesbiske, homofile, bilifile og transpersoner opplever sørlandslivet. Utdanning: Verdiskaping bygd på kunnskap Utdanningsnivået øker, men ligger under landsgjennomsnittet Tabellen nedenfor viser en oversikt over høyeste fullførte utdanning i Vest-Agders befolkning over 16 år. Vi ser en økning i andelen av befolkningen som har universitets- og høgskoleutdanning som høyest fullført utdanning. Likevel ligger Vest-Agder under landsgjennomsnittet, og avstanden er økende, fordi utdanningsnivået i landet som helhet øker raskere enn i Vest-Agder. 72 pst. fullfører videregående skole Vest-Agder ligger over landsgjennomsnitt når det gjelder gjennomføring av videregående opplæring, og utviklingen viser en positiv tendens. 71,8 pst. av elevene fullførte og besto videregående opplæring i løpet av fem år, mens landsgjennomsnittet er på 69,3 pst. Flere studerer på UiA Universitetet i Agder har fortsatt økende studenttall. Beregnet i heltidsekvivalenter var det per 1. oktober 2012 til sammen 9292 studenter på UiA fordelt på de to campusene i Kristiansand og Grimstad. Dette var en økning på 2,7 pst. i forhold til året før. Målt i antall studenter er økonomi/ samfunnsvitenskap, og teknologi/realfag de største fakultetene, og sistnevnte har hatt den desidert største økningen i antall studenter siden UiA fikk universitetsstatus i 2007 (+ 60,5 pst.). Antall årsverk på UiA er nå 958, en økning på 4,3 pst. i forhold til I tillegg til UiA har Vest-Agder ytterlige tre utdanningsinstitusjoner på høyere nivå som er NOKUT-akkrediterte; de tre private høyskolene Ansgar Teologiske Høgskole, NLA Mediehøgskolen Gimlekollen, og BI Kristiansand, som alle sammen er lokalisert i Kristiansand. Sistnevnte har besluttet å legge ned sitt studiested i Kristiansand fra høsten 2015 og tar ikke opp 1. års heltidsstudenter lenger. Utdanningsnivå (tall i prosent av personer over 16 år) Vest-Agder fylkeskommune 20 Vest-Agder Norge Grunnskolenivå 28,1 27,7 27,4 29,1 28,6 28,2 Videregåendeskole-nivå 46,4 46,2 45,9 42,6 42,3 42,0 Universitets- og høgskolenivå kort 20,6 20,9 21,2 21,3 21,7 22,1 Universitets- og høgskolenivå lang 5,0 5,2 5,4 7,1 7,4 7,7 Kilde: SSB *Lang universitets- og høgskolenivå tilsvarer mer enn fire års utdanning

24 Økonomiplan Lav FoU-aktivitet Sentrale forsknings- og utviklings-(fou) aktører i Vest-Agder er Universitetet i Agder, Agderforskning (som er ett av tolv regionale forskningsinstitutter i Norge) og Sørlandet sykehus HF. I tillegg har vi Teknova som jobber målrettet med godkjenning som teknisk-industrielt forskningsinstitutt hos Norges forskningsråd. Agder er en landsdel med relativt lav FoUaktivitet. Bare litt over 2 pst. av landets FoU-aktivitet foregår i de to Agder-fylkene. Det er bare FoU-regionen Innlandet (Hedmark og Oppland) som har enda lavere FoU-aktivitet. Agder sliter i tillegg med å tiltrekke seg bevilgninger fra Norges Forskningsråd. I 2011 utgjorde Vest-Agders andel av disse midler bare 0,7 pst. Dette er ikke så overraskende når Agder (sammen med Hedmark og Oppland) er den landsdelen med færrest forskere, og det ikke finnes et forskningssenter under Forskningsrådets senterordninger i landsdelen. Man kan imidlertid konstatere en positiv utvikling. Mellom 2007 og 2011 har Vest- Agder hatt 21 pst. økning i bevilgninger fra Norges Forskningsråd (landsgjennomsnittet var på + 16 pst.). Karakteristisk for Agder er at det er næringslivet som står for den desidert høyeste andelen av FoU-aktivitet (63 pst.). Det meste av FoU-aktiviteten foregår innenfor kjemisk industri. I tillegg er det noe FoU innenfor teknologibasert næringsliv og IKT-næringen. Antall sysselsatte innen FoU i Vest-Agder har mellom 2010 og 2012 økt med 152. Dette tilsvarer en tredobling i løpet av et par år. Ingen andre fylker er i nærheten av denne veksten. Det har blitt et tettere samarbeid mellom næringslivet og akademia de siste årene når det gjelder forskning og utvikling i regionen. Program som Virkemidler for regional FoU og innovasjon (VRI) og Regionale forskningsfond skal støtte denne utviklingen og bidra til økt innovasjon og verdiskaping i regionalt næringsliv, offentlig virksomhet og akademia. Industrifylket med sterke klynger Vest-Agder er et av landets største industrifylker, og industrien sysselsetter mer enn personer. Bare Møre og Romsdal har en høyere andel industriarbeidsplasser (15,3 pst.) av alle arbeidsplasser enn Vest-Agder (14,2 pst.). Antall industriarbeidsplasser i Vest-Agder har imidlertid gått ned med 1,6 pst. mellom 2010 og Størst nedgang i det tidsrommet var det innen treforedling (- 84 pst., tilsvarende 113 arbeidsplasser). Leverandørindustrien til olje- og gassnæringer har de siste ti årene utviklet seg til å bli den helt dominerende næringen. Oljeteknologibedriftene på Sørlandet er organisert i NCE NODE, og står i dag for to tredjedeler av landsdelens samlede omsetning. De 57 bedriftene i NODE-klyngen har i 2013 rundt ansatte. Ordrereserven er på rundt 100 milliarder kr, og omsetningen forventes for 2013 å ligge på drøye 45 milliarder. Bedriftene er teknologitunge og har markert seg ved å være verdensledende på sine områder. Markedet er hele verden, og klyngen har opptil 90 pst. av det globale drillingmarkedet. Prosessindustrien utgjør den andre store industriklyngen i regionen. 9 bedrifter fra denne bransjen er organisert i Eydenettverket. Samlet har disse en årlig omsetning på omkring 10 milliarder kr og ca ansatte. En stor analyse gjennomført av Agderforskning (Rapporten Krise, omstilling og vekst) viste at landsdelens næringsliv samlet sett har klart seg rimelig bra gjennom finanskrisen og de etterfølgende årene med global lavkonjunktur. Fra 2006 til 2011 har det vært en relativt sterk vekst i de samlede driftsinntektene og en betydelig økning i antall ansatte i de undersøkte bedriftene. Samtidig er det betydelige forskjeller mellom bransjene. De bransjene som klarte seg best i den undersøkte perioden Vest-Agder fylkeskommune 21

25 Økonomiplan var den olje- og gassrelaterte næringen og IKT, mens andre store bransjer som bygg og anlegg, mekanisk industri, prosessindustri og sjøfart er under press, og har hatt sterkt fallende lønnsomhet fra 2006 til Eksportintensiv region Sørlandet er en eksportrettet industriregion, og Vest-Agder er Norges viktigste eksportfylke for bearbeidede industrivarer som maskiner, metaller og instrumenter. Industribedriftene står for 98 pst. av eksporten fra fylket. Store eksportbedrifter er National Oilwell Varco, Glencore/Xstrata Nikkelverk, Aker Solutions og Alcoa Lista. Ved utgangen av 2012 tilsvarte eksporten 26,3 milliarder kr. Vest-Agder er også en gründerregion. Antall nyregistrerte foretak i forhold til folketallet, ligger fortsatt høyt i forhold til landet for øvrig. I 2012 ble 1894 nye foretak registrert i Vest-Agder, og til sammen fantes det ved utgangen av registrerte foretak. Kommunikasjon: De viktige veivalgene Moderat økning i pendling på Agder I følge Statens vegvesens vegtrafikkindeks har veitrafikken i Vest-Agder økt med 2 pst. i Veksten var dermed høyere enn på landsbasis (+ 1,7 pst.). Åpningen av firefeltsveien mellom Kristiansand og Grimstad i september 2009, har i stor grad forandret pendlingsmønsteret på Agder. Frem til 2007 hadde Vest-Agder en negativ nettoinnpendling, i 2008 var saldoen null, og siden 2009 har det vært en positiv nettoinnpendling. I 2011 hadde Vest- Agder en nettoinn-pendling på 175 personer. Det er ikke overraskende at Kristiansand har den høyeste nettoinnpendlingen av alle kommuner i fylket (9239 i 2011). Bortsett fra Kristiansand er det bare Åseral (187), Sirdal (36) og Lyngdal (10) som har positiv nettoinnpendling. Den største nettoutpendlingen har Vennesla (-2482). I 2012 ble sju personer drept i veitrafikkulykker i Vest-Agder. Dette var én person mer enn i 2011, men bare halvparten så mange som i årene Antall skadde i 2012 var med 301 personer nesten uforandret i forhold til året før. Moderat passasjervekst på Sørlandsbanen Antall påstigninger på Sørlandsbanen (Regiontog - Oslo-Kristiansand/Stavanger) økte med nesten 3 pst. fra i 2011 til i Når man ser på utviklingen de siste tre år, har Sørlandsbanen en lavere passasjervekst enn gjennomsnitt for alle togstrekninger i landet. Sørlandsbanen har fortsatt utfordringer når det gjelder punktlighet. Punktligheten har steget litt i forhold til den svært dårlige prestasjonen i 2010 (75 pst.) og lå på 77 pst. i Det er imidlertid langt fra punktlighetsgraden som Sørlandsbanen hadde i 2005 (88 pst.). Flere reiser kollektivt I 2012 økte antall passasjerer på Agder Kollektivtrafikks (AKT) ruter med 1,4 pst. sammenlignet med året før. Økningen fortsatte også i første halvår 2013 (+ 3,3 pst.). Det er især Bussmetroen i Kristiansand og Sørlandsruta som står for denne positive utviklingen. Ytterligere passasjervekst for Kjevik lufthavn Antallet passasjerer som reiser til og fra Kristiansand lufthavn Kjevik gikk opp med 8,6 pst. i 2012 i forhold til året før. Til sammenligning utgjorde passasjerveksten på landsbasis 5,8 pst. Kjevik vokste både med hensyn til innenlandske og utenlandske flyginger, og passerte én million passasjer i Utviklingen i godstrafikken fra Kjevik var derimot negativ. I 2012 ble det transportert 281 tonn gods til og fra Kjevik, en nedgang på 51 tonn (- 15,4 pst.) i forhold til året før. Vest-Agder fylkeskommune 22

26 Økonomiplan Havner: Nedgang i godstrafikken Kristiansand havn er landets nest største ferjeknutepunkt, målt i antall passasjerer til og fra utlandet. Passasjerøkningen fortsatt også i 2012, med 2,6 pst. i forhold til Til sammen 1,3 mill. passasjerer reiste med et av de to selskapene som betjener ruten Kristiansand-Hirtshals. I 2012 kom to havner i Vest-Agder inn i SSBs havnestatistikk for første gang: Søgne og Lyngdal. Kristiansand havn er fylkets desidert største, med en samlet godsmengde på 1,8 mill. tonn i 2012, en økning på 4,5 pst. sammenlignet med året før. Godsmengden økte mest i Mandal havn (+ 16,5 pst.), mens Farsund og særlig Kvinesdal hadde en nedgang. Samlet avtok godsmengden i de sju godshavnene i Vest-Agder med nesten 19 pst. i 2012, mens det totalt for alle havner i landet var en økning på 3,5 pst. Under landsgjennomsnittet på bredbånd Andelen private husholdninger som har bredbånd fortsetter å øke raskt, men ifølge nye tall fra SSBs internettmåling ligger Vest-Agder under landsgjennomsnittet når det gjelder bredbåndsdekning. 72,1 pst. av husholdene i Vest-Agder har bredbånd, mot 76,8 pst. i hele landet. Kultur: Opplevelser for livet Vest-Agder har et rikt og mangfoldig kultur- og idrettsliv, både innenfor frivillig sektor og innenfor de profesjonelle miljøene og institusjonene. Etablering og utvikling av flere kulturhus rundt om i fylket de siste årene, har vært styrkende for alle områder av kulturlivet. Dette merkes også på aktiviteter, tilbud og publikumstilstrømning. I Årsrapporten til Kilden Teater- og Konserthus for 2012 ser vi at publikumsbesøket det første driftsår har vært på Flere profesjonelle utøvere og kunstfelt utenfor institusjonene danner nettverk og kompetansesentre, som igjen bidrar til økt profesjonalitet og økt aktivitet. Gode eksempler på slike som har etablert seg de siste årene er Sørnorsk filmsenter og Norsk forfattersentrum Sørlandet. Begge har bidratt til å utløse nasjonale midler i fylket, tilrettelagt for jobbmuligheter for utøvere, gitt et stort oppsving i aktivitet og kompetanseheving m.m. Det arbeides nå med å starte et tilsvarende kompetansesenter og nettverk for utøvere innen scenekunstfeltet, inkludert dans. Reiseliv: Klyngenettverk med nasjonal oppmerksomhet Arena USUS (klyngen for reiseliv, opplevelse og kulturnæringen på Sørlandet) har siden oppstarten i 2010 etablert seg som en solid og tydelig klynge i regional og nasjonal sammenheng. Klyngen omfatter i dag mer enn 90 bedrifter representert ved kultur, opplevelse, overnatting, attraksjoner, festivaler og serveringsbedrifter over hele landsdelen. Høsten 2013 åpnet man også for at bedrifter fra Telemark kunne delta i samarbeidet. USUS har fått betydelig nasjonal oppmerksomhet og annerkjennelse for sitt arbeide, og i juni fikk klyngen innvilget to nye år som del av det nasjonale Arena-programmet. For øvrig rammer den økonomiske krisen i Europa også norsk reiseliv. Sørlandet har viktige gjestestrømmer fra Tyskland, Nederland og Danmark, og er sårbar for konjunkturer i markedet. Det har da også vært en nedgang i solgte gjestedøgn for landsdelens kommersielle overnattingsbedrifter, både for hotell, campingplasser, hyttegrender og vandrerhjem. Bedrifter som i stor grad baserer sin virksomhet på turisme, har solgt 3,5 pst. færre overnattinger i år i forhold til i 2012 (basert på månedene januar til og med juni). Både det nasjonale (- 2,6 pst.) og det internasjonale markedet (- 7,3 pst.) har hatt en reduksjon i antall solgte gjestedøgn i forhold til samme periode i fjor. I forhold til resten av landet har landsdelen også tapt markedsandeler både nasjonalt og internasjonalt. Det har imidlertid vært en jevn økning de siste årene i antall cruiseskipanløp til Kristiansand. I 2011 var det 36 anløp, i 2012 var det 51 anløp, og det forventes 70 anløp innen utgangen av I tillegg til Kristiansand melder Farsund og Vest-Agder fylkeskommune 23

27 Økonomiplan Flekkefjord om henholdsvis tre og ett anløp i Idrett: Færre aktive i Vest-Agder enn i de fleste andre fylker Blant barn er den organiserte idretten den viktigste arenaen for fysisk aktivitet på fritiden. 85 pst. av norske barn har vært medlem av et idrettslag i løpet av barneskoletiden. Blant unge mellom år er den organiserte idretten en viktig arena for fysisk aktivitet, selv om kun en av fire ungdommer i denne aldersgruppen oppgir at de trener eller konkurrerer gjennom idrettslag. Fra års alder går deltakelsen i idrettslag jevnt nedover. Til tross for at ungdoms deltakelse i organisert idrett er nedadgående er omfanget av trening og fysisk aktivitet blant ungdom likevel stabilt. Dette skyldes at ungdom i større grad går over til andre og egenorganiserte aktiviteter. Frafallet i idrettsaktivitet blant ungdom er en utfordring. Medlemskapstallene i norsk idrett indikerer at det skjer noe i overgangen fra barn til ungdom når det gjelder forholdet til den organiserte idretten. Frafallet skyldes faktorer både i og utenfor idretten. Når det gjelder voksne så viser statistikk at 74 pst. av den voksne befolkningen er engasjert i fysisk aktivitet minst en gang i uka eller oftere. Dette skjer som oftest i form av egenorganiserte aktiviteter. 27 pst. av menn og 19 pst. av kvinner trener gjennom et organisert idrettstilbud. Generelt er antall medlemskap og antall aktive i idretten i Vest-Agder lavt sammenlignet med de fleste andre fylker. I Vest-Agder finnes det 53 ulike idrettsgrener, og det er registrert ca medlemskap innenfor den organiserte idretten. Bedriftsidretten er sterkt representert. I 2011 var det registret over medlemmer fordelt på 310 bedriftsidrettslag. En oversikt over antall aktive idrettsutøvere i Vest-Agder viser at fotball, svømming, håndball, ski, gymnastikk og turn er de største idrettene blant gutter. Håndball, gymnastikk og turn, fotball, svømming og ski er de idrettene hvor jenter er mest aktive i fylket. I Vest- Agder er Sirdal, Kvinesdal og Audnedal de kommunene som har flest antall aktive idrettsutøvere, mens i Åseral, Lindesnes og Lyngdal er det færrest antall aktive idrettsutøvere i forhold til folketallet. Vest- Agder har de siste årene hatt idrettsutøvere som har hevdet seg i nasjonale og internasjonale konkurranser innenfor idretter som padling, sandvolleyball, skyting, friidrett, håndball, svømming, skiskyting, badminton, fotball og orientering. Skiskyttermiljøet i Sirdal er en viktig bidragsyter til å få frem utøvere som hevder seg i nasjonale og internasjonale mesterskap. Synkende besøkstall for museene Ifølge tall fra SSB var det en betydelig nedgang i besøkstallene for museene i Vest-Agder i 2012 (-11,4 pst.). Nedgangen var størst når det gjelder besøk av grupper. Bibliotek: Stabilt høye tall Besøkstall og utlånstall i bibliotekene i Vest-Agder holder seg stabilt høye, og godt over landsgjennomsnittet. Dette tyder på at befolkningen i Vest-Agder oppfatter bibliotekene som en relevant og viktig arena for informasjon, opplysning og kulturformidling. I kommuner med nye bibliotekbygg tilpasset et variert bruksmønster og med god beliggenhet, som for eksempel i Mandal og Vennesla, har besøkstallet økt kraftig. Ordningen Felles bibliotektransport på Agder ble etablert i 2008 i samarbeid med Aust-Agder fylkeskommune. Bibliotek i videregående skoler i Vest-Agder ble innlemmet fra og med Ordningen har ført til en betydelig økning i lån mellom bibliotekene. Vest-Agder fylkeskommune 24

28 Økonomiplan RAMMEOMRÅDENE Utdanning Vest-Agder fylkeskommune har som mål å gi elever, lærlinger, lærekandidater og voksne et opplæringstilbud som holder høy kvalitet og er i tråd med behovene i regionen. Alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring med dokumentasjon som anerkjennes for videre studier og arbeidsliv. Stortingsmelding nr. 20 På rett vei ( ) anslår at 80 pst. av elevene og lærlingene har potensial for å fullføre og bestå videregående opplæring, mens 20 pst. vil kunne fullføre med grunnkompetanse. Dette er også en realiserbar visjon for Vest-Agder fylkeskommune. Mål og styringsområder Overordnet mål: 77 pst. av elevene og lærlingene fullfører og består videregående opplæring (gjennomføring innen fem år) Gjennomføring (Kilde: PULS, VIGO og skoleporten) Læringsutbytte (Kilde: Skoleporten) Læringsmiljø (Kilde: Elevundersøkelsen) Ledelse og kompetanse Fullført og bestått skoleår Fullført og bestått fag-/svenneprøve Resultatene i norsk, engelsk og matematikk Bestått meget godt til fag-/svenneprøve Elevene både trives og er motiverte for læring Årlig reduksjon mobbing Skolene i Vest-Agder fylkeskommune kjennetegnes av undervisning basert på forskning og erfaring sterkt pedagogisk lederskap felles refleksjon og erfaringsdeling Mål 80,0 % 90,0 % På landssnittet 30,0 % 55,0 % 15,0 % Status 76,6 % 92,8 % På landssnittet 29,5 % 50,0 % 10,0 % Vest-Agder fylkeskommune har ansvar for opplæring innen følgende områder: Videregående opplæring i skole og bedrift for ungdom mellom 16 og 24 år Videregående opplæring for voksne, herunder vurdering av realkompetanse Opplæringstilbud på grunnskolenivå og videregående nivå for barn, unge og voksne i sosiale og medisinske institusjoner Fagskoleutdanning innen tekniske og maritime fag, og innen helse- og sosialfag Regionplan Agder Regionplanen fokuserer sterkt på at kompetanse og læring er bærende elementer i den regionale utviklingen. Gjennomført og bestått videregående opplæring er viktig for at flest mulig skal kvalifisere seg til arbeidslivet og på den måten delta i det gode livet. Nasjonale og lokale styringsdokumenter setter klare ambisjoner og mål for dette arbeidet, og det settes i verk ulike tiltak. Skal en lykkes med økt gjennomføring, må regionen samlet ta et medansvar. Fylkeskommunen har som målsetting å ha samarbeidsavtaler med alle kommuner i fylket. Samarbeidsavtalene bidrar til å iverksette målsettingene nedfelt i Regionplan Agder Fylkeskommunen vil sette felles mål for utdanning i samarbeid med kommunene. Bærekraftige Vest-Agder fylkeskommune 25

29 Økonomiplan ordninger som sikrer gode overganger mellom grunnskole og videregående skole samt flere kommunale læreplasser, vil ha prioritet. Flere læreplasser er en forutsetning for at flere fullfører og består. Samfunnskontrakten med partene i arbeidslivet må implementeres med sikte på å skape flere læreplasser innen Samtlige medarbeidere må være pådrivere i arbeidet for økt læringstrykk og bedre gjennomføring. Kvalitetsarbeid Et kvalitetssystem som fungerer, er et suksesskriterium i arbeidet for å øke elevenes læringsutbytte. Vest-Agder fylkeskommune arbeider etter et kvalitetssystem som ble vedtatt i Systemet bygger på de fire styringsområdene: Gjennomføring, læringsutbytte, læringsmiljø og ledelse og kompetanse. Kvalitetskjennetegn er utarbeidet på målområdene og er trykket i egen brosjyre. Undersøkelser blant elever, lærere og lærlinger gir status på nåsituasjonen. På dette grunnlaget prioriterer skoleeier og skolene mål og tiltak. Skoleeier gjennomfører resultatvurdering i styringsdialog med skolene etter et årshjul. Fagopplæringen gjennomfører samarbeidsavtaler med opplæringskontorene. Gjennomføring Gjennomføring i årskullet Fullført og bestått 72 % I skole 6. året 5 % Fullført ikke bestått 4 % Kompetanse på lavere nivå 3% Sluttet i vgo 17 % 77 pst. fullført og bestått er sektorens overordnede tallmål, og angir andel elever i et kull som har fullført og bestått innen fem år etter påbegynt opplæring. Status for elevgruppen som ble målt våren 2012 er 72 pst. Elever med planlagt grunnkompetanse er en verdifull ressurs for regionen, og et satsingsområde i fylkeskommunen. Det arbeides målrettet for at grunnkompetanse skal anerkjennes for videre arbeidsliv. Foreløpig finnes det ikke verktøy for registering av gjennomføring for disse elevene, og tallmål for planlagt grunnkompetanse inngår derfor ikke i andelen fullført og bestått. Det vil i planperioden utarbeides gjennomføringsmål for grunnkompetanse. Tilbudsstruktur Fylkeskommunen legger vekt på å utforme en tilbudsstruktur tilpasset næringslivets behov og elevenes ønsker. Behovet for elevplasser vil sannsynligvis reduseres noe i perioden frem mot 2018, pga. forventede mindre ungdomskull i perioden. Omvalg og ukjent omfang av opplæring spesielt tilrettelagt for grunnkompetanse, vil i noen grad kunne motvirke reduksjonen. I Meld. St. 20 ( ) På rett vei Kvalitet og mangfold i fellesskolen ble det varslet at regjeringen tar sikte på å gi elever med fullført og bestått fag- og yrkesopplæring rett til påbygging til generell studiekompetanse. Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2014 å innføre en slik rett. Fylkeskommunen utvider med tre klasser Vg3 påbygging til generell studiekompetanse. Fylkeskommunen viderefører et tilbud om to såkalte gjennomføringsklasser, der elever som ikke har bestått alle fag får hjelp til å bestå de manglende fagene, gjennom kursaktiviteter og privatisteksamener. Elevene kommer til skolen med ulike læreforutsetninger, og alle skal ha mulighet til å oppleve utvikling og mestring. For noen elever betyr det et opplæringsløp mot grunnkompetanse, Vest-Agder fylkeskommune 26

Vest-Agder fylkeskommune 1

Vest-Agder fylkeskommune 1 Vest-Agder fylkeskommune 1 Økonomiplan 2014-2017 Dette hefte er inndelt slik DEL I: ØKONOMIPLAN 2014-2017 1 DEL II: ÅRSBUDSJETT 2014 55 DEL III: FORDELT ÅRSBUDSJETT 2014 66 Økonomiplan 2014-2017 DEL I:

Detaljer

Årsbudsjett 2012 DEL II

Årsbudsjett 2012 DEL II Årsbudsjett 2012 DEL II Innhold Generelle forutsetninger for årsbudsjettet 51 Årsbudsjett drift 2012 53 Årsbudsjett investeringer 2012 55 Øvrige obligatoriske skjemaer 57 Vest-Agder fylkeskommune 50 Generelle

Detaljer

Saksgang Møtedato Saknr Fylkesutvalget 24.11.2015 Fylkestinget 15.12.2015

Saksgang Møtedato Saknr Fylkesutvalget 24.11.2015 Fylkestinget 15.12.2015 Arkivsak-dok. 15/05256-41 Saksbehandler Lise Solgaard Saksgang Møtedato Saknr Fylkesutvalget 24.11.2015 Fylkestinget 15.12.2015 ÅRSBUDSJETT 2016 Fylkesrådmannens forslag til vedtak 1. Driftsbudsjett for

Detaljer

Vest-Agder fylkeskommune 1

Vest-Agder fylkeskommune 1 Vest-Agder fylkeskommune 1 Økonomiplan 2013-2016 Dette hefte er inndelt slik DEL 1: ØKONOMIPLAN 2013-2016 1 DEL II: ÅRSBUDSJETT 2013 55 DEL III: FORDELT ÅRSBUDSJETT 2013 67 Økonomiplan 2013-2016 DEL I:

Detaljer

Vest-Agder fylkeskommune 1 FYLKESRÅDMANNENS FORSLAG

Vest-Agder fylkeskommune 1 FYLKESRÅDMANNENS FORSLAG Vest-Agder fylkeskommune 1 FYLKESRÅDMANNENS FORSLAG Økonomiplan 2015-2018 Økonomiplan 2015-2018 Dette hefte er inndelt slik DEL I: ØKONOMIPLAN 2015-2018 1 DEL II: ÅRSBUDSJETT 2015 55 DEL III: FORDELT ÅRSBUDSJETT

Detaljer

Vest-Agder fylkeskommune 1 FYLKESRÅDMANNENS FORSLAG

Vest-Agder fylkeskommune 1 FYLKESRÅDMANNENS FORSLAG Vest-Agder fylkeskommune 1 FYLKESRÅDMANNENS FORSLAG Økonomiplan 2015-2018 Økonomiplan 2015-2018 Dette hefte er inndelt slik DEL I: ØKONOMIPLAN 2015-2018 1 DEL II: ÅRSBUDSJETT 2015 55 DEL III: FORDELT ÅRSBUDSJETT

Detaljer

Statsbudsjettet 2015 i hovedtrekk

Statsbudsjettet 2015 i hovedtrekk Statsbudsjettet 2015 i hovedtrekk Redusert skatteinngang 2014 svakere vekst i norsk økonomi Ny informasjon om skatteinngangen viser at kommunesektorens skatteinntekter vil kunne bli 0,9 mrd. kroner lavere

Detaljer

Vest-Agder fylkeskommune. Økonomiplan 2015-2018

Vest-Agder fylkeskommune. Økonomiplan 2015-2018 Vest-Agder fylkeskommune Økonomiplan 2015-2018 Økonomiplan 2015-2018 Dette hefte er inndelt slik DEL I: ØKONOMIPLAN 2015-2018 1 DEL II: ÅRSBUDSJETT 2015 55 DEL III: FORDELT ÅRSBUDSJETT 2015 66 Økonomiplan

Detaljer

Vest-Agder. Tiltak (alle beløp i 1 000 kroner) 2011. Agder naturmuseum og botaniske hage 3 375 105 3 480. Agder Teater A/S 25 397 10 065 35 462

Vest-Agder. Tiltak (alle beløp i 1 000 kroner) 2011. Agder naturmuseum og botaniske hage 3 375 105 3 480. Agder Teater A/S 25 397 10 065 35 462 Page 1 of 7 Vest-Agder Regjeringen foreslår å bevilge 7,9 millioner kroner for å videreføre og trappe opp med nye kull de studieplassene som ble tildelt i 2009 og 2011 ved Universitetet i Agder. Det gir

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2012-2015

Budsjett og økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Budsjett og økonomiplan 2012-2015 10. November 2011 Om økonomiplanen Økonomiplanen er kommuneplanens handlingsdel. Dokumentet er en plan for de neste fire årene, ikke et bevilgningsdokument.

Detaljer

Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012

Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012 Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012 Rådmann Øyvind Hauken 03.11.2011 Kommunens frie inntekter består i hovedsak av rammetilskudd og skatteinntekter. De frie inntektene utgjør på landsbasis

Detaljer

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER Utviklingstrekk og perspektiver i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige

Detaljer

Statsbudsjettet 2014

Statsbudsjettet 2014 Statsbudsjettet 2014 Kommuneøkonomien Prop. 1 S (2013 2014) Regjeringen Stoltenberg Kommuneøkonomien 2013 Skatteanslaget er oppjustert med 1,8 mrd. i statsbudsjettet Lønnsveksten anslås til 3½ pst. (som

Detaljer

Budsjett 2012 og økonomiplan 2012-15

Budsjett 2012 og økonomiplan 2012-15 Budsjett 2012 og økonomiplan 2012-15 Ambisiøst investeringsnivå Krevende, men forsvarlig driftssituasjon Hovedtrekk Opprettholder et ambisiøst investeringsnivå. Totalt investerer Vfk for 1142mill kroner

Detaljer

Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken

Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken Kommuneøkonomi for folkevalgte Det kommunale økonomisystemet Hva gir økonomisk handlingsrom? Generelle

Detaljer

Oppsummering av budsjettundersøkelsen for 2015 - fylkeskommunene.

Oppsummering av budsjettundersøkelsen for 2015 - fylkeskommunene. Oppsummering av budsjettundersøkelsen for 2015 - fylkeskommunene. 1. Budsjettdokumentene Budsjett- og økonomiplandokumentene for alle fylkeskommunene ekskl. Oslo er gjennomgått. Gjennomgangen av budsjettforslagene

Detaljer

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årshjul økonomi Måned Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August SeptemberOktober November Desember Uke 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2321-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Monika Olsen Sakstittel: BUDSJETTDRØFTINGER 2016

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2321-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Monika Olsen Sakstittel: BUDSJETTDRØFTINGER 2016 SAKSFREMLEGG Saksnummer: 15/2321-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Monika Olsen Sakstittel: BUDSJETTDRØFTINGER 2016 Planlagt behandling: Kommunestyret Økonomiutvalget Administrasjonens innstilling: ::: &&& Sett

Detaljer

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen Áššedieđut/Saksframlegg Beaivi/Dato Čuj./Referanse 08.11.2013 2013/418-0 / 145 Kari Moan 40 44 05 94 kari.moan@nesseby.kom mune.no Lávdegoddi/Utvalg Čoahkkináššenr/Møtesaksnr

Detaljer

MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005

MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005 MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 1 INNLEDNING... 3 2 STATISTIKK OG UTVIKLINGSTREKK... 3 2.1 BEFOLKNINGSPROGNOSE... 4 2.2 BEFOLKNINGSTALL FOR MÅSØY KOMMUNE

Detaljer

BUDSJETTRAMMER 2006 - ØKONOMIPLAN

BUDSJETTRAMMER 2006 - ØKONOMIPLAN Gáivuona suohkan Kåfjord kommune Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 27.06.05 Tid: 10.30 HOVEDUTSKRIFT Eventuelt forfall meldes til servicekontoret tlf.: 77 71 90 00 Varamedlemmer

Detaljer

Statsbudsjettet 2014 Endringer i rammetilskuddet til kommunene og fylkeskommunene etter Stortingets vedtak

Statsbudsjettet 2014 Endringer i rammetilskuddet til kommunene og fylkeskommunene etter Stortingets vedtak Statsbudsjettet 2014 Endringer i rammetilskuddet til kommunene og fylkeskommunene etter Stortingets vedtak Regjeringen Stoltenberg II la 14. oktober fram sitt budsjettforslag i Prop. 1 S (2013 2014). Regjeringen

Detaljer

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14 Saksprotokoll Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14 Resultat: Arkiv: 150 Arkivsak: 14/5267-7 Tittel: SP - BUDSJETT 2015 ØKONOMIPLAN MED HANDLINGSDEL

Detaljer

Norsk økonomi og kommunene. Per Richard Johansen, 13/10-14

Norsk økonomi og kommunene. Per Richard Johansen, 13/10-14 Norsk økonomi og kommunene Per Richard Johansen, 13/10-14 Høy aktivitet i oljesektoren, mer bruk av oljepenger og lave renter skjøv Norge ut av finanskrisa 2 Ny utfordring for norsk økonomi oljeprisen

Detaljer

Statsbudsjettet 2014 kommentarer fra KS. Østfold, 17. oktober 2013

Statsbudsjettet 2014 kommentarer fra KS. Østfold, 17. oktober 2013 Statsbudsjettet 2014 kommentarer fra KS Østfold, 17. oktober 2013 Norsk økonomi har utviklet seg klart bedre enn handelspartnernes 2 Oljen gjør Norge til annerledeslandet Krise i Europa og USA har gitt

Detaljer

Økonomiske handlingsregler

Økonomiske handlingsregler Økonomiske handlingsregler Vedtatt xx/xx-2011 Økonomiske handlingsregler Hammerfest kommune Innhold 1. Innledning... 3 2. Brutto driftsresultat... 3 3. Netto driftsresultat... 5 4. Finansiering av investeringer...

Detaljer

Økonomiplan 2012-2015 DEL I VEST-AGDER EN DRIVKRAFT FOR UTVIKLING 1!

Økonomiplan 2012-2015 DEL I VEST-AGDER EN DRIVKRAFT FOR UTVIKLING 1! Økonomiplan 2012-2015 DEL I Innhold! VEST-AGDER EN DRIVKRAFT FOR UTVIKLING 1! Fylkesrådmannens forord 1! Sammendrag 2! Bakgrunn for økonomiplanen 4! Strategisaken 2011 (FT 24/11) 4! HOVEDOVERSIKTER 5!

Detaljer

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Innhold INNLEDNING 3 1 ØKONOMISK STATUSBESKRIVELSE 3 1.1 Driftsinntekter 3 1.2 Driftsutgifter 4 1.3 Brutto

Detaljer

KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2014 2017

KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2014 2017 KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2014 2017 Budsjett 2014 Rådmannens forslag 05.11.13 BUDSJETTSAKEN PÅ NETT Saksframlegg m/vedlegg: Kommuneplanens handlingsdel 2014 2017 Budsjett 2014. m/vedlegg: Tjenestebeskrivelser

Detaljer

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014 Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014 Rådmannens budsjettforslag for 2015 1. Innledning Budsjettundersøkelsen er gjennomført ved at det er sendt ut spørreskjema til rådmenn i et utvalg av kommuner.

Detaljer

Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap /10 Hadsel kommunestyre

Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap /10 Hadsel kommunestyre Hadsel kommune Styringsdokument 2011-2014/Budsjett 2011 Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap 02.12.2010 102/10 Hadsel kommunestyre Saksbehandler: Ivar Ellingsen Arkivkode: 151

Detaljer

Rådmannens innstilling: ::: Sett inn rådmannens innstilling under denne linja 1. Budsjettet for 2015 justeres i tråd med følgende tabell:

Rådmannens innstilling: ::: Sett inn rådmannens innstilling under denne linja 1. Budsjettet for 2015 justeres i tråd med følgende tabell: Arkivsaksnr.: 15/137-1 Arkivnr.: 153 Saksbehandler: controller, Maria Rosenberg BUDSJETTJUSTERINGER 2015-BUDSJETTET: INNARBEIDELSE AV STORTINGETS ENDELIGE BUDSJETTVEDTAK Hjemmel: Budsjettforskriften Rådmannens

Detaljer

Kommuneproposisjonen 2015 RNB 2014. Dag-Henrik Sandbakken KS

Kommuneproposisjonen 2015 RNB 2014. Dag-Henrik Sandbakken KS Kommuneproposisjonen 2015 RNB 2014 Dag-Henrik Sandbakken KS Kombinasjonen av høy oljepris og lave renter gjorde Norge til et annerledesland 2 Lav arbeidsledighet ga sterk lønnsvekst og arbeidsinnvandring,

Detaljer

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 1. Innledning KS har innhentet finansielle hovedtall fra regnskapene til kommuner og fylkeskommuner for 2011. Så langt er det kommet inn svar

Detaljer

Utviklingen i kommuneøkonomien. Per Richard Johansen, NKRFs fagkonferanse, 30. mai 2011

Utviklingen i kommuneøkonomien. Per Richard Johansen, NKRFs fagkonferanse, 30. mai 2011 Utviklingen i kommuneøkonomien Per Richard Johansen, NKRFs fagkonferanse, 3. mai 211 1 Kommunesektoren har hatt en sterk inntektsvekst de siste årene 135, 13, 125, Realinntektsutvikling for kommunesektoren

Detaljer

H-5/13 B 14/908-10.02.2014. Statsbudsjettet 2014 - Det økonomiske opplegget for kommuner og fylkeskommuner etter Stortingets vedtak

H-5/13 B 14/908-10.02.2014. Statsbudsjettet 2014 - Det økonomiske opplegget for kommuner og fylkeskommuner etter Stortingets vedtak Rundskriv Kommunene Fylkeskommunene Fylkesmenn Nr. Vår ref Dato H-5/13 B 14/908-10.02.2014 Statsbudsjettet 2014 - Det økonomiske opplegget for kommuner og fylkeskommuner etter Stortingets vedtak Regjeringen

Detaljer

Nr. Vår ref Dato H-1/15 14/869-20 09.12.2014. Statsbudsjettet 2015 - Det økonomiske opplegget for kommuner og fylkeskommuner

Nr. Vår ref Dato H-1/15 14/869-20 09.12.2014. Statsbudsjettet 2015 - Det økonomiske opplegget for kommuner og fylkeskommuner Rundskriv Nr. Vår ref Dato H-1/15 14/869-20 09.12.2014 Statsbudsjettet 2015 - Det økonomiske opplegget for kommuner og fylkeskommuner Regjeringen Solberg la 8. oktober 2014 fram sitt budsjettforslag for

Detaljer

Handlings- og økonomiplan 2016-2019 og budsjett 2016

Handlings- og økonomiplan 2016-2019 og budsjett 2016 Handlings- og økonomiplan 2016-2019 og budsjett 2016 Formannskapsmøte 14.10.2015 14.10.2015 1 Gjennomføring og agenda TEMAER: Prosess Hovedutfordringer og strategier Statsbudsjettet Forutsetninger og konsekvenser

Detaljer

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2013 2016

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2013 2016 Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2013 2016 Innledning Bystyret vedtok i 2004 etableringen av Drammen kommunes lånefond. Opprettelsen av Lånefondet må bl. a ses i sammenheng med etablering av Drammen

Detaljer

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER Kommunens driftsinntekter består i hovedsak av: - salgs- og leieinntekter, som gebyrer og betaling for kommunale tjenester - skatteinntekter d.v.s. skatt på formue og

Detaljer

Økonomiplan 2012 2015 Årsbudsjett 2012

Økonomiplan 2012 2015 Årsbudsjett 2012 Økonomiplan 2012 2015 Årsbudsjett 2012 Trond Nerdal Fylkesrådmann 31. oktober 2011 FT-vedtak sak 40/11 Arbeidet med økonomiplan 2012-2015 skal baseres på følgende premisser : 1. Det er et mål for Rogaland

Detaljer

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL 1. Innledning Regnskapsanalysens formål er blant annet å gi opplysninger om siste års utvikling, samt sentrale utviklingstrekk i kommuneøkonomien. I regnskapsanalysen

Detaljer

Halden kommune årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018

Halden kommune årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018 Halden kommune Postboks 150 1751 HALDEN Samordnings- og beredskapsstaben Deres ref.: 2014/4035-15 Vår ref.: 2014/5606 331.1 BOV Vår dato: 09.02.2015 Halden kommune årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018

Detaljer

Behandles av Utvalgssaksnr Møtedato Formannskapet 12/25 24.05.2012 Kommunestyret

Behandles av Utvalgssaksnr Møtedato Formannskapet 12/25 24.05.2012 Kommunestyret OPPDAL KOMMUNE Saksfremlegg Vår saksbehandler Leidulf Skarbø Referanse LESK/2012/741-4/145 Behandles av Utvalgssaksnr Møtedato Formannskapet 12/25 24.05.2012 Kommunestyret Handlingsplan for 2013-2016 Vedlegg

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Dato: 26.02.2015 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Svar fra 191 kommuner (inkl Oslo) og 18 fylkeskommuner 1 Fra: KS 26.02.2015 Regnskapsundersøkelsen 2014 - kommuner og fylkeskommuner 1. Innledning KS

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Siv Nilsen Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 14/521

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Siv Nilsen Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 14/521 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Siv Nilsen Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 14/521 REVIDERT NASJONALBUDSJETT 2014 -KOMMUNEPROPOSISJON 2015 KONSEKVENSER FOR ØKONOMIPLANEN Rådmannens innstilling: 1. De

Detaljer

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene.

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Utviklingstrekk i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Befolkning 1. januar 2007 hadde

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2702-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Arne Dahler Sakstittel: BUDSJETTREGULERING 2-2015

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2702-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Arne Dahler Sakstittel: BUDSJETTREGULERING 2-2015 SAKSFREMLEGG Saksnummer: 15/2702-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Arne Dahler Sakstittel: BUDSJETTREGULERING 2-2015 Planlagt behandling: Kommunestyret Formannskapet Administrasjonens innstilling: 1. Kommunestyret

Detaljer

Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar

Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar Orientering i formannskapet 10. februar 2015 v/ rådmann Osmund Kaldheim Stram styring og effektiv drift sikrer

Detaljer

NORD-ODAL KOMMUNE NORD-ODAL KOMMUNES BUDSJETT 2014

NORD-ODAL KOMMUNE NORD-ODAL KOMMUNES BUDSJETT 2014 NORD-ODAL KOMMUNE Saksnr.: Utvalg Møtedato Kommunestyret Utvalg for næring Utvalg for helse og omsorg 007/13 Administrasjonsutvalget 19.11.2013 078/13 Formannskapet 19.11.2013 027/13 Utvalg for oppvekst

Detaljer

Eldrerådet. Møteinnkalling

Eldrerådet. Møteinnkalling Eldrerådet Møteinnkalling Utvalg: Eldrerådet Møtested: Stuevika, Rådhuset Dato: 16.11.2010 Tidspunkt: 17:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 69 37 51 17. Anser noen at de er ugilde i en sak,

Detaljer

Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø 3.gangs utsending

Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø 3.gangs utsending SAKSLISTE Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø 3.gangs utsending Dato: 19.11.2013 kl. 9:00 Sted: Fylkeshuset, Svend Foynsgt 9, 3126 Tønsberg Arkivsak: 201300002-35 Arkivkode: 033 Det vises til innkalling/saksliste

Detaljer

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2013 og økonomiplan 2013-2016, vedtatt i bystyremøte 17. desember 2012.

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2013 og økonomiplan 2013-2016, vedtatt i bystyremøte 17. desember 2012. Saksbehandler, innvalgstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 08.04.2013 Deres dato 15.01.2013 Vår referanse 2013/1167 331.1 Deres referanse 12/3574 Bergen kommune Postboks 7700 5020 Bergen BERGEN KOMMUNE

Detaljer

Alta kommune. Møteprotokoll. Hovedutvalg for kultur og næring

Alta kommune. Møteprotokoll. Hovedutvalg for kultur og næring Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 24.11.2010 Tid: 10:00 Alta kommune Møteprotokoll Hovedutvalg for kultur og næring Innkalte: Parti Funksjon Navn Forfall AP Leder Jenny Marie Rasmussen SV Medlem Tommy

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Juli 2014

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Juli 2014 MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE Juli 2014 Tall i 1000 kr. 2013 Gruppering Regnskap Per. budsj Avvik Bud. inkl. endr. Forbr,% 2013 forbr% 10 Grunnskole 143 010 141 867 1 143 257 148 55,6 % 5 010 55,9

Detaljer

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2015 og økonomiplan 2015-2018, vedtatt i bystyremøte 17.desember 2014.

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2015 og økonomiplan 2015-2018, vedtatt i bystyremøte 17.desember 2014. Saksbehandler, innvalgstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 12.03.2015 Deres dato 15.01.2015 Vår referanse 2015/1033 331.1 Deres referanse 14/2665 Bergen kommune, Postboks 7700, 5020 Bergen BERGEN KOMMUNE

Detaljer

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2012 2015

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2012 2015 Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2012 2015 1. Innledning Bystyret vedtok i 2004 etableringen av Drammen kommunes lånefond. Opprettelsen av Lånefondet må bl. a ses i sammenheng med etablering av Drammen

Detaljer

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 12/367

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 12/367 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 12/367 ÅRSBUDSJETT FOR 2013 OG ØKONOMIPLAN FOR PERIODEN 2013-2016. FORUTSETNINGER. Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret vedtar at faktisk

Detaljer

ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017

ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017 ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017 Arkivsaksnr.: 13/3641 Arkiv: 145 Saksnr.: Utvalg Møtedato 164/13 Formannskapet 03.12.2013 / Kommunestyret 12.12.2013 Forslag til vedtak: 1. Målene i rådmannens

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015 Dato: 03.03.2016 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015 Kart kommuner med svar Svar fra 194 kommuner (utenom Oslo) og alle fylkeskommuner 1 Fra: KS 03.03.2016 Regnskapsundersøkelsen 2015 - kommuner og fylkeskommuner

Detaljer

Mål- og budsjettdokument 2015-2018 Fylkesrådmannens forslag

Mål- og budsjettdokument 2015-2018 Fylkesrådmannens forslag Mål- og budsjettdokument 2015-2018 Fylkesrådmannens forslag Mål om å være et verktøy for: Politisk styring og prioritering Målstyring ved de ulike avdelingene Grunnlag for rapportering Eksempel resultatmål

Detaljer

Dette hefte er inndelt slik

Dette hefte er inndelt slik Økonomiplan 2010-2013 Dette hefte er inndelt slik Del I Økonomiplan 2010 2013 1 Del II Årsbudsjett 2010 53 Del III Fordelt årsbudsjett 2010 69 Vest-Agder fylkeskommune Økonomiplan 2010-2013 Økonomiplan

Detaljer

Halden kommune ny behandling av årsbudsjett 2014

Halden kommune ny behandling av årsbudsjett 2014 Halden kommune Postboks 150 1751 HALDEN Samordnings- og beredskapsstaben Deres ref.: 2013/4257-56 Vår ref.: 2013/4812 331.1 BOV Vår dato: 13.06.2014 Halden kommune ny behandling av årsbudsjett 2014 Halden

Detaljer

REGJERINGENS TILTAKSPAKKE

REGJERINGENS TILTAKSPAKKE Saksfremlegg Saksnr.: 09/365-1 Arkiv: 145 Sakbeh.: Arne Dahler Sakstittel: REGJERINGENS TILTAKSPAKKE Planlagt behandling: Formannskapet Kommunestyret Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under IKKE

Detaljer

Dette hefte er inndelt slik

Dette hefte er inndelt slik Økonomiplan 2011-2014 Dette hefte er inndelt slik Del I Økonomiplan 2011 2014 1 Del II Årsbudsjett 2011 48 Del III Fordelt årsbudsjett 2011 54 Vest-Agder fylkeskommune Økonomiplan 2011-2014 Økonomiplan

Detaljer

Kommuneøkonomien - status og utsikter i lys av RNB 2013 / KPRP 2014. Per Richard Johansen, Agder 16. mai 2014

Kommuneøkonomien - status og utsikter i lys av RNB 2013 / KPRP 2014. Per Richard Johansen, Agder 16. mai 2014 Kommuneøkonomien - status og utsikter i lys av RNB 2013 / KPRP 2014 Per Richard Johansen, Agder 16. mai 2014 Krevende budsjettarbeid i kommunesektoren Utfordringer for kommunene i 2014 Uløste oppgaver/krav

Detaljer

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon A-RUNDSKRIV FAKTAARK 4. juli 2008 I dette faktaarket finner du informasjon om kommunesektoren i 2007: Landets

Detaljer

Namsos kommune. Saksframlegg. Økonomisjefen. Namsos kommune Budsjettkontroll pr. 1. kvartal 2007. Rådmannens innstilling

Namsos kommune. Saksframlegg. Økonomisjefen. Namsos kommune Budsjettkontroll pr. 1. kvartal 2007. Rådmannens innstilling Namsos kommune Økonomisjefen Saksmappe: 2007/4749-1 Saksbehandler: Ronald Gåsvær Saksframlegg Namsos kommune Budsjettkontroll pr. 1. kvartal 2007 Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap Rådmannens

Detaljer

Drift + Investeringer

Drift + Investeringer Budsjett og økonomi v/budsjettsjef Øystein Hagerup, 30 oktober 2011 2 547 698 000 63 400 0 Drift + Investeringer Kommunen har to budsjetter og to regnskaper. Utgifter i driftsbudsjettet 2011: 2235,8 mill.

Detaljer

Saksprotokoll. Utvalg: Kommunestyret Møtedato: 12.12.2011 Sak: PS 90/11. Annet forslag vedtatt. Arkivsak: 11/3376 Tittel: SP - ØKONOMIPLAN 2012-2015

Saksprotokoll. Utvalg: Kommunestyret Møtedato: 12.12.2011 Sak: PS 90/11. Annet forslag vedtatt. Arkivsak: 11/3376 Tittel: SP - ØKONOMIPLAN 2012-2015 Saksprotokoll Utvalg: Kommunestyret Møtedato: 12.12.2011 Sak: PS 90/11 Resultat: Annet forslag vedtatt Arkivsak: 11/3376 Tittel: SP - ØKONOMIPLAN 2012-2015 Kommunestyrets behandling: Behandling: Følgende

Detaljer

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Økonomiutvalget har møte. den 17.10.2014 kl. 10:00. i Formannskapssalen

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Økonomiutvalget har møte. den 17.10.2014 kl. 10:00. i Formannskapssalen SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING Økonomiutvalget har møte den 17.10.2014 kl. 10:00 i Formannskapssalen Eventuelle forfall meldes til tlf. 78 45 51 96 eller Epost: postps@alta.kommune.no Varamedlemmer møter

Detaljer

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede Møtedato: 18.11.2015 Sak: PS 8/15

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede Møtedato: 18.11.2015 Sak: PS 8/15 Saksprotokoll Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede Møtedato: 18.11.2015 Sak: PS 8/15 Resultat: Innstilling m/ tillegg vedtat Arkiv: 150 Arkivsak: 15/5138-6 Titel: SP - BUDSJETT 2016 OG ØKONOMIPLAN

Detaljer

MØTEINNKALLING. Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 05.06.2012 Tid: 10.00

MØTEINNKALLING. Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 05.06.2012 Tid: 10.00 EIDSBERG KOMMUNE Eldrerådet MØTEINNKALLING 01.06.2012/TOA Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 05.06.2012 Tid: 10.00 Eventuelle forfall meldes til Tone Åsrud Reime innen mandag 04.06.12 kl 13.00 tlf.

Detaljer

Pensjon kostnader og premieavvik

Pensjon kostnader og premieavvik Pensjon kostnader og premieavvik seniorrådgiver Bent Devik, KRD Stavanger 7. april 2011 Tema Bakgrunn for regnskapsreglene Historiske tall; premier, kostnader, premieavvik Årlige svingninger i premiene

Detaljer

Forutsetninger i økonomi og handlingsplanen for perioden 2014 2017

Forutsetninger i økonomi og handlingsplanen for perioden 2014 2017 Forutsetninger i økonomi og handlingsplanen for perioden 2014 2017 1. Finansinntekter a) Pr. 1. januar 2014 er det antatt at verdien av porteføljen som ligger til langsiktig forvaltning utgjør 123,6 mill.

Detaljer

For-sak 19/08 HØRING : Midlertidig endring i balansekravet - endret regnskapsføring av merverdiavgiftskompensasjon fra investeringer

For-sak 19/08 HØRING : Midlertidig endring i balansekravet - endret regnskapsføring av merverdiavgiftskompensasjon fra investeringer For-sak 19/08 HØRING : Midlertidig endring i balansekravet - endret regnskapsføring av merverdiavgiftskompensasjon fra investeringer Vedlegg 1. Deres ref. Vår ref. Dato 07/1555-2 EVV 03.12.2007 Kommunal-

Detaljer

Kommunal og fylkeskommunal planlegging

Kommunal og fylkeskommunal planlegging Kommunal og fylkeskommunal planlegging g kommuner og flk fylkeskommunerk skal klsenest innen ett åretter tituering utarbeide og vedta planstrategier gheter for samarbeid mellom kommunene og med fylkeskommunen

Detaljer

Videre arbeid om alternative løsninger og konsekvenser

Videre arbeid om alternative løsninger og konsekvenser SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200802075 : E: 145 : Hilde Vikan Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 08.04.2008 29/08 Bystyret 29.04.2008 ØKONOMISK OMSTILLING

Detaljer

Økonomiplan 2013-2016 Budsjett 2013. Krevende, men balansert og forsvarlig

Økonomiplan 2013-2016 Budsjett 2013. Krevende, men balansert og forsvarlig Økonomiplan 2013-2016 Budsjett 2013 Krevende, men balansert og forsvarlig Krevende, men balansert og forsvarlig Viderefører vedtatt økonomiplan langsiktig økonomisk strategi Ferdigstiller Færder vgs Igangsette

Detaljer

Fylkesvegnettet: Tilskuddsordningen for trafikksikkerhet i kommunene forslag til nytt regelverk

Fylkesvegnettet: Tilskuddsordningen for trafikksikkerhet i kommunene forslag til nytt regelverk Arkivsak-dok. 201300377-5 Arkivkode ---/Q10 Saksbehandler Siv Tørudbakken Saksgang Møtedato Sak nr Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø 16.04.2013 32/13 Fylkesvegnettet: Tilskuddsordningen for trafikksikkerhet

Detaljer

Formannskapet 23.02.2012. Kontrollutvalget 24.02.2012

Formannskapet 23.02.2012. Kontrollutvalget 24.02.2012 Formannskapet 23.02.2012 Kontrollutvalget 24.02.2012 Regnskap 2011 Regnskapsenheten Regnskapsavleggelsen 8 dager forsinket Skyldes Øk volum på bilag Uforutsette hendelser i løpet av 2011 (turnover m.v.

Detaljer

Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014

Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014 Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014 Rådmannens forslag Kommunestyret 12.11.13 27.02.2010 1 Marnardal kommune -et kraftsenter i vekst og utvikling Økonomiplan og budsjett er utarbeidet med grunnlag i følgende:

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2011-2014

Budsjett og økonomiplan 2011-2014 Budsjett og økonomiplan 2011-2014 Status 2010 Redusert sykefravær Snitt etter 3. kvartal er 7,5 %, snitt i 2009 7,8 % Akseptabel gjeldsbelastning Driftstilpasningsprosessen gir budsjettbalanse Tjenestene

Detaljer

Kommuneøkonomien i tiden som kommer Per Richard Johansen, 8.5.2015

Kommuneøkonomien i tiden som kommer Per Richard Johansen, 8.5.2015 Kommuneøkonomien i tiden som kommer Per Richard Johansen, 8.5.2015 Startpunktet Høye oljepriser ga oss høy aktivitet i oljesektoren, store inntekter til staten og ekspansiv finanspolitikk Finanskrisa ga

Detaljer

FORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN 2008-2011 KAP. C UTVIKLINGSTREKK

FORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN 2008-2011 KAP. C UTVIKLINGSTREKK UTVIKLINGSTREKK Vi trenger kunnskap om utviklingen i bysamfunnet når vi planlegger hvordan kommunens økonomiske midler skal disponeres i årene framover. I dette kapitlet omtales hovedtrekkene i befolkningsutviklingen,

Detaljer

ØKONOMIREGLEMENT FOR MELØY KOMMUNE Vedtatt i kommunestyret 19.12.2012 - sak 123/12.

ØKONOMIREGLEMENT FOR MELØY KOMMUNE Vedtatt i kommunestyret 19.12.2012 - sak 123/12. ØKONOMIREGLEMENT FOR MELØY KOMMUNE Vedtatt i kommunestyret 19.12.2012 - sak 123/12. 1. Årsbudsjett og økonomiplan 1.1 Hjemmel Behandling av økonomiplanen og årsbudsjettet skal skje i henhold til Kommunelovens

Detaljer

Dette brevet samt tilhørende dokumenter er tilgjengelig på våre nettsider, fylkesmannen.no/nordland

Dette brevet samt tilhørende dokumenter er tilgjengelig på våre nettsider, fylkesmannen.no/nordland Alle kommuner i Nordland Saksb.: Ane Fonnes Odnæs e-post: fmnoaod@fylkesmannen.no Tlf: 75531616 Vår ref: 2015/6315 Deres ref: Vår dato: 07.10.2015 Deres dato: Arkivkode: Statsbudsjettet 2016 Fylkesmannen

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG Side 1 av 5 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/119 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2012 - KRØDSHERAD KOMMUNE Saksbehandler: Marit Lesteberg Arkiv: 212 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato 70/13 FORMANNSKAPET 20.06.2013

Detaljer

KS har laget en kortfattet analyse av de vedtatte 2015-budsjettene fra 211 kommuner og 10 fylkeskommuner.

KS har laget en kortfattet analyse av de vedtatte 2015-budsjettene fra 211 kommuner og 10 fylkeskommuner. Dato: 20.02.2015 Dokument nr.: 14/01759-18 KS Budsjettundersøkelse 2015 1. Sammendrag KS har laget en kortfattet analyse av de vedtatte 2015-budsjettene fra 211 kommuner og 10 fylkeskommuner. Kommunene

Detaljer

Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14

Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14 LEKA KOMMUNE Vår saksbehandler Laila E. Thorvik SAKSFRAMLEGG Dato: Referanse 22.5.2014 Saksgang: Utvalg Møtedato Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14 Saknr. Tittel: 48/14 REGNSKAP FOR LEKA KOMMUNE

Detaljer

ØKONOMISK VURDERING 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING. Kommentarer: 1.1 Fordeling av utgiftene: ÅRSMELDING 2005 FLESBERG KOMMUNE SIDE 3

ØKONOMISK VURDERING 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING. Kommentarer: 1.1 Fordeling av utgiftene: ÅRSMELDING 2005 FLESBERG KOMMUNE SIDE 3 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING Regn Oppr. Regulert Regn Bud/regn Regnsk 2004 Bud 2005 Bud 2005 2005 Avvik i% 2004 DRIFTSINNTEKTER Brukerbetalinger -6 362-5 958-5 958-6 474 8,66 % 1,76 % Andre salgs-

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: 02.06.2015 15/135819 15/137596 Saksbehandler: Viggo Wollum Behandlingsutvalg Møtedato Politisk saksnr. Formannskapet 10.06.2015

Detaljer

Skatteinngangen pr. oktober 2015

Skatteinngangen pr. oktober 2015 November 2015 Skatteinngangen pr. oktober 2015 Den akkumulerte skatteinngangen pr. oktober 2015 for landets kommuner sett under ett er på 110,520 mrd. kr. Dette tilsvarer en vekst til nå i år på 5,29 %

Detaljer

Oppr. prognose 2010 (Bsak 139/09) Skatt 1 616 401 1 822 600 1 761 000 1 720 000 41 000 6,4 %

Oppr. prognose 2010 (Bsak 139/09) Skatt 1 616 401 1 822 600 1 761 000 1 720 000 41 000 6,4 % SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 01152 : : Hilde Vikan Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Bystyret 22.06. 93/10 INNDEKNING AV SKATTESVIKT OG ØKONOMISKE UTSIKTER FOR 2011-2014

Detaljer

Økonomiplan 2010 2013. Orientering i formannskapet 15. september 2009

Økonomiplan 2010 2013. Orientering i formannskapet 15. september 2009 Økonomiplan 2010 2013 Orientering i formannskapet 15. september 2009 2005 2009: Stor inntektsøkning men også store bindinger Realinntektsvekst (mrd 2009-kr): Inntekter i alt 32 - Øremerkede midler 17 =

Detaljer

NOTAT TIL POLITISK UTVALG

NOTAT TIL POLITISK UTVALG NOTAT TIL POLITISK UTVALG Til: formannskapet Fra: rådmannen Saksbehandler: Kristoffer Ramskjell Dato: 15.1.2015 Rapportering på økonomi og nøkkeltall per 31.12.2014 Rapportering på status økonomi, 1 000

Detaljer

Rune Bye KS. Kommuneproposisjonen 2015 RNB 2014

Rune Bye KS. Kommuneproposisjonen 2015 RNB 2014 Rune Bye KS Kommuneproposisjonen 2015 RNB 2014 Krevende budsjettarbeid i kommunesektoren (kommuner og fylkeskommuner) Utfordringer for kommunene i 2014 Uløste oppgaver/krav Kvalifisert arbeidskraft Lønnsutgifter

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2016-2019. Rådmannens forslag av 6.11.15

Budsjett og økonomiplan 2016-2019. Rådmannens forslag av 6.11.15 Budsjett og økonomiplan 2016-2019 Rådmannens forslag av 6.11.15 Langsiktig mål: Økonomiplan 2016-2019 Sikre grunnlaget for kostnadseffektive tjenester ut fra tilgjengelige ressurser Kommunens enheter må

Detaljer