Vest-Agder fylkeskommune 1

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Vest-Agder fylkeskommune 1"

Transkript

1 Vest-Agder fylkeskommune 1

2 Økonomiplan Dette hefte er inndelt slik DEL I: ØKONOMIPLAN DEL II: ÅRSBUDSJETT DEL III: FORDELT ÅRSBUDSJETT

3 Økonomiplan DEL I: ØKONOMIPLAN VEST-AGDER EN DRIVKRAFT FOR UTVIKLING 1 Fylkesrådmannens forord 1 SAKSPROTOKOLL FYLKESTINGET DESEMBER Sammendrag 6 Bakgrunn for økonomiplanen 9 Strategisaken 2014 (FT 24/13) 9 HOVEDOVERSIKTER 11 Økonomiplan Investeringer Hovedpunkter i regjeringens forslag til statsbudsjett for Langtidsbudsjettet 17 Investeringer 18 FINANS 19 UTVIKLINGSTREKK I VEST-AGDER 21 Klima: Høye mål lave utslipp 21 Det gode livet: Agder for alle 21 Utdanning: Verdiskaping bygd på kunnskap 24 Kommunikasjon: De viktige veivalgene 26 Kultur: Opplevelser for livet 27 RAMMEOMRÅDENE 29 Utdanning 29 Tannhelsetjenesten 38 Regionale tjenester 40 Fellesfunksjoner 53 DEL II: ÅRSBUDSJETT DEL III: FORDELT ÅRSBUDSJETT

4 Økonomiplan Vest-Agder en drivkraft for utvikling Fylkesrådmannens forord Fylkesrådmannen legger med dette frem økonomiplanen for årene Dokumentet skal danne grunnlag for fylkeskommunens prioriteringer i de neste fire år. Etter at regionplanen ble lagt frem i juni 2010 har utfordringen vært å holde et langsiktig fokus på å realisere planens hovedmålsettinger innenfor begrensede økonomiske rammer. Det er lite som tyder på at det blir vekst i fylkeskommunenes samlede økonomi de nærmeste årene. Det blir derfor viktig også for kommende periode å fortsette og prioritere ressursene slik at de gir best mulig rammebetingelser for en offensiv satsing på planens hovedområder. Høstens budsjettarbeid har derfor også i år vært krevende. De faktorene vi har hatt med oss inn i arbeidet med å utarbeide dette dokumentet er følgende: Samfunnsoppdraget: Regionplanens føringer for hva som er viktig for å utvikle landsdelen. Fylkestingets vedtak om at fylkeskommunen skal følge opp hovedsatsingene innenfor utdanning og kommunikasjon, herunder kollektivtrafikk. Øvrige områder skal ha aktivitet på samme reelle nivå som i Fokus på intern drift og kvalitetsforbedringer i organisasjonen. Et godt system for internkontroll og kvalitetsutvikling skal videreutvikles i 2014, og legge grunnlag for en mer effektiv og målrettet virksomhet. Rammetilskuddet fra staten dekker ikke de reelle kostnadsøkningene, spesielt ikke på områder som har stor lønnsbelastning. Vest-Agder fylkeskommune skal få flere elever gjennom videregående opplæring uten at tilskuddet fra staten økes. Fokus i budsjettarbeidet har vært å sørge for tilstrekkelige ressurser til våre kjerneoppgaver. Det er utfordrende å arbeide med reduksjon av intern drift, og med å frembringe gode analyser av det store antall av tiltak og prosjekter som til enhver tid pågår. Etter en omfattende gjennomgang av hele fylkeskommunens administrative virksomhet, har vi i 2013 arbeidet med å få satt flere effektivitetstiltak ut i livet. Dette arbeidet fortsetter i Fylkestingets vedtak om å øke gjennomføringen i videregående opplæring, er krevende i en tid da antallet åringer i Vest-Agder reduseres. Dette vil medføre reduserte rammetilskudd til fylkeskommunen, selv om vi legger opp til å øke antall elever og lærlinger. Det må derfor være en løpende vurdering av det tilbudet som gis til elevene, og om det er andre måter å drive vår videregående opplæring på som fører til at flere gjennomfører. Oppgraderingen av Mandal videregående skole vil ferdigstilles i løpet av Samtidig intensiveres arbeidet med skolebruksplanen for kristiansandsregionen. Økt antall elever i denne regionen i årene fremover, medfører behov for å vurdere om vi har tilstrekkelig kapasitet til å ta imot alle elever, og hvor eventuelt kapasiteten bør økes. Arbeidet med å øke produktiviteten og effektiviteten i den offentlige tannhelsetjenesten fortsetter. Bevilgningene opprettholdes på samme nivå som tidligere. I mange år har kostnadene til vedlikehold av veier steget langt mer enn den generelle kostnadsøkningen. Dette ser nå ut til å flate ut, og i 2013 har den kommunale deflatoren dekket reell kostnadsvekst. I 2014 er fordelingsnøklene innenfor fylkesveifeltet endret, noe som har medført styrking av rammen til Vest-Agder fylkeskommune. Med rammene som ligger til grunn for 2014-budsjettet, mener vi det er mulig å forvalte veikapitalen på en forsvarlig måte. Kristin Tofte Andresen fylkesrådmann 12. november 2013 Vest-Agder fylkeskommune 1

5 Økonomiplan SAKSPROTOKOLL fylkestinget desember 2013 Arkivsak-dok. 13/02259 Saksbehandler Lise Solgaard Saksgang Møtedato Saknr 1 Yrkesopplæringsnemnda /13 2 Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne i /13 Vest-Agder 3 Administrasjonsutvalget /13 4 Hovedutvalg for kultur og utdanning /13 5 Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø /13 6 Fylkeseldrerådet i Vest-Agder /13 7 Fylkesutvalget /13 8 Fylkestinget /13 Økonomiplan Møtebehandling Sakene Årsbudsjett 2014 og Økonomiplan ble behandlet samlet Vedtak Fylkesrådmannens forslag til økonomiplan vedtas med følgende endringer: 2.1 Inntekter - driftsbudsjettet Tall i 1000 kr Skatt og rammetilskudd Konsesjonskraftinntekter Kapitalutgiftsrefusjon skolebygg, transporttiltak Sum fellesinntekter Renteinntekter SUM Inntekter Utgifter driftsbudsjettet Rammeområder (tall i 1000 kr) Folkevalgte, styrings- og kontrollorgan Utdanning Tannhelse Regionale tjenester Stabsenheter og fellestjenester Korreksjon for fordelte kapitalutg Sum utgifter på rammeområder Renteutgifter Avdrag på lån Netto finansutgifter SUM utgifter Vest-Agder fylkeskommune 2

6 Økonomiplan Finansiering av investeringer og avsetning til disposisjonsfond Tall i 1000 kr Inntekter driftsbudsjettet Utgifter driftsbudsjettet Netto driftsresultat Finansiering av investeringer Effektiviseringsgevinst '- herav disp. av FT '- herav rest til avsetning disposisjonsfond SUM mer/mindreforbruk Utdanning: 1. Musikk, dans og drama Vg1 videreføres i Lister i forutsatt at det melder seg minst 10 søkere. Det avsettes kr i 2014, 2,3 mill. kr i 2015, 2,3 mill. kr i 2016 og 1,3 mill. kr i TAF elektro v/kvadraturen videreføres i Det avsettes kr i 2014, kr i 2015, 1 mill. kr i 2016 og 1 mill. kr i Toppidrettstilbud opprettes ved KKG. Det avsettes kr i 2014 og 1,7 mill. kr videre. 4. Budsjettet for fagskolen styrkes i 2014 med kr Budsjettet for yrkesopplæringen styrkes i 2014 med kr Budsjettet for SMI-skolen (barnevernet) styrkes i 2014 med kr Budsjett for kjøp av gjesteelevplasser styrkes i 2014 kr Regional: 8. Budsjettet til AKT styrkes i økonomiplanperioden med kr hvert år. 9. Fylkesveibudsjettet (øvrige veiinvesteringer) styrkes i økonomiplanperioden med kr 7 mill. årlig i Politisk område: I reglement for møtegodtgjøring m.v. til fylkeskommunale tillitsvalgte gjøres følgende endringer med virkning fra : 3 Møtegodtgjøring Pkt. 1 - endres til: Møtegodtgjøringen settes til 0,35 % av fylkesordførerens årlige godtgjøring for møter av varighet over 4 timer (inkludert reisetid). Denne sats er gjeldende for møter i fylkestinget, fylkesutvalget, hovedutvalg for kultur og utdanning, hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø, administrasjonsutvalget og kontrollutvalget. For alle andre utvalg og alle andre typer møter gjelder følgende: Møtegodtgjøringen settes til 0,3 % av fylkesordførerens årlige godtgjøring for møter av varighet over 4 timer (inkludert reisetid) Pkt. 2 - endres til: Møtegodtgjøringen settes 50 % av satsen i pkt 1 for møter av varighet under 4 timer (inkludert reisetid). Telefonmøter godtgjøres med samme sats. Samme utvalgsgruppering og møtetype gjelder her som i pkt. 1. Vest-Agder fylkeskommune 3

7 Økonomiplan Erstatning for tap i inntekt og påførte utgifter som følge av tillitsvervet i fylkeskommunen Pkt. 2 dekning av ulegitimerte tap endres til: Alle kan tilståes etter egenerklæring erstatning med 0,15 % av fylkesordførerens årlige godtgjøring (ulegitimert sats). 11. Innen sommeren 2014 fremmes sak hvor fylkeskommunens bygninger/eiendommer vurderes. Vurderingen må omfatte hvilke bygninger/eiendommer som fortsatt bør være i fylkeskommunens eie, hvilket formål de tjener og evt. hvilke bygninger/eiendommer som kan avhendes utfra at de ikke er nødvendige for fylkeskommunens oppgaveutførelse lenger. Dekningsmåter: 1. Økt inntektsanslag som følge av endret statsbudsjett (endret deflator, rentekompensasjon, økt lærlingetilskudd og ny beregning av vei-tilskudd). 2. Avsetning til disposisjonsfond reduseres til kr 0 i perioden. 3. Endret refusjon til Sirdal kommune for Rv 45. Utbetales slik: 2014: kr 1,5 mill., 2015: kr 1,3 mill., 2016: kr 1,3 mill., 2017: kr 1,4 mill. 4. Økt opplåning med kr 5,4 mill. i 2016 og med nødvendig beløp i 2017 Investeringsbudsjett for økonomiplanperioden vedtas med følgende endringer: 2.4 Investeringsformål Tall i kr Utdanning Miljø- og klimatiltak skolebygg Mandal videregående skole Skolebruksplan kristiansandsreg Tannhelse Fylkesveier Listerpakken, fylkesvei Samferdselspakke 1 Kristiansand Fv45 i Sirdal Øvrige veiinvesteringer SUM fylkeskommunen Finansiering av investeringer Tall i 1000 kr Overføring av midler fra driftsbudsjettet Momskompensasjon investeringer Momskompensasjon investeringer, bompengefinansierte Bompenger mv Lån i lånefondet Sum finansiering Vest-Agder fylkeskommune 4

8 Økonomiplan Momskompensasjon på investeringsprosjekter brukes til avkorting av låneopptak i økonomiplanperioden. Investeringene fratrukket momskompensasjonen, bompenger, evt. tilskudd og overføring av driftsmidler, finansieres ved lån i lånefondet. Det beregnes en intern rente som tilsvarer gjennomsnittlig innlånsrente i lånefondet. Lånet avdras maksimalt som investeringens levetid. Fylkesrådmannen gis fullmakt til alternativt å velge midlertidig eller varig intern finansiering på tilsvarende vilkår. Budsjettert driftsfinansiering og annen finansiering skal benyttes før lånemidler. På tross av strammere økonomiske rammer, er det prioritert å budsjettere med et relativt høyt positivt netto driftsresultat i økonomiplanperioden. Dette er begrunnet med at en stor del av fylkesveimidlene gis som et bidrag til investeringer. I tillegg gir dette fylkeskommunen mulighet til å holde et fortsatt høyt investeringsnivå. Det er økonomisk fornuftig å arbeide for reduksjon av fylkeskommunens høye gjeldsgrad. Fylkestinget vil generelt prioritere å bruke udisponerte og innsparte midler til finansiering av vedtatte prosjekter på investeringsbudsjettet. Regjeringens tilleggsproposisjon til statsbudsjettet 2014, vil kunne medføre endrede rammer for fylkeskommunen. Eventuelt økte rammer til fylkesvei og lærlinger legges som budsjettøkning på områdene samferdsel og utdanning. En eventuell reduksjon i regionalutviklingsmidlene (kap. 551 post 60), budsjetteres som en reduksjon i rammen til regionalavdelingen, og dette kan medføre behov for endringer i RUP Vest-Agder fylkeskommune 5

9 Økonomiplan Sammendrag Fylkesrådmannens forslag til økonomiplan tar utgangspunkt i vedtatt økonomiplan (FT 73/12), strategisaken 2013 (FT 26/13) og statsbudsjettet for I sitt budsjettforslag har fylkesrådmannen vektlagt følgende: Oppfølging av arbeidet med Regionplan Agder Videreføring av arbeidet med effektivisering av fylkeskommunens interne drift, som ble initiert i budsjettvedtaket for Det er foretatt konkrete reduksjoner i driftsrammene i fylkeskommunens sentraladministrasjon på 8,1 mill. kr i 2013 og 11,9 mill. kr i Budsjettet er meget stramt. For å dekke reelle kostnader, er budsjettet gjort opp med et underskudd på ca. 2,6 mill. kr. Dette medfører ytterligere behov for innsparing på driften i Den restriktive holdningen til erstatning av vakante stillinger i sentraladministrasjonen videreføres, og sykepengerefusjoner vil ikke kunne disponeres fritt av enhetene. Det fokuseres på intern drift og kvalitetsforbedringer i organisasjonen. Et godt system for internkontroll og kvalitetsutvikling skal videreutvikles i 2014, og legge grunnlag for en mer effektiv og målrettet virksomhet. Det er sterkt fokus på sikring av veikapitalen og satsing på vedlikehold og investering i fylkesveier. Bevilgningen til drift og vedlikehold av fylkesvei deflatorjusteres. I tillegg er samferdselsrammen styrket i samsvar med økningen i statsbudsjettet innenfor drift og vedlikehold og veiinvesteringer. Veibudsjettet fikk også en ytterligere styrking ved fylkestingets budsjettbehandling i desember, samt et kraftig påslag i regjeringens tilleggsproposisjon. Dette gir mulighet for betydelig økt aktivitetsnivå. Innenfor videregående opplæring holdes fokus på økt gjennomføring, oppmerksomhet på elever som står i fare for å falle ut av skolen, og økt lærelyst for alle. For å opprettholde det høye antallet læreplasser som er nødvendig for å øke gjennomføringsgraden, er rammen for 2014 økt betydelig. Det er likevel nødvendig å ha fokus på effektiv tilbudsstruktur ved skolene. Arbeidet med å vurdere antall undervisningssteder, øvrig skolestruktur og struktur på programtilbudet til elevene, er godt i gang. De økonomiske rammene til regional utvikling videreføres med 13,5 mill. kr, men uten lønns- og prisjustering. Tilskuddet til kollektivtrafikken er økt utover deflator og vil kunne bidra til å opprettholde god aktivitet. Fylkestinget økte bevilgningen til kollektivtrafikk ved budsjettbehandlingen i desember. Videreføring av ramme og produktivitetsvekst i tannhelsetjenesten. Fortsatt høyt nivå på driftsfinansiering av investeringsprosjekter. Statsbudsjettets økning av investeringsmidler til fylkesvei er hensyntatt i investeringsbudsjettet. Innenfor investeringer i skolebygg prioriteres vedlikehold og utvikling av eksisterende bygningsmasse og avslutning av utbyggingen av Mandal videregående skole. Det pågående arbeidet med utarbeidelse av en skolebruksplan for kristiansandsregionen videreføres basert på de gitte politiske føringer og kriterier for arbeidet. Kapasiteten ved de fem skolene i Kristiansand og Søgne er i dag sprengt og skolebruksplanen skal utrede løsninger for å imøtekomme den fremtidige elevveksten fra Søgne videregående skole inngår i arbeidet med en helhetlig skolebruksplan for kristiansandsregionen. Store deler av det fylkeskommunale budsjettet skal finansiere lønn til egne ansatte. Alle områder er styrket for å dekke reelle lønnskostnader for ansatte. I 2014 er det hovedlønnsoppgjør, og det forventes en høyere lønnsvekst neste år enn det som var tilfelle for I budsjettet for 2014 er det forutsatt en årslønnsvekst i henhold til statsbudsjettet, på 3,5 pst. Lønns- og prisjusteringen i statsbudsjettet vekter lønnsøkning med 2/3 og prisøkning Vest-Agder fylkeskommune 6

10 Økonomiplan med 1/3. Budsjettet til de videregående skolene, består gjennomsnittlig av 90 pst. lønnskostnader. Videregående opplæring bør derfor styrkes med mer enn lønns- og prisjusteringen i statsbudsjettet, for å opprettholde dagens tilbud og driftsnivå. På grunn av økt driftsfinansiering, økes nivået på fylkesveiinvesteringer betydelig i økonomiplanperioden. Dette medfører ikke økt belastning på driftsbudsjettet i form av renter og avdrag. Fylkeskommunens driftsfinansiering av investeringer er høyere enn 2013-nivå. Det er nå mulig å avsette hele beløpet som tildeles over statsbudsjettet til formålet. Nivået foreslås videreført i årene (inkl. antatt prisvekst). Fylkesrådmannens forslag til investeringsramme i 2014 medfører vesentlig høyere låneopptak enn årets avdrag. Dette gjør at fylkeskommunens lånegjeld øker. Denne utviklingen bremses ved å øke andelen driftsfinansiering av investeringer i årene fremover. Det er nødvendig å redusere fylkeskommunens sårbarhet for økt rentenivå. En renteøkning på bare ett prosentpoeng, vil føre til økte rentekostnader på 13,1 mill. kr i I tillegg fører økende gjeld til kostnadsøkning på driftsbudsjettet i forbindelse med at kostnadene både til renter og avdrag øker hvert år. Begge disse forholdene bidrar til å redusere fylkeskommunens handlefrihet og mulighet for å opprettholde aktivitetsnivået. Fylkesrådmannen har ønsket å videreføre prinsippet om at låneopptak skal være på samme nivå som, eller lavere enn budsjetterte avdrag. På denne måten ville fylkeskommunens gjeldsnivå holdes konstant. I vedtatt økonomiplan er lånegjelden økende, og fylkesrådmannen vil legge vekt på tiltak som kan begrense økningen i gjelden i løpet av økonomiplanperioden. Driftsrammen for 2014 er meget stram, og behovet for å redusere aktiviteten og fokusere på kjerneområder er ytterligere forsterket. Driftsbudsjettet for 2014 innebærer følgende endringer i forhold til nivået i 2013: Utdanningssektoren Total økning i driftsramme er 48 mill. kr. Av dette utgjør 32,2 mill. kr lønns- og prisvekst (3 pst.). Reell lønnsvekst i forhold til 2013-budsjettet, utgjør 36,2 mill. kr. I tillegg kommer økte pensjoner på 6,4 mill. kr. Fordelte felleskostnader er redusert med 4,7 mill. kr på grunn av lavere forventede rentekostnader. Rammen er økt med 4,6 mill. kr i forbindelse med rett til påbygging til studiekompetanse etter oppnådd fagbrev. Rammen til undervisning innenfor barnevern er økt med 2 mill. kr, hvorav 0,5 mill. kr kun i Rammen for kjøp og salg av elevplasser er økt med 4 mill. kr, hvorav 1 mill. kr kun i Fylkesrådmannen vil i 2014 fremme til politisk behandling en sak om nytt regelverk på området. Det er videreført og gjennomført nye effektiviseringstiltak i seksjonene i utdanningsavdelingen, noe som har medført en innsparing på 1,9 mill. kr i Det påregnes en økning i antall lærlinger i Budsjettet er økt i henhold til dette, og stipulert underdekning på lærlingebudsjettet på 0,5 mill. kr ble tilleggsbevilget av fylkestinget i desember. Det er nødvendig også i 2014 å arbeide med effektivisering av tilbudsog skolestrukturen i videregående opplæring. Budsjettet er også økt med 3,1 mill. kr som ble tildelt i regjeringens tilleggsproposisjon til økte tilskudd i forbindelse med lærlinger. For de videregående skolene er forutsetningen om effektivisering på 1 pst. videreført, og i 2014 vil dette utgjøre 7,5 mill. kr, dvs. omtrent det samme beløpet som i Regionale tjenester Total rammestyrking er på 64,8 mill. kr. Teknisk lønns- og prisvekst (3 pst.) er 17,5 mill. kr. Justering for økte pensjoner utgjør 0,4 mill. kr. Renter og avdrag reduseres med 0,8 mill. kr fordi budsjettert lånerente reduseres. Rammen er justert med 0,8 mill. kr som tilsvarer fylkeskommunens andel av økningen i statsbudsjettet til institusjonene i Kilden samt til Vest-Agder-museet. Vest-Agder fylkeskommune 7

11 Økonomiplan Tilskuddsbudsjettet i forbindelse med frivillige organisasjoner, kulturinstitusjoner med fellesfinansiering og institusjoner fylkeskommunen har avtaler med, er deflatorjustert. Dette utgjør 0,6 mill. kr. Budsjettet til drift og vedlikehold av fylkesvei, fylkesveiferjer, skoleskyss, TT-transport, båtruter og tilskuddet til AKT AS, er økt med 3 pst., dvs. 12,6 mill. kr. I tillegg er tilskuddet til AKT AS økt med 0,75 mill. kr til setebelter i forbindelse med lovendringen for sikring av elever i skolebuss, 2 mill. kr i forbindelse med midtskyss, 3,5 mill. kr til ruteforbedringer i Lister og 2,5 ved tilleggsbevilgning i fylkestinget i desember. Budsjettet til TT-transport er økt med 1,3 mill. kr for å dekke økte kostnader i ordningen. Fylkesveibudsjettet ble styrket i statsbudsjettet for Det er lagt inn en økning på 23,8 mill. kr på fylkesveiinvesteringer og fylkestinget økte dette beløpet med ytterligere 3 mill. kr i budsjettvedtaket. Budsjettet til drift og vedlikehold er i utgangspunktet styrket med 29,6 mill. kr. I regjeringens tilleggsproposisjon ble det bevilget ytterligere 12,9 mill. kr til fylkesveier. Det er videreført og gjennomført nye effektiviseringstiltak i seksjonene i regionalavdelingen, noe som har medført en innsparing på 4,6 mill. kr i Regionalutvikling: Rammen er holdt uendret i forhold til 2013, på 13,5 mill. kr. Tannhelsetjenesten Total styrking er på 2,7 mill. kr i forhold til I tillegg til dekning av lønns- og prisvekst på 2,6 mill. kr (3 pst.), er rammen økt noe for å dekke økte pensjoner. Tannhelsetjenesten er også pålagt videreføring av effektiviseringskravet på 0,5 pst., som utgjør 0,4 mill. kr i Stabsenheter og fellesfunksjoner Området er økt med 22,1 mill. kr i forhold til Lønns- og prisvekst (3 pst.) på 2013-rammen utgjør 3,4 mill. kr. I tillegg er det tatt høyde for en sentral avsetning til økte pensjoner på til sammen 16,6 mill. kr. Renter og avdrag er redusert med 2,1 mill. kr. For å nå målet innenfor effektiviseringsprosjektet, er det behov for en ytterligere reduksjon på 2,6 mill. kr i sentraladministrasjonen i Dette gjøres ved fortsatt å holde stillinger vakante ved fratreden og sykefravær. Det er i tillegg videreført og gjennomført nye effektiviseringstiltak i enhetene i fylkesrådmannens stab, noe som har medført en innsparing på 6,3 mill. kr i 2014-budsjettet. Politisk område Politisk område er reelt økt med 1,1 mill. kr i 2014, dvs. 0,7 mill. kr mer enn deflator. Valgbudsjettet er i henhold til vanlig praksis trukket ut for Det er gjort interne omfordelinger innenfor området, i henhold til prognoser for For fylkesrevisjonen og kontrollutvalget, er det lagt inn samme beløp som er vedtatt i kontrollutvalget. Investeringer Byggeprosjektet ved Mandal videregående skole følges opp i henhold til gjeldende økonomiplan. Budsjettet til miljø- og klimatiltak i skolebygg er foreslått økt i perioden, slik at planene for fremdrift i prosjektet kan opprettholdes. Det er lagt inn et forslag til ramme for oppstart av prosjektene i forbindelse med skolebruksplan for kristiansandsregionen fra og med Investeringer i fylkesvei er økt, og fylkeskommunal andel av rammen er 153,4 mill. kr i Dette er en kraftig økning i forhold til nivået i økonomiplan for , og har sammenheng med økt ramme til fylkesveiinvesteringer på statsbudsjettet. I budsjettvedtaket i fylkestinget ble øvrige veiinvesteringer styrket med årlig 7 mill. kr i , og 12,9 mill. kr fra regjeringens tilleggsproposisjon er også vedtatt brukt til veiinvesteringer. I 2014 og 2015 budsjetteres økningen til nødvendig styrking av fylkeskommunal ramme i Samferdselspakke1, og øvrige veiinvesteringer økes med om lag 15 mill. kr for hvert av årene 2016 og Vest-Agder fylkeskommune 8

12 Økonomiplan Bakgrunn for økonomiplanen Vest-Agder fylkeskommune har følgende visjon: en drivkraft for utvikling Fylkeskommunes virksomhet skal bygge på tre kjerneverdier: Folkestyre - som preges av åpenhet, dialog, medbestemmelse. Kompetanse - som preges av kunnskap og kvalitet. Samarbeid - som preges av mangfold, handlekraft og resultater. Økonomiplanen, sammen med årsbudsjettet, inngår som en del av fylkeskommunens plansystem. Sammen med Regionplan Agder 2020, virksomhetsplaner og andre vedtatte planer, danner økonomiplan og årsbudsjett føringer for arbeidet i fylkeskommunen. Økonomiplanen omhandler langsiktige mål og strategier som fylkeskommunen jobber mot i perioden , samt overordnede utviklingstrekk og rammebetingelser for fylkeskommunen. Økonomiplanen vedtas av fylkestinget. Årsbudsjettet er en detaljert plan over første år i økonomiplanperioden, og inneholder tilpasning til budsjettrammen for Årsbudsjettet vedtas av fylkestinget. Fordelt årsbudsjett er en beskrivelse av driftsområdene og planlagt aktivitet i Fordelt årsbudsjett vedtas av fylkesutvalget, hovedutvalgene og administrasjonsutvalget, i henhold til reglementet for delegering i budsjettsaker. Organisering av arbeidet med økonomiplanen Økonomiplanarbeidet i fylkeskommunen starter med at driftsenheter, seksjoner og enheter får anledning til å komme med innspill til strategisaken. Fellestillitsvalgte inviteres også til å komme med innspill til strategisaken. Etter vedtak i strategisaken starter fylkeskommunens utarbeidelse av årsbudsjett for 2014 og økonomiplan for Forutsetninger Det har vært fokusert på å budsjettere med de kostnadene som er bundet på kort sikt. Alle budsjetter er justert for å dekke faktisk lønnsvekst og fokus har vært på opprettholdelse av dagens aktivitet innenfor områdene. På grunn av meget stramme rammer også i 2014, har det vært nødvendig å foreta kutt i enkelte driftsrammer, i tillegg til at stillinger i sentraladministrasjonen i størst mulig grad holdes vakante ved fratreden og sykefravær. Driftskostnadene i sentraladministrasjonen og i tannhelsetjenesten er redusert i henhold til fylkestingets vedtak om effektivisering. I tillegg er 1 pst. effektivisering av budsjettene på de videregående skolene videreført. Strategisaken 2014 (FT 24/13) I strategisaken ble det gjort følgende vedtak: "1. Strategisaken er retningsgivende for arbeidet med årsbudsjett 2014 og økonomiplan for Strategien for kommende budsjettperiode innebærer følgende hovedprioriteringer: a. Vest-Agder Fylkeskommune følger opp vedtatte mål i Regionplan Agder 2020, og følger opp hovedsatsingene innenfor utdanning og kommunikasjon, herunder kollektivtrafikk. b. For fylkeskommunens øvrige områder må aktiviteten holdes på samme reelle nivå som i dag. 2. Innenfor økonomiske prioriteringer er følgende vektlagt: a. Det utarbeides forslag til innsparing i henhold til fylkestingets vedtak om effektivisering. b. Det budsjetteres med netto driftsresultat på 3 pst. i hele økonomiplanperioden. c. Fylkeskommunens gjeldsgrad bør holdes konstant og på sikt reduseres. 3. En helhetlig skolebruksplan for kristiansandsregionen må gjøres ferdig i Vest-Agder fylkeskommune 9

13 Økonomiplan a. Når rett til VG3 Påbygg blir en nasjonal rettighet, forventer fylkestinget at staten stiller opp med nødvendige midler for gjennomføring av tiltaket. 4b. Statens forventning om 20 pst. økning i antall læreplasser sett i forhold til år 2011 må følges opp med midler fra staten. 5. Vedtak i Fylkestingssak 5/13 om planlegging og opprettelse av egen tannlegevakt i Vest-fylket i løpet av planperioden oppheves. Oversendelsesforslag: 1. Fylkestinget ber om at det fremlegges en plan for å styrke lærlingeordningen i Vest- Agder. 2. Fylkestinget ber om at det fremmes forslag for at de som har de tyngste funksjonsnedsettelser kan oppnå økte reisemuligheter i Vest-Agder". Vest-Agder fylkeskommune 10

14 Økonomiplan Hovedoversikter Økonomiplan Mill. kr Felles inntekter 2013 *) Frie inntekter , , , , ,7 Konsesjonskraft -18,0-25,0-30,0-30,0-30,0 Mva-kompensasjon investeringer **) -40,0 Rentekompensasjon skolebygg og transporttiltak -8,9-10,5-11,7-11,3-10,9 Sum fellesinntekter , , , , ,6 Utgifter Folkevalgte, styrings- og kontrollorgan 18,0 18,7 19,2 18,7 19,2 Utdanning 1 074, , , , ,8 Tannhelse 87,3 90,0 90,5 90,1 90,5 Regionale tjenester 597,2 662,0 663,5 664,9 666,3 Stabsenheter og fellestjenester 107,0 129,1 126,5 126,5 126,4 Sum driftsutgifter 1 884, , , , ,2 Fordelte kapitalkostnader -113,4-104,1-107,8-111,8-116,4 Brutto driftsresultat -186,7-164,7-175,1-177,3-178,8 Finansutgifter/-inntekter 101,6 90,3 94,0 98,0 102,6 Netto driftsresultat -85,1-74,5-81,1-79,4-76,2 Driftsresultat i pst. av frie inntekter 4,50 3,64 3,96 3,86 3,71 Overføres til investeringsbudsjettet 40,0 74,5 82,3 78,8 78,0 Mva.komp til investeringsbudsj. til finansiering av investeringer **) 40,0 Avsetning disp. fond 5, ,6 0 Bruk av disposisjonsfond 1,2 1,8 (Innsparingskrav ifm. effektivisering) 8,1 11,9 13,7 (Disponert av fylkestinget (FT-73/12, FT- 73/13) 3,2 13,9 19,1 13,8 *) Opprinnelig budsjett 2013 **) Mva-kompensasjonen føres i investeringsregnskapet fra og med 2014 Vest-Agder fylkeskommune 11

15 Økonomiplan Investeringer Sum ramme ) Renteforutsetning 4,2 3,2 3,3 3,5 3,9 Mill. kr Utdanning Miljø- og klimatiltak i skolebygg 2,5 7,0 20,0 10,0 10,0 Mandal videregående skole prosjekt 229,3 128,0 82,0 6,6 Skolebruksplan i kristiansandsregionen 15,0 50,0 50,0 Øvrige skoleprosjekter overført fra ,4 Sum utdanning 131,9 89,0 41,6 60,0 60,0 Tannhelse Nye tannklinikker 0,6 3,0 1,0 2,0 1,0 Sum tannhelse 0,6 3,0 1,0 2,0 1,0 Regional Listerpakken 2) 36,8 35,0 90,0 34,8 Samferdselspakke I kristiansandsregionen 2) 211,5 160,0 20,0 10,0 10,0 Fv 45 i Sirdal 20,5 1,5 16,3 1,3 1,4 Øvrige veiinvesteringer 72,5 84,0 80,0 100,0 112,0 Sum regional 320,8 280,5 206,3 146,1 123,4 Sum fylkeskommunen 453,2 372,5 248,9 208,1 184,4 Finansiering: Mva.komp. 24,8 30,0 23,0 31,0 33,0 Mva.komp. bompengefinansierte prosjekter 21,5 30,5 19,0 7,0 2,0 Bompenger mv. 3) 189,1 140,0 68,0 39,8 10,0 Driftsmidler 40,0 74,5 82,3 78,8 78,0 Bruk av disposisjonsfond 89,3 Salg av tomt Tangen 21,2 Lån i lånefondet 67,3 97,5 56,6 51,5 61,4 Sum finansiering 453,2 372,5 248,9 208,1 184,4 Avdrag 62,6 62,2 64,2 65,9 66,7 Total gjeld 4) 1 305, , , , ,0 1) Budsjett 2013 er justert i forhold til prognose/finansiering per oktober ) Samlet økonomisk ramme er prisjustert til 2014-kroner, herunder også fylkeskommunens andel 3) Omfatter også tilskudd fra stat, kommuner og private utbyggere 4) Oppdatert iht regnskap 2013 Vest-Agder fylkeskommune 12

16 Økonomiplan Hovedpunkter i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2014 Hovedmålet for regjeringens økonomiske politikk er en mer rettferdig fordeling og et arbeidsliv der alle kan delta. Regjeringen vil legge til rette for økt verdiskaping og utvikling i hele landet, innenfor rammer som sikrer kommende generasjoners muligheter til å dekke sine behov. Regjeringens politikk legger vekt på natur- og miljøhensyn, en langsiktig forvaltning av nasjonalformuen, et opprettholdbart pensjonssystem, et velfungerende næringsliv og en sterk offentlig sektor. En sunn og sterk kommuneøkonomi er en viktig forutsetning for et godt velferdstilbud. Det legges opp til en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2014 på 7,7 mrd. kr, eller 2 pst. Av den samlede inntektsveksten er 5,2 mrd. kr frie inntekter. Samferdselspolitikken skal gi effektivt, tilgjengelig, sikkert og miljøvennlig transportsystem. I Nasjonal transportplan (NTP) er det lagt til grunn en samlet planramme i perioden på 508 mrd kr. For 2014 foreslår regjeringen å bevilge til sammen 41 mrd. kr til NTP-formål. Det er 7,5 mrd. kr mer enn i saldert budsjett Dette omfatter forslag om økte bevilgninger til riksvei og jernbane på til sammen 6 mrd. kr. Videre foreslås det bl.a. å øke bevilgningen til belønningsordningen for kollektivtransport med 272 mill. kr samt 500 mill. kr til fornying og opprusting av fylkesveier. Helseforetakene tilføres vel 2 mrd. kr slik at pasientbehandlingen kan økes med opp mot 2,3 pst. neste år. I tillegg styrkes helseforetakene med 250 mill. kr til IKT og medisinsk-teknisk utstyr og 100 mill. kr til forskning. Det legges til rette for tilsagn om tilskudd til heldøgns omsorgsplasser. Innsatsen til forskning og utvikling anslås til 28,9 mrd. kr. Det foreslås økte bevilgninger til bl.a. isgående forskningsfartøy, forskning i helseforetakene, internasjonale romprogrammer og EUs rammeprogram for forskning og innovasjon. Regjeringen vil opprette 400 nye studieplasser i 2014, øke utstyrsstipendet i videregående opplæring, samt legge opp til utvidelse av studiestøtten til elleve måneder og av foreldrestipendperioden til 49 uker. Det foreslås å øke bevilgningen til bygging av studentboliger med 100 mill. kr. Samfunnssikkerhet og beredskap prioriteres. Politiet styrkes med midler til bl.a. prosjektering av beredskapssenter, økt grunnberedskap og informasjonshåndtering og livvakttjeneste i PST (politiets sikkerhetstjeneste). Satsingen på klima- og miljøtiltak videreføres. Regjeringen foreslår å videreføre det høye nivået på bistanden med 1 pst. av brutto nasjonalinntekt også i Kulturløftet oppfylles ved at 1 pst. av statsbudsjettets utgifter skal benyttes til kulturformål. I 2014 foreslås det å øke bevilgningene til oppfølging av Kulturløftet med 840 mill. kr. Regjeringens hovedprioriteringer i forslaget til statsbudsjett for 2014 er: Kommuneøkonomi Nasjonal transportplan Helse og omsorg Høyere utdanning og forskning Barn og unge Samfunnssikkerhet og beredskap Klima og miljø Bistand og internasjonalt engasjement Kultur Fornying av statlige tjenester Kommunesektorens inntekter i 2013 Det økonomiske opplegget i revidert nasjonalbudsjett 2013 anslo en økning i frie inntekter på 2,4 mrd. kr. I forslaget til statsbudsjett er skatteanslaget ytterligere oppjustert med 1,8 mrd. kr, hvorav 350 mill. kr fordeler seg til fylkeskommunene. Pris- og kostnadsveksten i kommunesektoren i 2013 (deflatoren) er uendret i forhold til revidert nasjonalbudsjett 2013, på 3,0 pst. i revidert nasjonalbudsjett. Kommunesektorens merutgifter knyttet til den demografiske utviklingen anslås å bli 0,6 mrd. kr lavere enn lagt til grunn i statsbudsjettet for 2013, jf. beregninger foretatt av Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU). Vest-Agder fylkeskommune 13

17 Økonomiplan Kommunesektorens inntekter i 2014 Regjeringens budsjettforslag for 2014 viderefører de signaler som ble gitt i kommuneproposisjonen. I forslaget til statsbudsjett legges det opp til en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2014 på 7,7 mrd. kr, tilsvarende 2 pst. Av veksten er 5,2 mrd. kr frie inntekter (tilsvarende 1,7 pst.). Veksten er regnet fra anslått inntektsnivå i 2013 i revidert nasjonalbudsjett Veksten er 1,2 mrd. kr høyere enn øvre grense i det varslede vekstintervallet i Kommuneproposisjonen Veksten i frie inntekter foreslås fordelt med 4,3 mrd. kr til kommunene og 900 mill. kr til fylkeskommunene. Av veksten i frie inntekter er 500 mill. kr begrunnet med fornying og opprusting av fylkesveiene. Veksten i frie inntekter må videre ses i sammenheng med kommunesektorens anslåtte merutgifter knytet til befolkningsutviklingen. Av disse utgiftene antas 2,8 mrd. kr dekket innenfor de frie inntektene. Skattens andel av samlede inntekter anslås til om lag 40 pst. Dette utgjør om lag 48,9 pst. av frie inntekter i Den fylkeskommunale skattøre holdes uendret på 2,65 pst. I tillegg til realveksten i frie inntekter legger regjeringen til rette for en særskilt styrking av flere kommunale tjenesteområder. Under rentekompensasjonsordningen for skole- og svømmeanlegg foreslås en investeringsramme på 1 mrd. kr i Videre er det forslag om å øke fylkeskommunenes rammetilskudd med 98 mill. kr til innføring av rett til påbygging til generell studiekompetanse etter oppnådd fagbrev. Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til belønningsordningen for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk i byområdene med 272 mill. kr. I saldert budsjett for 2014 ble fylkeskommunenes budsjett styrket til opprusting og vedlikehold av fylkesveinettet med 280 mill. kr, frie inntekter økte med 55,1 mill. kr som følge av endret deflator, lærlingtilskudd økte med 79 mill. kr og rammetilskuddet økte med 15,3 mill. kr pga. skatteendringer. Tilskudd til regional utvikling ble redusert med 430 mill. kr. Økte pensjonspremier og økte pensjonskostnader i 2014 Premiene som kommuner og fylkeskommuner betaler inn til pensjonsordningene, har de siste årene vært høyere enn de regnskapsmessige pensjonskostnadene. Det er flere faktorer som har trukket premienivået opp de siste årene. Hovedårsaken er høy lønnsvekst og lav rente. Det lave rentenivået var grunnlaget for Finanstilsynets reduksjon i den garanterte avkastningen i Dette økte sparekravet med om lag 12 pst. I tillegg har Finanstilsynet stilt krav om at pensjonsordningene må ta høyde for økt levealder. Innføring av økt levealder i beregningsforutsetningene vil øke nivået på løpende premier fra I tillegg stiller Finanstilsynet krav om at pensjonsavkastningene må oppkapitaliseres, for å sikre at allerede opptjente rettigheter har forsikringsmessig dekning for økt levealder. Dette vil også føre til økte premier så lenge oppkapitaliseringen foregår. Veksten i pensjonskostnadene de siste årene har vært jevn, og har sammenheng med at Kommunal- og regionaldepartementet siden 2008 årlig har strammet inn på forutsetningene for beregning av pensjonskostnadene. Det høye premienivået som følge av oppkapitaliseringen, vil sannsynligvis føre til at premien vil ligge på et høyere nivå enn pensjonskostnadene også i 2014, og kan medføre en ytterligere vekst i premieavviket. På denne bakgrunnen har departementet bestemt at beregningsforutsetningene for pensjon skal strammes ytterligere til, og dette fører isolert sett til økte pensjonskostnader i 2014, sammenliknet med Veksten i de regnskapsmessige pensjonskostnadene vil være ca. 1,75 mrd. kr høyere enn det som dekkes av den kommunale deflatoren. Lønnsveksten for 2014 er anslått til 3,5 pst. og prisveksten på varer til 2,3 pst. Dette gir en kommunal deflator på 3,1 pst. Vekst Vekt Lønnsvekst 3,5 pst. 2/3 Varepriser 2,3 pst. 1/3 Deflator 3,1 pst. 1 Vest-Agder fylkeskommune 14

18 Økonomiplan Statsbudsjettets konsekvens for Vest-Agder fylkeskommune Fylkeskommunen har to hovedinntektskilder; rammetilskudd og skatteinntekter. Inntektssystemet for fylkeskommunene har som formål å jevne ut fylkeskommunenes forutsetninger for å gi et likeverdig tjenestetilbud til innbyggerne. Ved fordeling av rammetilskuddet tas det hensyn til strukturelle ulikheter i fylkeskommunenes kostnader (utgiftsutjevning) og forskjeller i skatteinntektene (inntektsutjevning). Rammetilskuddet er primært et innbyggertilskudd. Ved beregning av innbyggertilskuddet og utgiftsutjevningen, skal befolkningstall per 1. juli 2013 legges til grunn. Utvikling i frie inntekter fra 2013 til 2014 Vest-Agder fylkeskommune anslås å få en nominell vekst i de frie inntektene på 5,2 pst. i 2014, i forhold til anslag på regnskap Dette er 1,2 prosentpoeng høyere enn landsgjennomsnittet på 4 pst. Anslag for lønns- og prisvekst er 3,0 pst., og korrigert for nye oppgaver betyr dette at det ligger an til en viss realvekst i budsjettet for Veksten i de frie inntektene er beregnet å gi rom for å dekke kommunesektorens anslåtte samlede merutgifter knyttet til den demografiske utviklingen samt til økte lønns- og pensjonskostnader. Finansielle indikatorer Vest-Agder fylkeskommune hadde i 2011 et netto driftsresultat på 4,2 pst. av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet var 5,2 pst. Netto lånegjeld for fylkeskommunen var kr per innbygger. Landsgjennomsnittet lå på kr per innbygger. Lånegjelden i landets fylkeskommuner har økt betydelig de siste årene. Forslaget til statsbudsjett innebærer følgende nivå på frie inntekter for fylkeskommunen: Tall i mill. kr Innbyggertilskudd inkl. utgiftsutjevning 1 080,0 977,6 Skjønnstilskudd 9,1 9,1 Rammetilskudd 1 089,1 986,7 Skatteinntekter, inkl. inntektsutjevning 958,3 903,6 Sum frie inntekter 2 047, ,3 Vest-Agder fylkeskommunes budsjett for 2013 ble oppjustert med 9 mill. kr i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett. I forslaget til statsbudsjett økes anslaget for skatteinntekter ytterligere, og for Vest- Agder fylkeskommune vil inntektene øke med anslagsvis 12,4 mill. kr. Til sammen anslås nå frie inntekter for 2013 til 1 911,7 mill. kr. Det vedtatte budsjett for 2013 gjengis imidlertid over, da dette var utgangspunktet for budsjettfordelingen forrige år. Budsjettet innebærer en økning i frie inntekter på 157,1 mill. kr i forhold til opprinnelig budsjett for Av dette utgjør lønns- og prisvekst 58,6 mill. kr, dersom en tar utgangspunkt i statsbudsjettets deflator på 3,1 pst. Øvrige endringer i budsjettet er kommentert under. Etter korrigeringer for endringer av enkeltområder i budsjettopplegget, har budsjettet fått en reell vekst på 22,8 mill. kr til dekning av demografikostnader, nye oppgaver og økte pensjonskostnader. I forhold til anslag på regnskap for 2013, utgjør økningen 1,4 mill. kr. Tilskudd med særskilt fordeling Innenfor inntektssystemet ligger det midler som ikke fordeles etter de øvrige kriterier, men som er gitt etter særskilt fordeling. Dette gjelder blant annet midler til ferje og vei i forbindelse med forvaltningsreformen, fagskole, trekk for elever i friskoler og nye satsinger. Fagskolene Ansvaret for fagskolene ble ved forvaltningsreformen overført til fylkeskommunene fra Midlene til disse skolene ble innlemmet i fylkeskommunenes rammetilskudd, med en særskilt fordeling. For Vest-Agder er beløpet til fagskoler i ,4 mill. kr. Når beløpet korrigeres for deflatoren, betyr det at rammen til fagskoler reelt sett er redusert med 1 mill. kr i forhold til Korreksjonsordningen for elever i statlige og private skoler Private skoler blir finansiert gjennom statlige tilskudd og egenbetaling fra elevene, mens fylkeskommunale skoler blir Vest-Agder fylkeskommune 15

19 Økonomiplan finansiert gjennom fylkeskommunenes frie inntekter. Hvert år blir samlet rammetilskudd til fylkeskommunene korrigert for endringen i tallet på elever i private og statlige skoler på landsbasis. Deretter blir midlene omfordelt mellom fylkeskommunene etter antall elever i statlige og private skoler. Som følge av at tallet på elever i frittstående og statlige skoler øker, blir rammetilskuddet til fylkeskommunene redusert. I 2014 er rammetilskuddet til Vest-Agder fylkeskommune redusert med 6,4 mill. kr som følge av dette. Dette er en endring (budsjettreduksjon) på 2,8 mill.kr i forhold til budsjettet for Rett til påbygging etter oppnådd fagbrev I Meld. St. 20 ( ) På rett vei Kvalitet og mangfold i fellesskolen ble det varslet at regjeringen tar sikte på å gi elever med fullført og bestått fag- og yrkesopplæring rett til påbygging til generell studiekompetanse. Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2014 å innføre en slik rett. Fylkeskommunene foreslås kompensert gjennom en økning i rammetilskuddet på 98 mill. kr for høsteffekten Helårsvirkningen av forslaget for fylkeskommunene er anslått til 235 mill. kr. Rammetilskuddet til Vest-Agder fylkeskommune er økt med 4,6 mill. kr til dette formålet i Endring av fordeling av midler i forbindelse med forvaltningsreformen Fordeling av midlene til drift og vedlikehold av veier oppdateres med det nyeste tallgrunnlaget fra Vegdirektoratets MOTIV-modell. Investeringsmidlene, samt styrkingen av frie inntekter med 1 mrd. kr i 2010, får også en ny fordeling. Disse midlene vil bli fordelt etter veilengde (overført ved forvaltningsreformen) vektet med 50 pst. og innbyggertall vektet med 50 pst. Omfordelingen har tilført Vest-Agder fylkeskommune 35,3 mill. kr, hvorav 21,7 mill. kr er investeringsmidler. Fornying og opprusting av fylkesveiene I Nasjonal transportplan ble det foreslått å styrke rammetilskuddet til fylkeskommunene for å bidra til at fylkeskommunene kan fornye og ruste opp fylkesveinettet. I forslag til statsbudsjett for 2014 er det satt av 500 mill. kr til formålet. Midlene fordeles forholdsmessig mellom fylkene på grunnlag av en kartlegging av forfallet på fylkesveinettet fra Statens vegvesen. Vest-Agder fylkeskommunes forholdsmessige andel av de nye midlene er 23,1 mill. kr. Belønningsordningen for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk i byområdene Regjeringen har som mål at vekst i persontransporten i storbyene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange. Ved behandling av regjeringens klimamelding våren 2012 vedtok Stortinget at belønningsordningen for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk i byområdene skulle økes med 500 mill. kr i 2013 og 2014, hvorav 250 mill. kr i 2013 og 250 mill. kr i 2014, jf. Meld. St. 21 ( ) Norsk klimapolitikk og Innst. 390 S ( ). Regjeringen øker bevilgningen til belønningsordningen, slik at det totalt settes av 945,3 mill. kr i I 2014 er det satt av 80 mill. kr i belønningsmidler til kristiansandsregionen. Rentekompensasjon for skole- og svømmeanlegg For 2014 foreslår regjeringen en investeringsramme på 1 mrd. kr med en budsjetteffekt på 20 mill. kr. Vest-Agder fylkeskommune har allerede benyttet seg av total investeringsramme for fylkeskommunen i denne ordningen. Tabellarisk oppsummering Tall i mill. kr Frie inntekter ,3 Lønns- og prisvekst 58,6 Redusert studenttall fagskole -1,0 Friskoler -2,6 Rett til påbygging etter fagbrev 4,6 Kompensasjon CO2-avgift 0,1 Omfordeling av veimidler forvaltningsreformen 13,1 Omfordeling investeringsmidler vei 21,6 Nye midler til opprusting av fylkesveier 23,1 Tilleggsproposisjon 12,9 Tilleggsproposisjon lærlinger 3,1 Rest dekning av økte demografikostnader m.m. 23,6 Ramme ,4 Vest-Agder fylkeskommune 16

20 Økonomiplan Regional- og distriktspolitikk, programkategori 13.50, kap. 551, post 60 og 61 Fylkeskommunene prioriterer bruken av disse midlene innenfor rammen av nasjonale føringer og gjeldende retningslinjer i samråd med regionale partnerskap. Fylkeskommunene kan forvalte midlene selv, eller delegere forvaltningsansvaret til andre aktører, som kommuner, regionråd, Innovasjon Norge, SIVA og Forskningsrådet. Fylkeskommunene oppfordres til å prioritere kvinner, unge og innvandrere, og til å sette måltall for kvinneandelen innenfor forvaltningen av bedriftsrettede midler og tiltak. Fylkeskommunene kan blant annet finansiere kompetanseheving og tilretteleggende tiltak for næringslivet. Fylkeskommunene skal sikre at midlene forvaltes i tråd med forskrift og retningslinjer for postene, også i de tilfeller hvor hele eller deler av forvaltningen er delegert til andre aktører. Fylkeskommunene skal ha systemer, rutiner og tiltak som skal forebygge, avdekke og korrigere feil og mangler ved tilskuddsforvaltningen. For å styrke fylkeskommunenes internkontroll, har departementet støttet et nettverk for fylkeskommuner som en del av KS-prosjektet Styrket kommunal internkontroll. Vest-Agder fylkeskommune har deltatt i dette samarbeidet. Regjeringen har ved endring av rammetilskuddet til fylkeskommunene redusert denne bevilgningen for 2014, og for Vest-Agder medfører det en ramme på 27,36 mill. kr (32,2 mill. kr i 2013) til regional utvikling på kapittel 551, post 60. Fylkeskommunen får tildelt kompensasjonsmidler for regionalt differensiert arbeidsgiveravgift på kapittel 551, post 61 Næringsrettede midler til regional utvikling. Midlene blir fordelt i første kvartal 2014 når departementet har beregnet den fylkesvise kostnadsøkningen. Rammen for 2013 ligger til grunn i budsjettet. Langtidsbudsjettet Tall i mill. kr Sum inntekter , , , ,6 Sum utgifter 1 918,2 1917,7 1917,0 1916,8 Brutto driftsresultat Hovedtrekk Langtidsbudsjettet er fremlagt i 2014-priser. Budsjettet er gjort opp med et driftsresultat i perioden i balanse. 313,6 mill. kr av driftsmidlene overføres i perioden til investeringsbudsjettet for finansiering av investeringer. Fylkeskommunen har ingen akkumulerte underskudd fra tidligere år. Inntekter -164,7-175,1-177,3-178,8 Netto finans 90,3 94,0 98,0 102,6 Netto driftsresultat -74,5-81,1-79,4-76,2 Finansiering av investering 74,5 82,3 78,8 78,0 Årets resultat 0 1,2-0,6 1,8 Avsatt fond 0 0 0,6 0 Bruk av fond 1,2 1,8 Frie inntekter Fylkeskommunens frie inntekter består av rammetilskudd og skatt. Nivået på de frie inntektene legges i statsbudsjettet, og fylkesrådmannens budsjettforslag er basert på dette. I økonomiplanperioden er det lagt inn forutsetning om realvekst på 50 mill. kr per år for fylkeskommunene. Konsesjonskraftinntekter Fylkeskommunen har rettigheter til konsesjonskraft, og inngår i et samarbeid om forvalting av denne med flere kommuner i fylket via Sørlandsgruppen. Ishavskraft AS overtok i 2012 denne forvaltningen, og avtalen er videreført også for 2014 (opsjon). I løpet av våren 2014 vil forvaltningsoppdraget bli konkurranseutsatt, med oppstart fra 1. januar I september 2013 ble det inngått avtale om leveranse av konsesjonskraft fra Sirdal kommune og fylkeskommunen til Eramet Norway AS i Kvinesdal fra 1. juli Denne avtalen gjelder frem til 1. juli Vest-Agder fylkeskommune 17

21 Økonomiplan Det er per oktober 2013 ennå ikke etablert noen avtale for leveranse av konsesjonskraft fra Kvinesdal kommune til samme selskap. For å sikre seg mot usikkerhet i energimarked, justering av tildelte volumer, og uttak av alminnelig forbruk i berørte kommuner, anbefaler fylkesrådmannen at det etableres et ubundet driftsfond i 2014 (konsesjonskraftfond). Endring i volumer vil kunne skje med etteroppgjør flere år tilbake i tid, og prosessene knyttet til endelig vedtak går over flere år og rettsinstanser. Fylkesrådmannen anbefaler, ut fra størrelser på fylkeskommunens tildelte volumer, at konsesjonskraftfondet bør være på 50 mill. kr. Målsettingen er at dette kan realiseres innen år For å sikre at denne målsetningen nås, foreslår fylkesrådmannen at det budsjetteres med 25 mill. kr i konsesjonskraftinntekter i Dette innebærer en inntektsøkning på 7 mill. kr fra Fra 2015 og resten av økonomiplanperioden budsjetteres det med 30 mill. kr i årlige konsesjonskraftinntekter. Fylkesrådmannen vil rapportere løpende på utviklingen av disse inntektene, og vedtak om avsetning til konsesjonskraftfond foretas i forbindelse med årsavslutningen. Rentekompensasjonsordning for skole- og svømmeanlegg samt transporttiltak Fylkeskommunen har utnyttet dagens rentekompensasjonsordninger for skolebygg fullt ut. Det åpnes for nye låneopptak innenfor transporttiltak i 2014, og dette medfører en kompensasjon på ca. 0,7 mill. kr i 2014 og 1,4 mill. kr de påfølgende år. Driftsutgifter I fylkesrådmannens forslag til økonomiplan, er driftsbudsjettet til avdelinger og driftsenheter nettobudsjettert, dvs. at budsjettbeløpene er redusert for brukerbetalinger, øremerkede statlige tilskudd samt mva. Bruttobudsjettene spesifiseres i fordelt årsbudsjett. Økonomiplanen legges frem i 2014-kr. Investeringer Tall i mill. kr Utdanning 89,0 41,6 60,0 60,0 Fylkesvei 280,5 206,3 146,1 123,4 Tannhelse 3,0 1,0 2,0 1,0 Sum 372,5 248,9 208,1 184,4 Investeringsutgiftene finansieres gjennom låneopptak, momskompensasjon, bompenger, tilskudd samt overføringer fra driftsregnskapet Kalkylene i økonomiplanen viser beregning av totalrammen for det enkelte prosjekt, basert på faktisk påløpt prisstigning, samt prognose for prisvekst frem til prosjektets avslutning. Løpende moms-kompensasjon på budsjetterte investeringer regnskapsføres fra 2014 i investeringsregnskapet, og skal brukes til å finansiere investeringer. Samlet er denne beregnet til 175,5 mill. kr i perioden. Av disse midlene utgjør 58,5 mill. kr moms-kompensasjon på bompengefinansierte prosjekter. Samlet er det for 2014 budsjettert med 10,5 mill. kr i rentekompensasjon. Kompensasjonen beregnes på grunnlag av et serielån med den til enhver tid gjeldende flytende rente i Husbanken med 20 års løpetid inkl. fem års avdragsfri periode. Dette vil innebære at kompensasjonen vil bli redusert utover i perioden. Vest-Agder fylkeskommune 18

22 Økonomiplan Finans Fylkeskommunens interne lån vil i tidsrommet 2013 til 2014 øke med rundt 2,7 pst., fra 1306 mill. kr. til 1341 mill. kr. Innen samferdsel belaster investeringer i Listerpakken, Samferdselspakke 1 i kristiansandsregionen og øvrige veiinvesteringer regnskapet i Innen utdanning er det Mandal videregående skole, som utgjør den største lånefinansierte investeringen i I tillegg videreføres prosjektet Miljø- og klimatiltak i skolebygg. Tannhelse flytter inn i ny tannklinikk på Rona. Låneopptaket vil i 2014 utgjøre omlag 97,5 mill. kr. Innlån, renter og avdrag i mill. kr. Mill. kr Langsiktig gjeld Renter og avdrag Figuren over viser utviklingen av lånegjeld sammen med rente- og avdragsutgifter i perioden Det er forutsatt et rentenivå på 3,2 pst. i 2014 og en svak økning de etterfølgende år. Budsjettert rente ligger noe over nåværende rentemarked. Dette skyldes at en del av lånegjelden er bundet til eldre fastrenteavtaler. Rente- og avdragsutgiftene vil under de forutsetninger som er tatt mht. investerings- og rentenivå, øke fra 104 mill. kr i 2014 til 116 mill. kr i Gjeldsbelastningen har i de siste årene vært stabil. På lang sikt er det budsjettert med stabil lånegjeld, noe som vil gi svakt redusert gjeldsgrad. Lån i lånefondet har en topp i 2014, hvor det er budsjettert med 97,5 mill. kr, dvs. vesentlig høyere låneopptak enn avdrag på gjeld. Dette planlegges redusert i resten av økonomiplanperioden, slik at en ikke risikerer økende lånegjeld. På grunn av økt rammetilskudd til veiinvesteringer, dekkes en økt del av investeringene av driftsmidler. Bompengefinansieringen er sterkt avtakende i perioden. Gjeldsbelastningen er definert som andel langsiktig gjeld målt mot fylkeskommunens brutto inntekter. Nøkkeltallet gir uttrykk for gjeldens belastning på fylkeskommunens drift. For årene er gjeldsbelastningen beregnet ut fra historiske regnskapstall. Gjeldsbelastning i pst Fylkeskommunen holder seg godt innenfor kommunelovens bestemmelser om maksimal avdragstid. Andelen flytende lån utgjør 39 pst. av porteføljen. Rentenivået har i 2013 vært noe synkende før sommeren, men har steget noe i høst. Finansmarkedet forventer stabilt rentenivå fremover, men med en usikkerhet om at rentenivået etter hvert er stigende. Likviditetsutvikling Fylkeskommunens likviditetsbeholdning består av konsernkonto i bank og andre kortsiktige plasseringer i rentemarkedet. Fylkeskommunen har ingen langsiktige plasseringer. Likviditeten i 2013 har vært tilfredsstillende. Med store utbetalinger i januar/februar og tidlig høst, er det nødvendig å ha en viss størrelse på likviditetsbeholdningen. Konsernkontoen ligger per utgangen av september 2013 på 93,6 mill. kr. Vest-Agder fylkeskommune 19

23 Økonomiplan Overskuddslikviditeten i bank har gjennom året gitt en gjennomsnittlig avkastning på om lag 1,7 pst. I tillegg har fylkeskommunen plassert 100 mill. kr på kapitalkonto, med bindingstid frem til januar Renteavkastningen på kapitalkonto er 3,2 pst. omregnet til årsrente. Beholdningen av finansielle omløpsmidler er plassert hos fylkeskommunens finansforvalter og ligger på om lag 221 mill. kr. Den består av obligasjoner i norske banker og i pengemarkedsfond. Gjennom året foretas justeringer mellom hva slags fond og obligasjoner finansielle omløpsmidler er plassert i. Likviditetsbeholdningen kan innløses til likvide midler uten risiko for betydelige tap. Den mer langsiktige likviditeten hos forvalter har siste 12 måneder gitt en renteavkastning på 2,83 pst. Likviditetsutviklingen er vanskelig å anslå, fordi betalingsstrømmene kan ha store tilfeldige variasjoner. Det forventes en nedgang i likvide midler de kommende måneder, grunnet utbetalinger til planlagte investeringsprosjekter. Utbetalingene er erfaringsmessig høyere enn innbetalingene i årets siste måneder. Vest-Agder fylkeskommune 20

24 Økonomiplan Utviklingstrekk i Vest-Agder I det følgende beskrives noen generelle utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på ulike samfunnsområder. Avsnittet er organisert etter målene i Regionplan Agder 2020, som legges til grunn for regionale organers virksomhet og for kommunal og statlig planlegging og virksomhet i regionen. Klima: Høye mål lave utslipp Klimagassutslippene avtar nasjonalt Klimagassutslippene i Norge gikk i 2012 ned for andre år på rad etter en økning i Lavere utslipp fra gasskraftverk som har vært kjørt lite, har bidratt mest til nedgangen, ifølge foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Totalt ble det sluppet ut 52,9 mill. tonn klimagasser fra norsk territorium i Det tilsvarer en nedgang på 0,8 pst. fra året før. Fra har utslippene økt med 5,1 pst. På fylkesnivå foreligger utslippstallene bare frem til Dette gjør det dessverre umulig å følge med utviklingen av denne sentrale klimaindikatoren regionalt. men det brukes mer energi Fra 2011 til 2012 gikk energiforbruket i Norge opp med 3 pst. Oppgangen har i følge SSB sammenheng med kaldere temperaturer i 2012, mens det var rekordvarme året før. Innenfor industrien har energiforbruket ifølge foreløpige tall holdt seg stabilt sammenlignet med året før. Innenfor innenlands forbruk inkludert råstoff, har transportsektoren økt med 2,3 pst., mens andre sektorer har økt med 6,2 pst. Forbruk av bensin har hatt en nedadgående trend de siste årene, og nedgangen fortsatte i 2012 (ca. 7 pst. lavere forbruk enn året før). Det var en viss oppgang i bruk av diesel og marine gassoljer, mens forbruket av naturgass hadde en nedgang fra 2011 til Det totale energiforbruket i Norge endte i 2012 på 220 Twh. Vest-Agder fylkeskommune 21 Det gode livet: Agder for alle Befolkningen i Vest-Agder vokser saktere enn i landet forøvrig Ved inngangen til 2013 var Vest-Agders befolkning på personer. Befolkningen har økt med innbyggere fra 2012, noe som tilsvarer en økning på 1,2 pst. Dette er mindre enn for landsgjennomsnittet, som lå på 1,3 pst. i samme periode. Gjennomsnittsveksten over de siste ti år har vært omtrent lik i Vest-Agder som på landsbasis. Vest-Agder har i flere år hatt en negativ innenlands nettoinnflytting, og det samme gjelder i Antall innenlandske innflyttere har riktignok økt fra år til år, men antall utflyttere har hele tiden vært større. Dette skyldes særlig høy netto utflytting av mennesker mellom 20 og 29 år, spesielt de som tar høyere utdanning. At nettoflyttingen i alt for Vest-Agder fortsatt er positiv, skyldes innvandring fra utlandet, som fortsatt er på et høyt nivå. Nettoinnvandring til Vest-Agder i 2012 var på personer. Innvandring fra utlandet er den viktigste drivkraften bak befolkningsutviklingen og utgjør nesten to tredjedeler av befolkningsveksten i fylket. De fleste innvandrere er i aldersgruppen år. Per 1. januar 2013 bodde det innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Vest-Agder, noe som tilsvarer en andel på 12,4 pst. av befolkningen. De fleste har bakgrunn fra Asia eller Øst-Europa. Vest-Agder har en noe yngre befolkning enn landsgjennomsnittet, med en høyere andel i aldersgruppene under 19 år og en lavere andel eldre over 66 år. Figuren nedenfor viser forventet utvikling i befolkningen i ulike aldersgrupper, målt med en indeks som setter folketallet i 2012 lik 100. Det er aldersgruppen 67 år og eldre som vil vokse sterkest frem mot De andre aldersgruppene vil ifølge prognosen ikke oppleve den samme veksten, mens aldersgruppen år vil synke. Totalt betyr denne utviklingen at andelen eldre i befolkningen vil øke de kommende år.

25 Økonomiplan Befolkningskonsentrasjon i kristiansandsregionen To tredjedeler av befolkningen i fylket bor i Kristiansand og de omliggende kommunene Vennesla, Søgne og Songdalen. Befolkningen er i økende grad konsentrert i og omkring Kristiansand over de siste tiårene. Det er bare i fylkene Sør-Trøndelag og Hordaland befolkningen i enda større grad er konsentrert i og rundt den største kommunen. Befolkningsprognose Indeks år år år 67 og eldre Sum alle aldersgrupper Kilde: SSB, Panda, egne beregninger Fortsatt nedgang i yrkesdeltakelsen Andel sysselsatte år av alle i denne aldersgruppen (pst.) Kilde: SSB, PANDA, egne beregninger Andelen sysselsatte i Vest-Agder av alle i aldersgruppen år, var på 67 pst. i Dette var en nedgang for fjerde år på rad. I absolutte tall har antallet sysselsatte riktignok steget med 632 personer fra 2011 til 2012, men sett i forhold til befolkningsveksten var dette ikke nok til å øke andelen sysselsatte. Yrkesdeltakelsen i Vest-Agder er omtrent ett prosentpoeng lavere enn landsgjennomsnittet. Nedgangen i andel sysselsatte registreres i 2012 hovedsakelig for de under 30 år og særlig for aldersgruppen 15 til 24 år. Arbeidsledigheten i Vest-Agder var ved utgangen av juli 2013 på 2,9 pst. og dermed rett over landsgjennomsnittet (2,8 pst.). Arbeidsledigheten er høyest i Songdalen kommune med 3,6 pst. og lavest i Sirdal kommune med 0,8 pst. Det var ved slutten av juli helt arbeidsledige i Vest-Agder, mot ved slutten av august i Vest-Agder har tradisjonelt en betydelig høyere andel sysselsatte innen industri enn landsgjennomsnittet (13,9 mot 8,9 pst.). Også i bygg og anlegg er andelen sysselsatte høyere. Denne sektoren har opplevd den sterkeste sysselsettings-veksten siden På den annen side er det relativt få som jobber i forretningsmessig tjenesteyting. Vest-Agder fylkeskommune 22

26 Økonomiplan Levekår og folkehelse: Ikke alt bare svart I et globalt perspektiv har befolkningen i Norge, inkludert Vest-Agder, god helse og gode levekår. Levealderen øker, dødelighet som følge av smittsomme sykdommer er redusert, mens flere dør av hjerte- og karsykdommer, kreft og andre sykdommer som ikke skyldes smitte. Et annet trekk i den globale og nasjonale utviklingen er at risikofaktorene som styrer det store dødsårsakene er de samme for de aller fleste land og regioner. Ledende risikofaktorer for 2010 er høyt blodtrykk, røyking, høyt alkoholinntak, ugunstig kosthold, overvekt eller fedme, fysisk inaktivitet og luftforurensning. Parallelt med utviklingen i helse og levealder har det skjedd gjennomgripende endringer i det norske samfunnet som påvirker livsbetingelsene. Vi lever i dag i et samfunn med større kulturelt, religiøst og etnisk mangfold. Andelen i befolkningen som tar høyere utdanning øker, arbeidslivet er mer kompetansebasert, og bosettingsmønsteret er i endring. Selv om alle grupper i befolkningen har fått bedre helse, er sosiale helseforskjeller fremdeles en utfordring. Grupper med lang utdanning og høy inntekt har den beste utvikling i levekår og helse. For Vest- Agder spesielt viser folkehelseinstituttets folkehelseprofil for 2013, at andelen uføretrygdede under 45 år er høyere enn landsnivået. I 2012 var andelen åringer som er uføre eller på arbeidsavklaringspenger nesten 6 pst. (mot under 5 pst. for Norge). Høyest er denne andelen i Linesnesregionen med over 7 pst. Folkehelseprofilen viser videre at andelen med psykiske symptomer og lidelser, samt plager og sykdommer knyttet til muskel- og skjelettsystemet ser ut til å være mer utbredt i Vest-Agder enn i landet som helhet. Andelen barn med enslig forsørger er lavere enn i landet som helhet, og fylket er ikke forskjellig fra landet som helhet når det gjelder andelen personer i husholdninger med lav inntekt. Overvekt er ikke forskjellig fra landet som helhet, andelen personer med type 2-diabetes ser ut til å være lavere enn landsnivået, og hjerte- og karsykdom er mindre utbredt enn landsgjennomsnittet. Likestilling: Bred og langsiktig innsats trengs Regionplan Agder 2020 har som mål at: "Gjennom systematisk og langsiktig samhandling skal Agder bli et likestilt samfunn med gode levekår som inkluderer alle sørlendinger i det gode liv. Mangfold skal være en styrke for landsdelen." Tidligere ble likestilling hovedsakelig definert som likestilling mellom kvinner og menn. I dag snakker vi også om likestilling mellom personer med ulik etnisk bakgrunn, funksjonsevne, seksuell orientering, alder eller sosial bakgrunn. Sammen med Aust-Agder fylkeskommune er Vest-Agder fylkeskommune godt i gang med et systematisk og bredt likestillingsarbeid. Høsten 2013 mangler et oppdatert kunnskapsgrunnlag for å si noe om likstillingsutviklingen på Agder. Statistisk sentralbyrås indikatorer for kjønnslikestilling for 2012 er ikke publisert ennå, og Likestillingsmonitor Agder 2011, som bygde på SSB-data fra er foreløpig ikke blitt oppdatert. SSBs indikatorer for 2011 viste at det regionale mønsteret holdt seg stabilt, det vil si at Vest-Agder har utfordringer på flere områder. Vest-Agder er for eksempel det fylket i landet som har den høyeste andelen sysselsatte kvinner som jobber deltid (45,6 mot 35,5 pst. i hele landet). Dette har naturlig nok konsekvenser for kvinnenes inntekt, der Vest-Agder ligger på nest siste plass i Norge. Fylket ligger i tillegg på nest siste plass når det gjelder kvinneandel blant kommunestyrerepresentanter og helt på jumboplassen med hensyn til andel kvinnelige fylkestingsrepresentanter. Storbyene skårer generelt høyere på likestillingsindikatorene, og i Vest-Agder er Kristiansand kommune mer likestilt enn andre kommuner i fylket. Likevel ligger Kristiansand (sammen med Stavanger) lavt på indikatorene deltidsarbeid og inntekt, sammenlignet med andre storbyer i landet. Kristiansand skårer også Vest-Agder fylkeskommune 23

27 Økonomiplan vesentlig lavere enn de andre byene når det gjelder kjønnsfordeling av representanter i kommunestyret. NOU 2012:15 Politikk for likestilling, drøfter regionale forskjeller på bakgrunn av SSBs indikatorer, og behandler Agder og Rogaland under ett fordi det er tydelige fellestrekk. I tillegg til større kjønnsforskjeller i arbeidstid, inntekt og politisk deltakelse, sammenliknet med andre regioner og hele landet, viser NOU-en til større segregering i arbeidsmarkedet, lavere kvinneandel blant ledere og noe lavere andel barn i barnehage på Agder og i Rogaland. I forbindelse med utarbeidelse av Regional plan for likestilling, inkludering og mangfold (LIM-planen) blir utrednings- og forskningsbehovet på likestillingsfeltet vurdert. Forslaget til planprogram påpeker at det er viktig å ha oppdatert kunnskapsbase og statistikk om kjønnslikestilling, at vi trenger mer kunnskap om innvandreres levekår og stilling i arbeidslivet i regionen, og at det er lite forskning på hvordan lesbiske, homofile, bilifile og transpersoner opplever sørlandslivet. Utdanning: Verdiskaping bygd på kunnskap Utdanningsnivået øker, men ligger under landsgjennomsnittet Tabellen nedenfor viser en oversikt over høyeste fullførte utdanning i Vest-Agders befolkning over 16 år. Vi ser en økning i andelen av befolkningen som har universitets- og høgskoleutdanning som høyest fullført utdanning. Likevel ligger Vest-Agder under landsgjennomsnittet, og avstanden er økende, fordi utdanningsnivået i landet som helhet øker raskere enn i Vest-Agder. 72 pst. fullfører videregående skole Vest-Agder ligger over landsgjennomsnitt når det gjelder gjennomføring av videregående opplæring, og utviklingen viser en positiv tendens. 71,8 pst. av elevene fullførte og besto videregående opplæring i løpet av fem år, mens landsgjennomsnittet er på 69,3 pst. Flere studerer på UiA Universitetet i Agder har fortsatt økende studenttall. Beregnet i heltidsekvivalenter var det per 1. oktober 2012 til sammen studenter på UiA fordelt på de to campusene i Kristiansand og Grimstad. Dette var en økning på 2,7 pst. i forhold til året før. Målt i antall studenter er økonomi/ samfunnsvitenskap, og teknologi/realfag de største fakultetene, og sistnevnte har hatt den desidert største økningen i antall studenter siden UiA fikk universitetsstatus i 2007 (+ 60,5 pst.). Antall årsverk på UiA er nå 958, en økning på 4,3 pst. i forhold til I tillegg til UiA har Vest-Agder ytterlige tre utdanningsinstitusjoner på høyere nivå som er NOKUT-akkrediterte; de tre private høyskolene Ansgar teologiske høgskole, NLA mediehøgskolen Gimlekollen, og BI Kristiansand, som alle sammen er lokalisert i Kristiansand. Sistnevnte har besluttet å legge ned sitt studiested i Kristiansand fra høsten 2015 og tar ikke opp 1. års heltidsstudenter lenger. Utdanningsnivå (tall i prosent av personer over 16 år) Vest-Agder Norge Grunnskolenivå 28,1 27,7 27,4 29,1 28,6 28,2 Videregåendeskole-nivå 46,4 46,2 45,9 42,6 42,3 42,0 Universitets- og høgskolenivå kort 20,6 20,9 21,2 21,3 21,7 22,1 Universitets- og høgskolenivå lang 5,0 5,2 5,4 7,1 7,4 7,7 Kilde: SSB *Lang universitets- og høgskolenivå tilsvarer mer enn fire års utdanning Vest-Agder fylkeskommune 24

28 Økonomiplan Lav FoU-aktivitet Sentrale forsknings- og utviklings (FoU) aktører i Vest-Agder er Universitetet i Agder, Agderforskning (som er ett av tolv regionale forskningsinstitutter i Norge) og Sørlandet sykehus HF. I tillegg har vi Teknova som jobber målrettet med godkjenning som teknisk-industrielt forskningsinstitutt hos Norges forskningsråd. Agder er en landsdel med relativt lav FoU-aktivitet. Bare litt over 2 pst. av landets FoU-aktivitet foregår i de to Agder-fylkene. Det er bare FoU-regionen Innlandet (Hedmark og Oppland) som har enda lavere FoU-aktivitet. Agder sliter i tillegg med å tiltrekke seg bevilgninger fra Norges forskningsråd. I 2011 utgjorde Vest-Agders andel av disse midler bare 0,7 pst. Dette er ikke så overraskende når Agder (sammen med Hedmark og Oppland) er den landsdelen med færrest forskere, og det ikke finnes et forskningssenter under Forskningsrådets senterordninger i landsdelen. Man kan imidlertid konstatere en positiv utvikling. Mellom 2007 og 2011 har Vest-Agder hatt 21 pst. økning i bevilgninger fra Norges forskningsråd (landsgjennomsnittet var på + 16 pst.). Karakteristisk for Agder er at det er næringslivet som står for den desidert høyeste andelen av FoU-aktivitet (63 pst.). Det meste av FoU-aktiviteten foregår innenfor kjemisk industri. I tillegg er det noe FoU innenfor teknologibasert næringsliv og IKT-næringen. Antall sysselsatte innen FoU i Vest-Agder har mellom 2010 og 2012 økt med 152. Dette tilsvarer en tredobling i løpet av et par år. Ingen andre fylker er i nærheten av denne veksten. Det har blitt et tettere samarbeid mellom næringslivet og akademia de siste årene når det gjelder forskning og utvikling i regionen. Program som Virkemidler for regional FoU og innovasjon (VRI) og Regionale forskningsfond skal støtte denne utviklingen og bidra til økt innovasjon og verdiskaping i regionalt næringsliv, offentlig virksomhet og akademia. Industrifylket med sterke klynger Vest-Agder er et av landets største industrifylker, og industrien sysselsetter mer enn personer. Bare Møre og Romsdal har en høyere andel industriarbeidsplasser (15,3 pst.) av alle arbeidsplasser enn Vest-Agder (14,2 pst.). Antall industriarbeidsplasser i Vest-Agder har imidlertid gått ned med 1,6 pst. mellom 2010 og Størst nedgang i det tidsrommet var det innen treforedling (84 pst., tilsvarende 113 arbeidsplasser). Leverandørindustrien til olje- og gassnæringer har de siste ti årene utviklet seg til å bli den helt dominerende næringen. Oljeteknologibedriftene på Sørlandet er organisert i NCE NODE, og står i dag for to tredjedeler av landsdelens samlede omsetning. De 57 bedriftene i NODE-klyngen har i 2013 rundt ansatte. Ordrereserven er på rundt 100 mrd. kr, og omsetningen forventes for 2013 å ligge på drøye 45 mrd. kr. Bedriftene er teknologitunge og har markert seg ved å være verdensledende på sine områder. Markedet er hele verden, og klyngen har opptil 90 pst. av det globale drillingmarkedet. Prosessindustrien utgjør den andre store industriklyngen i regionen. 9 bedrifter fra denne bransjen er organisert i Eydenettverket. Samlet har disse en årlig omsetning på omkring 10 mrd. kr og ca ansatte. En stor analyse gjennomført av Agderforskning (Rapporten Krise, omstilling og vekst) viste at landsdelens næringsliv samlet sett har klart seg rimelig bra gjennom finanskrisen og de etterfølgende årene med global lavkonjunktur. Fra 2006 til 2011 har det vært en relativt sterk vekst i de samlede driftsinntektene og en betydelig økning i antall ansatte i de undersøkte bedriftene. Samtidig er det betydelige forskjeller mellom bransjene. De bransjene som klarte seg best i den undersøkte perioden var den olje- og gassrelaterte næringen og IKT, mens andre store bransjer som bygg Vest-Agder fylkeskommune 25

29 Økonomiplan og anlegg, mekanisk industri, prosessindustri og sjøfart er under press, og har hatt sterkt fallende lønnsomhet fra 2006 til Eksportintensiv region Sørlandet er en eksportrettet industriregion, og Vest-Agder er Norges viktigste eksportfylke for bearbeidede industrivarer som maskiner, metaller og instrumenter. Industribedriftene står for 98 pst. av eksporten fra fylket. Store eksportbedrifter er National Oilwell Varco, Glencore/Xstrata Nikkelverk, Aker Solutions og Alcoa Lista. Ved utgangen av 2012 tilsvarte eksporten 26,3 mrd. kr. Vest-Agder er også en gründerregion. Antall nyregistrerte foretak i forhold til folketallet, ligger fortsatt høyt i forhold til landet for øvrig. I 2012 ble nye foretak registrert i Vest-Agder, og til sammen fantes det ved utgangen av registrerte foretak. Kommunikasjon: De viktige veivalgene Moderat økning i pendling på Agder I følge Statens vegvesens vegtrafikkindeks har veitrafikken i Vest-Agder økt med 2 pst. i Veksten var dermed høyere enn på landsbasis (+ 1,7 pst.). Åpningen av firefeltsveien mellom Kristiansand og Grimstad i september 2009, har i stor grad forandret pendlingsmønsteret på Agder. Frem til 2007 hadde Vest-Agder en negativ nettoinnpendling, i 2008 var saldoen null, og siden 2009 har det vært en positiv nettoinnpendling. I 2011 hadde Vest-Agder en nettoinnpendling på 175 personer. Det er ikke overraskende at Kristiansand har den høyeste nettoinnpendlingen av alle kommuner i fylket (9 239 i 2011). Bortsett fra Kristiansand er det bare Åseral (187), Sirdal (36) og Lyngdal (10) som har positiv nettoinnpendling. Den største nettoutpendlingen har Vennesla (-2 482). I 2012 ble sju personer drept i veitrafikkulykker i Vest-Agder. Dette var én person mer enn i 2011, men bare halvparten så mange som i årene Antall skadde i 2012 var med 301 personer nesten uforandret i forhold til året før. Moderat passasjervekst på Sørlandsbanen Antall påstigninger på Sørlandsbanen (regiontog Oslo-Kristiansand/Stavanger) økte med nesten 3 pst. fra i 2011 til i Når man ser på utviklingen de siste tre år, har Sørlandsbanen en lavere passasjervekst enn gjennomsnitt for alle togstrekninger i landet. Sørlandsbanen har fortsatt utfordringer når det gjelder punktlighet. Punktligheten har steget litt i forhold til den svært dårlige prestasjonen i 2010 (75 pst.) og lå på 77 pst. i Det er imidlertid langt fra punktlighetsgraden som Sørlandsbanen hadde i 2005 (88 pst.). Flere reiser kollektivt I 2012 økte antall passasjerer på Agder kollektivtrafikks ruter med 1,4 pst. sammenlignet med året før. Økningen fortsatte også i første halvår 2013 (+ 3,3 pst.). Det er især Bussmetroen i Kristiansand og Sørlandsruta som står for denne positive utviklingen. Ytterligere passasjervekst for Kjevik lufthavn Antallet passasjerer som reiser til og fra Kristiansand lufthavn Kjevik gikk opp med 8,6 pst. i 2012 i forhold til året før. Til sammenligning utgjorde passasjerveksten på landsbasis 5,8 pst. Kjevik vokste både med hensyn til innenlandske og utenlandske flyginger, og passerte én million passasjer i Utviklingen i godstrafikken fra Kjevik var derimot negativ. I 2012 ble det transportert 281 tonn gods til og fra Kjevik, en nedgang på 51 tonn (- 15,4 pst.) i forhold til året før. Vest-Agder fylkeskommune 26

30 Økonomiplan Havner: Nedgang i godstrafikken Kristiansand havn er landets nest største ferjeknutepunkt, målt i antall passasjerer til og fra utlandet. Passasjerøkningen fortsatt også i 2012, med 2,6 pst. i forhold til Til sammen 1,3 mill. passasjerer reiste med et av de to selskapene som betjener ruten Kristiansand-Hirtshals. I 2012 kom to havner i Vest-Agder inn i SSBs havnestatistikk for første gang: Søgne og Lyngdal. Kristiansand havn er fylkets desidert største, med en samlet godsmengde på 1,8 mill. tonn i 2012, en økning på 4,5 pst. sammenlignet med året før. Godsmengden økte mest i Mandal havn (+ 16,5 pst.), mens Farsund og særlig Kvinesdal hadde en nedgang. Samlet avtok godsmengden i de sju godshavnene i Vest-Agder med nesten 19 pst. i 2012, mens det totalt for alle havner i landet var en økning på 3,5 pst. Under landsgjennomsnittet på bredbånd Andelen private husholdninger som har bredbånd fortsetter å øke raskt, men ifølge nye tall fra SSBs internettmåling ligger Vest-Agder under landsgjennomsnittet når det gjelder bredbåndsdekning. 72,1 pst. av husholdene i Vest-Agder har bredbånd, mot 76,8 pst. i hele landet. Kultur: Opplevelser for livet Vest-Agder har et rikt og mangfoldig kultur- og idrettsliv, både innenfor frivillig sektor og innenfor de profesjonelle miljøene og institusjonene. Etablering og utvikling av flere kulturhus rundt om i fylket de siste årene, har vært styrkende for alle områder av kulturlivet. Dette merkes også på aktiviteter, tilbud og publikumstilstrømning. I årsrapporten til Kilden teater- og konserthus for 2012 ser en at publikumsbesøket det første driftsår har vært på Flere profesjonelle utøvere og kunstfelt utenfor institusjonene danner nettverk og kompetansesentre, som igjen bidrar til økt profesjonalitet og økt aktivitet. Gode eksempler på slike som har etablert seg de siste årene er Sørnorsk filmsenter og Norsk forfattersentrum Sørlandet. Begge har bidratt til å utløse nasjonale midler i fylket, tilrettelagt for jobbmuligheter for utøvere og gitt et stort oppsving i aktivitet og kompetanseheving. Det arbeides nå med å starte et tilsvarende kompetansesenter og nettverk for utøvere innen scenekunstfeltet, inkludert dans. Reiseliv: Klyngenettverk med nasjonal oppmerksomhet Arena USUS (klyngen for reiseliv, opplevelse og kulturnæringen på Sørlandet) har siden oppstarten i 2010 etablert seg som en solid og tydelig klynge i regional og nasjonal sammenheng. Klyngen omfatter i dag mer enn 90 bedrifter representert ved kultur, opplevelse, overnatting, attraksjoner, festivaler og serveringsbedrifter over hele landsdelen. Høsten 2013 åpnet man også for at bedrifter fra Telemark kunne delta i samarbeidet. USUS har fått betydelig nasjonal oppmerksomhet og annerkjennelse for sitt arbeide, og i juni fikk klyngen innvilget to nye år som del av det nasjonale Arena-programmet. For øvrig rammer den økonomiske krisen i Europa også norsk reiseliv. Sørlandet har viktige gjestestrømmer fra Tyskland, Nederland og Danmark, og er sårbar for konjunkturer i markedet. Det har da også vært en nedgang i solgte gjestedøgn for landsdelens kommersielle overnattingsbedrifter, både for hotell, campingplasser, hyttegrender og vandrerhjem. Bedrifter som i stor grad baserer sin virksomhet på turisme, har solgt 3,5 pst. færre overnattinger i år i forhold til i 2012 (basert på månedene januar til og med juni). Både det nasjonale (- 2,6 pst.) og det internasjonale markedet (- 7,3 pst.) har hatt en reduksjon i antall solgte gjestedøgn i forhold til samme periode i fjor. I forhold til resten av landet har landsdelen også tapt markedsandeler både nasjonalt og internasjonalt. Det har imidlertid vært en jevn økning de siste årene i antall cruiseskipanløp til Kristiansand. I 2011 var det 36 anløp, i 2012 var det 51 anløp, og det forventes 70 anløp innen utgangen av I tillegg til Kristiansand melder Farsund og Vest-Agder fylkeskommune 27

31 Økonomiplan Flekkefjord om henholdsvis tre og ett anløp i Idrett: Færre aktive i Vest-Agder enn i de fleste andre fylker Blant barn er den organiserte idretten den viktigste arenaen for fysisk aktivitet på fritiden. 85 pst. av norske barn har vært medlem av et idrettslag i løpet av barneskoletiden. Blant unge i alderen år er den organiserte idretten en viktig arena for fysisk aktivitet, selv om kun en av fire ungdommer i denne aldersgruppen oppgir at de trener eller konkurrerer gjennom idrettslag. Fra års alder går deltakelsen i idrettslag jevnt nedover. Til tross for at ungdoms deltakelse i organisert idrett er nedadgående er omfanget av trening og fysisk aktivitet blant ungdom likevel stabilt. Dette skyldes at ungdom i større grad går over til andre og egenorganiserte aktiviteter. Frafallet i idrettsaktivitet blant ungdom er en utfordring. Medlemskapstallene i norsk idrett indikerer at det skjer noe i overgangen fra barn til ungdom når det gjelder forholdet til den organiserte idretten. Frafallet skyldes faktorer både i og utenfor idretten. Når det gjelder voksne så viser statistikk at 74 pst. av den voksne befolkningen er engasjert i fysisk aktivitet minst en gang i uka eller oftere. Dette skjer som oftest i form av egenorganiserte aktiviteter. 27 pst. av menn og 19 pst. av kvinner trener gjennom et organisert idrettstilbud. Generelt er antall medlemskap og antall aktive i idretten i Vest-Agder lavt sammenlignet med de fleste andre fylker. I Vest-Agder finnes det 53 ulike idrettsgrener, og det er registrert ca medlemskap innenfor den organiserte idretten. Bedriftsidretten er sterkt representert. I 2011 var det registret over medlemmer fordelt på 310 bedriftsidrettslag. En oversikt over antall aktive idrettsutøvere i Vest-Agder viser at fotball, svømming, håndball, ski, gymnastikk og turn er de største idrettene blant gutter. Håndball, gymnastikk og turn, fotball, svømming og ski er de idrettene hvor jenter er mest aktive i fylket. I Vest-Agder er Sirdal, Kvinesdal og Audnedal de kommunene som har flest antall aktive idrettsutøvere, mens i Åseral, Lindesnes og Lyngdal er det færrest antall aktive idrettsutøvere i forhold til folketallet. Vest-Agder har de siste årene hatt idrettsutøvere som har hevdet seg i nasjonale og internasjonale konkurranser innenfor idretter som padling, sandvolleyball, skyting, friidrett, håndball, svømming, skiskyting, badminton, fotball og orientering. Skiskyttermiljøet i Sirdal er en viktig bidragsyter til å få frem utøvere som hevder seg i nasjonale og internasjonale mesterskap. Synkende besøkstall for museene Ifølge tall fra SSB var det en betydelig nedgang i besøkstallene for museene i Vest-Agder i 2012 (-11,4 pst.). Nedgangen var størst når det gjelder besøk av grupper. Bibliotek: Stabilt høye tall Besøkstall og utlånstall i bibliotekene i Vest-Agder holder seg stabilt høye, og godt over landsgjennomsnittet. Dette tyder på at befolkningen i Vest-Agder oppfatter bibliotekene som en relevant og viktig arena for informasjon, opplysning og kulturformidling. I kommuner med nye bibliotekbygg tilpasset et variert bruksmønster og med god beliggenhet, som for eksempel i Mandal og Vennesla, har besøkstallet økt kraftig. Ordningen Felles bibliotektransport på Agder ble etablert i 2008 i samarbeid med Aust-Agder fylkeskommune. Bibliotek i videregående skoler i Vest-Agder ble innlemmet fra og med Ordningen har ført til en betydelig økning i lån mellom bibliotekene. Vest-Agder fylkeskommune 28

32 Økonomiplan RAMMEOMRÅDENE Utdanning Vest-Agder fylkeskommune har som mål å gi elever, lærlinger, lærekandidater og voksne et opplæringstilbud som holder høy kvalitet og er i tråd med behovene i regionen. Alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring med dokumentasjon som anerkjennes for videre studier og arbeidsliv. Stortingsmelding nr. 20 På rett vei ( ) anslår at 80 pst. av elevene og lærlingene har potensial for å fullføre og bestå videregående opplæring, mens 20 pst. vil kunne fullføre med grunnkompetanse. Dette er også en realiserbar visjon for Vest-Agder fylkeskommune. Mål og styringsområder Overordnet mål: 77 pst. av elevene og lærlingene fullfører og består videregående opplæring (gjennomføring innen fem år) Gjennomføring (Kilde: PULS, VIGO og skoleporten) Læringsutbytte (Kilde: Skoleporten) Læringsmiljø (Kilde: Elevundersøkelsen) Ledelse og kompetanse Fullført og bestått skoleår Fullført og bestått fag-/svenneprøve Resultatene i norsk, engelsk og matematikk Bestått meget godt til fag-/svenneprøve Elevene både trives og er motiverte for læring Årlig reduksjon mobbing Skolene i Vest-Agder fylkeskommune kjennetegnes av undervisning basert på forskning og erfaring sterkt pedagogisk lederskap felles refleksjon og erfaringsdeling Mål 80,0 % 90,0 % På landssnittet 30,0 % 55,0 % 15,0 % Status 76,6 % 92,8 % På landssnittet 29,5 % 50,0 % 10,0 % Vest-Agder fylkeskommune har ansvar for opplæring innen følgende områder: Videregående opplæring i skole og bedrift for ungdom mellom 16 og 24 år Videregående opplæring for voksne, herunder vurdering av realkompetanse Opplæringstilbud på grunnskolenivå og videregående nivå for barn, unge og voksne i sosiale og medisinske institusjoner Fagskoleutdanning innen tekniske og maritime fag, og innen helse- og sosialfag Regionplan Agder Regionplanen fokuserer sterkt på at kompetanse og læring er bærende elementer i den regionale utviklingen. Gjennomført og bestått videregående opplæring er viktig for at flest mulig skal kvalifisere seg til arbeidslivet og på den måten delta i det gode livet. Nasjonale og lokale styringsdokumenter setter klare ambisjoner og mål for dette arbeidet, og det settes i verk ulike tiltak. Skal en lykkes med økt gjennomføring, må regionen samlet ta et medansvar. Fylkeskommunen har som målsetting å ha samarbeidsavtaler med alle kommuner i fylket. Samarbeidsavtalene bidrar til å iverksette målsettingene nedfelt i Regionplan Agder Fylkeskommunen vil sette felles mål for utdanning i samarbeid med kommunene. Bærekraftige Vest-Agder fylkeskommune 29

33 Økonomiplan ordninger som sikrer gode overganger mellom grunnskole og videregående skole samt flere kommunale læreplasser, vil ha prioritet. Flere læreplasser er en forutsetning for at flere fullfører og består. Samfunnskontrakten med partene i arbeidslivet må implementeres med sikte på å skape flere læreplasser innen Samtlige medarbeidere må være pådrivere i arbeidet for økt læringstrykk og bedre gjennomføring. Kvalitetsarbeid Et kvalitetssystem som fungerer, er et suksesskriterium i arbeidet for å øke elevenes læringsutbytte. Vest-Agder fylkeskommune arbeider etter et kvalitetssystem som ble vedtatt i Systemet bygger på de fire styringsområdene: Gjennomføring, læringsutbytte, læringsmiljø og ledelse og kompetanse. Kvalitetskjennetegn er utarbeidet på målområdene og er trykket i egen brosjyre. Undersøkelser blant elever, lærere og lærlinger gir status på nåsituasjonen. På dette grunnlaget prioriterer skoleeier og skolene mål og tiltak. Skoleeier gjennomfører resultatvurdering i styringsdialog med skolene etter et årshjul. Fagopplæringen gjennomfører samarbeidsavtaler med opplæringskontorene. Gjennomføring Gjennomføring i årskullet Fullført og bestått 72 % I skole 6. året 5 % Fullført ikke bestått 4 % Kompetanse på lavere nivå 3% Sluttet i vgo 17 % 77 pst. fullført og bestått er sektorens overordnede tallmål, og angir andel elever i et kull som har fullført og bestått innen fem år etter påbegynt opplæring. Status for elevgruppen som ble målt våren 2012 er 72 pst. Elever med planlagt grunnkompetanse er en verdifull ressurs for regionen, og et satsingsområde i fylkeskommunen. Det arbeides målrettet for at grunnkompetanse skal anerkjennes for videre arbeidsliv. Foreløpig finnes det ikke verktøy for registering av gjennomføring for disse elevene, og tallmål for planlagt grunnkompetanse inngår derfor ikke i andelen fullført og bestått. Det vil i planperioden utarbeides gjennomføringsmål for grunnkompetanse. Tilbudsstruktur Fylkeskommunen legger vekt på å utforme en tilbudsstruktur tilpasset næringslivets behov og elevenes ønsker. Behovet for elevplasser vil sannsynligvis reduseres noe i perioden frem mot 2018, pga. forventede mindre ungdomskull i perioden. Omvalg og ukjent omfang av opplæring spesielt tilrettelagt for grunnkompetanse, vil i noen grad kunne motvirke reduksjonen. I Meld. St. 20 ( ) På rett vei Kvalitet og mangfold i fellesskolen ble det varslet at regjeringen tar sikte på å gi elever med fullført og bestått fag- og yrkesopplæring rett til påbygging til generell studiekompetanse. Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2014 å innføre en slik rett. Fylkeskommunen utvider med tre klasser Vg3 påbygging til generell studiekompetanse. Fylkeskommunen viderefører et tilbud om to såkalte gjennomføringsklasser, der elever som ikke har bestått alle fag får hjelp til å bestå de manglende fagene, gjennom kursaktiviteter og privatisteksamener. Elevene kommer til skolen med ulike læreforutsetninger, og alle skal ha mulighet til å oppleve utvikling og mestring. For noen elever betyr det et opplæringsløp mot grunnkompetanse, Vest-Agder fylkeskommune 30

Årsbudsjett 2012 DEL II

Årsbudsjett 2012 DEL II Årsbudsjett 2012 DEL II Innhold Generelle forutsetninger for årsbudsjettet 51 Årsbudsjett drift 2012 53 Årsbudsjett investeringer 2012 55 Øvrige obligatoriske skjemaer 57 Vest-Agder fylkeskommune 50 Generelle

Detaljer

Vest-Agder fylkeskommune 1 FYLKESRÅDMANNENS FORSLAG

Vest-Agder fylkeskommune 1 FYLKESRÅDMANNENS FORSLAG Vest-Agder fylkeskommune 1 FYLKESRÅDMANNENS FORSLAG Økonomiplan 2014-2017 Dette hefte er inndelt slik DEL I: ØKONOMIPLAN 2014-2017 1 DEL II: ÅRSBUDSJETT 2014 52 DEL III: FORDELT ÅRSBUDSJETT 2014 60 Økonomiplan

Detaljer

Saksgang Møtedato Saknr Fylkesutvalget 24.11.2015 Fylkestinget 15.12.2015

Saksgang Møtedato Saknr Fylkesutvalget 24.11.2015 Fylkestinget 15.12.2015 Arkivsak-dok. 15/05256-41 Saksbehandler Lise Solgaard Saksgang Møtedato Saknr Fylkesutvalget 24.11.2015 Fylkestinget 15.12.2015 ÅRSBUDSJETT 2016 Fylkesrådmannens forslag til vedtak 1. Driftsbudsjett for

Detaljer

Vest-Agder fylkeskommune 1

Vest-Agder fylkeskommune 1 Vest-Agder fylkeskommune 1 Økonomiplan 2013-2016 Dette hefte er inndelt slik DEL 1: ØKONOMIPLAN 2013-2016 1 DEL II: ÅRSBUDSJETT 2013 55 DEL III: FORDELT ÅRSBUDSJETT 2013 67 Økonomiplan 2013-2016 DEL I:

Detaljer

Saksgang Møtedato Saknr Underutvalg budsjett og økonomiplan /19

Saksgang Møtedato Saknr Underutvalg budsjett og økonomiplan /19 Arkivsak-dok. 19/00008-5 Saksbehandler Ole Stian Søyseth Saksgang Møtedato Saknr Underutvalg budsjett og økonomiplan 18.03.2019 5/19 UTTALELSE OM BUDSJETTVEDTAK I TFK OG FFK Forslag til vedtak/innstilling:

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 25. februar 2013 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2014 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal

Detaljer

Vest-Agder fylkeskommune 1 FYLKESRÅDMANNENS FORSLAG

Vest-Agder fylkeskommune 1 FYLKESRÅDMANNENS FORSLAG Vest-Agder fylkeskommune 1 FYLKESRÅDMANNENS FORSLAG Økonomiplan 2015-2018 Økonomiplan 2015-2018 Dette hefte er inndelt slik DEL I: ØKONOMIPLAN 2015-2018 1 DEL II: ÅRSBUDSJETT 2015 55 DEL III: FORDELT ÅRSBUDSJETT

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 3. mars 2014 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2014 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal

Detaljer

Fra: Avd. kommuneøkonomi

Fra: Avd. kommuneøkonomi Fra: Avd. kommuneøkonomi 04.12.2018 Budsjettundersøkelse for 2019 - fylkeskommunene 1. Innledning Budsjettundersøkelsen til fylkeskommunene er gjennomført ved at det er sendt ut spørreskjema til økonomisjefene

Detaljer

Vest-Agder fylkeskommune 1

Vest-Agder fylkeskommune 1 Vest-Agder fylkeskommune 1 Økonomiplan 2013-2016 Dette hefte er inndelt slik DEL 1: ØKONOMIPLAN 2013-2016 1 DEL II: ÅRSBUDSJETT 2013 51 DEL III: FORDELT ÅRSBUDSJETT 2013 58 Økonomiplan 2013-2016 DEL I:

Detaljer

Vest-Agder fylkeskommune. Økonomiplan 2015-2018

Vest-Agder fylkeskommune. Økonomiplan 2015-2018 Vest-Agder fylkeskommune Økonomiplan 2015-2018 Økonomiplan 2015-2018 Dette hefte er inndelt slik DEL I: ØKONOMIPLAN 2015-2018 1 DEL II: ÅRSBUDSJETT 2015 55 DEL III: FORDELT ÅRSBUDSJETT 2015 66 Økonomiplan

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 1 2. mars 2015 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2016 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal

Detaljer

Statsbudsjettet 2015 i hovedtrekk

Statsbudsjettet 2015 i hovedtrekk Statsbudsjettet 2015 i hovedtrekk Redusert skatteinngang 2014 svakere vekst i norsk økonomi Ny informasjon om skatteinngangen viser at kommunesektorens skatteinntekter vil kunne bli 0,9 mrd. kroner lavere

Detaljer

Vest-Agder fylkeskommune 1 FYLKESRÅDMANNENS FORSLAG

Vest-Agder fylkeskommune 1 FYLKESRÅDMANNENS FORSLAG Vest-Agder fylkeskommune 1 FYLKESRÅDMANNENS FORSLAG Økonomiplan 2015-2018 Økonomiplan 2015-2018 Dette hefte er inndelt slik DEL I: ØKONOMIPLAN 2015-2018 1 DEL II: ÅRSBUDSJETT 2015 55 DEL III: FORDELT ÅRSBUDSJETT

Detaljer

Fra: Avd. kommuneøkonomi

Fra: Avd. kommuneøkonomi Fra: Avd. kommuneøkonomi 5.12.2017 Budsjettforslag for 2018 - fylkeskommunene 1. Innledning Budsjettundersøkelsen til fylkeskommunene er gjennomført ved at det er sendt ut spørreskjema til økonomisjefene

Detaljer

Vest-Agder fylkeskommune 1

Vest-Agder fylkeskommune 1 Vest-Agder fylkeskommune 1 Økonomiplan 2012-2015 Dette hefte er inndelt slik DEL 1: ØKONOMIPLAN 2012-2015 1 DEL II: ÅRSBUDSJETT 2012 58 DEL III: FORDELT ÅRSBUDSJETT 2012 71 Økonomiplan 2012-2015 DEL I:

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2008 I forbindelse med det første konsultasjonsmøtet om statsbudsjettet

Detaljer

Fylkesrådmannens forslag til økonomiplan for Tine Sundtoft Kristiansand, 8. november 2016

Fylkesrådmannens forslag til økonomiplan for Tine Sundtoft Kristiansand, 8. november 2016 Fylkesrådmannens forslag til økonomiplan for 2017-2020 Tine Sundtoft Kristiansand, 8. november 2016 Bybru i Flekkefjord Bussanlegg I år 2020 har vi En ny region Agder? (Foto: Svein Sundsdal/NRK) Nådd målene

Detaljer

Fra: Avd. kommuneøkonomi

Fra: Avd. kommuneøkonomi Fra: Avd. kommuneøkonomi 7.12.2016 Budsjettforslag for 2017 - fylkeskommunene 1. Innledning Budsjettundersøkelsen til fylkeskommunene er gjennomført ved at det er sendt ut spørreskjema til økonomisjefene

Detaljer

Åse Tønnessen Sæbø (KrF), Tor Mathisen (H), Vidar Kleppe (Dem.), Gudrun Strengenes (Ap) og Oddbjørn Aardalen (Sp).

Åse Tønnessen Sæbø (KrF), Tor Mathisen (H), Vidar Kleppe (Dem.), Gudrun Strengenes (Ap) og Oddbjørn Aardalen (Sp). MØTEPROTOKOLL Fylkeseldrerådet i Vest-Agder Dato: 02.12.2013 kl. 10:00 Sted: Fylkesutvalgssalen, fylkeshuset Arkivsak: 13/00007 Tilstede: Andre: Åse Tønnessen Sæbø (KrF), Tor Mathisen (H), Vidar Kleppe

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 08/ Aud Norunn Strand BUDSJETTRAMMER 2009 ETTER FORSLAG TIL STATSBUDSJETT

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 08/ Aud Norunn Strand BUDSJETTRAMMER 2009 ETTER FORSLAG TIL STATSBUDSJETT SAKSFRAMLEGG Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 08/2163 150 Aud Norunn Strand BUDSJETTRAMMER 2009 ETTER FORSLAG TIL STATSBUDSJETT RÅDMANNENS FORSLAG: Vedlegg: Statsbudsjett 2009 hovedpunkter

Detaljer

Saksbehandler: controllere Ann-Kristin Mauseth og Kirsti Nesbakken

Saksbehandler: controllere Ann-Kristin Mauseth og Kirsti Nesbakken Arkivsaksnr.: 17/1366 Lnr.: 12251/17 Ark.: Saksbehandler: controllere Ann-Kristin Mauseth og Kirsti Nesbakken Handlingsregler for finansielle måltall Lovhjemmel: Rådmannens innstilling: 1. Netto driftsresultat

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2012-2015

Budsjett og økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Budsjett og økonomiplan 2012-2015 10. November 2011 Om økonomiplanen Økonomiplanen er kommuneplanens handlingsdel. Dokumentet er en plan for de neste fire årene, ikke et bevilgningsdokument.

Detaljer

Teknisk Næring og miljø Brannvern Eiendomsforvaltning Finans

Teknisk Næring og miljø Brannvern Eiendomsforvaltning Finans Sør-Odal kommune Politisk sak Handlingsprogram med økonomiplan 2016-2019 og årsbudsjett 2016 Saksdokumenter: SAKSGANG Vedtatt av Møtedato Saksnr Saksbeh. Kommunestyret RHA Formannskapet 01.12.2015 094/15

Detaljer

Økonomiplan /Årsbudsjett Hedmark fylkeskommune

Økonomiplan /Årsbudsjett Hedmark fylkeskommune Saknr. 14/8515-18 Saksbehandler: Hanne Marit Diesen Økonomiplan 2015-2018/Årsbudsjett 2015 - Hedmark fylkeskommune Innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken frem for fylkestinget med slikt forslag

Detaljer

Oppsummering av budsjettundersøkelsen for 2015 - fylkeskommunene.

Oppsummering av budsjettundersøkelsen for 2015 - fylkeskommunene. Oppsummering av budsjettundersøkelsen for 2015 - fylkeskommunene. 1. Budsjettdokumentene Budsjett- og økonomiplandokumentene for alle fylkeskommunene ekskl. Oslo er gjennomgått. Gjennomgangen av budsjettforslagene

Detaljer

Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi 18. februar 2005 DEN ØKONOMISKE SITUASJONEN I KOMMUNESEKTOREN

Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi 18. februar 2005 DEN ØKONOMISKE SITUASJONEN I KOMMUNESEKTOREN Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi 18. februar 2005 DEN ØKONOMISKE SITUASJONEN I KOMMUNESEKTOREN 1. Innledning Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal

Detaljer

1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 1. mars 2017 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2018 1 Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte

Detaljer

BUDSJETTRAMMER 2006 - ØKONOMIPLAN

BUDSJETTRAMMER 2006 - ØKONOMIPLAN Gáivuona suohkan Kåfjord kommune Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 27.06.05 Tid: 10.30 HOVEDUTSKRIFT Eventuelt forfall meldes til servicekontoret tlf.: 77 71 90 00 Varamedlemmer

Detaljer

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 7. mars 2019 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte 12. mars 2019 mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2020 1 Sammendrag I forbindelse

Detaljer

Vest-Agder. Tiltak (alle beløp i 1 000 kroner) 2011. Agder naturmuseum og botaniske hage 3 375 105 3 480. Agder Teater A/S 25 397 10 065 35 462

Vest-Agder. Tiltak (alle beløp i 1 000 kroner) 2011. Agder naturmuseum og botaniske hage 3 375 105 3 480. Agder Teater A/S 25 397 10 065 35 462 Page 1 of 7 Vest-Agder Regjeringen foreslår å bevilge 7,9 millioner kroner for å videreføre og trappe opp med nye kull de studieplassene som ble tildelt i 2009 og 2011 ved Universitetet i Agder. Det gir

Detaljer

Aust-Agder fylkeskommunes økonomiplan , budsjett 2019 og regionale utviklingsprosjekter 2019

Aust-Agder fylkeskommunes økonomiplan , budsjett 2019 og regionale utviklingsprosjekter 2019 Saksframlegg Arkivsak-dok. 18/5516-3 Saksbehandler Ebba Laabakk Utvalg Møtedato Yrkesopplæringsnemnda 30.11.2018 Hovedarbeidsmiljøutvalget 04.12.2018 Hovedsamarbeidsutvalget 04.12.2018 Administrasjonsutvalget

Detaljer

Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012

Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012 Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012 Rådmann Øyvind Hauken 03.11.2011 Kommunens frie inntekter består i hovedsak av rammetilskudd og skatteinntekter. De frie inntektene utgjør på landsbasis

Detaljer

Endringer i budsjett 2017

Endringer i budsjett 2017 Saksframlegg Arkivsak-dok. 16/10383-10 Saksbehandler Ebba Laabakk Utvalg Møtedato Fylkesutvalget 31.01.2017 Fylkestinget 14.02.2017 Endringer i budsjett 2017 1. FORSLAG TIL VEDTAK Fylkesrådmannens fremmer

Detaljer

Statsbudsjettet 2014 Endringer i rammetilskuddet til kommunene og fylkeskommunene etter Stortingets vedtak

Statsbudsjettet 2014 Endringer i rammetilskuddet til kommunene og fylkeskommunene etter Stortingets vedtak Statsbudsjettet 2014 Endringer i rammetilskuddet til kommunene og fylkeskommunene etter Stortingets vedtak Regjeringen Stoltenberg II la 14. oktober fram sitt budsjettforslag i Prop. 1 S (2013 2014). Regjeringen

Detaljer

Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2009

Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2009 Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 26. februar 2008 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2009 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2321-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Monika Olsen Sakstittel: BUDSJETTDRØFTINGER 2016

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2321-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Monika Olsen Sakstittel: BUDSJETTDRØFTINGER 2016 SAKSFREMLEGG Saksnummer: 15/2321-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Monika Olsen Sakstittel: BUDSJETTDRØFTINGER 2016 Planlagt behandling: Kommunestyret Økonomiutvalget Administrasjonens innstilling: ::: &&& Sett

Detaljer

Hedmark fylkeskommune Regnskapet Orientering for komiteen v/fylkesrådsleder Per-Gunnar Sveen 7. juni 2016

Hedmark fylkeskommune Regnskapet Orientering for komiteen v/fylkesrådsleder Per-Gunnar Sveen 7. juni 2016 Hedmark fylkeskommune Regnskapet 2015 Orientering for komiteen v/fylkesrådsleder Per-Gunnar Sveen 7. juni 2016 sammendrag Driftsregnskapet for Hedmark fylkeskommune i 2015 er avsluttet med et regnskapsmessig

Detaljer

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER Kommunens driftsinntekter består i hovedsak av: - salgs- og leieinntekter, som gebyrer og betaling for kommunale tjenester - skatteinntekter d.v.s. skatt på formue og

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren. mars 207 Notat fra TBU til. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 208 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal

Detaljer

Budsjett 2012 og økonomiplan 2012-15

Budsjett 2012 og økonomiplan 2012-15 Budsjett 2012 og økonomiplan 2012-15 Ambisiøst investeringsnivå Krevende, men forsvarlig driftssituasjon Hovedtrekk Opprettholder et ambisiøst investeringsnivå. Totalt investerer Vfk for 1142mill kroner

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 17/ Arkiv: 145. Årsbudsjet Handlingsprogram til offentlig høring

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 17/ Arkiv: 145. Årsbudsjet Handlingsprogram til offentlig høring RINGERIKE KOMMUNE Formannskapet SAKSFRAMLEGG Arkivsaksnr.: 17/33064 Arkiv: 145 Årsbudsjet 2018 Handlingsprogram 20182021 til offentlig høring Forslag til vedtak: 1. Formannskapet sender forslag til årsbudsjett

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren. mars 207 Notat fra TBU til. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 208 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 5. mars 208 Notat fra TBU til. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 209 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal

Detaljer

ØKONOMIUTVALGETS BEHANDLING AV BUDSJETTGRUNNLAGET FOR

ØKONOMIUTVALGETS BEHANDLING AV BUDSJETTGRUNNLAGET FOR SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Åge Aashamar, ØKONOMI Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 09/955-4 ØKONOMIUTVALGETS BEHANDLING AV BUDSJETTGRUNNLAGET FOR 2010-2013 Rådmannens forslag til vedtak: 1. Økonomiutvalget legger

Detaljer

Økonomiplan /Årsbudsjett Hedmark fylkeskommune

Økonomiplan /Årsbudsjett Hedmark fylkeskommune Saknr. 13/13626-1 Saksbehandler: Hilde Anette Neby Økonomiplan 2014-2017/Årsbudsjett 2014 - Hedmark fylkeskommune Innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken frem for fylkestinget med slikt forslag

Detaljer

Statsbudsjettet 2014

Statsbudsjettet 2014 Statsbudsjettet 2014 Kommuneøkonomien Prop. 1 S (2013 2014) Regjeringen Stoltenberg Kommuneøkonomien 2013 Skatteanslaget er oppjustert med 1,8 mrd. i statsbudsjettet Lønnsveksten anslås til 3½ pst. (som

Detaljer

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL 1. Innledning Regnskapsanalysens formål er blant annet å gi opplysninger om siste års utvikling, samt sentrale utviklingstrekk i kommuneøkonomien. I regnskapsanalysen

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 10/ Aud Norunn Strand

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 10/ Aud Norunn Strand SAKSFRAMLEGG Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 10/1748 151 Aud Norunn Strand STATSBUDSJETTET 2011 - VIRKNING FOR MODUM RÅDMANNENS FORSLAG: Saken tas til orientering Vedlegg: Ingen Saksopplysninger:

Detaljer

Pr 2. tertial var prognosen for 2016 et mindreforbruk på ca 6,8 mill. Regnskapsresultatet er altså 26,1 mill bedre enn prognosen.

Pr 2. tertial var prognosen for 2016 et mindreforbruk på ca 6,8 mill. Regnskapsresultatet er altså 26,1 mill bedre enn prognosen. NOTAT Røyken 15.02.2017. Til Formannskapet Fra rådmannen FORELØPIG ORIENTERING OM REGNSKAPSRESULTATET. Kommunen avlegger regnskapet for til revisjonen 15.02.2017. Resultatet er nå klart og rådmannen ønsker

Detaljer

Økonomiplan Økonomiplan

Økonomiplan Økonomiplan Økonomiplan 2018-2021 21.11.2017 Økonomiplan 2018-2021 1 Kostra 2016 N E T T O D R I F T S R E S U LTAT I P R O S E N T AV B R U T T O D R I F T S I N N T E K T E R Finnmark 6 Nord-Norge 5 4,2 4 3,3 Landet

Detaljer

Nesset kommune Økonomiplan Fellesnemnda

Nesset kommune Økonomiplan Fellesnemnda Nesset kommune Økonomiplan 2019-2022 Fellesnemnda 28.11. Arbeid med økonomiplan rundskriv til enhetslederne - juni Inneholder foreløpig rammer basert på lønns- og prisvekst, samt forrige års økonomiplan.

Detaljer

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2017 og økonomiplan , vedtatt i bystyremøte 14.desember 2016.

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2017 og økonomiplan , vedtatt i bystyremøte 14.desember 2016. Saksbehandler, telefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 10.03.2017 Deres dato 15.01.2017 Vår referanse 2017/862 331.1 Deres referanse Bergen kommune, Postboks 7700, 5020 Bergen BERGEN KOMMUNE - BUDSJETT

Detaljer

1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 5. mars 2018 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2019 1 Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte

Detaljer

Økonomiske handlingsregler

Økonomiske handlingsregler Økonomiske handlingsregler Vedtatt xx/xx-2011 Økonomiske handlingsregler Hammerfest kommune Innhold 1. Innledning... 3 2. Brutto driftsresultat... 3 3. Netto driftsresultat... 5 4. Finansiering av investeringer...

Detaljer

Skatteinngangen pr. september 2016

Skatteinngangen pr. september 2016 oktober 2016 Skatteinngangen pr. september 2016 Ny informasjon om skatteinngangen tyder på at hele kommunesektorens skatteinntekter i 2016 blir 3,8 mrd. kroner høyere enn lagt til grunn i Revidert nasjonalbudsjett

Detaljer

Hedmark fylkeskommune Økonomisk resultat Kontrollutvalget, 27. februar 2017

Hedmark fylkeskommune Økonomisk resultat Kontrollutvalget, 27. februar 2017 Hedmark fylkeskommune Økonomisk resultat 2017 Kontrollutvalget, 27. februar 2017 Regnskap 2017 sammendrag Netto driftsresultat: Netto driftsresultat : 283,3 mill. kroner, noe som utgjør 9,0 % av driftsinntektene.

Detaljer

Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap /10 Hadsel kommunestyre

Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap /10 Hadsel kommunestyre Hadsel kommune Styringsdokument 2011-2014/Budsjett 2011 Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap 02.12.2010 102/10 Hadsel kommunestyre Saksbehandler: Ivar Ellingsen Arkivkode: 151

Detaljer

Årsbudsjett 2019 og økonomiplan

Årsbudsjett 2019 og økonomiplan Årsbudsjett 2019 og økonomiplan 2019-2022 Fylkesrådmannens forslag Budsjett 2019: Fellesnemndas anmodninger A. Legge til grunn vedtatte budsjettrammer for 2018-2021 for drifts- og investeringsbudsjett.

Detaljer

Økonomisk resultat Kontrollutvalget 10. mai 2016 v/ fylkesrådsleder Per-Gunnar Sveen

Økonomisk resultat Kontrollutvalget 10. mai 2016 v/ fylkesrådsleder Per-Gunnar Sveen Økonomisk resultat 2015 Kontrollutvalget 10. mai 2016 v/ fylkesrådsleder Per-Gunnar Sveen Regnskap 2015 sammendrag Driftsregnskapet for Hedmark fylkeskommune i 2015 er avsluttet med et regnskapsmessig

Detaljer

Saknr. 5981/09. Ark.nr Saksbehandler: Hilde Anette Neby ÅRSBUDSJETT HEDMARK FYLKESKOMMUNE. Fylkesrådets innstilling til vedtak:

Saknr. 5981/09. Ark.nr Saksbehandler: Hilde Anette Neby ÅRSBUDSJETT HEDMARK FYLKESKOMMUNE. Fylkesrådets innstilling til vedtak: Saknr. 5981/09 Ark.nr. 151. Saksbehandler: Hilde Anette Neby ÅRSBUDSJETT 2010 - HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken frem for fylkestinget med slikt forslag

Detaljer

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen Áššedieđut/Saksframlegg Beaivi/Dato Čuj./Referanse 08.11.2013 2013/418-0 / 145 Kari Moan 40 44 05 94 kari.moan@nesseby.kom mune.no Lávdegoddi/Utvalg Čoahkkináššenr/Møtesaksnr

Detaljer

Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø 3.gangs utsending

Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø 3.gangs utsending SAKSLISTE Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø 3.gangs utsending Dato: 19.11.2013 kl. 9:00 Sted: Fylkeshuset, Svend Foynsgt 9, 3126 Tønsberg Arkivsak: 201300002-35 Arkivkode: 033 Det vises til innkalling/saksliste

Detaljer

Økonomiplan / Årsbudsjett 2019 Strategier og økonomiske rammer. Orientering til fylkestinget 8. juni 2015

Økonomiplan / Årsbudsjett 2019 Strategier og økonomiske rammer. Orientering til fylkestinget 8. juni 2015 Økonomiplan 2016-2019/ Årsbudsjett 2019 Strategier og økonomiske rammer Orientering til fylkestinget 8. juni 2015 Grunnlag for saken Satsingene som fremgår av «Hedmarkserklæringen 2011-2015 Regional planstrategi

Detaljer

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL.

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL. ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL. 1. Innledning Regnskapsanalysens formål er blant annet å gi opplysninger om siste års utvikling, samt sentrale utviklingstrekk i kommuneøkonomien. I regnskapsanalysen

Detaljer

BUDSJETT FORDELING AV LØNNSRESERVE MV.

BUDSJETT FORDELING AV LØNNSRESERVE MV. Saknr. 5981/09 Ark.nr. 151. Saksbehandler: Hilde Anette Neby BUDSJETT 2010 - FORDELING AV LØNNSRESERVE MV. Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken frem for fylkestinget med slikt

Detaljer

Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar

Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar Orientering i formannskapet 10. februar 2015 v/ rådmann Osmund Kaldheim Stram styring og effektiv drift sikrer

Detaljer

Råde kommune årsbudsjett 2014 og økonomiplan

Råde kommune årsbudsjett 2014 og økonomiplan Råde kommune 1640 RÅDE Samordnings- og beredskapsstaben Deres ref.: 13/976-FE-151/PGWE Vår ref.: 2014/78 331.1 BOV Vår dato: 26.03.2014 Råde kommune årsbudsjett 2014 og økonomiplan 2014-2017 Årsbudsjettet

Detaljer

MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005

MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005 MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 1 INNLEDNING... 3 2 STATISTIKK OG UTVIKLINGSTREKK... 3 2.1 BEFOLKNINGSPROGNOSE... 4 2.2 BEFOLKNINGSTALL FOR MÅSØY KOMMUNE

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Notat fra TBU til. konsultasjonsmøte. mars 09 mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 00 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal

Detaljer

6.6 Økonomiske hovedoversikter etter regnskapsforskriften

6.6 Økonomiske hovedoversikter etter regnskapsforskriften 6.6 Økonomiske hovedoversikter etter regnskapsforskriften BUDSJETTOVERSIKT - DRIFTSDEL (tall i mill kroner) Justert Økonomiplan for årene Regnskap budsjett Budsjett (faste 2018-priser) Linje Rammeområder

Detaljer

RNB 2019 Kommuneproposisjonen 2020 avdelingsdirektør Rune Bye KS. 16. mai 2019

RNB 2019 Kommuneproposisjonen 2020 avdelingsdirektør Rune Bye KS. 16. mai 2019 RNB 2019 Kommuneproposisjonen 2020 avdelingsdirektør Rune Bye KS 16. mai 2019 Moderat konjunkturoppgang ikke alle fylker følger hovedmønsteret Arbeidsledigheten i april ned 0,3 prosentpoeng på 12 måneder

Detaljer

Kommuneproposisjonen 2019 og RNB Enkeltheter med særskilt relevans for Telemarkskommunene

Kommuneproposisjonen 2019 og RNB Enkeltheter med særskilt relevans for Telemarkskommunene Kommuneproposisjonen 2019 og RNB 2018 -Enkeltheter med særskilt relevans for Telemarkskommunene Audun Thorstensen, Telemarksforsking Bø hotell 16.05.18 Disposisjon Status 2017 korrigerte frie inntekter

Detaljer

Nr. Vår ref Dato H-1/15 14/869-20 09.12.2014. Statsbudsjettet 2015 - Det økonomiske opplegget for kommuner og fylkeskommuner

Nr. Vår ref Dato H-1/15 14/869-20 09.12.2014. Statsbudsjettet 2015 - Det økonomiske opplegget for kommuner og fylkeskommuner Rundskriv Nr. Vår ref Dato H-1/15 14/869-20 09.12.2014 Statsbudsjettet 2015 - Det økonomiske opplegget for kommuner og fylkeskommuner Regjeringen Solberg la 8. oktober 2014 fram sitt budsjettforslag for

Detaljer

NOTAT OM ØKONOMIPLAN TIL FORMANNSKAPSMØTE

NOTAT OM ØKONOMIPLAN TIL FORMANNSKAPSMØTE NR. NOTAT OM ØKONOMIPLAN 2018-2021 TIL FORMANNSKAPSMØTE 11.12.2017 Bakgrunn En intern gjennomgang av investeringene har avdekket en feil i tallmateriale. Dette dreier seg om Myrvang-prosjektet og investeringsbeløp

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016 Dato: 24.2.2017 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016 Kart kommuner med svar Svar fra 196 kommuner (utenom Oslo) og alle fylkeskommuner 1 Fra: KS 24.2.2017 Regnskapsundersøkelsen 2016 - kommuner og fylkeskommuner

Detaljer

Oslo 7. desember Resultater budsjettundersøkelse 2017 basert på rådmannens budsjettforslag

Oslo 7. desember Resultater budsjettundersøkelse 2017 basert på rådmannens budsjettforslag Oslo 7. desember 2016 Resultater budsjettundersøkelse 2017 basert på rådmannens budsjettforslag Store variasjoner i oppgavekorrigert vekst 2016 2017 Landssnitt Kommunene er sortert stigende etter innbyggertall

Detaljer

Vedtatt av Møtedato Saksnr Formannskapet /18 Kommunestyret. Arkiv: FE - 151

Vedtatt av Møtedato Saksnr Formannskapet /18 Kommunestyret. Arkiv: FE - 151 Sør-Odal kommune Handlingsplan med økonomiplan 2019-2022 Vedtatt av Møtedato Saksnr Formannskapet 04.12.2018 069/18 Kommunestyret Saksanv.: Frank Hauge Saksbeh.: Arkiv: FE - 151 Arkivsaknr 18/1792-10 1.

Detaljer

STERKEST VEKST FOR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING

STERKEST VEKST FOR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING 18.01.2012 STERKEST VEKST FOR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Hovedtrekk fra budsjettundersøkelsen 2012 - På sektoren videregående opplæring øker både drift og investeringer i et klart flertall av. 12 fylkeskommuner,

Detaljer

Nr. Vår ref Dato H-1/16 15/ Statsbudsjettet Det økonomiske opplegget for kommuner og fylkeskommuner

Nr. Vår ref Dato H-1/16 15/ Statsbudsjettet Det økonomiske opplegget for kommuner og fylkeskommuner Rundskriv Fylkesmannen i Oslo og Akershus Nr. Vår ref Dato H-1/16 15/202-10 08.01.2016 Statsbudsjettet 2016 - Det økonomiske opplegget for kommuner og fylkeskommuner Dette rundskrivet orienterer om det

Detaljer

Økonomiplan 2012 2015 Årsbudsjett 2012

Økonomiplan 2012 2015 Årsbudsjett 2012 Økonomiplan 2012 2015 Årsbudsjett 2012 Trond Nerdal Fylkesrådmann 31. oktober 2011 FT-vedtak sak 40/11 Arbeidet med økonomiplan 2012-2015 skal baseres på følgende premisser : 1. Det er et mål for Rogaland

Detaljer

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2016 og økonomiplan , vedtatt i bystyremøte 16.desember 2015.

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2016 og økonomiplan , vedtatt i bystyremøte 16.desember 2015. Saksbehandler, innvalgstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 14.04.2016 Deres dato 12.01.2016 Vår referanse 2016/582 331.1 Deres referanse 14/33470 Bergen kommune, Postboks 7700, 5020 Bergen BERGEN KOMMUNE

Detaljer

Fra: Avdeling for Kommuneøkonomi

Fra: Avdeling for Kommuneøkonomi Fra: Avdeling for Kommuneøkonomi 21.06.2017 Kommunenes gjeldsbelastning og økonomisk Kommunenes konsernregnskapstall 1 for 2016 viser at korrigert netto lånegjeld 2 utgjorde 74,6 pst av brutto, en økning

Detaljer

Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010

Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010 Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010 Reviderte tall 15.06.2011 Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Byrådsleder Harald Schjelderup FINANSIELLE OG STRUKTURELLE UTFORDRINGER

Byrådsleder Harald Schjelderup FINANSIELLE OG STRUKTURELLE UTFORDRINGER Byrådsleder Harald Schjelderup FINANSIELLE OG STRUKTURELLE UTFORDRINGER 1 Hovedoversikt 2. Hovedoversikt drift VB2015 2016 2017 2018 2019 Inntekter sentralt 14 164 14 771 14 973 15 174 15 283 Inntekter

Detaljer

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14 Saksprotokoll Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14 Resultat: Arkiv: 150 Arkivsak: 14/5267-7 Tittel: SP - BUDSJETT 2015 ØKONOMIPLAN MED HANDLINGSDEL

Detaljer

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2012 2015

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2012 2015 Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2012 2015 1. Innledning Bystyret vedtok i 2004 etableringen av Drammen kommunes lånefond. Opprettelsen av Lånefondet må bl. a ses i sammenheng med etablering av Drammen

Detaljer

Reglement for delegering av myndighet i budsjettsaker

Reglement for delegering av myndighet i budsjettsaker Reglement for delegering av myndighet i budsjettsaker (revidert februar 2013) 1. Innledning 1 1.1 Hjemmel 1 1.2 Rammeområder i Vest-Agder fylkeskommune 1 1.3 Definisjoner 1 2 Driftsbudsjettet 2 2.1 Fylkestinget

Detaljer

Sterk gjeldsvekst og noen flere kommuner med lite økonomisk handlingsrom

Sterk gjeldsvekst og noen flere kommuner med lite økonomisk handlingsrom 26.06.2019 Sterk gjeldsvekst og noen flere kommuner med lite økonomisk handlingsrom Kommunenes konsernregnskapstall 1 for 2018 viser at korrigert netto lånegjeld 2 økte med nesten 30 mrd. kroner til 366

Detaljer

Dette hefte er inndelt slik

Dette hefte er inndelt slik Økonomiplan 2010-2013 Dette hefte er inndelt slik Del I Økonomiplan 2010 2013 1 Del II Årsbudsjett 2010 53 Del III Fordelt årsbudsjett 2010 69 Vest-Agder fylkeskommune Økonomiplan 2010-2013 Økonomiplan

Detaljer

Skatteinngangen pr. oktober 2016

Skatteinngangen pr. oktober 2016 november 2016 en 2016 Ny informasjon om skatteinngangen tyder på at hele kommunesektorens skatteinntekter i 2016 blir 3,8 mrd. kroner høyere enn lagt til grunn i Revidert nasjonalbudsjett 2016. Bakgrunnen

Detaljer

H-5/13 B 14/908-10.02.2014. Statsbudsjettet 2014 - Det økonomiske opplegget for kommuner og fylkeskommuner etter Stortingets vedtak

H-5/13 B 14/908-10.02.2014. Statsbudsjettet 2014 - Det økonomiske opplegget for kommuner og fylkeskommuner etter Stortingets vedtak Rundskriv Kommunene Fylkeskommunene Fylkesmenn Nr. Vår ref Dato H-5/13 B 14/908-10.02.2014 Statsbudsjettet 2014 - Det økonomiske opplegget for kommuner og fylkeskommuner etter Stortingets vedtak Regjeringen

Detaljer

Regnskap mars 2012

Regnskap mars 2012 Regnskap 2011 13. mars 2012 Hovedstørrelser i bykassens regnskap 2011 *inntekter med negativt fortegn Regnskap 2011 Budsjett 2011 Avvik Programområdene 1-14 2740,8 2793,7 52,9 Skatt og rammetilskudd -2571,2-2559,6

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Dato: 26.02.2015 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Svar fra 191 kommuner (inkl Oslo) og 18 fylkeskommuner 1 Fra: KS 26.02.2015 Regnskapsundersøkelsen 2014 - kommuner og fylkeskommuner 1. Innledning KS

Detaljer

ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017

ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017 ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017 Arkivsaksnr.: 13/3641 Arkiv: 145 Saksnr.: Utvalg Møtedato 164/13 Formannskapet 03.12.2013 / Kommunestyret 12.12.2013 Forslag til vedtak: 1. Målene i rådmannens

Detaljer

22 mill kr i overskudd for Drammen bykasse i fjor

22 mill kr i overskudd for Drammen bykasse i fjor 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Drammen bykasses regnskap for 2011: 22 mill kr i overskudd for Drammen bykasse i fjor Drammen bykassess

Detaljer

Fra: Kommuneøkonomi et godt økonomisk år for kommunene, men med betydelige variasjoner

Fra: Kommuneøkonomi et godt økonomisk år for kommunene, men med betydelige variasjoner Fra: Kommuneøkonomi 5.4.2016 2016 et godt økonomisk år for kommunene, men med betydelige variasjoner De foreløpige konsernregnskapene for 2016 viser at kommunene utenom Oslo oppnådde et netto driftsresultat

Detaljer

Vurdering av økonomisk status i tilknytning til kommunereformprosjektene: -Nye Lindesnes -Lyngdal 4 -Lindenes kommune

Vurdering av økonomisk status i tilknytning til kommunereformprosjektene: -Nye Lindesnes -Lyngdal 4 -Lindenes kommune Vurdering av økonomisk status i tilknytning til kommunereformprosjektene: -Nye Lindesnes -Lyngdal 4 -Lindenes kommune Oppdrag: Lindesnes er med i to prosjekter i kommunereformen: Nye Lindesnes: Mandal,

Detaljer

Saksframlegg. Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Saksframlegg. Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret Engerdal kommune Saksmappe: 2016/1486-9749/2016 Saksbehandler: Gunn Vesterheim Arkivkode: 151 Saksframlegg Årsbudsjett 2017 og økonomiplan 2017-2020 - Engerdal kommune Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato

Detaljer