Tora Korsvold. Blikk for barn Tre generasjoner førskolelærere forteller

Transkript

1 Tora Korsvold Inkludering Perspektiver i barnehagefaglige praksiser Blikk for barn Tre generasjoner førskolelærere forteller Halden 5. mai 2012

2 Norges forskningsråds program PRAKSIS-FoU Barnehagen i endring: Inkludering i praksis Finansiert av Norges forskningsråd, lokalisert til Norsk senter for barneforskning, NTNU

3 Forskningsspørsmål Hvordan skapes det rom for inkludering? Hva samvirker for og i mot et inkluderende fellesskap i barnehagen? Hvilke rom gis for ulike barn sin identitet og tilhørlighet, og for en likeverdig deltagelse i praksis?

4 Delprosjekt Tora Korsvold & Mette Nygård: Barnehagen i et historisk og kulturell kontekst, med vekt på barn med særskilte behov

5 Blikk for barn: Barnehagebarnet; et tidlig velferdsbarn Blikk for barn: Barnehagen; en inviterende institusjon

6 Inkludering: Nasjonale normative føringer Lov om barnehager og Rammeplan for barnehagen om inkludering: Barnehagen skal ta hensyn til barnas alder, funksjonsnivå, kjønn, sosiale, etniske og kulturelle bakgrunn, herunder samiske barns språk og kultur. ( 2, tredje ledd) Befolkningen i Norge er preget av språklig, kulturelt og religiøst mangfold som vil være berikende og en styrke for fellesskapet i barnehagen. Barnehagen skal legge til rette for likeverdig dialog og samhandling mellom ulike grupper. (s. 36)

7 Inkludering: Et sentralt internasjonalt begrep Internasjonalt er fenomenet barns inkludering forankret i de to sentrale FN s konvensjoner 1. Barnekonvensjonen (The Convention on the Rights of the Child) (1989) 2. Utdanning for alle (The World Declaration on Education for All (1990) I tillegg kommer UNESCO s erklæring: 3. Salamanca-erklæringen (1994) (The Salamanca Statement and Framework for Action on Special Needs Education: Access and Quality)

8 Inkluderingsprosesser: Et konfliktperspektiv? I hverdagen skjer inkludering ofte i form av små konfrontasjoner eller vibrerende sammenstøt, i form av forstyrrende elementer, der ubalanse snarere enn balanse, er kjennetegnet i følge pedagogen Gerd Biesta (Biesta:2006). I følge Biesta vil inkludering bety å tilpasse seg en forestilling om normalitet, et perspektiv han kritiserer.

9 Maktdimensjonen Inkludering og kategorisering Makt og dominans: «Kampen om ord og virkelighetsforståelser har ikke minst vært viktig i forhold til de barna som av ulike grunner representerer utfordringer og problemer i barnehagen» (Arnesen 2012) Kategorisering: Barndommen er i konstant endring, og hvilke barn som har blitt kategorisert som «avvik fra det normale» har variert mye gjennom tidene, dvs. «skiftende diagnosebilder» (Simonsen 2012)

10 Inkludering Den relasjonelle dimensjonen I hvilken sammenheng får forskjeller oppmerksomhet? I hvilken sammenheng er likhet, og det som er felles mellom barn det sentrale? Viktig: Å se ulikhet som samfunnsskapt, med bakgrunn i økonomiske, sosiale, kulturelle og politiske prosesser

11 Mangfold: En ressurs Mangfold tillegges en positiv normativ kulturell verdi, å se barnemangfoldet som en ressurs

12 Tre generasjoner førskolelærere Problemformulering: Hvilke barn har blitt oppfattet som forskjellig fra andre barn, de som med dagens terminologi oppfattes å ha særskilte behov? Og hvordan forteller de voksne om barna? Kulturhistorisk tilnærming: Å undersøke meningsaspekter ved historiske fenomen Kildemateriale og metode Tre generasjoner førskolelærere Til sammen 40 informanter Punktstudier: 1. Den yngste generasjonen: 1950-åras barnehager 2. Mellomgenerasjonen: 1970-åras barnehager 3. Den yngste generasjonen: 2000-åras barnehager

13 Narrativer og imaginære forestillinger om fortida David Lowenthal (1985): The past is a foreign country Fakta og fiksjoner Kulturelle normer og verdier gjenspeiles i fortellingene

14 1. Fra den eldste generasjonens narrativer Bo- og familieforhold gjenspeiles i fortellingene, det fortelles om vanlig barn og de som var forskjellig fra de andre Gjennom forestillinger om det normale barnet, framstår motbildet av barn som faller utenfor Klasseaspekter er tydelig hos den eldste generasjonen

15 1950-årene: Barn fra ubemidlede hjem Intervjuer: Syntes du det kunne være et problem, at barn kom fra vanskeligstilte hjem? At det ble mange problemer å hanskes med i barnehagen? Informant: Jeg syntes ikke det var det. Du skjønner, vi la jo merke til hvor dårlig det var i mange hjem. ( ) Det het vel at jeg skulle gå i hjemmene også, men du vet, det gjorde jeg ikke. Jeg syntes ikke det var noe artig. ( ) Men du vet, i gamle dager var det jo veitbarn. Men veitene er jo blitt gater nu. ( ) Intervjuer: Veitbarn var det spesielle barn det? Informant: Ja da. Det var noen som var dårlig kledt, og så var det drukkenskap, du vet, meget (av det, min bemerkning). Det het jeg skulle gå i hjemmene, men jeg orket ikke det. Jeg lot mine hjelpersker gjøre det. Ofte. Intervjuer: Det hadde du ikke særlig lyst til? Informant: ( ) Jeg kom jo fra her opp. Det var nå galt det også, vet du. ( ) Det er jo blitt mer borte nu, fordi at det er blitt meget bedre utjevnet. (Informant, f. 1898).

16 I og 60-årene var god hygiene og renslighet viktige kulturelle verdier, et tegn på respektabilitet

17 Barnemangfoldet og barnehagens hverdag; barns lek og glede

18 2. Fra mellomgenerasjonens narrativer I spekteret av ulikhet oppvises et større aksept for kulturelt mangfold, sammenlignet med den eldste generasjonen Barn med innvandrerbakgrunn (fra ikke-vestlige land) en ny Kategori Funksjonshemmede barn

19 Flykningebarna fra Vietnam og fra Chile

20 1970-årene: «Flyktningebarna» «Så det ble en del prosjekt, knyttet til det her om hvordan en skal få frem kulturen til chilenske barn, og til å bli en del av dagen på avdelingen, og hvordan skal dette skulle bli naturlig, eller hva var det vi skal passe oss for osv. Det var en del diskusjon omkring det husker jeg, og som var veldig fin (Informant, f. 1952)»

21 Å lage matretter fra Chile

22 3. Fra den yngste generasjonens narrativer I den yngste generasjonens narrativer blir sosiale forskjeller til kulturforskjeller og språkforskjeller Barn fra andre kulturer

23 Kulturelt mangfold, i betydning etnisk mangfold Barn med minoritetsbakgrunn i barnehagen. Denne gruppen av barn utgjorde i % av alle barn i norske barnehager. Barn med minoritetsbakgrunn er en svært sammensatt barnegruppe, i betydning kulturelt mangfold, av flerkulturalitet og flerspråklighet Inkludering kan vanskelig ses uten å drøfte spørsmålet om mangfold

24 Barn fra andre kulturer

25 Studier av den flerkulturelle og mangfoldige barnehagen Antropologske studier undersøker møtene som finner sted i barnehagens hverdag: Hva er det som gjøres til en forskjell mellom barn? Hvilke barn oppfattes som like, hvilke som forskjellige? Helle Bundgaard og Eva Gulløv (2008): Forskel og fællesskap. Minoritetsbørn i daginstitusjon. Johannes Lunneblad (2009): Den mångkulturella förskolan. Motsägelser och möjligheter.

26

27 Hvilke forskjeller er det som gjør en forskjell? Flere studier fra barnehagens praksis (Bundgaard og Gulløv 2008, Lunneblad 2009, Palludan 2008, Ødegaard 2011 mfl.) viser at det i praksis opereres med en rekke markører (Bourdieu 1994). Markørene er et tegn på at det skapes forskjell, og det opereres med svært ulike markører (språk, mat, matpakke osv). Markørene varierer med tid og sted

28 Inkludering og deltagelse Realisering av et inkluderende fellesskap i barnehagen har sammenheng med deltagelse (eller forskjeller i deltagelse); Hvordan skapes deltagende handlingsrom, med førskolelæreren som handlende inkluderingsagent? (Ødegaard 2011) Inkludering og deltagelse har med barns trivsel å gjøre, og har derfor følelsesmessige dimensjoner (Ødegaard 2011)

29 Andre aktuelle spørsmål Hvordan forstå fenomenet inkludering? Fenomenet forbundet med dilemmaer og utfordringer, med åpenhet for nye spørsmål og løsninger: Hva samvirker for og i mot et inkluderende fellesskap i barnehagens praksiser? Hvordan skapes en likeverdig deltagelse i barnehagens praksis? Deltakelse og inkludering i et større barnehagefellesskap følger ikke automatisk fra bestemmelsen om det.

30 Fellesskap Mangfold kobles ofte sammen med et individperspektiv. Når forskjeller eller forskjellighet tydeliggjøres, nedtones det som er felles mellom mennesker.

31 Dilemmaer og motsigelser Pedagogen Gerd Biesta (2006): Forstå inkludering som små konfrontasjoner og vibrerende sammenstøt (Democratic learning for a human future)

32 Spørsmål Hva vil det si for barn å være aktiv deltaker i et inkluderende fellesskap, et fellesskap som bygger på solidaritet, toleranse og demokratiske verdier, slik Lov om barnehager, og Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver tar til orde for?

33

34 Spørsmål I hvilken sammenheng legges det vekt på hva som er forskjell mellom barn, som annen etnisk bakgrunn, kjønn, funksjonsnedsettelse osv.? I hvilken sammenheng er likhet og det som er felles mellom barn som er det sentrale? Utfordring: Hvilke forskjeller opererer vi med, og hva legges det mest vekt på?

35 Samspillsvarianter Klasse Kjønn Etnisitet Religion Generasjon Funksjonsevne

36 Et fellesskap av mangfold Legge vekt på de erfaringer som er felles, og som binder barn og voksne sammen. Hvordan skape balanse mellom individets behov og barnegruppas behov?

37 Inkludering: Nye utfordringer Avslutning Hvordan utvikle personalteam i barnehagen som ser barnegruppas mangfold som ressurs, og som benytter mangfoldet konstruktivt til å bekrefte ulike barn sin identitet?

38 Tora Korsvold (2011): Barndom barnehage inkludering. Bergen: Fagbokforlaget. Takk for oppmerksomheten! Astrid Bergland

39 TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN! Takk for oppmerksomheten! Astrid Bergland Takk for oppmerksomheten! Astrid Bergland