Håndtering av risiki, rammebetingelser og regelverk ved eksport

Transkript

1 Håndtering av risiki, rammebetingelser og regelverk ved eksport en innføring VI GIR LOKALE IDEER GLOBALE MULIGHETER

2 Veilederen er utarbeidet av Innovasjon Norge i samarbeid med Euro Info Centre. Innovasjon Norge 2006 Telefon Telefaks Telefon Telefaks

3 MARKED PRIS E-MARKED KONKURRENTER RISIKO RISIKO PRODUKSJON TOLL OPPRINNELSESBEVIS AKTIVITET AKTIVITET KJØPER SPEDITØR AGENT FORSIKRING BANK TOLL BETALING

4

5 Innledning Dette heftet er ment som en grunnleggende veileder for norske eksportører og andre aktører. Vi tar først og fremst utgangspunkt i varesalg, men veilederen er også delvis aktuell for eksportører av tjenester. Håndtering av risiko, rammebetingelser og regelverk er en viktig del av eksportarbeidet. Målet med veilederen er å bevisstgjøre de ansatte i eksportbedriften, uansett ståsted, om viktigheten av å ta dette arbeidet på alvor. I samarbeid med Sveriges Exportråd har Innovasjon Norge nylig også utgitt veilederen Eksportstegene Eksporthåndbok for små og mellomstore bedrifter. Denne veilederen gir en enkel og oversiktlig metodikk for strategi- og markedsplanlegging knyttet til eksport. Således utfyller de to veilederne hverandre. Vår klare erfaring er at mange bedrifter har mye å hente på å systematisere arbeidet med å håndtere risiko, rammebetingelser og regelverk ved eksport. Med en slik systematikk i bunn kan du med større sikkerhet oppnå lønnsomt salg ikke bare på våre europeiske nærmarkeder, men også på spennende oversjøiske vekstmarkeder. Innovasjon Norge har tidligere gitt ut veiledere om blant annet: Internasjonal betaling Internasjonale leveringsbetingelser (brosjyre) Eksportdokumenter Opprinnelsesregler i Norges frihandelsavtaler e-markeder og nettkataloger Handel med Europa Bedrifters rettigheter i EØS Merverdiavgift i EU Denne veilederen bygger i vesentlig utstrekning på disse veilederne, informasjon fra Eksporthåndboken, foruten artikler fra vårt elektroniske nyhetsbrev Oslo, september 2006 Innovasjon Norge Handelsteknisk avdeling HÅNDTERING AV RISIKI, RAMMEBETINGELSER OG REGELVERK VED EKSPORT EN INNFØRINGHANDEL v

6 Innhold Innledning Eksport og innenlandssalg ikke det samme Håndtering av risiko i internasjonal handel Risikobildet ved eksport Markedsrisiko Kommersiell risiko Landrisiko Sikkerhetsrisiko Legal risiko Produktrisiko Transportrisiko Bankrisiko Valutarisiko Egenrisiko Fra risikoidentifikasjon til håndtering Eksportrestriksjoner Håndtering av ulike importrestriksjoner Begrepet importrestriksjoner Krav til produkter Vekt-, emballerings- og merkekrav Toll Avgifter og gebyrer knyttet til import Innførselslisenser Innførselskvoter Krav om bruk av nasjonale tjenesteytere Subsidier, antidumping og beskyttelsestiltak Sikkerhets- og antiterrortiltak Innførselsprosedyrene Internasjonale organisasjoner og konvensjoner viktige for deg som eksportør Innledning EU, EFTA og EØS tollunion og frihandelsområde viktige forskjeller Verdens handelsorganisasjon, WTO Noen andre internasjonale handelsorganisasjoner Internasjonale salgs- og distribusjonskontrakter Ulike salgskanaler og kontraktstyper Direkte kontrakt for direktesalg grunnleggende spørsmål Indirekte salg. Agent- og distribusjonskontrakt Agentavtaler Distribusjonsavtaler Bruk av jurister og standardkontrakter Produktansvar og produktmerking Produktansvar Produktmerking Beskyttelse av industrielle rettigheter Varemerke, designbeskyttelse, patent: bakgrunn Beskyttelse av varemerke og design v vi HÅNDTERING AV RISIKI, RAMMEBETINGELSER OG REGELVERK VED EKSPORT EN INNFØRINGHANDEL

7 Innhold 8.3 Sikring av internasjonal patent Lisensavtaler Grunnleggende toll- og avgiftsspørsmål Toll- og avgiftsforhold tolltariffen Utførselsdeklarasjonen Frihandelsavtaler Opprinnelsesbevis Merverdiavgift Handelsdokumenter Hvorfor har vi handelsdokumenter? De vanligste handelsdokumentene Andre handelsdokumenter Leveringsbetingelser Incoterms Generelt om leveringsbetingelser Det er 13 ulike leveringsbetingelser Leveringsbetingelser vanlige fallgruver Transportforsikring håndtering av transportrisikoen Internasjonal transport Bindeleddet mellom deg og markedet Fortransport, hovedtransport, sluttransport Transportplanlegging Eksportørens forpliktelser overfor transportøren Grunnleggende kunnskaper om internasjonal transportrett Servicekrav og transportøroversikt Betalingssikring ved eksport Sannhetens øyeblikk Betaling til rett tid og på rett sted Betalings- og sikringsformer i internasjonal handel Litt om de ulike betalingsformene Vanlige sikringsformer ved salg i åpen regning Figur 1: The trade chain Figur 2: De vanligste typer risiko i internasjonal handel Figur 3: Illustrasjon av salg via agent Figur 4: Illustrasjon av salg via enedistributør (importør) Tabell 1: Håndtering av risiko en oversikt Tabell 2: Varer det kreves ekstra utførselstillatelse for, uavhengig av mottaker Tabell 3: Noen internasjonale handelsorganisasjoner Tabell 4: Kontrakter for direktesalg en sjekkliste Tabell 5: Frihandelsavtaler Tabell 6: En stikkordsmessig oversikt over noen av de vanligste fallgruvene ved bruk av de internasjnale leveringsbetingelsene Incoterms Tabell 7: Pengeflyten i en internasjonal forsyningskjede HÅNDTERING AV RISIKI, RAMMEBETINGELSER OG REGELVERK VED EKSPORT EN INNFØRINGHANDEL vii

8

9 1. Eksport og innenlandssalg ikke det samme Selv om det kan lyde selvsagt, er det viktig å ta inn over seg at eksport og innenlandsalg ikke er det samme. Varesalg over grenser medfører at: risikofaktorene er flere risikofaktorer også kjent fra innenlandssalg har delvis en annen karakter det kan være eksportrestriksjoner knyttet til dine produkter importrestriksjoner eksisterer i mindre eller større utstrekning i de fleste markeder kontraktsarbeid og distribusjonsløsninger blir desto viktigere ved eksport produktansvar og produktmerking kan være annerledes enn det du er vant til beskyttelse av bedriftens industrielle rettigheter er mer krevende ved eksport du kommer ikke utenom tollspørsmål og handelsdokumenter når varer krysser grenser behovet for å regulere fordelingen av kostnader og risiko knyttet til vareforsendelse og grensepassering blir sterkere derfor leveringsbetingelser vanlige betalings- og sikringsformer i internasjonal handel er ikke sjelden helt fremmede for bedrifter som tidligere kun har drevet med innenlandssalg I tillegg har vi det faktum at det er langt flere aktører og aktiviteter involvert i varesalg over landegrensene. La oss ta et eksempel: Rederiet Wallenius Wilhelmsen gikk for noen år siden detaljert opp transportløypa for forsendelser av John Deere traktorer produsert i Tyskland til australske bønder. De fant blant annet ut at for å fullføre hele vareforsendelsen logistikkmessig og legalt krevdes det: 58 dokumenter 192 aktiviteter 16 aktører (ulike parter) 13 ulike IT-systemer 16 statuspunkter for sjekk av vareflyten Kilde: Bengt Ramberg, Wallenius Wilhjemsen, Door to door prosjektet, HÅNDTERING AV RISIKI, RAMMEBETINGELSER OG REGELVERK VED EKSPORT EN INNFØRING 9

10 Vi kan også illustrere denne kompleksiteten gjennom følgende figur fra UN Cefact. The trade chain Examples of possible parties involved in a trade transaction BUY SHIP PAY Order Prepare Transport Border Crossing Payment Importer Exporter Import Country Authorities Export Country Authorities Insurance Company Chamber of Commerce Transporter (Air-, Rail-, Road- and Sea related) Inspection Company (PSI) Other Intermediaries Customs (Import-, Export- and Transit Country) Health Authorities Port Management Agriculture Authorities Customs Brokers Other Intermediaries Banks Financial Institutions Other Intermediaries Export/Import Agent Licensing Agency Credit Checking Company Other Intermediaries Figur 1 Kilde: Swepro For en direkteforsendelse med lastebil fra Norge til et EØS-land som for eksempel Tyskland vil antallet parter, dokumenter og transaksjoner være langt mindre. Men det vil fremdeles være vanskelig å komme utenom: selger og kjøper selgers og kjøpers speditør transportøren/e som fysisk utfører transporten tollmyndigheter i både eksport- og importlandet selgers og kjøpers bank et eller to forsikringsselskap, avhengig av leveringsbetingelse En pedagogisk utfordring med å formidle kunnskap om håndtering av risiko, rammebetingelser og regler i internasjonal handel er at veilederen kan framstå som mer problem- enn løsningsorientert. Nytten du vil ha av denne veilederen vil først og fremst avhenge av hvorvidt du: evner å sortere ut saker og sjekkpunkter av betydning for din bedrift er deg bevisst variasjonsbredden i krav og handelspraksis i internasjonal handel. Salg på Brasil vil normalt stille langt større krav til eksportør enn salg til Sverige. Evnen til å se, undersøke og forfølge markedsmuligheter er sentralt for enhver kremmer, også i rollen som eksportør. Innovasjon Norges utekontorer kan her være en nyttig medspiller både på grunn av sine lokale markedskunnskaper og kunnskaper om norsk næringsliv. 10 HÅNDTERING AV RISIKI, RAMMEBETINGELSER OG REGELVERK VED EKSPORT EN INNFØRING

11 Et fenomen vi stadig observerer i eksportbedriftene er et svært ujevnt kunnskapsnivå på de områdene vi omtaler i denne veilederen. Mangelfull intern kommunikasjon kan føre til at eksportselgerne, skipnings- og økonomimedarbeiderne i verste fall arbeider mot hverandre enn for hverandre. Utfordringen er da både å utvikle: en større grad av felles forståelse for hva eksport i sum innebærer en grunnleggende gjensidig respekt for hverandres arbeidsoppgaver Internasjonal handel er et mangfoldig område. Det er få gitt å mestre hele spillet alene. Vi vil derfor sterkt oppfordre bedriftene til aktivt å bruke så vel kunder, speditører, banker, forsikringsselskaper og andre tjenesteytere som informasjonskilder og diskusjonspartnere for alt det de er verdt. Vær heller ikke redd for å bruke offentlige organer som norske ambassader, Innovasjon Norge og andre instanser. Vi er også der for å hjelpe deg. HÅNDTERING AV RISIKI, RAMMEBETINGELSER OG REGELVERK VED EKSPORT EN INNFØRING 11

12

13 2. Håndtering av risiko i internasjonal handel 2.1 RISIKOBILDET VED EKSPORT Risikobildet ved eksport er gjennomgående både annerledes og mer sammensatt enn ved innenriks handel. For det første ganske enkelt fordi et internasjonalt salg involverer langt flere og delvis andre parter enn ved innenriks handel. For det andre spiller handelsdokumentene en mye viktigere rolle i internasjonal enn i nasjonal handel. For det tredje er risikobildet ved eksport annerledes og mer sammensatt. Denne forståelsen er det ekstremt viktig å ha med seg for å sikre at du både får varene fram og får betalt. Vi presenterer under kort de vanligste typer risiko i internasjonal varehandel. Figuren under illustrer risikobilder vi omtaler under. De vanligste typer risiko i internasjonal handel Egenrisiko Valutarisiko Markedsrisiko Bankrisiko RISIKO Transportrisiko Produktrisiko Kommersiell risiko Landrisiko Sikkerhetsrisiko Legal risiko Figur MARKEDSRISIKO Med markedsrisiko forstår vi muligheten for raske og vesentlige endringer i etterspørselen etter din bedrifts varer og tjenester. Dette er en type risiko enhver næringsdrivende må leve med, enten de selger innen- eller utenriks. HÅNDTERING AV RISIKI, RAMMEBETINGELSER OG REGELVERK VED EKSPORT EN INNFØRING 13

14 2.3 KOMMERSIELL RISIKO Med kommersiell risiko forstår vi faren for at kjøper ikke kan eller ikke vil gjøre opp for seg. I verste fall skyldes dette at kjøper har gått konkurs eller på annen måte ikke er i stand til å betale for seg. En mindre drastisk variant, men som dessverre er svært utbredt i internasjonal handel, er at kjøper betaler lenge etter forfall. Det kan føre til store likviditetsproblemer for eksportøren. 2.4 LANDRISIKO Begrepene politisk risiko og landrisiko brukes gjerne om hverandre. Med landrisiko forstår vi faren for at en forretning ikke kan gjennomføres som avtalt på grunn av tiltak fra importlandets regjering eller myndigheter. Det kan dreie seg om tiltak under myndighetenes kontroll, som sanksjoner, importforbud, valutarestriksjoner og liknende. Eller det kan være tiltak iverksatt på grunn av sterk indre uro i importørens land (krig, grensesperringer etc.). Ved salg til offentlige selskaper eller myndigheter i politisk ustabile land kan du risikere å bli involvert i interne maktkamper, bli utsatt for uklare beslutnings- og ansvarsforhold og korrupsjon. 2.5 SIKKERHETSRISIKO Med sikkerhetsrisiko tenker vi spesielt på farer knyttet til kriminelle handlinger. Sikkerhetsrisiko vil ofte henge sammen med landrisiko i den forstand at det i land med politisk, økonomisk og sosial ustabilitet gjerne er mye større spillerom for kriminelle bander og svindlere, og også for terrorisme. Det er likevel naivt å tro at sikkerhetsrisiko kun opptrer i politisk ustabile land. Baksiden av den økte globaliseringen er at også organiserte kriminelle miljøer i økende grad opererer over landegrensene. 2.6 LEGAL RISIKO Ulik lovgivning og rettssystemer fra land til land kan utgjøre en legal risiko. Det er viktig å ha et bevisst forhold til hvilke rettsregler som blir styrende i en forretningsavtale og hvem som blir kompetent til å avgjøre en eventuell tvist. Så vel prosedyrene for å føre en sak, tiden det tar og utfallet av saken kan føre til helt andre resultater enn det eksportøren har tatt høyde for. Legal risiko kan også oppstå i forbindelse med: salgs- og distribusjonsavtaler (kapittel 6) produktansvar (kapittel 7) beskyttelse av industrielle rettigheter (kapittel 8) 14 HÅNDTERING AV RISIKI, RAMMEBETINGELSER OG REGELVERK VED EKSPORT EN INNFØRING

15 De enkelte land har sine egne rettsregler og rettssystemer. Både rettsreglene og ikke minst rettsystemene kan ha mange fellestrekk gjennom gjensidig påvirkning over tid eller ved avtaler om harmonisering mellom stater. Ved internasjonal (privatrettslig) virksomhet krysses også grensene for andre rettssystemer og rettsregler. Likevel er det ofte slik at kontrakter som bygger på anglo-amerikansk rett har en tendens til å være langt mer omfattende og detaljerte enn kontrakter basert på såkalt civil law eller tysk-romersk rett. Norsk rett tilhører civil law familien. En hovedgrunn til dette skillet er at kontrakter bygget på anglo-amerikansk rett i stor grad står på egne ben juridisk, mens civil law kontrakter bygger på og henviser til bakenforliggende lovgivning. 2.7 PRODUKTRISIKO Med produktrisiko tenker vi på forhold ved produktets eller leveransens beskaffenhet. Det kan for eksempel være spørsmål knyttet til emballeringskrav, produktets holdbarhet, muligheten for videresalg, eller vedlikeholds- og serviceansvar for eksportør. Her opplever vi fra tid til annet det paradokset at selv om eksportøren teknisk kjenner sitt produkt inn og ut, tar han ikke hensyn til produktets beskaffenhet verken ved utformingen av kontrakten eller ved valg av betalingsløsning. 2.8 TRANSPORTRISIKO Med transportrisiko forstår vi faren for skade på eller tap av varen under transport. Denne risikoen er statistisk langt høyere ved internasjonal enn ved nasjonale transporter. De vanligste årsakene til skader og tap på varene er: håndteringsskader tyveri vannskader Skader på eller tap av varene som følge av ødeleggelse eller skade på transportmiddelet forekommer også, men skjer i praksis sjeldnere enn årsakene vi har nevnt over. En importør som mottar varer skadet under transport eller i verste fall ikke får sine bestilte varer, vil være lite motivert for å betale. Hvorvidt det er selger eller kjøper som sitter med kostnadene og risikoen for varen under transporten, og i så fall hvor langt i transportløypa, defineres via de internasjonale leveringsbetingelsene, Incoterms 2000, fra Det internasjonale handelskammeret, ICC. Du kan lese mer om leveringsbetingelser og transportrisiko i kapittel 11. HÅNDTERING AV RISIKI, RAMMEBETINGELSER OG REGELVERK VED EKSPORT EN INNFØRING 15

16 2.9 BANKRISIKO Banker spiller ofte en avgjørende rolle for gjennomføring av betalingsløsninger (eller instrumenter) i internasjonal handel, særlig i forbindelse med remburs, dokumentinkasso, garantier og eksportfinansiering, omtalt i kapittel 13. Dette fordi de: yter kreditt avdekker risiko bidrar til finansiering Ved de fleste former for betalingssikring er det normalt involvert en bank eller finansieringsinstitusjon både på eksportør- og importørsiden. Bankrisiko opptrer først og fremst når eksportørens bank ikke vil ha noe med kjøpers bank å gjøre, eller kun indirekte og på restriktive og fordyrende vilkår. For de fleste etablerte industriland representerer kjøpers bankforbindelse normalt ikke noe problem. Men i mange utviklingsland og utpregede statshandelsland kan kjøpers bankforbindelse bli et viktig spørsmål VALUTARISIKO Med valutarisiko forstår vi faren for tapte eksportinntekter som følge av at kursen på oppgjørsvalutaen endrer seg i forhold til selgers forventninger. Denne risikoen er gjennomgående til stede ved ethvert kjøp og salg over landegrenser. De vanligste former for valutasikring er: terminkontrakter valutaopsjoner Andre tiltak som kan gi en viss, men ikke nødvendigvis god nok sikring er: valutakonti salg i norske kroner bruk av forskudd eller factoring 2.11 EGENRISIKO Med egenrisiko forstår vi faren for at manglende kunnskaper i egne rekker fører til at bedriftene ikke klarer å gjennomføre sine eksportforretninger, det være seg imøtekommelse av kundekrav, oppfylling av leveranseforpliktelser eller med hensyn til å få betalt. En del problemer knyttet til eksport har sin rot i kulturforskjeller og manglende kulturforståelse. Vi har i denne veilederen likevel valgt å tale om egenrisiko snarere enn kulturrisiko. Egenrisiko i denne sammenheng er gjerne knyttet til forhold som: mangelfulle språkkunnskaper manglende nettverk i kjøpers land 16 HÅNDTERING AV RISIKI, RAMMEBETINGELSER OG REGELVERK VED EKSPORT EN INNFØRING

17 lite kunnskap om kulturen i kjøpers land en lite åpen og respektfull holdning overfor andre kulturer I tillegg kan egenrisiko være utslag av: dårlige kunnskaper om internasjonale handelsregler generelt mangelfull kunnskap om hvilke handelsregler som gjelder hvor og når dårlig intern kommunikasjon i bedriften 2.12 FRA RISIKOIDENTIFIKASJON TIL HÅNDTERING I tabell 1 finner du gjengitt de ulike typer risiko som blir omtalt i dette kapittelet. Håndtering av risiko en oversikt Type risiko avsnitt Marked Kommersiell Land Sikkerhet Legal Produkt Bank Valuta Egen Sannsynlighet Konsekvenser Håndtering Tabell 1 Poenget med risikovurdering er å gi deg økt klarhet hvorvidt konsekvensene av en hendelse er små eller store, og hvor sannsynlig det er at hendelsen vil inntreffe. Sagt med andre ord: Risiko = sannsynlighet x konsekvens I praksis vil ulike typer risiko til en viss grad gå over i hverandre. Det er like fullt viktig å ha en bevissthet om hvilken type risiko vi snakker om. Eller for å si det med et bilde: hvis du forventer deg at en håndballkamp blir dømt etter spillereglene for fotball, vil du skjønne lite av hva som foregår ute på banen. Det er derfor viktig at enhver næringsdrivende har et forhold til risiko. Poenget er, for å sitere en amerikansk milliardær, jeg har tatt mange risiko i mitt liv, men de har alltid vært kalkulerte. HÅNDTERING AV RISIKI, RAMMEBETINGELSER OG REGELVERK VED EKSPORT EN INNFØRING 17

18

19 3. Eksportrestriksjoner De fleste varer og tjenester som selges fra Norge, spesielt til våre viktigste markeder i EØS-landene, Nord-Amerika og Japan, er ikke underlagt noen former for eksportrestriksjoner. Den type eksportrestriksjoner det generelt er viktigst å være klar over er knyttet til: land underlagt FN-sanksjoner, evt. hvor det er krig eller borgerkrig produkter som har eller kan ha militær betydning, såkalt strategiske varer visse kategorier kjøpere, hvilket i praksis ofte vil si militære kjøpere trusler fra internasjonal terrorisme Sentrale organer på området eksportrestriksjoner er: Utenriksdepartementet (UD Seksjon for nedrustning og ikke- spredning) Politiets Sikkerhetstjeneste (PST) Er du i tvil om det foreligger eksportrestriksjoner, ta alltid kontakt i forkant av vareforsendelsen og snarere en gang for mye enn for lite. Det er eksportøren som bærer det strafferettslige ansvaret ved overtredelse av eksportlovgivningen. Til hjelp for norske eksportører har UD og PST utarbeidet følgende sjekkliste: Er det en militær kunde, eller har kunden forbindelser til forsvarsindustrien? Er kunden ukjent, eller er det usikkerhet om hvem kunden egentlig er? Det kan for eksempel vise seg at kredittopplysninger som ellers er tilgjengelige for bedrifter i landet, ikke er å finne i vanlige kilder. Er kunden motvillig når det gjelder å gi opplysninger om hvor utstyret skal installeres og hva det skal brukes til? Det samme gjelder dersom kunden er motvillig mot å oppgi eventuell sluttmottaker. Motsetter kunden seg å utstede sluttbrukererklæring? Tilbyr kunden kontant betaling eller andre uvanlig gunstige betalingsvilkår? Er ordrestørrelsen, krav til emballasje eller fraktrute uvanlig? Virker de ønskede ytelsene for utstyret uvanlige i forhold til oppgitt sluttbruker? Er det uoverensstemmelse mellom det ønskede varekjøpet og mottakerens bransje? Spørres det om uvanlig mange reservedeler eller er en påfallende mangel på interesse for reservedeler? Ønsker kunden å unndra varen fra normal installasjons- og vedlikeholdsservice? Oppgir kunden utelukkende en postboksadresse? Er det vanskelig å finne en internettpresentasjon av kunden? Er ambassaden til landet der kunden befinner seg uvanlig aktiv eller stiller garantier for kunden? Trekker kunden seg når det gjøres oppmerksom på at varene som etterspørres er underlagt eksportkontroll? HÅNDTERING AV RISIKI, RAMMEBETINGELSER OG REGELVERK VED EKSPORT EN INNFØRING 19

20 I tabell 2 finner du oversikk over visse typer varer det kreves ekstra utførselstillatelse, for uavhengig av mottaker. Varer det kreves ekstra utførselstillatelse for, uavhengig av mottaker Varetyper Dyr og smitteførende gjenstander Egg Fisk, fiskeprodukter, sild, skalldyr mv. Kulturminner Planter og plantedeler, såvarer Truede dyre- og plantearter Våpen, ammunisjon mv. Strategiske varer og teknologi Tabell 2 1) Kilder Tollvesenets hjemmesider 1) Tollvesenets hjemmesider 1) Eksportutvalget for fisk, der eksportør skal være registrert og godkjent. Se på Tollvesenets hjemmesider 1) Mattilsynet, Tollvesenets hjemmesider 1) Lov om skytevåpen og ammunisjon av 9.juni 1961 UD og PST, se avsnittene over! Tollvesenets hjemmesider: Klikk deg inn under Nettstedkart Utførselsveileder og avsnittet Utførselsrestriksjoner En eksportør som er usikker på om han vil få utførselslisens bør ta forbehold om dette i salgskontrakten. 20 HÅNDTERING AV RISIKI, RAMMEBETINGELSER OG REGELVERK VED EKSPORT EN INNFØRING

21 notater HÅNDTERING AV RISIKI, RAMMEBETINGELSER OG REGELVERK VED EKSPORT EN INNFØRING 21

22 15 KG. 13 KG. MAX. 12

23 4. Håndtering av ulike importrestriksjoner 4.1 BEGREPET IMPORTRESTRIKSJONER Med importrestriksjoner forstås tiltak fra myndighetene som sikter mot å begrense eller overvåke innførselen til landet. Importrestriksjoner trenger ikke alltid være i form av bevisst diskriminerende tiltak fra myndighetenes side. Tiltakene kan like fullt ha samme effekt. Importrestriksjoner kan være i form av særegne nasjonale krav til: produkter vekt-, emballering og merking toll avgifter og gebyrer knyttet til import innførselslisenser kvoter bruk av nasjonale tjenesteytere subsidier, antidumping- og beskyttelsestiltak sikkerhets- og antiterrortiltak innførselsprosedyrene Importrestriksjoner kan være så vel en relativ som en absolutt handelshindring. Relative eller delvise importrestriksjoner medfører gjerne økte kostnader og ekstra tidsbruk for å imøtekomme myndighetenes krav. 4.2 KRAV TIL PRODUKTER Avvikende nasjonale krav til produkter samt til vekt, emballasje og merking (avsnitt 4.3) kalles gjerne for tekniske handelshindre. Allerede når et nytt produkt eller en produktvariant er på tegnebrettet er det viktig å sjekke om det etter sin form, funksjon og sammensetning er lovlig å omsette på aktuelle eksportmarkeder. De fleste såkalte tekniske handelshindre er gjerne formelt begrunnet ut fra hensyn til helse, sikkerhet og miljø. Noen startsteder for en slik undersøkelse kan være: Standardiseringen i Norge: For elektriske produkter: Nemko. Standarder kjøpes i Norge fortrinnsvis via Pronorm nettbutikk: Den globale standardiseringsorganisasjonen heter International Standards Organiza- HÅNDTERING AV RISIKI, RAMMEBETINGELSER OG REGELVERK VED EKSPORT EN INNFØRING 23

24 tion, forkortet ISO. Under hjemmesiden finner du blant annet adressene til de enkelte nasjonale standardiseringsorganisasjonene (Under About ISO og Listing by country ). 4.3 VEKT-, EMBALLERINGS- OG MERKEKRAV Transportvekten som gjelder for lastebiler, containere og andre lastbærere til og fra Norge er ikke uten videre gangbar ved eksport til USA, Japan, Sør-Afrika eller andre land. Spesielt for eksportører som har forsendelser med vekt og volum som fyller opp lastbærere er dette viktig å sjekke. Ellers kan man risikere at vareforsendelsen blir: returnert stående fast på havnen, flyplassen, i tollen eller liknende gjenstand for dyre omlastinger under veis Spesielt ved vareforsendelser dør-dør til kunder i utviklingsland eller i spredtbygde strøk kan mangel på egnet transportnett eller håndteringsutstyr gjøre det vanskelig å få produktene helt fram til kunden. Sluttransporten kan således bli både den verste og den langt dyreste når det gjelder å få fram varene. Transportører og speditører med bevislig nettverk på stedet kan her ofte gi deg praktiske råd. Eller du kan la kjøper ta ansvaret for sluttransporten (se kapittel 11). Når det gjelder merking og emballering er det viktig å skille mellom transport- og forbrukeremballasje. Ser vi på transportemballasje vil kravene til nødvendig emballering avhenge av: transportform (for eksempel fly- versus båttransport) lastbærer, for eksempel containerlast versus åpen dekkslast mottakerland og hvorvidt mottaker er tilknyttet et brukbart transportnett eller ei antall håndteringer under veis hvor ømfintlige varene er for risting, temperatursvingninger, fuktighet, korrosjon og utelagring faren for tyveri Ved valg av transportemballasje er det dessuten viktig å ta hensyn til følgende momenter: Krav om varmebehandling og merking av trepaller Det foreligger her en internasjonal avtale som er i ferd med å bli en internasjonal standard. Under ser du et symboleksempel på hvordan denne merkingen skal se ut. 24 HÅNDTERING AV RISIKI, RAMMEBETINGELSER OG REGELVERK VED EKSPORT EN INNFØRING

25 Mer om avtalen og merkekravene kan du lese på Mattilsynets hjemmesider: Materialvalg og eventuelle avgifter i importlandet Avgifter på pappemballasje kan for eksempel være annerledes enn for plastemballasje Eventuelle krav til resirkulering Tyskland var tidlig ute med sitt Grüne Punkt. Flere og flere europeiske land har etter hvert fulgt etter med likende bestemmelser. Mer om dette kan du lese på hjemmesidene til Packing Recovery Organisation Europe Når det gjelder merking av transportemballasje er den anerkjente internasjonale standarden: Packaging. Pictoral marking for handling of goods". Standarden har koden ISO 780:1997. På norsk foreligger den i form av standard NS-EN ISO 780. For farlig gods gjelder egne merkings- og håndteringskrav. Gå inn på hjemmesidene til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, og søk på farlig gods! En del speditører og transportører har også god kompetanse på dette området. Vær oppmerksom på at det gjelder egne regler for sjø- og flytransport. Se også kapittel 13. Hvorvidt det er naturlig å skille mellom transport- og forbrukeremballasje vil avhenge av hvilken typer produkter du eksporterer. Vanlige krav til forbrukeremballasje vil være: forklarende tekst og evt. bruksanvisninger på nasjonale språk merking med opprinnelsesland (NB! Krav til bruk av Made in Norway og liknende) evt. spesielle merker påført produktene (CE-merke, Gost R - merke i Russland osv.) evt. krav om resirkulering, se over Se for øvrig omtale av europeiske merkekrav i kapittel TOLL Toll er en avgift som pålegges importerte varer, for å beskytte importlandets næringsliv og/eller for å skaffe inntekter i statskassen. Tollsatser beregnes: som oftest av vareverdien (i de fleste land av produksjonsverdi + transportkostnaden + forsikringskostnaden til grense, såkalt CIF-verdi, men i enkelte land uten transport og forsikring, såkalt FOB-verdi) for enkelte varer og i enkelte land i prosent av vekt (netto- eller bruttovekt) i noen tilfeller også som en kombinasjon av verdi- og vekttoll Generelt spilte toll tidligere en mye viktigere rolle som handelshindring før enn nå. Enten vi snakker toll inn til Norge eller ved eksport av såkalte frihandelsvarer til våre HÅNDTERING AV RISIKI, RAMMEBETINGELSER OG REGELVERK VED EKSPORT EN INNFØRING 25

26 hovedmarkeder i EØS er utgiftene knyttet til grensepassering i dag langt på vei redusert til: eventuelt gebyr til speditør for utfylling av tolldeklarasjoner eventuelle forsinkelseskostnader Spesielt for produkter som anses som konkurransemessig følsomme i importlandet kan det være betydelige tollbarrierer. For å ta høyde for eventuell tollbelastning og håndtere aktuelle tollprosedyrer trenger du grunnleggende kunnskaper om tollspørsmål. Mer om kan dette kan du lese i kapittel AVGIFTER OG GEBYRER KNYTTET TIL IMPORT Importavgifter er avgifter som blir beregnet ved import av varer. Den vanligste avgiften ved siden av toll er merverdiavgift. De aller fleste land har innført systemer som ligner på det norske merverdiavgiftssystemet. I enkelte land finnes en egen Sales tax. Importavgifter kan også være i form av havneavgifter, stempelavgifter, stikkprøveavgifter eller særegne produktavgifter. I tillegg har enkelte land innført egne fortollingsgebyrer i ulike størrelser og varianter. Eksportører bør unngå å bruke leveringsbetingelsen DDP i importland med uklare regler og prosedyrer for innkreving av importavgifter. Mer om dette i kapittel INNFØRSELSLISENSER En importlisens er et annet ord for importtillatelse. Det er gjerne en bestemt myndighet i importlandet som utsteder en slik lisens. Vi skiller mellom automatiske og ikke automatiske importlisenser. Dersom systemet for importlisenser er automatisk, dreier det seg ofte kun om visse formkrav som må oppfylles. Disse kravene representerer sjelden noen handelshindring av betydning. Er derimot innførselslisensen ikke automatisk, må selger og kjøper regne med at prosessen kan ta tid og i verste fall føre til avslag. Spesielt når det dreier seg om ikke automatiske lisenser kan det være en fordel for eksportør å avvente innvilging av innførselslisensen før han starter produksjonen. Mangel på innførselslisens kan også føre til at importøren ikke får lov til å føre valuta ut av landet. Betalings- og sikringsformen remburs (kapittel 13) har her den store fordelen at når rembursen er åpnet, foreligger det også tillatelse til å føre ut valuta fra importlandet. 26 HÅNDTERING AV RISIKI, RAMMEBETINGELSER OG REGELVERK VED EKSPORT EN INNFØRING